NO339694B1 - Anordning, fartøy og anvendelse av fartøy for legging av en langstrakt gjenstand fra et fartøy - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører anordning for legging av langstrakte elementer/gjenstander fra et fartøy i sjøen, fartøy for legging av en langstrakt gjenstand og anvendelse av et fartøy til legging av en langstrakt gjenstand. Mer særskilt vedrører oppfinnelsen legging av langstrakte elementer så som stive rør, fleksible rør, stigerør, strømningsledninger, rørledninger, styrekabler (umbilicals) og kabler.

Den kjente teknikk innbefatter WO 03/004915 (Stockstill), som beskriver et rørleggingsskip med et skrog og et dekksområde som bærer rørspoler. Det er anordnet et rørlagerområde for et antall rørlengder. På dekket er det i nærheten av spolene anordnet én eller flere rørledningssveisestasjoner. Rørledningssveisestasjonene er plassert for skjøting av rørlengdene for derved å danne en langstrakt rørledning som kan vikles opp på en valgt spole. Det er anordnet et tårn for styring av den langstrakte rørledningen når den vikles av spolen. Tårnet innbefatter minst én bøyestyrer (bend controler), en retter (straightener) og en strekkmaskin (tensioner). Strekkmaskinen bærer vekten til røret mellom havbunnen og fartøyet. Tårnet kan være plassert akterut for utsetting av rørledningen fra skrogets akterstevn, og kan være plassert midtskips for utsetting av rørledningen gjennom en vertikal dekksåpning (en såkalt "moon pool").

Den kjente teknikk innbefatter også US 5 346 333 (Maloberti, et al.), som beskriver et skip for legging av fleksible ledninger på en havbunn med kontinuerlig avrulling av ledningen på et leggested i fra i det minste et forsyningsskip og til leggeskipet, idet den fleksible ledningen gradvis overføres fra forsyningsskipet og til lagringsmidler om bord på leggeskipet. Leggeskipet og forsyningsskipet har midler for lagring av fleksible ledninger. Leggeskipet innbefatter dynamisk posisjonering, en lagringsspole for fleksibel rørformet ledning, og et tårn som er plassert over en dekksåpning og blant annet innbefatter en radiusstyrer og strekkmaskiner. Radiusstyreren (føringsmidler) innbefatter en renne som muliggjør at den fleksible rørformede ledningen kan følge en vertikal bane i tårnet, mot strekkmaskinene. Strekkmaskinene er plassert under rennen, idet eksempelvis to strekkmaskiner er seriemontert i tårnet som har tilnærmet parallellepipedisk rektangulær form. Strekkmaskinene er plassert vertikalt "nedstrøms" relativt rennen, og "oppstrøms" et arbeidsbord. Strekkmaskinene bærer vekten til den fleksible rørformede ledningen når denne henger mellom skipet og havbunnen. Strekkmaskinene innbefatter et antall spor (belter), som utøver en strammekraft på den rørformede ledningen. Den samtidige fremføring av strekkmaskinbeltene vil utøve en strammekraft på den rørformede ledningen, slik at det derved blir mulig å senke den rørformede ledningen mot havbunnen.

De kjente skipene baserer seg på samvirket mellom - og synkroniseringen av - flere strekkmaskiner, for på den måten å kunne styre leggingen. Større havdyp krever også flere strekkmaskiner, hvilket i sin tur krever større og høyere tårn om bord på leggefartøyene.

Foreliggende søker har utviklet og realisert oppfinnelsen for å overvinne de ulemper som hefter ved den kjente teknikk, og for å kunne oppnå videre fordeler.

Oppfinnelsen er angitt og kjennetegnet i de selvstendige patentkravene, mens de uselvstendige patentkravene beskriver andre inventive kjennetegn.

Det foreslås således en anordning for mating/utføring av en langstrakt gjenstand fra et flytende fartøy, og for bæring av en første del av den langstrakte gjenstanden i en vannmasse under fartøyet, og/eller heving ev en langstrakt gjenstand fra vannmassen omfattende et sylindrisk legeme som er dreibart opplagret på fartøyet, og innbefatter drivmidler for styring av dreiebevegelsen til det sylindriske legemet; det sylindriske legemet innbefatter videre et påspolingsområde og et avspolingsområde for den langstrakte gjenstanden, og en sylindrisk kontaktflate for samvirke med i det minste en del av den langstrakte gjenstanden; hvilken kontaktflate er utformet for bæring av den første delen som henger ned fra fartøyet og inn i vannet, og kontaktflaten videre innbefatter et antall opptak anordnet rundt det sylindriske legemets omkrets, hvilke opptak er utformet for løsbart opptak av et antall bæreelementer for den langstrakte gjenstanden.

I én utførelse strekker kontaktflaten seg en strekning i det sylindriske legemets aksialretning slik at det muliggjøres et antall tørn av den langstrakte gjenstanden viklet rundt kontaktflaten.

I én utførelse innbefatter anordningen første strekkmaskinmidler for det langstrakte elementet som skal spoles på det sylindriske legemet, anordnet på fartøyet nær påspolingsområdet.

I én utførelse innbefatter anordningen videre andre strekkmaskinmidler for det langstrakte elementet som skal avspoles fra det sylindriske legemet, anordnet på fartøyet nær avspolingsområdet. Disse andre strekkmaskinmidlene kan være bevegbare i det sylindriske legemets aksialretning.

Kontaktflaten kan innbefatte et friksjonsfremmende materiale. I én utførelse er akselen og således det sylindriske legemets dreieakse i hovedsak anordnet horisontalt. I én utførelse er det på fartøyet anordnet en styreanordning nær i det minste en del av kontaktflaten, anordnet og utformet for styring av bevegelsen til det langstrakte elementet mellom påspolingsområdet og avspolingsområdet i det sylindriske legemets aksialretning.

Styreanordningen kan innbefatte individuelle styremidler for hver vinding av det langstrakte elementet rundt kontaktflaten.

I én utførelse er styremidlene anordnet ikke-parallelt med et dreieplan for det sylindriske legemet, og vil således ha en stigningsvinkel som adskiller seg fra null grader. I én utførelse innbefatter styreanordningen individuelle styrekanaler for i det minste et antall av det langstrakte elementets tørn rundt kontaktflaten.

I én utførelse innbefatter styremidlene styrevinger som strekker seg til i en avstand fra kontaktflaten. Styremidlene kan innbefatte friksjonsreduserende midler. I én utførelse innbefatter styremidlene løftemidler for løfting av den delen av det langstrakte elementet som utsettes for styremidlene opp fra kontaktflaten, for deretter å tillate at det langstrakte elementet kan få fornyet kontakt med kontaktflaten.

Styrevingene er anordnet og utformet slik at de kan utøve sin styrefunksjon selv når sylinderen dreier seg "bakover", dvs. i en oppviklings- eller gjenvinningsmodus. Alternativt kan styreenheten snus rundt.

I én utførelse innbefatter anordningen trekkmidler for den langstrakte gjenstanden, anordnet i intervaller rundt det sylindriske legemet. I én utførelse innbefatter trekkmidlene et antall rygger, som er løsbart anordnet på kontaktflaten, idet i det minste en del av den langstrakte gjenstandens ytre struktur blir elastisk deformert når den påvirkes av ryggene ved bruk av anordningen. Ryggene er i én utførelse anordnet parallelt med dreieaksen til det sylindriske legemet. I en annen utførelse er ryggene anordnet med en skråvinkel i forhold til det sylindriske legemets dreieakse.

I én utførelse innbefatter kontaktflaten et antall opptak som er anordnet rundt omkretsen til det sylindriske legemet, hvilke opptak er utformet for løsbart opptak av et antall bæreelementer for den langstrakte gjenstanden. Hvert bæreelement er utformet for bæring av i det minste en del av den langstrakte gjenstanden.

I én utførelse er et antall bæreelementer forbundet med hverandre for dannelse av et endeløst belte som legges et antall vindinger rundt det sylindriske legemet. Videre innbefatter anordningen første og andre styretrakter for det endeløse beltet, hvilke styretrakter er anordnet nær det sylindriske legemet og med en innbyrdes aksial avstand, slik at derved det endeløse beltet temporært blir løftet fra det sylindriske legemet og beveget i det sylindriske legemets aksialretning før det får fornyet kontakt med det sylindriske legemet.

Det foreslås også et fartøy for legging av en langstrakt gjenstand, innbefattende et skrog og et dekk, og videre kjennetegnet ved et sylindrisk legeme som er dreibart opplagret med en aksel på fartøyet, og innbefatter drivmidler for styring av det sylindriske legemets dreiebevegelse. Det sylindriske legemet innbefatter videre et påspolingsområde og et avspolingsområde for den langstrakte gjenstanden, og en sylindrisk kontaktflate for samvirke med i det minste en del av den langstrakte gjenstanden. Kontaktflaten er utformet for bæring av den første delen.

Fartøyet innbefatter i én utførelsesform en dekkåpning hvorigjennom en første del kan gå. Denne første delen bæres av det sylindriske legemet. Fartøyet innbefatter fordelaktig anordningen ifølge oppfinnelsen.

I én utførelse innbefatter fartøyet en innrettings- og -radiusstyreenhet som er anordnet nær en første strekkmaskin.

Fartøyet innbefatter fordelaktig et lagringsområde for et antall lagerspoler for deler av det langstrakte elementet, der det langstrakte elementet er hevet mot påspolingsområdet.

I tillegg til anordning, fartøy og anvendelse av fartøy i følge oppfinnelsen slik det er angitt over skal det nevnesen fremgangsmåte for legging av en langstrakt gjenstand fra et fartøy. Denne fremgangsmåten kan innbefatte trinnene: a) anordning av et avsnitt av den langstrakte gjenstanden rundt et sylindrisk legeme som bæres dreibart på fartøyet, b) føring av en første del av den langstrakte gjenstanden inn i en vannmasse under fartøyet og bæring av denne første delen med det sylindriske legemet, og c) rotering av det sylindriske legemet for derved å senke det langstrakte elementet i vannet.

I én utførelse kan trinn a) innbefatte oppviklingen av den langstrakte gjenstanden med et antall tørn rundt en sylindrisk kontaktflate på det sylindriske legemet.

I én utførelsesform av fremgangsmåten kan den langstrakte gjenstanden bli spolt av fra én av et antall lagerspoler på et dekksområde på fartøyet, og over på det sylindriske legemet, uten mellomlagring.

I én utførelse kan fremgangsmåten innbefatte videre bruk av en styreanordning for gjennomføring av en styrt bevegelse av den delen av den langstrakte gjenstanden som er viklet på kontaktflaten, hvilken bevegelse foregår i sylinderens aksialretning, og i trinn pr. rotasjon av det sylindriske legemet i samsvar med den langstrakte gjenstandens tverrdimensjon, så som dens ytre diameter.

Det fleksible røret kan vikles et antall ganger rundt sylinderomkretsen, og det fleksible røret bæres som følge av friksjonen mellom sylinderens kontaktflate og den delen av det oppviklede røret som har kontakt med sylinderen. På denne måten økes friksjonsarealet (kontaktarealet) vesentlig sammenlignet med tidligere kjente strekkmaskiner.

Med oppfinnelsen oppnås det sammenlignet med kjent teknikk en større fleksibilitet. Dette fordi rørlagerspolene kan brukes direkte og det er ikke nødvendig å overføre det fleksible røret til en spole om bord før utsettingen. Sylinderen ifølge oppfinnelsen eliminerer også behovet for det høye tårnet som er nødvendig om bord på tidligere kjente leggefartøy. Enkeltenhets-sylinderarrangementet er fordelaktig, sammenlignet med bruken av flere strekkmaskiner som i den kjente teknikk.

Sylinderen og styreanordningen ifølge oppfinnelsen muliggjør også heving av langstrakte gjenstander, fra vannet og om bord på leggeskipet.

De foran nevnte og andre kjennetegn ved oppfinnelsen vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av foretrukne utførelseseksempler, er bare gitt som begrensende eksempler. Det vises til tegningen, hvor: Fig. 1 og 2 viser henholdsvis et sideriss og et planriss av et mulig installasjonsskip ifølge oppfinnelsen,

Fig. 3 og 4 er perspektivriss av en utførelse av sylinderen ifølge oppfinnelsen,

Fig. 5 er et frontriss av den utførelsen av sylinderen som er vist i fig. 3 og 4,

Fig. 6 er et perspektivriss av en utførelse av sylinderbærestrukturen og styreenheten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 7 er et perspektivriss av styreenheten ifølge oppfinnelsen,

Fig. 8 og 9 er henholdsvis et perspektivriss og et planriss av en del av den i fig. 7 viste styreenheten, Fig. 10 er et planriss av en utførelse av sylinderbærestrukturen og styreenheten ifølge oppfinnelsen, Fig. 11 og 12 er henholdsvis et perspektivriss og et planriss av en utførelse av en innrettings- og radiusstyreenhet for den langstrakte gjenstanden, Fig. 13 og 14 er henholdsvis et perspektivriss og et planriss av en alternativ utførelse av styreenheten,

Fig. 15 er et perspektivriss av nok en utførelse av styreenheten,

Fig. 16 er et perspektivriss av sylinderen ifølge oppfinnelsen, og viser trekkraft-økende rygger som er anordnet på kontaktflaten,

Fig. 17 er en skisse som viser en del av kontaktflaten, med et antall rygger,

Fig. 18 og 19 er prinsippskisser som indikerer respektive orienteringer av ryggene på sylinderen, Fig. 20 er et frontriss av sylinderen, og viser en annen utførelse for styring av den langstrakte gjenstanden, Fig. 21 er et skjematisk sideriss av en del av sylinderen i fig. 20, og viser krybbeopptak,

Fig. 22 er en figur tilsvarende fig. 21, med installerte krybbe,

Fig. 23 er et perspektivriss av utførelsen i fig. 20 og 21, med installerte krybber,

Fig. 24 er et forstørret bilde av delen "B" i fig. 23,

Fig. 25 er et riss som i fig. 23, men viser også den langstrakte gjenstanden på sylinderen,

Fig. 26 er et forstørret bilde av delen "C" i fig. 25,

Fig. 27 er et perspektivriss av et endeløst belte av krybber og tilhørende styre strukturer, i en utførelse som kan sammenlignes med den som er vist i fig. 23, men her vist uten sylinderen og hjelpeutstyr,

Fig. 28 er et sideriss av utførelsen i fig. 27,

Fig. 29 er et perspektivriss av to med hverandre forbundne krybber,

Fig. 30a-30d viser perspektivriss av ulike krybber,

Fig. 31a-31c viser henholdsvis et perspektivriss, et sideriss og et toppriss av styrestrukturene.

En fagperson vil vite forskjellen mellom fleksible rør og stive rør. Mens fleksible rør har en relativt liten minste bøyeradius uten plastisk deformering (eksempelvis i størrelsesordenen noen få meter), har stive rør en minste bøyeradius uten plastisk deformering som er relativt stor (eksempelvis i størrelsesorden flere titalls meter). Når det i foreliggende beskrivelse generelt omtales "fleksible rør", så skal det her være underforstått at et slikt uttrykk ikke bare innbefatter sanne fleksible rør, men også fleksible stigerør, styrekabler (umbilicals) og fleksible kabler som et leggefartøy måtte legge. En fagperson vil forstå at oppfinnelsen også kan brukes ved installering av stive rør, og at det i slike tilfeller vil kunne være nødvendig med en reverserende bøyeretter (ikke vist).

Fig. 1 og 2 viser et installasjonsfartøy, eller rørleggingsskip 2, som legger et fleksibelt rør 6 i en vannmasse W. En del 6a av det fleksible røret henger ned fra leggeskipet og inn i vannet og, ettersom leggingen fortsetter, ned til havbunnen (ikke vist). Propulsjonsenheter (thrustere) 1 styrer skipets bevegelse, ofte styrt av dynamiske posisjoneringsinnretninger.

Det fleksible røret 6 føres inn i vannet mer eller mindre vertikalt, gjennom en dekksåpning 5 i skipsskroget 3. Den maksimale vekten til det hengende fleksible røret 6a kan være betydelig, eksempelvis i størrelsesordenen 300-500 tonn.

En sylinder 10 er dreibart opplagret med en horisontal aksel 11 og en bærestruktur 12, som hviler på skipets nedre dekk 4. Sylinderdiameteren kan være i størrelsesordenen 15-30 meter eller mer. Henvisningstallet 30 indikerer en styreenhet, som vil bli beskrevet nedenfor.

Det fleksible røret 6 lagres på et antall spoler 7 som er plassert på skipets nedre dekk 4.1 fig. 1 og 2 er det vist at et fleksibelt rør fra en fremre styrbords spole 7a går til en innrettings- og radiusstyreenhet 8, og gjennom en bakre strekkmaskin 20 før det går til sylinderen 10 i et påspolingsområde P på sylinderen. Det fleksible røret 6 vikles flere ganger (fig. 2 viser tre tørn) rundt sylinderen, før det forlater sylinderen i et avspolingsområde U, og så forlater skipet via en eventuell fremre strekkmaskin 21, gjennom dekksåpningen 5, og inn i vannet. Den bakre strekkmaskinen 20 og den fremre strekkmaskinen 21 er av en vanlig kjent type. Den eventuelle fremre strekkmaskinen 21 kan forskyves sideveis (dvs. i sylinderens aksialretning) for derved å kunne rette den inn i forhold til den fleksible rørledningen.

Når den fremre styrbords spole 7a er tom, stoppes leggingen et øyeblikk mens den fremre enden til det fleksible røret på den hosliggende fremre midtre spolen 7b forbindes med haleenden til det fleksible røret som legges. Fleksible rør på suksessive spoler blir håndtert og forbundet på en lignende måte. Fleksible rør på de bakre spolene rutes til innrettings- og radiusstyreenheten 8, over de fremre spolene, eksempelvis på et stativ eller på et øvre dekk 7a. Dette muliggjør en stor grad av fleksibilitet og en så godt som kontinuerlig arbeidsoperasjon.

For å sikre at det fleksible røret går inn i strekkmaskinen 20 og på sylinderen 10 på en rett og innrettet måte, selv når røret spoles av lagerspoler som ikke er innrettet i forhold til sylinderen (eksempelvis spolen 7a), innbefatter innrettings- og radiusstyreenheten 8 en innrettingsrenne 41, og en radiusstyrerenne 42. Disse detaljene er vist i fig. 11 og 12.

Som vist i fig. 3, 4 og 5 innbefatter sylinderen 10 et sylindrisk legeme som har en sylindrisk kontaktflate 18, et antall eiker 15, og sidevegger eller flenser 14. Sylinderen er dreibart opplagret ved hjelp av en aksel 11 som i sin tur er dreibart opplagret i en struktur 12 om bord på skipet. Sylinderens dreiebevegelse styres ved hjelp av motorer og gir på vanlig kjent måte (skjematisk vist med henvisningstallet 17 i fig. 2), og dette er derfor ikke nærmere vist eller beskrevet her. Styreledninger, hydrauliske reservoarer og ledninger, som er nødvendig for driften av anordningen, er også vel kj ente, og er derfor ikke vist eller beskrevet nærmere her. Henvisningstallet 16 indikerer leidere, gangveier og adkomstplattformer.

Bredden a i sylinderens aksialretning er større enn diameteren d til det fleksible røret 6 multiplisert med antall fullstendige tørn av det fleksible røret, og muliggjør at det fleksible røret kan gå inn på og ut fra sylinderen. Eksempelvis i den utførelsen som er vist i fig. 1, er bredden a mer enn fire ganger diameteren d til det fleksible røret, og hele lengden til det fleksible røret som befinner seg på sylinderen, har kontakt med kontaktflaten 18.

Den delen 6a av det fleksible røret som går ned i vannet, er således opphengt fullstendig av sylinderen 10, og kan holdes stasjonært som følge av friksjonen mellom det fleksible røret og kontaktflaten 18, som fordelaktig har et belegg av et friksjonsøkende materiale. Antall vindinger for det fleksible røret bestemmes eksempelvis av overflateegenskapene til det fleksible røret, egenskapene til kontaktflaten og leggedybden. Hele vekten til det fleksible rørets hengende del 6a tas således fullstendig av sylinderen, og det foreligger så godt som ingen, og eventuelt bare en liten og håndterbar belastning, i den bakre delen 6b. Sylinderen 10, som er utformet slik at det fleksible røret 6 kan legges et antall tørn rundt omkretsen, eliminerer således behovet for de tidligere kjente strekkmaskinene.

Rørleggingen (dvs. utgivingen av det fleksible røret) kan styres fullstendig ved hjelp av sylinderens dreiebevegelse, idet det benyttes en styrt betjening av de nevnte sylindermotorene 17. Den bakre strekkmaskinen 20 sikrer at det fleksible rørets bakre del 6b vil ha en viss forspenning (eksempelvis for å hindre slakk), for derved å sikre kontakten mellom det fleksible røret og kontaktflaten der hvor det fleksible røret går inn på sylinderen, særlig i et begynnende trinn av spolingsprosessen, dvs. vindingen av det nødvendige antall vindinger av det fleksible røret på sylinderen. Den bakre strekkmaskinen kan også brukes som en sikrings- eller back-up-innretning.

Spolingen kan gjennomføres ved at man i utgangspunktet forbinder en pilotline (eksempelvis en vaier; ikke vist) med det fleksible rørets frie ende på én av lagerspolene (eksempelvis den fremre spolen 7a), hvoretter pilotledningens frie ende føres gjennom innrettings- og radiusstyreenheten 8 og den bakre strekkmaskinen 20, og inn på sylinderen i påspolingsområdet P. Pilotlinen legges et nødvendig antall ganger rundt sylinderens kontaktflate før den forlater sylinderen i avspolingsområdet U, og - eventuelt som beskrevet foran - den frie enden kan føres gjennom den fremre strekkmaskinen 21. Deretter brukes pilotledningen for å trekke det fleksible røret samme vei, dvs. rundt sylinderen og gjennom den fremre strekkmaskinen 21. Den fremre strekkmaskinen 21 brukes i dette begynnende leggetrinnet for utøvelse av en forspenning i den delen av det fleksible røret som går fra sylinderen, helt til den delen (dvs. den hengende delen 6a) er blitt tilstrekkelig lang (og tung) til å gi tilstrekkelig spennkraft mot sylinderen. En lignende forspenning kan eventuelt i det begynnende trinnet tilveiebringes av en klumpvekt (ikke vist) som tilknyttes det fleksible rørets frie ende, slik at man derved unngår behovet for den fremre strekkmaskinen 21.

For styring av den delen av det fleksible røret 6 som til enhver tid befinner seg på sylinderen 10, brukes det ifølge oppfinnelsen en styreenhet 30 som i den viste utførelsen er anordnet på sylinderens bærestruktur 12, under sylinderen 10 (se fig. 2-5). Denne styreenheten skal nå beskrives nærmere, særlig under henvisning til fig. 6-10.

Styreenheten 30 innbefatter i den viste utførelsen et antall styrevinger 32 som er tilknyttet en ramme 36 som er forbundet med bærestrukturen (og derved også med skipsskroget). Vingene 32 strekker seg mot og til en avstand fra sylinderens kontaktflate 18, og de har en krumning tilsvarende sylinderens 10. Hosliggende vinger 32 definerer mellom seg en kanal 33, og vingene er anordnet med en slik innbyrdes avstand at hver kanal 33 vil være tilstrekkelig bred til å kunne oppta en fleksibel rørdiameter d (se fig. 5) og også en endedel som er bredere (ikke vist). Styrevingenes flater får således kontakt med en del av det fleksible røret, og bidrar til å presse denne delen sideveis på sylinderen. Styrevingenes overflate er fortrinnsvis av et materiale som har en lav friksjon, så som polert stål, xylanbelegg, polyuretanbelegg eller lignende materiale eller belegg. Eventuelt, i en alternativ utførelse som er vist i fig. 15, kan styrevingenes flater innbefatte ruller 35, slik at derved friksjonen reduseres ytterligere.

Vingene 32 er anordnet innbyrdes parallelt, men ikke-parallelt i forhold til sylinderens dreieplan (dvs. et plan perpendikulært på sylinderens dreieakse A-A (se fig. 10)). Settet av vinger 32 har således en stigningsvinkel (eller "gjengevinkel") a, (> 0°) i forhold til sylinderen 10, slik at man derved vil være sikret at den delen av det fleksible røret som på et gitt tidspunkt befinner seg på sylinderen, blir forskjøvet sideveis (dvs. i sylinderens aksialretning) på en styrt måte. Vingene kan også ha en skråvinkel i forhold til vertikalaksen (ikke vist) for på den måten å kunne kompensere for bevegelser som påtrykkes røret. Styreenheten sikrer at det fleksible røret (og dets ender og skjøter) kan beveges sideveis på sylinderen 10 for hver omdreining av sylinderen.

I en praktisk anvendelse innbefatter styreenheten 30 to like moduler 30' (se fig. 8 og 9), som muliggjør at styreenheten kan monteres og demonteres under en allerede installert sylinder 10.

Fig. 13 og 14 viser en annen utførelse av styreenheten, hvor et flertall ruller 35 er anordnet mellom hosliggende vinger, og strekker seg over kanalene 33. Det fleksible røret 6 tvinges således inn i kanalen 35, og kan på en effektiv måte trekkes vekk fra kontaktflaten i det området som dekkes av styreenheten. Det fleksible røret blir således løftet fri fra kontaktflaten når det forskyves sideveis, og blir utsatt bare for en meget liten friksjon under en slik operasjon.

Som vist i fig. 16-19 kan sylinderens trekkraftegenskaper økes ved å anordne et antall rygger 19 på kontaktflaten 18. Ryggene anordnes i regelmessige avstander på kontaktflaten, slik at det derved tilveiebringes suksessive topper og daler, og ryggene kan innbefatte ethvert egnet materiale som vil gi en temporær deformering av det fleksible rørets ytre mantel. Dette er indikert skjematisk i fig. 17. Ryggene 19 er utformet slik at de bare vil gi en temporær elastisk deformasjon av den ytre mantelen, og ikke skade denne eller andre deler av røret.

I én utførelsesform er ryggene 19 anordnet parallelt med sylinderaksen A-A, slik det er vist i fig. 18. Som vist i fig. 19 kan ryggene 19 også anordnes med en skrå vinkel P i forhold til sylinderaksen. I sistnevnte utførelse er skråvinkelen p fordelaktig slik at hver rygg 19 vil være orientert perpendikulært på styrevingen 32, for derved ikke å øke den radielle friksjonen når den tangentielle friksjonen øker. Fig. 19 viser dette prinsippet, og det er der bare vist én rygg 19 og én styrevinge 32 (stiplet linje). Vinklene (a og P) er også overdrevne i fig. 19 for å belyse prinsippet. I praksis vil disse vinklene være ganske små.

Ryggene er festet slik at de lett kan fjernes, og kan eksempelvis være festet ved hjelp av bolter eller lignende festemidler.

En annen utførelse av anordningen ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til fig. 20-3 lc.

Som vist i fig. 20 og 21 innbefatter kontaktflaten 18 et antall vegger eller skiller 52 som strekker seg radielt og aksialt mellom endeflensene 14. Skillene 52 begrenser således rom 54 som tjener som opptak for individuelle krybber 55. Krybbene 55 er utformet for bæring av en respektiv del av det fleksible røret (omtalt nærmere nedenfor). Fig. 22 viser skjematisk hvordan krybbene 55 er anordnet i de respektive rommene, og er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelseselementer 56. Hver krybbe er utformet slik at den støter mot skillene 52.

Fig. 23 viser hvordan et antall krybber 55 er forbundet med hverandre ved hjelp av de nevnte (fortrinnsvis fleksible) forbindelseselementene 56, for derved å danne et endeløst belte som legges et antall ganger rundt sylinderen. I figuren er således fire krybber 55 plassert ved siden av hverandre (side om side i aksialretningen) i hvert opptak 54 over den større delen av sylinderomkretsen. I hvert opptak går krybbene mot hverandre i aksialretningen, og mot skillene 52. Skillene hindrer således krybbene i å bevege seg i tangentialretningen. I sylinderens nedre del, hvor beltet løftes fri fra sylinderen for å forskyves (i aksialretningen), innbefatter hvert opptak 54 tre krybber som er anordnet side om side.

Fig. 25 og 26 viser hvordan det fleksible røret 6 er anordnet rundt sylinderen 10, og bæres av krybbene 55. Den delen av det fleksible røret 6 som bæres av sylinderen, er således statisk understøttet med krybbene. Sideveis (dvs. i aksialretningen) friksjon opptas av krybbene, og det fleksible røret blir ikke vridd når det beveges i sylinderens aksialretning. Fig. 30a-30d viser hvordan krybbenes rørbæreområde kan utformes i tilpasning til det aktuelle fleksible rørets diameter og ytre overflate. Rørbæreområdet innbefatter fordelaktig korrugeringer 61, for derved å bedre traksjonen (friksjon) mellom krybbene og det fleksible røret. De ytre dimensjonene til den krybben som er vist i fig. 30a, ligger i størrelsesordenen 1 = 100 cm, w = 60 cm. Oppfinnelsen er imidlertid ikke ment å være begrenset til slike dimensjoner. I utførelsen i fig. 30d har krybben en innsatsdel 63 og en fatning 62. Den delen av krybben som bæres av sylinderflaten (undersiden av innsats, krybbe og/eller fatning) består fordelaktig av et lavfriksjonsmateriale. Fig. 27 og 28 viser hvordan det endeløse beltet 59 av krybber 55 er viklet et antall ganger rundt sylinderen (ikke vist i fig. 27). I det nedre området blir beltet 59 løftet opp fra sylinderen og ført gjennom en første styretrakt 57a. Deretter blir det ført diagonalt under styreenheten 30', og inn i en andre styretrakt 57b, før det igjen går inn på sylinderen på den motsatte siden av der det ble løftet fra sylinderen. Styretraktene 57a,b er tilknyttet styreenheten 30' (se også figurene 23 og 25). Fig. 29 viser hvordan krybbene 55 er forbundet med hverandre ved hjelp av forbindelseselementer 55, som fordelaktig er fleksible (stropper eller lignende). Hensikten med forbindelseselementene er å binde rekken av krybber sammen, og opprettholde et endeløst belte også når beltet løftes fra sylinderen (som beskrevet foran under henvisning til fig. 27 og 28). Når krybbene er på plass i opptakene og gir bæring for det fleksible røret, foreligger det ingen spenning i disse forbindelseselementene. Fig. 31a-31c viser hvordan styreenheten 30' innbefatter to styrevinger 30, én på hver side av beltebanen.

Selv om et endeløst belte 59 av krybber 55, som beskrevet foran, er en foretrukket utførelse av driftsmessige hensyn, skal det her være underforstått at krybbene isteden kan plasseres manuelt i opptakene når sylinderen dreier seg, eksempelvis i påspolingsområdet P, for på den måten å tilveiebringe den samme bæringen av det fleksible røret som beskrevet foran. I et slikt tilfelle vil krybbene når de når avspolingsområdet 5, falle ut fra opptakene, og kan oppsamles for gjentatt bruk.

Selv om oppfinnelsen her er beskrevet i forbindelse med et fleksibelt rør, så skal det være underforstått at oppfinnelsen egner seg like godt for bruk ved håndtering av andre fleksible gjenstander, så som fortøyningskabler, vaiere og kjettinger, så vel som stive rør.

Selv om beskrivelsen refererer til fleksible rør som føres inn i vannet gjennom en dekksåpning 5, kan oppfinnelsen like godt anvendes i forbindelse med fartøy hvor røret føres inn i vannet over fartøysiden eller akterstevnen.

Claims (21)

1. Anordning for utføring av en langstrakt gjenstand (6) fra et flytende fartøy (2), og for bæring av en første del (6a) av den langstrakte gjenstanden i en vannmasse under fartøyet, og/eller heving av en langstrakt gjenstand (6) fra vannmassen, omfattende et sylindrisk legeme (10) som er dreibart opplagret på fartøyet, og innbefatter drivmidler (17) for styring av det sylindriske legemets dreiebevegelse, hvilket sylindriske legeme (10) videre innbefatter et påspolingsområde (P), et avspolingsområde (U) for den langstrakte gjenstanden, og en sylindrisk kontaktflate (18) for samvirke med i det minste en del av den langstrakte gjenstanden (6), hvilken kontaktflate (18) er utformet for bæring av den første delen (6a) som henger ned fra fartøyet og inn i vannet,karakterisertv e d at kontaktflaten (18) innbefatter et antall opptak (54) anordnet rundt det sylindriske legemets (10) omkrets, hvilke opptak (54) er utformet for løsbart opptak av et antall bæreelementer (55) for den langstrakte gjenstanden (6).

2. Anordning ifølge krav 1, hvor hvert bæreelement (55) er utformet for bæring av i det minste en del av den langstrakte gjenstanden (6).

3. Anordning ifølge et av kravene 1 eller 2, hvor et antall bæreelementer (55) er forbundet med hverandre for dannelse av et endeløst belte (59), som er lagt et antall ganger rundt det sylindriske legemet (10).

4. Anordning ifølge krav 3, videre innbefattende første (57a) og andre (57b) styretrakter for det endeløse beltet (59), hvilke styretrakter er anordnet nær det sylindriske legemet (10), og med en innbyrdes aksial avstand, idet det endeløse beltet temporært løftes fri fra det sylindriske legemet (10) og beveges i det sylindriske legemets aksialretning, før det igjen bringes til kontakt med det sylindriske legemet (10).

5. Anordning ifølge et av de foregående krav, hvor kontaktflaten (18) har en utstrekning (a) i det sylindriske legemets (10) aksialretning (A-A), hvilken utstrekning har en størrelse som muliggjør at et antall tørn av den langstrakte gjenstanden (6) kan vikles rundt kontaktflaten (18).

6. Anordning ifølge et av de foregående krav, videre innbefattende første strammermidler (20) for den langstrakte gjenstanden (6) som skal spoles på det sylindriske legemet (10), hvilke strammermidler er anordnet om bord på fartøyet nær påspolingsområdet (P).

7. Anordning ifølge et av de foregående krav, videre innbefattende andre strammermidler (21) for den langstrakte gjenstanden (6) som skal avspoles fra det sylindriske legemet (10), hvilke andre strammermidler er anordnet på fartøyet nær avspolingsområdet (U).

8. Anordning ifølge krav 7, hvor de andre strammermidlene (21) er bevegbare i det sylindriske legemets aksialretning (A-A).

9. Anordning ifølge et av de foregående krav, videre innbefattende en styreanordning (30) anordnet om bord på fartøyet (2) nær i det minste en del av kontaktflaten (18), og anordnet og utformet for styring av den langstrakte gjenstandens (6) bevegelse mellom påspolingsområdet (P) og avspolingsområdet (U) i det sylindriske legemets aksialretning (A-A).

10. Anordning ifølge krav 9, hvilken styreanordning (30) innbefatter individuelle styremidler (32; 34; 35) for hver tørn av den langstrakte gjenstanden (6) rundt kontaktflaten (18).

11. Anordning ifølge krav 10, hvor styremidlene er anordnet ikke-parallelt med et dreieplan for det sylindriske legemet (10), og således har en stigningsvinkel ( a) som adskiller seg fra 0°.

12. Anordning ifølge et av kravene 9-11, hvilken styreanordning (30) innbefatter individuelle styrekanaler (33) for i det minste et antall av den langstrakte gjenstandens (6) tørn rundt kontaktflaten (18).

13. Anordning ifølge et av kravene 10-12, hvilke styremidler innbefatter styrevinger (32) som strekker seg i en avstand fra kontaktflaten (18).

14. Anordning ifølge et av kravene 10-13, hvor styremidlene innbefatter friksjonsreduserende midler (35).

15. Anordning ifølge et av kravene 10-14, hvor styremidlene innbefatter løftemidler (34) for løfting av den delen av den langstrakte gjenstanden (6) som utsettes for styremidlene fri fra kontaktflaten (18), og for deretter å muliggjøre at den langstrakte gjenstanden (6) får kontakt igjen med kontaktflaten (18).

16. Fartøy (2) for legging av en langstrakt gjenstand (6), innbefattende et skrog (3) og et dekk (4),karakterisert vedat det omfatter en anordning ifølge et hvilket som helst av kravene 1-15.

17. Fartøy ifølge krav 16, videre innbefattende en dekksåpning (5) hvorigjennom en første del (6a) kan gå, hvilken første del bæres av det sylindriske legemet (10).

18. Fartøy ifølge krav 16 eller 17, videre innbefattende en innrettings- og radiusstyreenhet (8) anordnet nær den første strammeren (20).

19. Fartøy ifølge et av kravene 16 - 18, videre innbefattende et lagringsområde for et antall lagerspoler (7, 7a, 7b) for deler av den langstrakte gjenstanden (6) som er hevet mot påspolingsområdet (P).

20. Anvendelse av et fartøy i henhold til et av kravene 16 - 19 til legging av en langstrakt gjenstand (6) fra fartøyet (2) og ned på en havbunn.

21. Anvendelse av et fartøy i henhold til et av kravene 16 - 19 til heving av en langstrakt gjenstand (6) fra vannmassen om bord på fartøyet (2).