NO337498B1 - Frikoblings- og festesystem for livbåter - Google Patents

Description

1

Frikoblings- og festesystem for livbåter

Oppfinnelsens anvendelsesområde

Oppfinnelsen er en kobling egnet for å håndtere laster som for eksempel livredningsutstyr.

Mer spesifikt dreier oppfinnelsen seg om et kombinert frikoblings- og festesystem med en mekanisme som anvendes for løftbare objekter slik som for eksempel livbåter som låres på vannet fra fartøy, rigger og plattformer, etc. og for livbåter designet for å falle fritt fra fartøy, rigger og plattformer, etc. Frikoblings- og festesystemet fungerer både når de er belastet («on-load») og ubelastet («off-load»).

Bakgrunn for oppfinnelsen og tidligere kjent teknikk

For å sikre rask og sikker frikobling av livbåter i nødsituasjoner, innførte de forente nasjoners (FN) internasjonale maritime organisasjon (IMO) krav om at livbåter på alle skip bygget etter 1 .ste juli 1986 skal ha belastet (on-load) utløsnings krok for å sikre at livbåtene raskt og enkelt kan løses ut ved en nød evakuerings situasjon.

Det finnes i prinsippet tre typer frikoblingssystem, belastet (on-load) og ubelastet (off-load) og utløserkrok for fritt fall livbåter. De to først nevnte mekanismene løser ut livbåtene fra et låre- og heisesystem eller davit-system, som er koblet til en vaier eller fall ringer. Etter at livbåtene er frakoblet fra fall-ringene vil de kunne manøvreres bort fra havaristen normalt ved hjelp av egen motor.

Livbåter med ubelastet (off-load) system kan bare frigjøres etter at de er satt på vannet og flyter slik at fallet blir avlastet (off-load). Livbåtbesetningen utfører frikobling av off-load systemer manuelt, en særlig farlig og ofte vanskelig operasjon siden også «avlastede» system kan være påvirket av ytre krefter fra for eksempel moderskipets fortsatte hastighet gjennom vannet, vind, bølger, slagside eller andre forhold.

Et belastet (on-load) frikoblingssystem skal kunne frikoble livbåten fra fallene med livbåten hengende over vannflaten og med alle de evakuerte om bord. Fallene vil fremdeles være belastet (on-load) og livbåten vil ikke være i kontakt med vannet. En utløserspak eller lignende er montert inne i livbåten for å betjene frikoblingssystemet.

Den tredje type frikoblingssystem er et kroksystem for fritt fall livbåter. I denne type livbåter finnes kun en krok. Denne er plassert i akterenden av livbåten og holder livbåten på plass. Når kroken frikobles sklir båten ned og stuper i vannet.

Tradisjonelt var livbåter hengt opp i to ubelastede (off-load) kroksystem. Det var derfor umulig å frikoble kroker under belastning og det kunne også være problematisk å frikoble krokene, simultant og med en viss grad av sikkerhet, selv med livbåten på vannet, spesielt under evakuering i grov sjø.

Selv med nåværende belastede (on-load) frikobling systemet er det mange svakheter. Det har vært tilfeller der livbåten har falt ned under øvelser, både under låring og heving med og uten mennesker om bord i livbåtene. Slike ulykker skjer oftest fra dekket på skipet, dersom låre eller heveoperasjonen stoppes eller at livbåten utsettes for et støt under låring eller heving.

En annen kilde til feil er at det belastede (on-load) kroksystem ikke alltid lukkes komplett eller korrekt. I slike tilfeller kan livbåten løsne utilsiktet og falle ned under heising eller ved neste låreoperasjon.

Et annet problem er at en krok løsner alene eller før den andre. Dette har ført til tilfeller der livbåter har falt i vannet med kjølen i været.

Andre årsaker til feil er manglende vedlikehold eller en overkom pl isert konstruksjon av det belastede kroksystemet, som resulterer i at enkelte deler av kroksystemet er montert feil.

Mangelfull kompetanse hos personen som skal frigjøre eller lukke og sikre kroksystemet er også en årsak til ulykker.

Anvendelse av ikke egnede materialer i krokløsninger er også årsak til funksjonsfeil.

På grunn av mange dramatiske ulykker, hvorav noen med dødelig utgang, med de nye belastede (on-load) kroksystem, endret IMO sitt regelverk slik at det ikke lenger var påkrevet å ha folk i livbåtene under låring og den påfølgende reversible feste og heise prosessen ved øvelser. Dette har ført til færre ulykker, men også til økt skepsis blant sjøfarere hva gjelder bruk av livbåter til livredningsoperasjoner. Det er ansett som farlig å oppholde seg i en livbåt under øvelse, noe som leder til en oppfatningen av at det må være enda farligere å befinne seg i en livbåt i en nødsituasjon.

Publikasjon US2012/0125252 viser en lås for å koble et fall til en livbåt. Koblingen består av en festedel formet som en sfærisk ball og en låsdel med et konkavt hulrom for festedelen. I låst posisjon erfestedelen sikret inne i låsdelen med en fjær eller med en leppe når fallet er ubelastet. En hydraulisk sylinder benyttes for å skyve festedelen ut av låsedelen. Når fallet er slakket er det kun leppen eller fjæren som hindrer festedelen i å falle ut av låsdelen. Eventuelle feil i leppa eller fjæren kan føre til utilsiktet frikobling. Det finnes ingen enkel metode å feste festedelen til låsedelen uten å bruke hendene.

Publikasjon US4610474 viser en livbåtkrok. Krokdelen er montert mellom to plater som utgjør pidestallen. Pidestallen er fast til livbåten, men kroken en bevegelig. Kroken er en del av selve frikoblingsmekanismen da denne må kunne åpnes og stenges gjennom å rotere om en aksel. Kroken hindres fra å åpne seg ved hjelp av en låsekam som trykker mot den nedre delen av kroken slik at kroken ikke roterer. En splint sikrer kabelen eller kjeden som er festet til utløseren. Den bevegelige kroken opptar hele lasten som overføres fra låre- og heisesystemet.

GB 292259 og GB225591912 viser begge en kroksammenstilling for livbår som omfatter en krokformet nebb og en utløsermekanisme, utløsermekanismen er tilpasset til å bevege seg relativt til det krokformede nebbet mellom en låst posisjon og en åpen posisjon.

I publikasjon GB292259 er det krokformede nebbet en ledebolt som er gladbar koblet til utløsermekanismen.

Ingen av publikasjonene viser en livbåtkrot sammenstilling hvor utløsermekanismen har to ledebolter som er tilpasset til å være i inngrep med korresponderende ledespor i det krokformede nebbet. Dette medfører en mer pålitelig og sikker kroksammenstilling enn tidligere publikasjoner.

Siden den bevegelige krokdelen må bære hele vekten av livbåten blir konsekvensen at en uønsket og farlig kraft utøves på selve den bevegelige kroken. Feil i krokdelen kan resultere i utilsiktet frikobling av kroken og livbåten faller fra davit-systemet.

Formålet med oppfinnelsen

Formålet med den foreliggende oppfinnelsen er å minimere risken forfeil og utilsiktet frikobling under låring og heising av en livbåt festet til et løfte arrangement. Kroken skal fungere sikkert og som tilsiktet under varierende situasjoner.

Det er også et formål med den foreliggende oppfinnelsen å ha en konstruksjon uten belastede bevegelige deler, noe som vil bedre robustheten / varigheten for kroksystemet.

Det er også et formål med oppfinnelsen å møte dagens- og framtidige krav til livbåtkroker for både davit-livbåter og fritt fall livbåter.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen er en konstruksjon hvor utløsersystemet ikke bærer vekten av livbåten. Andre belastede (on-load) system er avhengig av et moment for å virke som forventet. Konstruksjonen skal også fungere like godt i belastede (on-load) og ubelastede (off-load) situasjoner.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er en konstruksjonen hvor utløsermekanismen er ubelastet og at en kraft må tilføres for å flytte mekanismen ut av låseposisjonen. Dette vil redusere faren for utilsiktet bruk, utilsiktet frikobling og utilstrekkelig låsing.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å redusere behovet for fysiske krefter under låring og heising av en livbåt. Det skal ikke være behov for å anvende stor kraft fra mennesker om bord i livbåten for å frikoble livbåten heller.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å kunne tilby enkel reversibel håndtering uten å måtte bruke hender i direkte kontakt med krok komponentene etter en evakueringsøvelse.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilby et arrangement som sikrer simultan frikobling av begge krok-systemene på livbåten..

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å oppnå en konstruksjon i korrosjonsbestandige materialer som også har en enkel og synlig funksjon med få deler slik at systemet også blir enkelt å vedlikeholde.

Det er et ytterligere formål med oppfinnelsen å tilveiebringe et arrangement som er beregnet for bruk under ekstreme forhold, herunder is, etc.

Sammendrag av oppfinnelsen

Oppfinnelsen angår et kroksystem for livbåter som består av en pidestall med et krokformet nebb og en frigjøringsmekanisme.

Konstruksjonen karakteriseres ved at det krokformede nebbet er fast forbundet til en livbåt i en ende, nevnte krokformede nebb har en nedadrettet skulder til hvor en løkke er tilpasset til å ligge slik at frigjøringsmekanismen er koblet til det krokformede nebbet og er tilpasset til å bevege seg relativt til det krokformede nebbet mellom en låst posisjon hvor løkken er forhindret fra å unslippe skulderen, og en åpen posisjon hvor løkken tillates å unnslippe fra skulderen, en aktuator er koblet til frigjøringsmekanismen og tillates til å bevege frigjøringsmekanismen mellom en låst posisjon og en åpen posisjon. Oppfinnelsen er særegen ved at nevnte krokformede nebb har et første ledespor og et andre ledespor, nevnte frigjøring mekanisme har en første ledebolt og en andre ledebolt, nevnte første ledebolt er tilpasset til å bringes i kontakt med den første ledesporet, nevnte andre ledebolt er tilpasset til å bringes i kontakt med det andre ledesporet.

Dette forårsaker en sikker og pålitelig frigjøring og låsing av livbåten fra eller til et løftearrangement ved bruk av kroksystemet.

Fordelaktige utførelsesformer av oppfinnelsen er definert i de uselvstendige kravene, til hvor referanse er gjort.

Figurer

Oppfinnelsen vil nå bli forklart i detalj med referanse til de vedlagte tegninger, der: Figur 1 viser en oversikt av en livbåt i en nødsituasjon med en krok festet til en vaier eller kabel for å senke livbåten. Figur 2 viser kroken med utløsermekanismen festet til fallet. Figur 3a viser en isometrisk framstilling av den delene til utløsermekanismen. Figur 3b viser en isometrisk framstilling av kroken i helt åpen posisjon Figur 3c viser en isometrisk framstilling av kroken i helt lukket/låst posisjon. Figur 4 - Figur 8 viser en, fra siden, skjematisk framstilling av lede-boltenes posisjoner skritt for skritt fra en helt lukket/ låst posisjon til en helt åpen posisjon. Figur 8 til Figur 9 viser, fra siden, reversibel håndtering av livbåten der kroken til livbåten blir trukket tilbake inn i fall ringen. Figur 10 viser, fra siden, det krokformede nebbet av kroken uten utløsermekanismen. Figur 11a - Figur 11 b viser, fra siden, kroken festet til vaiere eller kjetting som er vinklet i ulike retninger. Figur 12 viser en skjematisk framstilling av det hydrauliske operativsystemet for utløsningsmekanismen i en fritt-fall livbåt med et kroksystem. Figur 13 viser en skjematisk framstilling av det hydrauliske operativsystemet i en konvensjonell davit-livbåt med to kroksystem. Figur 14 viser en isometrisk framstilling av et kroksystem som er festet til et løftbar kjetting.. Figur 15 viser en isometrisk framstilling av aktuator systemet som er anordnet under livbåt dekket. Figur 16a og Figur 16b viser isometriske framstillinger av kroksystemet, vist fra begge sider. Figur 17 viser en isometrisk framstilling av krokformede nebbet i kroksystemet uten utløsnings mekanismen. Figur 18 og Figur 19 viser en isometriske framstillinger av hydraulikksylinderen og stempelstangen.

Figur 20 viser kroksystemet i en fritt-fall livbåt.

Figur 21 viser en isometrisk framstilling av festesystemet for et kroksystem fra figur 20, sett fra innsiden av livbåtdekket. Figur 22 og Figur 23 viser isometriske framstillinger av det hydrauliske operativsystemet som er koblet til stempel arrangementet.

Detaljert beskrivelse

Uttrykk som øvre og nedre i forklaringen må bli tolket i vid betydelse og definert som orientert og vist som på de vedlagte tegninger. Deler kan ha andre orienteringer enn definert i beskrivelsen når oppfinnelsen er i bruk.

Figur 1 viser en livbåt 2 opphengt i en løkke eller feste ring (fall-ring) 17 festet til et låre- og heise arrangement eller fall, slik som davit-system eller talje 4. En ende av fallet/taljen 4 er festet til et skip, en plattform eller et annet objekt som trenger en livbåt 2. I den andre enden er det festet en kjetting sammenstilling 3 med en feste ring 17 i den frie enden. En vaier eller et annet arrangement egnet for å sikre livbåten 2 til fallet/taljen 4 er også et mulig arrangement.

Fall-ringen 17 er festet til livbåten 2 slik at den kan løsnes fra krok sammenstillingen 1. Kroksammenstillingen 1 er festet til livbåten 2. Dersom livbåten 2 er av type fritt-fall livbåt vil det vært bare en krok sammenstilling 1 anordnet i akterenden av livbåten 2. Det kunne også være to like krok sammenstillinger!, r, henholdsvis en i fronten og en i den aktre enden av livbåten 2. I spesielle tilfeller kan det også være mer enn to kroksammenstillinger. Hvert av krok sammenstillingene 1,1' er festet med separate taljer 4 og kjettingssystem 3. Figur 1 viser en livbåt 2 med to krok sammenstillinger 1,1'. Livbåten 2 henger kun fra et av kroksammenstillingene 1. Den andre kroksammenstillingen V er løsnet fra feste ringen 17\ Figuren viser en nødsituasjon der posisjonen på livbåten tilsier at denne normalt ville falle i sjøen. Figur 2 viser kroksammenstillingen 1 festet til feste ringen 17 i detalj. Krok sammenstillingen 1 består av et krokformet nebb, og en kombinert utløser- og låse mekanisme 6.

En del av det krokformede nebbet 5a er posisjonert over dekket på livbåten. Den andre delen 5b befinner seg under livbåtens dekk.

Det krokformede nebbet er fast forbundet til livbåten ved den andre delen av det krokformede nebbet 5b.

Den andre eller nedre del av det krokformede nebbet 5b er festet til livbåten 2 via en kjent og vanlig benyttet metode for overføring av krefter. Den andre delen av det krokformede nebbet 5b er har to boringer 13a tilpasset til å være festet til kraftoverføringsdelen 15a med bolter og muttere.

Feste og kraftoverføringsdelen kan innta forskjellige former; Noen av disse mulige formene er illustrert i Figurene 2-9. Generelt har øvre del av feste og kraftoverføringsdelen tilpasses og borres slik at boringene 13a korresponderer med hullene i den andre delen av det krokformede nebbet 5b.

På Figur 2 er feste og kraftoverføringsdelen etflattjern 15a med boringer 13 som er montert direkte på det krokformede nebbet 5b.

På Figur 4 og Figur 5 omfatter feste delen et flattjern 15b festet til en brakett 15c. Braketten 15c har boringer 13a som korresponderer med boringene 13a i det krokformede nebbet 5b.

På Figur 6 består feste og kraftoverføringsdelen av en brakett 15d med flere stag 15e solid festet til braketten 15d.

På Figur 7 og 8 er det anordnet to like stag 15g med braketter 15f. Brakettene 15f har boringer som korresponderer med boringene 13a i den andre del av det krokformede nebbet 5b. Brakettene 15f er boltet fast til hver av sidene av det krokformede nebbet 5b.

Figurene 2 til 9 viser en sylindrisk brakett anordnet ved den andre del av det krokformede nebbet 5b. Braketten er anordnet mellom den andre del av det krokformede nebbet 5b og en sylinder 28.; Sylinderbraketten 29 støtter sylinderen 28. Sylinderen 28 er en del av et hydraulisk stempelsystem 11.; Det hydrauliske stempelsystemet 11 er festet mellom sylinderbraketten 29 og den kombinerte utløser- og låse mekanismen 6. Inne i hydraulikksylinderen 28 er det anordnet et stempel 31 som er tilpasset til å bevege seg i sylinderen 28 avhengig av hvor mye hydraulikkolje som presses inn i sylinderen 28. Stempelet er festet til den kombinerte utløser- og låse mekanismen 6. Bevegelsen av stempelet 31 fører også til bevegelse av utløsermekanismen 6. Alternativt til hydraulisk kraftoverføring med et stempelsystem 11 kan andre egnede kraftoverføringssystem også benyttes. Det er mulig å benytte wire eller lignende for å skyve utløsermekanismen til åpen posisjon.

Gjennom den andre delen av krokformede nebbet 5b er det også boringer 13b som korresponderer med boringene i sylinderbraketten 29. Sylinderbraketten 29 og den andre delen av d det krokformede nebbet 5b er festet sammen med bolter og muttere. Sylinderen 28 har rørledninger 30 for a tilføre hydraulikkolje til sylinderen 28 og til å evakuere hydraulikkolje fra sylinderen 28. Figur 2 viser den første delen av det krokformede nebbet 5a, med en skulder 18 anordnet på det krokformede nebbet 5a. Skulderen 18 har en horisontal, liten nedover skrånende lengde som ender i en ende 32. Skulderen 18 har en lengde som er større enn diameteren på feste ringen 17. Skulderen 18 er formet slik at det krokformede nebbet 5a, 5b kan henge i feste ringen 17 uten å være sikret på annen måte (under forutsetning at hoveddelen med den nebbformede kroken er tilnærmet vertikal). For at dette skal oppnås, må kjetting løkken 18 hvile kun på skulderen 18, som vist på Figur 2, og ikke både på skulderen og utløsermekanismen 6 som på Figur 4. På Figur 3 vil livbåten 2 falle dersom utløsermekanismen 6 beveges vekk fra enden av skulderen enden 32. Figur 2 og 3 viser ulike henge posisjoner mellom kroken 1 relativt til kjetting løkken 17. Figur 2 viser en hengeposisjon der feste ringen 17 kun er i kontakt med skulderen 18 og uten at det er noen belastning på låsetappen 12c. Figur 4 viseren annen mulig posisjon av kroksystemet 1 og feste ringen 17. I denne posisjonen er kroksystemet 1 rotert i forhold til festeringen17, og feste ringen 17 hviler på enden av skulderen 32. Den lille avstanden mellom enden av låsetappen 19 og enden av skulderen 32 sikrer at feste ringen 17 er inne i hulrommet av kroksystemet 1. Figur 2 viser også spor 7 og 9. Et første ledespor 7 og et andre ledespor 9 er plassert på en første del av det krokformede nebbet 5a, det første ledesporet 7 er plassert over det andre ledesporet 9 i en avstand fra det andre ledesporet 9.

I tillegg til ledesporene 7 og 9 er det plassert et sikkerhetshull 22 ved eller nær toppen av det første del av det krokformede nebbet 5a andre sikkerhetshull 16a mellom ledesporene 7, 9 på den første delen av det krokformede nebbet 5a. Det første sikkerhetshullet 22 er tilpasset for å passe til en sjakkel 39 eller lignende arrangement og kan benyttes som en sikkerhetsforanstaltning under vedlikeholdsarbeid av kroksystemet 1. Dette er beskrevet mer i detalj under

Figur 9.

Det andre sikkerhetshullet 16a er tilpasset for splint, pinne eller et egnet verktøy (ikke vist) som kan tjene som en sikring mot manuell bevegelse av utløsermekanismen 6.

Utløsermekanismen 6 vist i Figur 2 er beskrevet i mer detalj med referanse til

Figurene 3a-c. Utløsermekanismen 6 består av to parallelle plater 12a, 12b. Platene 12a, 12b er plassert på hver side av den første del av det krokformede nebbet 5a og utstyrt med ledebolter 8, 10. Disse ledeboltene 8, 10 strekker seg mellom platene 12a, 12b og er tilpasset til å bevege seg i ledesporene 7, 9 av nebbet. Ledeboltene 8, 10 er tilpasset til å bevege seg inne i ledesporene 7, 9. Den første ledebolten 8 er tilpasset til å bevege seg i det første ledesporet 7. Den andre ledebolten 10 er tilpasset til å bevege seg i det andre ledesporet 9.

Et stempelfeste 34 er plassert mellom platene 12a, 12b. Festet er tilpasset å kobles til stempelet 31.

Ledeboltene 8, 10 og stempelfestet 34 er festet til en ledebolt brakett 35 plassert på utsiden av utløserplatene 12a, 12b som vist på Figur 3a.

Det er også plassert et sikkerhetshull 16b i hver av utløserplatene 12a, 12b. Disse hullene 16b er tilpasset for å korrespondere med det andre sikkerhetshullet 16a på det krokformede nebbet 5. Det er også mulig å plassere splinter gjennom borehullene og rotere utløsermekanismen 6 manuelt.

Figur 3a-3c viser også en låseleppe 12c plassert mellom platene 12a, 12b. Låseleppen 12c er plassert som en forlengelse av det ytterste benet av en U-formet del 12d av utløsermekanismen 6. Det innerste ben har en egg 20'. En

tuppi 9 på Iåseleppa12c er tilpasset til å være anordnet nær den ytre enden 32 av skulderen 18 når frikoblings og festesystemet 1 er i låst posisjon. Frikoblings og festesystemet 1 i låst posisjon er vist på Figur 3c. Denne posisjonen er også vist skjematisk på Figur 2 og 3.1 denne posisjonen er feste ringen 17 sikret i hulrommet 21 mellom den U-formede delen av utløsermekanismen 6 og skulderen 18.

Figur 3b viser kroksystemet 1 i åpen posisjon. I denne posisjonen er låseleppen 19 flyttet et stykke vekke fra enden av skulderen 18. Denne posisjonen er også skjematisk framstilt i Figur 8 og 9.

Aktuatoren eller det hydrauliske stempelsystemet 11 er plassert på utløsermekanismen 6 på motsatt side av låseleppa 12c. Stempelet 31 er forbundet med utløsermekanismen 6 gjennom stempelfestet 34. Figur 2 viser kroksystemet 1 i låst posisjon. Den første ledebolten 8 vil i denne posisjonen befinne seg i posisjon 8a i første ende 7a av ledesporet 7. Den andre ledebolten 10 vil i denne posisjonen befinne seg i en posisjon 10a i den første enden 9a av det andre ledesporet 9. I denne låste posisjonen dannes et hulrom der den indre veggen 20' av det krokformende nebbet sammenfaller med de indre veggene 20 i på innsiden av hulrommet 21. Figurene 4, 5, 6 og 7 viser en første, andre og tredje mellomposisjon mellom låst posisjon og åpen posisjon av frikoblings og festesystemet 1. For å komme i disse posisjoner vil aktuatoren 11 presse utløsermekanismen 6 mot en åpen posisjon.

I denne posisjonen vil ledeboltene 8, 10 bli flyttet fra de første endene 7a, 9a av ledesporene 7, 9 til de andre endene 7b, 9b av ledesporene. Låseleppen 12c er flyttet ned og vekk fra skulderenden 32. I den første mellomposisjon er ledeboltene 8,10, flyttet til posisjonene 8b, 10b i ledesporene 7, 9 som vist på

Figur 5.

I den andre mellomposisjonen er ledeboltene 8, 10 flyttet til posisjonene 8c, 10c i ledesporene 7, 9 som vist på Figur 6.

I den tredje mellomposisjonen er ledeboltene 8, 10 flyttet til posisjonene 8d, 10d i ledesporene 7, 9 som vist på Figur 7.

Figur 8 og 9 viser frikoblings og festesystemet 1 i åpen posisjon. I denne posisjonen er den første ledebolten 8 posisjonert i en posisjon 8e i den andre enden av ledesporet 7b. Den andre ledebolten 10 er posisjonert i posisjon 10e i den andre enden av det andre ledesporet 9b.

I åpen posisjon er det en åpning 33 mellom enden av skulderen 32 til enden av låseleppa 19. Åpningen 33 er større enn festeringen17 slik at feste ringen 17 kan slippe ut av kroksystemetl.

Når utløsermekanismen 6 roterer mot åpen posisjon vil den flate kanten 20 på innsiden av den U-formede utløsermekanismen 6 bevege seg mot enden av skulderen 32. Kanten 20 skyver feste-ringen 17 mot enden av skulderen 32 og med dette frigjøres livbåten 2 fra feste-ringen 17. Figurene 2-9 viser at hoveddelen med det krokformede nebbet 5 har samme posisjon i alle figurene. Det er kun bevegelsen i utløsermekanismen 6 som forårsaker ulike posisjoner av kroksystemet 1.

Det hydrauliske stempelet 31 tilføres en oppover rettet vertikal kraft mot enden av utløsermekanismen 6. Utløsermekanismen 6 beveger seg da slik at ledeboltene 8, 10 følger geometrien på ledersporene 7, 9. Dette er vist i

Figurene 5, 6 og 7 som første, andre og tredje mellomposisjon 8b, 8c, 8d for den ledebolten 8, mellom posisjonen helt låst 8a og posisjonen helt åpen 8e. Det første ledesporet 7 har en buet form.

Som vist på Figur 4 er det et innhogg ved enden 7a av det første ledesporet 7. En tangensial trukket linje 26 i det øvre kontaktpunkt 25a mellom det første ledesporet 7 og den første ledebolten 8 , vil i denne posisjonen, ha en negativ vinkel i forhold til en vertikal linje trukket gjennom det samme kontaktpunkt 25a. Når den første ledebolten 8 beveger seg langs det øverste ledesporet 7 vil vinkelen mellom den vertikale linjen og den tangensiale linjen minske til vinkelen er null i en posisjon mellom helt låst posisjon 8a og den første mellomposisjon 8b. Etter som ledebolten 8 beveger seg videre oppover i det øvre ledespor 7 vil vinkelen igjen øke. Dette betyr at kraften må være størst i begynnelsen for å tvinge den øverste ledebolten 8 ut av sin låste posisjon 8a.

Figurene 5 til 8 viser de horisontale og vertikale bevegelser for den øverste ledebolten 8. Fra helt låst posisjon 8a til første den første mellomposisjon 8b beveger den øvre ledebolten 8 og stempelet 31 seg en distanse på 20 mm i vertikal retning, mens forskyvningen i horisontal retning er kun 1,5 mm. Fra den første mellomposisjon 8b til den andre mellomposisjon 8c blir den første ledebolten 8 flyttet 20 mm vertikalt, mens forskyvningen horisontalt er 13 mm.

Fra den andre mellomposisjonen 8c, til den tredje mellomposisjonen 8d, er stempelet 31 og den første ledebolten 8 flyttet 20 mm i vertikal retning og forflyttet horisontalt 30,5 mm.

Fra den tredje mellomposisjon 8d til posisjonen helt åpen 8e er den første ledebolt 8 og stempelet 31 flyttet 8 mm i vertikal retning og forflyttet 38,5 mm i horisontal retning. Forflytningene er kun illustrerende eksempler på hvordan de horisontale forflytninger øker mot helt åpen posisjon og at kraften må være stor i begynnelsen og minkende mot helt åpen posisjon. Andre kurver i det første ledesporet vil gi andre forflytninger i horisontal retning.

Den andre låsebolten 10 ledes i det andre ledesporet 9 fra hel låst posisjonen 10a via første, andre og tredje mellomposisjon 10b, 10c, 10d til posisjonen helt åpen 10e. De ulike posisjonene er vist i Figurene 2-3 og Figurene 5-8.

Det andre ledesporet 9 er formet som et langstrakt vertikal spor som er noe bøyet mot den andre enden 9b i retning av det første ledesporet 8. Når aktuatoren 11 beveger utløsermekanismen 6 oppover vil den andre ledebolten 10 tendere til å bevege seg mot aktuatoren 11, men blir tvunget til å følge overflaten av det nedre ledesporet 9.

Etter at livbåten 2 er frikoblet fra feste-ringen 17 kan operasjonen utføres reversibelt slik at feste-ringen 17 låses i frikoblings og festesystemet 1 og livbåten 2 kan løftes tilbake til utgangsposisjonen.

Denne operasjonen er vist på Figur 8 og 9. En line eller wire 41 er festet til feste ringen 17 og fortsetter via en ledebøyle 40 til en innhalings mekanisme (ikke vist) som trekker linen eller wiren inn til feste ringen 17 er posisjonert inne i hulrommet 21 på kroksystemet 1. Innhalings mekanismen kan være mekanisk eller elektrisk eller en kan trekke for hånd.

Linen 41 kan arrangeres på forskjellig vis mellom feste ringen 17 og frikoblings og festesystemet 1. Linen 41 kan festes direkte i feste ringen 17 som vist på Figur 8 eller til en bøyle 40 på en av sidene av kroksystemet 1. I dette tilfelle trekkes linen 41 gjennom feste ringen 17 og tilbake til en ledebøyle 40' plassert på motsatt side av kroksystemet 1. Ledebøylene 40, 40' er plassert på en bueformet anordning 43 (vist på Figur 15) plassert utenfor og rundt låseleppen 12. Dette beskytter mot klemulykker når kjettingen 3 blir ført tilbake til hulrommet 21 samtidig som feste ringen 17 blir ledet mot en passende posisjon for å entre hulrommet 21. Figur 10 viser en vedlikeholds posisjon der utløsermekanismen 6 og aktuatoren 11 er fjernet. I denne posisjonen er det ingen sikring av feste ringen noe som kan gjøre det mulig for feste ringen 17 å løsne fra skulderen 18. For å beskytte livbåten fra å falle, er det festet en wire 42 mellom moderskipet og service-sjakkelen 15.

Figur 11a og Figur 11b viser eksempler på ulike hengeposisjoner av livbåten 2 med kroksystemet 1. på Figur 11a er skulderen 18 og utløsermekanismen 6 rettet oppover slik at utløsermekanismen 6 aktivt sikrer feste ringen 17 i hulrommet 21.

I Figur 11b er skulderen 18 og utløsermekanismen 6 vendt nedover slik at feste ringen 17 kun hviler mot skulderen 18. Utløsermekanismen 6 sikrer passivt feste ringen 17 i hulrom 21. Figur 12 viser en skjematisk framstilling av aktuator systemet for en fritt-fall livbåt med et kroksystem. En tank 50 eller er reservoar er fylt med hydraulikkolje. Beholderen er koblet til en hydraulikkpumpe 51 og til en reserve hydraulikkpumpe 52 i tilfelle feil med en av hydraulikkpumpene. Pumpene kan opereres både elektrisk eller for hånd ved bruk av spakene 53. Hydraulikkoljen flyter gjennom en trykkventil og en automatisk treveis ventil til hydraulikksylinderen 31. Det økende væsketrykket i sylinderen presser stempelet 31 vekk (oppover) fra bunnen av sylinderen. Det er tre soner i sylinderen. Når det er en liten mengde væske i sylinderen (under stempelet) er kroken i låst posisjon. Når mengde hydraulikkvæske når et bestemt nivå i sylinderen, er frikoblings og festesystemet i utløsningsfasen. Når hydraulikkvæsken stiger over dette nivået er friboblings og festesystemet i helt åpen posisjon. Krok systemet 1 kan tilbakestilles tilbake til helt låst posisjon ved å la hydraulikkvæsken flyte tilbake til en hydraulikktank 50. I denne prosessen betjener hydraulikktanken et kroksystem som i en fritt-fall livbåt. Figur 13 viser en skjematisk fremstilling av et annet aktuator for en konvensjonell livbåt med to kroksystem. Systemet har tilnærmet samme struktur som aktuatorsystemet i Figur 12, men opererer to kroksystem samtidig slik at begge kroksystemene frikobler feste ringene simultant. Figur 14-17 viser forskjellige isometriske framstillinger av kroksystemene for livbåter. Figur 14 viser et kroksystem 1 montert på en livbåt 2. Låresystemet 4 er koblet via feste ringen 17 som er sikret av kroksystemet. Kroksystemet 1 er festet til livbåtdekket 14 med bolter. Figur 15 viser andre del av det krokformede nebbet 5b med festeanordninger 15a og sylinderen 28 koblet til den krokformede nebbet gjennom braketter 15c, 29. Figurene 16a og 16b er en isometrisk framstilling av frikoblings og festesystemet sett fra motsatte sider i låst posisjon. Stempelsystemet 31 hviler mot ledesøyler 44. Ledesøylene 44 beskytter sylinderen 28 og hindrer utløsermekanismen 6 å låse seg utilsiktet når kroksystemet 1 er i låst posisjon. Figurene viser også den bueformede anordningen 43 som hindrer ulykker gjennom å lede feste ringen 17 tilbake i kroksystemet 1. Figur 17 viser det krokformede nebbet 5 uten utløsermekanismen 6. Figuren viser første boring 22 og en andre boring 116. Det viser også første ledespor 7 og andre ledespor 9. En tverrplate 5c på krokformede nebbet er fast forbundet til livbåtdekket 14. Det andre del av krokformede nebbet befinner seg under dekk. Gjennom den andre del av den krokformede nebbet er det boringer 13a og 13b.

Figurene 18 og 19 viser aktuator i detalj.

Figurene 20 og 21 viser et frikoblings og festesystem montert i en fritt-fall livbåt sett fra utsiden og fra innsiden av hekken på livbåten 14.

Figurene 22 og 23 viser hydraulikksystemet for kroksystemet.

Livbåt kroksystemet 1 kan omfatte enhver egenskap som beskrevet eller illustrert i dette dokument, i enhver operasjonell kombinasjon. Enhver operasjonell kombinasjon er en utførelse av den samme oppfinnelsen.

Claims (13)

1. Et frikoblings- og festesystem for livbåter bestående av et krokformet nebb (5) og en utløsermekanisme (6), nevnte krokformede nebb er fast forbundet med en livbåt (2) i en ende, det krokformede nebbet (5) har en nedover skrånende skulder (18) som er tilpasset for å holde en feste ring (17) slik at livbåten (2) henger i nevnte feste ring (17), utløsermekanismen (6) er koblet til det krokformede nebbet (5) og er tilpasset til å bevege seg relativt til det krokformede nebbet (5) fra en lukket posisjon (8a, 10a) der feste ringen (17) er hindret fra å kunne komme vekk fra skulderen (18), og til en åpen posisjon (8e, 10e) der feste ringen (17) tillates å slippes løs fra skulderen (18), en aktuator (11) er koblet til utløsermekanismen (6) og er tilpasset til å kunne bevege utløsermekanismen (6) fra den låste posisjon (8a, 10a) til den åpne posisjon (8e, 10e),karakterisert vedat det krokformede nebbet (5) har et første ledespor (7) og et andre ledespor (9), nevnte utløsermekanisme har en første ledebolt (8) og en andre ledebolt (10), nevnte første ledebolt (7) er tilpasset til å være i kontakt og følge det første ledesporet (8), nevnte andre ledespor (9) er tilpasset til å være i kontakt og følge andre ledesporet (9).

2. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge krav 1, hvori en feste ring forskyvningsmekanisme (20') er tilpasset for å skyve feste ringen (17) bort fra skulderen (18).

3. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge krav 2, hvori feste ring mekanismen er en kant (20') forbundet med utløsermekanismen (6).

4. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge krav 1, hvori ledeboltene (8, 10) respektivt kan beveges i ledesporene (7, 9).

5. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge krav 1-4, hvori en første ende av det første ledesporet har en utsparing.

6. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge kravl-5, hvori aktuatoren (11) er tilpasset for å bevege seg i vertikal retning.

7. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge kravl-6, hvori det andre ledesporet (9) har form som et langstrakt spor med en svakt bøyd andre ende (9b).

8. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge et av de foregående kravene, hvori aktuatoren(11) er hydraulisk.

9. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge kravl-8, hvori en frikoblings og festesystem (1) er montert på livbåten (2).

10. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge kravl-9, hvori to frikoblings og festesystemer (1) er montert i hver sin ende av livbåten (2) for samtidig bruk.

11. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge kravl-10, hvori en første sikkerhetsboringer (22) er anordnet på toppen av det krokformede nebbet (5) og er tilpasset for å kunne tilknyttes sikkerhets innretninger (42).

12. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge kravl-11, der en andre sikkerhetsboring (16b) er boret ut på utløsermekanismen (6) og er tilpasset for å passe til et verktøy eller en spak for å kunne manuelt rotere utløsermekanismen (6).

13. Et frikoblings- og festesystem for livbåter ifølge krav 1-10, der den andre sikkerhetsboringen (16b) er boret ut på utløsermekanismen (6), og en korresponderende sikkerhetsboring (16a) boret ut på det krokformede nebbet (5) er tilpasset til å motta et verktøy eller spak for å sikre utløsermekanismen (6) i låst posisjon.