NO340256B1

NO340256B1 - Projeksjonsdisplayanordning og projeksjonsframvisningsanordning

Info

Publication number: NO340256B1
Application number: NO20064980A
Authority: NO
Inventors: Kazunari Era
Original assignee: Kazunari Era
Priority date: 2004-04-02
Filing date: 2006-10-31
Publication date: 2017-03-27
Also published as: CA2559994A1; CN100412613C; NO20064980L; CA2559994C; KR20060134183A; JP2005292657A; TW200537396A; EP1734397A4; US20070211227A1; HK1094354A1; TWI277015B; US7488076B2; JP3790764B2; EP1734397A1; KR100965470B1; EP1734397B1; WO2005096073A1; CN1938635A

Description

Den foreliggende oppfinnelsen er relatert til en teknikk for stereoskopisk visualisering av et bilde.

Bakgrunn

Ulike metoder har tidligere vært foreslått for å la en seer se et bilde på en stereoskopisk måte. Patentdokument 1 legger frem en metode for å vise et syntetisert bilde bestående av høyre og venstre øyebilder med parallakse på en displayanordning. I følge denne metoden kan seeren få en dybdefølelse som er avhengig av mengden parallakse mellom høyre og venstre øyebilde (i det følgende, "horisontal parallakse").

Patentdokument 1: JP 2002 - 123842A (paragraf 0002 og 0005).

JP2000-019454A beskriver en volumetrisk fremvisning basert på lysledere.

Formål

Problem som løses av oppfinnelsen:

Med denne type teknikk er det nødvendig å begrense den horisontale parallaksen til et begrenset område. Dersom den horisontale parallaksen er for stor kan seeren oppleve det som anstrengende for øynene eller få en kvalmende følelse som likner på sjøsyke. På grunn av at høyre og venstre øyebilde blir oppfattet separat kan seeren kan også få vanskeligheter med å oppfatte det tredimensjonale aspektet. Den horisontale parallakse som gjør at seeren kan få en tredimensjonal oppfattelse på skjermen til en framvisningsanordning er på sitt største rundt 8mm (rundt 6.5cm dersom en projektor brukes til å projisere et forstørret bilde på en skjerm). Seeren kan ikke tvinges til en dybdefølelse som korresponderer til en horisontal parallakse som overskrider denne grensen. For eksempel, dersom et bilde med tredimensjonal oppfattelse blir vist på en framvisningsanordning som har tre til fire punkter (piksler) ordnet i områder med lengde på 1 mm, vil antallet nyanser av tredimensjonal oppfattelse (antall dybdenyanser som brukeren oppfatter) være begrenset til mellom 24 og 32 nyanser. Dette skjer på grunn av at den minste enheten av horisontal parallakse er ett punkt på framvisningsanordningen. Derfor er problemet med metoder som tillater en seer å se et bilde med horisontal parallakse at seeren ikke kan tvinges til å få en tilfredsstillende dybdefølelse. En hensikt med den foreliggende oppfinnelsen, som ble oppdaget ved observasjon av den ovenfor nevnte situasjonen, er å fremlegge en mekanisme som gjøre det mulig for en seer å oppfatte et bilde med god dybdeforståelse.

Hjelpemidler for å løse problemet:

For å løse det ovenfor nevnte problemet i følge den foreliggende oppfinnelsen, som angitt i de vedlagte krav, inneholder et projeksjonsenhet et ervervingsmiddel for å oppnå punkt- og dybdeverdi for hver av et flertall av punktene som utgjør et bilde, en lyskilde for produksjon av lys per punkt i følge punktverdien, en lysledende innretning som leder lyseffekten per punkt fra lyskilden til en posisjon som korresponderer med punktet på projiseringsoverflaten, og et kontrollmiddel for å endre lysbanelengden av lyseffekten per punkt fra lyskilden til projiseringsoverflaten i følge punktets dybdeverdi. Basert på en konfigurasjon der dybdeverdi ene er bestemt slik at dybde som oppfattes av seeren (brukeren) øker de store dybdeverdiene, for eksempel kontroll anordningen for lyslengde kontrollerer lysbanelengden fra anordningen for lysutstråling til projiseringsoverflaten slik at lysbanelengden øker ved store dybdeverdier. I følge denne konfigurasjonen er en seer som ser et bilde projisert på projiseringsoverflaten i stand til å oppfatte dybde som er avhengig av dybdeverdiene. Dette er et resultat av at lysbanelengden til utgående lys fra anordningen for lysutstråling til projiseringsoverflaten er justert per punkt i henhold til dybdeverdiene. Dessuten er det i denne konfigurasjonen i prinsippet unødvendig med horisontal parallakse av et bilde slik det brukes i konvensjonell teknologi. Følgelig kan seeren oppfatte et bilde ved å ha tilstrekkelig dybdeoppfattelse uten å være begrenset til horisontal parallakse.

En projeksjonsenhet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen inkluderer et ervervingsmiddel for å oppnå en punkt- og dybdeverdi for hver av et flertall av punktene som utgjør et bilde. Videre inkluderer projeksjonsenheten en anordning for lystutstråling for å sende ut lys per punkt i henhold til punktverdien, en reflektor som har motstående lysreflekterende overflater, og som leder lys per punkt fra anordningen for lysutstråling til en posisjon korresponderende til punktet på projiseringsoverflaten ved å reflektere lys med lysreflekterende overflater. Innrettningen inneholder også et kontrollmiddel for å endre antall ganger lyset per punkt fra lyskilden reflekteres fra de lysreflekterende overflatene på reflektorene i henhold til punktets dybdeverdi. Basert på en konfigurasjon der dybdeverdiene er fastsatt slik at dybde som oppfattes av seeren øker ved store dybdeverdier, vil for eksempel kontrollmidlet kontrollere antallet refleksjoner i reflektoren slik at antallet refleksjoner øker ved stor dybdeverdi. I følge denne konfigurasjonen vil seerens dybdefølelse øke jo større antall lysrefleksjoner fra anordningen for lysutstråling til projiseringsoverflaten. I denne konfigurasjonen er det dessuten prinsipielt unødvendig med horisontal parallakse av bildet som i konvensjonell teknologi. Dette er unødvendig fordi seeren har en dybdefølelse som avhenger av antall refleksjoner i reflektoren. Følgelig kan seeren oppfatte et bilde som har tilstrekkelig dybde uten å være begrenset til horisontal parallakse.

En konfigurasjon for å kontrollere antallet refleksjoner i reflektoren kan velges der hvor posisjon og vinkel hvor utgående lyset fra anordningen for lysutstråling er innfallende på reflektoren er endret. En konfigurasjon er mulig der orienteringen (spesielt vinkelen) til anordningen for lysutstråling er endret i henhold til dybdeverdi en. Imidlertid er det høyt sannsynlig at en stor og komplisert konfigurasjon kreves for å endre denne vinkelen. Dette kommer av at lyskilden ofte er sammensatt av ulike elementer, slik som lyskilder og anordning for modulering av lys fra lyskilden i følge punktverdiene. Deretter, i en foretrukket måte av den foreliggende oppfinnelsen, er et reflekterende element fremskaffet for å lede utgående lys fra anordningen for lysutstråling til reflektoren ved å reflektere lyset. Kontrollanordningen driver refleksjonselementet slik at vinkelen som lyset reflekteres av refleksjonselementet er innfallende på lysrefleksjonsoverflaten til reflektoren avhengig av dybdeverdi en. På denne måten er vinkelen som utgående lys fra anordningen for lysutstråling og er reflektert fra refleksjonselementet innfallende på reflektoren, er endret av kontrollmidlet, der lyset som når projiseringsoverflaten etter å ha blitt reflektert av reflektoren et antall ganger er avhengig av denne innfallsvinkelen. I henhold til denne konfigurasjonen trenger refleksjonselement med lysreflektivitet bare å være drevet for å gjøre det mulig å forenkle og miniatyrisere konfigurasjonen sammenlignet med når orienteringen av anordningen for lyskontroll er kontrollert. En konfigurasjon der orienteringen av anordningen for lyskontroll er kontrollert, eller en konfigurasjon som kombinerer denne konfigurasjonen og konfigurasjonen for å drive refleksjonselementet kan også godkjennes i den foreliggende oppfinnelsen.

En metode for å reflektere utgående lys fra anordningen for lysutstråling med et refleksjonselement kan godkjennes når elementet er slik at en vinkel relativ til retningen av utgående lys fra anordningen for lysutstråling kan endres og bruke som refleksjonselement, når og kontrollanordningen kontrollerer vinkelen til refleksjonselementet i følge dybdeverdi en. For eksempel kan et kjent mikrospeil brukes som et slikt refleksjonselement. Med en annen metode kan refleksjonselementet være utført slik at det er roterbart på en rotasjonsaksel og har en refleksjonsoverflate med vinkelen relativ til retningen på utgående lys fra anordningen for lysutstråling som endres i en periferisk retning på rotasjonsaksel en, og at kontrollmidlet roterer refleksjonselementet til en vinkel som er avhengig av dybdeverdi en.

I den foreliggende oppfinnelsen belyser lys korresponderende med punkter områder som deler projiseringsoverflaten (i det følgende kalt "enhetsgrunnflate"). På grunn av at utgående tverrsnittsområde av lysfluksen fra anordningen for lysutstråling minker ved stort antall refleksjoner i reflektoren, kan lysfluksens tverrsnittsområde av lys som når projiseringsoverflaten være mindre enn enhetsområdet (se FIG. 7(b)). En del av enhetsgrunnflaten som ikke belyses med lys vil ligge rundt området som er belyst med lysfluks. I dette tilfellet forårsaker det en dårligere avbildingskvalitet. I en foretrukket modus av den foreliggende oppfinnelsen, driver kontrollanordninger refleksjonselementet slik at ved en vinkel der lyset reflekteres av refleksjonselementet som treffer lysrefleksjonsoverflaten til reflektoren er avhengig av dybdeverdi en. Det fører også til at refleksjonselementet oscillerer i den drevne tilstanden. På grunn av at når lysfluks som belyser en enhetsgrunnflate kan tvinges til å flyttes med meget stor nøyaktighet innenfor enhetsgrunnflaten (dersom det er ønskelig kan man bruke lysfluks til å male ut hele enhetsgrunnflaten) ser det ut for seeren som at lyset lyser på hele enhetsområdet. Dette inntreffer også ved stort antall refleksjoner i reflektoren. Selv om lyset reflekteres mange ganger vil et fall i avbildingskvaliteten som forårsakes av dette bli dempet.

Som et alternativ kan en konfigurasjon velges der lysflukstverrsnittet til lysutstrålingen fra lyskilden er justert på forhånd til å være høyere ved større antall refleksjoner (dvs. større dybdeverdi). Dette kan gjøres siden tverrsnittsflaten av lysfluksen på projiseringsoverflaten blir mindre ved stort antall refleksjoner. I denne metoden vil det si at en justering i lysfluks er tilveiebringes for endring i lysfluksgrunnflaten av lysutstråling fra anordningen for lysutstråling i henhold til dybdeverdien. Basert på en konfigurasjon der kontrollanordningen endrer antall refleksjoner i reflektoren slik at antallet refleksjoner øker ved stigende dybdeverdi, endrer anordningen for å justere lysfluks lysfluksens tverrsnittsområde av utgående lys fra anordningen for lysutstråling. Dette gjøres for at lysfluksens tverrsnittsområde skal øke ved store dybdeverdier. Selv om lysfluksens tverrsnittsflate reduseres ved refleksjon i reflektoren, vil et fall i avbildingskvaliteten forårsaket av dette dempes. Dempningen av avbildingskvaliteten inntreffer i denne konfigurasjonen på grunn av at lysfluks som kommer fram til projiseringsoverflaten strekker seg over hele enhetsområdet.

Lysbanelengden fra projeksjonsenheten til projiseringsoverflaten kan være avvikende på grunn av punktposisjonen. Selv om antallet refleksjoner i reflektoren er endret i henhold til dybdeverdien, vil lysbanelengden fra anordningen for lysutstråling til projiseringsoverflaten muligens avvike fra lysbanelengden. Lysbanelengden er avhengig av dybdeverdien på grunn av differansen i lysbanelengder. På en foretrukket måte av den foreliggende oppfinnelsen vil en korreksjonsanordning være til stede for å korrigere dybdeverdien til hvert punkt i henhold til posisjonen korresponderende til punktet på projiseringsoverflaten. Kontrollanordningen kontrollerer antall ganger lysutstråling fra anordningen for lysutstråling reflekteres av lysrefleksjonsoverflaten på reflektoren. Dette skjer i henhold dybdeverdien etter korrigering fra korreksjonsanordningen. For eksempel, korreksjonsanordningen korrigerer dybdeverdien slik at når samme dybdeverdi er gitt til to punkter vil lysbanelengden til lysutstrålingen fra anordningen for lysutstråling til projiseringsoverflaten være vesentlig den samme for to punkter. I følge denne metoden vil visning av et bilde realiseres der dybdeverdiene er nøyaktig reflektert på grunn av at dybdeverdiene er korrigert i henhold til den projiserte posisjonen på projiseringsoverflaten.

Den foreliggende oppfinnelsen er også spesifisert som et projeksjonssystem som bruker projeksjonsenheten som er beskrevet ovenfor. Det vil si at systemet inneholder en skjerm som har en projiseringsoverflate og en projeksjonsenhet for å projisere et bilde på skjermen. Projeksjonsenheten inkluderer en anordning for å oppnå en punktverdi og en dybdeverdi for hver av et flertall av punkter som danner et bilde. Projeksjonsenheten inkluderer også en anordning for lysutstråling for å sende ut lys per punkt i følge punktverdien, en lysledende innretning som leder lysutstrålingen per punkt fra anordningen for lysutstråling til et korresponderende punkt på projiseringsoverflaten og en kontroll anordning for å endre lysbanelengden til lysutstrålingen per punkt fra anordningen for lysutstråling til projiseringsoverflaten i henhold til punktets dybdeverdi. I følge denne konfigurasjonen vil liknende effekter oppnås på projeksjonsenheten i den foreliggende oppfinnelsen.

Legg merke til at projiseringsoverflaten til skjermen fortrinnsvis er sammensatt av en første refleksjonsoverflate for å reflektere lys fra projeksjonsenheten, og en andre refleksjonsoverflate for å reflektere lys fra den føreste refleksjonsoverflaten på seersiden. Den første og andre refleksjonsoverflaten arrangeres respektivt i flater. I følge denne konfigurasjonen kan lyset fra projeksjonsenheten være en pålitelig utgang på seersiden. Spesielt vil refleksjonen av seeren på projiseringsoverflaten (dvs. seeren er oppmerksom på hans eller hennes egen figur på projiseringsoverflaten) unngås dersom den første refleksjonsoverflaten stort sett er horisontal og den andre refleksjonsoverflaten former en forhåndsbestemt vinkel med den første refleksjonsoverflaten (for eksempel 45 grader). Dersom den andre refleksjonsoverflaten er delt inn i flertall av enhetsdeler der hver av dem er en krum overflate der sentrum stikker fram mer enn periferien, vil lys som reflekteres fra den andre refleksjonsoverflaten kunne bli sendt ut til et bredt område. Dette er spesielt egnet i tilfeller der et stort antall seere ser bilder på en storskalaskjerm. Dersom den andre refleksjonsoverflaten stort sett er plan, kan produksjonsprosessen forenkles og produksjonskostnadene reduseres i forhold til når enhetene av refleksjonsoverflaten er krumme. Ujevnheter i et bilde som er forårsaket av projiseringsoverflatens posisjon vil dempes dersom den første refleksjonsoverflaten deles inn i et flertall av enheter der vinkelen relativ til en horisontal overflate er valgt for hver enhetsdel. Denne vinkelen velges på grunnlag av en vinkel som utgående lys fra projeksjonsenheten når enhetsdelen med.

Effekter av oppfinnelsen:

I følge den foreliggende oppfinnelsen kan seeren oppfatte et bilde med stor dybdefølelse.

Korte beskrivelse av figurer

FIG. 1 er et blokkdiagram som viser konfigurasjonen av en projeksjonsenhet i henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen.

FIG. 2 viser konfigurasjonen av et bilde som skal vises via projeksjonssystemet.

FIG. 3 er et reguleringsdiagram for å illustrere operasjonen av projeksjonssystemet. FIG. 4 er et blokkdiagram som viser en spesifikk konfigurasjon av en anordning for kontroll av lysbanelengde.

FIG. 5 viser en tabell som referer til kontrollanordningen for lysbanelengde.

FIG. 6 er viser konfigurasjonen av en skjerm sett forfra.

FIG. 7(a) viser bildet av punktdisplaylys som brer seg ut over et helt enhetsområde. FIG. 7(b) viser bildet av punktdisplaylys som brer seg over bare en del av et enhetsområde. FIG. 8 viser konfigurasjonen av kontrollanordningen for lysbanelengde i henhold til en andre mulig utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen.

FIG. 9(a) viser et tverrsnitt sett fra en linje IXa-IXa i FIG.. 8

FIG. 9(b) viser et tverrsnitt sett fra en linje DCb-IXb i FIG. 8.

FIG. 9(c) viser et tverrsnitt sett fra en linje IXc-IXc i FIG.. 8.

FIG. 10(a) er et bilde sett forfra som viser posisjonsrelasjonen mellom projeksjonsenheten og en projiseringsoverflate. FIG. 10(b) er et bilde sett fra siden som viser posisjonsrelasjonen mellom en projeksjonsenhet og projiseringsoverflaten. FIG. 11 er et blokkdiagram som viser konfigurasjonen til en kontrollanordning for lysbanelengden i henhold til en tredje mulig utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. FIG. 12 viser konfigurasjonen av en anordning for lysutstråling i et projeksjonssystem i henhold til en fjerde mulig utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen FIG. 13(a) er et bilde sett forfra som viser konfigurasjonen av en skjerm i et projeksjonssystem i henhold til en femte mulige utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen.

FIG. 13(b) er et forstørret bilde av ulike deler av skjermen.

FIG. 14(a) er et bilde sett for- og bakfra som viser konfigurasjonen av en andre speiloverflate av skjermen i et projeksjonssystem i henhold til en sjette mulige utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. FIG. 14(b) er et bilde sett for- og bakfra som viser ytterligere en konfigurasjon av den andre speiloverflaten i henhold til den sjette mulige utførelsesformen. FIG. 14(c) er et bilde sett for- og bakfra som viser ytterligere en konfigurasjon av den andre speiloverflaten i henhold til den sjette mulige utførelsesformen. FIG. 15 er et blokkdiagram som viser konfigurasjonen av et projeksjonssystem i henhold til en sjuende mulige utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. FIG. 16 viser avbildingen av et bilde til bruk i et projeksjonssystem i henhold til en første metode av den sjuende utførelsesformen. FIG. 17 er et perspektivbilde som viser konfigurasjonen av et projeksjonssystem i henhold til en andre metode av den sjuende utførelsesform. FIG. 18(a) er et perspektivbilde som viser konfigurasjonen av en reflektor i henhold til modifikasjon 1. FIG. 18(b) er et perspektivbilde som viser konfigurasjonen av en reflektor i henhold til modifikasjon 1. FIG. 18 (c) er et perspektivbilde som viser konfigurasjonen av en reflektor i henhold til modifikasjon 1. FIG. 19 viser konfigurasjonen av et projeksjonssystem i henhold til modifikasjon 4. FIG. 20 viser konfigurasjonen av et projeksjonsdisplaystem i henhold til modifikasjon 4.

Beskrivelse av referansenummer

DS: Projeksjonssystem, D: Projeksjonsdisplay, 1: lager, 2: ervervelsesanordning, 3: anordning for lysutstråling, 31: lyskilde, 32: linse, 35: anordning for å justere lysfluks, 351: plateelement, 351a: spalte, 352: rotasjonsaksel, 355: kontroll anordning, 4: kontrollanordning for lysbanelengde, 41, 42: element for refleksjonsjustering, 411, 421: speiloverflate, 412: omdreiningspunkt, 413: metallplate, 422: rotasjonsaksel, 45: kontrollanordning, 47: korreksjonsanordning, 451: instruksjonsanordning, 452: generator for magnetisk felt, 5: lysledende innretning, 51, 52, 53, 54: reflektor, 511: refleksjonselement: 511a: speiloverflate, 58: reflekterende utgangsenhet, 581: speiloverflate, S: skjerm, 6 (6-1, 6-2, 6-3, 6-4, 6-5, 6-6, 6-7, 6-8, 6-9): avbildingsanordning, 70: bekledning, 8: projiseringsoverflate, 81: første speiloverflate, 82: andre speiloverflate, TBL: tabell, Ld: lys fra punktdisplay, Au: enhetsområde, Pu: enhetsdel, Ls: horisontal overflate, Im: bilde, Cg: punktverdi, Cz: dybdeverdi.

Beste måte å utføre oppfinnelsen på

Utførelsesformen av den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet med referanse til figurene. For å underlette beskrivelsen er dimensjoner og proporsjoner av utgjørende elementer i tegningene vist nedenfor forandret i samsvar med de virkelige elementene.

A. Første utførelsesform

FIG. 1 er ett blokkdiagram som viser konfigurasjonen av et projeksjonssystem DS i henhold til en første utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen. Som vist i denne figuren inkluderer projeksjonssystemet DS en projeksjonsenhet D og en skjerm S som har en projiseringsoverflate 8. Bemerk at den hele pilen i FIG. 1 viser lysets bane, mens de stiplede pilene viser banen til de elektroniske signalene (data).

Projeksjonsenheten D brukes til å projisere et fargebilde (i det følgende kalt "displaybilde") som består av flere farger på projiseringsoverflaten 8 til skjermen S. Projeksjonsenheten omfatter også et lager 1, en ervervelsesanordning 2, en anordning for lysutstråling 3, en kontrollanordning for lysbanelengde 4 og en lysledende innretning 5. Lageret 1 lagrer en punktverdi Cg og en dybdeverdi Cz for hvert punkt som danner displaybildet. Ulike typer innretninger kan brukes som lager 1, inkludert for eksempel en harddisk som inneholder en magnetisk disk, en innretning for å drive et bærbart opptaksmedium representert ved en CD-ROM eller et semikonduktorminne som for eksempel RAM.

Punktverdien Cg er numeriske verdier som viser displayets innehold for hvert punkt. Overgangene til feks. fargene rød, grønn og blå er spesifisert som punktverdier Cg. Dybdeverdiene Cz (Z verdier) er numeriske verdier som viser dybden seeren U skal oppfatte for hvert punkt. Dybdeverdiene er bestemt slik at dybden som oppfattes av seeren U øker (dvs. seeren oppfatter ting som om de er plasser lenger bak) ved store dybdeverdier Cz. Med andre ord, de numeriske verdiene som bestemmes når dybdeverdiene Cz minker fører til at seeren U har mindre dybdeoppfattelse. Punktenes overganger når de representerer bildet ved å bruke gråskala eller numeriske verdier beregnet ved å utføre diverse korreksjoner på disse overganger, brukes som dybdeverdier Cz. I den foreliggende utførelsesformen antas et tilfelle der displaybildet er sammensatt av punkter som er ordnet i m antall horisontale rader og n antall vertikale kolonner, som vist i FIG.. 2 { mogn er begge positive heltall). På grunn av dette er punktverdiene Cg og dybdeverdiene Cz lagret i lageret 1 for hver av " m x «" totalt antall punkter. Ervervelsesanordningen 2 leser punktets punktverdier Cg og dybdeverdier Cz sekvensielt per punkt fra lageret 1, og sender ut punktverdier Cg til anordningen for lysutstråling 3 og dybdeverdiene Cz til kontrollanordningen for lysbanelengde 4.

Anordningen for lysutstråling 3 sender ut lys per punkt i henhold til punktverdiene Cg som kommer inn fra ervervelsesanordningen 2. Som vist i FIG. 1 inkluderer anordningen for lysutstråling 3 en lyskilde 31 og en linse 32. Lyskilden 31 sender ut lys (i det følgende kalt "punktdisplaylys") Ls per punkt, der bølgelengdekomponentene som korresponderer med fargene rød, grønn og blå har lette intensiteter spesifisert av punktverdien Cg. Mer spesifikt har lyskilden 31 lysemitterende dioder som korresponderer med fargene rød, grønn og blå. Lyskilden 31 kontrollerer også lysemisjonsintensiteten til de lysemitterende diodene som korresponderer til disse fargene. Dette gjøres i henhold til overganger spesifisert ved punktverdiene Cg for hver farge. Linsen 32 er en konveks linse (kondensatorlinse) som konverterer utstrålingen til punktdisplaylyset Ld fra lyskilden 31 til i hovedsak parallelt lys. Basert på denne konfigurasjonen vil anordningen for lysutstråling 3 sende ut punktdisplaylys Ld som korresponderer til flertallet av punktene i rekkefølge fra forhåndsbestemte tidsintervaller (i det følgende kalt, "enhetsintervaller"). I den foreliggende utførelsesformen er punkter som er målrettet til ustråling av punktdisplaylys Ld koblet ved enhetsintervaller rådvis

fra venstre til høyre, og målrettede rader er koblet fra topp til budd, som vist ved pilene i

FIG. 2. Det vil si at punktdisplaylyset Ld som korresponderer med punktet i første rad i første kolonne sendes ut fra start til sutt av første enhetsintervall. Punktdisplaylys Ld som korresponderer til punkt i første rad i andre kolonne sendes ut fra start til slutt av andre enhetsintervall, som vist i FIG. 3. Når punktdisplaylyset Ld for hvert av de n antall punkter som tilhører første rad er sendt ut blir deretter punktdisplaylys Ld for hvert punkt i andre rad fra første kolonne til «te kolonne sendt ut sekvensielt. Denne utsendingsoperasjonen repeteres for hele bildet (en ramme). Dersom displaybildet er et bilde i bevegelse sammensatt av flere stillbilder ordnet på en tidsakse vil denne serien av operasjoner repeteres for hele displaybildet.

Som vist i FIG. 1 treffer punktdisplaylyset Ld sendt ut fra anordningen for lysutstråling lysbaneinnretningen 5 via kontrollanordningen for lysbanelengde 4. Denne lysbaneinnretningen 5 leder ustrålingen til punktdisplaylyset Ld per punkt fra anordningen for lysutstråling 3 til en posisjon som korresponderer med punktet på projeksjonsoverflata 8 på skjermen S. Enhetsområdene Au som korresponderer til hvert av punktene som bygger opp displaybildet er avgrenset over de m horisontale radene og de n vertikale kolonnene på projiseringsoverflaten 8 for å korrespondere med tabellen av punkter i displaybildet. Punktdisplaylyset Ld som korresponderer med punktet i/'te rad (/' er et positivt heltall som tilfredsstiller 1 <i<m) og/te kolonne (/' er et positivt heltall som tilfredsstiller \ <j<m) ledes av lysbaneinnretningen 5 til enhetsområdet Au ved/'te rad i yte kolonne på projiseringsoverflaten 8.

Som vist i FIG. 1 har lysbaneinnretningen 5 en reflektor 51 og en reflekterende utgangsenhet 58. Reflektoren 51 er konfigurert med et par motstående refleksjonselement 511 som er plassert med en avstand fra hverandre slik at deres respektive plateoverflater er parallelle. Speiloverflatene 51 la er formet på de motsatte plateoverflatene til refleksj onselementene 511. Speiloverflatene 511a speilreflekterer (total refleksjon) lyset som når overflaten derav. Basert på denne konfigurasjonen er innfallende punktdisplaylys Ld fra kontrollanordningen for lysbanelengde 4 utgående fra reflektoren 51 etter å ha repeterende blitt reflektert mellom speiloverflatene 511a. Den reflekterende utgangsenheten 58 reflekterer utstrålingen til punktdisplaylyset Ld fra reflektoren 51 over til projiseringsoverflaten 8 på skjermen S. Enheten har også en speiloverflate 581 som speilreflekterer punktdisplaylyset Ld som derav når overflaten. Som beskrevet ovenfor belyses det reflekterte punktdisplaylyset fra det utgående refleksjonselementet 58 på det korresponderende enhetsområdet Au på projiseringsoverflaten 8.

Kontrollanordningen for lysbanelengde 4 brukes til å endre lysbanelengden til utstrålingen fra punktdisplaylyset Ld fra anordningen for lysutstråling 3 til projiseringsoverflaten 8 i henhold til punktets dybdeverdi Cz. Dersom det er som i den foreliggende oppfinnelsen der de numeriske verdiene bestemt når dybdeverdiene Cz øker jo større dybde som skal oppfattes av seeren U, endrer kontrollanordningen for lysbanelengde 4 lysbanelengden til punktdisplaylyset Ld slik at lysbanelengden øker ved store inngående dybdeverder Cz fra ervervelsesanordningen 2. Kontrollanordningen for lysbanelengde 4 endrer antall ganger (i det følgende kalt "antall refleksjoner") utstråling av punktdisplaylyset Ld per punkt fra anordningen for lysutstråling reflekteres av speiloverflatene 51 la fra reflektoren 51 i henhold til punktets dybdeverdi Cz. Fordi posisjonsforholdet mellom speiloverflatene 51 la er fast, vil antallet refleksjoner være forskjellig i henhold til vinkel eller posisjon hvor punktdisplaylyset Ld treffer reflektoren 51. I følge dybdeverdien Cz endrer kontrollanordningen for lysbanelengde 4 i den foreliggende oppfinnelsen vinkelen punktdisplaylyset Ld treffer reflektoren 51 med. Mer spesifikt kan det sies at anordningen for lysbanelengde 4 endrer innfallsvinkelen til punktdisplaylyset Ld på reflektoren 51. Dette fører til at antallet refleksjoner øker ved større inngående dybdeverdi Cz fra ervervelsesanordningen 2 (slik at antallet refleksjoner minker ved små dybdeverdier).

FIG. 4 viser et blokkdiagram for en spesifikk konfigurasjon av kontrollanordningen for lysbanelengde 4. Som vist i FIG. 1 og 4 har kontrollanordningen for lysbanelengde et element for refleksjonsjustering 41 og en kontrollanordning 45. Elementet for refleksjonsjustering 41 er et rektangulært plateelement som leder utstrålingen fra punktdisplaylyset Ld fra anordningen for lysutstråling 3 til reflektoren 51 ved å reflektere punktdisplaylyset Ld. Elementet har også en speiloverflate 411 som speilreflekterer punktdisplaylyset Ld som når overflaten. Dette elementet for refleksjonsjustering 41 støttes av bekledningen (ikke vist) til projeksjonsenheten D via omdreiningspunktet 412 og kan snus i x- og y-retning (retningene ved korrekte vinkler til hverandre) i omdreiningspunktet. Videre er en metallplate 413 som består av en magnetisk del satt opp på motsatt side av elementet for justering av refleksjon 41 til omdreiningspunktet 412.

Kontrollandordningen 45 benyttes til orienteringskontroll av elementet for justering av refleksjon 41 i henhold til inngående dybdeverdi Cz fra ervervelsesanordningen 2. Den har også en instruksjonsanordning 451 og flertallet av generatorene for magnetisk felt 452, som vist i FIG. 4. Generatorene for magnetisk felt 452 genererer et magnetisk felt under kontroll av instruksjonsanordningen 451, og inneholder viklinger som genererer magnetiske felt der styrken er avhengig av en påtrykt spenning. Instruksjonsanordningen 451 setter i gang generatoren for magnetisk felt 452 slik at den generer et magnetisk felt der styrken er avhengig av inngående dybdeverdi Cv fra ervervelsesanordningen 2. Dette skjer ved å forsyne generatorene for magnetisk felt 452 med en spenning som er avhengig av dybdeverdien Cz. En magnetisk kraft virker på metallplaten 413 på elementet for refleksjonsjustering 41 som et resultat av at magnetisk felt er generert på denne måten, og som et resultat av at elementet for refleksjonsjustering 41 er drevet slik at vinkelen til elementet for refleksjonsjustering 41 relativt til en horisontal overflate Ls er en vinkel 0 som er beroende av dybdeverdien Cz.

For å kjøre i gang drivakselen referer instruksjonsanordningen 451 til en tabell TBL som befinner seg i lagringsanordningen (ikke vist). Som vist i FIG. 5 er punktposisjonene i tabellen TBL assosiert med innholdet av driveren på elementet for refleksjonsjustering 41 (i det følgende referert til som "driverinnehold") og amplitudene Aml, Am2,... når elementet for refleksjonsjustering 41 oscillerer for hver dybdeverdi Czl, Cz2,... som kan være inngang på ervervelsesanordningen 2. Siden den foreliggende utførelsesform har elementet for refleksjonsjustering 41 drevet med et magnetisk felt generert av generatorer for magnetisk felt 452 vil spenningene som leveres til generatorene for magnetiske felt 452 være spesifisert som driverinnhold i tabellen TBL. Innholdet i tabellen TBL er forhåndsbestemt slik at punktdisplaylyset Ld per punkt når enhetsområdet Au korresponderende til punktet på projiseringsoverflaten 8, og antall ganger punktdisplaylyset Ld reflekteres i reflektoren 51 er avhengig av dybdeverdien Cz. Instruksjonsanordningen 451 gjenoppretter først inngående dybdeverdi Cz fra ervervelsesanordningen 2 fra tabellen TBL, og leser driverinnholdet som korresponderer til punktet fra den mottatte dybdeverdien Cz fra driverinnholdet assosiert med denne dybdeverdien Cz. Instruksjonsanordningen 451 øker tellingen av en teller (ikke vist) dersom dybdeverdien Cz til hvert punkt som danner et enkelt displaybilde kommer inn, og identifiserer punktposisjonen baser på denne telleren. Som et alternativ kan en konfigurasjon være slik at ervervelsesanordningen 2 meddeler punktposisjonen sammen med dybdeverdien Cz til instruksjonsanordningen 451. Instruksjonsanordningen 451 driver deretter elementet for refleksjonsjustering 41 ved å tilføre spenningen som er spesifisert i lesedriverinnholdet til generatorene for magnetisk felt 452. Som et resultat av dette endres vinkelen 0 i elementet for justering av refleksjon 41 ved enhetsintervaller i henhold til dybdeverdiene Cz som er synkronisert med utstrålingen av punktdisplaylys Ld. Noter at i et senere avsnitt beskrives minuttendringer i vinkelen 0 i elementet for justering av refleksjon 41 ved enhetsintervaller, så vel som amplitudene Am assosiert med dybdeverdiene Cz i

tabellen TBL.

Konfigurasjonen v skjermen S er beskrevet i det følgende. FIG. 6 er et planbilde av skjermens S konfigurasjon sett forfra på projiseringsoverflaten 8. Et tverrsnitt sett fra linje I-l i FIG. 6 tilsvarer et tverrsnitt på skjermen som er illustrert i FIG. 1. Som vist i FIG. 1 og 6 inkluderer skjermen S en projiseringsoverflate 8 som reflekterer utstråling av punktdisplaylys Ld fra projeksjonsenheten D på seersiden (dvs. på siden der seeren U er lokalisert). Denne projiseringsoverflaten 8 er et plan sammensatt av en første 81 og andre 82 speiloverflate som er fordelt vekselvis i vertikal retning. Som vist i FIG. 1 er utstråling fra punktdisplaylyset Ld fra projeksjonsenheten D utgang på seersiden som et resultat av å være reflektert først fra første speiloverflate 81 og deretter fra andre speiloverflate 82. Den første speiloverflaten 81 er et plan som strekker seg ut i horisontal retning i hovedsak parallelt med en horisontal overflate, mens den andre speiloverflaten 82 er et plan som strekker seg ut horisontalt i en gitt vinkel a med første speiloverflate 81. Følgelig kan projiseringsoverflaten 8 også sees som et plan sammensatt av et stort antall små spalter som utligner skjæringspunktet til første 81 og andre speiloverflate 82 ved å forme en vinkel a med første speiloverflate 81. I den foreliggende utførelsesformen er vinkelen a formet av første speiloverflate 81 og andre speiloverflate 81 antas å være omtrent 45 grader. I følge denne konfigurasjonen vil seeren U ikke være oppmerksom på et reflektert bilde av han eller hun selv på projiseringsoverflaten 8. Noter at dimensjonen på første speiloverflate 81 og andre speiloverflate 82 er valgt uten hensyn på ordningen av punkter som danner displaybildet (eller ordningen av enhetsområder Au). For eksempel en pitch P i første speiloverflate 81 og andre speiloverflate 82 vist i FIG. 1 trenger ikke nødvendigvis å samsvare med pitch til enhetsområdene Au (dvs. avstanden mellom kanten på ett enhetsområde Au og den korresponderende kanten på et nærliggende enhetsområde Au).

I konfigurasjonen beskrevet ovenfor og som vist i FIG. 1 er utstrålingen fra punktdisplaylyset Ld per punkt fra anordningen for lysutstråling 3 innfallende på reflektoren 51 med en vinkel som er avhengig av dybdeverdien Cz. Dette er et resultat av at utstrålingen fra punktdisplaylyset Ld passerer gjennom kontrollanordningen for lysbanelengde 4, og speilreflekteres repeterende av speiloverflaten 51 la fra reflektoren 51 et antall ganger avhengig av dybdeverdien Cz. Dette punktdisplaylyset Ld når projiseringsoverflaten 8 etter å ha blitt reflektert fra utgangen på refleksjonselementet 58, for deretter å sekvensielt bli speilreflektert av den første speiloverflaten 81 og andre speiloverflate 82 for å nå fram til seeren U. Følgelig ser seeren U et bilde av punktdisplaylyset Ld som er projisert på projiseringsoverflaten 8 (mer spesifikt, den andre speiloverflaten 82 på projiseringsoverflaten 8). Seeren U ser et bilde av displaybildet på projiseringsoverflaten 8 som en årsak av at en bestrålt posisjon (enhetsområde Au) i punktdisplaylyset Ld for hvert punkt på projiseringsoverflaten 8 endres sekvensielt per punkt i sykler som seeren U ikke er i stand til å oppfate.

På denne måten vil det i den foreliggende utførelsesformen være mulig for seeren å oppfatte et bilde med en dybdefølelse avhengig av dybdeverdien Cz. Dette er mulig fordi et bilde av punktdisplaylyset Ld som er reflektert flere ganger avhengig av dybdeverdien Cz (dvs. lysbanelengden har blitt justert i henhold til dybdeverdien Cz) er projisert på projiseringsoverflaten 8. I denne konfigurasjonen er det unødvendig med et stereoskopisk bilde med horisontal parallakse slik som i konvensjonell stereoskopisk teknologi. Følgelig kan seeren oppfatte et bilde med tilstrekkelig dybdefølelse (for eksempel et bilde med en dybdefølelse ekvivalent med et virkelig scenario) uten restriksjoner til horisontal parallakse. Likeså er det nødvendig å generere et stereoskopisk bilde av et objekt tatt flere ganger fra ulike vinkler eller ved å utføre ulike stereoskopiske prosesser på et plant bilde for å generere et flertall av bildene med horisontal parallakse (som lagt fram i patentdokument 1). Likevel kan disse operasjonene være unødvendig i følge den forliggende utførelsesformen. I tilfellet der et syntetisert stereoskopisk bilde sammensatt av bilder fra høyre og venstre øye er brukt, vil bildets oppløsning som faktisk oppfattes av seeren være omtrentlig halvparten av oppløsningen til det originale stereoskopiske bildet. Dette forekommer fordi det er nødvendig å inkludere et enkelt bilde som oppfattes stereoskopisk av seeren både i bildet for høyre og venstre øye. I motsetning kan et høydefinisjonsbilde med høy oppløsning vises i følge foreliggende utførelsesform, på grunnlag av at horisontal parallakse ikke trenger å overføres til displaybildet.

I konvensjonell stereoskopisk teknologi (for eksempel teknologi som tillater det nakne øye å oppfatte dybde ved å bruke en mekanisme som kan være en linseformet linse eller en parallaksebarriere) er seerposisjonen som muliggjør naturlig dybdeoppfattelse begrenset. På grunnlag av dette kan dybdefølelsen som seeren oppfatter i andre posisjoner bli unaturlige, eller antallet personer som kan ha en naturlig dybdefølelse blir veldig begrenset. Selv om seeren U kan oppfatte en tilfredsstilende følelse av tredimensjonalitet i forhold til en del av et bilde (for eksempel i midten), så vil seerens oppfattelse av tredimensjonalitet i kantene på skjermen være unaturlige. I motsetning er det mulig med den foreliggende utførelsesformen å tillate en naturlig dybdefølelse uavhengig av seerens U posisjon. Dette er mulig på grunn av at seeren U ser bildet av punktdisplaylyset Ld som har blitt reflektert flere ganger avhengig av dybdeverdien Cz. Dette er spesielt fordelaktig for å vise bilder i et miljø (for eksempel i et teater) der et stort antall seere U ser bildet samtidig. Fordelen er at en naturlig dybdefølelse oppnås uavhengig av seerposisjonen relativ til projiseringsoverflaten 8 selv når bilder vises på projiseringsoverflater 8 i stort format.

For øvrig vil området av bildet av punktdisplaylys som projiseres på enhetsområdene Au på projiseringsoverflaten 8 og sett av seeren (for eksempel tverrsnittsområdet av lysfluksen fra punktdisplaylyset Ld) minke jo lengre lysbanelengde punktdisplaylyset Ld har tilbakelagt til projiseringsoverflaten 8, dvs. jo større antall refleksjoner i reflektoren 51. For eksempel, selv om et bilde Im av punktdisplaylys Ld strekker seg ut over hele enhetsområdet Au som vist i FIG. 7(a) når det reflekteres et fåtall ganger i reflektoren, vil bildet Im av punktdisplaylyset Ld ikke strekke seg ut over hele enhetsområdet Au, som vist i FIG. 7(b). Dette inntreffer dersom tverrsnittsområdet av lysfluksen av punktdisplaylyset Ld er substansielt redusert som et resultat av at punktdisplaylyset Ld blir speilreflektert et stort antall ganger i reflektoren 51. I dette tilfellet vil deler som ikke belyses med lys inntreffe rundt grensene til nærliggende enhetsområder Au og vil muligens forårsake et fall i displaykvalitet i bildet som oppfattes av seeren U. Dette problemet løses i den foreliggende utførelsesformen ved å endre punktdisplaylysets Ld tilbakelagte retning hvert minutt for hvert enhetsintervall.

Det vil si at kontrollanordningen 45 til kontrollanordningen for lysbanekontroll 4 gjør at elementet for refleksjonsjustering 41 oscillerer i x- og y-retning i hvert enhetsintervall med en amplitude Am som er avhengig av dybdeverdien Cz etter å ha drevet elementet for justering av refleksjon 41 til en vinkel 0 som er avhengig av dybdeverdien Cz, som beskrevet ovenfor. Det vil si (ref. FIG. 3) at kontrollanordningen 45 tvinger elementet for refleksjonsjustering 41 til å oscillere med høyere amplitude Am ved store inngående dybdeverdier Cz fra ervervelsesanordningen 2 (dvs. flere refleksjoner i reflektoren 51. Som vist i FIG. 7(b)). Som beskrevet over, er amplitudene Am her assosiert med dybdeverdiene Cz i tabellen TBL. Instruksjonsanordningen 451 som utgjør kontrollanordningen 45 identifiserer en dybdeverdi Cz og en amplitude som er avhengig av punktposisjonen ved å referere til tabellen TBL, og kontrollerer spenningen til generatorene for magnetiske felt 452 slik at elementet for refleksjonsjustering 41 oscillerer ved denne amplituden Am. Anta at en konfigurasjon der bildet Im av punktdisplaylyset Ld på projiseringsoverflaten 8 beveger seg i x-retning i FIG. 7(b) når elementet for refleksjonsjustering 41 roteres i x-retning, og beveger seg i y-retning i FIG. 7(b) når elementet for refleksjonsjustering roteres i y-retning. Dersom elementet for refleksjonsjustering 41 oscillerer hvert minutt i x- og y-retning basert på denne konfigurasjonen, vil bildet Im av punktdisplaylyset Ld bevege seg over hele enhetsområdet Au, som vist ved pilene i FIG. 7(b). Dette bildet Im av punktdisplaylyset er antatt å bevege seg i en høyere hastighet enn den seeren U kan oppfatte. På grunn av dette er seerens øyeblikkelige syn av bildet Im oppfattet som utstrakt over hele enhetsområdet Au, med unntak av deler av enhetsområdet Au som er bestrålt som vist i FIG. 7(b). Følgelig er, i henhold til den foreliggende utførelsesformen, utmerket displaykvalitet uavhengig av punktdisplaylysets Ld lysbanelengde (dvs. antall refleksjoner i reflektoren 51). Noter at amplitudeverdiene Am i tabellen TBL bestemmes for hver dybdeverdi Cz slik at bildet Im av punktdisplaylyset Ld som når projiseringsoverflaten 8 beveger seg over hele enhetsområdet Au. For eksempel dersom en amplitude Am med verdien "null" assosieres med dybdeverdier Cz der hvor bildet Im av punktdisplaylyset Ld er spredt over hele enhetsområdet Au, som vist i FIG. 7(a). Dette skjer selv om elementet for refleksjonsjustering ikke oscillerer. En amplitude Am som er avhengig av dybdeverdien Cz er assosiert med dybdeverdien Cz der bildet Im av punktdisplaylyset Ld bare strekker seg over deler av enhetsområdet Au (ref. FIG. 7(b)), til den utstrekning at bildet Im ikke går over periferigrensene på enhetsområdet Au som følge av bevegelsen.

På denne måten vil et fall i displaykvaliteten forårsaket av en reduksjon i tverrsnittsområdet av lysfluksen til punktdisplaylyset Ld kunne bli svekket i følge foreliggende utførelsesform. Dette kan inntreffe på grunn av at bildet Im av punktdisplaylyset Ld kan strekks over hele enhetsområdet Au, uavhengig av antall refleksjoner i reflektoren 51.

B. Andre utførelsesform

Konfigurasjonen av et projeksjonssystem DS i henhold til en andre utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet i denne delen. Konfigurasjonen av dette projeksjonssystemet DS er vanlig med den tidligere beskrevet første utførelsesformen, med unntak av kontrollanordningen for lysbanelengde 4. På bakgrunn av dette er de samme referansenumrene knyttet til de konstitusjonelle elementene som er felles med den første utførelsesformen, og beskrivelsen av disse elementene er utelatt deretter.

FIG. 8 viser konfigurasjonen av anordningen for lysbanelengde 4 i henhold til den foreliggende oppfinnelsen. Et element for refleksjonsjustering 42 som vises i denne figuren er til for å lede utgangen av punktdisplaylyset Ld fra anordningen for lysutstråling 3 til reflektoren 51 ved å reflektere lyset. Dette er utført på en liknende måte som elementet for refleksjonsjustering 41 i den første utførelsesformen. Elementet for refleksjonsjustering 42 er et skiveformet element som er lagt horisontalt slik at det kan roteres på en rotasjonsaksel 422. Det har også en speiloverflate 421 for å speilreflektere punktdisplaylys Ld som når overflaten. Kontrollanordningen 45 roterer elementet for refleksjonsjustering 42 på rotasjonsaksel en 422 med en vinkel som avhenger av dybdeverdien Cz. For eksempel har kontrollanordningen 45 en motor der utgangsakselen er koblet til rotasjonsaksel en 422 og en krets som kontrollerer rotasjonsvinkelen til utgangsakselen slik at den er en vinkel som avhenger av dybdeverdien Cz.

Overflaten til elementet for refleksjonsjustering 42 har en spiralform der vinkelen relativ til en horisontal overflate endres kontinuerlig avhengig av periferiposisjonen. Det vil si at i et tverrsnitt sett fra en linje DCa-DCa i FIG. 8 skjærer speiloverflaten 421 ved en vinkel 01 relativ til den horisontale overflaten Ls som vist i FIG. 9(a). Et tverrsnitt sett fra linjen IXb-DCb i FIG. 8 skjærer speiloverflaten 421 ved en mindre vinkel 02 enn vinkelen 01 relativ til den horisontale overflaten Ls som vist i FIG. 9(b). Videre i ett tverrsnitt sett fra linjen DCc-DCc i FIG.8 skjærer speiloverflaten 421 ved en mindre vinkel 03 enn vinkelen 02 relativ til den horisontale overflaten Ls som vist i FIG. 9(c). Posisjonen på utgangen til punktdisplaylyset Ld fra anordningen for lysutstråling 3 er fast, uavhengig av rotasjonsvinkelen til elementet for refleksjonsjustering, med punktdisplaylyset Ld som når elementet for refleksjonsjustering etter å ha gått vertikalt nedover. Følgelig endres innfallsvinkelen til punktdisplaylyset Ld på speiloverflaten (421) i henhold til rotasjonsvinkelen til elementet for refleksjonsjustering 42 fastsatt på bakgrunn av dybdeverdien Cz (som vist i FIG. 9(a)-9(c)). Som et resultat er punktdisplaylyset Ld innfallende på reflektoren 51 etter å ha gått i en retning avhengig av rotasjonsvinkelen til elementet for refleksjonsjustering 42 (dvs. en retning som er avhengig av dybdeverdien Cz). Dette er tilsvarende som i første utførelsesform.

Kontrollanordningen 45 endrer rotasjonsvinkelen til elementet for refleksjonsjustering 42 i henhold til dybdeverdien Cz slik at antallet ganger punktdisplaylyset Ld reflekteres i reflektoren 51 øker ved store dybdeverdier Cz. I den foreliggende oppfinnelsen spesifiseres rotasjonsvinklene til elementet for refleksjonsjustering 42 i tabellen TBL som driverinnehold som korresponderer til dybdeverdiene Cz (se FIG. 6). Kontrollanordningen 45 får rotasjonsvinkelen assosiert med inngående dybdeverdi Cz fra ervervelsesanordningen 2 i tabellen TBL, og roterer elementet for refleksjonsjustering 42 med denne mottatte rotasjonsvinkelen. Noter at den minuttvise oscillasjonen av elementet for refleksjonsjustering 42 i henhold til dybdeverdien Cz (dvs. minuttvis oscillasjon sentrert på rotasjonsaksel en 422) som ved dannelse av bildet sprer punktdisplaylyset Ld seg over hele enhetsområdet Au er lik som i den første utførelsen.

Fordi antallet ganger punktdisplaylyset Ld blir reflektert kontrolleres i følge dybdeverdien Cz, vil liknende effekter oppnås av første utførelsesform i den foreliggende oppfinnelsen. Som en årsak av at antallet refleksjoner kan endres i henhold til foreliggende utførelsesform ved å kontrollere rotasjonsvinkelen til elementet for refleksjonsjustering 42, kan retningen som punktdisplaylyset Ld tilbakelegger justeres med høy nøyaktighet og pålitelighet ved å bruke en enklere konfigurasjon enn første utførelsesform.

C. Tredje utførelsesform

Konfigurasjonen av et projeksjonssystem DS i henhold til tredje utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet i den kommende delen. Noter at konfigurasjonen av projeksjonssystemet DS i henhold til den foreliggende utførelsesformen er vanlig med den første utførelsesformen med unntak av innholdet i tabellen TBL. På grunnlag av dette er de samme referansenumrene knyttet til de konstitusjonelle elementene som er felles med første utførelsesform, og beskrivelsen av disse elementene er følgelig utelatt.

Basert på konfigurasjonen i henhold til første utførelsesform avviker punktdisplaylysets Ld lysbanelengde (i det følgende kalt "utgående lysbanelengde") Lb fra den reflekterende utgangsenheten 58 til projiseringsoverflaten 8 i henhold til posisjonsrelasjonen mellom enhetsområdet Au der punktdisplaylyset Ld projiseres på og den reflekterende utgangsenheten 58. For eksempel, anta et tilfelle der projeksjonsenheten er diagonalt disponert over det horisontale senter for projiseringsoverflaten 8 (ref. FIG. 10(a) og 10(b)). Noter at FIG. 10(b) er lik en figur som viser projiseringsoverflaten 8 fra venstre side av FIG. 10(a). I dette tilfellet er en utgående lysbanelengde Lbmax fra punktdisplaylyset Ld til enhetsområdene posisjonert i nedre venstre og høyre hjørne av projiseringsoverflaten 8 (dvs. enhetsområder Au posisjonert lengst bort fra den reflekterende utgangsenheten 58) ikke lengre enn utgående lysbanelengde Lbmin fra punktdisplaylyset til enhetsområdet Au posisjonert øverst i sentrum av projiseringsoverflaten 8 (dvs. enhetsområdet Au posisjonert nærmest den reflekterende utgangsenheten 58). På grunnlag av dette, selv om antallet refleksjoner i reflektoren 52 endres i henhold til dybdeverdien Cz vil det føre til at lysbanelengden til punktdisplaylyset Ld fra anordningen for lysutstråling 3 til projiseringsoverflaten 8 (dvs. total lysbanelengde inkludert utgående lysbanelengde) er forskjellig fra lysbanelenden som avhenger av dybdeverdien Cz i henhold til projisert posisjon av dette punktdisplaylyset Ld. I dette tilfellet kan seeren være ute av stand til å ha en naturlig dybdefølelse som direkte reflekterer dybdeverdien Cz. Spesielt siden differansen mellom maksimal utgående lysbanelengde Lbmax og minimum utgående lysbanelengde Lbmin øker ved større projiseringsoverflate 8. Dette fører til at problemet blir mer merkbart. Den foreliggende utførelsesformen er en metode for å løse dette problemet.

Som beskrevet ovenfor i forhold til første utførelsesform er driverinnholdet for hver dybdeverdi Cz lagret i tabellen TBL til kontrollanordningen 45 slik at antallet refleksjoner i reflektoren 51 er avhengig av dybdeverdien Cz. I den foreliggende utførelsesformen velges driverinnholdet til tabellen TBL slik at differansene i utgående lysbanelengde avhengig av projisert posisjon fra punktdisplaylysets Ld punkter blir kompensert.

Velg "L(Cz)" som en lysbanelengde slik at den kun er proporsjonal med dybdeverdien Cz (lysbanelengden fra anordningen for lysutstråling 3 til projiseringsoverflaten 8 i første utførelsesform) uten å reflektere differansene i utgående lysbanelengde Lb. Velg også "Lbij" som utgående lysbanelengde til punktet i/'te rad i yte kolonne (dvs. distansen fra reflekterende utgangsenhet 58 til enhetsområdet Au i/te rad ogyte kolonne). I den foreliggende utførelsesformen velges driverinnholdet i tabellen TBL slik at lysbanelengden (i det følgende kalt "preprojisert lysbanelengde") La fra anordningen for lysutstråling 3 til reflekterende utgangsenhet 58 via elementet for refleksjonsjustering 41 og reflektoren 51 er lik summen av lysbanelengde L(Cz) som avhenger av dybdeverdien Cz og en lysbanelengdedifferanse AL. Denne lysbanelengdedifferansen AL oppnås ved å subtrahere utgående lysbanelengde Lbij som er avhengig av punktet fra maksimum utgående lysbanelengde Lbmax. Det vil si at vinkelen 9 til elementet for refleksjonsjustering 41 bestemmes som følgende: (preprojisert lysbanelengde La) = (lysbanelengde L(Cz) avhengig av dybdeverdien Cz) + (lysbanelengde differanse AL) = (lysbanelengde L(Cz) avhengig av dybdeverdi Cz) +

{(maksimum utgående lysbanelengde Lbmax - (lysbanelengde Lbij for hvert punkt)}, der punktdisplaylyset Ld innfaller på reflektoren 51 med en innfallsvinkel som er avhengig av denne vinkelen 0. I følge denne konfigurasjonen er en lysbanelengde (i det følgende kalt "total lysbanelengde") (L) av punktdisplaylyset Ld for hvert punkt fra anordningen for lysutstråling 3 til projiseringsoverflaten 8 lik (total lysbanelengde (L) =

(preprojisert lysbanelengde La) + (lysbanelengde Lbij for hvert punkt) = (lysbanelengde L(Cz) avhengig av dybdeverdi Cz) + {(maksimum utgående lysbanelengde Lbmax -

(utgående lysbanelengde Lbij for hvert punkt)} + (utgående lysbanelengde Lbij for hvert punkt) = (lysbanelengde L(Cz) avhengig av dybdeverdi Cz) + (maksimum utgående lysbanelengde Lbmax). På denne måten kompenseres differansene i utgående lysbanelengde Lb for hvert punkt. Denne kompensasjonen inntreffer på grunn av at total lysbanelengde L er summen av lysbanelengden L(Cz), som er avhengig av dybdeverdien Cz, og maksimum utgående lysbanelengde Lbmax, uavhengig av posisjonen til enhetsområdet Au der punktdisplaylyset Ld projiseres. Det vil si at dersom samme dybdeverdi Cz er gitt til punkter, for eksempel seeren U har en vanlig dybdefølelse uavhengig av punktenes posisjon, siden total lysbanelengde L av respektive punktdisplaylys Ld er vesentlig det samme, uavhengig av posisjonen til

enhetsområdene Au der respektive punktdisplaylys Ld projiseres. Kontrollanordningen 45 i den foreliggende utførelsesformen korrigerer derfor lysbanelengden til punktdisplaylyset Ld korresponderende til punktene (mer spesifikt, antall refleksjoner i reflektoren 51) i henhold til den projiserte posisjonen av punktdisplaylyset Ld.

Liknende effekter som de ovenfor nevnte utførelsesformene kan oppnås som et resultat av den foreliggende utførelsesformen. I tillegg kan seeren U tvinges til å oppfatte dybde som direkte reflekterer dybdeverdien Cz til hvert punkt. Dette skjer på grunn av differansene i utgående lysbanelengde Lb som er avhengig av at posisjonsforholdet mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8 er kompensert. Noter at mens projeksjonsenheten D er illustrert her, vil differansene i utgående lysbanelengde Lb også kunne kompenseres ved å bruke en tilsvarende konfigurasjon i projeksjonsenheten D i henhold til en andre utførelsesform.

For øvrig bestemmes utgående lysbanelengde Lb i samsvar med posisjonsforholdet mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8 (dvs. spesielt avstanden mellom reflekterende utgangsenhet 58 og hvert enhetsområde Au). Som en følge av dette velges på forhånd utgående lysbanelengde Lbij til punktene og maksimum utgående lysbanelengde Lbmax. Denne utvelgelsen foregår på bakgrunn av antagelsen at projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8 er disponert i et forhåndsbeskrevet forhold. Driverinnholdet i tabellen TBL er valgt i samsvar med disse lysbanelengdene. Basert på denne konfigurasjonen kan dog ikke differansene i utgående lysbanelengde Lb bli adekvat kompensert dersom posisjonsrelasjonen mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8 avviker fra forventet posisjonsforhold. Følgelig kan en konfigurasjon brukes der kontrollanordningen 45 identifiserer posisjonsforholdet mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8, og beregner utgående lysbanelengde Lbmax for identifisert posisjonsforhold før valg av driverinnhold i tabellen TBL i henhold til disse lysbanelengdene gjøres. For eksempel kan en konfigurasjon brukes dersom kontrollanordningen 45 identifiserer posisjonsforholdet mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8 basert på en instruksjon fra seeren U. I henhold til denne konfigurasjonen kan differansene i utgående lysbanelengde Lb adekvat kompenseres uavhengig av posisjonsforholdet mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8.

Noter at dersom en konfigurasjon er illustrert i foreliggende utførelsesform der driverinnholdet i tabellen TBL velges slik at de kompenserer for differansene i punktenes utgående lysbanelengde, vil konfigurasjonen som kompenserer for differansene i utgående lysbanelengde være vilkårlig. For eksempel kan en konfigurasjon brukes der dybdeverdiene Cz korrigeres i henhold til posisjonen til enhetsområdene Au der punktene til punktdisplaylyset Ld er projisert. For eksempel kan korreksjonsanordningen 47 som korrigerer utgående dybdeverdier Cz fra ervervelsesanordningen 2 i henhold til punktenes posisjon forsynes oppstrøms av kontrollanordningen 45 (ref. FIG. 11). Denne korreksjonsanordningen 47 korrigerer inngående dybdeverdier Cz fra ervervelsesanordningen 2 slik at dybdeverdiene Cz minker ved små utgående lysbanelengder Lb (dvs. slik at dybdeverdiene Cz øker ved kortere utgående lysbanelengde Lb). Det vil si, med punktdisplaylys Ld projisert på et enhetsområde Au langt fra projeksjonsenheten D, er dybdeverdien Cz vesentlig økt (seeren U oppfatter større dybde) på grunn av lengre utgående lysbanelengde Lb. Følgelig vil det i konfigurasjonen i FIG. 11 være en økt dybdefølelse som et resultat av at punktdisplaylyset Ld som tilbakelegger utgående lysbanelengde subtraheres på forhånd fra punktets dybdeverdi Cz. En naturlig dybdefølelse kan også realiseres ved denne konfigurasjonen ved å kompensere for differansen i punktenes utgående lysbanelengde Lb.

D. Fjerde utførelsesform

Konfigurasjonen av et projeksjonssystem DS i henhold til en fjerde utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet i det følgende. I den første utførelsesformen var det illustrert en konfigurasjon der et bilde Im av punktdisplaylyset Ld strekte seg ut over hele enhetsområdet Au ved å la retningen på punktdisplaylyset oscillere hvert minutt ved store dybdeverdier Cz. I motsetning er bildet Im i den foreliggende utførelsesformen strekt over hele enhetsområdet Au ved å justere tverrsnittsområdet til lysfluksen fra utgående punktdisplaylys Ld fra anordningen for lysutstråling 3 i henhold til dybdeverdi Cz. Noter at konfigurasjonen av projeksjonssystemet DS i den foreliggende utførelsesformen er lik den første utførelsesformen, med unntak av konfigurasjonen for å løse reduksjonene i lysfluksens tverrsnittsområde i lysbanelengden til punktdisplaylyset Ld. På grunnlag av dette er de samme referansenumrene knyttet til de konstitusjonelle elementene som er felles med første utførelsesform, og beskrivelsen av disse elementene er følgelig utelatt.

Som vist i FIG. 12 inkluderer anordningen for lysutstråling 3 i den foreliggende utførelsesformen en anordning for å justere lysfluks 35 i tillegg til den samme lyskilden 31 og linsen 32 som i første utførelsesform. Denne anordningen for å justere lysfluks 35 justerer lysfluksens tverrsnittsområde av utgående parallelle punktdisplaylys fra linsen 32 i henhold til utgående dybdeverdi Cz fra ervervelsesanordningen 2. Anordningen for å justere lysfluks 35 har et plateelement 351 og en kontrollanordning 355. Plateelementet 351 er et skiveformet element som er plassert horisontalt slik at det kan rotere på en rotasjonsaksel 352, og i det minste er plateoverflaten motstående til linsen 32 laget av et materiale som ikke tillater lyset å passere (materialet har liten reflektivitet eller liten oppsugingsevne). Plateelementet 351 har en spalte 351a som strekker seg periferisk rundt rotasjonsaksel en 352. Spalten 351 351a er formet slik at en spaltebredde W endres kontinuerlig i henhold til periferisk posisjon. Som vist i FIG. 12 er for eksempel en spaltebredde Wa på en ende av spalten 351a større enn en spaltebredde Wb på andre enden. Kontrollanordningen 355 roterer plateelementet 351 på rotasjonsaksel en 352 med en vinkel som avhenger av dybdeverdien Cz. For eksempel har kontrollanordningen 355 en motor der utgående aksel er koblet til rotasjonsakselen 352, og en krets som kontrollerer rotasjonsvinkelen til denne utgående akselen slik at den er en vinkel som avhenger av dybdeverdien Cz.

Selv om posisjonen der punktdisplaylyset Ld går ut fra lyskilden 31 og linsen 32 er også fast i den foreliggende utførelsesformen, tilsvarende den første utførelsesformen, er lysfluksens tverrsnittsområde av utgående punktdisplaylys Ld fra linsen 32 større enn første utførelsesform. Plateelementet 351 er slik at det krysser utgående punktdisplaylys Ld fra linsen 32 og spalten 351a er formet ved en posisjon der den optiske aksen av lisen 32 passerer gjennom i en radiell retning rundt rotasjonsakselen 352. Følgelig vil punktdisplaylyset Ld bestrålt fra linsen 32 på plateelementet 351 selektivt passere spalten 351a og er innfallende på kontrollanordningen for lysbanelengde 4, mens det resterende lyset absorberes eller reflekteres av overflaten på plateelementet 351. På grunn av at spaltebredden (W) endres kontinuerlig i en periferiretning som beskrevet ovenfor, vil lysfluksens tverrsnittsområde av punktdisplaylyset Ld som er innfallende på kontrollanordningen for lysbanelengde 4 etter å ha passert gjennom spalten 351a endres i henhold til rotasjonsvinkelen til plateelementet 351.

Basert på denne konfigurasjonen endrer kontrollanordningen 355 rotasjonsvinkelen til plateelementet 351 slik at lysfluksens tverrsnittsområde av punktdisplaylyset Ld som er innfallende på kontrollanordningen for lysbanelengde 4 er avhengig av dybdeverdien Cz. For eksempel roterer kontrollanordningen 355 plateelementet 351 i henhold til dybdeverdien Cz slik at lysfluksens tverrsnittsområde av punktdisplaylyset Ld øker ved store dybdeverdier Cz (dvs. slik at lysfluksens tverrsnittsområde av punktdisplaylys Ld minker ved små dybdeverdier Cz). Her velges maksimum spaltebredde Wa i spalten 351a i tilfellet med største dybdeverdi Cz (dvs. antallet refleksjonen i reflektoren 51 er maksimert) slik at bildet Im av punktdisplaylyset Ld som når projiseringsoverflaten 8 etter å ha passert gjennom denne delen strekkes over hele enhetsområdet Au. Minimum spaltedbredde Wb i spalten 351a i tilfellet med minste dybdeverdi Cz (dvs. antallet refleksjoner i reflektoren 51 er minimert) velges slik at bildet Im av punktdisplaylyset Ld som når projiseringsoverflaten 8 etter å ha passert gjennom denne delen, passer inn i enhetsområdet Au. Følgelig strekker bildet Im av punktdisplaylyset Ld som når projiseringsoverflaten 8 seg over hele enhetsområdet Au uavhengig av dybdeverdien Cz (dvs. uavhengig av antallet refleksjoner i reflektoren 51). Dette er et resultat av at rotasjonsvinkelen til plateelementet 251 kontrolleres i henhold til dybdeverdien Cz. Noter at konfigurasjonen der kontrollanordningen 355 kontrollerer rotasjonsvinkelen av plateelementet 351 i henhold til dybdeverdien Cz er vilkårlig. For eksempel kan en konfigurasjon brukes hvorved en tabell der dybdeverdiene Cz er assosiert med rotasjonsvinkler er forhåndslagret og plateelementet 351 er kontrollert slik at det roterer med rotasjonsvinkelen assosiert med inngående dybdeverdi Cz fra ervervelsesanordningen 2. Et alternativ er der rotasjonsvinkelen til plateelementet 351 er beregnet ved å utføre en obligatorisk operasjon på inngående dybdeverdi Cz fra ervervelsesanordningen 2, og der plateelementet 351 er drevet slik at det roterer med beregnet rotasjonsvinkel.

I henhold til foreliggende utførelsesform er et fall i displaykvaliteten dempet for å gjøre det mulig å la bildet Im av punktdisplaylyset Ld strekke seg over hele enhetsområdet Au uavhengig av antallet refleksjoner i reflektoren 51. Dette er i tillegg til å oppnå liknende effekter av den første utførelsesformen. Gitt at første utførelsesform krever en konfigurasjon for å sette elementet for refleksjonsjustering 41 i oscillasjon hvert minutt. Da vil den første utførelsesformen være fordelaktig med at den ovenfor nevnte effekten oppnås ved å bruke en enkel konfigurasjon der rotasjonsvinkelen til plateelementet 351 er kontrollert i henhold til dybdeverdien Cz. Noter at mens projeksjonsenheten D er illustrert i henhold til første utførelsesform, er et fall i displaykvaliteten også dempet ved å bruke en liknende konfigurasjon i projeksjonsenheten D i henhold til andre og tredje utførelsesform. Altså kan anordningen for å justere lysfluks 35 i henhold til foreliggende utførelsesform forsynes i tillegg til en konfigurasjon for å sette elementet for refleksjonsjustering 41 i oscillasjon i henhold til dybdeverdiene som i første utførelsesform.

E. Femte utførelsesform

Konfigurasjonen av et projeksjonssystem DS i henhold til en femte utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen beskrives nedenfor. Konfigurasjonen av projeksjonssystemet DS i følge foreliggende utførelsesform er felles med første utførelsesform med unntak av skjermens S konfigurasjon. På grunnlag av dette brukes samme referansenummer på de konstitusjonelle elementene som er felles med første utførelsesform, og beskrivelsen av disse elementene er følgelig utelatt.

Refleksjonsvinkelen til punktdisplaylyset Ld fra utgående refleksjonselement 58 som er innfallende på første speiloverflate 81 på projiseringsoverflaten 8 endres i henhold til posisjonsforholdet mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8. Når posisjonsforholdet mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8 er som vist i FIG. 10(a) og 10(b), vil for eksempel innfallsvinkelen til punktdisplaylyset Ld på første speiloverflate 81 i enhetsområdene Aul posisjonert i nedre venstre og høyre hjørne av projiseringsoverflaten 8 (vinkelen formet av normallinjen til første speiloverflate 81 og innfallsretningen) være større enn innfallsvinkelen til punktdisplaylyset Ld på første speiloverflate 81 i enhetsområdet Au2 posisjonert i horisontalt sentrum av projiseringsoverflaten 8. På grunnlag av dette og basert på en konfigurasjon der første speiloverflate 81 er en uniform planoverflate parallell med en horisontal overflate, som vist i første utførelsesform, vil differanser i retningen til utgående punktdisplaylys Ld fra første speiloverflate 81 via andre speiloverflate 82 inntreffe avhengig av posisjonen til projiseringsoverflaten 8. Siden intensitet og retning til utgående lys på seersiden varierer for hver posisjon på projiseringsoverflaten 8 vil seeren U i dette tilfellet oppleve det som displayujevnheter i bildet. Spesielt blir dette problemet mer merkbart dersom det brukes en stor skjerm S. Økt merkbarhet kommer av at innfallsvinklene til punktdisplaylyset Ld på første speiloverflate 81 varierer mye avhengig av posisjonen på projiseringsoverflaten 8. Den følgende utførelsesformen er en måte å løse dette problemet på. Noter at det i følgende beskrivelse antas et tilfelle der projeksjonsenheten D og skjermen S er i posisjonsforholdet vist i FIG. 10(a) og 10(b).

FIG. 13(a) er et plandiagram som viser konfigurasjonen av skjermen S i den følgende utførelsesformen sett forfra i projiseringsoverflaten 8. FIG. 13(b) viser forstørrede delbilder av de stiplede sirklene i FIG. 13(a). Noter at bare mens deler av venstre side av projiseringsoverflaten 8 fra senterlinjen vises i FIG. 13(b), så har delene på høyre side av projiseringsoverflaten 8 en symmetrisk konfigurasjon om senterlinjen Cl. Som vist i disse diagrammene er skjermen S i den foreliggende utførelsesformen felles med skjermen S i første utførelsesform i den betydning at den har en projiseringsoverflate 8 som består av en første speiloverflate 81 og en andre speiloverflate 82 vekselvis disponert. Derimot er vinkelen som er formet av første speiloverflate 81 og den horisontale overflaten Ls forskjellig avhengig av posisjonen til projiseringsoverflaten 8.

Som vist i FIG. 13(b) er den første speiloverflaten 81 horisontalt delt i flere deler Pu (i det følgende kalt "enhetsdeler"). Noter at mens delene som oppnås ved å dele første speiloverflate 81 per enhetsområde Au kan brukes som enhetsdeler Pu, kan dimensjonen på enhetsdelen Pu velges uavhengig av enhetsområdene Au. En vinkel P velges for overflaten av hver enhetsdel Pu (dvs. første speiloverflate 81) for hver enhetsdel Pu i henhold til innfallsvinkelen til punktdisplaylyset Ld på respektive enhetsdel Pu. Mer spesifikt velges vinkelen P som er formet med horisontal overflate Ls for hver enhetsdel Pu slik at reflektert lys av enhetsdelen Pu er utgående parallell på seerens side etter å ha blitt reflektert av andre speiloverflate 82. Anta for eksempel et tilfelle der det reflekterte lyset fra første speiloverflate 81 når andre speiloverflate 82 etter vinkelrett tilbakelagt strekning, sett fra en retning vinkelrett på projiseringsoverflaten 8. Fordi punktdisplaylyset Ld er innfallende på enhetsdelen Pu, som vist i del A av FIG. 13(a), i en retning som er stort sett parallell med den horisontale overflaten Ls er denne enhetsdelen Pu et plan som i hovedsak er parallell med den horisontale overflaten Ls som vist i del A av FIG. 13(b). Punktdisplaylyset Ld er innfallende på enhetsdelen Pu, som vist i del B av FIG. 13(a), i en retning som er formet av en vinkel yb med normalen av den horisontale overflaten Ls, som vist i del B av FIG. 13(b). På grunn av dette er enhetsdelen Pu, vist i del B, en plan overflate som former en vinkel Pb med den horisontale overflaten Ls. Vinkelen pb av del B er omtrentlig halvparten av vinkelen yb av punktdisplaylyset Ld, som er tydelig fra FIG. 13(b). Med samme årsak er en vinkel Pc som enhetsdelen Pu, vist i del C av FIG. 13(b), formet med den horisontale overflaten Ls omtrent halvparten av en vinkel yc med punktdisplaylyset Ld som når denne delen former med normalen til den horisontale overflaten Ls. Fordi vinkelen y (for eksempel yb, yc) som punktdisplaylyset Ld danner med normalen til den horisontale overflaten Ls ved å nå hver enhetsdel Pu, øker jo lengre fra posisjonen til senterlinjen Cl av projiseringsoverflaten 8, så vil vinkelen P som hver enhetsdel Pu danner med den horisontale overflaten Ls velges slik at den øker jo lengre bort fra posisjonen til senterlinjen Cl til projiseringsoverflaten 8. Noter at mens hellingen til enhetsdelene Pu i den horisontale retningen av projiseringsoverflaten 8 er illustrert her, vil hellingen av enhetsdelen Pu i anteroposterior retning av projiseringsoverflaten 8 også velges basert på en liknende grunnlag. Det vil si at i dette tilfellet der projeksjonsenheten D er disponert diagonalt over projiseringsoverflaten 8 som i den foreliggende utførelsesformen, vil anteroposterior vinkel som hver enhetsdel Pu former med den horisontale overflaten Ls velges slik at den øker jo nærmere bunnposisjonen på projiseringsoverflaten 8 den kommer (for å minke jo nærmere topposisjonen av projiseringsoverflaten 8 den kommer).

På denne måten vil displaykvaliteten av et bilde sett av seeren U i den foreliggende utførelsesformen være homogenisert i alle deler av projiseringsoverflaten 8 fordi det er mulig å sende ut punktdisplaylys Ld i en forhåndskjent retning på seersiden, uavhengig av posisjonen på projiseringsoverflaten 8. Med andre ord kan projiseringsoverflaten 8 forstørres samtidig som vedlikehold av displaykvaliteten foregår på et høyt nivå der ujevnheter i displayet dempes. Noter at mens projeksjonsenheten D i henhold til første utførelsesform er illustrert her, kan ujevnheter i displayet også dempes med å bruke en liknende konfigurasjon i projeksjonsenheten D i henhold til andre til fjerde utførelsesform.

For øvrig er illustreres her en konfigurasjon der vinklene til enhetsdelen Pu er bestemt på forhånd ved å anta at projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8 er i et forventet posisjonsforhold. Likevel kan ujevnheter på grunnlag av denne konfigurasjonen ikke dempes tilstrekkelig dersom posisjonsforholdet mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8 avviker fra forventet posisjonsforhold. Følgelig er det mulig med en konfigurasjon der projiseringsoverflaten 8 settes sammen ved å ordne et stort antall mikrospeilelementer i sjikt, og en kontrollanordning som ikke er vist individuelt kontrollerer vinkelen til mikrospeilene i mikrospeilelementene. Så fort seeren har inngående posisjonsforhold mellom projeksjonsenheten D og projiseringsoverflaten 8 vil kontrollanordningen basert på denne konfigurasjonen beregne innfallsvinkelen til punktdisplaylyset Ld til hver enhetsdel Pu av projiseringsoverflaten 8 basert på inngående posisjonsforhold, og justere vinkelen til mikrospeilene i samsvar med disse innfallsvinklene.

F. Sjette utførelsesform

Konfigurasjonen av et projeksjonssystem DS i følge en sjette utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen er beskrevet nedenfor. Konfigurasjonen av projeksjonssystemet DS i henhold til foreliggende utførelsesform er felles med første utførelsesform med uttak av skjermens S konfigurasjon. I lys av dette er samme referansenummer festet til de konstitusjonelle elementene som er felles med første utførelsesform, og beskrivelsen av disse elementene er følgelig utelatt.

Basert på konfigurasjonen der andre speiloverflate 82 er et plan som vist i første utførelsesform (se FIG: 1) vil en seer som er posisjonert foran skjermen S være i stand til å se det forutsette bildet med en følelse av tredimensjonalitet. Dette er mulig siden det innfallende lyset fra første speiloverflate 81 når seeren etter å ha blitt reflektert i retningen til normalen til projiseringsoverflaten 8. Likevel dersom seeren ser bildet på skjermen S fra en diagonal retning (diagonalt fra venstre/høyre eller over/under), vil seeren kanskje ikke være i stand til å se bildet fordi det reflekterte lyset fra skjermen S ikke er utgående i den retningen eller fordi lysintensiteten er utilstrekkelig.

Denne ulempen er løst i den foreliggende utførelsesformen ved å la andre speiloverflate 82 være en krummet overflate for hvert enhetsområde Au, som vist i FIG. 14(a). Noter at FIG. 14(a) samlet illustrerer første speiloverflate 81 sett forfra og andre speiloverflate 82 sett fra en retning vinkelrett på projiseringsoverflaten 8 (dvs. horisontal retning). Figuren illustrerer også bildene sett fra siden når de er brutt opp i et vertikalt tverrsnitt (tverrsnittslinje B-B') og et snitt sett fra et horisontalt tverrsnitt (tverrsnittslinje C-C). Som vist i denne figuren er andre speiloverflate 82 korresponderende til hvert enhetsområde Au en glatt kurve, en nærhet av sentrum som stikker ut mer på seerens side enn på periferien (dvs. en overflate der perifierien av et tverrsnitt derav i enten horisontal eller vertikal retning danner en kurve). Fordi innfallende lys fra første speiloverflate 81 ikke bare er utgående i normalretningen til skjermen S men spredt over et bredt område (for eksempel diagonalt sett fra skjermen S) i følge denne konfigurasjonen, vil tilstrekkelig reflektert lys som avhenger av displaybildet nå seeren av skjermen S diagonalt.

Noter at mens det her var antatt et tilfelle der seeren ser bildet diagonalt fra venstre/høyre eller over/under relativ til normalen til skjermen S, er det ikke særlig nødvendig å reflektere lyset oppover eller nedover relativ til normalen til skjermen S. Dette forutsetter at posisjonen til seeren over eller under skjermen S er i hovedsak fast. Følgelig kan overflaten til den andre speiloverflaten 82 i dette tilfellet være en kurve med bare horisontal krumming, som vist i FIG. 14(b), i stedet for konfigurasjonen som er vist i FIG. 14(a) (dvs. bare periferien av det vertikale tverrsnittet linje D-D' er en rett linje). I henhold til denne konfigurasjonen, fordi innfallende lys fra første speiloverflate 81 kan spres utover i en retning som danner en horisontal vinkel med normalen til skjermen S (dvs. diagonalt til venstre/høyre sett fra skjermen S), tilstrekkelig reflektert lys som er avhengig av at displaybildet også kan nå en seer av skjermen S diagonal fra venstre eller høyre. Altså kan overflaten til andre speiloverflate 82 i dette tilfellet hvor lyset går ut diagonalt oppover eller nedover relativ til skjermens S normal, være en kurve med bare vertikal krumming, som vist i FIG. 14(c) (dvs. bare perifierien av det vertikale tverrsnittet (linje F-F') danner en kurve, mens perifierien av det horisontale tverrsnittet (linje E-E') er en rett linje).

G. Sjuende utførelsesform

Mens en konfigurasjon i ovenfor nevnte utførelsesform der et bilde er projisert på en enkel projiseringsoverflate 8 med et enkelt projeksjonsdisplay D, er den korresponderende relasjonen mellom projiseringsoverflaten 8 og projeksjonsenheten D vilkårlig. I et projeksjonssystem D i den foreliggende oppfinnelsen projiserer et flertall av projeksjonsdisplay ene D bilder på en enkel projiseringsoverflate 8 (skjermen S), som vist i FIG. 15. Noter at de samme referansenumrene er tilknyttet de konstitusjonelle elementene som er felles med første utførelsesform, og beskrivelsen av disse elementene er følgelig utelatt.

I denne konfigurasjonen projiserer projeksjonsenheten D et bilde på hver av de fleste områder som projiseringsoverflaten 8 er delt inn i. I henhold til denne konfigurasjonen er det mulig å utvide projiseringsoverflaten 8 sammenlignet med når bare et enkelt projeksjonsdisplay er brukt. Noter at mens en konfigurasjon også kan brukes der hvert projeksjonsdisplay D uavhengig inkluderer alle konstitusjonelle elementer vist i FIG. 1, er en konfigurasjon mulig der et styringselement 86 er med for omfattende styring av projeksjonsenhetens D styring, som vist i FIG. 15. Dette styringselementet 86 inkluderer lageret 1, ervervelsesanordningen 2 og kontrollanordningen 45 ut av det konstitusjonelle elementene som vises i FIG. 1, og sender ut punktverdier Cg og dybdeverdier Cz til projeksjonsenheten D. Hvert projeksjonsdisplay D vist i FIG. 15 har anordningen for lysutstråling, elementet for refleksjonsjustering 41 og den lysledende innretningen 5. I følge denne konfigurasjonen trenger ikke lageret 1, ervervelsesanordningen 2 og kontrollanordningen 45 å settes opp uavhengig for hvert projeksjonsdisplay D. Dette tar hensyn til forenkling av konfigurasjonen og reduksjon av produksjonskostnader. I tillegg trenger ikke hele skjermen S nødvendigvis å være integrert. For eksempel kan projiseringsoverflaten 8 enkelt utvides dersom en skjerm S består av et flertall av sammenkjedede deler. For eksempel dersom et projeksjonssystem DS som viser et bilde ved å bruke noen av måtene vist ovenfor kan også realiseres dersom en konfigurasjon der flertallet av projeksjonsdisplayene D projiserer bilder på en enkel projiseringsoverflate bruks, som vist i FIG. 15.

G-I. Metode 1

I den foreliggende metoden er ni ulike typer bilder med felles objekt respektivt projisert på projiseringsoverflaten 8 til skjermen S fra totalt 9 projeksjonsdisplay er D. De ni typene bilder genereres ved å avbilde det felles objektet Ob ved å bruke totalt ni avbildingsanordninger 6(6-1, 6-2, 6-3, 6-4, 6-5, 6-6, 6-7, 6-8 og 6-9), som vist i FIG. 16. Disse avbildingsanordningene 6 er disponert i ulike posisjoner fra hverandre, sett fra objektet Ob (spesielt retningene sett fra objektet Ob er forskjellige fra hverandre). Det vil si at avbildingsanordning 6-1 er disponert diagonalt øverst til venstre for objektet Ob sett forfra, avbildingsanordning 6-2 er disponert diagonalt over objektet Ob, avbildingsanordning 6-3 er disponert diagonalt øverst til høyre for objektet Ob, avbildingsanordningen 6-4 er disponert diagonalt til høyre for objektet Ob, avbildingsobjektet 6-5 er disponert foran objektet Ob, avbildningsanordningen 6-6 er disponert diagonalt til venstre for objektet Ob, avbildningsanordningen 6-7 er disponert diagonalt nederst til venstre for objektet Ob, avbildningsanordningen 6-8 er disponert diagonalt under objektet Ob og avbildingsanordningen 6-9 er disponert diagonalt nederst til høyre for objektet Ob. Bildene som tas med disse avbildingsanordningene er respektivt input til ulike projeksjonsdisplay D og projisert på projiseringsoverflaten 8. Projeksjonsdisplayene D projiserer bilder på projiseringsoverflaten 8 fra posisjoner korresponderende med avbildingsanordningenes 6 posisjoner i løpet av avbilding. Det vil si at inngangen på projeksjonsenheten D med et bilde tatt av avbildingsanordning 6-1 projiserer bildet diagonalt fra øverst til venstre av projiseringsoverflaten 8, inngangen på projeksjonsenheten D med et bilde tatt av avbildingsanordning 6-2 projiserer bildet diagonalt ovenfra projiseringsoverflaten 8, og inngangen på projeksjonsenheten D med et bilde tatt av avbildingsanordning 6-3 projiserer bildet diagonalt fra øverste til høyre av projiseringsoverflaten 8. Posisjonen til de andre projeksjonsdisplayene D er også valgt etter liknende måte i henhold til avbildingsanordningenes 6 posisjoner. I henhold til projeksjonssystemet D i den foreliggende metoden, kan seeren oppfatte bilder med en naturlig følelse av tredimensjonalitet uavhengig av posisjonen til seeren relativ til projiseringsoverflaten 8. Dette inntreffer på grunn av at det reflekterte lyset av bildene tatt av objektet Ob fra ulike posisjoner når seeren plassert i disse posisjonene relativ til projiseringsoverflaten 8.

Noter at mens konfigurasjonen som illustreres der bildene tatt av et felles objekt Ob er projisert på projiseringsoverflaten 8 fra projeksjonsdisplayene D, kan separate bilder projiseres fra hvert projeksjonsdisplay D. Ulike bilder som for eksempel bilder av programmer på ulike kanaler sendt ut fra en tv kringkasting, eller utgående bilder fra en bildeavspillingsanordning som for eksempel en videospiller kan respektivt projiseres på projiseringsoverflaten 8 fra separate projeksjonsdisplay. I henhold til denne konfigurasjonen kan ulike bilder sees avhengig av seerens posisjon relativt til projiseringsoverflaten 8. Konfigurasjonen som er illustrert i FIG. 16 der et objekt Ob er avbildet fra ni avbildingsanordninger 6, er antallet avbildingsanordninger 6 vilkårlig. Følgelig er antallet projeksjonsenhet D for å projisere bilder tatt av avbildingsanordningen 6 på skjermen S også vilkårlig.

G-2. Metode 2

Mens en konfigurasjon som var illustrert i de ovenfor nevnte utførelsesformene der projiseringsoverflaten 8 er i hovedsak en plan overflate, vil et projeksjonssystem DS inkludere en i hovedsak sylindrisk skjerm S der projiseringsoverflaten 8 er en krummet overflate, som vist i FIG. 17. Den har også en ytre form som i hovedsak er søyleformet under ett. Som vist i denne figuren har projeksjonssystemet DS en hul bekledning 70. Denne bekledningen 70 består av en i hovedsak skiveformet støttebase 71 som settes på golvet, et i hovedsak sylindrisk beskyttelseselement 73 som er fast til støttebasen 71 og står vertikalt oppreist slik at en av de ringformede endeflatene følger periferien av den øverste overflaten av støttebasen, og et støttedeksel 75 fastsatt til den andre endeflaten av beskyttelseselementet 73 for å blokkere åpningen til beskyttelseselementet. Beskyttelseselementet 73 er formet ved å bruke et materiale med optisk transparens (dvs. transparent element) der seeren kan se innsiden av bekledningen 70 gjennom beskyttelseselementet 73. Støttebasen 71 og støttedekslet 75 har ikke optisk tranparens (dvs. ugjennomsiktige elementer). Plateoverflaten til støttedekslet 75 som står midt i mot støttebasen 71 er en refleksjonsoverflate 751 som har lysreflektivitet (dvs. plateoverflaten er vendt vertikalt nedover). For eksempel en reflekterende plate sitter fast i plateoverflaten til støttedekslet 75 som står midt imot støttebasen 71.

Skjermen S som i hovedsak er sylinderformet er beskyttet i denne bekledningen 70 med den ytre overflatene av skjermen S (dvs. plateoverflaten som står midt imot beskyttelseselementet) som former projiseringsoverflaten 8. Videre er de fleste projeksjonsdisplayene D disponert på innsiden av den sylindriske skjermen S. Projeksjonsenheten D er disponert på den øvre overflaten av støttebasen 71 slik at utgående lys fra det utgående refleksjonselementet 58 når refleksjonsoverflaten 751 på støttedekslet 75. Basert på denne konfigurasjonen når utgående lys fra projeksjonsenheten (D) skjermens S projiseringsoverflate 8 etter å ha blitt reflektert av refleksjonsoverflaten 751 av støttedekslet 75. Derfra passerer lyset gjennom beskyttelseselementet 73 og sendes til utsiden av bekledningen 70. En seer plassert utenfor bekledningen 70 oppfatter et bilde med en følelse av tredimensjonalitet som et resultat av å ha sett dette utstrålte lyset. Posisjonen og orienteringen av hvert av de fleste projeksjonsdisplayene D velges slik at utstrålt lys fra hvert display stråler spredt på projiseringsoverflaten 8 på skjermen S, eller fortrinnsvis slik at lyset stråler over hele projiseringsoverflaten 8 på skjermen S. I henhold til denne konfigurasjonen kan seeren se et bilde med en følelse av tredimensjonalitet i 360 grader rundt bekledningen 70.

Noter at mens det ovenfor nevnte beskyttelseselementet 73 bestående av sideflaten av bekledningen 70 er fullstendig gjort av et transparent materiale i FIG. 17, kan en del 731 korresponderende til et segment av beskyttelseselementet 73 fra øverste del av skjermen S til støttedekslet 75 være ugjennomsiktig. For eksempel kan en konfigurasjon brukes der delen 731 av konfigurasjonen vist i FIG. 17 er dekket med et element som ikke har optisk transparens (dvs. et element som er ugjennomsiktig). I henhold til denne konfigurasjonen kan synligheten av displaybildet på projiseringsoverflaten 8 forbedres fordi det er mulig å blokkere lyset som reflekteres fra refleksjonsoverflaten 751 og går til utsiden av bekledningen 70 uten å passere via projiseringsoverflaten 8.

Mens en konfigurasjon er illustrert der et bilde er sett fra utsiden av skjermen S, kan en konfigurasjon brukes der seeren ser bildet fra innsiden av skjermen S etter å ha gjort skjermen stor nok slik at seeren kan komme inn på innsiden. I denne konfigurasjonen danner den indre overflaten av skjermen (dvs. plateoverflaten på motsatt side av plateoverflaten som står midt imot beskyttelseselementet) projiseringsoverflaten 8. Flertallet av projeksjonsdisplayene (D) er disponert slik at utgående lys fra projeksjonsdisplayene D når projiseringsoverflaten 8 via refleksjonsoverflaten. Noter at en konfigurasjon er mulig der projeksjonsenheten D er disponert på utsiden av skjermen S (dvs. i mellomrommet klemt mellom ytre overflate av skjermen S og beskyttelseselementet). Selv om en konfigurasjon er illustrert på den foreliggende måten med en skjerm plassert i en bekledning, kan bekledningen utelates deretter.

H. Modifikasjoner

Ulike modifikasjoner kan gjøres på de ovenfor nevnte utførelsesformene. De ulike metodene som de spesifiserte modifikasjonene kan gjøres på er beskrevet i det følgende. Noter at en konfigurasjon også kan brukes der de ovenfor nevnte konfigurasjonene og de følgende metodene er kombinert. (1) Selv om en reflektor 51 som består av refleksjonselementer 511 disponert mot hverandre er illustrert i den første utførelsesformen, er reflektorens konfigurasjon i den foreliggende oppfinnelsen vilkårlig. For eksempel et rørformet element (her, sylindrisk) med speiloverflatene 51 la formet på den indre overflaten kan brukes som en reflektor 52, som vist i FIG. 18(a). I denne konfigurasjonen er det utgående punktdisplaylyset Ld fra anordningen for lysbanelengde 4 innfallende på innsiden av reflektoren 52, og når den reflekterende utgangsenheten 58 etter å ha blitt sekvensielt reflektert av speiloverflatene 511a dannet på den indre overflaten av reflektoren 52. Det er ikke absolutt nødvendig at speiloverflatene 51 la i reflektoren er parallelle med hverandre. For eksempel, en reflektor 53 der refleksjonselementene 511 er motstående slik at avstanden derimellom varierer avhengig av posisjonen (dvs. en reflektor 53 der refleksjonselementene 511 er vinklet skrått relativt til det andre refleksjonselementet 511) kan også brukes, som vist i FIG. 18(b). Et (konisk) rørformet element der diameteren endres kontinuerlig fra en ende til den andre kan også brukes som reflektor 54, som vist i FIG. 18(c). Det vil si at det ikke er noen innvendinger med tanke på den spesifiserte metoden til reflektorene i den foreliggende oppfinnelsen, forutsatt at konfigurasjonen har lysreflekterende overflater plasser ovenfor hverandre (speiloverflater 511a). Mens en konfigurasjon var illustrert i utførelsesformene nevnt ovenfor der utstrålt lys fra reflektoren 51 (eller 52, 53, 54) var utgående til skjermen S via reflekterende utgangsenhet 58, er en konfigurasjon mulig der utstrålt lys fra reflektoren 51 når skjermen S direkte (dvs. uten å gå via andre elementer som for eksempel reflekterende utgangsenhet 58). (2) Selv om anordningen for lysutstråling 3 velger lysemitterende dioder i ulike farger som lyskilde 31 er illustrert i de ovenfor nevnte utførelsesformene, er konfigurasjonen av denne anordningen vilkårlig. For eksempel en anordning bestående av en reflektor (baklys) som sender ut hvit lys, og et LCD panel som justerer lysintensitet til delene som korresponderer til fargene rød, grønn og blå til lysintensitet spesifisert av punktverdien Cg kan velges som lyskilde 31. Det er ingen innvendinger mot den spesifikke konfigurasjonen av lyskilden 31, forutsatt at lyskilden 31 sender ut punktdisplaylys Ld med bølgelengdekomponenter korresponderende til de ulike fargene har lysintensitet som er avhengig av punktverdiene Cg. Noter at konfigurasjonen for å justere lysintensiteten per farge ikke er nødvendig i en projeksjonsenhet D som viser monokrome bilder. En konfigurasjon der punktdisplaylyset Ld sendes ut med en lysintensitet som er avhengig av overgangene spesifisert som punktverdier Cg er tilstrekkelig. Det er også tydelig fra dette at en punktverdi utligner informasjonen ved å vise lysintensiteten for ulike farger i en konfigurasjon som viser fargebilder. Den utligner også informasjonen ved å vise overgangene i en konfigurasjon som viser monokrome bilder. Linsen 32 vist i den ovenfor nevnte utførelsesformen er ikke et essensielt element av den foreliggende oppfinnelsen, og kan følgelig utelates. (3) Selv om en konfigurasjon var illustrert i de ovenfor nevnte utførelsesformene der ervervelsesanordningen 2 leser punktverdiene Cg og dybdeverdiene Cz fra lageret 1, er konfigurasjonen der ervervingsmidlene 2 krever punktverdier Cg og dybdeverdier Cz ikke begrenset til dette. For eksempel er en konfigurasjon mulig der bare punktverdien Cg for hvert punkt lagret i lagret 1, og ervervelsesanordningen 2 beregner dybdeverdiene Cz baser på disse punktverdiene Cg. En konfigurasjon er også mulig der overgangsverdiene til fargene rød, grønn og blå spesifisert av punktverdiene Cg er vektet henholdsvis. Deretter beregnes gråskalaene ved å summere disse overgangsverdiene. Beregnede gråverdier er utgående til kontrollanordningen for lysbanelengde 4 (eller kontrollanordningen 355 i fjerde utførelsesform) som dybdeverdier Cz. Videre kan ulike typer korreksjoner utføres på gråverdiene og de numeriske verdien etterfulgt av korreksjonen velges som dybdeverdier Cz. Metoden for å beregne dybdeverdiene Cz i konfigurasjonen er vilkårlig. Ervervelseskilden til punktverdiene Cg og dybdeverdiene Cz er ikke begrenset til lageret 1. For eksempel er en konfigurasjon mulig der ervervelsesanordningen 2 erverver inngående punktverdier Cg og dybdeverdier Cz fra en annet kommunikasjonsanordning koblet via et nettverk. Det er derfor ingen innvendinger angående ervervingskilden og metoden, forutsatt at ervervelsesanordningen 2 i den foreliggende oppfinnelsen erverver punktenes punktverdier Cg og dybdeverdier Cz. (4) Selv om en konfigurasjon var illustrert i den ovenfor beskrevne utførelsesformen der et bilde er projisert ved å legge ut en projeksjonsenhet D på seersiden relativ til skjermen S, kan projeksjonsenheten D ligge på motsatt side av seersiden (i det følgende kalt "bakside"), som vist i FIG. 19. I konfigurasjonen vist i denne figuren er projiseringsoverflaten 8 plassert på baksiden av skjermen S, og andre speiloverflate 82 på denne projiseringsoverflate 8 er et halvspeil (semitransmissivt reflekteringslag). Som en følge av dette vil deler av punktdisplaylyset Ld som ankommer andre speiloverflate 82 fra baksiden på skjermen S passere selektivt gjennom andre speiloverflate 82 (det resterende reflekteres). Den første speiloverflaten 81 er hovedsakelig en horisontal speiloverflate som vist i de ovenfor nevnte utførelsesformene. I henhold til denne konfigurasjonen er punktdisplaylyset Ld som passerer gjennom andre speiloverflate 82 reflektert på andre speiloverflate 82 ved første speiloverflate 81. En del av dette lyset er igjen reflektert av andre speiloverflate 82 og sendt ut på seersiden.

Projeksjonsenheten D og skjermen S kan integreres som vist i FIG. 20. I konfigurasjonen som er vist i FIG. 20 er en i hovedsak rektangulær parallellepiped bekledning 6 forsynt med en åpning 61 på en overflate (på seersiden) og et projeksjonssystem DS, som vist i den ovenfor beskrevet utførelsesformen, plassert i bekledningen 6. Dette projeksjonssystemet DS projiserer et bilde fra baksiden på skjermen S, som beskrevet med referanse til FIG. 19. Skjermen S sitter fast på innsiden av bekledningen 6 slik at den kan blokkere åpningen 61, og har et refleksjonselement 82, et transmisjonselement 83 og flere opplysende anordninger 85. Transmisjonselementet 83 er et plateformet element som har optisk transparens, og delene nær endene er derav faste langs periferien til åpningen 61. Refleksjonselementet 82 er plassert på plateoverflaten på baksiden av transmisjonselementet 83, og danner projiseringsoverflaten 8 der første speiloverflate 81 og andre speiloverflate 82 arrangeres vekselvis. Første speiloverflate 81 er en nesten horisontal speiloverflate som speilreflekterer punktdisplaylyset Ld. Andre speiloverflate 82 er et halvspeil som overfører bare deler av punktdisplaylyset Ld og reflekterer resten. Det er gjort slik for å kunne danne en forhåndsbestemt vinkel (for eksempel 45 grader) med første speiloverflate 81. Hver av de fleste belysningsanordningene 85 sender ut hvit lys mot sentrum av projiseringsoverflaten 8. Disse belysningsanordningene 85, sett fra seersiden, er begravd slik at de skal omringe projiseringsoverflaten 8 i seksjoner av transmisjonselementet 83 dekt av bekledningen 6. Basert på denne konfigurasjonen er punktdisplaylyset Ld som sendes ut fra projeksjonsenheten D og som har passerer gjennom andre speiloverflate 82, reflektert på andre speiloverflate 82 via første speiloverflate 81. Deretter sendes det ut på seersiden og sees av seeren U etter igjen å ha blitt reflektert og passert gjennom transmisjonselementet 83. Bildets lysstyrke kan vedlikeholdes på et høyt nivå siden det hvite lyset fra belysningsanordningen 85 er utgående denne gangen.

(5) Konfigurasjonen for å kontrollere lysbanelengden til punktdisplaylyset Ld fra anordningen for lysutstråling 3 til projiseringsoverflaten 8 i henhold til dybdeverdiene Cz er ikke begrenset til konfigurasjonen til de ovenfor beskrevne utførelsesformene der antallet ganger punktdisplaylyset Ld reflekteres av reflektoren 51 (eller 52, 53, 54)

kontrolleres av kontrollanordningen 45 ved å drive elementet for refleksjonsjustering 41 eller 42. For eksempel kan en konfigurasjon velges der vinkelen hvor punktdisplaylyset Ld innfaller på reflektoren 51 endres ved å kontrollere orienteringen av anordningen for lysutstråling 3 i henhold til dybdeverdiene Cz. Dette skjer etter å ha fastlagt vinkelen til elementet for refleksjonsjustering 41 (eller etter å ha gjort orienteringen variabel som i

de ovenfor beskrevne utførelsesformene), og dermed endrer antallet refleksjoner i reflektoren 51 i henhold til dybdeverdiene Cz.

En konfigurasjon var illustrert i de ovenfor beskrevne utførelsesformene der et bilde med en oppfattelse av tredimensjonalitet var vist ved å kontrollere lysbanelengden fra lyskilden 31 til projiseringsoverflaten 8. En konfigurasjon kan i tillegg velges som gjør det mulig å vise et bilde uten å kontrollere lysbanelengden i henhold til dybdeverdiene Cz. For eksempel er det mulig med en konfigurasjon der en 3D displaymodus og en normal displaymodus byttes på i henhold til en operasjon på en inngående anordning av brukeren. Dette gjøres med et bilde som vises i 3D displaymodus ved å kontrollere lysbanelengden fra lyskilden 31 til projiseringsoverflaten 8 i henhold til dybdeverdiene Cz (bilde med en tredimensjonal følelse oppfattes av brukeren). Operasjonen i normal displaymodus er vilkårlig, selv om en konfigurasjon kan brukes der elementet for refleksjonsjustering 41 drives slik at antallet refleksjoner i reflektoren 51 er konstant uavhengig av dybdeverdiene Cz. Et annet alternativ er at elementet for refleksjonsjustering 41 når utgående refleksjonselement 58 uten å passere gjennom refleksjonen i reflektoren 51.

(6) Ervervelsesanordningen 2 og kontrollanordningen 45 (mer spesifikt, instruksjonsanordningen 451) til projeksjonsenheten D i henhold til de ovenfor nevnte utførelsesformene kan realiseres ved samarbeid mellom en hardwareanordning, som for eksempel CPU (Central Processing Unit), og et dataprogram. Det er også mulig å realisere det ved en dedikert krets produsert på premisset at kretsen skal monteres i projeksjonsenheten D. Mens en konfigurasjon var illustrert i de ovenfor beskrevne utførelsesformene der driverinnholdet av elementet for refleksjonsjustering 41 (eller 42) er identifisert basert på tabellen TBL, er metoden for å identifisere driverinnholdet i henhold til dybdeverdiene Cz (følgelig en metode for å identifisere antall refleksjoner i reflektoren 51) vilkårlig. For eksempel kan en konfigurasjon brukes der vinkelen til elementet for refleksjonsjustering 41 eller rotasjonsvinkelen til elementet for refleksjonsjustering 42 er identifisert ved å utføre en operasjon på utgående dybdeverdier Cz fra ervervelsesanordningen. Dette gjøres ved å bruke et forordnet aritmetisk uttrykk. Også konfigurasjonen til elementet for refleksjonsjustering 41 er vilkårlig. For eksempel kan en konfigurasjon brukes der en kjent digitalt mikrospeilanordning bestående av ordnede mikrospeilelementer brukes som anordning for refleksjonsjustering 41. I denne konfigurasjonen oppnås liknende effekter som i ovenfor nevnte utførelsesformer, dersom en konfigurasjon brukes der vinkelen til mikrospeilene til mikrospeilelementene er kontrollert i henhold til dybdeverdiene Cz.

Claims

1. En proj eksj onsenhet som innbefatter: et lager (1) for å lagre en punktverdi og en dybdeverdi for hver av et flertall av punkter som danner et bilde; en ervervelsesanordning (2) for å erverve punktverdien og dybdeverdien for hver av et flertall av punkter lagret i lagret; en anordning for lysutstråling (3) får å sekvensielt sende ut lys korresponderende med hvert av flertallet av punkter i forhold til punktverdiene ervervet av ervervelsesanordningen (2), et refleksjonselement (41;42) for å reflektere utgående lys fra hvert punkt fra anordningen for lysutstråling; en lysledende innretning (5) som har en lysreflekterende overflate (51) for å repeterende reflektere lys som er reflektert av hvert punkt reflektert av det reflekterende elementet (41;42), og leder lyset til en posisjon som korresponderer med punktet på en projiseringsoverflate (8); og en kontrollanordning (45) for å endre en vinkel ved hvilken lyset fra hvert punkt som er reflektert av refleksjonselementet er innfallende på den lysledende innretningen(5) ved å drive refleksjonselementet i henhold til punktets dybdeverdi, for å endre lysbanelengden til projiseringsoverflaten (8) ved endring av antallet ganger for de repeterte refleksjonene i henhold til dybdeverdien til hvert punkt ervervet av ervervelsesanordningen (2).

2. Projeksjonsenheten som angitt i krav 1, hvori dybdeverdien som er lagret for hvert punkt er lagret etter beregninger basert på punktets punktverdi.

3. Projeksjonsenheten som angitt i krav 1 eller 2, hvori kontrollanordningen driver refleksjonselementet slik at antallet ganger repeterende refleksjoner øker ved store dybdeverdier

4. Projeksjonsenheten som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvori refleksjonselementet (41) har en refleksjonsoverflate (411) som reflekterer utgående lys fra anordningen for lysutstråling, og er i stand til å endre en vinkel relativ til retningen til utgående lys, og kontrollanordningen (45) kontrollerer vinkelen til den reflekterende overflaten i henhold til dybdeverdien.

5. Projeksjonsenheten som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 3, hvori refleksjonselementet (42) er utført slik at det er roterbart på en rotasjonsaksel (422), og har en refleksjonsoverflate (421) der vinkelen relativ til retningen av utgående lys fra anordningen for lysutstråling endres i en periferisk retning av rotasjonsakselen, og kontrollanordningen (45) roterer refleksjonselementet til en vinkel som er avhengig av dybdeverdi.

6. Projeksjonsenheten som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 5, hvori kontrollanordningen (45) videre setter refleksjonselementet i oscillasjon med en amplitude som er avhengig av dybdeverdien.

7. Projeksjonsenheten som angitt i hvilket som helst av kravene 1 til 6, som videre innbefatter en anordning (35) for å justere lysfluks for å endre tverrsnittsarealet av lysfluks fra utgående lys fra anordningen for lysutstråling i henhold til hvert punkts dybdeverdi.

8. Projeksjonsenheten som angitt i krav 7, hvori kontrollanordningen driver refleksjonselementet slik at antallet ganger repeterende refleksjoner øker ved store dybdeverdier til hvert punkt, og anordningen for å justere lysfluks endrer tverrsnittsarealet til lysfluksen til utgående lys fra anordningen for lysutstråling slik at tverrsnittarealet til lysfluksen øker ved store dybdeverdier.

9. Projeksjonsenheten som angitt i krav 1, innbefatter en korreksjonsanordning (47) for å korrigere dybdeverdien til hvert punkt i henhold til posisjonen korresponderende til punktet på projiseringsoverflaten, hvori kontrollanordningen kontrollerer antallet ganger repeterte refleksjoner i henhold til dybdeverdien etter korreksjon fra korreksjonsanordningen.

10. Projeksjonsenheten som angitt i krav 9, hvori korreksjonsanordningen (47) korrigerer dybdeverdien slik at når den samme dybdeverdien er gitt til et punkt og et annet punkt, er lysbanelengdene til utgående lys fra anordningen for lysutstråling til projiseringsoverflaten for et punkt og et annet punkt i hovedsak det samme.

11. Et projeksjonsdisplaysystem som innbefatter en skjerm (S) som har en projiseringsoverflate (8) og en projeksjonsenhet (D) ifølge et av kravene 1-10 for å projisere et bilde på skjermen.

12. Projeksjonsdisplaysystemet som angitt i krav 11, hvori skjermens projiseringsoverflate (8) er sammensatt av en første refleksjonsoverflate (81) for å reflektere utgående lys fra projeksjonsenheten, og en andre refleksjonsoverflate (82) for å reflektere lys som er reflektert av første refleksjonsoverflate på seerens side, der første og andre refleksjonsoverflate er ordnet i lag.

13. Projeksjonsdisplaysystemet som angitt i krav 12, hvori første refleksjonsoverflate (81) er i hovedsak horisontal, og andre refleksjonsoverflate (82) former en forhåndsbestemt vinkel med første refleksjonsoverflate, og er ikke vendt direkte mot seerens side.

14. Projeksjonsdisplaysystemet i henhold til krav 13, hvori andre refleksjonsoverflate (82) er delt inn i flere enhetsområder, der hver er en krummet overflate med sentrum som stikker fram mer enn periferien.

15. Projeksjonsdisplaysystemet som angitt i krav 12, hvori første refleksjonsoverflate er (82) delt inn i flere enhetsområder der vinkelen relativ til den horisontale overflaten er valgt for hvert enhetsområde i henhold til en vinkel der utgående lys fra projeksjonsenheten (D) når enhetsområdet.