NO339858B1 - Kartongoverføringsenhet - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en kartongoverføringsenhet. Mer spesifikt vedrører den foreliggende oppfinnelsen en kartong- eller emballasjeoverføringsenhet for bruk sammen med en formings-, fylle- og forseglingsemballeringsmaskin som mottar delvis oppreiste kartonger i en del (pitch), orientering og avstand, beveger kartongene gjennom et reorienterings- og reavstandstrinn for å benytte en prosess på kartongene og orienterer og adskiller kartongene for videre behandling.

Konsumenter kjenner til og liker reforseglbare lukkinger for beholdere for, for eksempel, å lagre flytende matvarer og lignende. Disse reforseglbare lukkingene tillater enkel adgang til produktet samtidig som det gis mulighet for å reforseglbare beholderen for å forlenge holdbarheten og ferskheten til produktet og for å forhindre søl etter at beholderen er åpnet første gang. Typisk blir beholderne eller kartongene dannet fra en kompositt av pappmateriale med et eller flere polymerbelegg eller -lag for å etablere en væskeugj ennomtrengelig konstruksj on.

I tidligere kjente beholdere med slike lukkinger er lukkingene, som er dannet i en separat prosess og transportert til emballeringsprosessen, konvensjonelt festet til beholderne som en del av den totale formings-, fylle- og forseglingsoperasjonen. Typisk blir lukkingene festet til den delvis oppreiste kartongen før kartongen fylles med produktet. En tidligere kjent fremgangsmåte for festing av lukkingen til kartongen benytter en ultralyds sveiseprosess. I denne prosessen blir kartongen delvis oppreist og lukkingen blir brakt i kontakt med kartongen, ved at den ligger over en åpning i kartongen. Deretter blir en ambolt plassert mot kartongmaterialet og et ultralydhorn blir brakt i kontakt med en flens av lukkingen. Ultralydhornet blir aktuert slik at flensen sveises til kartongmaterialet ved hjelp av ultralyd.

En annen fremgangsmåte for festing av lukkinger til kartonger benytter en induksjons-oppvarmingsprosess. I denne prosessen blir igjen en ambolt plassert på kartongmaterialet og et induksjonsforseglingshode blir brakt i kontakt med flensen. En strøm blir indusert i induksjonsforseglingshodet som igjen fører til sveising av flensen til kartongen.

Nok en annen fremgangsmåte for å påføre lukkinger på kartonger er å direkte støpe lukkingen på kartongen. En slik fremgangsmåte er for eksempel beskrevet i Lees, et al., US-patenter nr. 6.467.238 og 6.536.187. Anordningen og fremgangsmåten i patentene til Lees, et al., inkluderer å innføre en kartong i en støpeformingsstasjon, å lukke støpeformverktøyene på kartongen, å injisere en polymer i støpeformhulrommet for å forme lukkingen, å åpne støpeformverktøyet og fjerne kartongen (med lukkingen støpt derpå) fra støpeformanordningen.

Det har blitt funnet ut at direktestøping av lukkingene på kartonger (sammenlignet med å påføre/feste lukkingene til kartongene) har et antall fordeler. For det første er det ikke lenger behov for utstyret for å lagre, transportere og påføre lukkingene til kartongene. Selv om direktestøpemetodene krever utstyr for å utføre støpingen, er det behov for mindre utstyr ved direkte støping av lukkingen. Videre, og svært viktig, er det ikke lenger behov for lukkingstilførsel. Eliminering av avhengigheten av tilførsel av lukkinger er viktig av et antall grunner. For det første er det alltid en mulighet for at tilførselen av lukkinger blir avbrutt. Dette påvirker selvfølgelig hele formings-, fylle- og forseglingsoperasjonen ved at operasjoner må innstilles inntil lukkinger er tilgjengelige for kartongene.

I tillegg ved at maskinoperasjoner kan variere på produktetterspørsel, er det ønskelig å ikke måtte ha en stor mengde lukkinger for hånden (for eksempel å tilfredsstille høy etterspørsel). Videre er det enklere å inneha en mengde "rå"-polymer eller -plast for hånden for å møte etterspørselen. Ved at polymeren typisk leveres og lagres i pelletsform kreves det mindre plass, og den er enklere kommersielt tilgjengelig enn forhåndsformede lukkinger.

Ikke desto mindre er det mange formings-, fylle- og forseglingsmaskiner i bruk i dag som fortsetter å benytte konvensjonelle lukkinger. Videre benytter mange deler av disse maskinene et antall kjente "standard"-kartongstigninger (pitches) og orienteringer. For eksempel blir det tilvirket maskiner for fylling av kartonger med standard 70 mm x 70 mm og 95 mm x 95 mm tverrsnitt. Kartongene blir imidlertid matet på stammer i formings-, fylle- og forseglingsmaskinen i ulike stigninger og orienteringer. Uansett er det ønskelig å opprettholde en standardisert orientering og format for en slik formstøp-ingsanordning for å redusere kostnadene for å tilveiebringe slike direktestøpte lukkinger.

Det vises også til kjent teknikk beskrevet i publikasjonene US5492592A, US6467238B1, US3712449A og EP0978471A.

Følgelig er det behov for en anordning som tillater bruk av en standardisert formstøp-ingsanordning med flere forskjellige formings-, fylle- og forseglingsemballeringsmaskiner.

Hensikten oppnås med en overføringsenhet i samsvar med patentkrav 1 og en drivsammenstilling i samsvar med patentkrav 12.

De resulterende "felles" deler tilveiebringer vesentlig økonomisk fordel. Det er ønskelig at en slik anordning kan bli "innsatt" i et hvilket som helst antall standard formings-, fylle- og forseglingsmaskiner med minimale påkrevde endringer på maskinen. Allerhelst blir en slik anordning benyttet uten å påvirke den totale formings-, fylle- og forseglingsmaskinoperasjonen på negativ måte.

En overføringsenhet er for bruk sammen med en formings-, fylle- og forseglingsemballeringsmaskin. Overføringsenheten er konfigurert for å motta en delvis oppreist kartong fra en første stasjon i en rørform og for å føre kartongen i rørformen til en andre stasjon, og å føre kartongen fra den andre stasjonen til en tredje stasjon. Overføringsenhet innbefatter et nav som definerer en langsgående navakse, hvilket nav er konfigurert for rotasjons bevegelse om navaksen, minst en vogn montert til navet for langsgående bevegelse langs med navet generelt parallelt med og adskilt fra navaksen, og med første og andre stammer montert dertil for å motta en delvis oppreist kartong, og der hver stamme har en stammeakse vinkelrett og tangentielt på navaksen, midler for å rotasjonsbevege navet om navaksen, og midler for langsgående å bevege vognen langs med navet, hvori navet er roterbart fra en første stasjon i hvilken vognen er i en første langsgående posisjon og kartonger blir lastet suksessivt på til de første og andre stammene. Den andre stasjonen er typisk en formstøpingsstasjon der en lukking blir støpt på kartongen. Overføringsenheten kan så motta kartongen fra formstøpingsstasjonen og fører kartongen til en avlessingsstasjon for å bevege kartongen til emballeringsmaskinstammene. Hver stamme er fortrinnsvis roterbar om sine respektive akser.

Et antall skinnemonterte vognpar er montert til navet for langsgående bevegelse langs med navet generelt parallelt med og adskilt fra navaksen. Hvert av vognparene inkluderer første og andre vogner. Hver av vognene har første og andre stammer montert dertil. Stammene er konfigurert for å motta den delvis oppreiste kartongen. En aktuell overføringsenhet inkluderer fire vognpar.

Hver stamme har en stammeakse og kan rotere om sin respektive akse. Stammeaksene er vinkelrette og tangentielle med navaksen. Overføringsenheten inkluderer midler for langsgående bevegelse av vognparene langs med navet. I en aktuell utførelsesform inkluderer hvert av vognparene en vogndrivenhet med et belte anbrakt rundt et par aksler. En av vognene er montert på en side av beltet og den andre vognen er montert på den motsatte siden av beltet slik at rotasjon av beltet bevirker bevegelse av vognene mot hverandre eller vekk fra hverandre.

En aktuell vogndrivenhet inkluderer en drevet aksel og enfriaksel. Den drevne akselen er operativ koblbar til en drivmottaker for rotering av akselen. Et T-drev er montert til den drevne akselen og er opptatt i drivmottakeren for å rotere akselen. Drevmottakeren er operativt koblet til en motor.

Styreringer er anordnet i en langsgående ende av navet i hvilken T-drevet traverserer når navet roterer. Ringene har en fast del og en roterende del (den roterende delen er også drevmottakeren).

Hver vogn inkluderer et kneledd (toggle) for operativt å forbinde stammene til hver vogn med hverandre og samtidig rotere de operativt forbundne stammer om sine respektive akser. Stoppere er operativt forbundet med kneleddene for å posisjonere stammene i de vridde og uvridde posisjoner.

Sammenlåsingsstenger er operativt koblet til hvert vognpar og samvirker med styreringer. Stengene og ringene inkluderer hakk og spor som innrettes med hverandre for å tillate rotasjon av navet når vognene er riktig posisjonert og å forskyves i forhold til hverandre for å forstyrre rotasjon av navet når vognene ikke er riktig posisjonert.

Navet roterer gjennom fire diskrete stasjoner eller kvadranter. I en første kvadrant er vognene i en første langsgående posisjon og kartongene blir lastet på de første stammene til de første og andre vognene. De første og andre vognene beveger seg så langsgående, og kartonger blir lastet på de andre stammene til de første og andre vognene. De første og andre vognene beveger seg ytterligere i lengderetningen og de første og andre stammer til de første og andre vogner roterer om sine respektive akser.

I den andre kvadranten blir kartongene overført til formstøpingsstasjonen og deretter overført tilbake til overføringsenheten.

I den tredje kvadranten beveger vognene seg hovedsakelig i revers for å overføre kartongene fra overføringsenheten og til dreiestammene til formings-, fylle- og forseglingsmaskinen. Kartongene beveger seg langsgående utover, og kartongene blir fjernet fra de andre stammene til de første og andre vogner. Vognene beveger seg så videre langsgående utover og kartongene blir fjernet fra de første stammene til de første og andre vogner.

Den fjerde kvadranten er en "død"-kvadrant ved at det ikke blir utført noen operasjon på kartongene eller på navet. Under rotasjon av navet fra den fjerde kvadranten til den første kvadranten gjennomgår stammene en oppvikling (untwist) for å reposisjonere stammene for mottak av det neste settet med kartonger. Oppfinnelsen er også rettet mot en drivsammenstilling for å bevirke bevegelse av et bevirket element montert til et nav med en langsgående akse, hvilket nav er konfigurert for å rotere om den langsgående aksen Drivsammenstilling innbefatter en ramme, en ring fast montert til rammen og anordnet om navet, hvilken ring definerer et spor og inkluderer en stasjonær del og en roterende del, første og andre roterende elementer anordnet på navet, langsgående adskilt fra hverandre og innrettet med hverandre i lengderetningen, idet det første roterende elementet er et drevet element og inkluderer en hodedel anordnet ved og styrt av ringen, og det andre roterende elementet er et passivt element, et kontinuerlig, fleksibelt element anordnet om de første og andre roterende elementene for rotasjonsbevegelse om elementene, og det bevirkede elementet er operativt koblet til det fleksible elementet, og en drivinnretning montert til rammen og operativt koblet til den roterende delen for rotasjon av den roterende delen, idet hodedelen er anordnet til å traversere langsmed ringsporet inn i den roterende delen ved rotasjon av navet og til å bli grepet og rotert av den roterende delen, og rotasjon av hodedelen roterer det fleksible elementet for å bevege det bevirkede elementet.

En avlesser er også beskrevet. Avlesseren lesser av kartongene fra overføringsenheten og laster kartongene på maskindreieren. Avlesseren inkluderer en ramme, et par med roterende elementer montert til rammen og en drivenhet operativt koblet til et av parene med roterende elementer. Et belte er posisjonert rundt de roterende elementene for rotasjon med elementene, og en finger er operativt koblet til beltet for å gripe kartongen i avlessingsstasjonen og for å bevege kartongen fra overføringsenheten og til dreiestammen. I en aktuell avlesser går fingeren frem og tilbake, og de roterende elementene er hjul. Et av hjulene har en annen diameter enn det andre hjulet.

Disse og andre trekk og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende, detaljerte beskrivelse, gitt gjennom eksempler, i hvilken det henvises til de medfølgende tegninger, der:

Fig. 1 er et sideriss av en formings-, fylle- og forseglingsemballeringsmaskin og et kartongmagasin/oppreiser med en lukkingsformingsinnretning (formstøpingsenhet) anordnet mellom magasinet og emballeringsmaskinen og med en kartongoverførings-enhet i henhold til oppfinnelsen plassert over formingsstøpingsenheten; Fig. 2 er et perspektivriss av overføringsenheten plassert inne i en ramme som understøtter overførings- (og formstøpings-)enheten og som er plassert mellom magasinet og emballeringsmaskinen; Fig. 3 er et perspektivriss av overføringsenheten understøttet av rammen i en montering med seks frihetsgrader (tre translatoriske og tre rotasjonsmessige); Fig. 4A er et perspektivriss, vist delvis gjennomskåret, av drivenden av navet og vogn-drivenhetene og sammenlåsingsstengene; Fig. 4B er et delvis perspektivriss med ulike deler av maskinen fjernet av klarhets-hensyn, og sett fra en annen vinkel enn i fig. 4A, oppvisende vogndrivsammenstillingen og T-drevet for vognbeltene; Fig. 4C er et delvis perspektivriss av styreringene som viser sporene for å romme sammenlåsingsstengene; Fig. 5-10 viser bevegelsesgradene for rammen for posisjonering av rammen mellom magasinet/oppreiseren og emballeringsmaskinen slik at kartongene blir riktig overført til emballeringsmaskinen; Fig. 11 er et perspektivriss av overføringsenheten som viser en kartong som blir lastet på en stamme; Fig. 12 er et perspektivriss av overføringsenheten som viser en (av fire) kartong lastet på stammen og med vognene i bevegelse sideveis innover; Fig. 13 er et perspektivriss som viser vognen beveget ytterligere innover og som videre viser vridningen av stammene; Fig. 14 viser rotasjonen av navet for å posisjonere kartongene i formstøpingsenheten; Fig. 15A-15F er bakriss av vognene og stammene under en cyklus for overførings-enheten, som viser monteringen av stammene til vognene og leddene for å rotere stammene under vognsidebevegelse, fig. 15A viser vognene i en spredt posisjon med stammene uvridd for lasting av kartonger på de første eller indre stammer, fig. 15B viser vognene når de beveges sideveis innover for å laste kartonger på de andre eller ytre stammer, fig. 15C viser vognene i den innerste posisjonen og stammene har akkurat fullført en vridning, fig. 15D viser utoverbevegelsen av vognene for avlessing, fig. 15E viser vognene fullstendig avlesset og i den spredte posisjonen etter at navet har rotert og stammene har blitt vridd opp for å forberede ny pålastning, og fig. 15F viser de uvridde rullene og sammen akkurat før tilbakevridningsvirkningen (med andre ord fremdeles i den "vridde" orientering); Fig. 16A er et delvis perspektivriss av vognen montert til navskinnen og som viser holdearmaktueringssammenstillingen når rullen beveger seg til rampen for å montere aktueringssammenstillingen litt og sette den i den låste konfigurasjon; Fig. 16B er et perspektivriss av navet, som viser T-drevene og de mellomliggende nawinger, og som videre viser opplåsingskammen virkende på vognene for å låse opp holdearmene for å bevege kartongene delvis bort fra og til stammene i formstøpings-stasjonen; Fig. 17 er et perspektivriss av trekkfingeren for å bevege kartongen fra overførings-enhetsstammen og til dreiestammen, idet fingeren er i overføringsposisjon; Fig. 18 er et perspektivriss av fingeren i gripeposisjonen; Fig. 19 er et operasjonskart av en utførelsesform av overføringsenheten, der overfør-ingsenheten er konfigurert for 70 mm x 70 mm kartonger og med vogner som beveger seg side ved side; Fig. 20 er operasjonskart for en annen utførelsesform av overføringsenheten, hvor overføringsenheten er konfigurert for 70 mm x 70 mm kartonger og med festede vogner; Fig. 21 er et operasjonskart av utførelsesformen av overføringsenheten beskrevet heri, og som er konfigurert for 70 mm x 70 mm kartonger og har speilsymmetrisk bevegelige vogner; Fig. 22 er et operasjonskart av nok en annen utførelsesform av overføringsenheten, der overføringsenheten er konfigurert for 95 mm x 95 mm kartonger og med vogner som beveger seg side ved side (tilsvarende de som er vist i fig. 19); og Fig. 23 er et operasjonskart av nok en annen utførelsesform av overføringsenheten, der overføringsenheten er konfigurert for 95 mm x 95 mm kartonger og med nestede vogner (tilsvarende det som er vist i fig. 20). Ved nå å henvise til figurene, og spesielt til fig. 1, er det som eksempel vist en formings-, fylle- og forseglingsemballeringsmaskin 10 med en formstøpingsenhet 12 plassert mellom et kartongmagasin/oppreiser 14 og en kartongbunnforseglingsstasjon 16 (maskindreieskive 18). En overføringsenhet 20 i henhold til den foreliggende oppfinnelse er anordnet over formstøpingsenheten 12. Generelt er overføringsenheten 20 konfigurert for å motta to kartonger C fra kartongmagasinet/oppreisingsstasjonen, beveger kartongene sideveis og å motta to ytterligere kartonger. Kartongene blir så beveget ytterligere sideveis innover og vridd. I den foreliggende beskrivelse betegner vridning rotasjon av kartongen om kartonglengdeaksen, mens rotasjon betegner rotasjon av overføringsenhetsnavet 24 om navlengdeaksen.

Etter den andre sidebevegelsen og vridningen, roterer overføringsenheten kartongene til posisjon for overføring til formstøpingsenheten, og etter formstøping av lukkingen mottas kartongene tilbake fra formstøpingsenheten. Overføringsenheten roterer så og beveger kartongene sideveis. To av kartongene blir så lesset av fra overføringsenheten, og blir ført til kartongstammene 22 på maskindreieskiven 18, hvoretter de gjenværende kartongene blir beveget sideveis og deretter lesset av fra overføringsenheten 20 (og ført til kartongstammene 22 på maskindreieskiven 18). I den foreliggende beskrivelse (for å forhindre forvirring) blir stammene 22 på formings-, fylle- og forseglingsmaskindreie-skiven 18 betegnet heri som dreiestammer 22).

Direktestøpingen av en lukking på en kartong er mer fullstendig beskrevet i Lees, et al. US-patenter nr. 6.536.187 og 6.467.238. Et eksempel på en formings-, fylle- og forseglingsmaskin kan være det som er beskrevet i Katsumata, US-patent nr. 6.012.267.

Som det vil forstås av fagmannen innen området, blir kartonger lagret i en flat, brettet form, med sideforseglingen formet, i magasinet 14.1 en konvensjonell formings-, fylle-og forseglingsemballeringsmaskin blir kartongen plukket opp fra magasinet og oppreist eller åpnet til en rørformet kartongform i kartongoppreiseren. Den rørformede kartongen blir så innsatt på en dreiestamme på maskindreieskiven. Når dreieskiven roterer, blir kartongen beveget gjennom en serie av stasjoner hvor bunnklaffer blir oppvarmet, brettet og forseglet for å danne den forseglede kartongbunnveggen. Kartongen blir så "trukket" fra dreiestammen og plassert på en kjedetransportør for bevegelse gjennom maskinen for, for eksempel, å påføre en lukking, å sterilisere kartongen, å fylle kartongen med produkt og toppforsegle kartongen.

Det ble funnet ut at ved bruk av de konvensjonelle formings-, fylle- og forseglingsemballeringsmaskiner, var det ønskelig å danne lukkingen på kartongen før utforming av den forseglede bunnveggen. Som sådan var lukkingsformstøpingsstasjonen eller -enheten 12 best plassert mellom kartongmagasin/oppreisestasjonen 14 og kartongbunn-forsegleren 16. Det ble også funnet ut at det var ønskelig å være i stand til å benytte en enkel formstøpingsenhet-12-konstruksjon (med tilpasninger for formstøping av et flertall lukkinger om gangen) uavhengig av størrelsen til kartongene og stigningen/ avstanden/orienteringen for kartongene. Stigningen eller avstanden til kartongene blir bestemt ved avstanden mellom magasin- 14-utløpsrennene og avstanden mellom dreie-skivene 18. Orienteringen er viktig ved at en forhåndsformet åpning i kartongen C må være plassert slik at åpningen er riktig posisjonert for formstøping av lukkingen til standardkartongen.

I tillegg må formings-, fylle- og forseglingsemballeringsmaskinen 10 motta kartongen C i dens normale orientering for å forhindre maskinomkonstruksjon og oppnå totalfor-målet med integrering i eksisterende maskin-10-konstruksj oner. Imidlertid, ved at overføringsenheten 20 vender (flips) kartongene ende for ende, er den eneste kompen-seringsfaktoren at kartongene C må bli lastet opp ned i kartongmagasinet 14. Lasting av de flate kartongendene opp ned i magasinet 14 fører til en 90 graders langsgående vridning ved oppreisning av kartongene sammenlignet med kartonger lastet med den rette siden opp. Overføringsenheten 20 kompenserer for dette ved hjelp av dens vridningsfunksjon, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

For å gi rom for en enkel formstøpingsenhet 12 for bruk til et mangfold formings-, fylle- og forseglingsemballeringsmaskiner, som beskrevet ovenfor, er overføringsen-heten 20 konfigurert for å motta to kartonger (eller et første par med kartonger) fra magasinet/oppreiseren 14 på et første sted og sideveis forflytte kartongene til et andre sted slik at et andre par med kartonger kan bli mottatt på enheten. De fire kartongene blir så forflyttet sideveis og vridd for riktig å adskille og orientere kartongene på deres respektive langsgående akser. Dette settet med kartonger blir så rotert (på navet 24) om aksen A24for å plassere kartongene for mottak i formstøpingsenheten 12 (for å plassere åpningen i kartongen for formstøping av lukkingen). Etter formstøping av lukkingene blir kartongene rotert (på navet 24) om aksen A24og forflyttet for avlessing av det første paret med kartonger, og så forflyttet igjen for avlessing av det andre paret med kartonger. De tomme stammene blir så rotert om aksen A24til en ubenyttet eller død posisjon (den fjerde kvadranten Q4, se fig. 1 og 11). Under rotasjon av navet 24 til den første eller avlessingsposisjonen blir kartongstammene 22 "tilbakevridd" for å reinnstille vriorienteringen for riktig å posisjonere stammene for opptak av kartonger fra magasinet.

Totalprosessen inkluderer lasting av to kartonger ad gangen på en tilnærmelsesvis ettsekundscyklus og formstøpe fire kartongen ad gangen på en tilnærmelsesvis tosekunderscyklus. Dette timingsskjemaet gir de påkrevde formstøpings- og avkjølingstider samtidig med at de totale gjennomløpsmål bibeholdes for formings-, fylle- og forseglingsemballeringmaskinen.

Med henvisning til fig. 11-16, er det vist en overføringsenhet 20. Enheten 20 inkluderer et sentralt roterende nav 24. Navet 24 er delt i fire identiske seksjoner som roterer gjennom fire kvadranter Q1-Q4, hvor spesifikke trinn blir utført, for konstruksjons- så vel som operasjonsformål. Navet 24 blir rotert om en lengdeakse A24av en drivenhet 26, slik som den viste motor. I en foretrukket utførelsesform blir en servomotor 26 benyttet for å drive eller rotere navet 24. Servomotoren 26 tilveiebringer nøyaktig styring av bevegelsen, hastigheten og posisjoneringen av navet 24.

Navet 24 er delt i fire identiske seksjoner, som hver inkluderer et par med vogner 28, der hver av vognene 28 inkluderer et par stammer 30 montert dertil, slik at det blir totalt fire stammer 30 for hver av de fire nav-24-seksjoner. Vognene 28 er montert til navet 24 langs en skinne 32 for sidebevegelse (dvs. bevegelse parallelt med lengdeaksen A24) langs navet 24.1 en aktuell utførelsesform er vognene 28 i hver nav-24-seksjon montert på speilsymmetrisk måte slik at de beveger seg mot sidesenteret (indikert med 34) av navet 24 (i hvilket punkt de er ved siden av hverandre) og vekk fra sidesenteret 34 av navet 24 (dvs. mot endene av navet 24).

Stammene 30 er understøttelser for kartongene, og er som sådanne konfigurert for å motta og bære kartongene fra magasinet 14, gjennom formstøpingsenheten 12 og til kartongbunnformingsstasjonen 16. Hver stamme 30 er konfigurert med en korsformet tverrsnittsform. Hvert par med stammer, for eksempel 30a og 30b, er montert til sin respektive vogn 28 i et fast forhold til hverandre, men for å tillate stammen å rotere om en akse A30som er på tvers av vognen 28 og bevegelsen av vognen 28 langs navet 24. Vognene 28 er montert til navet på skinnen 32, som tilveiebringer et spor for bevegelse av vognene 28 langs med navet 24.1 den foreliggende beskrivelse blir rotasjon av navet 24 om sin akse A24betegnet som en rotasjon, og rotasjon av stammene 30 om sine respektive akser A30betegnet som vridning eller tilbakevridning.

Ved å henvise til fig. 4A, 4B og 11, inkluderer hver nav-24-seksjon en vogndrivenhet eller transportsammenstilling 36. Transportsammenstillingene 36 bevirker bevegelse av vogn-28-sammenstillingene 36 som hver inkluderer et roterende belte 38 anordnet om adskilte stolper 40, 42. Stolpene 40, 42 roterer og er montert til navet 24 for å tillate fri rotasjon av beltet 38. Vognene 28 er festet til motsatte sider av beltet 38a,b. På denne måten, som beskrevet ovenfor, bevirker rotasjon av beltet 38 i en retning bevegelse av vognene 28 mot sidesenteret 34 av navet 24 (dvs. mot hverandre) og rotasjon i den motsatte retning bevirker bevegelse av vognene 28 vekk fra sidesenteret 34 til navet 24 (dvs. mot endene av navet). En av stolpene 42 er bare et rotasjonspunkt for beltet 38, mens den andre stolpen 40 inkluderer en drivdel 44 for beltet 38.1 en foreliggende utførelsesform er et T-drev 46 (med et T-formet hodeparti) montert til stolpen 40, og blir rotert for å bevirke rotasjon av beltet 38. Ruller 48 er festet til en øvre overflate 50 i hver side av T-drevet 46. Rullene 48 er konfigurert for å løpe mellom et par med styreringer 52, 54 (slik det vil bli beskrevet nedenfor), hvor navet 24 roterer.

Ringene 52, 54 har to funksjoner. For det første tilveiebringer de en sirkulær bane som rullene 48 traverserer i når navet 24 roterer. Denne banefunksjonen er kontinuerlig gjennom hele nav-24-rotasjonen, inkludert når rullene 48 traverserer inn i en vogndrivenhet 36 (beskrevet detaljert nedenfor). Den andre funksjonen til styringsringene 52, 54 er å tilveiebringe en "kollisjonsbeskyttelsesfunksjon". Denne funksjonen (også beskrevet detaljert nedenfor) er tilveiebrakt av spor eller slisser 92, dannet i en del av ringene (mellom laste- og avlessingsposisjonene i kvadrantene Qiog Q3) som er forskjellig fra spor eller slisser (ikke vist) utformet i en annen del av ringene (mellom laste- og avlessingsposisjonene i kvadrantene Q3og Qi). Sporene 92 samvirker med forriglingsstangen 68, som beskrevet nedenfor, for å tilveiebringe fysisk hindring for rotasjon av navet 24 i det tilfellet av vognene 28 ikke er i riktig posisjon for nav-24-rotasjon.

Ved raskt å henvise til fig. 16B, er vogndrivinnretningene 36 (og spesielt de fire T- drevene 46) vist. Mellomliggende vingeseksjoner 47 strekker seg mellom T-drevene 46, og er fiksert, mens T-drevene 46 roterer. Vingene 47 fungerer som styringer (løper gjennom ringene 52, 54, ganske likt T-drevene 46) når navet 24 roterer.

Stammene 30 er montert til sine respektive vogner 28 ved hjelp av en spindel 56. Spindelen 56 strekker seg fra en langsgående ende av stammen 30 og inn i en hylse 58 i vognen 28. Dette arrangementet tillater rotasjon av spindelen 56 (og av stammen 30) inne i hylsen 58. En ende 60 av spindelen 56 strekker seg gjennom og ut av enden av hylsen 58. En finger 62 er montert til hver spindelende 60, og et leddelement 64 strekker seg mellom, og er montert til begge fingrene 62 for operativt å forbinde stammene 30.1 dette arrangementet blir rotasjonsbevegelse av en stamme, for eksempel 30a, tildelt den andre stammen 30b (som rotasjonsbevegelse) av leddet 64 og fingrene 62. Stammene 30a,b roterer således sammen og tvinge en stamme 30a til å rotere vil føre til at også den andre stammen 30b roterer. Fingrene inkluderer også støtfangere 96 (se fig. 15A-15E) som kontakter en nøyaktig justerbar stopper 98. Støtfangeren 96 på en vogns finger 62a stopper rotasjon i en retning og støtfangeren 96 på den andre vognens finger 62b stopper rotasjon i den andre retningen. Leddelementet 64 og en fjær 100 er festet for å forspenne leddet 64 mot vognen 28. Leddet 64, fjæren 100, støtfangerne 96, vognspindlene 56 og fingrene 62 fungerer sammen som et kneledd (toggle) 65. Kneleddet 65 krever aktuering for å vri eller vri opp stammene 30. Etter aktivering beholder kneleddet 65 sin posisjon inntil det blir aktivert i revers, selv om aktueringskraften blir fjernet.

I tillegg er kneleddet 65 avhengig av stopper-98-plasseringen (på fingrene 62) for presisjon, i stedet for å være avhengig av den faktiske kneledd-65-bevegelsen. Straks bevegelsen av kneleddet 65 opphører og aktuatoren har vridd spindlene 56 (stammene 30) ikke mer enn ca. 60 grader (eller 90 graders bevegelse av kneleddet 65), trekker forspenningskraften fra fjæren 100 leddet 64 i den riktige retning og stopperne 98 plasserer leddet 64 nøyaktig (avslutter nøyaktig 90 graders vridningen).

For å underlette rotasjon av stammene 30, er dreievinger 66 festet til og strekker seg fra navet 24. Dreievingene 66 er plassert langs bevegelseslinjen for vognene 28 slik at når vognene 28 passerer vingene, kontakter de respektive fingrene 62 vingene 66 for å rotere stammene 30. Dette skjer når vognene 28 beveger seg innover og stammene 30 blir vridd (etter kartonglasting). På avlessingssiden trekkes vognene 28 vekk fra vingene 66 når de beveges utover.

Med henvisning til fig. 4A-4B og 11-14, inkluderer hver av (de fire) vognene 28 nærmest drivinnretningen 26 forriglingsstengene 68. Stengene 68 er montert til vognene 28, og beveger seg sidelengs med vognene 28. Stengene 68 inkluderer hakk 70 dannet deri som innrettes med styreringene 52, 54 på overføringsenheten 20. Ringene er, slik det vil bli beskrevet nedenfor, anbrakt i enden av navet 24 og omkranser delvis nav-enden. Ringene 52, 54 inkluderer en fast del 52a, 54a og en roterende del 52b, 54b. Sporene eller slissene 92, 94 (se fig. 4C) i de faste delene av ringene 52a, 54a er konfigurert for å tillate stengene 68 å bevege seg sideveis forbi ringene 52, 54 når stengene 68 er i flukt med slissene 92, 94, når vognene er i lastings- og avlessings-kvadrantene Qi og Q3.

Stengene 68 samvirker med styreringene 52, 54 for å sikre at (rotasjonsposisjonen til) navet 24 og side- eller translasjonsposisjonen til vognen 28 er i den riktige posisjonen for den neste bevegelsen eller operasjonstrinnet til overføringsenheten 20.1 det tilfellet at for eksempel vognene 28 ikke er riktig posisjonert for det neste "trekket", vil stengene 68 og ringene 52, 54 kontakte hverandre og således forhindre rotasjon av navet 24 og et (drivenhet 26-)overstrømssignal vil stenge av overføringsenheten 20 uten skade på enheten. Stengene 68 og ringene 52, 54 tjener også til å sikre at navaksen A24og vognposisjonene er i riktig orientering og posisjon etter vedlikehold eller service.

I tillegg samvirker stengene 68 med en avlesser 124, som vist i fig. 17-18 (for avlessing av kartonger fra overføringsenhetsstammene 30 og til dreivestammene 22) slik at operasjonen av avlesseren 24 bare skjer når vognene 28 er i den riktige posisjonen for utføring av avlessingstrinnet.

En holdearm 72 er tilknyttet hver stamme 20. Holdearmene 72 er montert til vognene 28 ved hjelp av fleksinger 102, fingre 62 og spindler 56, og strekker seg mot en mellomliggende posisjon på stammen 30 (mellom bunnen av stammen 30, dvs. stammespind-elen 56 og enden av stammen 30). Holdearmene 72 er konfigurert for å tillate innføring av en kartong på stammen 30 og "holde" kartongen på stammen 30 ved påføring av en lett kraft, når navet 24 roterer. Holdearmen 72 er også konfigurert for å frigjøre kartongen (ved å avlaste kraften) når kartongen skal beveges på eller fjernes fra stammen 30. En sko 74 er posisjonert i enden av hver av holdearmene 72 for å underlette innføring av kartongen på stammen 30, holding av kartongen på stammen 30 og fjerning av kartongen fra stammen 30 uten skade på kartongmaterialet.

Ved å henvise til fig. 16A, er fleks-102-koblingen tilveiebrakt mellom holdearmen 72 og fingeren 62. Fleksingen 102 tilveiebringer den påkrevde fleksibilitet (som når armen 72 blir aktuert under nav-24-rotasjon, for eksempel ved høyere holdekrefter) så vel som når fjærlasten som kreves for å spenne armen 72 til kartongen (under vridning, sidebevegelse, lasting og avlessing, for eksempel nedre holdekrefter). Fleksingen 102 (og armen 72) er vist i den uløste posisjon. Under operasjon blir kneleddet 65 aktuert (som vist med pilen ved 104). I denne posisjonen kontakter rampen 106 på fleksingen 102 rullen 108 (som er forbundet med leddarmen 110 og rullen 112 montert til enden av leddarmen 110). Når vognen 28 beveger seg innover, gir rullen 112 opp det hevede elementet 114 på navet 24. Dette tvinger rullen 108 opp på rampen 106. Dette "flekser" fleksingen 102 som beveger holdearmen 72 mot stammen 30 og således strammes mot eller holder kartongen (eller beveger armen 72 til den låste posisjon).

Som beskrevet ovenfor, beveger vognene 28 seg sideveis langs med navet 24. For å

tilveiebringe drivkraften for bevegelse av vognene 28, inkluderer vogndrivinnretningen 36 motorer 76 som er anordnet like ved styreringene 52, 54, mellom periferiske spalter i de faste ringdelene 52a, 54a. Ringene 52, 54 fortsetter og de roterende stedene 52b, 54b danner drevmottakerne 78. Drivmotorene 76 og ringpartiene 52, 54 (inkludert de roterende ringpartiene 52b, 54b) er festet på overføringsenheten 20 mens navet 24 (og dens relaterte vogner 28, stammer 30 og T-drev 46) roterer i forhold til ringene 52, 54 og drivmotorene 76.

Mottakerne 78 (to mottakere 78 totalt, som vist i fig. 16, som også er de roterende deler av ringene 52b, 54b) er alle avpasset, ved hjelp av fortsettelsen av ringenes spor-lignende funksjon til å gi rom for T-drevene 46 (av hvilke det er totalt fire, et tilknyttet hver av de fire settene med vogner 28, og som er operativt forbundet med beltene 38). På denne måten, når navet 24 roterer, beveger T-drevene 46 seg fra de faste ringdelene 52a, 54a og inn i vogndrevmottakerne 78 (eller roterende styringsringdelene 52b, 54b). Navet 24 stopper da, med T-drevene 46 i sine respektive mottakere 78 og, når drivmotorene 76 aktueres, roterer T-drevene 46 som igjen driver beltene 38 for å bevege vognene 28. En foretrukket drivmotor 76 er en presisjonsstyrt motor, slik som en servomotor, for å tilveiebringe maksimal styring av vogn-28-bevegelsen og -posisjonen. Som det vil bli beskrevet nedenfor, under operasjon, krever vognene 28 sidebevegelse bare når de er i to av de fire kvadrantene Qiog Q3. Som sådan, er det bare to vogndriv-motorer 76 (anordnet 180 grader fra hverandre) på overføringsenheten 20 fordi sideveis drevet bevegelse ikke kreves i de andre to kvadrantene Q2og Q4.

Ved nå å henvise til fig. 19-23, er det vist operasjons-"kart" av overføringsenheten 20 med ulike kartongtverrsnittsstørrelser, dvs. for eksempel 70 mm x 70 mm (fig. 19-21) og 95 mm x 95 mm (fig. 22-23), så vel som vognkonstruksjoner for kartongforflytning. Det skal bemerkes at overføringsenheten og vognkonstruksjonen beskrevet ovenfor er den som er representert av kartet i fig. 21. Det vil derfor først henvises til dette kartet.

For operasjonsbeskrivelsesformål er det etterfølgende med henvisning til operasjonskartet i fig. 21 og utførelsesformen av overføringsenheten 20 vist i fig. 11-13. Også for operasjonsbeskrivelsesformål vil bevegelsen av en rad eller et par med vogner 28 gjennom en operasjonscyklus (gjennom kvadrantene Q1-Q4) bli beskrevet. Som vist, er navet 24 i en første posisjon i hvilken vognene 28 er i kvadranten Qiog i en spredt posisjon. I denne posisjonen blir kartonger C lastet på de indre stammene 30a til hver vogn (som vist med "X" i boksen 82 i fig. 21). Vogndrivinnretningen 76 aktueres så for å bevege vognene 28 innover for å plassere de ytre stammene 30b i innretning med kartongmagasinet/lasteren 14 (fig. 12). Etter lasting av de andre/ytre kartonger (vist med "X" i boks 84), beveger vognene 28 seg innover igjen, på hvilket tidspunkt stammene 38 vris (som indikert med pilen ved 86) for å plassere kartongåpningen i riktig lengde-akseorientering for formstøping. Denne innoverbevegelsen plasserer kartongene i den riktige sideposisjon eller -^stigning (pitch) for overføring inn i formstøpingsenheten 12 etter at den har blitt rotert. Dette innretter også hakkene i forriglingsstengene med forriglingsringene, og tillater således navet 24 å rotere om sin akse A24og aktiverer videre kartongholdearmene 72 ved bevegelse av rullen 108 opp på fleksingsrampen 106.

Som beskrevet ovenfor, er "stigningen" eller avstanden mellom kartongsentrene den samme for hver av kartongstørrelsene og for hver av formings-, fylle- og forseglings-emballeringsmaskinkonfigurasj onene. På denne måten kan en enkel formstøpingsenhet-12-konstruksjon bli benyttet for å gi rom for et mangfold av fyllemaskiner. Vridning av stammene 30 og etterfølgende rotasjon av navet 24 som indikert med pilen 88 i fig. 14 plasserer åpningen i kartongen i formen.

Slik det kan ses i fig. 11-13, når vognene 28 er i de ytre eller i de midtre posisjoner (de posisjoner for lasting av de indre og ytre kartonger, respektivt, fig. 11 og 12), trekker forriglingsstengene 68 seg forbi styringsringene 52, 54 slik at hakkene 70 i stengene 68 er ute av innretting med ringene 52, 54. På denne måten, i det tilfellet at navet 24 roterer, kan strømmen trukket av navdrivinnretningen 26 være høyere enn forventet, og strøm til overføringsenheten 20 vil bli stengt av for å forhindre skade på enheten 20. Ved raskt å henvise til fig. 16B, er en ytterligere "sikkerhet" tilstede ved at T-drevene 46 må være tilstede i mottakerne 78 for at vogndrevene 36 kan aktueres. I det tilfellet at navet 24 er feilaktig posisjonert og de stive vingeseksjonene 47 er posisjonert i mottakerne 78, vil motstanden mot rotasjon av motorene 76 tilveiebrakt av vingene 47 føre til et overstrømssignal som vil stenge av overføringsenheten 20 uten skade på enheten.

Før kartongene blir rotert til den universelle formstøpingsposisjon (i kvadranten Q2, se fig. 13), bli forriglingsstengene 68 innrettet med ringene 52, 54 for å tillate nav-24-rotasjon. På denne måten plasserer navet 24 kartongene i formstøpingsenheten 12. For å bevege kartongene til formstøpingsenheten 12, må kartongene bli frigjort eller opplåst fra stammene 30. Med henvisning til fig.l6B, blir i de siste (ca.) 5 gradene med nav-24-rotasjon holdearmene 72 frigjort ved inngrep mellom rullen 109 (også vist i fig. 16A) og kamplaten 111. Nav-24-rotasjon er i retningen indikert med pilen 88. Når rullen 109 løper opp på kamplaten 111 (spesielt når den traverserer langs med platen 111 og opp på sløyfen 115), blir montasjen 130 (på hvilken rullene 108 og 109 er montert), rotert litt medurs om akselen 115. Dette beveger rullen 108 ned langs rampen 106 for å tillate armen å bevege seg litt bort fra stammen 30 for å låse opp kartongen. Slik det kan ses fra fig. 16B, blir, når dette skjer, armen 110 "flekset" for å tillate denne bevegelsen. Kartongene blir beveget inn i støpeformen 120 (best vist i fig. 1 og 2), støpeformene 120 lukkes om kartongen, og lukkingene blir støpt til kartongene. Støpeformene 120 åpner så og kartongene blir overført tilbake til overføringsenheten 20. Det skal bemerkes at kartongene C ikke blir fullstendig beveget bort fra stammene 30 når de blir "beveget" inn i formstøpingsenheten 12; i stedet blir kartongene C delvis beveget bort fra stammene 30 og inn i formstøpingsenheten, med en del av kartongene C igjen på stammene 30 under formstøpingsoperasjonen.

Etter fullføring av formstøpingstrinnet, roterer navet 24 til den tredje posisjonen i hvilken vognene 28 er i kvadranten Q3. Under de første (ca.) 5 graders nav-24-rotasjon blir holdearmene 72 "låst på nytt" ved hjelp av den fortsatte rotasjonen av navet 24 (med andre ord etter at lukkingene har blitt formstøpt på kartongene og kartongene er lastet på nytt over på stammene 30. Den fortsatte rotasjon av navet 24 beveger rullen 109 bort fra sløyfen 115 på kamplaten 111. Dette avlaster armen 110, som roterer akselen 115 (litt) for å tillate rullen 108 å bevege seg tilbake opp på rampen 106, og således låse armen 72 på nytt på kartongen. Kamplaten 111 har krumme entrings- og avgangs-"ramper" 117 for å forenkle overgang for armen 72 fra låst til ulåst.

I kvadrant Q3går stammene 30 (og kartongene) gjennom et avlessingsscenario som begynner med en utoverforflytning. Denne utoverforflytningen låser opp kartongbibe- holdelsen (ved bevegelse av rullen 112 vekk fra elementet 114). Etter denne for-flytningen blir de ytre kartongene fjernet fra stammene 30 og vognene 28 forflytter seg igjen for å fjerne de indre kartongene fra stammene 30. Som det vil forstås av fagpersoner innen området, er, når kartongene blir fjernet i den tredje posisjonen, denne posisjonen 180 grader fra posisjonen som kartongene blir plassert på overføringsen-heten 20. Kartongene er således hovedsakelig in-line for fjerning og for posisjonering på kartongdreiestammene 22 for viderebehandling (for eksempel kartongbunnvegg-dannelse).

Det er imidlertid en viktig "dog-leg"-forskyvningseffekt som kan ses i fig. 1 (det er at Acier på et høyere nivå enn Ac2). Dette kompenserer for den økte hevningen som ellers ville skje grunnet oppoverskråningen av kartongbanen over overføringsenheten 20. Dette tilveiebringer et operatørgrensesnitt i magasinet 14 som er omtrent på det samme nivå (høyde) med eller uten overføringsenheten 20 på plass.

Som det kan ses fra fig. 21, blir vognene 28 og stammene 30 returnert til sin opprinnelige utoverposisjon sideveis langs navet 24, mens de er i den tredje posisjonen Q3. Ankomsten i utoverposisjonen får hakkene i forriglingsstangen 68 til å innrettes med ringene 52, 54 so tillater den neste lav-24-rotasjonen å skje. Navet 24 roterer så til den fjerde eller endelige kvadranten Q4(posisjonen) som er en "død"-posisjon ved at vognene 28 ikke beveger seg sideveis og at det ikke er noen kartonger på stammene 30 som gjennomgår behandling, idet kartongene har blitt fjernet når navet 24 var i den tredje posisjonen.

Det er også en tilbakevridning (untwist) som skjer mellom kvadranten Q4, "død"-kvadranten og kvadranten Qi, lastekvadranten, som vrir opp stammene 30 (for å gjen-innstille vridningen i Qisom skjer umiddelbart etter lasting), tilbakevridning blir utført ved å vri opp kammene 116 montert på rammen som griper kamfølgere 118 på enden av leddet 64 (se fig. 15E og 15F, i hvilken fig. 15E viser stammene 30 etter å ha gjennomgått tilbakevridningen, og fig. 15F viser inngrepet mellom kamfølgerne 118 og kammene 116. Det skal bemerkes at i den foreliggende utførelsesformen er leddene 64 noe annerledes (høyrehånds til venstrehånds) ved at kamfølgerne virker på de samme sider av kammene 116 i stedet for speilvendt på hverandre. Under rotasjonen fra Q4til Qifår tilbakevridningskammene 116 leddene 64, fingrene 62, fjæren 100 og spindlene 56 til å gå tilbake til sin opprinnelige posisjon. Justeringsstopperne 98 tilveiebringer den presisjonsposisjoneringen som er nødvendig for å sikre riktig lengdeakse-30-posisjonering av stammen 30 for opptak av kartonger.

Som bemerket ovenfor, og slik det vil forstås av fagpersoner innen området, blir overføringsenheten 20 understøttet av rammen 150 over formstøpingsenheten 12 og mellom magasinet/oppreiseren 14 og formings-, fylle- og forseglingsmaskinen 10. Som det også vil forstås, er det tvingende nødvendig at kartongene er riktig og nøyaktig posisjonert i formstøpingsenheten 12 og riktig og nøyaktig posisjonert på dreiestammene 22, ellers kan det oppstå skade på kartongene. Med hensyn til dette er det viktig at "leddet" mellom magasinet/oppreiseren 14 og dreiestammene 22, med andre ord overføringsenheten 20, er riktig og nøyaktig posisjonert for å bevirke overføringen. Viktigheten av presisjon forsterkes av at hastigheten for overføring av kartonger gjennom overføringsenheten 20 er svært høy.

Med hensyn til dette er overføringsenheten 20 montert på drivenden til rammen 150 ved hjelp av et antall avstivere 152 med strekkfisker 154 som tillater nøyaktig og fin justering av posisjonen til overføringsenheten 20 mellom oppreiseren/magasinet 14 og formings-, fylle- og forseglingmaskinen 10. Strekkfiskdelene 154 inkluderer monteringsøyne 156 ved hjelp av hvilke enheten 20 blir festet til avstiverne 152. På drivenden blir navet holdt av et kulelager. Lagermontasjen blir justert opp og ned og fra side til side ved hjelp av jekkeskruer. En justerbar stoppmutter plasserer navet mot lageret. Et deksel på utsiden av lageret blir benyttet for å låse lageret langs lengden av navet som bestemt av den justerbare stoppemutteren. Et slikt arrangement tillater fjerning av overføringsenheten 20 for, for eksempel å utføre vedlikehold og for å reinstallere enheten 20 på nøyaktig det samme sted, uten å måtte rejustere enheten 20.1 tillegg reduserer et slikt arrangement muligheten for å binde og skade grunnet uriktig justering, med andre ord at alle justeringene kan bli gjort uavhengig av de andre justeringer uten å løsne de andre justerbare elementene.

En av fordelene med denne type understøttelsesarrangement er at fordi "presisjonen" i posisjoneringen er tilveiebrakt ved justering av strekkfisker, krever selve rammen en lavere grad av presisjon ved montering eller konstruksjon. Dette fører til lavere rammetilvirkningskostnader (ingen maskinbearbeiding eller lignende etter sveising), uten repeteringsstraff i det justerte sammenstillingsnivået.

Som beskrevet ovenfor, viser operasjonskartene i fig. 19-23 de ulike kartong-, vogn- og navposisjonene under operasjon av overføringsenheten 20. Ved nå å henvise til fig. 19, beveger, i dette scenariet, vognene seg sammen for lasting og avlessing, i stedet for i speilsymmetrisk forhold (som i scenariet i fig. 21). Her blir kartonger lastet på de venstre stammene til vognene (vogner 1 og 2), idet begge vognene så forflytter seg til venstre og kartonger blir lastet på de høyre stammene. Vogn 1 beveger seg så (sideveis) for å posisjonere stammene i den universelle formstøpingsstigningen, under hvilken bevegelse stammen vrir seg. Samtidig blir stammene på vogn 2 likeledes vridd. Alternativt kan vognene 1 og 2 begge bevege seg i forhold til hverandre helt til slutten av bevegelsen, idet vognene er adskilt fra hverandre med den universelle formstøp-ningsstigningen.

Navet roterer så til den andre posisjonen for innsetting av kartonger i støpeformen, lukkingene blir støpt og kartongene blir beveget tilbake på overføringsenheten. Navet roterer så til den tredje posisjonen i hvilken vogn 1 blir beveget sideveis og kartongene blir fjernet fra de høyre stammene. Vognene forflytter seg så til høyre og kartongene blir fjernet fra de venstre stammene. Etter fjerning av kartongene blir navet rotert til den fjerde (død-)posisjonen, hvoretter stammene gjennomgår en tilbakevridning når de beveger seg mot sin initielle posisjon.

Fig. 20 viser en utførelsesform av overføringsenheten (og en operasjonscyklus) i hvilken vognene er nestet. Det innebærer at vogn 1 er større enn vogn 2 som "passer" i vogn 1. Kartonger blir lastet på den venstre stammen til vogn 1 og den høyre stammen til vogn 2. Begge vognene beveger seg så sideveis, men i ulike hastigheter (til venstre) og kartongene blir lastet på den høyre stammen til vogn 1 og den venstre stammen til vogn 2. Begge vognene forflytter seg så til høyre i ulike hastigheter (for å innrettes med den universelle støpeformstigningen) som også vrir stammene for riktig å posisjonere kartongåpningene.

Navet roterer til den andre posisjonen for innsetting av kartonger i støpeformen, lukkingene blir støpt og kartongene blir beveget tilbake på overføringsenheten. Navet roterer så til den tredje posisjonen X, og vognene blir beveget til venstre for å lesse av den høyre stammen til vogn 1 og den venstre stammen til vogn 2. Vognene beveger seg så til høyre for å lesse av den venstre stammen til vogn 1 og den høyre stammen til vogn 2. Etter avlessing roterer navet til den fjerde (død-)posisjonen. Som med de andre konfigurasjonene, skjer en tilbakevridningsoperasjon mellom kvadrantene QiogQ4.

Fig. 22 er operasjonskartet for en utførelsesform av overføringsenheten for bruk med 95 mm x 95 mm kartonger med side-ved-sidevogner som beveger seg sammen (tilsvarende operasjonsscenariet for den vist i fig. 19). Fig. 23 er operasjonskartet for en utførelses-form av overføringsenheten for bruk med 95 mm x 95 mm kartonger med nestede vogner i hvilken vogn 1 er større enn vogn 2 og som "passer" inne i vogn 1, tilsvarende operasjonsscenariet for den vist i fig. 20.

Fig. 17 og 18 viser en avlessingssammenstilling 124 for bevegelse av kartongene C fra overføringsenhetsstammen 30 til dreiestammen 22. Sammenstillingen 124 inkluderer en drivenhet 126 med et bevegelig belte 128 som roterer om et par hjul 130, 132. Sammenstillingen 124 inkluderer videre en frem-og-tilbakegående finger 134 som er montert til en brakett 136 som igjen er montert til beltet 128. Fingeren 134 går frem og tilbake mellom en posisjon nær overføringsenhetsstammene (fig. 18) eller en over-føringsposisjon og en posisjon nær dreiestammen (fig. 17) eller en overført posisjon. I overføringsposisjonen kontakter fingeren 134 en kartong på overføringsenhetsstammen 30, og når beltet 128 roterer, slik at fingeren 134 går frem og tilbake, beveger den kartongen til den overførte posisjonen, og beveger kartongen C på dreiestammen 22.

Claims (14)

1. Overføringsenhet for bruk sammen med en formings-, fylle- og forseglingsemballeringsmaskin, for å motta en delvis oppreist kartong fra en første stasjon i en rørform og for å føre kartongen i rørform til en andre stasjon, og for å føre kartongen fra den andre stasjonen til en tredje stasjon, hvilken overføringsenhet erkarakterisert vedå innbefatte: et nav (24) som definerer en langsgående navakse (A24), hvilket nav er konfigurert for rotasjonsbevegelse om navaksen, minst en vogn (28) montert til navet for langsgående bevegelse langs med navet generelt parallelt med og adskilt fra navaksen, og med første og andre stammer (30) montert dertil for å motta en delvis oppreist kartong, og der hver stamme har en stammeakse vinkelrett og tangentielt på navaksen, midler for å rotasjonsbevege navet om navaksen, og midler for langsgående å bevege vognen langs med navet, hvori navet er roterbart fra en første stasjon i hvilken vognen er i en første langsgående posisjon og kartonger blir lastet suksessivt på til de første og andre stammene.

2. Overføringsenhet i henhold til krav 1,karakterisertved å inkludere et par med vogner (28) montert til navet (24) i langsgående innretting med hverandre og for langsgående bevegelse sammen med hverandre.

3. Overføringsenhet i henhold til krav 1,karakterisertved at stammene (30) er roterbare om sine respektive akser og inkludere midler for å bevirke slik rotasjon, rundt 90 grader, mellom en ikke-vridd posisjon og en vridd posisjon.

4. Overføringsenhet i henhold til krav 3,karakterisertved at midlene for langsgående å bevege vognene og midlene for rotasjonsbevegelse av stammene (30) er operativt koblet til hverandre.

5. Overføringsenhet i henhold til krav 3 eller krav 4, karakteri sert ved at den inkluderer et kneledd (toggle 65) for operativt å koble stammene og vognparet (28) til hverandre, hvilket kneledd er konfigurert for samtidig å rotere de operativt koblete stammene om sine respektive akser.

6. Overføringsenhet i henhold til et hvilket som helst av kravene 2 til 5,karakterisert vedå inkludere fire vognpar, hvor hvert av parene er montert 90 grader fra sine tilstøtende vognpar.

7. Overføringsenhet i henhold til et hvilket som helst av de foregående kravene,karakterisert vedat midlene for langsgående å bevege vognen (28) inkluderer en vogndrivinnretning (3) med et kontinuerlig element (38) anordnet for rotasjon om et par av akslene (40, 42), hvilket element definerer et par motsattbevegende sider (38a, 38b).

8. Overføringsenhet i henhold til krav 7,karakterisertved at vognen er montert til en side av elementet (38) og inkluderer en andre vogn montert til den motsatte siden av elementet, og at rotasjon av elementet bevirker motsatt bevegelse av vognene (28) mot hverandre eller vekk fra hverandre.

9. Overføringsenhet i henhold til krav 7 eller krav 8,karakterisert vedat en i paret med aksler (40, 42) er en drevet aksel og den andre er en friaksel, hvilken drevne aksel er operativt koblbar til en drivmottaker for rotasjon av akselen.

10. Overføringsenhet i henhold til krav 9,karakterisertved å inkludere et T-drev (46) montert til den drevne akselen og mottatt i drivmottakeren for å rotere akselen.

11. Overføringsenhet i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 6,karakterisert vedat vognen (28) er montert til en skinne på navet for langsgående bevegelse langs med navet.

12. Drivsammenstilling for å bevirke bevegelse av et bevirket element montert til et nav (24), med en langsgående akse, hvilket nav er konfigurert for å rotere om den langsgående aksen, hvilken drivsammenstilling erkarakterisert vedå innbefatte: en ramme, en ring (52, 54) fast montert til rammen og anordnet om navet, hvilken ring definerer et spor og inkluderer en stasjonær del og en roterende del, første og andre roterende elementer (40, 42) anordnet på navet, langsgående adskilt fra hverandre og innrettet med hverandre i lengderetningen, idet det første roterende elementet er et drevet element og inkluderer en hodedel anordnet ved og styrt av ringen, og det andre roterende elementet er et passivt element, et kontinuerlig, fleksibelt element (38) anordnet om de første og andre roterende elementene for rotasjonsbevegelse om elementene, og det bevirkede elementet er operativt koblet til det fleksible elementet, og en drivinnretning (76) montert til rammen og operativt koblet til den roterende delen for rotasjon av den roterende delen, idet hodedelen er anordnet til å traversere langsmed ringsporet inn i den roterende delen ved rotasjon av navet og til å bli grepet og rotert av den roterende delen, og rotasjon av hodedelen roterer det fleksible elementet for å bevege det bevirkede elementet.

13. Drivsammenstilling i henhold til krav 12,karakterisertv e d at det bevirkede elementet er en vogn (28).

14. Drivsammenstilling i henhold til krav 13,karakterisertvedå inkludere et par med vogner (28) som hvert er montert til motsatte sider av det fleksible elementet (38) for motsatt bevegelse dermed.