NO336791B1

NO336791B1 - Fremgangsmåte for å forbinde et første borehull til et andre borehull.

Info

Publication number: NO336791B1
Application number: NO20073125A
Authority: NO
Inventors: Rodney Alan Schnell; Richard T Hay; Dean Lee; Nestor Humberto Gil; Kyler Tebbutt; Joe E Hess; Tracy Lorne Grills; Barry Gerhard Ryan
Original assignee: Halliburton Energy Services Inc
Priority date: 2004-11-19
Filing date: 2007-06-18
Publication date: 2015-11-02
Also published as: US20100224415A1; CA2898244A1; EP2518264A1; BRPI0518347B1; US8272447B2; AU2011201288A1; CA2760495C; CN101099024A; NO20073125L; CA2760495A1; AU2005306537A1; US8146685B2; WO2006053434A1; CN101099024B; NO339077B1; EP1815101A4; US7878270B2; CA2898244C; NO20151124L; EP1815101B1

Abstract

Borehullsnettverk som omfatter første og andre endeoverflateposisjoner og i det minste en mellomliggende overflateposisjon forbundet med hverandre gjennom en underjordisk bane, og en fremgangsmåte for forbindelse av en underjordisk bane mellom et første borehull omfattende en retningsseksjon og et andre borehull omfattende en retningsseksjon. En retningsboringsdel bores i det minste en av retningsseksjonene for å oppnå en påkrevd nærhet mellom de første og andre borehull. Det bores en avskjæringsdel fra en retningsseksjon ved å anvende magnetiske avstandsbestemmelsesteknikker, for å tilveiebringe et borehullskrysningspunkt mellom de første og andre borehull, for derved å fullføre den under ordiske bane.

Description

Oppfinnelsen angår fremgangsmåter og anordninger for boring, komplettering og konfigurering av U-formede borehull.

I mange forskjellige situasjoner vil det være et behov for å kunne bore, avskjære og forbinde to borehull, der denne avskjæring og forbindelse foregår under grunnen. Det kan f.eks. være ønskelig å avskjære borehull ved boring av avlastningsborehull, ved boring av undergrunnspassasjer slik som elvekrysninger, eller ved forbindelse av et nytt borehull med et produserende borehull. Et par av slike avskjærte og forbundne borehull kan refereres til som et "U-formet borehull".

I dokumentet US 3406766 A beskrives en fremgangsmåte for forbindelse av en underjordisk bane mellom et målborehull og et avskjærende borehull ved å bore en avskjæringsdel mellom målborehullet og det avskjærende borehull for å tilveiebringe et borehullloysningspunkt. I dokumentet US 3518840 A beskrives en fremgangsmåte for forbindelse av en underjordisk bane mellom et første borehull og et andre borehull. Dokumentet US 3386508 A omhandler et borehullnettverk.

Dampassistert tyngdedrenering ("SAGD") kan anvendes i to forbundne eller avskjærte borehull, der damp injiseres ved en ende av det U-formede borehull mens produksjonen foregår ved den andre ende av det U-formede borehull. Mer spesifikt vil injeksjonen av damp ved en ende av det U-formede borehull redusere viskositeten for hydrokarbonene inneholdt i formasjonene tilliggende borehullet, og dette vil tillate hydrokarbonene å strømme mot borehullet. Hydrokarbonene kan så produseres fra den andre ende av det U-formede borehull ved å benytte konvensjonelle produksjonsteknikker. Spesifikke eksempler er beskrevet i US patent No. 5 655 605 og i US patent No. 6 263 965.

Andre potensielle anvendelser eller fordeler ved dannelse av et U-formet borehull omfatter det å kunne danne undergrunns rørledninger for leding av fluider, inkludert væsker og/eller gasser, fra et sted til et annet, der en traversering av overflaten eller sjøbunnen med en konvensjonell rørledning vil medføre relativt høye kostnader, eller ha en potensielt uakseptabel virkning på miljøet.

Slike situasjoner kan foreligge der det er påkrevd at rørledningen traverserer dype kløfter på land eller i sjøbunnen. Slike situasjoner kan videre foreligge der det kreves at rørledningen traverserer en strandlinje med høye klipper eller følsomme marine områder nær kysten som ikke må forstyrres. I tillegg kan det å traversere vannområder slik som bunnen av innsjøer, elveområder eller havner være skadelig for miljøet dersom det skulle oppstå et brudd i en konvensjonell rørledning. I følsomme områder vil konvensjonelle, frittliggende rørledninger rett og slett ikke være akseptable på grunn av den miljømessige risikoen. Det å plassere rørledningen under bunnen av innsjøen eller havbunnen vil videre tilveiebringe ekstra sikkerhet mot lekkasje.

Elvekrysningsborerigger benyttes for tiden rutinemessig over hele verden for å utføre denne type boringer. Ved konvensjonell boring av elvekrysninger kreves det at borehullet går inn på et overflatested, hvorpå det bores tilbake til overflaten på et annet sted. Siden de fleste av disse hull er forholdsvis korte må det i mindre grad tas hensyn til friksjon og defektene av tyngden, idet boreriggen typisk vil ha rikelig med skyvekraft til å kunne utføre jobben over slike korte avstander. Det må imidlertid i økende grad tas hensyn til friksjon og effektene av tyngden når lengden av borehullet øker.

Konvensjonelle elvekrysningsborerigger vil videre ofte ha en begrenset rekkevidde. I noen tilfeller vil det rett og slett ikke være nok lateral rekkevidde til å kunne bore ned og så tilbake til overflaten på den andre siden av en forhindring det søkes å unngå. Dersom borehullet skulle komme inn i en trykksatt formasjon ville i tillegg det å komme ut på overflaten på den andre siden medføre en sikkerhetsrisiko, idet ingen brønnkontrollmidler, slik som en utblåsnmgssikringsventil ("BOP") og sementerte foringsrør, vil foreligge ved utgangspunktet.

En klar fordel med å benytte to overflateposisjoner i stedet for en vil således være at den mulige, effektive avstand mellom disse to posisjoner kan i det minste dobles, idet dreiemoment- og friksjons-begrensninger kan maksimeres i forhold til rekkevidde ved begge overflateposisjonene. De nødvendige brønnkontroll- og sikkerhets-midler kan videre tilveiebringes ved hver overflateposisjon.

I noen områder av verden, slik som utenfor østkysten av Canada, har isfjell på noen steder gjort rørledninger på sjøbunnen upraktisk, siden isfjellet kan skjære lange krefter i sjøbunnen når det flyter forbi, og det kan således rive opp rørledningen. Dette betyr hovedsakelig at en tyngdekraftbasert struktur, slik som den som benyttes i Irland, må anvendes for å beskytte brønnen og forbmdelsesrørledningen fra å bli truffet av et isfjell, og dette vil medføre massive kostnader.

Det foreligger således et behov for en fremgangsmåte for boring av forholdsvis lange undergrunnsborehull ved å bore fra to separate eller atskilte overflateposisjoner, for så å la disse borehullene avskjære hverandre i en posisjon under overflaten for således å kunne forbinde disse to overflateposisjonene.

For å kunne oppnå en boring av et U-formet borehull, eller en undergrunnsrørledning, må det opprettholdes en nøyaktig kontroll under boringen av borehullene, fortrinnsvis både når det gjelder orienteringen til det avskjærende borehull i forhold til mål-borehullet og avstanden mellom disse, for at den ønskede avskjæring skal kunne oppnås. Denne kontroll kan oppnås ved å benytte teknikker som anvender magnetisk styring.

Magnetisk styring er et generelt begrep som benyttes for å beskrive forskjellige teknikker som anvender magnetfeltmålinger for å bestemme den relative posisjon (dvs. den relative orientering og/eller avstand) til et borehull som bores, i forhold til et mål, slik som et annet borehull eller flere borehull.

Teknikker som anvender magnetisk styring omfatter både passive teknikker og aktive teknikker. I begge tilfeller sammenlignes posisjonen til et borehull som bores med posisjonen til et mål, slik som et mål-borehull, eller med en annen referanse, slik som jordoverflaten. En omtale av både passive og aktive teknikker som anvender magnetisk styring finnes i Grills, Tracy, "Magnetic Ranging Techniques for Drilling Steam Assisted Gravity Drainage Well Pairs and Unique Well Geometries - A Comparison of Technologies", SPE/Petroleum Society of CIM/CHOA 79005, 2002.

Teknikker for passiv, magnetisk styring, noen ganger referert til som magnetostatiske teknikker, vil typisk omfatte måling av restmagnetisme eller remanens i et mål-borehull ved å benytte en måleinnretning eller måleinnretninger som plasseres i et borehull som bores.

En fordel med teknikker for passiv, magnetisk styring er at de typisk ikke vil kreve tilgang til mål-borehullet, siden magnetfeltmålingene foretas i mål-borehullet "slik som det er". En ulempe med teknikker som anvender passiv, magnetisk styring er at de krever forholdsvis nøyaktig kunnskap om den lokale magnetisme, og retningen til jordens magnetfelt, siden magnetfeltmålingene som foretas representerer en kombinasjon av mål-borehullets iboende magnetisme og de lokale verdier for jordens magnetfelt. En annen ulempe med teknikker som anvender passiv, magnetisk styring er at de ikke omfatter kontroll av magnetfeltene som er grunnlag for magnetfeltmålingene.

Teknikker for aktiv, magnetisk styring omfatter vanligvis målinger av et eller flere magnetfelt, i det ene av mål-borehullet eller borehullet som bores, dannet i det andre av mål-borehullet eller borehullet som bores.

En ulempe med teknikker som anvender aktiv, magnetisk styring er at de typisk vil kreve tilgang til mål-borehullet for å enten danne magnetfeltet eller magnetfeltene, eller for å foreta magnetfeltmålingene. En fordel med teknikker som anvender aktiv, magnetisk styring er at de gir full kontroll over magnetfeltet eller magnetfeltene som dannes. Mer spesifikt kan størrelsen og geometrien til magnetfeltet eller magnetfeltene kontrolleres, og det kan dannes forskjellige magnetfelter med forskjellige frekvenser. En annen fordel med teknikker som anvender aktiv, magnetisk styring er at de typisk ikke vil kreve nøyaktig kunnskap om den lokale magnetisme og retningen til jordens magnetfelt, siden effekten av jordens magnetfelt kan kanselleres eller elimineres fira målingene av magnetfeltet eller magnetfeltene som er skapt.

Følgelig foretrekkes generelt teknikker som anvender, magnetisk styring når tilgang til mål-borehullet er mulig, siden slike teknikker er funnet å være forholdsvis pålitelige, robuste og nøyaktige.

En teknikk for aktiv, magnetisk styring omfatter bruk av en varierende magnetfeltkilde. Den varierende magnetfeltkilde kan omfatte en elektromagnet, slik som en solenoid som drives av et varierende, elektrisk signal, f.eks. et vekselstørmssignal, for på denne måte å tilveiebringe et varierende magnetfelt. Alternativt kan den varierende magnetfeltkilde omfatte en magnet som roteres for å generere et varierende magnetfelt.

I begge tilfeller vil de spesifikke egenskapene til det varierende magnetfelt tillate at magnetfeltet holdes atskilt fra andre magnetiske påvkkninger som kan foreligge, på grunn av restmagnetisme i borehullet eller på grunn av jordens magnetfelt. I tillegg vil anvendelse av et alternerende magnetfelt der polariteten til magnetfeltet endres periodisk legges til rette for at påvirkninger fra konstante magnetiske felt kan kanselleres eller elimineres fra målingene, f.eks. restmagnetisme i ferromagnetiske komponenter, slik som rørledninger eller foringsrør, plassert i borehullet, eller jordens magnetfelt.

Det varierende magnetfelt kan genereres i mål-borehullet, hvor i tilfelle dette varierende magnetfelt måles i det borehullet som bores. Alternativt kan det varierende magnetfelt genereres i borehullet som bores, hvor i tilfelle det varierende magnetfelt måles i mål-borehullet.

Det varierende magnetfelt kan konfigureres slik at aksen til magnetfeltet ligger i en hvilken som helst orientering i forhold til borehullet. Det varierende magnetfelt konfigureres typisk slik at aksen til magnetfeltet er orientert enten parallelt med borehullet eller perpendikulært på borehullet.

US patent nr. 4 621 698 beskriver et perkusjonsboringsverktøy som omfatter et par spoler montert i bakkant av dette. En av spolene tilveiebringer et magnetfelt parallelt med aksen til verktøyet mens den andre av spolene tilveiebringer et magnetfelt på tvers av aksen til verktøyet. Spolene eksiteres vekslende ved hjelp av en lavfrekvens generator. To krysspolesensorer er posisjonert fjernt fra verktøyet, slik at en linje perpendikulært på aksene til sensorspolene definerer en borestedsakse. Posisjonen til verktøyet i forhold til borestedsaksen bestemmes ved å benytte magnetfeltmålinger innhentet fra sensorspolene, av magnetfeltene dannet av spolene montert i verktøyet.

US patent nr. 5 002 137 beskriver en perkusjonsmuldvarp omfattende et muldvarphode med en skrånende overflate, bak hvilken det er montert en tverrgående, permanentmagnet eller en elektromagnet. Rotasjon av muldvarpen vil resultere i at magneten genererer et varierende magnetfelt, der dette varierende magnetfelt måles på overflaten av et arrangement av magnetometere, for således å innhente magnetfeltmålinger som kan benyttes for å bestemme posisjonen til muldvarpen i forhold til magnetometrene.

US patent nr. 5 258 755 beskriver et magnetfeltstyresystem for styring av en bevegbar bærer, slik som en boresammenstilling, i forhold til et fast mål, slik som et mål-borehull. Systemet omfatter to varierende magnetfeltkilder som er montert i et vektrør i boresammenstillingen, slik at de varierende magnetfeltkilder kan plasseres i et borehull som bores. En av de varierende magnetfeltkilder er en solenoid innrettet aksielt på linje med vektrøret, som vil generere et varierende magnetfelt ved at den er vekselstrømsdrevet. Den andre av de varierende magnetfeltkilder er en permanent magnet montert slik at den står perpendikulært på aksen til vektrøret og som vil rotere sammen med boresammenstillingen for således å tilveiebringe et varierende magnetfelt. Systemet omfatter videre et tre-komponents, induktivt magnetometer som kan plasseres i et mål-borehull for å foreta magnetfeltmålinger av de varierende magnetfelt generert av de varierende magnetfeltkilder. Posisjonen til borehullet som bores i forhold til målet bestemmes ved å prosessere magnetfeltmålingene innhentet fra de to varierende magnetfeltkilder.

US patent nr 5 589 775 beskriver en fremgangsmåte for bestemmelse av avstanden og retningen mellom et første borehull og et andre borehull, hvilken omfatter å ved hjelp av en roterende magnetfeltkilde i en første posisjon i det andre borehull generere et elliptisk polarisert magnetfelt i området av det første borehull. Fremgangsmåten omfatter videre å plassere sensorer i et observasjonspunkt i det første borehull, for å kunne foreta magnetfeltmålinger av de varierende magnetfelt generert av den roterende magnetfeltkilde. Magnetfeltkilden består av en permanent magnet montert i en ikke-magnetisk del av borerøret innsatt i boresammenstillingen rett bak borekronen. Magneten er montert i borerøret slik at nord/sør-aksen til magneten vil stå perpendikulært på rotasjonsaksen til borkronen. Avstanden og retningen mellom det første borehull og det andre borehull bestemmes ved å prosessere magnetfeltmålingene innhentet fra den roterende magnetfeltkilde.

Det foreligger således fremdeles et behov innen industrien for en borefremgangsmåte for forbindelse av i det minste to borehull, for å tilveiebringe eller danne i det minste et U-formet borehull. Det eksisterer videre et behov for fremgangsmåter for komplettering av det U-formede borehull, samt fremgangsmåter for transport av materiale gjennom det U-formede borehull, eller for produksjon av det U-formede borehull. Endelig eksisterer det et behov for fremgangsmåter og brønnkonfigurasjoner for å forbinde flere U-formede borehull, fortrinnsvis primært under grunnen, for å tilveiebringe et nettverk av U-formede borehull som kan produseres, eller for å kunne transportere materiale gjennom dette.

Den foreliggende oppfinnelse er rettet mot en fremgangsmåte for å forbinde et første borehull til et andre borehull som angitt i krav 1. Det første og andre borehull har opprinnelse fra første og andre adskilte overflateposisjon, omfattende handlingene av å bore en asimutal utstrekkende retningsseksjon av det første borehull som strekker seg i en retning nærmere det andre borehullet enn den første borehulloverflateposisjon; boring av en asimutal utstrekkende retningsseksjon av det andre borehullet som strekker seg i en retning nærmere det første borehull enn andre borehulloverflateposisjon, hvor i det minste distale deler av de asimutale utstrekkende retningsseksjoner av de første og andre borehull som strekker seg generelt parallelt til hverandre; idet fremgangsmåten videre erkarakterisert vedat en kryssende borehullkomponent er boret fra en av første og andre borehulketningsseksjoner til den andre borehulhetningsseksjon, for å tilveiebringe et skjæringspunkt mellom det første borehullet og det andre borehullet, hvor ved å bore den kryssende borehullkomponenten omfatter dannelse av en sideboringsposisjon, omfattende minst en av en diskontinuitet, en radius, eller en kurve.

Foreliggende oppfinnelse angår borefremgangsmåter for å kunne forbinde i det minste to borehull, for således å tilveiebringe eller danne i det minste et U-formet borehull.

Foreliggende oppfinnelse angår også fremgangsmåter for komplettering av et U-formet borehull og fremgangsmåter for å kunne transportere materialet gjennom det U-formede borehull, eller for produksjon av materiale fra det U-formede borehull. Det U-formede borehull kan videre anvendes som en ledning eller en undergrunnsbane for plassering eller utstrekking av undergrunnskabler, elektriske wire, ledninger for naturgass eller vann, eller lignende gjennom dette.

Endelig angår foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte og konfigurasjoner for å forbinde flere U-formede borehull, både ved overflaten og under grunnen, for å tilveiebringe et nettverk av U-formede borehull som kan anvendes på ønsket måte, slik som produksjon av materialer fira disse, transport av materiale gjennom disse eller utstrekking av undergrunnskabler, wire eller ledninger gjennom disse. Det foretrekkes at de forskjellige fremgangsmåter og konfigurasjoner for å forbinde eller sammenkople de U-formede borehull omfatter en eller flere undergrunnsforbindelser, slik at en undergrunnsrørstreng eller ledning som ikke krever grøfting, eller en produksjons-/injeksjonsbrønn, kan dannes over en forholdsvis stor utstrekning eller et stort område.

I denne spesifikasjonen vil et U-formet borehull være et borehull som omfatter to atskilte overflateposisjoner og i det minste en underjordisk bane som forbinder disse to overflateposisjoner. Et U-formet borehull kan følge en hvilken som helst bane mellom de to overflateposisjonene. Med andre ord kan dette U-rør-formede borehull være "U-formet" men ikke nødvendigvis U-formet.

Et U-formet borehull kan bores ved å benytte en hvilken som helst egnet boreanordning og/eller -fremgangsmåte. Et U-formet borehull kan f.eks. bores ved å benytte rotasjonsboring, perkusjonsboring, jetboring etc. Et U-formet borehull kan også bores ved å benytte rotasjonsboringsteknikker der hele borestrengen roteres, glidende boreteknikker der bare utvalgte deler av borestrengen roteres, eller kombinasjoner av dette.

Styring av borestrengen under boringen kan oppnås ved å anvende en hvilken som helst egnet styreteknologi, inkludert styreverktøyer tilknyttet nedihullsmotorer, rotasjonsmessig, styrbare verktøyer, eller kveilerørstransporterte orientermgsinnretninger i forbindelse med fortrengningsmotorer, turbiner, vingemotorer eller andre borkroneroterende irmretninger. U-formede borehull kan bores ved å anvende leddet borerør, kveilet borerør eller komposittborerør. Rotasjonsboringsverktøyer for anvendelse ved boring av U-formede borehull kan omfatte rulleborkroner eller polykrystallinske diamant (PDC)-borkroner. Kombinasjoner av anordninger og/eller fremgangsmåter kan også anvendes for å bore et U-formet borehull. Borestrenger som inkorporerer boreanordninger kan omfatte hjelpekomponenter, slik som måling-under-boring (MWD)-verktøyer, ikke-magnetiske vektrør, stabilisatorer, utrømmere, etc.

Et U-formet borehull kan bores som et enkelt borehull, fra en første ende ved en første overflateposisjon til en andre ende ved en andre overflateposisjon. Alternativt kan et U-formet borehull bores som to separate, men innbyrdes avskjærende borehull.

Et U-formet borehull kan f.eks. bores som et første borehull som strekker seg fra den første ende ved den første overflateposisjon samt et andre borehull som strekker seg fra den andre ende ved den andre overflateposisjon. Det første borehull og det andre borehull kan så avskjære hverandre i et borehullsskjæringspunkt, for således å tilveiebringe det U-formede borehull.

Aspektene ved oppfinnelsen som angår kompletteringen av U-formede borehull og en konfigurasjon av borehull som omfatter et eller flere U-formede borehull vil ikke være avhengig av på hvilken måte disse U-formede borehull er boret. Kompletterings-anordningene og/eller -fremgangsmåtene og konfigurasjonene kan med andre ord anvendes for hvilket som helst U-formet borehull, uansett hvordan dette er boret.

Aspektene ved oppfinnelsen som angår boringen av U-formede borehull er primært rettet mot boringen av et første borehull og et andre borehull mot et borehulls krysningspunkt, for på denne måte å tilveiebringe det U-formede borehull. Det første borehull og det andre borehull kan bores enten sekvensielt eller samtidig. I begge tilfeller kan et av borehullene beskrives som mål-borehullet, mens det andre av borehullene kan beskrives som det avskjærende borehull.

Boringen av et U-formet borehull i overensstemmelse med oppfinnelsen omfatter en retningsboringsdel og en avskjæringsdel. Formålet med retningsboringsdelen er å lede mål-borehullet og det avskjærende borehull til et punkt der disse i tilstrekkelig grad er nær hverandre til å legge til rette for boring av avskjæringsdelen. Formålet med avskjæringsdelen er å danne et krysningspunkt mellom mål-borehullet og det avskjærende borehull. Den påkrevde nærhet mellom mål-borehullet og det avskjærende borehull vil være avhengig av fremgangsmåtene og anordningene som anvendes for å bore avskjæringsdelen, og den vil også være avhengig av hvor nøyaktig posisjonene til mål-borehullet og det avskjærende borehull kan bestemmes.

Avskjæringsdelen vil typisk bare omfatte boring i det avskjærende borehull. Retningsboringsdelen kan omfatte boring i både mål-borehullet og det avskjærende borehull, eller den kan omfatte boring bare i det avskjærende borehull.

Dersom f.eks. mål-borehullet bores før det avskjærende borehull vil retningsboringsdelen typisk omfatte boring bare i det avskjærende borehull, for å oppnå den påkrevde nærhet mellom mål-borehullet og det avskjærende borehull. Dersom mål-borehullet og det avskjærende borehull imidlertid bores samtidig kan retningsboringsdelen omfatte boring i både mål-borehullet og det avskjærende borehull, siden borehullene må bores samtidig for å klargjøre det avskjærende borehull for boring av avskjæringsdelen. I begge tilfeller vil fullføringen av boringen av retningsboringsdelen være avhengig av hvor nøyaktig posisjonene til mål-borehullet og det avskjærende borehull kan bestemmes.

Det U-formede borehull kan følge en bane med en hvilken som helst asimut, eller kombinasjoner av slike baner, mellom den første overflateposisjon og den andre overflateposisjon. Tilsvarende kan det U-formede borehull følge en hvilken som helst skrånende bane mellom den første overflateposisjon og den andre overflateposisjon.

F.eks. kan en eller begge av mål-borehullet og det avskjærende borehull omfatte en vertikal seksjon og en retningsseksjon. Den vertikale seksjon kan være hovedsakelig vertikal, eller den kan være skrånende i forhold til vertikalen. Retningsseksjonen kan være generelt horisontal, eller den kan være skrånende i forhold til den vertikale seksjon, med hvilken som helst vinkel. Helningene for både den vertikale seksjon og retningsseksjonen i forhold til vertikalen kan også variere langs deres utstrekning. Alternativt kan en eller begge av mål-borehullet og det avskjærende borehull bestå av et skrånende borehull som ikke omfatter en vertikal seksjon.

Retningsboringsdelen av boringen av det U-formede borehull utføres i retningsseksjonene av mål-borehullet og/eller det avskjærende borehull. Avskjæringsdelen av boringen av det U-formede borehull utføres etter at retningsseksjonene i mål-borehullet og det avskjærende borehull er fullført. En fjern ende av retningsseksjonen av mål-borehullet definerer enden av retningsseksjonen av mål-borehullet. På samme måte definerer en fjern ende av retningsseksjonen av det avskjærende borehull enden av retningsseksjonen av det avskjærende borehull.

I situasjoner der avstanden mellom den første overflateposisjon og den andre overflateposisjon er forholdsvis stor kan mål-borehullet og/eller det avskjærende borehull karakteriseres som "utvidet rekkevidde"-borehull. I slike tilfeller kan et eller begge av mål-borehullet og det avskjærende borehull omfatte en "utvidet-rekkevidde-profil", der den vertikale seksjon av borehullet da vil være forholdsvis liten (eller utelatt) mens retningsseksjonen vil være generelt avskrånende med en forholdsvis stor vinkel i forhold til vertikalen.

Borehullskrysningspunktet mellom mål-borehullet og det avskjærende borehull kan bestå av en fysisk forbindelse mellom borehullene, slik at et borehull fysisk avskjærer det andre borehull. Alternativt kan borehullslaysriingspunktet tilveiebringes ved at det bare etableres fluidforbindelse mellom borehullene, uten at de fysisk er forbundet med hverandre.

Fluidforbindelse mellom borehullene kan oppnås ved anvendelse av mange forskjellige typer av mekanismer. Fluidforbindelse kan som et første eksempel oppnås ved å plassere de to borehullene i en relativt permeabel formasjon, slik at gass og væsker kan passere mellom borehullene gjennom formasjonen. Fluidforbindelse kan som et andre eksempel oppnås ved å danne sprekker eller hull i en relativt ikke-permeabel formasjon mellom borehullene, ved å benytte en perforermgsinnretning, en sideveggs-bormgsanordning, eller tilsvarende irmretning. Fluidforbindelse kan som et tredje eksempel oppnås ved å vaske bort eller løse opp en formasjon mellom borehullene. I saltformasjoner kan vann benyttes til å løse opp formasjonen. I karbonholdige formasjoner, slik som kalkstein, kan syreoppløsninger benyttes for å løse opp formasjonen. I formasjoner bestående av løs sand eller tjæresand kan vann, damp, løsemidler, eller en kombinasjon av dette, benyttes for å vaske bort eller løse opp formasjonen. Disse teknikkene kan benyttes i forbindelse med slissede foringsrør eller skjermer plassert i et eller begge av borehullene, for således å oppnå borehullsstabilitet.

Dersom borehullsloysningspunktet mellom borehullene skal oppnås uten fysisk å forbinde borehullene bør formasjonen mellom borehullene på stedet for det planlagte borehullsloysriingspunkt legge til rette for en teknikk slik som de listet opp ovenfor, for å oppnå fluidforbindelse mellom borehullene og således oppnå et borehullsloysriingspunkt.

Det U-formede borehull kan kompletteres ved å anvende konvensjonelle eller kjente komplettermgs-teknikker og -anordninger. Således kan f.eks. i det minste en del av et eller begge av mål-borehullet og det avskjærende borehull fores, og fortrinnsvis sementeres, ved å anvende konvensjonelle eller kjente teknikker. Foringen og sementeringen av borehullet kan utføres før eller etter avskjæringen mellom mål-borehullet og det avskjærende borehull.

Således kan en hvilken som helst konvensjonell eller kjent foringsrørstreng strekkes gjennom et eller begge av mål-borehullet og det avskjærende borehull, fra en overflateposisjon mot en fjern posisjon, og i ønsket avstand. Tilsvarende kan i det minste en del av et eller begge av mål-borehullet og det avskjærende borehull sementeres tilbake til overflateposisjonen, mellom foringsrørstrengen og den omgivende formasjon.

Etter at det er oppnådd et borehullskrysningspunkt vil en kontinuerlig åpen-hull-del bli tilveiebrakt mellom mål-borehullet og det avskjærende borehull, og spesielt mellom de forede deler av disse. Om ønskelig kan borehmlsloysningspunktet ekspanderes eller åpnes opp ved å anvende en konvensjonell borehulls-åpner eller - opprømmer. Om ønskelig kan borehullsloysningspunktet videre forbli åpent. Det foretrekkes imidlertid at borehullsloysningspunktet, og særlig da åpen-hull-delen, kompletteres på en måte som er egnet for den tenkte funksjon eller bruk av det U-formede borehull, og som er kompatibel med den omliggende formasjon.

Forskjellige alternative fremgangsmåter og anordninger for komplettering av åpent-hull-delen eller borehullskrysningspunket vil her bli beskrevet. For illustrasjonsformål vil det med beskrivelsene av disse fremgangsmåtene og anordningene bli referert til et "foringsrør". Når det gjelder beskrivelsen av kompletterings-fremgangsmåtene og -anordningene skal det imidlertid forstås at denne referanse til et "foringsrør" omfatter eller består av hvilke som helst eller alle av et rørformet element, en ledning, et rør, en foringsrørstreng, et foringsrør, et slisset foringsrør, et kveilerør, en sandskjerm, eller lignende, tilveiebrakt for å lede eller la et fluid eller annet materiale passere gjennom disse, eller for å strekke en kabel, wire, line eller lignende gjennom disse, hvis ikke annet spesielt er nevnt. Videre vil referanse til sement eller sementering av et borehull omfatte bruk av et hvilket som helst herdbart materiale eller en sarnmensetning egnet for bruk nedihull.

Således kan f.eks. åpent-hull-delen kompletteres ved å installere et foringsrør som strekker seg gjennom denne, og som posisjoneres i denne, ved å anvende konvensjonelle eller kjente teknikker. Foringsrøret vil derfor fortrinnsvis strekke seg over åpent-hull-delen, for derved å forbinde de forede deler i hvert av mål-borehullet og det avskjærende borehull. Så snart et foringsrør eller lignende struktur er strukket gjennom åpent-hull-delen kan denne videre sementeres, der dette er gjennomførbart og ønskelig.

Mer spesifikt kan foringsrøret innføres fra enten den første overflateposisjon gjennom mål-borehullet eller fra den andre overflateposisjon gjennom det avskjærende borehull, for plassering av foringsrøret i åpent-hull-delen. Foringsrøret kan videre enten skyves eller trekkes gjennom borehullene ved å anvende konvensjonelle teknikker og anordninger, for å oppnå den ønskede plassering i åpent-hull-delen eller borehullsloysriingspunktet.

En eller begge av de motstående ender av foringsrøret kan omfatte en konvensjonell eller kjent foringsrørhenger, for opphenging eller forbindelse av foringsrøret med et eller begge av mål-borehullet eller det avskjærende borehull. Videre kan en eller begge av de motstående ender av foringsrøret omfatte en konvensjonell eller kjent tetnmgsinnretning eller tetningssammenstilling, for å tillate at enden av foringsrøret kommer i tettende kontakt med et eller begge av mål-borehullet og det avskjærende borehull, og for å forhindre at det kommer inn sand eller andre materialer fra formasjonen. Alternativt kan en eller begge de motstående ender av foringsrøret strekke seg til overflaten. Snarere enn å strekke seg bare over åpent-hull-delen kan således foringsrøret strekke seg fira en eller begge av de første og andre overflateposisjoner og over åpent-hull-delen.

Som nevnt ovenfor kan et enkelt foringsrør benyttes for å komplettere åpent-hull-delen eller borehullsloysningspunktet. Alternativt kan imidlertid foringsrøret bestå av to kompatible foringsrørseksjoner som forbindes, tilpasses eller sammenkoples nedihull, for på denne måte å tilveiebringe det fullstendige foringsrør. I dette tilfellet kjøres eller innføres fortrinnsvis en første foringsrørseksjon og en andre foringsrørseksjon fira mål-borehullet og det avskjærende borehull, for tilpasning, sammenkopling eller forbindelse i en posisjon inne i det U-formede borehull.

Mer spesifikt vil i dette tilfellet den første foringsrørseksjon omfatte en fjern forbindelsesende for direkte eller mdirekte forbindelse med en fjern forbindelsesende av den andre foringsrørseksjon. Den andre, motstående ende av hver av de første og andre foringsrørseksjoner kan omfatte en konvensjonell eller kjent foringsrørhenger, for opphenging eller forbindelse av foringsrørseksjonen med mål-borehullet eller det avskjærende borehull. Videre kan endene av hver av de første og andre foringsrørseksjoner motstående den fjerne forbindelsesende omfatte en konvensjonell eller kjent tetnmgsinnretning eller tetningssammenstilling, for således å tillate at enden av foringsrørseksjonen kan komme i tettende kontakt med mål-borehullet eller det avskjærende borehull. Alternativt kan enden av foringsrørseksjonen motstående den fjerne forbindelsesende, for en eller begge av de første og andre foringsrørseksjoner, strekke seg til overflaten.

Hver av de fjerne forbindelsesender av de første og andre foringsrørseksjoner kan omfatte hvilken som helst kompatibel konnektor, kopling eller annen mekanisme eller sammenstilling for forbindelse, sammenkopling eller kontakt med foringsrørseksjonene nedihull på en måte som tillater fluid-forbindelse eller -passasje mellom disse, slik at det defineres en strørnningsbane mellom en foringsrørseksjon til den neste. Videre kan en eller begge av de fjerne forbindelsesender omfatte en konnektor, en kopling eller annen mekanisme eller sammenstilling for tettende forbindelse, sammenkopling eller kontakt med foringsrørseksjonene. Alternativt kan imidlertid forbindelsen mellom foringsrørseksjonene tettes etter sammenkoplingen, forbindelsen eller kontakten mellom de fjerne forbindelsesender.

I en foretrukket utførelsesform er de fjerne forbindelsesender av de første og andre foringsrør formet, konfigurert eller tilpasset slik at det ene kan mottas i det andre. Således vil en av de første og andre, fjerne forbindelsesender bestå av en hunndelskonnektor eller et sete, mens den andre av de første og andre, fjerne forbindelsesender består av en kompatibel hanndelskonnektor eller stinger tilpasset og konfigurert for mottak i hunndels-konnektoren. En eller begge av hunndels- og hanndels-konnektorene kan forbindes, tilknyttes eller på andre måter festes eller fastgjøres, enten permanent eller fjernbart, til de respektive fjerne forbindelsesender. Alternativt kan en eller begge av hunndels- og hanndels-konnektorene være dannet integrert med de respektive fjerne forbindelsesender.

Hunndels-konnektoren kan bestå av en hvilken som helst rørformet struktur eller et rørformet element som vil kunne definere en fluidpassasje og som er tilpasset og dimensjonert for mottak av hanndels-konnektoren. På tilsvarende måte kan hanndels-konnektoren bestå av en hvilken som helst rørformet struktur eller et rørformet element som vil kunne definere en fluidpassasje og som er tilpasset og dimensjonert for mottak i hunndels-konnektoren. En fremre kant på hanndels-konnektoren kan være formet eller konfigurert for å bistå eller legge til rette for leding av hanndels-konnektoren inn i hunndels-konnektoren.

Forbindelsen mellom hunndels- og hanndels-konnektorene vil videre fortrinnsvis være tettet. Således kan hver av hanndels- og hunndels-konnektorene være dimensjonert, formet og konfigurert slik at den fremre seksjon eller del av hanndels-konnektoren på tett måte kan mottas i hunndels-konnektoren. Videre kan en tetningssammenstilling eller en kompatibel tetnmgsstruktur være tilknyttet en eller begge av hunndels- og hanndels-konnektorene. Alternativt kan forbindelsen tettes ved sementering av forbindelsen etter at hanndels-konnektoren er mottatt av hunndels-konnektoren.

Videre kan en hvilken som helst egnet låsemekanisme eller låsesammenstilling tilveiebringes mellom hanndels- og hunndels-konnektorene for å holde hanndels-konnektoren i posisjon i hunndels-konnektoren. Låsemekanismen eller låsesammenstillingen vil fortrinnsvis være tilknyttet hver av hunndels-konnektoren og hanndels-konnektoren slik at låsemekanismen aktiveres når hanndels-konnektoren føres inn i hunndels-konnektoren. Mer spesifikt vil hunndels-konnektoren fortrinnsvis tilveiebringe en innvendig profil eller kontur for kontakt med en kompatibel eller tilsvarende, ekstern profil eller kontur tilveiebrakt av hanndels-konnektoren.

I en annen utførelsesform vil de fjerne forbindelsesender ikke være formet, konfigurert eller tilpasset slik at den ene mottas i den andre. Snarere er det tilveiebrakt et broelement, et rørformet element eller rørseksjon som kan strekkes mellom de fjerne forbindelsesender av de første og andre foringsrørseksjoner. Fortrinnsvis benyttes en rørskjøt for å forbinde de tilliggende, fjerne forbindelsesender av de første og andre foringsrørseksjoner. Rørskjøten kan bestå av hvilket som helst rørformet element eller en struktur som kan spenne over avstanden eller mellomrommet mellom de tilliggende, fjerne forbindelsesender av de første og andre foringsrørseksjoner, og som vil kunne tilveiebringe en fluidpassasje mellom disse.

Rørskjøten kan posisjoneres mellom de fjerne forbindelsesender av de første og andre foringsrørseksjoner ved å benytte et hvilket som helst egnet kjøre- eller sette-verktøy for plassering av rørskjøten i den ønskede posisjon nedihull. Dersom dette er ønskelig kan rørskjøten også være gjenopphentbar. Videre kan rørskjøten holdes i posisjon ved å benytte en hvilken som helst egnet mekanisme for låsing eller fastholdelse av rørskjøten i de fjerne forbindelsesender av foringsrørseksjonene.

Fortrinnsvis vil rørskjøten være tettet mot en eller begge av de fjerne forbindelsesender. Således vil en tetningssammenstilling eller en kompatibel tetnmgsstruktur være tilknyttet en eller begge av endene av rørskjøten. Alternativt kan en tetningssammenstilling eller en kompatibel tetnmgsstruktur tilknyttes en eller begge av de fjerne forbindelsesender av de første og andre foringsrørseksjoner. Et ytterligere alternativ vil være at forbindelsen mellom rørskjøten og de første og andre foringsrørseksjoner tettes ved sementering av forbindelsen etter at rørseksjonen er plassert.

Borings- og kompletterings-fremgangsmåtene og -anordningene som her beskrives kan benyttes for å tilveiebringe en rekke forbundne U-formede borehull eller et nettverk av U-formede borehull, som her kan refereres til som et borehullsnettverk. Borehullsnettverket kan være ønskelig for det formål å danne en undergrunns, grøftefri rørledning eller en underjordisk bane eller passasje, eller for det formål å danne en produksjons-/injeksjons-brønn over en stor avstand eller et stort område, særlig der forbindelsen oppnås under jordoverflaten.

I en foretrukket utførelsesform omfatter borehullsnettverket (a) en første endeoverflateposisjon; (b) en andre endeoverflateposisjon; (c) i det minste en mellomliggende overflateposisjon lokalisert mellom den første endeoverflateposisjon og den andre endeoverflateposisjon; og (d) en underjordisk bane som forbinder den første endeoverflateposisjon, den mellomliggende overflateposisjon, og den andre endeoverflateposisj on.

Borehullsnettverket vil omfatte minst en mellomliggende overflateposisjon. Det foretrekkes imidlertid at borehullsnettverket omfatter flere mellomliggende overflateposisjoner. Hver mellomliggende overflateposisjon kan være lokalisert i en hvilken som helst posisjon i forhold til de første og andre endeoverflateposisjoner. Det foretrekkes imidlertid at hver mellomliggende overflateposisjon er lokalisert innenfor et sirkulært område definert av den første endeoverflateposisjon og den andre endeoverflateposisjon. Når borehullsnettverket omfatter flere mellomliggende overflateposisjoner foretrekkes det at alle de mellomliggende overflateposisjoner befinner seg innenfor et sirkulært område definert av den første endeoverflateposisjon og den andre endeoverflateposisjon.

De U-formede borehull som danner borehullsnettverket kan bores og forbindes med hverandre i en hvilken som helst rekkefølge for å danne den ønskede rekke av U-formede borehull. I hvert tilfelle foretrekkes det imidlertid at tilliggende U-formede borehull forbindes nedihull eller under jordoverflaten ved en lateral forbindelse. Et kombinert eller felles overflateborehull vil strekke seg fra den laterale forbindelse til overflaten. Med andre ord vil hvert av de tilliggende, U-formede borehull fortrinnsvis strekke seg til overflaten via det kombinerte overflateborehull.

Således foretrekkes det at borehullsnettverket strekker seg mellom to endeoverflateposisjoner og omfatter en eller flere mellomliggende overflateposisjoner. Det foretrekkes at hver mellomliggende overflateposisjon strekker seg fra overflaten, via et kombinert overflateborehull til en lateral forbindelse.

I den foretrakkede utførelsesform vil følgelig borehullsnettverket videre omfatte et overflateborehull som strekker seg mellom den underjordiske bane og den mellomliggende overflateposisjon. Det foretrekkes videre at den underjordiske bane består av et par av laterale borehull forbundet med overflateborehullet. Det foretrekkes også at borehullsnettverket videre omfatter en lateral forbindelse for å forbinde overflateborehullet og paret av laterale borehull.

Hver av endeoverflateposisjonene kan være tilknyttet eller forbundet med en overflateinstallasjon, slik som en overflaterørledning eller et raffineri, eller en annen prosesserings- eller lagrings-installasjon. Mer spesifikt foretrekkes det at borehullsnettverket videre omfatter en overflateinstallasjon tilknyttet den første endeoverflateposisjon, for overføring av fluid til borehullsnettverket. I tillegg foretrekkes det at borehullsnettverket videre omfatter en overflateinstallasjon tilknyttet den andre endeoverflateposisjon, for mottak av fluid fra borehullsnettverket.

Avhengig av den spesifikke konfigurasjon av borehullsnettverket er det mulig at overflateborehullet kan tillate fluidforbindelse med den tilknyttede, mellomliggende overflateposisjon. Med andre ord kan fluider produseres fra borehullsnettverket gjennom overflateborehullet til overflaten ved en eller flere mellomliggende overflateposisjoner. Alternativt kan overflateborehullet til en eller flere mellomliggende overflateposisjoner være avstengt av en pakning, være plugget eller tettet på en slik måte at fluider rett og slett kan ledes fra et U-formet borehull til det neste, gjennom den laterale forbindelse tilveiebrakt mellom disse.

Avhengig av den ønskede konfigurasjon av borehullsnettverket kan således dette videre omfatte en tetningsmekanisme for avtetning av den mellomliggende overflateposisjon fra den underjordiske bane.

Avhengig av den ønskede konfigurasjon av borehullsnettverket kan dette videre omfatte en pumpe tilknyttet den mellomliggende overflateposisjon, for pumping av fluider gjennom den underjordiske bane. Borehullsnettverket kan også videre omfatte en pumpe lokalisert ved den mellomliggende overflateposisjon, for pumping av et fluid gjennom den underjordiske bane.

Alternativt, eller i tillegg, kan borehullsnettverket videre omfatte en pumpe lokalisert i overflateborehullet, for pumping av fluider gjennom den underjordiske bane. I et ytterligere alternativ kan borehullsnettverket videre omfatte en pumpe lokalisert i et av parene av laterale borehull, for pumping av et fluid gjennom den underjordiske bane.

I hvert av disse alternativer kan en hvilken som helst nedihullspumpe anvendes for pumping av fluidet gjennom den underjordiske bane. Det foretrekkes imidlertid at pumpen er en elektrisk, nedsenkbar pumpe. En hvilken som helst kompatibel energikilde kan tilveiebringes for den elektriske, nedsenkbare pumpe. Energikilden kan videre plasseres på et hvilket som helst egnet sted i borehullsnettverket, for forsyning av den nødvendige energi til pumpen.

Borehullsnettverket kan f.eks. videre omfatte en energikilde lokalisert ved den mellomliggende overflateposisjon, for forsyning av elektrisk energi til den elektriske, nedsenkbare pumpe. Alternativt kan borehullsnettverket videre omfatte en energikilde lokalisert ved en av den første endeoverflateposisjon eller den andre endeoverflateposisjon, for forsyning av elektrisk energi til den elektriske, nedsenkbare pumpe.

Utførelsesformer av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med referanse til de vedlagte tegninger, der: Fig. 1, bestående av figurene IA til ID, er en skjematisk angivelse av de grunnleggende trinn involvert ved boringen og kompletteringen av et U-formet borehull i samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2, bestående av figur 2A og 2B, er en skjematisk angivelse av en fremgangsmåte og en anordning for komplettering av et U-formet borehull i samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, der det anvendes to forbindbare foringsrørseksjoner. Fig. 3, bestående av fig. 3A og fig. 3B, er en skjematisk angivelse av en variant av fremgangsmåten og anordningen ifølge fig. 2. Fig. 4, bestående av figurene 4A til 4d, er en skjematisk angivelse av en ytterligere variant av fremgangsmåten og anordningen ifølge fig. 2. Fig. 5, bestående av figurene 5A til 5C, er en skjematisk angivelse av en ytterligere variant av fremgangsmåten og anordningen ifølge fig. 2, der en rørskjøt benyttes for å tilveiebringe forbindelsen mellom de to forbindbare foringsrørseksjoner. Fig. 6, bestående av figurene 6A til 6D, er en skjematisk angivelse av forskjellige konfigurasjoner for flere forbundne, U-formede borehull, i samsvar med foretrakkede utførelsesformer av oppfinnelsen. Fig. 7, bestående av fig. 7A og fig. 7B, er et riss av en langsgående seksjon av en konnektor for bruk ved forbindelse av to foringsrørseksjoner, i samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, der fig. 7A viser konnektoren i en ikke-låst posisjon og fig. 7B viser konnektoren i en låst posisjon. Fig. 8, bestående av fig. 8A og fig. 8B, er et riss av en langsgående seksjon av en variant av konnektoren ifølge fig. 7, der fig. 8A viser konnektoren i en ikke-låst posisjon og fig. 8B viser konnektoren i en låst posisjon. Fig. 9, bestående av fig. 9A og fig. 9B, er et riss av en langsgående seksjon av en konnektor for bruk ved forbindelse av to foringsrørseksjoner, i samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, der fig. 9A viser konnektoren i en ikke-sammenkoplet posisjon og fig. 9B viser konnektoren i en sammenkoplet posisjon. Fig. 10 er en skjematisk angivelse av et U-formet borehull som strekker seg mellom to offshore boreplattformer, i form av en undersjøisk rørledning og i omstendigheter der en konvensjonell rørledning ikke vil være praktisk. Fig. 11, bestående av fig. 11A og fig. 11B, er en skjematisk angivelse som sammenligner en frittliggende rørledning med en U-formet borehullsrørledning, i et miljømessig følsomt område, der fig. 1 IA viser den frittliggende rørledning og fig. 1 IB viser den U-formede borehullsrørledning. Fig. 12 er en skjematisk angivelse av et U-formet borehull boret under en elv eller en kløft. Fig. 13 er en skjematisk angivelse av en U-formet borehullsrørledning som tilveiebringer en forbindelse mellom en offshore rørledning og en landbasert installasjon.

Oppfinnelsen angår boring og komplettering av U-formede borehull, konfigurasjoner av U-formede borehull, og den angår produksjon fra og overføring av materiale gjennom U-formede borehull. Videre angår oppfinnelsen anvendelse av det U-formede borehull som en ledning eller en underjordisk bane for plassering eller utstrekking av underjordiske kabler, elektriske wire, ledninger for naturgass eller vann, eller lignende, gjennom denne. Figurene IA til ID angir boringen og den grunnleggende komplettering av et U-formet borehull. Figurene 2 til 5 og figurene 7 til 9 angir forskjellige fremgangsmåter og anordninger for anvendelse ved komplettering av U-formede borehull. Figur 6 og figurene 10 til 13 viser forskjellige anvendelser for U-formede borehull og forskjellige konfigurasjoner for U-formede borehull. Figurene IA til ID viser skjematisk boringen og en grunnleggende komplettering av et U-formet borehull (20) i samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Det refereres til fig. 1 der et første borehull generelt vil være et mål-borehull (22) og et andre borehull vil et avskjærende borehull (24). Som angitt i fig. 1 er mål-borehullet (22) boret før det avskjærende borehull (24). I den foretrakkede utførelsesform angitt i figurene IA til ID planlegges en møtende borehullsavskjæring. Fig. IA viser boringen av retningsboringsdelen, hvilket omfatter bare boring av retningsseksjonen av det avskjærende borehull (24). Under boringen av retnmgsboringsdelen bores det avskjærende borehull (24) mot mål-borehullet (22). Retningsboringsdelen omfatter bruk av konvensjonell borehullskartlegging og retningsborings-fremgangsmåter og -anordninger, så vel som kartlegging og boringsfremgangsmåter spesifikt tilpasset bruk ved utøvelse av oppfinnelsen. Disse fremgangsmåter og anordninger vil bli beskrevet i detalj nedenfor. Fig. IB viser boring av avskjæringsdelen, hvilket omfatter boring av bare retningsseksjonen av det avskjærende borehull (24). Boringen av avskjæringsdelen omfatter bruk av fremgangsmåter og anordninger som tillater en forholdsvis nøyaktig bestemmelse av de relative posisjoner til mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24). Boringen av avskjæringsdelen omfatter også bruk av borefremgangsmåter spesifikt tilpasset bruk ved utøvelse av oppfinnelsen. Disse fremgangsmåter og anordninger vil bli beskrevet i detalj nedenfor. Fig. 1C viser det U-formede borehull (20) etter boringen av avskjæringsdelen, inkludert mål-borehullet (22), det avskjærende borehull (24) samt et borehullsloysningspunkt (26).

Boringen av retningsboringsdelen vil nå bli beskrevet mer detaljert, med referanse til fig. IA.

Som vist i fig. IA omfatter mål-borehullet (22) en vertikal seksjon (28) og en retningsseksjon (30). Retningsseksjonen (30) bores fra den vertikale seksjon (28), langs en ønsket asimutbane og en ønsket helningsbane ved anvendelse av kjente fremgangsmåter og anordninger. Bestemmelsen av asimuten under boringen kan oppnås ved anvendelse av en kombinasjon av et eller flere magnetisk styrte instrumenter, slik som magnetometere, og et eller flere gravitasjonsstyrte instrumenter, slik som inklinometere eller akselerometere. Bestemmelsen av helnmgsretningen under boringen kan oppnås ved anvendelse av et eller flere gravitasjonsstyrte instrumenter. De magnetstyrte og gravitasjonsstyrte instrumenter kan være tilknyttet et MWD-verktøy inkludert i borestrengen.

Alternativt kan bestemmelsen av asimutretningen og helnmgsretningen oppnås ved anvendelse av et eller flere gyroskopverktøyer, magnetstyrte instrumenter og/eller gravitasjonsstyrte instrumenter, som senkes ned inne i borestrengen for å tilveiebringe de nødvendige og ønskede målinger.

Boringen av mål-borehullet (22) utføres fortrinnsvis først etter en forutgående lokal kartlegging av den magnetiske misvisning, for å tilveiebringe en kalibrering av de magnetstyrte instrumenter som skal anvendes i den spesifikke, geografiske posisjon til mål-borehullet (22). Lokale magnetfeltmålinger kan også anvendes for å bestemme den lokale magnetfeltfallvinkel og den lokale magnetfeltstyrke, hvilke også kan tilveiebringe nyttige data for kalibrering av de magnetstyrte instrumenter.

For å oppnå større nøyaktighet for asimutbanen og helningsbanen kan bruken av magnetstyrte instrumenter og gravitasjonsstyrte instrumenter i borestrengen supplementeres med gyroskopkartlegginger foretatt under boringen av mål-borehullet (22).

En gyroskopkartlegging kan f.eks. utføres i mål-borehullet (22) kort tid etter at boringen av retningsseksjonen av mål-borehullet (22) er påbegynt, for således å kunne tillate en bekreftelse eller en kalibrering av data mottatt fra de magnetstyrte og gravitasjonsstyrte instrumenter. Ytterligere gyroskopkartlegginger kan utføres i mål-borehullet (22) under boringen av retningsseksjonen (30) med ønskede intervaller, for således å tilveiebringe en ytterligere bekreftelse eller kalibrering. Det kan imidlertid være ønskelig å begrense antallet gyroskopkartlegginger, siden boringen må avbrytes for hver gyroskopkartlegging som utføres, for å tillate innføring og fjerning av gyroskopinstrumentene fra borehullet.

En større nøyaktighet for asimutbanen til mål-borehullet (22) kan også oppnås ved anvendelse av feltreferanse (IFR)-teknikker og/eller interpolert feltreferanse (IIFR)-teknikker.

IFR- og HRF-teknikker er beskrevet i Russel, J.P., Shields, G. og Kerridge, D.J., Reduction of Well-Bore Positional Uncertainty Through Application of a New Geomagnetic In-Field Referencing Technique, Society of Petroleum Engineers (SPE), skrift 30452, 1995 og Clark, Toby D.G., Clarke, Ellen, Space Weather Services for the Offshore Drilling Industry, British Geological Survey, udatert.

I hvilken som helst posisjon kan det totale magnetfelt uttrykkes som en vektorsum av bidragene fra tre hovedkilder: (a) hovedfeltet generert i jordkjernen; (b) skorpefeltet fra lokale bergarter; og (c) et kombinert felt av forstyrrelser fra elektriske strømmer i den øvre atmosfære og magnetosfæren (f.eks. på grunn av solaktivitet), hvilket også vil indusere elektriske strømmer i sjøen og i jorden.

Angitte verdier for den magnetiske misvisning for en spesifikk posisjon vil typisk bare ta hensyn til hovedfeltet generert i jordens kjerne. Følgelig vil angitte verdier for den magnetiske misvisning ofte skille seg vesentlig fra de faktiske, lokale verdier for den magnetiske misvisning.

Feltreferanser (IFR) omfatter måling av det lokale magnetfelt på eller nær borestedet, for å kunne bestemme den faktiske verdi for den lokale, magnetiske misvisning på borestedet. Selv om feltreferanser (IFR) kan gjøre rede for momentane anomalier (dvs. spisser) i det lokale magnetfelt, vil IFR dessverre ikke nødvendigvis kunne gjøre rede for temporære anomalier (dvs. anomalier som varer i flere dager) i det lokale magnetfelt, hvilket kan påvirke de faktiske, lokale verdier for den magnetiske misvisning, dersom ikke en fast magnetisk måleinnretning er innrettet på eller nær borestedet, slik at temporære anomalier kan spores over tid. Momentane eller temporære anomalier i det lokale magnetfelt kan oppstå på grunn av magnetiske forstyrrelser i atmosfæren og magnetosfæren, eller de kan være forårsaket av skorpeanomalier.

Interpolerte feltreferanser (IIFR) vil potensielt kunne overflødiggjøre behovet for å tilveiebringe en fast magnetisk måleinnretning på borestedet, for å kunne gjøre rede for temporære anomalier. I stedet utføres en rekke av punkt- eller øyeblikks-målinger av absoluttverdiene av styrken og retningen til magnetfeltet, nær borestedet, men tilstrekkelig fjernt fra dette til å kunne unngå forstyrrelser av betydning. Disse målingene anvendes for å etablere grunnleggende forskjeller mellom målingene foretatt nær borestedet og målinger foretatt i en eller flere, faste posisjoner som kan befinne seg flere hundre kilometer fra borestedet. Et estimat for den faktiske styrke og retning til magnetfeltet ved borestedet kan så gjøres til enhver tid, ved å anvende data fra de faste posisjonene sammen med basisinformasjonen. Interpolerte feltreferanser (IIFR) vil derfor omfatte interpolasjon av data fra en eller flere faste posisjoner for å bestemme den faktiske verdi av den magnetiske misvisning på borestedet.

Anvendelsen av feltreferanse (IFR)-teknikker og/eller interpolert feltreferanse (IIFR)-teknikker vil legge til rette for kalibrering av magnetstyrte instrumenter før og/eller under boring av mål-borehullet (22), for å kunne ta hensyn til forskjeller mellom angitte verdier for den magnetiske misvisning og faktiske verdier for den lokale, magnetiske misvisning, samt for å kunne gjøre rede for momentane og temporære anomalier i det lokale magnetfelt.

En initiell kalibrering av de magnetstyrte instrumenter som skal anvendes ved boring av mål-borehullet (22) kan f.eks. utføres før boringen påbegynnes. Magnetfeltovervåkning ved anvendelse av IFR- og/eller IIFR-teloiikker kan også utføres under boringen av mål-borehullet (22), for således å kunne oppnå større nøyaktighet ved anvendelse av de magnetstyrte instrumenter.

For disse formål kan en eller flere magnetfeltsovervåkningsstasjoner etableres i den geografiske nærhet av det U-formede borehull (20) før og/eller under boringen av mål-borehullet (22). Ved å overvåke det lokale magnetfelt kan borepersonell korrigere eller kalibrere data innhentet fra de magnetstyrte instrumenter, som kan ha blitt påvirket av momentane eller temporære anomalier i det lokale magnetfelt. Ved å ha innrettet en fast magnetisk målestasjon i den geografiske nærhet av det U-formede borehull, eller ved å anvende IIFR-teknikker, kan effektene av temporære anomalier ytterligere minimaliseres.

Dersom retningene til asimutbanen og helningsbanen til mål-borehullet (22) ikke er kritiske kan mål-borehullet (22) alternativt bores med forholdsvis mindre kontroll over banene under boringen. I dette tilfellet kan mål-borehullet (22) kartlegges etter boringen ved å anvende enten gyroskopinstrumenter, magnetstyrte instrumenter, gravitasjonsstyrte instrumenter, eller en kombinasjon av disse, for på denne måte å oppnå en forholdsvis nøyaktig bestemmelse av asimutbanen og helningsbanen til mål-borehullet (22), med basis i det ferdig borede borehull.

Retningsseksjonen (30) av mål-borehullet (22) bør i det minste strekke seg til det planlagte borehullsloysriingspunkt (26). Det foretrekkes at mål-borehullet (22) går en viss avstand forbi det planlagte borehullskrysningspunkt (26), for derved å legge til rette for boring av avskjæringsdelen av det U-formede borehull (20).

Denne overlappende avstand kan være en hvilken som helst avstand som vil legge til rette for boring av avskjæringsdelen, uten at mål-borehullet (22) forlenges i unødvendig stor grad. Lengden av denne overlappende del vil avhenge av en forskyvningsavstand mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) ved påbegynnelsen av boringen av avskjæringsdelen, og av nøyaktigheten av bestemmelsen av posisjonene til mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24). Overlappingsavstanden vil også avhenge av kartleggmgs-teknikkene og -anordningene som anvendes ved boringen av avskjæringsdelen.

Følgelig kan en overlappingsavstand på 1 meter være tilstrekkelig ved noen anvendelser. I foretrakkede utførelsesformer vil omfanget av overlappingen av mål-borehullet (22) i forhold til det planlagte borehullskrysningspunkt (26) være mellom omlag 1 meter og omlag 150 meter.

Mål-borehullet (22) kan fores før boringen av avskjæringsdelen av det U-formede borehull (20), dersom det må tas hensyn til en mulig kollaps av mål-borehullet (22). Dersom det utføres en slik foring bør en lengde av den fjerne del av retningsseksjonen (30) av mål-borehullet (22) enten forbli uforet, eller så fores den med et foringsrør fremstilt i et lett gjennomborbart materiale, for på denne måte legge til rette for komplettering av borehullsloysningspunktet (26).

Lengden av denne fjerne del bør være tilstrekkelig til å legge til rette for komplettering av borehullsloysningspunktet (26), uten at et foringsrør fremstilt i et vanskelig gjennomborbart materiale påtreffes. Dermed unngås en avledning av borkronen med det resultat at borehullsloysningspunktet (26) ikke kan kompletteres, særlig der det foreligger forholdsvis små påtrefnings- eller tilnærmings-vinkler mellom det avskjærende borehull (24) og mål-borehullet (22).

Som vist i fig. IA vil det avskjærende borehull (24) omfatte en vertikal seksjon (32) og en retningsseksjon (34). Retningsseksjonen (34) bores fra den vertikale seksjon (28) langs en ønsket asimutbane og en ønsket helningsbane på samme måte som beskrevet ovenfor i forhold til mål-borehullet (22). Enden av retningsseksjonen (34) av det avskjærende borehull (24) vil definere enden av retningsboringsdelen, og den definerer begynnelsen på avskjæringsdelen av det U-formede borehull (20).

Den ønskede asimutbane og den ønskede helningsbane til det avskjærende borehull (24) bestemmes av posisjonen til mål-borehullet (22) og den planlagte posisjon til borehullsloysningspunktet (26).

Målet med boringen av retningsboringsdelen av det U-formede borehull (20) er å kunne kontrollere asimutbanen og helningsbanen til det avskjærende borehull (24) i forhold til asimutbanen og helningsbanen til mål-borehullet (22), slik at avstanden mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) ved enden av retningsboringsdelen vil ligge innenfor rekkevidden til de fremgangsmåter og anordninger som skal anvendes ved boringen av avskjæringsdelen. Planleggingen av retningsboringsdelen bør også ta hensyn til hvor nøyaktig posisjonene til mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) kan bestemmes ved å benytte fremgangsmåtene og anordningene beskrevet ovenfor. Dersom nøyaktigheten for bestemmelsen av posisjonene til borehullene (22, 24) øker vil boringen av retningsboringsdelen bli enklere å utføre.

Dersom f.eks. avstanden mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) ved enden av retningsboringsdelen ligger utenfor den effektive rekkevidde til fremgangsmåtene og anordningene som skal anvendes ved boringen av avskjæringsdelen, og dersom posisjonene til mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) i kombinasjon er svært usikre, kan det være vanskelig eller umulig å avgjøre i hvilken retning det må bores for å bevege seg innenfor den effektive rekkevidde til de valgte fremgangsmåter og anordninger. Dette vil øke mulighetene for feilaktige antagelser med bortkastet tid og boreressurser som resultat.

Enden av retningsboringsdelen i forhold til det avskjærende borehull (24) vil fortrinnsvis nås før borehullsloysningspunktet (26) nås. Med andre ord vil retningsseksjonen (34) av det avskjærende borehull (24) fortrinnsvis stoppe før det planlagte borehullsloysriingspunkt (26). Avstanden mellom enden av retningsseksjonen (34) av det avskjærende borehull (24) og det planlagte borehullskrysningspunkt (26) bør være tilstrekkelig til å tillate effektiv bruk av fremgangsmåtene og anordningene som skal anvendes for avskjæringsdelen, og den bør være tilstrekkelig til å kunne tilveiebringe en forholdsvis glatt krysning eller overgang mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24).

Retningsseksjonen (34) av det avskjærende borehull (24) bores fortrinnsvis for å tilveiebringe en diskontinuitet, en radius eller innsving før enden av retningsseksjonen (34). Formålet med denne diskontinuitet, radius eller sving er å tilveiebringe en gunstig avledningsposisjon for avledning fra det avskjærende borehull (24), for således å kunne foreta et andre forsøk på å utføre avskjæringsdelen, i tilfellet det bommes på mål-borehullet (22) i det første forsøk. Denne diskontinuitet, radius eller sving er fortrinnsvis orientert oppover, slik at tyngden vil kunne bistå avledningen fra det avskjærende borehull (24).

Posisjonen til diskontinuiteten, radiusen eller svingen vil fortrinnsvis være tilbaketrukket i forhold til enden av retningsseksjonen (34) av det avskjærende borehull (24) med et omfang som er tilstrekkelig til å kunne legge til rette for avledningsoperasjonen og en påfølgende utførelse av avskjæringsdelen fra avledningsborehullet. Denne posisjon vil være avhengig av formasjonene som krysses av det avskjærende borehull (24) og hvor nøyaktig posisjonen til mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) kan bestemmes, siden posisjonen til diskontinuiteten, radiusen eller svingen bør ta hensyn til målefeil.

Det avskjærende borehull (24) kan fores før boringen av avskjæringsdelen av det U-formede borehull (20), dersom det må tas hensyn til en mulig kollaps av det avskjærende borehull (24). Dersom en slik foring utføres bør den fjerne ende av retningsseksjonen (34) av det avskjærende borehull (24) enten forbli uforet eller så fores den med et foringsrør fremstilt i et lett gjennomborbart materiale, for å legge til rette for komplettering av borehullskrysningspunktet (26).

Boringen av avskjæringsdelen vil nå bli beskrevet i detalj, med referanse til fig. IB og fig. 1C.

Boringen av avskjæringsdelen kan utføres ved anvendelse av hvilke som helst egnede fremgangsmåter og anordninger i stand til å tilveiebringe den påkrevde grad av nøyaktighet for komplettering av borehullsloysningspunktet (26).

Boringen av avskjæringsdelen utføres fortrinnsvis ved anvendelse av avstandsbestemmelses-fremgangsmåter og -anordninger, slik som magnetstyrte avstandsbestemmelses-fremgangsmåter og -anordninger, akustiske avstandsbestemmelses-fremgangsmåter og -anordninger eller elektromagnetiske avstandsbestemmelses-fremgangsmåter og -anordninger.

I foretrakkede utførelsesformer utføres boringen av avskjæringsdelen ved å anvende aktive, magnetstyrte avstandsbestemmelses-fremgangsmåter og -anordninger, slik som de beskrevet i Grills, Tracy L., Magnetic Ranging Technologies for Drilling Steam Assisted Gravity Drainage Well Pairs and Unique Well Geometries - A Comparison of Technologies, Society of Petroleum Engineers (SPE), skrift 79005, 2002. Hvilke som helst aktive og passive, magnetstyrte avstandsbestemmelses-anordninger og -fremgangsmåter, inkludert de som det refereres til i SPE skrift 79005, kan tilpasses for anvendelse ved komplettering av borehullsloysningspunktet (26) ifølge oppfinnelsen.

I foretrakkede utførelsesformer kan boringen av avskjæringsdelen utføres enten ved å benytte magnetstyrte avstandsbestemmelses-fremgangsmåter og - anordninger beskrevet i US patent nr. 5 485 089 (Kuckes) og Kuckes, A.F., Hay, R.T., McMahon, Joseph, Nord, A.G., Schilling, D.A. og Morden, Jeff, New Electromagnetic Surveying/Ranging Method for Drilling Parallel Horizontal Twin Wells, Society of Petroleum Engineers (SPE), skrift 27466, 1996 (i det følgende referert til som "det magnetiske ledeverktøy" eller "MGT"-systemet), eller ved å benytte magnetstyrte avstandsbestemmelses-fremgangsmåter og -anordninger beskrevet i US patent nr. 5 589 775 (Kuckes) (i det følgende referert til som "roterende-magnet-avstandsbestemmelsessystemet" eller "RMRS").

Både MGT-systemet og RMRS fremviser iboende fordeler og ulemper. Følgelig vil MGT-systemet være det foretrakkede valg for noen anvendelser, mens RMRS vil være det foretrakkede valg ved andre anvendelser. MGT-systemet og RMRS kan potensielt kombineres ved å benytte et magnetstyrt avstandsbestemmelsessystem som omfatter noen av trekkene i både MGT-systemet og RMRS. Selv om MGT-systemet og RMRS representerer dagens foretrakkede fremgangsmåter og anordninger for komplettering av borehullsloysningspunktet (26) skal disse følgelig bare anses å være eksempler på magnetstyrte avstandsbestemmelsessystemer som kan anvendes ved utøvelse av oppfinnelsen.

MGT-systemet omfatter plassering av en magnet i mål-borehullet (22), omfattende en forholdsvis langstrakt solenoid som orienteres slik at linjen gjennom magnetpolene ligger parallelt med mål-borehullet (22), og som energiseres ved hjelp av en varierende elektrisk strøm for å tilveiebringe et varierende magnetfelt som stråler ut fra mål-borehullet (22). Magnetfeltet avføles i det avskjærende borehull (24) av et magnetstyrt instrument tilknyttet MWD-verktøyet i borestrengen. Det magnetstyrte instrument benyttet i MGT-systemet kan bestå av et tre-akse-magnetometer, eller et hvilket som helst annet egnet instrument eller en kombinasjon av instrumenter.

RMRS omfatter å integrere en magnet i borestrengen som benyttes for å bore det avskjærende borehull (24), der denne magnet består av en magnetsammenstilling som orienteres med magnetpolene på tvers av borestrengaksen. Magnetsammenstillingen roteres sammen med borestrengen under boringen av det avskjærende borehull (24), for å tilveiebringe et alternerende magnetfelt som stråler ut fra det avskjærende borehull (24). Magnetfeltet avføles i mål-borehullet (22) av et magnetstyrt instrument som er senket inn i mål-borehullet (22). Det magnetstyrte instrument benyttet i RMRS kan bestå av tre-akse-magnetometer, eller av et hvilket som helst annet egnet instrument eller en kombinasjon av instrumenter.

Aksen til retningsseksjonen (34) av det avskjærende borehull (24) ved den fjerne ende av retningsseksjonen (34) og aksen til retningsseksjonen (11) i mål-borehullet (22) i nærheten av det tenkte borehullsloysriingspunkt (26) vil fortrinnsvis ikke være koaksielle (se fig. 1). Ved kompletteringen av borehullsloysningspunktet (26) foretrekkes det med andre ord at mål-borehullet (22) ikke påtreffes rett på.

Det foretrekkes i stedet at det foreligger en viss forskyvning mellom aksene til mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) når boringen av avskjæringsdelen påbegynnes. Denne forskyvning kan foreligge i hvilken som helst retning i forhold til borehullene (22, 24). Det foretrekkes, men det vil ikke være av avgjørende betydning, at aksene til mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) er generelt, eller i det vesentlige parallelle, når boringen av avskjæringsdelen påbegynnes.

Som vist i fig. 1 er retningsseksjonen (34) av det avskjærende borehull (24) forskjøvet slik at den befinner seg ovenfor og i samme vertikale plan som retningsseksjonen (30) av mål-borehullet (22). Dette kan imidlertid øke sannsynligheten for at mål-borehullet (22) kollapser under kompletteringen av borehullsloysningspunktet (26). Alternativt kan det avskjærende borehull (24) være forskjøvet horisontalt i forhold til mål-borehullet (22), forskjøvet under mål-borehullet (22) eller forskjøvet i hvilken som helst annen retning i forhold til mål-borehullet (22). En grunn til å tilveiebringe en forskyvning mellom aksene til borehullene (22, 24) når boringen av avskjæringsdelen påbegynnes er at effektiviteten til avstandsbestemmelsesteloiikken som anvendes kan maksimeres. Både MGT-systemet og RMRS vil f.eks. generere et magnetfelt som kan avføles eller måles mer effektivt i bestemte posisjoner eller orienteringer i forhold til magnetfeltet. Disse posisjoner eller orienteringer kan refereres til som gunstige punkter for avstandsbestemmelsesanordningen.

Generelt vil de gunstige punkter for en spesifikk avstandsbestemmelsesanordning befinne seg der retningen til magnetfeltet ligger med en skjev vinkel i forhold til anordningen. For MGT-systemet og RMRS vil formene til magnetfeltene være svært like, men de vil være orientert 90 grader i forhold til hverandre. Grunnen til dette er at solenoiden i MGT-systemet er orientert med magnetpolene parallelt med aksen til mål-borehullet (22), mens den roterende magnet i RMRS er orientert med magnetpolene på tvers av aksen til det avskjærende borehull (24).

I fig. IB er det angitt et typisk magnetfelt generert i mål-borehullet (22) av en MGT-anordning. Det kan ses fra fig. IB at de gunstige punkter innen magnetfeltet vil befinne seg ved de fire hjørnene av magnetfeltet der magnetfeltet verken er parallelt med eller står perpendikulært på mål-borehullet (22).

Det kan derfor ses at både for MGT-systemet og RMRS vil det å tilveiebringe en forskyvning mellom aksene til borehullene (22, 24) før boringen av avskjæringsdelen påbegynnes tillate at det gjennom en effektiv plassering av det magnetstyrte instrument på eller nær de gunstige punkter i magnetfeltet når avskjæringsdelen bores kan foretas avstandsbestemmelsesmålinger på eller nær de gunstige punkter.

Posisjonen til det magnetstyrte instrument på de gunstige punkter i magnetfeltet kan opprettholdes mens avskjæringsdelen bores ved å periodisk justere posisjonen til solenoiden i mål-borehullet (22) (i tilfellet det anvendes et MGT-system) og det magnetstyrte instrument i mål-borehullet (22) (i tilfellet MRMS anvendes), mens avskjæringsdelen bores. Denne periodiske justering kan effektueres ved å manipulere solenoiden eller det magnetstyrte instrument, alt etter hvilken teknikk som anvendes, med en wireline, en rørstreng, en nedihulls traktor, en overflatetraktor, eller en hvilken som helst annen egnet fremgangsmåte eller anordning.

F.eks. kan solenoiden eller det magnetstyrte instrument, alt etter hvilken teknikk som anvendes, forbindes med en kompositt-kveilerørstreng, fortrinnsvis med nøytral oppdrift, og manipuleres med en nedihulls traktor, slik som beskrevet i US patent nr. 6 296 066 (Terry et al.). Anvendelse av en rørstreng med nøytral oppdrift vil gi en større rekkevidde i mål-borehullet (22) enn dersom denne rørstreng ikke hadde nøytral oppdrift..

En annen grunn til å tilveiebringe en forskyvning mellom aksene til borehullene (22, 24) før boringen av avskjæringsdelen påbegynnes er å kunne minimalisere effektene av feil og usikkerhet i forbindelse med de relative posisjoner til borehullene (22, 24).

Når det foreligger potensielt omfattende feil eller usikkerheter i forbindelse med de relative posisjoner til borehullene (22, 24) kan det f.eks. være ønskelig å tilveie bringe en forskyvning som er tilstrekkelig stor til å kunne sikre at det avskjærende borehull (24) befinner seg på en kjent side av mål-borehullet (22), uansett hvor omfattende denne feil eller usikkerhet er. Dette vil tilveiebringe en kjent retning å styre mot for å lukke mellomrommet mellom borehullene (22, 24), selv der avstanden mellom borehullene (22, 24) initielt ligger utenfor den effektive rekkevidde for de valgte avstandsbestemmelses-fremgangsmåter og -anordninger. Når omfanget av forskyvningen velges bør det tas hensyn til den effektive rekkevidde for avstandsbestemmelses-fremgangsmåten og -anordningen samt lengden av overlappingen mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) påkrevd for å bli i stand til å lukke forskyvriingsmellomrornmet og komplettere borehullsloysningspunktet (26).

Effektene av feil eller usikkerhet i forbindelse med borehullskartleggingen kan til en viss grad håndteres ved boringen av retningsdelen av det U-formede borehull (20). F.eks. vil den laterale feil generelt være mye større enn den vertikale feil, i noen tilfeller med en faktor lik ti. Dette forhold kan det tas hensyn til ved evalueringen av posisjonsdata ut i fra borehullskartlegginger. I tillegg kan boreanordningen utstyres med sensorer for bestemmelse av formasjonstype, hvilket sammen med geologiske indikatorer og seismiske kartleggingsdata kan benyttes for en mer nøyaktig bestemmelse av posisjonen til borehullene (22, 24), særlig i vertikalretningen. Dette vil særlig være tilfellet der formasjonene hovedsakelig strekker seg horisontalt.

Avskjæringsdelen av det U-formede borehull (20) bores fortrinnsvis slik at det dannes en forholdsvis glatt overgang mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) overalt i borehullsloysningspunktet (26).

Det er funnet at det kan oppnås gode resultater dersom dimensjonen til borekronen eller tilsvarende verktøy benyttet for å bore avskjæringsdelen er mindre enn dimensjonen til mål-borehullet (22), siden en mindre dimensjonert borkrone vil ha en tendens til å være mer fleksibel for enklere å kunne avskjære mål-borehullet (22). Så snart borehullskrysriingspunktet (26) er fullført kan en hullutvider, slik som en større dimensjonert borkrone eller en opprømmer, føres gjennom borehullsloysningspunktet (26) for å forstørre borehullsloysningspunktet (26) til full dimensjon i forhold til mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24).

Det er også funnet at det kan oppnås gode resultater dersom avskjæringsdelen av det U-formede borehull (20) bores som en S-formet kurve (dvs. en kurve med to motstående radiuser eller skarpe svinger), slik at formen til borehmlsloysningspunktet (26) kan beskrives som en "motsatt avlednings"-konfigurasjon. Det å benytte en S-formet kurve vil legge til rette for en forholdsvis myk tilnærming til mål-borehullet (22) fra det avskjærende borehull (24) samt en relativt myk overgang mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) ved borehullsloysningspunket (26). Målet med kompletteringen av borehullsloysningspunktet (26) er at man nærmer seg mål-borehullet (22) med en vinkel som verken er så liten at borehmlsloysningspunktet blir uforholdsmessig langt og ujevnt eller så stor at boreanordningen benyttet for å komplettere borehullsloysningspunktet (26) vil passere gjennom mål-borehullet (22) uten å kunne tilveiebringe et brukbart borehullsloysningspunkt (26).

Det å benytte en S-formet kurve vil være fordelaktig når mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) i det vesentlige er parallelle med hverandre når boringen av avskjæringsdelen påbegynnes. I noen tilfeller, inkludert tilfeller der borehullene (22, 24) ikke er hovedsakelig parallelle med hverandre når boringen av avskjæringsdelen påbegynnes, kan en enkelt radius-kurve være passende for kompletteringen av borehullsloysningspunktet (26). I andre tilfeller kan boringen av avskjæringsdelen resultere i en kurve med mer enn to radiuser.

Den S-formede kurve kan anta en hvilken som helst konfigurasjon som vil legge til rette for borehullsloysningspunktet (26). Det foretrekkes at skarpheten til de to radiusene ikke er større enn at de vil tilveiebringe en forholdsvis glatt overgang mellom mål-borehullet (22) og avskjæringsborehullet (24). Det foretrekkes at de to radiusene har omtrent samme krumning og samme lengde, slik at den S-formede kurve kan spenne over forskyvningen mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) så glatt som mulig. F.eks. kan radiusene hver ha en loimining på omlag 1 grad per tiende meter, slik at lengden av borehullsloysningspunktet (26) vil avhenge av omfanget av forskyvningen mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24).

Foretrakkede utførelsesformer for boring av avskjæringsdelen av et U-formet borehull (20) for å tilveiebringe et borehullsloysningspunkt (26) ved anvendelse av MGT eller RMRS som magnetisk avstandsbestemmelsesteloiikk, vil bli beskrevet nedenfor. I begge disse utførelsesformer vil en første magnetstyrt innretning omfattende det ene av en magnet eller et magnetstyrt instrument bli plassert i mål-borehullet (22), og en andre magnetstyrt irmretning omfattende det andre av en magnet eller et magnetstyrt instrument vil være inkorporert i borestrengen. For utførelsesformen som anvender en MGT magnetisk avstandsbestemmelsesteknikk består av en solenoid som kan energiseres med varierende strøm, for dermed å kunne tilveiebringe et varierende magnetfelt. For utførelsesformen som anvender en RMRS magnetisk avstandsbestemmelsesteknikk vil magneten bestå av en magnetsammenstilling som kan roteres sammen med borestrengen, for på denne måte å tilveiebringe et varierende magnetfelt.

I en foretrukket utførelsesform der avstandsbestemmelses-fremgangsmåten og -anordningen består av et MGT-system kan avskjæringsdelen i et "møtende", U-formet borehull (20) bores på følgende måte.

En fomtsetning er at forskyvningen mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) før boringen av avskjæringsdelen påbegynnes ikke er større enn den effektive rekkevidde til MGT-systemet. Følgelig bør forskyvningen fortrinnsvis være mindre enn omlag 25 til omlag 30 meter.

Først blir en magnet bestående av MGT-solenoid plassert i mål-borehullet (22) nær enden av den delen av målborehullet (22) som overlapper det planlagte borehullsloysriingspunkt (26), slik at solenoiden vil befinne seg innenfor rekkevidden til det magnetstyrte instrument, f.eks. et tre-akse-magnetometer, inneholdt i borestrengen som befinner seg i avskjæringsborehullet (24). Lengden av den overlappende del av mål-borehullet (22) og posisjonen til MGT-solenoiden i denne overlappende del av mål-borehullet (22) bør tilpasses avstanden mellom borkronen og det magnetstyrte instrument inneholdt i borestrengen.

Deretter utføres en initiell, magnetisk avstandskartlegging ved å energisere solenoiden minst to ganger med motsatte polariteter, samt en avføring av magnetfeltene ved hjelp av det magnetstyrte instrument i borestrengen, for således å innhente data som representerer de relative posisjoner til solenoiden og det magnetstyrte instrument når boringen av avskjæringsdelen påbegynnes.

I det tredje trinn startes boringen av en første radiusseksjon mot mål-borehullet (22), der de initielle styrekoordinater angitt av den initielle, magnetiske avstandskartlegging anvendes, fortrinnsvis ved å benytte en borkrone som har en mindre dimensjon enn retningsdelen (30) i mål-borehullet (22).

I det fjerde trinn forflyttes solenoiden i mål-borehullet (22) til en ny posisjon som vil legge til rette for en ytterligere magnetisk avstandskartlegging. Det foretrekkes at den nye posisjon til solenoiden er slik at det magnetstyrte instrument i borestrengen vil befinne seg på eller nær et av de gunstige punkter i magnetfeltet generert av solenoiden.

I det femte trinn utføres en ytterligere magnetisk avstandskartlegging ved å energisere solenoiden minst to ganger med motsatte polariteter og med varierende elektrisk strøm, for derigjennom å innhente data som representerer de nye relative posisjoner til solenoiden og det magnetstyrte instrument, hvorpå styrejusteringer kan utføres, slik dette angis av den ytterligere magnetiske avstandskartlegging.

Deretter repeteres trinnene med å forflytte solenoiden i mål-borehullet (22) og å utføre en ytterligere magnetisk avstandskartlegging, dersom dette er nødvendig eller ønskelig, for å legge til rette for ytterligere styringsjusteringer for kontroll av boringen av den første radiusseksjon.

I det sjuende trinn, når den første radiusseksjon har krysset omtrent halvparten av forskyvningen mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24), påbegynnes boringen av en andre radiusseksjon, for å komplettere borehullsloysningspunktet (26). Trinnene med å forflytte solenoiden i mål-borehullet (22) og å utføre en ytterligere magnetisk avstandskartlegging kan repeteres før boringen av den andre radiusseksjon påbegynnes, for på denne måte å generere initielle styrekoordinater for boringen av den andre radiusseksjon.

Deretter repeteres trinnene med å flytte solenoiden i mål-borehullet (22) og å utføre en ytterligere magnetisk avstandskartlegging, dersom dette er nødvendig eller ønskelig, for derigjennom å legge til rette for styringsjusteringer for å kontrollere boringen av den andre radiusseksjon.

I det niende trinn avskjæres mål-borehullet (22) av det avskjærende borehull (24) for således å tilveiebringe borehullsloysningspunktet (26).

I det tiende trinn blir borehullsloysningspunktet (26) mellom mål-borehullet

(22) og det avskjærende borehull (24) renset, samt forstørret til full dimensjon ved å føre en hullutvider gjennom borehullsloysningspunktet (26), for således å fullføre boringen av borehullskrysningspunktet (26). I en foretrukket utførelsesform der avstandsbestemmelses-fremgangsmåten og -anordningen omfatter RMRS kan avskjæringsdelen av det U-formede borehull (20) bores på følgende måte.

Det forutsettes at forskyvningen mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24), før boringen av avskjæringsdelen påbegynnes, ikke er større enn den effektive rekkevidde for RMRS. Følgelig bør forskyvningen fortrinnsvis være mindre enn omlag 70 meter.

Først plasseres et magnetstyrt instrument, slik som et tre-akse-magnetometer, i mål-borehullet (22). Det magnetstyrte instrument kan plasseres innenfor eller utenfor en del av mål-borehullet (22) som overlapper det planlagte borehullskrysningspunkt (26).

Deretter inkorporeres en RMRS-magnetsammenstilling i borestrengen som anvendes for boring av avskjæringsdelen, fortrinnsvis nær borekronen, og aller helst i eller umiddelbart bak borkronen. Siden magnetsammenstillingen i denne RMRS-utførelsesformen kan befinne seg nærmere borkronen enn det magnetstyrte instrument ifølge MGT-utførelsesformen vil den overlappende del av mål-borehullet (22) ikke være så viktig ved utøvelse av RMRS-utførelsesformen som den vil være ved utøvelse av MGT-utførelsesformen.

I det tredje trinn utføres en initiell, magnetisk avstandskartlegging ved å generere et varierende magnetfelt ved hjelp av magnetsammenstillingen (ved å rotere borestrengen) samt en avføring av magnetfeltet ved hjelp av det magnetstyrte instrument i mål-borehullet (22), for på denne måte å innhente data som representerer de relative posisjoner for magnetsammenstillingen og det magnetstyrte instrument når boringen av avskjæringsdelen påbegynnes.

I det fjerde trinn påbegynnes boringen av en første radiusseksjon mot mål-borehullet (22) ved å anvende de initielle styrekoordinater slik disse angis av den magnetiske avstandskartlegging, fortrinnsvis ved å benytte en borkrone som har en mindre dimensjon enn retningsseksjonen (30) i mål-borehullet (22).

I det femte trinn flyttes det magnetstyrte instrument i mål-borehullet (22) til en ny posisjon som vil legge til rette for en ytterligere magnetisk avstandskartlegging. Fortrinnsvis vil den nye posisjon til det magnetstyrte instrument være slik at instrumentet vil befinne seg på eller nær et av de gunstige punkter i magnetfeltet generert av magnetsammenstillingen når borestrengen roterer.

I det sjette trinn utføres en ytterligere magnetisk avstandskartlegging ved å rotere borestrengen, for på denne måte å innhente data som representerer de nye relative posisjoner for magnetsammenstillingen og det magnetstyrte instrument, hvorpå styrejusteringer kan utføres, slik dette angis av den ytterligere magnetiske avstandskartlegging.

Deretter repeteres trinnene med å flytte det magnetstyrte instrument i mål-borehullet (22) og å utføre en ytterligere magnetisk avstandskartlegging, dersom dette er nødvendig eller ønskelig, for derigjennom å legge til rette for styrejusteringer for kontroll av boringen av den første radiusseksjon.

I det åttende trinn, når den første radiusseksjon har krysset omlag halvparten av forskyvningen mellom mål-borehullet (22) og avskjæringsborehullet (24), påbegynnes boringen av en andre radiusseksjon, for å komplettere borehullsloysningspunktet (26). Trinnene med å flytte det magnetstyrte instrument i mål-borehullet (22) og å utføre en ytterligere magnetisk avstandskartlegging kan repeteres før boringen av den andre radiusseksjon påbegynnes, for således å generere initielle styrekoordinater for boringen av den andre radiusseksjon.

Deretter repeteres trinnene med å flytte det magnetstyrte instrument i mål-borehullet (22) og å utføre en ytterligere magnetisk avstandskartlegging, dersom dette er nødvendig eller ønskelig, for således å legge til rette for styrejusteringer for kontroll av boringen av den andre radiusseksjon.

I det tiende trinn avskjæres mål-borehullet (22) av det avskjærende borehull (24), for således å tilveiebringe borehullskrysningspunktet (26).

I det ellevte trinn blir borehullsloysningspunktet (26) mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) renset, samt forstørret til full dimensjon ved å føre en hullutvider gjennom borehullsloysningspunktet (26), for på denne måte å fullføre boringen av borehullsloysningspunktet (26).

Så snart det U-formede borehull (20) er boret kan kompletteringen av det U-formede borehull (20) utføres ved å anvende fremgangsmåter og anordninger som vil bli beskrevet nedenfor.

Selv om de foretrukne utførelsesformer av fremgangsmåten for boring av avskjæringsdelen av det U-formede borehull (20) er beskrevet med referanse til MGT-systemet og RMRS skal det spesifikt bemerkes at hvilke som helst egnede avstandsbestemmelses-fremgangsmåter og -anordninger kan anvendes for å bore avskjæringsdelen. F.eks. kan andre fremgangsmåter og anordninger beskrevet i SPE-skriftet 79005 referert til ovenfor, inkludert enkelt-wire-føring ("SWG")-fremgangsmåten og -anordningen, anvendes.

I tillegg kan MGT-systemet og RMRS modifiseres for bruk i forbindelse med oppfinnelsen. F.eks. kan MGT-systemet tilpasses slik at det tilveiebringes en magnetsammenstilling i mål-borehullet (22), i stedet for en solenoid, mens RMRS kan modifiseres slik at det tilveiebringes en solenoid i borestrengen, i stedet for en magnetsammenstilling. Videre kan den roterende magnet som benyttes i MGT-systemet bestå av en eller flere permanentmagneter, eller en eller flere elektromagneter.

Boringen av det U-formede borehull (20) er blitt beskrevet med referanse til boring av et "møtende" borehullskrysningspunkt (26) mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) slik at borehullsloysningspunktet (26) befinner seg mellom overflateposisjonen (108) for mål-borehullet (22) og overflateposisjonen (116) for det avskjærende borehull (24). Med andre ord vil overflateposisjonen (108) for mål-borehullet (22) og overflateposisjonen (116) for det avskjærende borehull (24), når sett ovenifra, definere et sirkulært område i hvilket borehullsloysningspunktet (26) befinner seg.

Fremgangsmåtene og anordningene ifølge oppfinnelsen kan imidlertid anvendes for boring av et U-formet borehull (20) med en hvilken som helst konfigurasjon mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24).

F.eks. kan det avskjærende borehull (24) bores i samme generelle retning som mål-borehullet (22), slik at den vertikale seksjon (32) av det avskjærende borehull (24) befinner seg mellom den vertikale seksjon (28) av mål-borehullet (22) og borehullsloysningspunktet (26). I dette eksempelet vil borehullsloysningspunktet (26) befinne seg utenfor et sirkulært område definert av overflateposisjonen (108) for mål-borehullet (22) og overflateposisjonen (116) for det avskjærende borehull (24). Denne konfigurasjonen kan være nyttig ved boring av et U-formet borehull (20) der hovedformålet er å kunne forlenge utstrekningen for retningsseksjonen (30) av mål- borehullet (22), ved å forbinde den med retningsseksjonen (34) av det avskjærende borehull (24).

Som et andre eksempel kan det avskjærende borehull (24) bores slik i forhold til mål-borehullet (22) at borehullsloysningspunktet (26) ikke vil befinne seg i samme vertikale plan som den vertikale seksjon (28) av mål-borehullet (22) og den vertikale seksjon (32) av det avskjærende borehull (24). Denne konfigurasjon kan være nyttig ved boring av en gruppe av U-formede borehull (20) for å tilveiebringe et nettverk som dekker et spesifikt, underjordisk område. I dette eksempel kan borehullsloysningspunktet (26) befinne seg enten innenfor eller utenfor et sirkulært område definert av overflateposisjonen (108) for mål-borehullet (22) og overflateposisjonen (116) for det avskjærende borehull (24).

Oppfinnelsen, slik denne er relatert til boring av et U-formet borehull (20), kan anvendes for en hvilken som helst type av U-formet borehull (20), inkludert de med relativt grunne eller relativt dype borehullsloysriingspunkter (26), eller slike med relativt korte eller relativt lange retningsseksjoner (30, 34).

Oppfinnelsen kan anvendes for boring av et U-formet borehull (20) med forholdsvis lange retningsseksjoner (30, 34) i situasjoner der moment i, og friksjon mot borestrengen er av betydning.

For et slikt U-formet borehull (20) vil fortrinnsvis en styrbar rotasjonsboringsinnretning bli benyttet ved boringen av det U-formede borehull (20). Bruk av en styrbar rotasjonsbormgsinnretning vil eliminere eller minimere statisk friksjon i det U-formede borehull (20), med en potensiell reduksjon av moment og friksjon. Selv om en hvilken som helst type styrbar rotasjonsboringsinnretning kan benyttes for boring av et slikt U-formet borehull (20) vil en foretrukket styrbar rotasjonsboreirmretning være GeoPilot-systemet tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc. Den styrbare rotasjonsboreirmretning GeoPilot er beskrevet i US patent nr. 6 244 361 (Comeau et al) og i US patent nr. 6 769 499 (Cargill et al).

For boringen av et slikt U-formet borehull (20) kan det i tillegg, eller alternativt, fortrinnsvis benyttes en bunnhullssammenstillings (BHA)-konifgurasjon, slik som det tilpassede SlickBore-boresystem fira Halliburton Energy Services, Inc., hvis prinsipper er beskrevet i US patent nr. 6 269 892 (Boulton et al), i US patent nr. 6 581 699 (Chen et al), og i US patentsøknad nr. 2003/0010534 (Chen et al). Bruk av en slik BHA-konfigurasjon vil legge til rette for dannelsen av et U-formet borehull (20) som er forholdsvis rettere, glattere og jevnere enn konvensjonelle borehull, med en potensiell reduksjon av moment og friksjon.

Når et eller begge av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) består av et forlenget borehull med en forholdsvis lang retningsseksjon (30, 34) foretrekkes det at borestrengen omfatter både en styrbar rotasjonsboreirmretning og en BHA-konifgurasjon som beskrevet i foregående avsnitt.

Alternativt kan det U-formede borehull (20) helt eller delvis bores ved å anvende et boresystem slik som Anaconda-brørmkonstruksjonssystemet tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc. Prinsippene for Anaconda-brønnkonstruksjonssystemet er beskrevet i Marker, Roy, Haukvik, John, Terry, James B., Paulk Martin D., Coats, E. Alan, Wilson, Tom, Estep, Jim, Farabee, Mark, Berning, Scott A. og Song, Haoshi, Anaconda: Joint Development Project Leads to Digitally Controlled Composite Coiled Tubing Drilling System, Society of Petroleum Engineers (SPE), Paper 60750, 2000 og US patent nr. 6 296 066 (Terry et al). Anvendelse av et slikt boresystem kan også tjene til å redusere moment og drag, og det kan videre også anvendes ved kompletteringen av det U-formede borehull (20), slik dette her vil bli beskrevet.

Før boring av avskjæringen mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) påbegynnes for komplettering av det U-formede borehull (20), slik som vist i fig. 1C, kan i det minste en del av hvert av borehullene (22, 24) fores, og fortrinnsvis sementeres, ved å benytte konvensjonelle eller kjente teknikker.

For et enkelt, U-formet borehull (20), slik som vist i figurene IA og 1C, vil mål-borehullet (22) strekke seg fra den første overflateposisjon (108) til en fjern ende

(110) nedihull. Mål-borehullet (22) vil videre omfatte en foringsrørstreng (112) som fortrinnsvis strekker seg fra den første overflateposisjon (108) mot den fjerne ende

(110) i en ønsket avstand. I den foretrakkede utførelsesform vil videre mål-borehullet (22) fortrinnsvis bh sementert tilbake til den første overflateposisjon (108), mellom foringsrørstrengen (112) og den omgivende formasjon. Dersom det er ønskelig kan imidlertid sementeringen av mål-borehullet (22) utføres etter avskjæringen mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24).

Den delen av mål-borehullet (22) som befinner seg ved eller nær den fjerne ende (110) nedihull vil fortrinnsvis forbli åpen, idet den verken fores eller sementeres. Som omtalt tidligere vil det være denne åpne del eller seksjon (114) av mål-borehullet (22) som typisk tenkes avskåret av det avskjærende borehull (24). Lengden eller omfanget av denne åpne del (114) av mål-borehullet (22) velges slik at det tilveiebringes en tilstrekkelig avstand for å tillate det avskjærende borehull (24) å avskjære mål-borehullet (22) ved hjelp av den ovenfor beskrevne borefremgangsmåte, før den forede del av mål-borehullet (22) er nådd. Den åpne del (114) kan anta en hvilken som helst ønsket orientering. I den foretrakkede utførelsesform vil imidlertid den åpne del (114) av mål-borehullet (22), slik som vist i figurene IA og 1C, ha en generelt horisontal orientering ved eller tilliggende den fjerne ende (110).

På tilsvarende måte vil det avskjærende borehull (24) for et enkelt, U-formet borehull (20), slik som vist i figurene IA og 1C, strekke seg fira en andre overflateposisjon (116) til en fjern ende (118) nedihull. Det avskjærende borehull (24) vil videre omfatte en foringsrørstreng (112) som fortrinnsvis strekker seg fra den andre overflateposisjon (108) mot den fjerne ende (118) i en ønsket avstand, der den fjerne ende (118) før boringen av borehullsloysningspunktet (26) påbegynnes vil befinne seg i nærheten av den åpne del (114) av mål-borehullet (22), slik som utlagt i detalj ovenfor. I den foretrakkede utførelsesform vil det avskjærende borehull (24) fortrinnsvis bli sementert tilbake til den andre overflateposisjon (116), mellom foringsrørstrengen (112) og den omgivende formasjon. Dersom det er ønskelig kan imidlertid sementeringen av det avskjærende borehull (24) utføres etter avskjæringen mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24).

Den delen av det avskjærende borehull (24) som befinner seg ved eller tilliggende den fjerne ende (118) nedihull vil fortrinnsvis også forbli åpen, idet den verken fores eller sementeres. Som omtalt tidligere vil det være fra denne åpne del eller seksjon (120) av det avskjærende borehull (24) at boringen av borehullsloysningspunktet (26) påbegynnes. Den åpne del (120) av det avskjærende borehull (24) kan anta en hvilken som helst ønsket lengde eller omfang. Som omtalt ovenfor kan videre den åpne del (120) anta en hvilken som helst ønsket orientering, så sant denne er kompatibel med fremgangsmåten med boringen av krysningspunktet. I den foretrakkede utførelsesform vil den åpne del (120) av det avskjærende borehull (24), slik som vist i figurene IA og 1C, ha en generelt horisontal orientering ved eller tilliggende den fjerne ende (118).

Hvert av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) fores, og de kan deretter sementeres, på en konvensjonell eller kjent måte. Foringsrørstrengen (112) for hvert av borehullene (22, 24) kan videre bestå av et hvilket som helst konvensjonelt eller kjent foringsrørmateriale. Det foretrekkes at konvensjonelle stål-rør eller - rørledninger benyttes. Foringsrørstrengen (112), eller i det minste en del av denne, kan imidlertid være fremstilt i et mykere materiale, som raskt kan gjennombores og som vil være vesentlig svakere enn den omgivende formasjon og/eller borkronen. Foringsrørstrengen (112) kan f.eks. være fremstilt i et forholdsvis svakt komposittmateriale, slik som plastikk, kevlar, glassfiber eller impregnerte, karbonbaserte fibere. Foringsrørstrengen (112) kan videre være fremstilt i et metall som er forholdsvis mykere enn skjæreelementene eller tennene i borkronen, f.eks. aluminium. Som omtalt tidligere vil avskjæringen fortrinnsvis oppnås i den åpne del

(114) av mål-borehullet (22). Dersom foringsrørstrengen (112) i mål-borehullet (22) er fremstilt i et forholdsvis svakt eller mykt materiale kan imidlertid avskjæringen faktisk oppnås i den forede del av mål-borehullet (22).

Etter at avskjæringen er utført som beskrevet ovenfor vil det bli tilveiebrakt et borehullsloysningspunkt (26) som fortrinnsvis vil strekke seg mellom den åpne del

(120) av det avskjærende borehull (24) og den åpne del (114) av mål-borehullet (22), slik som vist i fig. 1C. Om ønskelig kan en borehulls-utvider eller -opprømmer benyttes for å ekspandere eller åpne opp det avskjærende borehull (24), så vel som en av eller begge de tilliggende åpne deler (120,114) av det avskjærende borehull (24) henholdsvis mål-borehullet (22), dersom dette er ønskelig.

Etter at avskjæringen er boret vil et kontinuerlig, uforet intervall (124) strekke seg mellom den forede del av mål-borehullet (22) og den forede del av det avskjærende borehull (24), der dette uforede intervall (124) omfatter borehullsloysningspunktet (26) samt de åpne deler (120, 114) av hver av det avskjærende borehull (24) og mål-borehullet (22). Om ønskelig kan det uforede intervall (124) forbli uforet. Det foretrekkes imidlertid at det uforede intervall (124) kompletteres på en måte som er egnet for den tenkte funksjon eller bruk av det U-formede borehull (20), og som er kompatibel med den omgivende formasjon. Det uforede intervall (124) kan f.eks. kompletteres ved å installere et stålrør, slik som enda en foringsrørstreng, et slisset foringsrør eller en sandskjerm, som vil strekke seg over det uforede intervall (124) for således å forbinde de forede deler av hvert av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24). Så snart et foringsrør eller lignende struktur er strukket gjennom det uforede intervall (124) kan dette videre sementeres, dersom dette er mulig og ønskelig.

For illustrasjonsformål vil forskjellige alternative fremgangsmåter og anordninger for komplettering av det uforede intervall (124) bli beskrevet nedenfor, der det refereres til et "foringsrør". Det skal imidlertid forstås at beskrivelsen av de forskjellige kompletterings-fremgangsmåter og -anordninger med referanse til et "foringsrør" i like stor grad vil gjelde en installering av et hvilket som helst eller alle av et rørformet element, en ledning, et rør, en foringsrørstreng, et foringsrør, et slisset foringsrør, et kveilerør, en sandskjerm eller lignende, tilveiebrakt for å lede, eller la passere, et fluid eller annet materiale, eller for å strekke ut en kabel, wire, line eller lignende, dersom ikke er spesifikt nevnt. I tillegg kan foringsrøret bestå av et enkelt, et integrert eller et enhetlig foringsrør som strekker seg i en ønsket lengde, eller foringsrøret kan bestå av flere foringsrør-seksjoner eller -deler forbundet med, fastgjort til eller tilknyttet hverandre, enten permanent eller løsbart, for på denne måte å tilveiebringe et foringsrør av ønsket lengde. Videre vil en referanse til sement eller sementering av et borehull omfatte bruk av et hvilket som helst herdbart materiale eller sarnmensetning som er egnet for bruk nedihull.

Som vist i fig. ID kan det uforede intervall (124) kompletteres ved hjelp av et foringsrør (126) som strekkes gjennom det uforede intervall (124). Ved å benytte konvensjonelle eller kjente teknikker kan foringsrøret (126) innføres fra enten den første overflateposisjon (108) gjennom mål-borehullet (22) eller den andre overflateposisjon (116) gjennom det avskjærende borehull (24), for plassering i det uforede intervall (124). Mer spesifikt kan foringsrøret (126) innføres eller skyves gjennom enten mål-borehullet (22) eller det avskjærende borehull (24), for plassering i det uforede intervall (124). Alternativt kan foringsrøret (126) innføres gjennom et av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24), mens et annet borehullsverktøy eller en boreanordning innføres gjennom det andre av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) for forbindelse med foringsrøret (126), slik at foringsrøret

(126) trekkes gjennom borehullene (22, 24), for passering i det uforede intervall (124).

De motstående ender av foringsrøret (126) omfatter fortrinnsvis konvensjonelle eller kjente foringsrørhengere og/eller andre egnede tetningsarrangementer eller tetningssammenstillinger, for å tillate at de motstående ender av foringsrøret (126) kommer i tettende kontakt med foringsrørstrengen (112) i hvert av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24), og for å forhindre inntrengning av sand eller andre materialer fra formasjonen.

I den foretrakkede utførelsesform vil foringsrøret (126) omfatte en nedre foringsrørhenger (128) og en øvre foringsrørhenger (130) ved motstående ender av dette. I fig. ID er foringsrøret (126) vist innført i det uforede intervall (124) fra det avskjærende borehull (24). Videre vil de fjerne ender av hver av de forede og sementerte deler av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) fortrinnsvis omfatte en kompatibel struktur, slik som en foringsrørhengersko eller foringsrørsko (ikke vist), for kontakt og forbindelse med foringsrørhengeren for å holde foringsrøret

(126) i den ønskede posisjon i det uforede intervall (124).

Det foretrekkes også at den nedre foringsrørhenger (128) er konstruert eller valgt mindre enn den øvre foringsrørhenger (130) slik at den nedre foringsrørhenger

(128) kan passere gjennom den fjerne ende av foringsrørstrengen (112) i det avskjærende borehull (24) for en påfølgende forbindelse med og tettende kontakt inne i foringsrørstrengen (112) i mål-borehullet (22). Dersom den nedre foringsrørhenger

(128) ikke er mindre enn den øvre foringsrørhenger (130) kan den nedre foringsrørhenger (128) kile seg fast i foringsrørhengerskoen tilveiebrakt i foringsrørstrengen (112) i det avskjærende borehull (24), for således å forhindre eller vanskeliggjøre innføringen av foringsrøret (126) i det uforede intervall (124).

Det skal imidlertid bemerkes at en nedre foringsrørhenger (128) ikke trenger å være nødvendig. Mer spesifikt kan den øvre foringsrørhenger (130) benyttes for å forankre foringsrøret (126). I dette tilfellet kan en nedre tetningsmekanisme eller tetningssammenstilling (ikke vist) benyttes i stedet for en nedre foringsrørhenger (128). Motsatt trenger en øvre foringsrørhenger (130) ikke være nødvendig. Mer spesifikt kan den nedre foringsrørhenger (128) benyttes for å forankre foringsrøret (126). I dette tilfellet kan en øvre tetningsmekanisme eller tetningssammenstilling (ikke vist) benyttes i stedet for en øvre foringsrørhenger (130).

Med andre ord vil bare den ene av den øvre og den nedre foringsrørhenger (130, 128) være påkrevd ved en ende av foringsrøret (126), der den andre ende av foringsrøret (126) da fortrinnsvis vil omfatte en tetningsmekanisme eller en tetningssammenstilling. Endelig kan en av eller begge de øvre og nedre foringsrørhengere (130, 128) anta en tetningsfunksjon i tillegg til det å forankre foringsrøret (126) på plass. Alternativt kan en separat tetningsmekanisme eller tetningssammenstilling være tilknyttet en av eller begge de øvre og nedre foringsrørhengere (130, 128).

I det tilfellet at de forede deler av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) tidligere er blitt sementert til overflaten kan det være at det uforede intervall (124) ikke vil kunne sementeres etter installasjonen av foringsrøret (126). I tilfellet de forede deler av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) ikke tidligere er blitt sementert til overflaten kan imidlertid det uforede intervall (124) sementeres etter installasjonen av foringsrøret (126), ved å lede sementen gjennom ringrommet definert av foringsrørstrengen (112) og den omgivende formasjon.

Dersom det er ønskelig kan alternativt foringsrøret (126) strekke seg til overflaten ved en av eller begge dets motstående ender. Med andre ord kan foringsrøret

(126) strekke seg kontinuerlig fra det uforede intervall (124) til en av eller begge de første og andre overflateposisjoner (108, 116). Således kan foringsrøret (126) strekke seg fra en av de første og andre overflateposisjoner (108, 116) og over det uforede intervall (124), snarere enn å bare strekke seg over det uforede intervall (124). Dersom det er ønskelig kan det i tillegg ytterligere forlenges fra det uforede intervall (124) til den andre av de første og andre overflateposisjoner (108, 116).

I dette tilfellet kan foringsrøret (126) gjennom forlengelsen av dette til overflaten ved en av eller begge dets ender holdes på plass i det uforede intervall (124). Denne konfigurasjon av foringsrøret (126) kan således være et alternativ til det å anvende en foringsrørhenger eller lignende struktur ved en av eller begge de motstående ender av foringsrøret (126). Sement eller et annet egnet, herdbart materiale eller sammensetning kan så anvendes for å tette ringrommet definert mellom den ytre diameter av foringsrøret (126) og den tilliggende indre diameter av foringsrørstrengen

(112) eller formasjonen.

Ytterligere alternative kompletteringsfremgangsmåte er beskrevet nedenfor med referanse til figurene 2A-5C og 7-9. For hvert av de følgende alternativer vil ikke et enkelt foringsrør (126) bli kjørt inn i det uforede intervall (124), enten fra mål-borehullet (22) eller det avskjærende borehull (24). Foringsrøret (126) vil snarere bestå av en første foringsrørseksjon (126a) og en andre foringsrørseksjon (126b), som så sammenkoples nedihull for å danne det fullstendige foringsrør (126). Spesifikt vil den første foringsrørseksjon (126a) og den andre foringsrørseksjon (126b) bli innkjørt eller innført fra mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24), for å sammenpasses, sammenkoples eller forbindes på et sted i det U-formede borehull (20). Hver av foringsrørseksjonene (126a, 126b) kan bestå av et enkelt, enhetlig element eller en komponent, eller flere elementer eller komponenter forbundet eller tilknyttet hverandre på en slik måte at de vil danne de respektive foringsrørseksjoner (126a, 126b).

Således vil hver av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) omfatte en fjern forbindelsesende (132). Den fjerne forbindelsesende (132) vil utgjøre nedihullsenden av foringsrørseksjonen tilpasset forbindelse med den andre foringsrørseksjon. Mer spesifikt vil den første foringsrørseksjon (126a) bestå av en første, fjern forbindelsesende (132a) og den andre foringsrørseksjon (126b) vil bestå av en andre, fjerne forbindelsesende (132b).

Hver av foringsrørseksjonene (126a, 126b) kan kjøres gjennom hvilket som helst av borehullene (22, 24) for å oppnå forbindelsen. Dersom ikke annet er nevnt vil imidlertid for illustrasjonsformål den første foringsrørseksjon (126a) bli installert eller kjørt fra den første overflateposisjon (108) inn i mål-borehullet (22), mens den andre foringsrørseksjon (126b) installeres eller kjøres fra den andre overflateposisjon (116) inn i det avskjærende borehull (24).

De første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b), og mer spesifikt deres respektive, fjerne forbindelsesender (132a, 132b), kan sammenpasses, sammenkoples eller forbindes på et hvilket som helst ønsket sted eller posisjon i det U-formede borehull (20), inkludert i mål-borehullet (22), det avskjærende borehull (24), borehullsloysningspunktet (26) eller på et hvilket som helst sted i det uforede intervall

(124). Det spesifikke sted vil bli valgt blant annet avhengig av den spesifikke sammenkoplingsmekanisme som anvendes, lengdene til hver av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) samt måten eller fremgangsmåten med hvilken hver av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) føres, trekkes eller skyves gjennom de respektive borehull (22, 24).

Forbindelsen mellom foringsrørseksjonene (126a, 126b) kan f.eks. utføres i en åpen del av det U-formede borehull (20), f.eks. den åpne del (114) av mål-borehullet (22), den åpne del (120) av det avskjærende borehull (24) eller det uforede intervall

(124) mellom disse. Om ønskelig kan alternativt forbindelsen mellom foringsrørseksjonene (126a, 126b) utføres i en tidligere installert foringsrørstreng

(112), eller i et rørformet element eller et rør i et av borehullene (22, 24).

Slik som vist i figurene 2A til 5C foretrekkes det imidlertid at forbindelsen mellom de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) foretas eller plasseres i en åpen del av det U-formede borehull (20), f.eks. den åpne del (114) av mål-borehullet (22), den åpne del (120) av det avskjærende borehull (24) eller det uforede intervall

(124). Anvendelsen av forbindbare eller sammenkoplede første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b), slik som angitt i figurene 2A-5C og 7-9, kan være fordelaktig sammenlignet med anvendelse av et enkelt foringsrør (126), slik som angitt i fig. ID.

Spesielt vil avstanden mellom de første og andre overflateposisjoner (108, 116) typisk være begrenset av blant annet draget som oppstår ved skyving eller trekking av foringsrøret (126) fra en av overflateposisjonene, over det uforede intervall (124) og på plass. Dette draget kan reduseres ved å anvende to foringsrørseksjoner (126a, 126b), der foringsrørseksjonene hver bare vil omfatte en del av den nødvendige, totale foringsrørlengde. Dermed vil draget som oppstår for hver av foringsrørseksjonene (126a, 126b) når disse individuelt skyves eller trekkes fra den respektive overflateposisjon ha en tendens til å være redusert i forhold til det som oppstår i forbindelse med et enkelt foringsrør (126). Når f.eks. sammenkoplingen av foringsrørseksjonene (126a, 126b) foretas omtrent midtveis inne i det uforede intervall

(124) vil det være tilstrekkelig at draget som oppstår ved skyvingen eller trekkingen av hver av foringsrørseksjonene (126a, 126b) omtrent halvveis gjennom det U-formede borehull (20), for der å foreta en sammenkopling og dermed fore det uforede intervall

(124), kan håndteres.

Anvendelse av to forbindbare foringsrørseksjoner (126a, 126b) vil følgelig kunne tillate en lengre avstand mellom de første og andre overflateposisjoner (108, 116), samtidig som det oppnås en foring av det uforede intervall (124).

Enten det nå installeres et enkelt foringsrør (126) eller to foringsrørseksjoner (126a, 126b) som sammenkoples nedihull kan videre forlengelsesborm<g>s-teloiikker og -utstyr anvendes for å installere et foringsrør, for å komplettere det forlengede borehull. Et enkelt foringsrør (126) eller to foringsrørseksjoner (126a, 126b) kan f.eks. plasseres i det U-formede borehull (20) ved hjelp av nedihulls traktorsystem, slik som det som benyttes som en del av Anaconda-brørmkonstruksjonssystemet tilgjengelig fra Halliburton Energy Services, Inc. Prinsippene for Anaconda-brønnkonstruksjonssystemet er beskrevet i følgende referanser: Roy Marker et al., "Anaconda: Joint Development Project Leads to Digitally Controlled Composite Coiled Tubing Drilling System", SPE skrift nr. 60750 presentert ved SPE/IcoTA Coiled Tubing Roundtable, holdt i Houston, Texas 5.-6.april 200; og US patent nr. 6296 066.

Foringsrøret eller foringsrørseksjonene kan også bestå av et kompositt-kveilerør, slik som det som er beskrevet i SPE skrift nr. 60750 og i US patent nr. 6 296 066 referert til ovenfor. Dette kompositt-kveilerør er funnet å ha nøytral oppdrift i borefluider, og det kan således raskt "flyte" gjennom borehullet og til posisjon. Den nøytrale oppdrift til kveilerøret kan således redusere problemene i forbindelse med drag ved plassering av foringsrøret, sammenlignet med konvensjonelt stålrør, og dermed tillates at foringsrøret installeres i brønner med lengre utstrekning.

Alternativt kan foringsrøret bestå av et ekspanderbart foringsrør, slik at et 1-borings foringsrør kan plasseres i det U-formede borehull (20). I dette tilfellet kan et eller flere ekspanderbare foringsrør eller foringsrørseksjoner anvendes. Således kan det ekspanderbare foringsrør plasseres i ønsket posisjon nedihull på konvensjonell eller kjent måte, f.eks. ved å anvende det ovenfor nevnte nedihulls traktorsystem. Deretter ekspanderes foringsrøret for å tillate passasje av ytterligere foringsrør eller foringsrørsegmenter gjennom den ekspanderte seksjon, for således å strekke en-boringsforingsrøret gjennom hele lengden av borehullet. Foringsrøret kan ekspanderes ved å anvende hvilke som helst konvensjonelle eller kjente fremgangsmåter eller ustyr, f.eks. ved å anvende fluidtrykket i foringsrøret.

Enten nå foringsrøret er ekspanderbart eller ikke (f.eks. et konvensjonelt stålforingsrør) kan plasseringen av foringsrøret lettes ved å tilveiebringe et foringsrør med generelt nøytral oppdrift, slik som beskrevet i forbindelse med kveilerøret. Endene av foringsrøret kan f.eks. tettes, f.eks. ved hjelp av borbare plugger, for avstengning av et fluid i dette for dermed å tilveiebringe den nøytrale oppdrift. Det spesifikke fluid velges slik at det er kompatibelt med borefluidet og forholdene nedihull og på en slik måte at foringsrøret får nøytral oppdrift i borehullet. Det foretrekkes at fluidet består av en lufVvann-blanding. Så snart foringsrøret er i posisjon kan pluggene bores ut for å frigjøre luft/vann-blandingen fra foringsrøret, og for å tillate at foringsrøret kan falle på plass. Slike luft/vann-blandinger kan tas opp i spesifikke borbare segmenter av foringsrøret (126), for således å kunne oppnå en jevnere fordeling av oppdriftskapasiteten.

For å kunne anvende forbindbare foringsrørseksjoner (126a, 126b) vil de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) fortrinnsvis ikke bli initiert sementert i deres respektive borehull. Det foretrekkes med andre ord at ingen av foringsrørseksjonene (126a, 126b) sementeres eller på annen måte plasseres på tettende måte før det foretas en forbindelse eller sammenkopling av disse.

Endene av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) motstående de fjerne forbindelsesender (132a, 132b) er ikke angitt i figurene 2A-5C og 7-9. Disse ender kan imidlertid om nødvendig forankres og tettes ved å anvende egnede foringsrørhengere, tetningssammenstillinger eller sement, etter at sammenpasnings-eller sammenkoplings-prosessen er fullført.

Alternativt kan videre endene av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) motstående de fjerne forbindelsesender (132a, 132b) strekke seg til overflaten. Mer spesifikt kan således enden av den første foringsrørseksjon (126a) motstående den fjerne forbindelsesende (132a) og/eller enden av den andre foringsrørseksjon (126b) motstående den fjerne forbindelsesende (132b) strekke seg helt til overflaten i de respektive borehull (22, 24). Følgelig kan den første foringsrørseksjon (126a) strekke seg fra dens fjerne forbindelsesende (132a) til den første overflateposisjon (108) i mål-borehullet (22), mens den andre foringsrørseksjon (126b) kan strekke seg fira dens fjerne forbindelsesende (132b) til den andre overflateposisjon (116), inne i det avskjærende borehull (24).

Dersom det er ønskelig og mulig kan alternativt videre en av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) installeres, og tettes eller sementeres på plass, før forbindelsen eller sammenkoplingen av foringsrørseksjonene (126a, 126b) nedihull. Så snart den initielle foringsrørseksjon er installert i ønsket posisjon vil så den andre eller påfølgende av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) bli installert gjennom dens respektive borehull (22, 24) og ført til sammenpasning med den tidligere installerte foringsrørseksjon. Den sist installerte foringsrørseksjon kan så sementeres på plass, dersom dette er ønskelig og mulig.

Som angitt kan de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) sammenpasses på hvilket som helst ønsket sted eller posisjon inne i mål-borehullet (22), det avskjærende borehull (24) eller det uforede intervall (124). Den fjerne forbindelsesende (132) av den initiert installerte foringsrørseksjon (126a eller 126b) kan således posisjoneres på hvilket som helst ønsket sted nedihull i det U-formede borehull (20), i henhold til det ønskede forbindelses- eller sammenpasnings-punkt. Det foretrekkes imidlertid at den fjerne forbindelsesende (132) av den initiert installerte foringsrørseksjon posisjoneres ved, tilliggende eller nær den fjerne eller nederste ende av den eksisterende foringsrørstreng (112), i dennes respektive borehull (22 eller 24). Den andre eller påfølgende installerte foringsrørseksjon vil så bli installert gjennom dens respektive borehull (22, 24) og ført over det uforede intervall (124) for sammenpasning med den initiert installerte foringsrørseksjon.

Således kan f.eks. den første foringsrørseksjon (126a) kjøres fra den første overflateposisjon (108) og gjennom mål-borehullet (22) slik at dens fjerne forbindelsesende (132a) passeres nær den fjerne eller nederste ende av den eksisterende foringsrørstreng (112) i mål-borehullet (22). Den andre foringsrørseksjon (126b) kjøres deretter fra den andre overflateposisjon (116), gjennom det avskjærende borehull (24) og over det uforede intervall (124) slik at dennes fjerne forbindelsesende (132b) kan sammenpasses med den fjerne forbindelsesende (132a) av den første foringsrørseksjon (126a).

For å legge til rette for forbindelsen mellom de fjerne forbindelsesender (132a, 132b) kan videre den initielle foringsrørseksjon installeres slik at dens fjerne forbindelsesende (132) vil strekke seg fra foringsrørstrengen (112) inn i den åpne del av borehullet. Følgelig vil forbindelsen mellom foringsrørseksjonene (126a, 126b) bli foretatt i den åpne del, fortrinnsvis i en posisjon nær enden av foringsrørstrengen (112). Om ønskelig kan alternativt den initielle foringsrørseksjon installeres slik at dens fjerne forbindelsesende (132) ikke vil strekke seg fira foringsrørstrengen (112), men hovedsakelig være inneholdt i foringsrørstrengen (112). Følgelig foretas forbindelsen mellom foringsrørseksjonene (126a, 126b) inne i foringsrørstrengen (112) i et av borehullene (22, 24), fortrinnsvis i en posisjon nær enden av foringsrørstrengen (112).

Hver av de fjerne forbindelsesender (132a, 132b) av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) kan omfatte en hvilken som helst kompatibel konnektor, sammenkopler eller annen mekanisme eller sammenstilling for forbindelse, sammenkopling eller sammenpasning av foringsrørseksjonene (126a, 126b) nedihull på en måte som tillater fluid-forbindelse eller -passasje mellom disse. Mer spesifikt vil hver av de fjerne forbindelsesender (132) kunne tillate passasje av fluider eller fluidstrørnning. Når de er forbundet, sammenkoplet eller sammenpasset vil således foringsrørseksjonene (126a, 126b) være i fluidforbindelse med hverandre, slik at en strørnningsbane defineres fra en foringsrørseksjon til den andre.

I tillegg kan en eller begge av de fjerne forbindelsesender (132a, 132b) bestå av en konnektor, sammenkopler eller annen mekanisme eller sammenstilling for å på tettende måte forbinde, sammenkople eller sammenpasse foringsrørseksjonene (126a, 126b). Alternativt kan forbindelsen mellom foringsrørseksjonene (126a, 126b) tettes etter sammenkoplingen, forbindelsen eller sammenpasningen av de fjerne forbindelsesender (132a, 132b).

Det refereres nå til figurene 2A-4D og 7-9, der en av de første og andre, fjerne forbindelsesender (132a, 132b) består av en hunndels-konnektor (134), mens den andre av de første og andre, fjerne forbindelsesender (132a, 132b) består av en kompatibel hanndels-konnektor (136) tilpasset og konfigurert for mottak i hunndels-konnektoren

(134). En eller begge av hunndels- og hanndels-konnektorene (134, 136) kan være forbundet, tilknyttet eller på andre måter festet eller fastgjort, enten permanent eller fjernbart, til den respektive forbindelsesende (132). Konnektoren (134 eller 136) kan f.eks. være sveist til forbindelsesenden (132), eller det kan være tilveiebrakt en gjenget forbindelse mellom dem. Alternativt kan en eller begge av hunndels- og hanndels-konnektorene (134, 136) være dannet integrert med den respektive forbindelsesende

(132). Hunndels-konnektoren (134), som også kan refereres til som et "sete", kan bestå av en hvilken som helst rørformet struktur eller et rørformet element som vil kunne definere en fluidpassasje (140), og som er tilpasset og dimensjonert for mottak av hanndels-konnektoren (136). Tilsvarende kan hanndels-konnektoren (136), som også kan refereres til som en "stinger" eller et "hode", også bestå av en hvilken som hels rørformet struktur eller et rørformet element som vil kunne definere en fluidpassasje (140), og som er tilpasset og dimensjonert for mottak i hunndels-konnektoren (134). Således kan hanndels-konnektoren (136) bestå av et hvilket som helst rørformet element eller en struktur med en diameter som er mindre enn diameteren til hunndels-konnektoren (134), slik at hanndels-konnektoren (136) kan mottas i hunndels-konnektoren (134).

I figurene 2A-3B vil det videre ses at en tetning, en tetningsinnretning eller en tetningssammenstilling (138) er tilknyttet en av hanndels- eller hunndels-konnektoren (136, 134), tilpasset slik at hanndels-konnektoren (136) kommer i tettende kontakt med hunndels-konnektoren (134). Således vil tetningssammenstillingen (138) forhindre eller begrense passasje eller lekkasje av fluider gjennom foringsrørseksjonene (126a, 126b) når fluid strømmer gjennom konnektorene (134, 136). I figurene 4A-4D er det vist at forbindelsen mellom hunndels- og hanndels-konnektorene (134, 136) er tettet med sement eller et annet herdbart materiale. Idet det refereres til figurene 7-8 kan det om ønskelig være tilveiebrakte en tetningssammenstilling (ikke vist) mellom hunndels- og hanndels-konnektorene (134, 136), eller forbindelsen mellom hunndels- og hanndels-konnektorene (134, 136) kan være tettet med sement eller et annet herdbart materiale. Idet det til slutt refereres til fig. 9 kan kontaktoverflatene mellom hunndels- og hanndels-konnektorene (134, 136) tilveiebringe tetning mellom disse, f.eks. en metalltetning.

Det refereres nå spesifikt til figurene 2A og 2B der tetningssammenstillingen

(138) er tilknyttet hunndels-konnektoren (134). Mer spesifikt består tetningssammenstillingen (138) av en innvendig tetningssammenstilling montert, testet, eller fastgjort til, eller dannet integrert med en innvendig overflate i hunndels-konnektoren (134). En hvilken som helst kompatibel, innvendig tetningssammenstilling kan anvendes, så lenge den er egnet for tetning mot den mottatte hanndels-konnektor

(136). Det foretrekkes videre at hunndels-konnektoren (134) også omfatter en brytbar smussbarriere (142) for å begrense passasje eller inngang av smuss i hunndels-konnektoren (136) når foringsrørseksjonen transporteres gjennom borehullet. Når hanndels-konnektoren (136) kommer i kontakt med den brytbare smussbarriere (142) vil barrieren (142) brytes for å tillate hanndels-konnektoren (136) å passere, for derved å komme i tettende kontakt med tetningssammenstillingen (138). Således kan den brytbare smussbarriere (142) omfatte en hvilken som helst egnet struktur av et brytbart materiale, men den vil fortrinnsvis bestå av en glasskive eller en skjærbar plugg. Pluggen kan holdes på plass ved hjelp av radielt plasserte skjærtapper, der tappene skjæres og pluggen forflyttes av stingeren eller hanndels-konnektoren (136). Pluggen vil deretter falle bort, idet hanndels-konnektoren (136) mottas i hunndels-konnektoren

(134). Endelig foretrekkes det at hunndels-konnektoren (136) også omfatter en egnet ledestruktur eller et ledeelement for å legge til rette for eller bistå en riktig inngang av hanndels-konnektoren (136) i hunndels-konnektoren (134). Det foretrekkes at hunndels-konnektoren (136) omfatter en ledekonus (144) eller lignende struktur, for å bistå en korrekt inngang av hanndels-konnektoren (136) i hunndels-konnektoren (134), samt at det oppnås skikkelig kontakt med tetningssammenstillingen (138). Fig. 2A viser hanndels-konnektoren (136) eller stingeren på linje med hunndels-konnektoren (134) før sammenkoplingen av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Fig. 2B viser gjennomgang av stingeren (136) i smussbarrieren (142) og den påfølgende tetning av den innvendige tetningssammenstilling (138) i hunndels-konnektoren (134) mot den utvendige diameter av stingeren (136). Således vil det dannes en barriere av kontinuerlig rørledning fra en overflateposisjon til den andre. Med andre ord vil forbindelsen mellom de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) tilveiebringe en kontinuerlig foring eller en kontinuerlig ledning eller fluidbane mellom de første og andre overflateposisjoner (108, 116).

Som angitt i figurene 2A-2B foretrekkes det at en eller flere sentraliserere

(146) eller sentraliserings-elementer eller -irmretninger, som kan refereres til som "foringsrørsentraliserere", er tilveiebrakt langs lengden av hver av foringsrørseksjonene (126a, 126b). Selv om en sentralisererer (146) kanskje ikke er påkrevd vil typisk flere sentraliserere (146) være plassert langs lengdene av hver av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). For å legge til rette for forbindelsen mellom hanndels- og hunndels-konnektorene (136, 134) foretrekkes det videre at i det minste en sentraliserer (146) er tilknyttet hver av hanndels- og hunndels-konnektorene (136, 134). Mer spesifikt kan sentralisereren (146) være tilknyttet, forbundet eller dannet integrert med hanndels- eller hunndels-konnektoren (136, 134), eller sentralisereren

(146) kan være plassert nær eller tilliggende hanndels- eller hunndels-konnektoren (136, 134).

Følgelig kan sentralisererne (146) vist i figurene 2A-2B ha mange funksjoner. For det første sentralisererne (146) bistå oppstillingen av konnektorene (136, 134) for å legge til rette for sammenkoplingen av disse. For det andre kan sentralisererne (146) beskytte hanndels-konnektoren eller stingeren (136) mot oppskraping eller skader når den kjøres inn i borehullet. Skade på tetningsoverflaten av stingeren (136) kan forhindre eller begrense en skikkelig tetning mot tetningssammenstillingen (138). For det tredje kan sentralisererne (146) bistå med å hindre smuss fra å komme inn i fluidpassasjen (140) i stingeren (136). For det fjerde kan sentralisererne (146) også bistå med å hindre smuss fra å samle opp på smussbarrieren (142), hvilket kan føre til en for tidlig brytning av denne, eller at passasjen av stingeren (136) gjennom denne forstyrres.

En hvilken som helst type eller konfigurasjon av en sentraliserer som er i stand til, og som er egnet til å kunne utføre en eller flere av disse ønskede funksjoner kan anvendes. Sentralisererne (146) vist i figurene 2A-2B består av buer. En hvilken som helst annen egnet type av en konvensjonell eller kjent sentraliserer kan imidlertid også benyttes, f.eks. slike omfattende legemer med spiralformede eller rette blader.

I figurene 3A og 3B er tetningssammenstillingen (138) tilknyttet hanndels-konnektoren (136). Mer spesifikt er tetningssammenstillingen (138) bestående av en ekstern tetningssammenstilling montert, festet eller fastgjort til, eller dannet integrert med en utvendig overflate eller utvendig diameter av hanndels-konnektoren eller stingeren (136). En hvilken som helst kompatibel, ekstern tetningssammenstilling kan anvendes, så lenge den er egnet for tetning inne i hunndels-konnektoren (134) når den mottas i denne.

Det foretrekkes at tetningssammenstillingen (138) omfatter et fleksibelt element montert rundt enden av stingeren (136). Det fleksible element er dimensjonert og konfigurert for å legge til rette for inngang i hunndels-konnektoren (134) for å komme i tettende kontakt med den innvendige overflate av denne. Det foretrekkes at det fleksible element er fremstilt av et elastomer.

Tetningssammenstillingen (138) omfatter videre en fremre kant (148), hvilken vil utgjøre det første kontaktpunkt eller forbindelsespunkt for tetningssammenstillingen

(138) med den tilliggende ende av hunndels-konnektoren (134) når sammenkoplingen foretas. Det foretrekkes at den fremre kant (148) av tetningssammenstillingen (138) består av et materiale som er i stand til å beskytte elastomeret i tetningssammenstillingen (138) mot skade, når denne passerer gjennom borehullet og inn i hunndels-konnektoren (134). Den fremre kant (148) kan f.eks. være fremstilt i metall (ikke vist) for å beskytte elastomeret mot å bli revet av. Diameteren til metallelementet som utgjør den fremre kant (148) velges imidlertid slik at den ikke vil overskride diameteren til elastomerelementet og slik at den ikke vil forstyrre borings-eller fluid-passasjen (140) i hunndels-konnektoren (134). Den fremre kant (148) kan også formes eller konfigureres for å legge til rette eller bistå med en korrekt inngang av hanndels-konnektoren (136) i hunndels-konnektoren (134). Fig. 3A viser hanndels-konnektoren (136) eller stingeren på linje med hunndels-konnektoren (134) før sammenkoplingen av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Fig. 3B viser stingeren (136) i kontakt inne i hunndels-konnektoren (134) og tetningen mellom den utvendige overflate av stingeren

(136) og den innvendige overflate av hunndels-konnektoren (134) ved hjelp av den elastomeriske tetningssammenstilling (138) lokalisert mellom disse. Tetningssammenstillingen (138) vil således forhindre inngang av smuss i foringsrørseksjonene (126a, 126b) og strømning av fluider ut av foringsrørseksjonene (126a, 126b). På samme måte som vist i figurene 2A-2B vil videre en barriere av kontinuerlig rørledning være dannet fira en overflateposisjon til den andre. Med andre ord vil en slik forbindelse av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) også tilveiebringe en kontinuerlig foring eller kontinuerlig ledning eller fluidbane mellom de første og andre overflateposisjoner (108, 116).

Som vist i figurene 3A-3B, og som beskrevet tidligere, kan en eller flere sentraliserere (146) eller sentraliserings-elementer eller -innretninger på tilsvarende måte være tilveiebrakt langs lengden av hver av foringsrørseksjonene (126a, 126b). Selv om en sentraliserer (146) kanskje ikke er påkrevd vil typisk flere sentraliserere

(146) være posisjonert langs lengdene av hver av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). For å legge til rette for forbindelsen mellom hanndels- og hunndels- konnektorene (136, 134) vil videre i det minste en sentraliserer (146) fortrinnsvis være tilknyttet hver av hanndels- og hunndels-konnektorene (136, 134). Mer spesifikt kan sentralisereren (146) være tilknyttet, forbundet eller dannet integrert med hanndels-eller hunndels-konnektoren (136, 134), eller sentralisereren (146) kan være plassert nær eller tilliggende hanndels- eller hunndels-konnektoren (136, 134).

Følgelig kan sentralisererne (146) vist i figurene 3A-3B anta mange forskjellige funksjoner, tilsvarende de beskrevet tidligere. For det første kan sentralisererne (146) bistå med oppstillingen av konnektorene (136, 134) for å legge til rette for sammenkoplingen av disse. For det andre kan sentralisererne (146) beskytte tetningssammenstillingen (138) montert rundt hanndels-konnektoren eller stingeren

(136) mot oppskraping eller skade når den kjøres inn i borehullet. Skader på tetningssammenstillingen (138) kan forhindre eller begrense en skikkelig tetning inne i hunndels-konnektoren (134). For det tredje kan sentralisererne (146) bistå med å hindre smuss fra å komme inn i fluidpassasjene (140) i konnektorene (134, 136). Også her kan enhver type eller konfigurasjon av en sentraliserer som er i stand til, og som vil være egnet for å utføre en eller flere av disse ønskede funksjoner anvendes. Sentralisererne (146) vist i figurene 3A-3B består av buer. En hvilken som helst annen egnet type av en konvensjonell eller kjent sentraliserer kan imidlertid også anvendes. I figurene 4A-4D er en tetningssammenstilling ikke tilveiebrakt mellom hanndels- og hunndels-konnektorene (136, 134). Forbindelsen mellom hunndels- og hanndels-konnektorene (134, 136) tettes her med et tetningsmateriale, fortrinnsvis en sement eller et annet herdbart materiale. I dette tilfellet vil en eller begge av hanndels-og hunndels-konnektorene (136, 134) fortrinnsvis omfatte en plugg (150) eller pluggstruktur, for å blokkere passasjen av tetningsmateriale bort fra konnektoren og inn i den tilknyttede foringsrørseksjon mot overflaten. Pluggen (150) vil med andre ord definere et øverste punkt eller et opphullspunkt for passasje av sement gjennom foringsrørseksjonen. Som vist i figurene 4A-4D kan hanndels-konnektoren (136) tilveiebringe en åpen ende for passasje av fluider. Alternativt kan enden av hanndels-konnektoren (136) omfatte et hode (ikke vist) med flere perforeringer for å tillate passasje av fluider, og som fortrinnsvis omfatter en forholdsvis konveks endeflate, for å legge til rette for passasje av hanndels-konnektoren (136) inn i hunndels-konnektoren (134). Som et annet alternativ kan enden av hanndels-konnektoren (136) bestå av et borbart element, slik som en konveks, borbar plugg, eller et konvekst, perforert hode. Som vist i figurene 4A-4D er pluggen (150) fortrinnsvis plassert i hunndels-konnektoren (134) forholdsvis nær den fjerne forbindelsesende (132) eller nedhullsende av hunndels-konnektoren (134). Pluggen kan imidlertid plasseres i en hvilken som helst posisjon i hunndels-konnektoren (134), eller langs lengden av den tilknyttede foringsrørseksjon. Selv om dette ikke er vist kan pluggen (150) alternativt være plassert i hanndels-konnektoren (136) forholdsvis nær den fjerne forbindelsesende (132) eller nedhullsende av hanndels-konnektoren (136), eller i en hvilken som helst posisjon i hanndels-konnektoren (136), eller langs lengden av den tilknyttede foringsrørseksjon. Således kan den spesifikke plassering av pluggen (150) variere etter ønske eller som påkrevd, for å oppnå den ønskede tetning av forbindelsen. En hvilken som helst type av en konvensjonell eller kjent plugg kan anvendes, så lenge pluggen (150), av grunner som vil bli omtalt nedenfor, omfatter et borbart materiale. Pluggen (150) kan i tillegg holdes i den ønskede posisjon ved å benytte en hvilken som helst struktur som er egnet for et slikt formål, slik som en nedihullsventil eller en flottørkrage. Fig. 4A viser plasseringen av pluggen (150) i hunndels-konnektoren (134) og oppstillingen av hanndels- og hunndels-konnektoren (136, 134) før sammenkopling. Fig. 4B viser hanndels-konnektoren eller stingeren (136) idet den kontakter hunndels-konnektoren eller setet (134). Det vil imidlertid fremdeles foreligge forbindelse til ringrommet, via rommet definert av den indre overflate av hunndels-konnektoren (134) og den utvendige overflate av hanndels-konnektoren (136).

Ved å anvende konvensjonelle eller kjente sementerings-fremgangsmåter og - utstyr kan sement ledes gjennom foringsrørseksjonen tilknyttet hanndels-konnektoren

(136). Sementen vil passere ut gjennom hanndels-konnektoren (136), inn i hunndels-konnektoren (134) og gjennom rommet definert mellom disse til ringrommet. Så snart et ønsket omfang av sement er blitt ledet til ringrommet mellom foringsrørseksjonene og den omgivende borehullsvegg eller formasjon vil en ytterligere plugg (150) eller pluggstruktur bli ledet gjennom foringsrørseksjonen tilknyttet hanndels-konnektoren

(136). Den ytterligere plugg (150) kan holdes i den ønskede posisjon i hanndels-konnektoren (136) ved anvendelse av en hvilken som helst struktur som er egnet for et slikt formål, slik som en nedihullsventil eller en flottørkrage. Den ytterligere plugg

(150) vil blokkere for passasje av sement bort fra konnektoren (136) og tilbake til den tilknyttede foringsrørseksjon mot overflaten. Som beskrevet tidligere i forbindelse med den initielle plugg kan en hvilken som helst type av en konvensjonell eller kjent plugg anvendes som denne ytterligere plugg (150), så lenge pluggen omfatter et borbart materiale.

Som angitt tidligere kan pluggen (150) i tillegg være plassert i hanndels-konnektoren (136). Sementen vil da passere ut gjennom hunndels-konnektoren (134), inn i hanndels-konnektoren (136) og gjennom rommet definert mellom disse til ringrommet. Så snart et ønsket omfang av sement er blitt ledet til ringrommet mellom foringsrørseksjonene og den omgivende borehullsvegg eller formasjon vil en ytterligere plugg (150) eller en pluggstruktur bli ledet gjennom foringsrørseksjonen tilknyttet hunndels-konnektoren (134). Denne ytterligere plugg (150) kan holdes i den ønskede posisjon i hunndels-konnektoren (136), for å blokkere passasje av sement bort fra konnektoren (134) og tilbake gjennom den tilknyttede foringsrørseksjon mot overflaten.

Etter sementeringen av leddet eller forbindelsen mellom de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) vil som vist i fig. 4C sement bli holdt på plass av pluggene (150), lokalisert i disse, eller på andre måter tilknyttet hver av hanndels- og hunndels-konnektorene (136, 134). Som vist i fig. 4D vil pluggene (150) deretter bli boret ut, for å tillate forbindelse mellom de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b), samtidig som inngang av smuss eller andre materialer for formasjonen og ringrommet forhindres.

Slik som vist i figurene 4A-4D kan igjen en eller flere sentraliserere (146) eller sentraliserings-elementer eller irmretninger være tilveiebrakt langs lengden av hver av foringsrørseksjonene (126a, 126b), slik som beskrevet tidligere. Selv om en sentraliserer (146) kanskje ikke er nødvendig vil typisk flere sentraliserere (146) være plassert langs lengdene av hver av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Videre vil i det minste en sentraliserer (146) fortrinnsvis være plassert nær eller tilliggende hver av de fjerne forbindelsesender (132) av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Sentralisererne (146) vist i figurene 4A-4D består av buer. En hvilken som helst annen egnet type av en konvensjonell eller kjent sentraliserer kan imidlertid anvendes.

En tilsvarende tettet forbindelse kan oppnås ved å sementere leddet eller forbindelsen mellom de tilliggende ender av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b), og særlig da mellom de fjerne forbindelsesender (132) av disse, uten å anvende de kompatible hanndels- og hunndels-konnektorer (136, 134) beskrevet ovenfor.

Snarere en irinføring av hanndels-konnektoren (136) i hunndels-konnektoren

(134) ville da de respektive fjerne forbindelsesender (132) av hver av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) rett og slett bli plassert forholdsvis nær hverandre. I dette tilfellet kan avstanden mellom de respektive, fjerne forbindelsesender (132) være omlag 3 meter, men den vil fortrinnsvis være mindre enn omlag 2 meter. Dess mer nøyaktig oppstillingen av de fjerne forbindelsesender (132) er dess mindre kan avstanden mellom endene (132) være. Dersom det oppnås en oppstilling med en høy grad av nøyaktighet vil avstanden mellom de fjerne forbindelsesender (132) fortrinnsvis bare være et visst antall tommer eller centimeter.

Leddet eller forbindelsen mellom de tilliggende ender av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) kan så sementeres ved å anvende kjente eller konvensjonelle sementerings-fremgangsmåter og -utstyr. Så snart sementeringen er fullført kan det sementerte rom mellom de fjerne forbindelsesender (132), samt eventuelle sementplugger, bores ut. Det foretrekkes at boresammenstillingen innføres gjennom den andre foringsrørseksjon (126b) fra det avskjærende borehull (24), for å bore gjennom sement-pluggen eller -pluggene, gjennom det sementerte rom og inn i den første foringsrørseksjon (126a) til mål-borehullet (22). Det foretrekkes at en forholdsvis stiv bunnhullssammenstilling ("BHA") anvendes ved denne fremgangsmåte, idet en fleksibel sammenstilling ville ha en tendens til å skli av pluggen og inn i formasjonen, med tap av den etablerte forbindelse som resultat.

Som angitt kan en hvilken som helst mulig eller egnet fremgangsmåte anvendes for å sementere ringrommet mellom foringsrøret og borehullsveggen eller formasjonen. F.eks. kan begge de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b) være plugget. Sement ville da bli ledet eller pumpet ned gjennom ringrommet i et av mål-borehullet (22) eller det avskjærende borehull (24), og deretter opp gjennom ringrommet i det andre av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24). Sementen kan f.eks. ledes eller pumpes ned gjennom ringrommet i det avskjærende borehull (24), og deretter opp gjennom ringrommet i mål-borehullet (22). I dette tilfellet kan mål-borehullet (22) er avstengt eller tettet, for å forhindre lekkasje eller søl av sement, dersom det skulle oppstå en utstyrssvikt nedihull.

Alternativt kan en broplugg (ikke vist) være installert eller plassert i rommet eller mellomrommet mellom de fjerne forbindelsesender (132) av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Så snart bropluggen er plassert vil da hvert av mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) bli sementert separat ved å lede sement gjennom den respektive foringsrørseksjon og opp gjennom ringrommet, eller omvendt. I dette tilfellet ville hvert av borehullene fortrinnsvis være innrettet med avstengnings- eller tetnigs-kapasitet, for å forhindre lekkasje eller søl av sement, dersom sementeringsutstyret skulle svikte nedihull. Så snart sementeringen er fullført vil det mellomliggende rom og bropluggen bli boret ut, for derved å forbinde de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b).

Idet det refereres til figurene 5A-5C kan endelig et forbindelsesrør (152) anvendes for å forbinde de tilliggende fjerne forbindelsesender (132) av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Forbindelsesrøret (152) kan bestå av et hvilket som helst rørformet element eller en struktur som er i stand til å overligge eller spenne over rommet eller mellomrommet mellom de tilliggende fjerne forbindelsesender (132) av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b), og som vil tilveiebringe en fluidpassasje (140) mellom disse. Dersom det er ønskelig kan forbindelsesrøret (152) videre være slisset eller gjennomhullet, for å tillate gass eller andre fluider å komme inn i forlengelsesrøret (152).

Forbindelsesrøret (152) kan plasseres og holdes på plass ved å anvende et hvilket som helst innkjørings- eller sette-verktøy for plassering av forbindelsesrøret

(152) i den ønskede posisjon nedihull, og ved å anvende en hvilken som helst egnet mekanisme for låsing eller irinføring av forbindelsesrøret (152) i endene av foringsrørseksjonene, for å holde forbindelsesrøret (152) på plass. Om ønskelig kan forbindelsesrøret (152) også være gjenopphentbart.

Fig. 5A viser forbindelsesrøret (152) når det installeres gjennom en av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Utelukkende for illustrasjonsformål viser fig. 5A en installasjon av forbindelsesrøret (152) gjennom den andre foringsrørseksjon (126b). Den kan imidlertid også installeres gjennom den første foringsrørseksjon (126a). Selv om en hvilken som helst egnet låse-, innførings- eller fasmoldelses-struktur eller -mekanisme kan anvendes foretrekkes det videre at en låsemekanisme eller låsesammenstilling (154) er tilveiebrakt for å holde forbindelsesrøret (152) på plass.

Låsemekanismen eller låsesammenstilling en (154) kan være tilknyttet hvilken som helst av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Det foretrekkes imidlertid at låsemekanismen (154) er tilknyttet den foringsrørseksjon gjennom hvilken forbindelsesrøret (152) installeres. Med referanse til figurene 5A-5C vil således låsemekanismen (154) være tilknyttet den andre foringsrørseksjon (126b) og forbindelsesrøret (152) for å tilveiebringe forbindelse mellom disse. Mer spesifikt vil foringsrørseksjonen (126b) fortrinnsvis være utstyrt med en innvendig profil eller kontur for kontakt med en kompatibel eller tilsvarende ekstern profil eller kontur tilveiebrakt på forbindelsesrøret (152).

Idet det spesifikt refereres til fig. 5B vil låsemekanismen (154) fortrinnsvis omfatte en spennhylse (156) tilknyttet foringsrørseksjonen (126b) og konfigurert for mottak av forbindelsesrøret (152). Spennhylsen (156) omfatter en innvendig låse- eller kontakt-profil eller -kontur for kontakt med forbindelsesrøret (152), for derved å kunne holde forbindelsesrøret (152) i ønsket posisjon i foringsrørseksjonen (126b). Selv om spennhylsen (156) kan være plassert i en hvilken som helst posisjon i den andre foringsrørseksjon (126b) vil spennhylsen (156) fortrinnsvis være plassert i den andre foringsrørseksjon (126b) ved, tilliggende eller nær den fjerne forbindelsesende (132). Låsemekanismen (154) omfatter fortrinnsvis også en eller flere låseelementer (158) tilknyttet forbindelsesrøret (152) og konfigurert for mottak i spennhylsen (156). Hvert låseelement (158) vil omfatte en ekstern låse- eller kontakt-profil eller -kontur kompatibel med den innvendige profil eller kontur i spennhylsen (156). Forbindelsesrøret (152) vil således bli holdt på plass i den andre foringsrørseksjon (126b) når låseelementene (158) er på plass i den tilpassede spennhylse (156).

Låsemekanismen (154) kan være den samme som, eller tilsvarende den kileløse låsesammenstilling beskrevet i US patent nr. 5 579 829. Det foretrekkes imidlertid at låsemekanismen (154) omfatter en stoppe- eller feilsiloings-irmretning eller -kapasitet, slik at låseelementene (158) ikke kan skyves eller flyttes forbi spennhylsen (156), hvilket vil medføre at forbindelsesrøret (152) kan skyves forbi den fjerne forbindelsesende (132) av den andre foringsrørseksjon (126b). Det foretrekkes således at låsemekanismen (154) er den samme som, eller tilsvarende den feilsikrede låsesammenstilling beskrevet i US patent nr. 6 202 746.

Forbindelsesrøret (152) har en lengde som defineres av en opphullsende (160) og en nedhullsende (162). Lengden av forbindelsesrøret (152) velges slik at den vil tillate forbindelsesrøret (152) å strekke seg mellom de fjerne forbindelsesender (132) av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Låseelementene (158) kan plasseres rundt forbindelsesrøret (152) i en hvilken som helst posisjon langs lengden av dette. Det foretrekkes imidlertid at låseelementene (158) plasseres ved, tilliggende eller nær opphullsenden (160) av forbindelsesrøret (152). Når opphullsenden (160) av forbindelsesrøret (152) kommer i kontakt med spennhylsen (156) ved den fjerne forbindelsesende (132) av den andre foringsrørseksjon (126b) kan følgelig nedhullsenden (162) strekke seg fra den fjerne forbindelsesende (132) av den andre foringsrørseksjon (126b) til den fjerne forbindelsesende (132) av den første foringsrørseksjon (126a), for således å spenne over det åpne mellomrom eller rom mellom disse.

Forbindelsesrøret (152) vil videre fortrinnsvis omfatte minst to tetningssammenstillinger atskilt fra hverandre langs lengden av forbindelsesrøret (152). Når forbindelsesrøret (152) er skikkelig plassert og låsemekanismen (154) er kontaktet vil en første tetningssammenstilling (164) tilveiebringe en tetning mellom den utvendige overflate av forbindelsesrøret (152) og den tilliggende innvendige overflate av den fjerne forbindelsesende (132) av den første foringsrørseksjon (126a). En andre tetningssammenstilling (166) vil tilveiebringe en tetning mellom den utvendige overflate av forbindelsesrøret (152) og den tilliggende innvendige overflate av den fjerne forbindelsesende (132) av den andre foringsrørseksjon (126b). Således kan forbindelsesrøret (152) anvendes for å tette mot ringrommet rundt foringsrørseksjonene (126a, 126b) over intervallet eller rommet mellom de fjerne forbindelsesender (132) av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b).

Hver av de første og andre tetningssammenstillinger (164, 166) kan bestå av en hvilken som helst mekanisme, innretning eller tetnings struktur som er i stand til å tilveiebringe tetning mellom forbindelsesrøret (152) og den innvendige overflate av foringsrørseksjonen. F.eks. kan et bånd eller en krage i et elastomerisk materiale tilveiebringes rundt den utvendige overflate av forbindelsesrøret (152), med en tilstrekkelig diameter eller tykkelse til å kunne oppnå den ønskede tetning. Videre kan en oppblåsbar pakning, slik som de som vanligvis benyttes innen industrien, også anvendes. For å blåse opp pakningene slås pumpene på, og differensialtrykket vil få pakningen til å ekspandere og tette mot de innvendige overflater av foringsrørseksjonene. Det foretrekkes imidlertid at hver av tetningssammenstillingene (164, 166) omfatter flere elastomer-tetningskopper eller avstrykerkopper montert rundt eller på den utvendige overflate av forbindelsesrøret (152), slik som vist i figurene 5B og 5C.

Dersom friksjonskreftene i tetningen eller tetningssammenstillingene er tilstrekkelig til å kunne holde forbindelsesrøret (152) i den ønskede posisjon kan anvendelsen av låsemekanismen (154) utelates.

Som angitt kan forbindelsesrøret (152) plasseres ved å anvende et hvilket som helst egnet irinkjørings- eller sette-verktøy for å plassere forbindelsesrøret (152) i den ønskede posisjon nedihull. Slik som angitt i fig. 5B foretrekkes det imidlertid å anvende et innførings- og gjenhentings-verktøy, slik som et konvensjonelt eller kjent hydraulisk gjenhentingsverktøy ("HRT") (168), typisk benyttet i forbindelse med multilaterale borehull for plassering av ledekile i en låsesammenstilling. Således vil opphullsenden (160) av forbindelsesrøret (152) fortrinnsvis omfatte en struktur eller en mekanisme som er tilpasset forbindelse med et HRT (168), slik som et eller flere forbindelseshull for mottak av et eller flere stempler i HRT (168).

Som vist i fig. 5B vil således HRT (168) bli løsbart forbundet med opphullsenden (160) av forbindelsesrøret (152), og HRT (168) benyttes så for å skyve forbindelsesrøret (152) på plass nedihull. Så snart det befinner seg i den ønskede posisjon vil HRT (168) frigjøre forbindelsesrøret (152), hvorpå det gjenhentes til overflaten, slik som vist i fig. 5C.

Dersom tetningen tilveiebrakt av forbindelsesrøret (152) skulle svikte vil det være en fordel om forbindelsesrøret (152) er gjenopphentbart. Mer spesifikt kan HRT

(168) kjøres nedihull og forbindes med opphullsenden (160). Forbindelsesrøret (152) trekkes så opphulls ved hjelp av HRT (168) inntil låsemekanismen (158) kollapser eller frigjøres, for således å tillate at forbindelsesrøret (152) beveges ut av posisjon og tilbake til overflaten. Borerør eller kveilerør vil typisk bli anvendt for å sette eller fjerne forbindelsesrøret (152) ved hjelp av HRT (168). HRT (168) vil forbli forbundet med opphullsenden (160) av forbindelsesrøret (152), så lenge det ikke pumpes fluid til HRT (168). Så snart pumpene startes vil fluidet få HRT (168) til å trekke tilbake stemplene som holder forbindelsesrøret (152). HRT (168) kan så trekkes tilbake langt nok til å komme klar av forbindelseshullene tilveiebrakt i veggen av forbindelsesrøret

(152). Fig. 5C viser forbindelsesrøret (152) på plass. For å gjenhente forbindelsesrøret

(152) reverseres denne prosessen.

Slik som vist i figurene 5A-5C kan som beskrevet tidligere en eller flere sentraliserere (146) eller sentraliserings-elementer eller -irinretninger tilveiebringes langs lengden av hver av foringsrørseksjonene (126a, 126b). Selv om en sentraliserer

(146) kanskje ikke vil være nødvendig vil flere sentraliserere (146) typisk være plassert langs lengdene av hver av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Det foretrekkes videre at i det minste en sentraliserer (146) er plassert nær eller tilliggende hver av de fjerne forbindelsesender (132) av de første og andre foringsrørseksjoner

(126a, 126b). Sentralisererne (146) vist i figurene 5A-5C består av buer. En hvilken som helst egnet type av en konvensjonell eller kjent sentraliserer kan imidlertid anvendes.

Det vises nå til figurene 7A-8B der kompatible hanndels- og hunndels-konnektorer (136, 134) omfatter de fjerne forbindelsesender (132) av foringsrørseksjonene (126a, 126b), der en hvilken som helst egnet låsemekanisme eller låsesammenstilling (154) er tilveiebrakt mellom disse for å holde hanndels-konnektoren (136) på plass i hunndels-konnektoren (134). Låsemekanismen eller låsesammenstillingen (154) er tilknyttet hver av hunndels-konnektoren (134) og hanndels-konnektoren (136) slik at låsemekanismen (154) vil komme i stilling når hanndels-konnektoren (136) går inn i hunndels-konnektoren (134). Mer spesifikt vil hunndels-konnektoren (134) fortrinnsvis tilveiebringe en innvendig profil eller kontur for kontakt med en kompatibel eller tilpasset ekstern profil eller kontur tilveiebrakt av hanndels-konnektoren (136). Det foretrekkes at låsemekanismen (154) er av en type som ikke vil kreve en spesifikk orientering nedihull for å komme i stilling.

Idet det refereres spesifikt til figurene 7A-8B vil på samme måte som beskrevet tidligere i forbindelse med forbindelsesrøret (152) låsemekanismen (154) fortrinnsvis omfatte en spennhylse (156) tilknyttet hunndels-konnektoren (134) og konfigurert for mottak av hanndels-konnektoren (136). Spennhylsen (156) omfatter en innvendig låse-eller kontakt-profil eller -kontur for kontakt med hanndels-konnektoren (136), for å holde hanndels-konnektoren (136) i ønsket posisjon i hunndels-konnektoren (134).

Låsemekanismen (154) omfatter fortrinnsvis et eller flere låseelementer (158), fortrinnsvis tilknyttet hanndels-konnektoren (136) og konfigurert for mottak i spennhylsen (156). Hvert låseelement (158) omfatter en ekstern låse- eller kontakt-profil eller -kontur som er kompatibel med den innvendige profil eller kontur i spennhylsen (156). I tillegg vil hvert låseelement (158) fortrinnsvis være fjærbelastet eller forspent utover, slik at låseelementet (158) presses mot spennhylsen (156) for kontakt med denne. Når låseelementene (158) har kommet i stilling inne i den tilpassede spennhylse (156) vil således hanndels-konnektoren (136) bli holdt på plass i hunndels-konnektoren (134).

Låsemekanismen (154) vil videre fortrinnsvis være frigjørbar, for å tillate fråkopling av låseelementet (158) fra spennhylsen (156), dersom dette er ønskelig. Mer spesifikt vil fjæren eller fjærene i låseelementet (158) ved påføring av en ønsket aksiell kraft bli sammentrykket, og låseelementet (158) tillates å bevege seg bort fra spennhylsen (156).

Låsemekanismen (154) kan være den samme som, eller tilsvarende den kileløse låsesammenstilling beskrevet i US patent nr. 5 579 829. Det foretrekkes imidlertid at låsemekanismen (154) omfatter en stoppe- eller feilsiloings-irmretning eller -kapasitet, slik at låseelementene (158) ikke kan skyves eller forflyttes forbi spennhylsen (156). Således vil låsemekanismen (154) fortrinnsvis være den samme som, eller tilsvarende den feilsikrede låsesammenstilling beskrevet i US patent nr. 6 202 746.

Idet det fortsatt refereres til figurene 7A-8B vil videre den fremre kant eller hodet (137) av hanndels-konnektoren (136) være tilpasset mottak i hunndels-konnektoren (134). Mer spesifikt vil hodet (137) fortrinnsvis være formet, dimensjonert og konfigurert for å legge til rette for eller bistå en korrekt inngang av hodet (137) i hunndels-konnektoren (134), for å tillate at låsemekanismen (154) kan komme i stilling. I tillegg kan formen, dimensjonen eller konfigurasjonen til hodet (137) variere avhengig av dimensjonen, og særlig da diameteren, til låse-elementet eller -elementene

(158) tilknyttet hanndels-konnektoren (136).

Dersom det f.eks. antas at spennhylsen (156) og låseelementet (158) i hunndels- henholdsvis hanndels-konnektorene (134, 136) under sammenkoplingen av disse vil befinne seg ved den nedre side av borehullet, slik som vist i figurene 7A og 7B, kan hodet (137) omfatte et område med redusert diameter (137a), for å lede hodet

(137) inn i hunndels-konnektoren (134).

Fig. 7A viser hodet (137) på linje med hunndels-konnektoren (134) før sammenkoplingen av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Hodet (137) vil være stilt opp slik at området med redusert diameter (137a) av hodet (137) vil bli ledet inn i hunndels-konnektoren (134) når disse kommer i kontakt. Fig. 7B viser låseelementet (158) i hanndels-konnektoren (136) i kontakt med spennhylsen (156) i hunndels-konnektoren (134), for derved å tilveiebringe en kontinuerlig foring eller en kontinuerlig ledning eller fluidbane mellom de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b).

Dersom det igjen antas at spennhylsen (156) og låseelementet (158) i hunndels- henholdsvis hanndels-konnektorene (134, 136) under sammenkoplingen av disse vil befinne seg ved den nedre side av borehullet, slik som vist i figurene 8A og 8B, kan låseelementet (158) alternativt omfatte et område med økt eller forstørret diameter (158a). Denne forstørrede diameter (158a) av låseelementet (158) vil ha en tendens til å heve hodet (137) en viss avstand bort fra den tilliggende borehullsvegg. Følgelig vil hodet (137) bli holdt i en viss avstand fra borehullsveggen og mer på linje med hunndels-konnektoren (134), for således å legge til rette for leding av hodet (137) inn i denne.

Fig. 8A viser hodet (137) atskilt fra borehullsveggen og på linje med hunndels-konnektoren (134), før sammenkopling av første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Hodet (137) vil være oppstilt slik at det kan føres inn i hunndels-konnektoren

(134) når disse kommer i kontakt. Fig. 8B viser det forstørrede låseelement (158) i hanndels-konnektoren (136) i stilling i spennhylsen (156) i hunndels-konnektoren

(134), for derved å tilveiebringe en kontinuerlig foring eller en kontinuerlig ledning eller fluidbane mellom de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b).

Figurene 9A og 9B viser kompatible hanndels- og hunndels-konnektorer (136, 134) som også vil omfatte de fjerne forbindelsesender (132) av foringsrørseksjonene (126a, 126b). Hanndels- og hunndels-konnektorene (136, 134) er dimensjonert, formet og konfigurert slik at den fremre seksjon eller del (200) av hanndels-konnektoren (136) vil bli tett opptatt i hunndels-konnektoren (134). Videre vil en fremre kant (201) av hanndels-konnektoren (136) fortrinnsvis være formet eller konfigurert for å bistå eller legge til rette for ledning av hanndels-konnektoren (136) inn i hunndels-konnektoren

(134). Det foretrekkes at den fremre kant (201) er vinklet eller avskrånet, slik som vist i fig. 9A.

I tillegg vil en bevegbar hylse eller bevegbar plate (202) fortrinnsvis være montert eller plassert rundt den fremre seksjon (200). Den bevegbare hylse (202) kan være forflyttbart montert eller plassert rundt den fremre seksjon (200) på en hvilken som helst måte som vil tillate dens aksielle bevegelse langs den fremre seksjon (200) på den beskrevne måte.

Før sammenkoplingen av hanndels- og hunndelskonnektorene (136, 134) vil den bevegbare hylse (202) være plassert rundt en tetningsdel (203) av den fremre seksjon (200), ment for kontakt og tetning mot hunndels-konnektoren (134). Når den fremre seksjon (200) beveges inne i hunndels-konnektoren (134) vil en fremre kant (134a) av hunndels-konnektoren (134) være i anlegg mot eller i kontakt med den bevegbare hylse (202) og medføre at denne vil bevege seg aksielt langs den fremre seksjon (200) av hanndels-konnektoren (136). Følgelig vil den tettende del (203) av den fremre seksjon (200) bli eksponert for kontakt med den tilliggende overflate av hunndels-konnektoren (134). Således vil den tettende del (203) bli holdt i en forholdsvis ren tilstand før den kommer i kontakt med hunndels-konnektoren (134), for derved å legge til rette for tetningen mellom de tilliggende overflater. Den aksielle bevegelse av den bevegbare hylse (202) vil fortrinnsvis være begrenset av hylsens

(202) anlegg mot en skulder (204) tilveiebrakt rundt hanndels-konnektoren (136).

Fig. 9A viser den fremre kant (201) av hanndels-konnektoren (136) på linje med hunndels-konnektoren (134) før sammenkoplingen av de første og andre foringsrørseksjoner (126a, 126b). Om nødvendig kan hanndels-konnektoren (136) roteres for å posisjonere den vinklede eller avskrånede del av den fremre kant (201) til den nedre side av borehullet, for å legge til rette for leding av hanndels-konnektoren

(136) inn i hunndels-konnektoren (134). Fig. 9B viser den fremre kant (134a) av hunndels-konnektoren (134) i kontakt med den bevegbare hylse (202), samt kontakten mellom den fremre seksjon (200) av hanndels-konnektoren (136) med hunndels-konnektoren (134) som oppstår så snart den bevegbare hylse (202) forflyttes for således å eksponere den underliggende, rene tetningsdel (203). Kontakten mellom de tilliggende overflater av hanndels- og hunndels-konnektorene (136, 134) vil fortrinnsvis tilveiebringe en hydraulisk tetning.

Ved kompletteringen av det U-formede borehull (20) kan endelig forskjellige pakninger, paloimgstetninger, tetningssammenstillinger og/eller forarikrings-innretninger eller -mekanismer være påkrevd i ringrommet dannet mellom den indre overflate av et ytre rør, slik som et foringsrør eller annen rørledning, eller den innvendige overflate av en borehullsvegg, og den tilliggende utvendige overflate av et indre rør, slik som et foringsrør eller en annen rørledning.

I hvert av disse tilfeller kan det indre rør omfatte et ekspanderbart rør, slik som f.eks. et ekspanderbart foringsrør. Alternativt kan i hvert av disse tilfeller et av eller begge de indre og ytre rør omfatte et deformert hukommelsesmetall eller en hukommelseseffektslegering, som vil bli omtalt videre nedenfor.

Etter at det indre rør er plassert kan dette ekspanderes ved å anvende konvensjonelle eller kjente fremgangsmåter og utstyr, slik at det kommer i kontakt med det tilliggende ytre rør eller borehullsveggen for tetning av det mellomliggende ringrom. Ekspansjonen av det indre rør vil med andre ord tilveiebringe en barrieretetning. Kontakten mellom det indre rør og det ytre rør eller borehullsveggen vil videre tilveiebringe en forarikringsmekanisme.

Alternativt eller i tillegg til det ekspanderbare rør kan den ytre overflate av det indre rør være belagt med et ekspanderbart materiale, slik som en ekspanderbar sammensetning eller et elastomer, eller en ekspanderbar gel eller et skum, som vil ekspandere over en viss tidsperiode for å kontakte det tilliggende ytre rør eller borehullsveggen. Snarere enn å ekspandere selve det indre rør vil med andre ord belegget på den ytre overflate av det indre rør ekspandere over tid, for å tilveiebringe tetnings- og forarilaings-funksjonene beskrevet ovenfor. Dette kan overflødiggjøre behovet for å sementere borehullet.

Det ekspanderbare materialet velges fortrinnsvis slik at det er kompatibelt med de forventede nedihullsforhold og den påkrevde plasseringen av og funksjonene til det indre rør. Elastomer kan f.eks. være følsom overfor eksponering mot hydrokarboner, hvilket kan få det til å svelle opp. På tilsvarende måte kan varme og/eller estere eller andre komponenter i boreslammet medføre at belegget sveller opp.

Som et ytterligere alternativ, eller i tillegg til ovenstående, kan et av eller begge de indre og ytre rør omfatte et deformert hukommelsesmetall eller en hukommelseseffektslegering. Det foretrekkes at det indre rør i det minste delvis består av dette hukommelsesmetall eller denne hukommelseseffektslegeringen, hvilke spesifikt vil være posisjonert eller lokalisert i det området eller områdene som kreves eller ønskes tettet mot det ytre rør. Den tettende grenseflate mellom de indre og ytre rør vil med andre ord i det minste delvis bestå av et hukommelsesmetall eller en hukommelseseffektslegering.

Et hvilket som helst konvensjonelt eller kjent og egnet hukommelsesmetall eller en hukommelseseffektslegering kan anvendes. Hukommelsesmetallet velges imidlertid slik at det er kompatibelt med de forventede nedihullsforhold og den påkrevde plasseringen av og funksjonene til de indre og ytre rør. Hukommelsesmetaller eller hukommelseseffektslegeringer har den egenskapen at de vil anta to distinkte former eller konfigurasjoner over og under en kritisk transformasjonstemperatur. Slike hukommelseseffektslegeringer er videre beskrevet i US patent nr. 4 515 213, US patent nr. 5 318 122, og i US patent nr. 5 388 648.

Det indre rør omfattende det deformerte hukommelsesmetall kan således plasseres i det ytre rør. Etter at det indre rør er plassert i det ytre rør vil varme bli påført den tettende grenseflate, for således å varme opp hukommelsesmetallet til en temperatur som ligger over den kritiske transformasjonstemperatur for dermed å forårsake at det deformerte hukommelsesmetall i det indre rør vil søke å oppnå dets opprinnelige form eller konfigurasjon. Således ekspanderes det indre rør i det ytre rør for å anta form av den ønskede, tettende grenseflate. Følgelig oppnås det en nær, tettende kontakt mellom de indre og ytre rør.

Den tettende grenseflate kan varmes opp ved å anvende en hvilken som helst konvensjonell eller kjent anordning, mekanisme eller prosess som vil være egnet for, eller kompatibel med, oppvarming av hukommelsesmetallet over dets kritiske transformasjonstemperatur, inkludert mekanismene og prosessene omtalt i US patent nr. 4 515 213, US patent nr. 5 318 122 og US patent nr. 5 388 648. Det kan f.eks. tilveiebringes en neclmullsanordning for oppvarming av fluider som passerer gjennom eller forbi den tettende grenseflate. En elektrisk oppvarmer eller oppvarmmgsanordning kan alternativt benyttes.

Alternativt eller i tillegg til det deformerte hukommelsesmetall kan et av eller begge de indre og ytre rør, på det sted der det ønskes eller kreves en tettende grenseflate, også omfatte et belegg av et elastomer eller et alternativt tetningsmateriale, for å hjelpe med, bistå eller på andre måter legge til rette for tetningen ved den tettende grenseflate. Et av eller begge de indre og ytre rør kan videre, på stedet for den ønskede eller påkrevde tetningsgrenseflate, omfatte en eller flere tetninger, tetningssammenstillinger eller tetnmgsirmretninger, for å hjelpe med, bistå eller på andre måter legge til rette for tetningen av den tettende grenseflate. En eller flere O-ringer kan f.eks. anvendes, der disse O-ringer velges slik at de vil kunne tåle eller motstå varmen som må påføres det deformerte hukommelsesmetall.

På tilsvarende måte kan hver av hanndels-konnektoren (136) og forbindelsesrøret (152) beskrevet ovenfor omfatte et ekspanderbart element, de kan omfatte et ekspanderbart belegg eller et deformerte hukommelsesmetall. I samsvar med dette kan f.eks. hanndels-konnektoren (136) ekspanderes i hunndels-konnektoren (134) for å tilveiebringe en tetning mellom disse. Alternativt kan hanndels-konnektoren (136) omfatte et ekspanderbart belegg for tetning inne i hunndels-konnektoren (134). Som ytterligere eksempler kan forbindelsesrøret (152) ekspanderes i de fjerne forbindelsesender (132) av foringsrørseksjonene (126a, 126b), for å tilveiebringe den nødvendige tetning. Alternativt kan forbindelsesrøret (152) omfatte et ekspanderbart belegg for tetning mot hver av de fjerne forbindelsesender (132). Videre kan hvilken som helst eller alle av hanndels-konnektoren (136), forbindelsesrøret (152) og hunndels-konnektoren (134) omfatte et deformert hukommelsesmetall ved den ønskede tetningsgrenseflate.

Ved å anvende de ovenfor beskrevne bore- og kompletterings-fremgangsmåter kan forskjellige konfigurasjoner av sammenkoplede U-formede borehull (20) konstrueres. Mer spesifikt kan en rekke av sammenkoplede U-formede borehull (20), eller et nettverk av U-formede borehull (20), være ønskelig med det formål å danne en undergrunns, grøftefri rørledning eller underjordisk bane eller passasje, eller en produksjons/injeksjons-brønn over store avstander eller områder, særlig der forbindelsen oppstår jordoverflaten.

Det kan f.eks. konstrueres flere U-formede borehull (20) som sammenkoples ved overflaten ved å benytte en eller flere overflaterørledninger eller andre fluidforbindelses-systemer eller -strukturer. Hvert U-formede borehull (20) vil f.eks. strekke seg, eller være definert, mellom den første overflateposisjon (108) og den andre overflateposisjon (116). For å sammenkople de U-formede borehull (20) vil således overflaterørledningen bli tilveiebrakt mellom den andre overflateposisjon (116) til et tidligere U-formet borehull (20) og den første overflateposisjon (108) til et påfølgende U-formet borehull (20). Om nødvendig kan en overflate-pumpe eller - pumpemekanisme tilknyttes en eller flere av overflaterørledningene, for således å kunne pumpe eller produsere fluider gjennom hvert av de suksessive U-formede borehull (20).

Anvendelse av overflateforbindelser eller overflaterørledninger vil imidlertid ikke være fordelaktig. Spesielt må to separate, vertikale borehull bores til overflaten for å oppnå overflateforbindelsen. Med andre ord må det første U-formede borehull (20) bores til overflaten for dermed å oppnå den andre overflateposisjon (116), og det påfølgende U-formede borehull (20) må også bores til overflaten for å oppnå den første overflateposisjon (108), for dermed å tillate at rørledningen kan opprette en forbindelse mellom de første og andre overflateposisjoner (108, 116). Boring av to separate, vertikale borehull til overflaten vil være kostbart og svært unødvendig, særlig der to separate borehull bores ved omtrent samme overflateposisjon bare for å tillate at disse kan forbindes med hverandre.

En forholdsvis rimeligere metode er å forbinde de U-formede borehull (20) ved å anvende en enkelt hovedboring og en lateral gren under grunnen. For å bore det andre eller påfølgende U-formede borehull (20) kan enten mål-borehullet (22) eller det avskjærende borehull (24) bores fra et lateralt ledd i det første eller tidligere U-formede borehull (20), slik som vist i figurene 6A-6D. Således vil et enkelt vertikalt, eller hoved-borehull strekke seg til overflaten, for å tilveiebringe en overflateposisjon for hvert av de to U-formede borehull (20) forbundet med det laterale ledd.

I figurene 6A-6D er det vist en undergrurmsrørledmng eller en rekke produksjons- eller injeksjons-brønner. Mer spesifikt er det vist flere U-formede borehull (20a, 20b, 20c, 20d) forbundet med hverandre i et nettverk, for således å danne et ønsket nettverk (174) av U-formede borehull. De U-formede borehull (20) som danner nettverket (174) kan bores og forbindes med hverandre i en hvilken som helst rekkefølge, for å danne den ønskede rekke av U-formede borehull (20). I hvert tilfelle vil imidlertid de tilliggende U-formede borehull (20) fortrinnsvis være forbundet nedihull eller under overflaten ved hjelp av et lateralt ledd (176). Et kombinert eller felles overflateborehull (178) vil strekke seg fra det laterale ledd (176) til overflaten. Med andre ord vil hvert av de tilliggende, U-formede borehull (20) strekke seg til overflaten via det kombinerte overflateborehull (178).

Således vil det resulterende nettverk (174) av U-formede borehull bestå av flere forbundne U-formede borehull (20), der nettverket (174) vil strekke seg mellom to endeoverflateposisjoner (180) og samtidig omfatte en eller flere mellomliggende overflateposisjoner (182). Hver mellomliggende overflateposisjon (182) vil strekke seg fra overflaten, via et kombinert overflateborehull (178) til et lateralt ledd (176). Hver av endeoverflateposisj onene (180) vil typisk være tilknyttet eller forbundet med en overflateinstallasjon, slik som en overflaterørledning (170) eller et raffineri, eller en annen prosesserings- eller lagrmgs-innretning.

Avhengig av den spesifikke konfigurasjon av nettverket (174) av U-formede borehull kan det kombinerte overflateborehull (178) muligvis tillate fluidforbindelse gjennom dette til den tilknyttede, mellomliggende overflateposisjon (182). Fluider kan med andre ord produseres fra nettverket (174) til overflaten ved en eller flere mellomliggende overflateposisjoner (182), gjennom det kombinerte overflateborehull

(178). Alternativt kan det kombinerte overflateborehull (178) for en eller flere mellomliggende overflateposisjoner (182) være avstengt ved hjelp av en pakning, plugget eller avrettet på en slik måte at fluider vil bli ledet fra et U-formet borehull (20) til det neste, via det laterale ledd (176) tilveiebrakt mellom disse.

Det laterale ledd (176) kan bestå av et hvilket som helst konvensjonelt eller kjent lateralt ledd som er egnet for det aktuelle formål, slik dette her vil bli beskrevet. Det laterale ledd (176) vil videre bli boret eller dannet ved å benytte konvensjonelle eller kjente teknikker innen industrien. En enkel form for et lateralt ledd (176) kan f.eks. tilveiebringes gjennom en åpen sidebrønn, der det ikke vil foreligge rør i noen av de tre borehullene som utgjør forbindelsen. Kompleksiteten for det laterale ledd (176) kan også økes ved å anvende forskjellige midler som alle vil være velkjente for fagmenn på området. I det vesentlige kan en hvilken som helst konstruksjon eller type av lateralt ledd (176) anvendes, så lenge den er egnet for det aktuelle formål. Dersom rør eller rørledninger skal anvendes vil utstyr for det laterale ledd fortrinnsvis være inkludert i røret, dersom dette er påkrevd, for å tillate dannelsen av den laterale gren, i henhold til vanlige eller konvensjonelle fremgangsmåter ved dannelse av laterale borehull.

I henhold til konfigurasjonen vist i figurene 6A-6D vil hvert U-formet borehull (20a-20d) fortrinnsvis bli boret fra hver side, dvs. via et mål-borehull (22) og et avskjærende borehull (24), og forbundet på midten for således å utgjøre det U-formede borehull (20), slik som omtalt tidligere. Hele det U-formede borehull (20) kunne imidlertid alternativt bli boret fra en side for å komme ut på overflaten på den andre side, ved å anvende standard elvelaysningsfremgangsmåter, dersom tekniske og sikkerhetsmessige forhold tillater dette. Hvert borehull som bores kan være basert på en hvilken som helst struktur, slik som en offshorebrønn eller en landbasert brønn, og de kan kompletteres med foringsrør av varierende dimensjoner, alt etter ønsker og krav for en bestemt anvendelse.

Selv om dette ikke er vist kan seksjoner eller deler av foringsrørene i borehullene sementeres, hvilket er vanlig praksis ved boring av oljebrønner, og som vil være velkjent for fagmenn på området. Andre seksjoner eller deler av foringsrørene kan forbli usementerte, slik at det vil foreligge et åpent ringrom mellom foringsrørene og brønnveggen.

Andre seksjoner eller deler kan omfatte foringsrør med hull eller slisser, for å tillate fluider og/eller gasser å strømme gjennom foringsrøret i den ene eller andre retning. Dette vil typisk oppnås ved anvendelse av en sandskjerm, eller et slisset eller perforert foringsrør. I tillegg kan det være at noen seksjoner eller deler av borehullet ikke vil kreve innføring av et foringsrør i borehullet i det hele tatt, fordi andre seksjoner av foringsrøret og sementen som befinner seg høyere oppe eller lenger opphull effektivt har avrettet seksjonene som befinner seg lavere eller lenger nedhull. Slike seksjoner benevnes som åpne. Dette gjøres typisk i svært solide og faste nedihullsformasjoner, der en borehullskollaps ikke er sannsynlig.

I fig. 6A vises en overflateinstallasjon omfattende en overflaterørledriing (170) forbundet med en første endeoverflateposisjon (180a) i nettverket (174). Overflaterørledriingen (170) kan være forbundet med den første endeoverflateposisjon (180a) fra et hvilket som helst antall utgangspunkter på overflaten. Utgangspunktet for overflaterørledriingen (170) kan f.eks. være et annet borehull, et raffineri, en oljerigg eller en produksjonsplattform, en pumpestasjon eller en hvilken som helst annen fluidkilde. I dette tilfellet er rørledningen vist liggende over bakken. Jorden er angitt som et skravert område og vil omfatte i det minste en formasjonstype, og den vil typisk bestå av mange formasjonstyper. Jordoverflaten kan enten være en landoverflate eller bunnen av et vannlegeme. Selv om jordoverflaten er vist flat kan den anta en hvilken som helst form. Overflaten kan også omfatte et eller flere overgangsområder mellom vann og land, f.eks. en strandlinje.

Overflaterørledriingen (170) vil gå inn i en struktur eller utstyr som tilveiebringer et forbindelsespunkt med det første U-formede borehull (20a), for å tillate fluidforbindelse med undergrunnsnettverket (174) av U-formede borehull. Dersom det er ønskelig eller påkrevd kan dette forbindelsespunkt også utgjøre et sted for installasjon av en pumpestasjon, for å bistå med føringen av fluider gjennom nettverket (174). Strukturen kan også omfatte et brønnhode eller en enkel forbindelse til det nedadgående rør, eller den kan være en fortsettelse av dette rør, avhengig av de forskjellige sikkerhetsmessige og miljømessige forhold og andre reguleringsbestemmelser, samt den spesifikke konstruksjon av nettverket (174). Selv om inngangsvinkelen til de U-formede borehull (20) er angitt vertikalt vil fagmenn på området forstå at en hvilken som helst inngangsvinkel kan anvendes, slik som horisontalt eller oppover, f.eks. inn i en klippevegg.

Det første U-formede borehull (20a) kompletteres fortrinnsvis med et foringsrør (ikke vist) på en måte som er beskrevet ovenfor. Således vil foringsrøret strekke seg gjennom det U-formede borehull (20a) langs den borede bane. Dersom det U-formede borehull (20a) er en produksjons- eller injeksjons-brønn kan det U-formede borehull (20a) omfatte flere laterale ledd som fører til andre deler av formasjonen, for å tillate fluidstrørnning fra et større område. Det U-formede borehull (100) kan f.eks. omfatte flere laterale ledd eller multilaterale ledd, hvilket vil utvide den potensielle rekkevidde til brønnen i formasjonen. I ethvert tilfelle vil foringsrøret i et U-formet borehull (20a) i et eller annet punkt påtreffe eller bli forbundet med foringsrøret i et annet U-formet borehull (20b) boret fra en annen posisjon.

Det må også bemerkes at det foregående laterale ledd også kan forbindes med andre borehull boret fra andre overflateposisjoner, og hvert av foringsrørene eller rørene i disse kan også anta et tilsvarende mønster av laterale borehull og foringsrør som fører til andre borehull boret fra andre overflateposisjoner. Således kan et intrikat nett eller nettverk av forbundne borehull og foringsrør/rør dannes under jorden. Dette kan være særlig nyttig for å kunne øke reservoarområdet som produseres. Med andre ord kan en hvilken som helst konfigurasjon av et nettverk av U-formede borehull (100) tilveiebringes. Videre kan flere U-formede borehull (100) forbindes med et sentralt borehull eller oppsamlingsborehull som strekker seg til overflaten til en brønnproduksjonsplattform, enten på land eller til havs.

For å kunne illustrere konstruksjonen av en undergnmnsrørledning i et nettverk

(174) av U-formede borehull vil imidlertid følgende eksempler fokusere på et forholdsvis enkelt nettverk (174) omfattende et utgangspunkt, i form av den første endeoverflateposisjon (180a), et endepunkt, i form av den andre endeoverflateposisjon

(180b), og i det minste to U-formede borehull (20a-d) som forbinder disse. Videre er det tilveiebrakt forskjellige midler eller mekanismer for å forflytte substanser, slik som fluider, gasser eller damp, eller en hvilken som helst kombinasjon av disse, bare for å nevne noen, langs lengden av undergrunnsrørledningen tilveiebrakt av nettverket (174) av U-formede borehull.

Som beskrevet tidligere er mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24) i hvert U-formet borehull (20) forbundet i et borehullsloysningspunkt (26). Det aktuelle forbindelsespunkt vil typisk befinne seg i en horisontal seksjon av mål-borehullet (22), men dette kan ligge omtrent hvor som helst langs hver av borehullslengdene. Forbindelsespunktet er ikke angitt i figurene 6A-6D. Som beskrevet tidligere kan videre det U-formede borehull (20) kompletteres ved å innføre et foringsrør (126), eller en første og andre foringsrørseksjon (126a, 126b) for sammenkopling eller forbindelse nedihull. Det U-formede borehull (20) kan alternativt kompletteres på en hvilken som helst annen konvensjonell eller kjent måte, dersom dette er ønskelig eller påkrevd for den spesifikke anvendelse av nettverket (174) av U-formede borehull.

For å forbinde det første U-formede borehull (20a) med et andre eller påfølgende U-formet borehull (20b) bores et lateralt borehull eller en retningsseksjon, slik som omtalt ovenfor, fra et lateralt ledd (176) som befinner seg nedihull i forhold til en første mellomliggende overflateposisjon (182a). Det laterale borehull eller retningsseksjonen bores mot en andre mellomliggende overflateposisjon (182b). Ved den andre mellomliggende overflateposisjon (182b) vil på tilsvarende måte et borehull bli boret mot det laterale borehull. Det laterale borehull bores fra det laterale ledd (176) og borehullet boret fira den andre mellomliggende overflateposisjon (182b) avskjæres og forbindes som beskrevet tidligere.

I dette eksempel vil den første mellomliggende overflateposisjon (182a) omfatte et tilstrekkelig trykk til at behovet for en pumpe eller en pumpestasjon for å heve trykket i det strømmende fluid, eller for å lette fluidstrømningen, ikke vil foreligge. Så snart de første og andre U-formede borehull (20a, 20b) er forbundet vil således i dette eksempel den første mellomliggende overflateposisjon (182a) og det kombinerte overflateborehull (178) tilknyttet denne egentlig ikke tjene andre formål. Følgelig kan en pakning (184) eller annen plugg eller tetningsmekaniske plasseres opphulls for det laterale ledd (176) i det kombinerte overflateborehull (178) for å lede fluidstiørnningen mellom de U-formede borehull (20a, 20b), snarere enn å tillate stiømning av materiale til overflaten. Om ønskelig kan det kombinerte overflateborehull (178) sementeres over pakningen (184) som en permanent plugg, og overflateposisjonen kan forlates. Denne konfigurasjon omfattende anvendelse av pakningen (184) kan være spesielt nyttig dersom det må tas hensyn til isfjell som skraper over sjøbunnen, siden fluidstiørnningen kan isoleres langt under overflaten ute av rekkevidde for skade forårsaket av isfjell. Denne konfigurasjon med anvendelse av en pakning (184) kan videre benyttes i påfølgende U-formede borehull (20), så lenge pumpetrykket er i stand til å overføre fluider gjennom nettverket (174) av U-formede borehull med en akseptabel rate.

Selv om det laterale borehull, eller en retningsseksjon av borehullet, boret fra det laterale ledd (176) er vist idet det strekker seg fra en generelt vertikal seksjon av det avskjærende borehull (24) som utgjør det første U-formede borehull (20a) kan det laterale borehull bores fra et hvilket som helst punkt eller en hvilken som helst posisjon i det første U-formede borehull (20a). Det laterale borehull kan f.eks. bores fra en generelt horisontal seksjon av det første U-formede borehull (20a), for således å redusere omfanget av trykket som kreves for å lede fluidet gjennom nettverket (174) av U-formede borehull.

Som vist i fig. 6A vil videre den første mellomliggende overflateposisjon (182a) være direkte eller mdirekte forbundet med den andre mellomliggende overflateposisjon (182b). Det laterale borehull eller retningsseksjonen som strekker seg fra det laterale ledd (176a) nedhulls i forhold til den første mellomliggende overflateposisjon (182a) kan f.eks. være forbundet med det kombinerte overflateborehull (178b) som strekker seg nedhulls i forhold til den andre mellomliggende overflateposisjon (182b). Alternativt kan det laterale borehull være forbundet med et ytterligere lateralt borehull som strekker seg fra et lateralt ledd (176b) nedhulls i forhold til den andre mellomliggende overflateposisjon (182b). På tilsvarende måte kan det kombinerte overflateborehull (178b) som strekker seg nedhulls i forhold til den første mellomliggende overflateposisjon (182a) være forbundet med et lateralt borehull som strekker seg fra et lateralt ledd (176b) nedhulls i forhold til den andre mellomliggende overflateposisjon (182b). Endelig kan det kombinerte overflateborehull (178a) som strekker seg nedhulls i forhold til den første mellomliggende overflateposisjon (182a) være forbundet med det kombinerte overflateborehull (178b) som strekker seg nedhulls i forhold til den andre mellomliggende overflateposisjon (182b).

Det kan være at nettverket (174) av det U-formede borehull på et eller annet punkt vil kreve en økning i fluidtrykket. I dette tilfellet kan det være påkrevd at en pumpestasjon (186) eller en overflatepumpe innrettes ved en eller flere av de mellomliggende overflateposisjoner (182). I fig. 6A er det eksempelvis vist en pumpestasjon (186) innrettet ved den andre og tredje mellomliggende overflateposisjon (182b, 182c).

Det refereres nå spesifikt til den andre overflateposisjon (182b) vist i fig. 6A, der fluid strømmer opp gjennom en produksjonsrørledning (188) som vil avtette det andre U-formede borehull (20b) fra det laterale ledd (176b). Fluidet vil strømme til overflaten gjennom produksjonsrørledningen (188) hvorpå det pumpes tilbake ned gjennom ringrommet mellom produksjonsrørledningen (188) og veggen i det kombinerte overflateborehull (178b). Ringrommet vil være i forbindelse med det laterale borehull som strekker seg fra det andre laterale ledd (176b) for således å utgjøre det tredje U-formede borehull (20c). Forutsatt at banen tilbake ned og inn i det andre U-formede borehull (20b) er avrettet vil således fluidet strømme inn i det tredje U-formede borehull (20c). Denne prosess og konfigurasjon kan repeteres det nødvendige antall ganger inntil undergrannsrørledriingen tilveiebrakt av nettverket

(174) av U-formede borehull har nådd sitt endepunkt.

Endepunktet av nettverket (174) er vist som den andre endeoverflateposisjon (180b) og det kan forbindes med eller tilknyttes en annen rekke av U-formede borehull (20), et raffineri, en produksjonsplattform eller et overføringsfartøy slik som et tankskip. I det viste eksempel er en annen pumpestasjon (186) tilveiebrakt sammen med en eksisterende overflaterørledning (170).

Det skal forstås at fluidstrømmen gjennom nettverket (174) av U-formede borehull også kan utføres i motsatt retning, fra den andre endeoverflateposisjon (180b) til den første endeoverflateposisjon (180a).

Fig. 6B viser en annen eller alternativ plassering av produksjonsrørledningen

(188) i det laterale borehull som strekker seg fra det laterale ledd (176). Det refereres spesifikt til den tredje mellomliggende overflateposisjon (182c) vist i fig. 6B, der produksjonsrørledningen (188) er plassert gjennom det laterale borehull som utgjør det fjerde U-formede borehull (20d). Produksjonsrørledningen (188) vil i dette eksempel avrette det tredje laterale ledd (176c) i forhold til det fjerde U-formede borehull (20d). Det tredje U-formede borehull (20c) vil videre være i forbindelse med ringrommet mellom produksjonsrørledningen (188) og veggen i det tredje kombinerte overflateborehull (178c). Fluider vil således strømme opp gjennom ringrommet til pumpestasjonen (186). Fluidene pumpes så tilbake ned gjennom produksjonsrørledningen (188) og inn i det fjerde U-formede borehull (20d). Denne prosess og konfigurasjon kan også repeteres i det nødvendige antall ganger inntil undergrunnsrørledningen tilveiebrakt av nettverket (174) av U-formede borehull har nådd sitt endepunkt.

Det skal igjen forstås at fluidstrørnningen gjennom nettverket (174) kan utføres i motsatt retning, fira den andre endeoverflateposisjon (180b) til den første endeoverflateposisjon (180a).

I tillegg til, eller i stedet for en eller flere overflatepumpestasjoner, viser figurene 6C og 6D bruk av en eller flere nedihullspumper, fortrinnsvis elektriske, nedsenkbare pumper (ESP).

I fig. 6C er det vist en pumpe eller en kompressor (190) installert i det andre U-formede borehull (20b), for å forsterke fluidtrykket og legge til rette for forflytningen av fluider gjennom nettverket (174) av U-formede borehull. En hvilken som helst egnet nedihullspumpe eller kompressor kan anvendes. I tillegg kan nedihullspumpen eller kompressoren være drevet på en hvilken som helst egnet måte, og ved hjelp av hvilken som helst kompatibel energikilde. Som angitt vil pumpen eller kompressoren (190) fortrinnsvis være en elektrisk, nedsenkbar pumpe, eller en ESP. I dette eksempel vil således en elektrisk kabel (192) løpe fra overflateenergikilden (194) for drift av denne ESP (190). Når pumpene er tilveiebrakt nedihull vil fortrinnsvis hver av de mellomliggende overflateposisjoner (182) bli avrettet av en pakning (184) eller annen tetnings- eller paknings-struktur.

Dersom det er nødvendig kan videre en reduksjonstransformator (ikke vist) være tilknyttet en eller flere av ESP-ene (190), for å tillate tilveiebringelse av en kompatibel spenning og strøm til ESP-ene (190) fra energikilden, for å energisere motoren i ESP-ene (190). Transformatoren kan plasseres hvor som helst, og den kan være tilknyttet ESP-en (190) på en hvilken som helst måte som tillater en korrekt funksjon. Det foretrekkes at transformatoren plasseres nedihull nær ESP-en (190), og aller helst er transformatoren tilknyttet eller montert til ESP-en (190). Den elektriske kabel (192) kan forgrenes videre fra transformatoren til ESP-en (190).

ESP-er som er egnet for denne anvendelse produseres av Wood Group ESP, Inc. ESP-en (190) er utstyrt med en tetning eller tetningssammenstilling mellom den utvendige overflate av pumpen (190) og den tilliggende vegg av det U-formede borehull (20b), for å forhindre lekkasje forbi pumpen (190). Videre kan en forankringsmekanisme, slik som låsemekanismen beskrevet tidligere, anvendes for å plassere pumpen (190) på plass i det U-formede borehull (20b), og for å tillate at denne senere kan opphentes for vedlikehold. Det foretrekkes at pumpen (190) kan innføres og opphentes fra begge sider av det U-formede borehull (20b) dvs. fra både den første og andre mellomliggende overflateposisjon (182a, 182b), avhengig av hvordan den elektriske kabel (192) er forbundet med pumpen (190). For å tilveiebringe størst mulig fleksibilitet er nedihullsenden av kabelen (192) fortrinnsvis innrettet i en låsesammenstilling, slik som beskrevet tidligere, omfattende en elektrisk stikkontakt for sammenkopling med ESP-en (190). Konvensjonelle ESP-er vil ha en begrenset rate (bestemt av størrelsen til motoren). ESP-en må derfor velges i henhold til ønsket utgangskapasitet.

Alternativt kan produksjonsrørledningen (188) med pumpestempler, om nødvendig, kjøres inn som vist i flg. 6A og 6B, med toppen av borehullet avrettet for plassering av og energitilføring til pumper av forskjellige sorter, slik som fortrengningspumper, kuleventils-stangpumper, eller hvilken som helst annen type av pumpe som typisk anvendes for å øke løfteeffekten. Siden av toppen av borehullet er avrettet ville fluid igjen bli ledet til det tilliggende U-formede borehull (20). Det ville fortrinnsvis foreligge et utgangspunkt i produksjonsrørledningen (188), slik som f.eks. slisser over pumpen, for å tillate fluid å forlate produksjonsrørledningen (188) og strømme inn det tilliggende U-formede borehull (20). Tetninger ville også fortrinnsvis være tilveiebrakt rundt pumpen og produksjonsrørledningen (188) mot den innvendige vegg av det U-formede borehull (20), for å forhindre strømning forbi pumpen til inntaket, hvilket i vesentlig grad ville redusere den totale strørnningsrate.

Anvendelsen av ESP-er i dette nettverket (174) av U-formede borehull vil imidlertid gi noen spesiell fordeler. Fig. 6D viser plasseringen av flere ESP-er i nettverket (174), der ESP-ene fortrinnsvis drives av en enkelt energikilde (194) på overflaten. Som vist i fig. 6D plasseres f.eks. en ESP (190) i hvert av de første og andre U-formede borehull (20a, 20b). Energi forsynes til hver ESP (190) fra en enkelt energikilde (194) på overflaten plassert ved en av endeoverflateposisjonene (180). Energien vil videre bli ført nedihull til ESP-en (190) ved hjelp av en eller flere elektriske kabler (192) som strekker seg gjennom nettverket (174) av U-formede borehull.

Som omtalt ovenfor kan en reduksjonstransformator (ikke vist) om nødvendig tilknyttes en eller flere av ESP-ene (190) for å tillate tilførsel av en kompatibel spenning og strøm til hver ESP (190) fira hovedkabelen (192) eller en eller flere elektriske kabler (192) forbundet med energikilden (194) på overflaten.

Fremgangsmåten eller konfigurasjonen ifølge fig. 6D overflødiggjør behovet for å generere energi ved hver overflateposisjon eller energioverføring på overflaten eller via andre veier. Å strekke lo-affledninger eller elektriske kabler til overflateposisjonene, f.eks. en eller flere mellomliggende overflateposisjoner (182), kan være like risikabelt som å legge overflaterørledninger. Det sikreste stedet å legge den elektriske kabel (192) vil således være i selve det U-formede borehull (20), eller i et annet U-formet borehull parallelt med det U-formede borehull (20) for rørledningen tilveiebrakt av nettverket (174) av U-formede borehull.

Den elektriske kabel (192) for ESP-en (190) kan installeres i det U-formede borehull (20) på hvilken som helst måte og ved hjelp av hvilken som helst fremgangsmåte eller mekanisme, som vil tillate en operativ forbindelse med ESP-en

(190) nedihull, slik at ESP-en (190) derved kan tilføres energi. Den elektriske kabel

(192) kan f.eks. skyves inn i det U-formede borehull (20) fra en side ved hjelp av senkestenger. Den elektriske kabel (192) kan videre trekkes til den ønskede posisjon gjennom en side av det U-formede borehull (20) ved å anvende en borehullstraktor, slik som omtalt tidligere. Det kunne da gås inn fira den andre siden av det U-formede borehull (20) og låse til enden av den elektriske kabel (192) for å trekke denne gjennom resten av det U-formede borehull (20) og tilbake opp til den andre overflateposisjon.

Som vist i fig. 6D vil den elektriske kabel (192), når denne strekkes fira energikilden (196) på overflaten til hver ESP (190), omfatte et eller flere forbindelsespunkter langs den lengde. Forbindelsespunktene kan bestå av hvilke som helst egnede, elektriske kontakter eller kontaktmekanismer for leding av elektrisitet. En eller flere elektriske kontakter (196) kan f.eks. tilveiebringes på overflaten. I fig. 6D er f.eks. en elektrisk kontakt (196) på overflaten for tilkopling av den elektriske kabel

(192) og for understøttelse av denne i det U-formede borehull (20) plassert ved hver av de andre og tredje mellomliggende overflateposisjoner (182b, 182c).

Alternativt eller i tillegg kan en eller flere nedihulls elektriske kontakter (198) anvendes. Den elektriske kontakt (198) nedihull omfatter en palomigstetning, slik som pakningen (184) beskrevet tidligere, samt en elektrisk konnektormodul. Paloimgstetningen kan omfatte den elektriske konnektormodul, slik at det tilveiebringes en integrert eller en enkelt enhet eller irinretning, der paloimgstetningen vil tilveiebringe en innvendig forbindelse for den elektriske kabel (192). Alternativt kan den elektriske konnektormodul tilveiebringes i form av en separat eller distinkt enhet eller komponent atskilt fra paloiingstetningen, der den elektriske konnektormodul plasseres enten over eller under paknmgstetningen, fortrinnsvis relativt nær den.

For å plassere den nedihulls elektriske konnektor (198) vil sammenstillingen fortrinnsvis bli utført på overflaten. Den nedihulls elektriske konnektor (198), inkludert paloimgstetningen og den elektriske konnektormodul, senkes så inn i det U-formede borehull (20) for å tillate at den elektriske kabel (192) kan henge løst. Palomigstetningen settes så i det U-formede borehull (20), fortrinnsvis ved et punkt over det laterale ledd (176). Det foretrekkes at den nedihulls elektriske konnektor (198) kan gjenhentes, dersom det skulle være nødvendig med vedlikehold, reparasjon eller utskiftning. Paknmgstetningen vil derfor fortrinnsvis bestå av en gjenopphentbar pakning.

I fig. 6D er f.eks. en nedihulls elektrisk konnektor (198) for forbindelse med den elektriske kabel (192) og for understøttelse av denne i det U-formede borehull (20) plassert i det første kombinerte overflateborehull (178a) over det første laterale ledd (176a).

Ved den første mellomliggende overflateposisjon (182a) vist i fig. 60 vil således en nedihulls elektrisk konnektor (198) være tilveiebrakt i det første kombinerte overflateborehull (178a), både for å kunne avrette dette første kombinerte overflateborehull (178a) og for å kunne tilveiebringe en elektrisk forbindelse for den elektriske kabel (192). Ved den andre mellomliggende overflateposisjon (182b) vil det andre kombinerte overflateborehull (178b) være avrettet ved overflaten, og en elektrisk konnektor (196) er her tilveiebrakt, for å tillate at den elektriske energi kan ledes tilbake ned til det påfølgende U-formede borehull (20c). Nær den tredje mellomliggende overflateposisjon (182c) er en pakning (184) plassert i det tredje kombinerte overflateborehull (178c) for avtetning av dette. Den elektriske forbindelse på overflaten er imidlertid tilveiebrakt av en elektrisk konnektor (196). Ved den andre endeoverflateposisjon (180b) vil endelig energikilden (194) på overflaten være tilveiebrakt, for således å tillate overføring av energi inn i nettverket (174) av U-formede borehull, gjennom rekken av forbundne elektriske kabler (192). Alternativt kan imidlertid flere energikilder tilveiebringes fra flere overflateposisjoner.

I eksemplene vist i fig. 6D kan ESP-en (190) installeres ved å benytte en låsemekanisme, slik som beskrevet tidligere, eller ESP-en (190) kan henges opp fra overflaten ved hjelp av stenger eller rørledning. ESP-en (190) er fortrinnsvis utstyrt med en elektrisk våtkontakt for å kunne forbinde ESP-en (190) med den elektriske kabel (192) nedihull. Når det gjelder ESP-en (190) i det andre U-formede borehull (20b) vist i fig. 6D vil en elektrisk våtkontakt være innrettet på begge sider av ESP-en

(190), for å tillate innstikk av den elektriske kabel (192) i ESP-en (190) fra en av eller begge sidene.

Andre konvensjonelle eller kjente fremgangsmåter eller teknikker kan anvendes for forsyning av energi til ESP-ene (190) nedihull. Som et alternativ til bruk av elektriske kabler (192) kan i tillegg elektriske signaler ledes til ESP-en (190) gjennom tråder innfelt i foringsrøret (126), eller en rørledning som strekker seg gjennom de U-formede borehull (20). Innfelte tråder anvendes f.eks. i kompositt-kveilerøret beskrevet i SPE skrift nr. 60750 og i US patent nr. 6 296 066, referert til ovenfor. De innfelte tråder eller ledere kan anvendes for energiforsyning og datatelemetri, slik som overføring av operasjonsinstruksjoner, til ESP-en (190). Denne tilnærmingsmåte vil overflødiggjøre behovet for å kjøre elektriske kabler gjennom hele eller deler av nettverket (174) av U-formede borehull.

Uansett om det anvendes overflatepumpestasjoner (186) eller nedihullspumper eller ESP-er (190) vil i tillegg antallet pumper og avstanden mellom pumpene i det vesentlige være bestemt av trykket som må genereres i de U-formede borehull (20) for å kunne fluider gjennom nettverket (174) av U-formede borehull.

Som her beskrevet vil videre hvert av de U-formede borehull (20) typisk omfatte forbindelse av et mål-borehull (22) og et avskjærende borehull (24) på en gjensidig avskjærende måte. Med andre ord vil det bli boret en avskjæring mellom mål-borehullet (22) og det avskjærende borehull (24). Alternativt trenger mål-borehullet (22) imidlertid ikke å bli avskåret nær enden, men snarere nærmere helpartiet av mål-borehullet (22). Denne konfigurasjon for forbindelse av borehullene vil resultere i en kjededannelseseffekt som kan tillate boring av brønnforlengelser. Mer spesifikt bores det avskjærende borehull (24) fra overflaten for å tilveiebringe en generelt vertikal seksjon og en generelt horisontal seksjon. Den generelt horisontale seksjon av det avskjærende borehull (24) vil avskjære mål-borehullet (22) ved eller nær helpartiet av dette, eller på et sted langs en generelt horisontal seksjon av mål-borehullet (22). Etter denne avskjæring kan den generelt vertikale seksjon av det avskjærende borehull (24), som vil strekke seg til overflaten, avrettes eller avstenges. Følgelig vil hvert avskjærende borehull (24) tilveiebringe en generelt horisontal forlengelse av det foregående borehull. Sluttresultatet vil være dannelsen av et nettverk (174) av U-formede borehull med en forlenget horisontal del.

Videre kan batteridrevne ledesendere installeres i mål-borehullet (22), som vil sende kontinuerlig så snart de er aktivert, eller i bestemte intervaller, eller de vil lytte etter et aktiveringssignal fra en kilde i bunnhullssammenstillingen i det avskjærende borehull (24). Slike sendere kan installeres i sidelommer i foringsrøret eller rørledningen, slik at de ikke vil forhindre strømning eller boring. Alternativt kan slike sendere være gjenopphentbare fra det avskjærende borehull (24), ved f.eks. å omfatte en overfallsforbindelse for å gjøre de enklere å fiske opp.

Flere frittstående sendere kan videre plasseres i det åpne borehull og om nødvendig gjenhentes på denne måte etter avskjæringen. Senderne kan også være borbare, slik at de om nødvendig kan ødelegges av borkronen etter avskjæringen. Ved å benytte frittstående sendere vil behovet for en andre rigg over mål-borehullet (22) være overflødig, og man vil således bare trenge en rigg for å bore det avskjærende borehull (24). Dette vil medføre betydelige besparelser, særlig dersom borehullene bores offshore.

De potensielle anvendelser eller fordeler med dannelsen av et nettverk (174) av U-formede borehull vil være mange. Som vist i figurene 10-13 kan f.eks. undergrunnsrørledninger som omfatter et eller flere U-formede borehull (20) dannes for å lede fluider fra en posisjon til en annen, der det å krysse overflaten eller sjøbunnen ved hjelp av en overjordisk eller konvensjonell rørledning vil medføre relativt store kostnader, eller potensielt uakseptable vkkninger på miljøet. Slike rørleclninger kan videre anvendes for å krysse dype kløfter på land eller i sjøbunnen, eller for å krysse en strandlinje med høye klipper eller miljømessige følsomme områder som ikke må forstyrres. Slike rørleclninger kan også anvendes i områder på jorden der isfjell i noen områder har gjort undei^annsrørledninger upraktiske, f.eks. utenfor østkysten av Canada.

Følgende to eksempler viser boringen og kompletteringen av U-formede borehull (20) i praksis. Eksempel 1 beskriver boringen og kompletteringen av et U-formet borehull (20) hvor MGT-systemet anvendes for avstandsbesternmelse. Eksempel 2 beskriver boringen og kompletteringen av et U-formet borehull (20) hvor RMRS anvendes for avstandsbesternmelse.

Eksempel 1

Boring av et U-formet borehull ved anvendelse av et MGT-avstandsbestemmelsessystem.

Prosjektmål og oppgaver.

Målene med dette prosjektet var som følger:

1. Anvende dagens retnmgsboringsteknologi for å avgjøre om to horisontale brønnboringer kan avskjæres ende mot ende. Suksess defineres som avskjæring av de to brønnboringene med borkronen, og inngang i brønnboringen i den

andre brønnen med boresammenstillingen.

2. Å kjøre standard stålforingsrør gjennom avskjæringen for å avgjøre at de to brønnboringene kan linkes med solide rørledninger. Suksess defineres som muligheten for å kjøre regulære 7" foringsrør gjennom et 8 3/4" loysningspunkt

uten at foringsrøret setter seg fast i hullet.

3. Å forbinde de to foringsrørstrengene med en forbmdelsesteloiikk som eliminerer produksjon av sand. Forbmdelsesteloiikken som anvendes i den første brønnen vil være så enkel som mulig. Dersom dette initielle forsøk lykkes vil det i fremtiden kunne anvendes mer avanserte forbindelsesteknikker.

Stedet valgt for testing av en fremgangsmåte for boring av et U-formet borehull var på land og i et ikke-konsolidert sandsteinsreservoar. Reservoaret hadde bare en total vertikal dybde (TVD) på 195 meter.

Den opprinnelige felmtviklingsplan krevde boring av flere horisontale brønner under en elv som gikk gjennom feltet. Det ble bestemt at en av disse horisontale brønner ville være et utmerket sted for testing av boremetoden, siden bare en ytterligere brønn ville måtte bores og forbindes med den aktuelle, planlagte brønnen.

Siden boring av en brønn fra en side av elven allerede var planlagt ble en andre overflateposisjon valgt på den motsatte side av elven. Dette medførte at de to overflateposisjonene befant seg omtrent 430 meter fra hverandre.

Teknologi-betraktninger og valg.

Dette prosjektet ble betraktet som en simulering av hva som kunne gjøres senere i større skala. Målet var å vise at et U-formet borehull kunne bores ved anvendelse av eksisterende, pålitelig teknologi, men på en ny måte.

Siden det ble avgjort at boringen måtte utføres fra to atskilte posisjoner ville denne første avgjørelse antyde den best egnede kartleggmgsteknikk ved dannelse av borehullsloysriingspunktet mellom de borehullene.

Steam Assisted Gravity Drainage (SAGD)-brønner må plasseres med større relativ nøyaktighet, så den mest opplagte kartleggingsfremgangsmåte å ta opp til vurdering måtte være et system som anvendes ved boring av SAGD-brønner. En kartleggingsfremgangsmåte som er utviklet for SAGD-operasjoner anvender MGT-systemet.

Feil ved MGT-systemet vil ikke akkumulere seg på samme måte som feil ved tradisjonelle kartleggingsinstrumenter. MGT-systemet vil tilveiebringe en måling av den relative plassering mellom senderen (solenoiden) og mottakeren (MWD-prøveirmretningen inneholdende magnetometersensorer), hvilket ikke vil være tilbøyelig til å akkumulere feil. MGT-systemet er sammenlignbart med å foreta absolutte målinger ved å benytte et målebånd og å bestemme din avstand til borehullene hver gang du stopper for å måle. Den relative posisjonsfeil som faktisk vil foreligge vil være svært liten og den vil ikke akkumulere seg ved suksessive målinger og ved økning av målt dybde.

De innledende tester viste at MGT-systemet fungerte svært godt når de modifiserte MWD-magnetometersensorer befant seg i solenoidens gunstige punkt (som forventet). Det var imidlertid ikke mulig å foreta en nøyaktig måling når sensorene og solenoiden var plassert nærmere enn to meter fra hverandre, fordi MWD-magnetometersensorene ble magnetisk mettede. Så snart denne metningen oppstod ville sensorene ikke kunne måle hele omfanget av magnetfeltstyrken utgått fra solenoiden, og således ble det ikke gitt riktige avlesninger.

Det ble vurdert å konstruere en mindre kraftig solenoid (kortere lengde eller svakere ferromagnetisk kjernemateriale, eller begge deler), men det ble bestemt å utføre jobben ved å anvende en standard MGT-solenoid.

Ved arbeid nær (mindre enn 2 meter) MGT-solenoiden ble det planlagt å benytte svakere strøm i solenoiden. Det ble utført tester for å avgjøre om kombinasjonen av MGT/MWD-prøveirmretningen i det minste ville gi gode retningsvektorer for en nøyaktig bestemmelse av retningen mellom de to brønnene.

Solenoidkjernen vil typisk bli drevet til magnetisk metning (med sterk solenoidstrøm), slik at det vil foreligge mindre ikke-lineære hystereseeffekter enn det som vil kunne påvirke avstandsbestemmelsesmålingene. Dette vil imidlertid ikke være tilfellet dersom solenoidstrømmen senkes slik at solenoiden ikke vil bli magnetisk mettet. Med redusert strøm vil en ikke-lineær hysterese i kjernematerialer av solenoiden resultere i ulik magnetfeltstyrke, når polariteten reverseres med samme omfang av tilført strøm.

Enhver avstandskartlegging foretatt på denne måte ville gi oss retningen til en brønn i forhold til den andre, men den ville ikke kunne gi oss størrelsen til vektoren. Denne begrensningen ble vurdert å være akseptabel, siden den viktigste delen av informasjonen når de to brønnene befant seg nærmere enn 2 meter fra hverandre ville være vektorretningen.

Ytterligere tester viste at kombinasjonen av solenoiden og MWD-prøveirmretningen også fungerte rimelig godt når MWD-magnetometersensorene befant seg i endeloben av magnetfeltet dannet av solenoiden, til og med når dette var utenfor solenoidens gunstige punkt.

Det kan spesifikt nevnes at overside/underside-målingene likevel var svært nøyaktige (innen +/- 0,1 m - 0,2 m) mens den laterale målenøyaktighet spant fira noe svak (+/- 0,2 m - 0,3 m) til svært dårlig (+/- 0,3 m - 2,0 m), avhengig av hvor langt solenoiden befant seg fra sensorene. Det ble imidlertid avgjort at ved å styre solenoidens avstand fra sensorene ville den moderate unøyaktighet som oppstod ved å anvende denne kombinasjonen av en solenoid og en MWD-prøveirmretning utenfor solenoidens gunstige punkt ikke være avgjørende for å kunne foreta en vellykket brønnavskjæring.

For å forberede retningsboreren og solenoid/MWD-operatoren for avskjæringen ble det bestemt å i så stor grad som mulig simulere nedihullsforholdene, og å utføre en simulert avskjæringstest på overflaten. Dermed kunne nøkkelpersonell praktisere sine kornmunikasjons- og beslutningstakings-ferdigheter og samtidig oppnå en viss grad av avskjærmgsboirngs-erfaring og -sikkerhet.

Verktøyene ble satt i stand på verkstedet og kalibrert før start av simuleringstesten. Operatørene ble så plassert i en MWD-kabin og bedt om å utføre avskjæringen. Etter hver kartlegging som ble foretatt ville operatorene bestemme de nødvendige retningskorreksjoner, og to assistenter ville da gå ut og manuelt flytte solenoiden i forhold til MWD-prøveinnretningen.

Dette viste seg å være en svært nyttig erfaring, siden kunnskapen om flere kjernepunkter her bidro sterkt til prosjektets suksess. Siden verktøyene f.eks. reverseres i forhold til deres normale orientering i forhold til hverandre vil også kartleggingsdataene bli reversert (som en slags speileffekt). Med et enkelt grep i forhold til programvaren vil imidlertid mesteparten av denne informasjon bli automatisk korrigert.

Dette vil ikke være noe problem så lenge alle er klar over kartleggingsresultatet og hvordan dette kan være påvirket av programvaren og endringer i denne. Dersom denne simuleringen ikke hadde blitt kjørt, og dersom det hadde blitt foretatt en utilsiktet endring av programvaren under den faktiske boringen av avskjæringen, kunne dette imidlertid ha resultert i et mislykket forsøk. Siden alle disse nyansene ble avdekket på forhånd tillot dette oss imidlertid å legge inn tilleggskontroller, for å forhindre at det oppstod ukjente problemer.

Siden flere horisontale brønner allerede var boret på det utvalgte feltet var retriingsboringsplanen for disse to brønnene i det vesentlige den samme som for de tidligere brønnene, med den samme planlagte foringsrørstreng av 9 5/8" overflateforingsrør og 7" produksjonsforingsrør/slisset foringsrør. Den eneste forskjellen var at den horisontale seksjon av borehullet nå ville forbli åpen i en viss tidsperiode mens det andre borehullet ble boret, at det slissede foringsrør ville bli kjørt inn etter dannelsen av borehullsloysningspunktet og at det slissede foringsrør ville bli benyttet til å mekanisk forbinde de to borehullene.

Siden forbindelsesfremgangsmåten var en sekundær oppgave i forhold til denne avskjæringsprøven ble denne søkt holdt så enkel som mulig. Den overlappende, mekaniske forbindelse benyttet for å isolere enhver mulig produksjon av sand var rett og slett en sammenstilling av en nåleformet ledesko og en avstrykerstinger.

Det tidsrommet i hvilket den åpne seksjon lå åpen var viktig, siden den horisontale seksjon ble boret i løs sand. En midlertidig installasjon av en kompositt-rørstreng i den åpne seksjon ble initielt vurdert, for å sikre at borehullet ville forbli åpent. Det ble antatt at dersom kompositt-rørstrengen satte seg fast i borehullet kunne den bli boret ut, og at en komplettering av borehullsloysriingspunktet fremdeles kunne bli vellykket. Det ble til slutt imidlertid avgjort at fordelen med kompositt-rørstrengen i forhold til regulære stålrør ikke var verdt risikoen for at kompositt-rørstrengen skulle bryte sammen. Følgelig ble en regulær rørstreng i stål benyttet som ledning ved nedpumping av MGT-solenoiden, og rørstrengen ble fjernet etter at borehullsloysriingspunktet var fullført.

Det første borehullet ble boret i henhold til normale boreoperasjoner på feltet. Det ble imidlertid fremsatt ønske om at borehullet ble boret så nær en rett asimut som mulig (N15°E), idet det andre borehullet var planlagt å lande direkte over toppen av det første borehullet for å skjære ned for borehullsavskjæringen.

Det første borehullet ble boret til en dybde av 80 meter i et 12 1/4" hull, hvorpå en 9 5/8" foringsrørstreng ble kjørt inn i det første borehull. Borehullet ble avledet på 40 meter i 12 l/4"-hullet og en 9 5/8" foringsrørsko ble satt ved en helning på omlag 16°.

Etter at 9 5/8"-foringsrøret var kjørt og sementert ble skoen boret ut med en 8 3/4" borkrone. Hele oppbyggingsseksjonen ble så boret med en loimimingsgrad på omlag 11°-13° per 30 meter og borehullet ble fullført ved 90° med en TVD på omlag 195 meter. Etter oppbygningsseksjonen var boret ble burinhullssammenstillingen trukket ut og horisontalboringssarnmenstillingen ble installert. Den horisontale seksjon av det første borehull ble så boret til en totaldybde av 476 meter.

Denne horisontale seksjon ble boret 30 meter lenger enn det som var påkrevd, slik at MGT-solenoiden kunne bli plassert i enden (ved en framtidig operasjon) for å bistå med å lede det andre borehullet til en korrekt posisjon for borehullsavskjæringen.

Etter at den horisontale seksjon var boret ble en kombinasjon av et 7" slisset foringsrør og et 7" foringsrør kjørt og sementert rundt oppbyggingsseksjonen. En 7" foringsrørsko ble satt i en målt dybde av 318 meter. Resten av den horisontale seksjon forble åpen for borehullsavskjæringen.

En sementkurv ble plassert over den produserende sone for å holde sementen i den ønskede posisjon. Foringsrøret ble sementert etter planen og riggen ble flyttet til posisjonen for det andre borehull.

En sekundær rigg ble så plassert over det første borehull for irinkjøring av en 2 7/8" beskyttelsesrørledning for solenoiden, og den ble holdt i standby under boringen av det andre borehullet.

Det andre borehullet ble boret umiddelbart etter at det første borehullet var boret, for å minimalisere den tidsperiode den åpne seksjon i det første borehull ville forbli åpen. Brønnplanen var i det vesentlige den samme som for det første borehull, bortsett i fra at det andre borehull ble boret direkte mot det første borehull med en asimut på N195°E - 180° motstående det første borehull. 12 l/4"-hullet ble boret til en dybde på 80 meter, hvorpå en 9 5/8" foringsrørstreng ble kjørt inn. Det andre borehull ble avledet ved 40 meter i 12 l/4"-hullet og en 9 5/8" foringsrørsko ble satt ved en helning på omlag 21°.

Etter at 9 5/8"-foringsrøret var innkjørt og sementert ble skoen boret ut med en 8 3/4" borkrone. Hele oppbygningsseksjonen ble så boret med en standard MWD-pakke inntil vinkelen hadde bygget seg opp til omlag 60° helning, igjen med en lmmmingsgrad på omlag 11°-13° per 30 meter. På dette punkt ble bunnhullssammenstilingen trukket ut av det andre borehull og MWD-prøveirinretriingen ble satt sammen, overflatetestet og så kjørt inn i det andre borehull. Samtidig ble 2 7/8"-rørledningen kjørt inn til TD i det første borehull, og MGT-solenoiden ble pumpet ned på wirelinen til enden av den horisontale seksjon inne i rørledningen, slik at denne kunne bli benyttet for å styre den endelige oppbygningsseksjon av det andre borehull.

Den endelige oppbygging ble foretatt ved å styre boringen ved hjelp av MGT-systemet. Det ble umiddelbart observert at en TVD-korreksjon på 0,5 meter var nødvendig for å kunne korrigere kartleggingsfeilen i forhold til de to borehullene. Denne korreksjonen ble utført og boringen fortsatte så med anvendelse av MGT-systemet og planleggingen ble utført ved hjelp av retrimgsboringsplanleggingsprogramvare. Den magnetstyrte styreinformasjon ble benyttet for en kontinuerlig oppdatering av planleggingsmodellen.

Det tenkte borehullskrysningspunkt befant seg ved starten av en 55 meters rett seksjon i det første borehull ved en vinkel på 87° (rett forbi et høyt punkt på den horisontale seksjon). Ved det første avskjæringsforsøket endte det andre borehull ved en noe større vinkel enn den planlagte 88° helningen (helningen var faktisk 90°) og 2 meter til høyre for det første borehull. Denne helningsfeilen var for en stor del forårsaket av det faktum at MWD-prøveirinretningen befant seg 16 meter bak borkronen, og vår faktiske oppbygningsrate var større enn den planlagte ved endepunktet. Dette betydde at det første borehull falt av med en helning på 87°, eller avvek med en vinkel på 3°, hvilket ikke ble oppdaget før bunnhullssammenstillingen var utskiftet og ytterligere 16 meter var boret.

Det at det andre borehull befant seg noe til høyre for det første borehull var et resultat av at det ikke kunne bygges opp og vendes samtidig, av frykt for at det andre borehull skulle lande for lavt, for så å gå inn i og rett ut på den andre siden av det første borehullet. Det ble bestemt å foreta hele oppbyggingen av vinkelen først, og så vende det andre borehull for å komme over toppen av det første borehull, for så å skjære ned inn i det første borehull.

Siden det første borehull var falt av og det var nødvendig å vende det andre borehull mot venstre for å komme tilbake over det første borehull ble uheldigvis en stor del av den horisontale seksjon av det første borehull tilgjengelig for dannelse av borehullsloysriingspunktet bare benyttet for å komme i posisjon for dannelse av dette borehullsloysningspunkt.

Den opprinnelige plan var å bore direkte over det første borehull, for så å gradvis bore nedover og avskjære det første borehull ovenifra. Ved det første forsøk var det usikkert når det første borehull ville kollapse idet borkronen nærmet seg det. Av denne grunn ble solenoiden og 2 7/8"-rørle(lningen installert og fjernet etter hver 18. meter av den borede seksjon når borkronen befant innen 1,0 meter fra det første borehull.

Denne prosedyren var svært tidskrevende og det kunne ha blitt gjort tidsbesparelser ved å legge til rette og anvende en avledriingsrørdel i rørledriingsstrengen. Rørledningen og solenoiden kunne da ha blitt forflyttet frem og tilbake sammen, uten å måtte trekke solenoiden helt ut av det første borehull.

Solenoiden kunne alternativt ha blitt kjørt inn på kveilerøret, for derved å spare mye riggtid; modellering ville imidlertid være påkrevd for å sikre at kveilerøret ville kunne nå borehullsloysningspunktet. Det vil av og til ikke være mulig å anvende kveilerør dersom det benyttes mindre kveilerørsdimensjoner idet røret kan kile seg fast før det når enden av den horisontale seksjon.

Endelig kunne det være mulig å tilpasse et nedihulls stratosystem, slik som omtalt tidligere, for innkjøring på en wireline, for således å kunne manipulere solenoiden og unngå behovet for en sekundær rigg og rørledriingsstrengen.

Når det andre borehull var foret og klargjort for borehullsavskjæringen hadde loysningspunktet endt opp i en posisjon der helningen i det første borehull gikk fira 93° til 87°. Dette kompliserte borehullsavskjæringen, idet vi måtte foreta en tilsvarende korreksjon av helningen, og fortsette å benytte de prosjekterte helningene for borehullsavskjæringen. Et resultat av dette var at det første borehullsavskjæringsforsøk krysset 0,7 meter over det første borehull.

Som tidligere beskrevet ble det initielt avgjort at det ville være å foretrekke at det andre borehull nærmet seg det første borehull direkte over toppen av det første borehull, for så å gradvis skjære ned inn i det første borehull. Av denne grunn var man mer opptatt av asimuten under boringen av det første borehull, og det ble tatt mindre hensyn til helningen. Basert på disse erfaringer antas det nå at det første borehull bør bores så rett som mulig (både i forhold til asimut og helning) gjennom den planlagte sone for borehullsloysriingspunktet. En egnet analogi for utførelse av borehullsavskjæringen ville være å lande et fly på en flystripe som ser fullstendig rett ut fra luften, men som omfatter flere bakker. Dersom det gjøres et forsøk på å lande direkte på toppen av en bakke, og således nærme seg landingsbanen forholdsvis høyt, må det beregnes en stor horisontal avstand for å kunne stige ned til landingsbanen, siden flystripen faller av etter bakken. Dersom det ikke foreligger tilstrekkelig horisontal avstand mellom bakkene på flystripen må landingen avbrytes for å unngå å kræsje i den andre bakken. Dersom man alternativt forsøker å nærme seg landingsbanen forholdsvis lavt, for å unngå å kræsje i den andre bakken, kan det være umulig å komme klar av den første bakken.

For borehullsavskjæringen vil analogien ovenfor i begge tilfeller bety at det andre borehull kan komme til å krysse det første borehull med en uønsket høy vinkel, for således å passere rett gjennom dette til den andre siden.

Om mulig bør boringen av både det første borehull og det andre borehull utføres ved anvendelse av helnmgsmålmgsmstrumenter innrettet nær borkronen. Dette vil sikre at de siste hundre merrene av det første borehull bores så rett som mulig, og det vil redusere problemene som kan oppstå ved å måtte prosjektere på forhånd under borehullsavskjæringsoperasjonene mens det andre borehull bores.

Erter det første forsøk ble det bestemt å plugge tilbake og forsøke å avlede det andre borehull svært nær det først forsøkte avskjæringspunkt. Resonnementet var at borehullene allerede lå svært nær hverandre på derte punkt, og det ville være forholdsvis enkelt å avskjære det første borehull fra derte punktet.

Det ble så utført et åpen avledningshull, men erter at det var blitt lagt noen få brønnavskjæringsplaner til (foretart på stedet) ble det oppdaget at den påkrevde, konvergerende vinkel ville bli for stor, og muligheten for at det andre borehull ville gå inn i det første borehull og passere rett gjennom dette ville være svært stor. Et slikt resultat ville også komplisere et hvilket som helst ytterligere forsøk på å foreta borehullsavskjæringen fra lenger oppe i det andre borehull, siden integriteten av det første borehull ville ha blitt skadet under de tidligere forsøkene.

Følgelig ble det bestemt å avbryte borehullsavskjæringsforsøket i denne posisjonen, og foreta en avledning lenger oppe i det andre borehull. Derte ville tillate en korreksjon av både den initielle landing samt retningen av det andre borehull. Det ville også holde borehullsloysriingspunktet lenger bort fra foringsrørskoen i det første borehull og tilveiebringe mer rom for å foreta en gradvis borehullsavskjæring med en lav, konvergerende vinkel mellom de to borehullene.

Det andre borehull ble derfor avledet som åpent hull ved 238 meter (med en helning på 73°). Det andre borehull ble så avbøyd noe, slik at det lå med en konvergerende vinkel på omlag 4° i forhold til det første borehull. Det andre borehull ble så boret til 5 meter - 10 meter fra det planlagte borehullsloysningspunkt.

Med MWD-prøveinnretningen på 292 meter viste avstandskartleggingene på derte punkt at MWD-prøveinnretningen faktisk befant 1,70 meter til høyre for og 0,59 meter lavere enn det første borehull. Ved å anvende retnmgsboringsprogrammet, og de prosjekterte 16 metere frem til borkronen (ved 308 meter), var det forventet at borkronen ville befinne seg omlag 0,55 meter til høyre for og i samme høyde som det første borehull, med utgangspunkt i de retningene som det var boet i og de korreksjoner som var foretart på derte tidspunkt. Det var derfor forventet at borehullsloysriingspunktet ville ligge et eller annet sted mellom en målt dybde på 312 meter - 316 meter. På derte punkt var MGT-solenoiden og 2 7/8"-rørledningen trukket av det første borehull, slik at borkronen ikke ville kollidere med disse.

Nye 6 meter av det andre borehull ble så boret (ved en målt dybde på 314 meter) og sirkulasjonen stoppet opp. Den sekundære rigg over det første borehull rapporterte umiddelbart "flow and shut" i det første borehull. Burinhullssammenstillingen ble så ført ned det andre borehull, og 8 3/4"-borkronen traff det første borehull med en 15.000 punds "slackoff'. Den ble skjøvet 4 meter inn i det første borehull med lavere sirkulasjonsrater, og det ble dermed bekreftet at borkronen ikke hadde sporet av men faktisk befant seg i det første borehull. Det ble foretart en forbindelse, pumpene ble slått av og bunnhullssammenstillingen ble skjøvet nye 3 meter inntil den stoppet opp. Pumpene ble slått på igjen med reduserte sirkulasjonsrater og borkronen ble ført videre ned gjennom det andre borehull. En ny forbindelse ble gjort og borkronen ble hurtig ført til en dybde av 330 meter. Det andre borehull ble så renset før utstyret ble trukket ut av hullet.

Den opprinnelige plan var å gå ut av det andre borehull erter at en hydraulisk forbindelse mellom de to borehullene var blitt opprettet, og deretter anvende en mindre 6 1/8" fires sammen med en 4 3/4" bunnhullssammenstillingen, for å sikre at disse ville følge det første borehull og ikke skjære ut.

Det ble imidlertid bestemt å forsøke å skyve 8 3/4"-borkronen og 6 3/4"-bunnhullssammenstillingen inn i det første borehull med reduserte sirkulasjonsrater. Dersom bunnhullssammenstillingen stoppet med disse reduserte sirkulasjonsrater ville den i henhold til boreplanen bli trukket ut av det andre borehull. Denne innskyvingen med reduserte sirkulasjonsrater ble vellykket, og viste seg etter omstendighetene å være en god beslutning.

Det ble så foretart en opprensningstur med et spesialbygget ledehode konstruert for forbindelse av de to foringsrørstrengene, samt en 8 1/2" integrert bladstabiliserer plassert omtrent 20 meter fra hodet. Denne sammenstilling ble benyttet for en trygg opprensning av borehullsavskjæringsområdet uten risiko for avsporing, og den ble også innsatt i den 7" foringsrørskoen i det første borehullet. Etter innføringen i det 7" slissede foringsrør i det første borehull, ble 2 7/8" rørledning kjørt inn i det første borehull, og hodet ble merket i den forventede dybde. Derte bekreftet at ledehodet faktisk befant seg inne i det 7" slissede foringsrør, og at forbindelsesfremgangsmåten for det 7" slissede foringsrør ville være akseptabel.

Det andre borehull ble så logget ved hjelp av røTledningstransporterte loggeverktøyer, en ny utrensloiingstur ble foretart og borehullet ble klargjort for foring.

Ledehodeskoen og avstrykerstmgersarnmenstillingen ble så sammenstilt for å utgjøre 10 meter av 4 1/2" rørledning. Denne sammenstillingen ble så fastgjort til bunnen av det 7" slissede foringsrør og resten av foringsrørstrengen, og foringsrørstrengen ble så kjørt inn i det andre borehull. Irinkjøringen av foringsrøret foregikk på normal måte og man merket svært liten ytterligere motstand ved passering gjennom krysningspunktet. Derte indikerte at vi faktisk hadde en fin og glatt overgang, med en konvergerende vinkel på omlag 4 l/2°-5° mellom de to brønnene.

Foringsrøret ble innført til den totale dybde og stingeren ble kjørt inn 5 meter innenfor den 7" foringsrørskoen i det første borehull. Den øvre seksjon av foringsrøret ble så sementert, noe som også ble gjort i det første borehull.

Eksempel 2

Boring av U-formet borehull ved anvendelse av RMRS.

Dette eksempelet angir detaljene ved boringen av en brønnboring omfattende et U-formet borehull ved anvendelse av RMRS som magnetisk avstandsbestemmelsessystem. Erter flere måneder med vanskelig boring, og over 5900 meter med boret borehull, ble borehullsavskjæringen oppnådd og en vellykket fluidforbindelse mellom det første borehull og det andre borehull ble etablert. Det ble etablert et "full drift"-ledd mellom det første borehull og det andre borehull, for å legge til rette for foring av det U-formede borehull. Foringsrør ble kjørt inn i begge borehullene og plassert 3 meter fira hverandre, der foringsrøret dekket borehullsloysriingspunktet. Sementeringen av foringsrøret ble utført ved å pumpe ned ringrommet i det ene borehullet, og opp gjennom ringrommet i det andre av borehullene. Konvensjonelle boreburinhullssammenstillinger ble benyttet for å rense ut foringsrørets flottørutsryr, før riggene posisjonert ved overflateposisjonene til de to borehullene ble fjernet fra stedet, slik at brønnhodet kunne bli montert til rørledningen dannet ved boringen av det U-formede borehull.

Målet med boringen av det U-formede borehull var å optimalisere banen til rørledningen og å minimalisere vkloiingene på miljøet. Dette eksempelet vil omtale planleggingen og utførelsen av boreoperasjonene påkrevd for å komplettere ende mot ende-borehullsloysningspunktet, hvilket omfattet boring av flere leclninger og utstrakt samarbeid med operatøren av rørleclningen.

På grunn av en ugunstig overflatetopografi i området og potensielle effekter på miljøet forelå det ikke steder med elvekrysninger ved konvensjonelle rørlecrninger i nærheten av de eksisterende gassfeltene som krevde sammenkopling. Følgelig ville en legering av rørleclninger blitt vesentlig mer kostbart, og krevd lenger tid å installere, enn et U-formet borehull. Dermed ville større gassreserver vært nødvendig for at en konvensjonell rørledning skulle svart seg økonomisk.

Komponenter i FullDrift-boreoppsettet til Sperry-Sun Drilling Services, inkludert styrbar rotasjonsbore (Geo-Pilot)-teknologi, så vel som forbedrede kartleggmgsteknikker, ble brukt for en nøyaktig plassering av brønnene.

FullDrift-boreoppsettet er basert på et sert av boreverktøyer som vil tilveiebringe et glatt borehull med mindre skrueforming og mikrokurver, noe som vil resultere i en maksimal borehullsdrift. Komponentene i FullDrift-boreoppsettet omfatter et SlickBore tilpasset boresystem, et SlickBore Plus bore- og opprømmings-system samt et Geo-Pilot styrbart rotasjonsboresystem.

SlickBore tilpasset boresystem omfatter et tilpasset slammotor- og borkrone-system, som kombinerer en spesielt konstruert tapp-ned fortrengningsmotor (PDM) med en boks-opp, kompakt polykrystallinsk diamantborkrone (PDC) med forstørret dimensjon. Denne kombinasjonen kan gi forbedret retningskontroll, hullkvalitet og boreeffektivitet. Prinsippene for SlickBore tilpasset boresystem er beskrevet i US patent nr. 6 269 892 (Boulton et al.), US patent nr. 6 581 699 (Chen et al.) og US patentsøknad nr. 2003/0010534 (Chen et al.).

Geo-Pilot styrbart rotasjonsboresystem er beskrevet i US patent nr. 6 244 361 (Comeau et al.) og i US patent nr. 6 769 499 (Cargill et al.).

SlickBore Plus bore- og opprørnmings-systemet kombinerer SlickBore tilpasset boresystem med nær-borkrone-opprømmerteknologi (NBR) fra Security DBS, og derte vil være særlig velegnet for hullopprømmingsoperasjoner.

Nær-borkronen-opprømmerverktøyet (NBR) er en spesielt konstruert opprømmer som benyttes for samtidig opprømming av et borehull, inntil 20 % over pilothulldiameteren. NBR-verktøyet kan benyttes rett over borkronen, slik som ved SlickBore Plus bore- og opprørnmings-systemet, eller lenger oppe i bunnhullssammenstillingen, slik som over et Geo-Pilot styrbart rotasjonsboresystem.

I etterkant ble utblåsnmgsavlastriings-brørmboringstelaiikker, samt et magnetisk avstandsbestemmelsessystem, anvendt for å oppnå en presis styring av borehullene og den planlagte borehullsavskjæring.

Den initielle planlegging og implementering begynte tidlig i 2003 med boreoppstartsdato i november 2003. Etter at det oppstod alvorlige problemer i forbindelse med borehullsstabilitet ble det første borehullet oppgitt, og et andre borehull med en borehullsbane som opprinnelig ble ansett for å være mindre gunstig, fordi den ville ta lenger tid å bore, ble så planlagt. Alvorlig foringsrørshtasje var også en medvirkende faktor når det ble bestemt å forlate det første borehull, fordi det forelå konstant abrasjon av foringsrøret fra borestrengen.

Boreteamet, bestående av operatøren og personell fra boretjenesteselskapet, avgjorde at de viktigste forholdene i forbindelse med boringen av det U-formede borehull var borehullsplasseringen, kartleggingsnøyaktighet og borehullsbanen. Det ble antatt at en forlenget oppbyggingsseksjon med høy vinkel kunne bli boret hurtig nok til at tidsfølsomrne skiferbergarter ikke ville kunne sette kompletteringen av bore- og forings-operasjonene, samt den påfølgende avstandsbesternmelse, i fare. Denne mer risikable brønnbane ble valgt som første alternativ fordi det ble antatt at den kunne bli boret på kortere tid, for således å spare inn dager med boring med høye, daglige operasjonskostnader. Det andre, mindre risikable alternativ var å bore vertikalt for så å avlede under de problematiske skiferbergartene, og dermed ende ved 90° i den ønskede formasjon. Oppbyggingsseksjonen ville så bli foret med 9 5/8" foringsrør og sementert til overflaten.

For å håndtere brønnplasserings- og kartleggings-nøyaktigheten ville patenterte kartleggmgsnøyaktighetshåndteringstekmkker fra Sperry-Sun bli anvendt, for å kunne bore de to borehullene så nøyaktig som mulig. Så snart enden av borehullene befant seg innenfor en avstand på 50 meter i fra hverandre ville et magnetisk avstandsbestemmelsessystem bli anvendt for en presis styring av de to brønnene frem til loysningspunktet. FullDrift styrbare rotasjonsboreteknologier fra Sperry-Sun (Geo-Pilot) ville bli anvendt for å redusere brønnbanekurvedannelse, for derved å redusere problemene i forbindelse med moment og drag.

Planen var å starte opp boringen av det andre borehull 10 dager erter boreoppstart for det første borehull. Grunnen til derte var at så snart det første borehull var kommet til det ønskede krysningspunkt ville sidegrenen måtte bli logget for foringsrørplasseringen. Begge brønnene ble boret ned til avledningspunktet (KOP) uten noen operasjonsproblemer. Så snart oppbyggingsseksjonen i det første borehull ble påbegynt ble en abrasiv formasjon påtruffet. Denne abrasive formasjon forårsaket tidlig borkroneslitasje på de diamanrforsterkede rulleborkroner. Disse borkronene ble utsatt for en flat kroneslitasje og kunne få en redusert dimensjon på opptil en tomme allerede etter boring av 20 meter i løpet av 20 timer. Mange opprømmingsturer var påkrevd i oppbyggingsseksjonen for å holde den planlagte hulldimensjon. På grunn av behovet for disse ekstra bunrmullssammenstillingene i oppbyggingsseksjonen gikk boringen av det andre borehullet mye raskere enn det første borehullet. For å kompensere for denne abrasive formasjon ble borehullsbanen endret for å falle av inn i formasjonen under tidligere, for en økning av penetrasjonsraten (ROP). Denne endringen skapte problemer i forbindelse med bukling senere i den laterale seksjon. Det andre borehullet møtte bare en liten del av denne formasjonen, slik at begge riggene hadde fullført sine respektive oppbyggingsseksjoner med bare noen få dagers mellomrom. Av disse grunner måtte boringen av det andre borehull avbrytes i 10 dager, for at det første borehullet skulle kunne bli fullført først.

Geo-Pilot boresystemet inkludert FullDrift borkroner med utvidet dimensjon ble anvendt ved boringen av de horisontale seksjoner i begge borehullene. Geo-Pilot-og FullDrift-teknologien gir en overlegen borehullskvalitet ved å anvende borkroner med utvidet dimensjon og borkronesryreteknologi, for høyere oppbyggingsrater og en fullstendig brønnbanekontroll, uavhengig av formasjons-type og -styrke. Systemet inkorporerer også en nøyaktig kontroll av den totale vertikale dybde (TVD) ved å anvende helningssensorer plassert innen 3 fot fra borkronen.

Et Sperry-Sun Geo-Span-system for sanntids kommunikasjoner necllink ble også anvendt for å tillate høyhastighets justeringer og kontroll av avviket og verktøyflaten under boringen, for således å spare verdifull riggtid.

Et SlickBore tilpasset borkrone- og motor-system ble holdt på stedet som back up for Geo-Pilot-systemet. Det har samme fordeler som FullDrift i Geo-Pilot, idet det vil gi et glattere borehull og lavere vibrasjon på grunn av borkronesryrekonseptet. Det glattere hullet vil i sin tur tillate en bedre rensning av hullet, samt lengre borkroneturer, kombinert med lavere moment og drag (T&D). SlickBore-systemet har fordelen av lavere kostnader per hull og lavere operasjonskostnader, sammenlignet med Geo-Pilot. Fordelen med Geo-Pilot er en automatisk justerbare styrekontroll, slik at brønnboringen dannes i en jevn og glatt kurve, snarere enn en rekke av kurvede og rette brønnboringsseksj oner.

Boringen av det første borehullet omfattet flere utfordringer, slik som moment og drag (T&D), på grunn av borestrengbukling og tidlig slitasje av rørdelene. På grunn av disse utfordringene ble: 1) penetrasjonsratene lave. 2) på grunn av den abrasive formasjonen ble borerørsbåndene raskt slirt og måtte utskiftes for å øke levetiden, hvilket resulterte i økt lugging, noe som gjorde boreoperasjonene vanskelig og avstandsbestemmelsesoperasjonene umulig. 3) i et forsøk på å øke penetrasjonsraten ble også vekten på borkronen økt, hvilket i sin tur forsterket borestrengsslitasjen og forårsaket en tidlig borerørssvikt. 4) de lave penetrasjonsratene forårsaket av den spesifikke formasjonsrypen medførte at antallet dager som krevdes for å fullføre boringen av det første borehullet økte betydelig. 5) hullrensingen og strørnningsraten krevde kontinuerlig overvåkning, for å unngå oppsamling av nedihullsborekakslag med en fastkjøring av røret som resultat.

Det oppstod ikke så mange problemer i forbindelse med det andre borehullet som i forbindelse med det første borehullet. Penetreringsraten var 3 til 4 ganger så stor. På grunn av dette oppstod det svært liten borerørs-slitasje og -bukling før man var kommet 200 meter fra borehullsloysningspunktet, hvor samme formasjonsrype som ved boringen av det første borehullet ble påtruffet.

Følgelig var 1) det første problemet som oppstod i forbindelse med det andre borehullet tap av en verktøystreng, på grunn av det som antas å være en fastlåsing av borestrengen i en forkastning. Fiskeoperasjoner var ikke i stand til å frigjøre verktøyet, hvilket resulterte i tap av en hel bunnhullssammenstilling, og en resulterende awiksboring rundt de tapte verktøyene. 2) problemer med bukling var vanlig gjennom alle de siste få hundre merrene i begge borehullene, noe som krevde nøye overvåkning og undersøkelse for å unngå unødvendig borestrengssvikt. På grunn av deres natur var alle de ovenfor nevnte vanskeligheter relatert ril hverandre, men de ble observert uavhengig av hverandre.

Modellering av moment og drag er et svært effektivt verktøy ved prediksjonsanalyse i forhold til ytelsen ril en spesifikk bunnhullssammenstilling, i et gitt borehull og ved en girt dybde. Det kan anvendes for å unngå problemer og for å konstruere bunnhullssammensrillinger og borestrenger som vil gi den mest effektive boring. Riktig bunrmullssammenstillmgskonstruksjon, samt borerørsdimensjonering, vekt og plassering kan utgjøre forskjellen mellom det å lykkes med å nå borehullets mål, og det å måtte forlate borehullet før målsonen er nådd og dermed måtte bore et nytt borehull.

Så snart det oppstod problemer med moment, drag og bukling i forbindelse med boringen av borehullene ble hver suksessive bunnhullssammenstilling konstruert og modellert for å bestemme faktorer slik som 1) hvor stor vekt på borkronen kunne anvendes og samtidig unngå borestrengsbukling, 2) hvilken dimensjon, vekt og plassering av borerøret i borehullet ville minimere buklingen og samtidig maksimere vekten på borkronen som kunne bli anvendt.

Det oppstod en omfattende borerørsslitasje på grunn av de abrasive formasjonene og dybden av borehullene. Borestrengsrotasjon i lange brønner kan være både en velsignelse og en forbannelse. Rotasjonen vil redusere friksjonen i borehullet, men samtidig vil levetiden for borerøret bli redusert. Harde borerørsbånd må anvendes i den laterale del mens myke borerørsbånd ble anvendt i den lmimmede del for å begrense foringsrørslitasje. På grunn av den harde og abrasive natur til formasjonene var en stor vekt på borkronen påkrevd for å holde en rimelig penerrasjonsrate, og derte forsterket borerørsslitasjen. Det ble sart opp et program for regelmessig inspeksjon og fjerning av rørledd med omfattende slitasje. For hver tur ble omlag 30 borerørsledd fjernet og nye ledd ble sart inn. Uheldigvis var ikke visuell inspeksjon tilstrekkelig til å kunne avdekke all rørslitasjen, og en svikt av borestrengen resulterte i en fiskejobb. Når denne rørsvikten oppstod ble hele borestrengen fjernet og erstattet med en ny. Praksisen med visuell inspeksjon av borerør vil generelt være en god metode, men i dette tilfellet var den imidlertid ineffektiv ved avdekking av rørslitasje som oppstod på grunn av borerørsbukling. Den nye borestrengen omfattet harde bånd for å minimere slitasjen, men grovheten ril de nysveisede harde båndene dannet omfattende moment i borestrengen. Dersom de nye, harde borerørsbåndene var blitt slipt glatte ville derte ha eliminert luggingen som oppstod. Dette momentet forårsaket omfattende lugging i borestrengen, og det måtte gjøres en ny tur for å fjerne det nye røret og sette inn profesjonelt inspiserte rør med slitte, harde bånd.

På grunn av de atskilte brønnhoder og dybden ril målformasjonen var forlengelsesboringsteknikker påkrevde for å minimere rørmoment og hulldrag, sikre en effektiv hulhensning og å forlenge levetiden ril borkronen. Mer spesifikt ble styrbare rotasjonsboresystemer med styrbar borkrone og spesielt konstruerte slammotorer som anvender forskjellig slags borkronestyreteknologi, og med borkroner med utvidet dimensjon, kjørt. Borkronestyreteknologier gir fordelen med lavere moment og drag sammenlignet med borkroneskyveteknologier. En konvensjonell borkroneskyveteknologi, slik som en standard slammotor og borkrone, eller styrbare rotasjonsverktøyer med skyvbar borkrone, vil typisk ikke kunne oppnå en lav nok friksjonskoeffisient for å kunne bore forlengede borehull, slik som for de aktuelle første og andre borehull. Gyrokartlegginger ble kjørt i forbindelse med en konvensjonell MWD, før oppstart av den magnetiske avstandsbesternmelse for de to borehullene, for å gjøre posisjonsusikkerheten minst mulig.

Det er velkjent at konvensjonelle kartleggingsmetoder er assosiert med systematiske helnings- og asimut-feil. Dagens industristandard for feilmodeller ble utviklet av ISCWSA (International Steering Committee on Wellbore Survey Accuracy), en uformelt konstituert arbeidsgruppe av selskaper opprettet for å produsere og vedlikeholde standarder i forbindelse med brørmboringskartleggingsnøyaktighet (ISCWSA dokument - Hugh S. Williamson et. al., "Accuracy Prediction for Directional MWD", SPE dokument nr. 56702 forberedt for presentasjon ved SPE Annual Technical Conference and Exhibit holdt i Houston, Texas, 3.-6.oktober 1999).

ISCWSA-modellen forsøker å definere den aktuelle, predikerte posisjonen til borehullet. For anvendelse ved avskjæring av to horisontale borehull ved disses ende vil det være nødvendig å definere den faktiske posisjon til enden av hvert borehull så nøyaktig som mulig, for å minimere de totale kostnadene og sikre en vellykket avstandsbestemmelsesoperasjon. Under plardeggmgstrinnet ble det anslått at ved oppstart av avstandsbestemmelsen ville det være nødvendig at et av borehullene befant seg 35 meter eller mindre lateralt fra det andre borehullet. Ellipseberegninger basert på ISCWSA-feilmodeller ble utført for å gi en lateral usikkerhet på +/-43,8 meter, med en sannsynlighet på 94,5 % for at borehullene ville falle innenfor ellipsen. Denne usikkerheten ble ansett for å være for stor, idet det ikke kunne garanteres at borehullene ville befinne seg nær nok hverandre til at avstandsbestemmelsesverktøyene ville være effektive. Flere teknikker ble satt i verk for å redusere usikkerheten så mye som mulig. En omtale av disse teknikkene vil bli gitt i det følgende.

Felt- referansegiving: Ved MWD-kartlegginger vil den anslåtte verdi for det magnetiske avvik påvirke den beregnede asimut. Enhver feil ved de beregnede avvik vil gi en tilsvarende feil for MWD-asimuten, og følgelig den laterale posisjon til borehullene. Feil i forbindelse med avvik har en tendens til å være den mest avgjørende faktor ved posisjonsfeil i forbindelse med brønnboringskartlegginger. ISCWSA-feilmodeller legger inn en faktor på omlag 0,5° asimutfeil på grunn av avvik ved et standardavvik, og 1,0° asimutusikkerhet (2 Sigma) basert på et globalt gjennomsnitt. Det lokale, magnetiske avvik målt på borehullsstedet skilte seg fra den anvendte teoretiske modell i gjennomsnitt 1,29°. Hadde det lokale, magnetiske avvik ikke blitt målt hadde de to brønnene blitt forflyttet i forhold til hverandre med 72,4 meter, hvilket kunne ha overskredet kapasiteten til avstandsbestemmelsesverktøyene.

Gyroskopkartlegginger - ble kjørt periodisk gjennom borehullene med det formål å innhente kryssreferanser og å korrigere MWD-kartleggingene, for å øke nøyaktigheten før borehullsavskjæringen. Hull-referansegiving (IHR), eller referansepunktkartlegginger ble fullført for å kunne korrigere MWD-kartleggingene. En asimutforskyvning ble beregnet og anvendt på MWD-kartleggingene for å tvinge MWD-en til å emulere nøyaktigheten til gyroen.

Under analysen av gyrokartleggingene av oppbyggingsseksjonen ble det oppdaget at avviksforskyvningen ikke hadde blitt anvendt på den første borehullskartleggingen under boringen og at brønnposisjonen hadde en feil på 1,29°. Dette demonstrerte effektiviteten av en gyrokartlegging som kvalitetsstyringskontroll av MWD-prosessen.

Magnetfeltovervåkning ble utført under boreoperasjonen som en ytterligere kardeggmgskvalitetskontrollteloiikk. En magnetfeltovervåloiingsstasjon ble satt opp på stedet og drevet under hele prosjektet. Ved å overvåke solaktiviteten under boringen lyktes det MWD-operatørene å avgjøre når magnetiske stormer forårsaket av solaktivitet ville oppstå, og påvirke boreasimuten. Så snart stormaktiviteten avtok ville referansepunktkartleggingen bli utført og kartleggingene om nødvendig korrigert.

En usikkerhetsmodell ble utviklet for det U-formede borehull mens dette ble boret, basert på den initielle awikskorreksjon, magnetfeltsovervåkningen, samt korreksjonen av gyrokartleggingene. Den beregnede usikkerhet for hvert borehull, basert på en 2 Sigma, eller 95,45 % statistisk sikkerhet ble som angitt i tabell 1:

Kombinasjonen av de anvendte kartleggmgsforbedrmgsteloiikker resulterte i en netto 62 % forbedring for den laterale posisjon i det horisontale borehull. Den første rekken av avstandsbestemmelsesmålinger plasserte de to borehullene omtrent 15 meter fira hverandre, hvilket var godt innenfor den predikerte laterale usikkerhet. Avstandsbestemmelsesmålingene vil bli omtalt mer detaljert i den neste seksjon.

"Rotating Magnet Ranging System" (RMRS) ble anvendt for å tillate måling av avstand og orientering av det andre borehull i forhold til det første borehull. Ved roterende-magnet-systemet samles det opp data mens borehullet bores. Magnetrørdelen

montert mellom borkronen og Geo-Pilot roterte mens det andre borehullet ble boret for dannelse av en tidsavhengig magnetfeltfrekvens lik borkronens rotasjonshastighet. Data ble tatt opp og analysert i forhold til dybden ved anvendelse av et multifrekvensmagnetometer plassert i det første borehull.

"Rotating Magnet Ranging System" (RMRS) ble valgt som det foretrakkede system for denne spesifikke anvendelse av følgende grunner:

1. Det tidsavhengige magnetfelt som dannes vil under ideelle forhold være målbart ved avstander opp til 70 meter, når sensoren er lokalisert i en ikke-magnetisk seksjon av bunnhullssammenstillingen. 2. Siden signalet genereres ved borkronen ble styrekontrollen forbedret, hvilket tillot fullførelse av en svært nøyaktig borehullsavskjæring. 3. RMRS tillater måling av konvergens eller divergens, hvilket var til hjelp ved borehullsavskjæringen.

Når de to borehullene kommer nærmere hverandre vil signalet bli sterkere. En bestemmelse av orienteringen kan foretas relativt hurtig, så snart de to borehullene er innenfor signalrekkevidde. Dette vil tillate at det andre borehullet styres mot det første borehullet.

Nøyaktigheten for RMRS ved denne anvendelse var 2 % av avstanden mellom de to borehullene. Mesteparten av unøyaktigheten ved målingen vil ikke være i forbindelse med den fysiske avstand mellom borehullene, men i forbindelse med orienteringen. Orienteringen kontrolleres av magnetometeroppløsningen, som typisk vil være +/-0,5°. Når avstandsbestemmelsesdata først ble detektert ved 18 meter var nøyaktigheten ikke så viktig som det å ha kjennskap til den generelle konvergensretningen mellom de to borehullene. De detekterte data var imidlertid tilstrekkelig til at teamet kunne foreta initielle styrmgsbeslutninger. Når de to borehullene nærmet seg hverandre ble nøyaktigheten vesentlig forbedret, og dette tillot en grundigere kontroll av borehullsavskj æringsprosessen.

En Geo-Pilot-rørdel omfattende en 4 1/2" API regulær boks x en 4 1/2" IF boks ble konstruert og bygget for å fungere både som en fulldrift-hylse og en roterende rørdel med magnetisk borkrone. Denne konstruksjon tillot en avstandsbesternmelse som ikke gikk på bekostning av stabiliserings- og styrbarhets-egenskapene til Geo-Pilot. I tilfelle svikt eller utilgjengelighet av Geo-Pilot ble en standard RMRS-rørdel holdt på stedet, for irinkjøring sammen med SlickBore-systemet. FullDrift-RMRS-stabilisereren ble utviklet for å tillate RMRS-teknologien å bli anvendt i Geo-Pilot-systemet uten å samtidig endre styreegenskapene til dette.

En enkelt leder, elektrisk wirelineenhet ble anvendt for irinføring av RMRS-sensoren. RMRS-datainnsarnlingsverktøyet ble innført på wireline i det første borehullet og pumpet til bunnen av dette. Det var plassert i en 55 meters seksjon av et ikke-magnetisk vektrør, for å øke nøyaktigheten og tillate deteksjon av størst mulige avstander.

Hver morgen under boringen av det U-formede borehull ville representanter for operatøren og de forskjellige kontraktører samle seg til møte ved Halliburtons Real Time Operations Center (RTOC) i Calgary, Alberta, for å diskutere progresjonen for det U-formede borehull og å planlegge dagens boreaktiviteter. RTOC tillot fullt samarbeid og kommunikasjon ansikt til ansikt. Denne prosessen økte forståelsen for kompleksiteten av prosjektet, og forsynte teamet med verktøyer som gjorde det i stand til å utføre en bedre beslutningstaking i et så komplekst, sanntids multiriggsmiljø. Morgenmøtene ble holdt i visualiseringsrommet i RTOC. Landmarks "decision space visualization"-programvare ble anvendt for å visualisere borehullsbanene og 3D seismiske data. Sanntids bunnhullssammenstillings-modellering og -rotasjon ble utført under møtene, og det ble tatt avgjørelser i forhold til burinhullssammenstillings-endringer og -optimalisering. Burirmullssammenstillings-konflgurasjonene ble så sendt til boreriggene. Ved å optimalisere burinhullssammenstillings- og borerørs-konstruksjonen ble det oppnådd bedre ytelse. Sikkerhets-DBS ble konsultert i forbindelse med konstruksjon av borkroner, og en apphkasjonskonstruktør var tilgjengelig for å inspisere borkroneslitasjemønstre og for å gi anbefalinger i forhold til hvilke borkroner som burde kjøres for å kunne optimalisere boreytelsen og minimalisere kostnadene. Dette miljøet bidro til å legge til rette for et godt samarbeid og var av stor verdi for prosjektet.

Den initielle profil planlagt for det første borehull var et forlenget, liøyvinklet borehull. Det var opprinnelig konstruert for en hurtig penetrering og en profil som nunimaliserte den totalt målte dybde. Det andre borehull var initielt konstruert som en konvensjonell, horisontal brønn.

Etter tap av det første borehull på grunn av en ustabil formasjon og foringsrørslitasje ble to nye borehullsbaner konstruert som konvensjonelle, horisontale borehull med en planlagt borehullsavskjæring ved endene av disse borehullene. Disse borehullene bestod hver av en vertikal seksjon, etterfulgt av en standard oppbyggingsseksjon, og så til slutt en konvensjonell horisontal seksjon. Disse borehullene ble boret, men de tok mye lenger tid enn det som opprinnelig var tenkt, på grunn av harde formasjoner som ble påtruffet i de horisontale seksjonene.

I fremtiden kan de første og andre borehull som utgjør et U-formet borehull konstrueres for å svinge av og bygge opp en helning på omtrent 20 til 30°, der denne vinkel kan holdes inntil oppbyggingen av den horisontale seksjon påbegynnes. Dette alternativ ville tillate borehullene å bli styrt mot hverandre der kortere borehull, kortere boretid, og en mindre omfattende boring av harde formasjoner ville være et mulig sluttresultat.

Fremtidig boring av U-formede borehull bør til og med i enda større grad fokusere på bunnhullssammenstillmgs-modellering, borerørs plassering, samt borehullsbanestyring, for å minimalisere både dybde og det totale drag. En fortsatt vektlegging på anvendelse av FullDrift-borkrone styreteknologier kan også tilveiebringe borehullsbaner med nivåer av moment og drag som vil være mye mindre enn det som er normalt.

I dette dokument er endelig ordet "omfattende" anvendt i dets ikke-begrensende mening, slik at det vil angi at elementer som følger etter ordet er inkludert, samtidig som elementer som ikke er spesifikt nevnt ikke vil være ekskludert. En referanse til et element ved bruk av den ubestemte artikkel "en" eller "et" vil ikke ekskludere den muligheten at mer enn et av disse elementene foreligger, dersom ikke sammenhengen klart krever at det foreligger ett og bare ett av disse elementene.

Claims

1. Fremgangsmåte for å forbinde et første borehull (22) til et andre borehull (24), hvor første og andre borehull har opprinnelse fra første og andre adskilte overflateposisjon (108, 116), omfattende handlingene av å: bore en asimutal utstrekkende retningsseksjon (30) av det første borehull (22) som strekker seg i en retning nærmere det andre borehullet (24) enn den første borehulloverflateposisjon (108); bore en asimutal utstrekkende retningsseksjon (34) av det andre borehullet (24) som strekker seg i en retning nærmere det første borehull (22) enn andre borehull- (24) overflateposisjon, (116), hvor i det minste distale deler (110, 118) av de asimutale utstrekkende retningsseksjoner (30, 34) av de første og andre borehull som strekker seg generelt parallelt til hverandre; idet fremgangsmåten videre erkarakterisert vedat en kryssende borehullkomponent er boret fra en av første og andre borehulhetningsseksjoner til den andre borehulhetningsseksjon, for å tilveiebringe et skjæringspunkt (26) mellom det første borehullet (22) og det andre borehullet (24), hvor ved å bore den kryssende borehullkomponenten omfatter dannelse av en sideboringsposisjon, omfattende minst en av en diskontinuitet, en radius, eller en avbøyning.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert vedat den kryssende borehullkomponenten er boret fira det første borehullet (22) og hvor den distale ende (110) av den første borehulhetningsseksjon (30) er høyere enn den fjerne ende (118) av andre borehull retningsseksjon (34).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert vedat den distale ende (110) av den første borehulhetningsseksjon (30) og den distale enden (118) av den andre borehulhetningsseksjon (34) er hovedsakelig vertikalt på linje med hverandre.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst foregående krav,karakterisert vedat den asimutale utstrakte retningsseksjon (30) i det første borehull (22) strekker seg hovedsakelig i en retning mot den andre overflateposisjon (116).

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat minst en del av den asimutale utstrakte retningsseksjon (30) til det første 50 borehullet (22) strekker seg hovedsakelig horisontalt.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 4,karakterisert vedat den asimutale utstrakte retningsseksjon (34) i det andre borehullet (24) strekker seg hovedsakelig i en retning mot den første overflateposisjonen (108).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6,karakterisert vedat minst en del av den asimutale utstrakte retningsseksjon (34) i det andre borehullet (24) strekker seg hovedsakelig horisontalt.

8. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den kryssende borehull komponent omfatter hovedsakelig S-formet kurve, og hvor den S-formede kurve omfatter en første kurve som har en første radius og en motstående andre kurve som har en andre radius, og hvor den første kurveradius og andre kurveradius er hovedsakelig like.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8,karakterisert vedat den første kurve har en første kurvelengde, hvor den andre kurven har en andre kurvelengde, og hvor den første kurvelengde og den andre kurvelengde er hovedsakelig like.

10. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat boringen av den kryssende borehullkomponenten er utført ved hjelp av et magnetisk avstandsbestemmelsessystem for å styre boringen.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10,karakterisert vedat det magnetiske avstandsbestemmelsessystem omfatter et magnetisk styreverktøysystem, og hvor avstanden mellom de distale ender (110, 118) av første og andre borehulhetningsseksjoner, før boring av kryssende borehullkomponent, er mindre enn omtrent 30 meter.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10,karakterisert vedat det magnetiske avstandsbestemmelsessystem systemet omfatter en roterende magnet avstandsmålesystem, og hvor avstanden mellom de distale ender (110, 118) av første og andre borehulhetningsseksjoner, før boring av kryssende borehullkomponent, er mindre enn ca 70 meter.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10,karakterisert vedat de distale ender (110, 118) av første og andre borehulhetningsseksjon overlapper, før boringen av den kryssende borehullkomponent.

14. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat den første borehulhetningsseksjon har en dimensjon, hvor den kryssende borehullkomponent er boret fra den andre borehulhetningsseksjon (34), og hvor kryssende borehullkomponent først blir boret med en dimensjon som er mindre enn dimensjonen av den første borehmlretningsseksjonen (30).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14,karakterisert vedvidere å omfatte handlingen, etter den første boring av kryssende borehullkomponent, å utvide dimensjonen på den kryssende borehullkomponent slik at kryssende borehullkomponent har en full dimensjon i forhold til den første borehulhetningsseksjon (30).

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisert vedhandlingen å utvide dimensjonen av kryssende borehullkomponent omfatter å passere en hullåpner gjennom kryssende borehullkomponent.