NO336464B1 - Vibratorinnretning i vibratoranordning for fysikalsk behandling - Google Patents

Description

Vibratorinnretning i vibratoranordning for fysikalsk behandling Den foreliggende oppfinnelse vedrører en vibratorinnretning i vibrasjonsanordning til bruk ved fysikalsk behandling, omfattende to innbyrdes bevegelige, koaksialt innrettede deler, og der én av delene er utformet til å motta elekriske signaler.

Vibrasjonsanordningen er innrettet til å bringes kontakt med minst én kroppsdel hos menneske eller dyr, og ved hjelp av vibratorinnretningen er innrettet til å bevirke at kroppsdelen, som har minst én nedsatt eller fraværende funksjon, utsettes for vibrasjon for å stimulere kroppsfunksjonen.

I menneskekroppen har man tre "systemer" som har med neuromuskulær kontroll (også kalt sansemotorisk kontroll) å gjøre.

Ett system er synsapparatet, og et andre er vestibularisapparatet i det indre øret. Det tredje er det proprioseptive apparatet, som består av mekanoreseptorer i muskler, sener, leddbånd, leddkapsler, hud og underhudsvev.

US 5101810A beskriver vibrasjonsutstyr i form av stol eller benk i kontakt med en person, idet kroppen utsettes for et lavfrekvent akustisk lyd/vibrasjonssignal samtidig med tilførsel til personens ører av musikk, og en komponent av musikken overlagres nevnte lavfrekvente signal. Patentet beskriver observerbar positiv stimulans i forbindelse Retfs syndrom, autisme, spastiske tilstander, smerter i nakke eller skuldre, lumbago, pre-menstruelle smerter, astma, stress-bevirket depresjon, sportsskader, reumatisme, muskelkramper og generelt ubehag ved en tilstand av anspenthet.

Utstyr av denne eller tilsvarende typer kan imidlertid ikke ved slik påvirkning være i stand til å stimulere muskelspoler og/eller senespoler i nevneverdig grad. Muskel-/senespoler har som oppgave å signalisere til hjernen om hvilken tilstand muskelfibre til en hver tid befinner seg i, dvs. avspent, statisk sammentrukket, dynamisk aktivitet, eller om muskelfibrene er strukket.

Søkerens tidligere oppfinnelser som beskrevet bl.a. i henholdsvis EP 1819405-B1 og

US 2010/0063426-A1 (=N0325834), omhandler vibrasjonsutstyr for påvirkning av kroppens proprioseptive apparat, der utstyret med valgte vibrasjonsfrekvenser er i stand til å sette nedhengende tau, som nederst er i inngrep med og belastes av en personskroppsdel, i vibrasjon under bestemte tidsperioder. Ved hjelp av slikt utstyr tilveiebringes en metode som er kjent som Redcord® Neurac®, der det tilstrebes optimal aktivering av muskelspoler ved å bruke kroppsvekt som motstand (tyngre og tyngre) og så tilføre mekanisk vibrasjon til muskulaturen for å øke tilbakemelding fra muskelspoler til hjernen via ryggmargen. Dette fører så til økt signalaktivitet fra hjernen ut til muskelfibrene via nervebanene. Oppsiktsvekkende behandlingsresultater med slikt utstyr er blitt oppnådd bl.a. i forbindelse med whiplash-skader, ledd med smerter eller dårlig mobilitet, og ryggplager innbefattende bl.a. skiveprolaps og ischias.

Imidlertid har søkeren observert at for visse lidelser, slik som f. eks. hos pasienter med store bevegelseshemninger, ubalanse eller svimmelhet, og ofte sammenfallende med sterke smerter, synes det å foreligge et stort behov for å utfordre og stimulere det proprioseptiske systemet ytterligere.

Den foreliggende oppfinnelse har således til oppgave å tilveiebringe en løsning der slikt behov avhjelpes.

Ifølge oppfinnelsen tilsiktes det i tillegg å kunne være i stand til signalstyring av nevnte vibratorinnretning med elektriske signaler av minst én av pulserende og sinusformede signaler, og eventuelt å kunne tilføre elektriske signaler for minst delvis avgivelse av vibrasjon av stokastisk type med minst én frekvens, minst én amplitude og minst én definert vibrasjonssyklus som parametre, idet minst én av parametrene vil kunne ha parameterverdi valgt fra én av: stokastisk valgt verdi og stokastisk varierende verdi.

Med stokastisk forstås her og i det etterfølgende at vibrasjonen og dens minst to parameterverdier ikke har en på forhånd definert karakteristikk og således er tilfeldig eller "randomisert".

Ved bruk av vibratorinnretning(er) av en type som f. eks. beskrevet i søkerens US publikasjon 2010/0063426-Al (=NO 325834) er utførelse av vibrasjoner med komplekse bølgeformer mulige, men i begrenset omfang pga. sterke restriksjoner ved å benytte roterende vibratorer. For en del av de oppgaver som tiltenkes utført, ifølge oppfinnelsen, er slik kjent vibratorinnretning anvendbar, men for mer komplekse bølgeformer både med hensyn til vibrasjonsfrekvenser, vibrasjonsintervaller, kort reaksjonstid på styringssignaler og behov for variasjoner i vibrasjonsstyke med et gitt vibrasjonsmønster, er det et ønske om å kunne ha mulighet til en vibratortype som tilfredsstiller disse behov, samtidig som den er mekanisk og elektrisk enkel, samt rimelig, pålitelig og vedlikeholdsfri.

Disse begrensninger ved kjente vibratorinnretninger tilsiktes således løst ved oppfinnelsen.

Vibratorinnretningen kjennetegnes ved at den omfatter::

en spole som er stivt festet til en konstruksjonsdel i vibrasjonsanordningen, der spolen er utformet til å motta nevnte elektriske signaler fra en signalenhet, og en permanentmagnet som er opphengt via fjærende elementer som er festet nevnte konstruksjonsdel, og er bevegelig i forhold denne, og der spolen og permanentmagneten lineært og koaksialt innbyrdes bevegelige mellom ytterpunkter ved tilførsel av nevnte signaler til den bevegelige spolen, idet reell distanse av innbyrdes bevegelse er del av en distanse mellom disse ytterpunkter og er mindre enn den bevegelige spolens aksielle lengde.

Ytterligere utførelsesformer av den nye vibratorinnretningen fremgår av de vedlagte, underordnete patentkrav 2 - 18.

Ved bruk av denne nye type av vibratorinnretning oppnås en betydelig større vibrasjonsdynamikk hos vibrasjonsutstyret, idet vibrasjoner med komplekse bølge-former, f.eks. randomisert støy, og endog med hurtige endringer muliggjøres på en mer effektiv og tilfredsstillende måte. Forbedret vibrasjonsdynamikk vil også kunne oppnås f. eks. der lavfrekvente sinussignaler overlagres med høyfrekvente signaler, enten dette f. eks. er regelmessige signaler eller randomiserte signaler av typen båndpassfiltrert "hvitstøy".

En annen begrensning ved bruk av roterende vibratorer er at disse ikke tillater variasjon av vibrasjonsintensiteten uten samtidig å endre sin rotasjonsfrekvens. Den foreliggende oppfinnelsen muliggjør enkel endring av vibrasjonsintensiteten (dvs. signalstyrken til dykkspolen) uten å endre vibrasjonsmønsteret.

Samtidig muliggjør oppfinnelsen en vibratorinnretning som er mekanisk enkel.

Det vil også forstås av den etterfølgende beskrivelse at den nye typen av vibratorinnretning med forbedret vibrasjonsdynamikk og enkel konstruksjon blir av stor betydning for å tilveiebringe best mulig vibrasjonsbehandling ved hjelp av vibrasj onsutstyret.

Selv om stokastisk støy (eller stokastisk vibrasjon) og "stokastisk resonans" SR er begreper som har eksistert i mange tiår, så har allikevel bruk av stokastisk støy ikke ført til praktisk utstyr på markedet til bruk for å avhjelpe fysiske lidelser hos mennesker og dyr, og det meste som er beskrevet i litteraturen er derfor relatert til kun tester av laboratorietype. SR ble faktisk oppdaget og foreslått første gang i 1981 for å forklare periodisk gjenopptreden av istider.

Begrepet "stokastisk resonans" SR er i sammenheng med mennesker eller dyr en mekanisme eller et fenomen som oppstår fordi man tilfører støy, f.eks. vibrasjon, som ekstra stimuli for å nå terskler for fyring av nerveceller, i den hensikt å stimulere funksjoner som er blitt inaktive eller som ikke reagerer normalt. SR per definisjon er et ulineært fenomen der tilføyelse av en vilkårlig forstyrrelse (støy) kan forbedre deteksjon av svake stimuli eller bedre informasjons- innhold i et signal, f.eks. tog av aksjonspotensialer eller signaler generert av neuronal sammenstilling.

En optimal mengde av tilført støy medfører maksimal forbedring, mens ytterligere økninger i støyintensiteten kun degraderer detekterbarhet eller informasjonsinnhold. Det er derfor interessant og viktig å merke seg at for høy intensitet av stokastisk støy (vibrasjon) oftest bevirker forverret sensomotorisk signal. Riktig nivå er derfor viktig. SR- effekten synes å ha en nærmest Gaussisk karakteristikk, der for lavt vibrasj onsnivå eller for høyt vibrasjonsnivå ikke gir optimale resultater. Hos personer som ikke har bestemt lidelse i en kroppsdel, vil påvirkning av stokastisk støy i noen tilfeller gi negative utslag eller ikke ha noen virkning fordi signaltransporten er normal.

SR kan i enkelte tilfeller opptre selv ved sinusformet vibrasjon, dvs. vibrasjon med fast amplitude og jevn vibrasjon, men ved foreliggende oppfinnelse er det funnet at stokastisk støy i form av vibrasjon, dvs. f.eks. vibrasjon med vilkårlig amplitude og ujevn vibrasjonssyklus, eller randomisert vibrasjon der frekvens, amplitude, vibrasj onstid og/eller syklus varierer i et udefinert mønster gir markert ekstra stimulans. De foreløpige testresultater fra tester på en lukket gruppe av pasienter med ulike lidelser viser oppsiktsvekkende behandlingsresultater som ingen form for medikamentell behandling eller tradisjonell fysioterapi behandling hittil har kunnet oppvise.

Det interessante ved de behandlinger som er utført synes å indikere at behandlingen gir et langvarig eller varig, positivt resultat. Bl.a. har en sterkt bevegelseshemmet, rullestolbrukende ung mann, etter et begrenset antall behandlinger fått tilbake full gangfunksjon.

Behandlingsresultatene er i ferd med å bli systematisert og vil bli nærmere beskrevet ved et senere tidspunkt.

Tester som er utført av søkeren, bl.a. tungetest, viser merkbare resultater før og etter behandling, og at det ved MR målinger tydelig kan påvises økt hjerneaktivitet og forflytning av aktivitetssentra i hjernen. Dette synes derfor å indikere at hjernen, når den oppfatter spesielle stimuli, er i stand til å reorganisere til å åpne signalveier eller etablere andre signalveier eller styringsprogrammer, for derved å styre kroppsdeler som ikke påvirkes optimalt.

SR er omfattende beskrevet i litteraturen og de reaksjoner som opptrer er tydelig observerbare, selv om det ikke er fullt ut forstått hvilke mekanismer som er involvert og hvordan de samvirker. Forskning som er utført tyder på at for å "lure" hjernen til å iverksette reaksjoner, er det viktig at bl.a. minst én vibrasjonsparameter varierer eller opptrer i et vilkårlig eller uforutsigbart mønster.

Selv om stokastisk støy og stokastisk resonans er begreper som har eksistert i over 40 år, så har allikevel bruk av stokastisk støy ikke ført til praktiske anordninger på markedet til bruk for å avhjelpe fysiske lidelser hos mennesker og dyr.

I litteraturen er beskrevet at tester utført i enkle former og begrenset omfang har vist at bruk av stokastisk støy har SR- effekt i flere sammenhenger, bl.a. for å hindre falltendenser (viktig for å hindre lårhalsbrudd), avhjelpe ustabilitet eller svimmelhet hos gamle eller diabetes-pasienter, holdningssvaiing hos slike og hos pasienter som har hatt slag. I slike tilfeller har det under tester vært anvendt stokastisk vibrerende plattform, vibratorer festet til ankelpartier eller under fotsålene, og likeså hørbare (auditory) støysignaler og stimulanser ved hjelp av elektroder festet på baksiden av ørene.

Pasienter, særlig eldre som får tilført vibrasjoner (subsensory noise) til føttene, får betydelig bedre balanse og mindre tendens til svaiing og ustabilitet, selv når de står på ett ben. Tilsvarende er også observert ved ankel-ustabilitet, der bruk av stokastisk støy-stimulans resulterer i stokastisk resonans og bedret stabilitet.

US 2008/161734-A1, US2011/271554-A1, US2012/186101-A1 og US2012/222333-Al beskriver noen eksempler på vibrerende innleggssåler.

Av andre aspekter ved bruk av stokastisk støy kan nevnes at tester, beskrevet i litteraturen, har indikert at et visst nivå av bakgrunnsstøy eller "hvit støy" har positiv virkning på hukommelsesegenskaper og oppfattelsesevne hos uoppmerksomme barn, særlig barn med ADHD. Slike barn blir ofte lettere distrahert enn andre under ellers normale forhold. Effekten er også noe individavhengig: Ekstern støy (støy utenfor nervesystemet) og intern støy (neural støy - relatert til dopamin-tone). Ved redusert eller skadet dopaminoverføring, synes ekstern støy å kunne gi gunstig effekt (ADHD). Selv om gunstig for ADHD, så kan tilsvarende støy for de med normal oppmerksomhet/oppfattelsesevne være skadelig. Positive observasjoner er også funnet hos pasienter med dopamin-relaterte neurodegenerative forstyrrelser, slik som akinesia, Parkinson og aldring. Dopamin synes å modulere virkningen av støy. Studier i denne forbindelse har vært utført ved Lund University Cognitive Science, Sverige ( Sikstrom, Soder lund, Smart).

Særlig oppgave-irrelevant støy er funnet å gi positiv virkning, f.eks. trafikkstøy.

Stokastisk støy (støy som er randomisert) synes å kunne gi positive resultater. Støyen bidrar til å heve signal som er under høreterskel, og signalet blir dermed detekterbart. For lavt eller for sterkt støynivå vil ikke nødvendigvis gi resultat, men i visse tilfeller dempe signalet. Slik anvendelse av stokastisk støy vil eksempelvis kunne brukes til å bedre hørsel hos personer som har redusert hørsel eller har sneglehusimplantat. Grunnideen er at flere kilder av uforutsigbar variabilitet i fibre i hørselsnerven ved normal hørsel er kjent for å være fraværende i døve ører. Hypotesen er derfor at en godt styrt, vilkårlig komponent i utmatningen av cochlearimplantats elektriske signaler vil kunne stimulere nervefibre på en mer naturlig måte og som kan føre til forbedret hørsel.

The FASEB Journal express article 10. 1096, 3. des. 2002 indikerer at tilføring av vibrasjon med liten størrelse i stor grad forbedret bendannelse som reaksjon på belastning, hvilket kan tyde på at stokastisk resonans kan bidra til osteogenisk reaksjon.

Journal ofwound care vol 19, no 3, mars 2010 indikerer at stokastisk "hvit støy" som tilføres magesår (som er vanskelige å lege) i 60 etterfølgende dager, reduserte overflatearealet av magesåret med en total gjennomsnittlig lukkingsrate på 82,5 %.

Journal Appl. Physiology 2008, oktober 107( 4) = 1017- 1027 beskriver at stokastisk mekanosensorisk stimulering kan stabilisere umodne pustemønstre hos for tidlig fødte barn, bl.a. åpne og hypoksia.

Et annet interessant studium av hvorledes stokastisk støy påvirker et levende vesen er f.eks. observasjonen av en spadestør eller såkalt "paddlefish" (polyodon spathula) i en svømme-mølle mellom to parallelle plateelektroder som avgir et støyfelt med frekvens 0,5-20 Hz. I dette tilfellet klarte fisken å detektere betydelig mer mat enn uten slikt støyfelt tilstede.

Stokastiske fenomener i kroppen synes derfor å ha større betydning enn man har tidligere vært klar over, og at stokastisk resonans derfor kan ha betydning både ved sykdomsutvikling og legende funksjoner. SR synes følgelig klart å ha betydning for intercelle-kommunikasj on.

The Development of a noisy brain. Mclntosh, Kovacevic, Lippe, Garrett, Grådy; Jirsa — Archives Italiennes de Biologie, 148: 323- 337, 2010) konkluderer med å indikere at de modningsmessige endringer i hjernestøy representerer forbedringen av funksjonelt nettverkspotensiale, dvs. hjernens dynamiske repertoar.

Testing av støy i menneskelige muskelspoler indikerer muligheten for at fusimotor-systemer anvender en stokastisk resonans-type mekanisme for å øke følsomheten av muskelspoler til å strekke seg. Det er kjent at fusimotor aktivitet og muskelspole-utmatning forbedres i løpet av posturale oppgaver og nye bevegelser.

The Ejfects of Stochastic Resonance Stimulation on Spine Proprioception and Postural Contol in Chronic Low BackPatients ( Reeves, Cholewicki, Lee og Mysliwiec, Spine, vol. 34, no. 4, pp. 316- 21, 2009), angir at testresultater viser at SR-stimulering av paraspinale muskler kan bedre holdningsstyring, men denne forbedring kan neppe tilskrives forbedret ryggrads-propriosepsjon. Personer med kompromittert neuromuskulær kontroll eller de som er utsatt for ustabile miljøer kan ha utbytte av SR-stimulering.

Wikipedia beskriver at stokastisk resonans er blitt observert i neuralvevet i følelses-systemer hos flere organismer. Beregningsmessig oppviser neuroner SR pga. ulineariteter i denne behandling. SR har ennå til gode å kunne forklares fullstendig i biologiske systemer, men neural synkronisme i hjernen (særlig i Gamma bølge-frekvensen) er blitt foreslått som en mulig neural mekanisme for SR av forskere som har undersøkt oppfatningen av "underbevisst" visuell opplevelse.

Oppfinnelsen skal nå nærmere forklares under henvisning til de vedlagte tegnings-figurer, idet disse illustrerer ikke-begrensende utførelsesformer av vibratorinnretningen, ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 viser et forenklet prinsippmessig blokkskjema over vibrasj onsutstyr, der vibratorinnretningen, ifølge oppfinnelsen, inngår. Fig. 2 viser i skisseform en løsning før styring av vibratorinnretningen, f.eks. når den inngår i vibrasjonsutstyr, slik som en vibrasj onsbj elke som er valgfritt festbar til et taupar, eller slik som en vibrasj onsramme. Fig. 3 og 4 viser ikke-begrensende anvendelser av vibratorinnretningen, der vibrasj onsutstyret har en vibrasj onsanordning med hus eller -deksel og som er opphengt mellom to nedhengende tau. Fig 5 illustrerer fjernstyringsmulighet og forflytningsmulighet av en vibrasjonsanordning som innbefatter en vibratorinnretning, ifølge oppfinnelsen. Fig. 6a og 6b viser kjent vibrasj onsutstyr, ifølge søkerens tidligere oppfinnelse, som vist i bl.a. US 2010/0063426-Al, sett henholdsvis forfra og ovenfra. Fig. 7 viser en prinsippskisse for den nye vibratorinnretningen, ifølge oppfinnelsen, som inngår i vibrasj onsanordningen. Fig. 8 viser som eksempel utformning av opphengsfjær som det ifølge oppfinnelsen anvendes to av i vibratorinnretningen. Fig. 9 viser som eksempel utformning av en, i forhold til fjæren på Fig. 8, alternativ opphengsfjær og som det ifølge oppfinnelsen anvendes to av i vibratorinnretningen.

Fig. 10 viser snittet X-X på Fig. 9.

Fig. 11 viser anvendelse av en periferistøttering til bruk med opphengsfjæren vist på

Fig. 9.

Fig. 12 viser innside av vibrasj onsanordningen, uten beskyttende hus montert, med den nye vibratorinnretningen montert til en vibrasj onsramme eller -bjelke, og med anvendelse av opphengsfjærer som vist enten på Fig. 8 eller 9. Fig. 13 viser vibratorinnretningen sett fra en side og med opphengsfjærtype som vist på Fig. 8. Fig. 14 viser vibratorinnretningen i perspektiv sett fra dykkspolesiden av innretningen, og med opphengfjærtype som vist på Fig. 8. Fig. 15 viser et forstørret riss av vibratorinnretningen vist på Fig. 12 og med opphengsfjærtype som vist på Fig. 8. Fig. 16 viser vibratorinnretningen sett fra permanentmagnetsiden av innretningen og med opphengsfjærtype som vist på Fig. 8. Fig. 17 viser dykkspoledel av vibratorinnretningen sett fra én side og med opphengsfjærtype som vist på Fig. 8 eller 9. Fig. 18 viser dykkespoledel av vibratorinnretningen sett i perspektiv og med opphengsfjærtype som vist på Fig. 8.

Som innledningsvis nevnt er det gjennom de oppfinneriske tanker og testing funnet at det konsept som den foreliggende oppfinnelse er basert på og ved bruk av den nye typen av vibratorinnretning gir mulighet for forbedrete behandlingsresultater for lidelser som ikke lett lar seg kurere med kjente medikamenter, operasjoner og/ eller tradisjonell fysioterapeutisk behandling. Som nevnt lar en del lidelser seg behandle på en god måte med Redcord's Neurac® metode og utstyr, som bla. beskrevet i US 2010/0063426-A1.

Den foreliggende oppfinnelse er i utgangspunkt blitt testet med særdeles gode og medisinsk sett høyst interessante og oppsiktsvekkende resultater ved å benyttet vibrasj onsutstyr i form av en vibrasj onsanordning 1 opphengt mellom et taupar 2, 3 som strekker seg fra et treningsapparat 4 kjent som "Redcord Trainer", ved hjelp av hvilket lengden av tauene derfra lar seg lett regulere. Tauene 2,3 kan nederst ende i f.eks. gripestropper 5, 6 som vist på Fig. 3 eller være festet ved hjelp av gripestykker 7 til en slynge 8 via slyngestropper 8', slik som vist på Fig. 4.

Selv om oppfinnelsen i et utførelseseksempel er spesielt referert til ved bruk av vibrasj onsanordning sammen med et taupar, vil det forstås at oppfinnelsen ikke på noen måte er begrenset til slik anvendelse, og at annen type av utstyr for å overføre vibrasjoner til et menneske eller et dyr ved hjelp de midler som oppfinnelsen anviser, ligger innenfor oppfinnelsens rammer og som en fagmann med veiledning av oppfinnelsen vil kunne realisere. Selv om oppfinnelsen er særlig beskrevet i tilknytning til bruk med en vibrasj onsbj elke, så er det selvsagt mulig å anvende vibratorinnretningen på annen måte, f. eks. montert i en vibrasj onsramme.

Vibrasj onsanordningen 1 er løsgjørbart festbar til tauene 2, 3 ved hjelp av gripeinn-retninger 9,10.1 en i øyeblikket foretrukket utførelse av gripeinnretningene består disse hver av tre låsetapper 9', 9", 9"' og 10', 10", 10"' som tauene føres forbi i en bølgeform og dermed fester vibrasj onsanordningen 1 til tauene 2,3. Dette er vist noe forstørret på Fig 6a og 6b. På denne måte kan vibrasj onsanordningen 1 festes på ønskelig sted langs tauenes lengde, slik at den f. eks. er i en bestemt avstand L fra et underlag 11,11' som en person 12 ligger på, f.eks. en behandlingsbenk. Den avstand L som velges vil også være bestemmende for den andel av vibrasjonsenergi, fra vibrasj onsanordningen 1 og overført til tauene 2,3, som når personen 12. Desto større verdi av L, desto mindre blir energioverførselen.

Som vist på Fig. 6a har vibrasj onsanordningen 1 et hus eller deksel 1' og inni dette befinner det seg, som tidligere kjent fra US 2010/0063426-Al en vibratorinnretning som består av tre vibratorer i form av elektriske motorer 13,14,15 som er innrettet til via sin drivaksel å bevege tilhørende roterbare, eksentrisk opplagrete vekter 13', 13"; 14', 14"; 15', 15". En av/på bryter 16 for strømtilførsel 17 er anbrakt på huset eller dekselet 1'. Vibrasj onsanordningen 1 kan f.eks. være forsynt med displaypaneler 18,20 som i den kjente utførelse viser f.eks. henholdsvis frekvens og varighet, og der valgmuligheter kan styres av valgknapper 19, 21.

Intensitetsinnstilling kan f.eks. styres ved hjelp av en valgknapp 22, som også kan styre hvor mange av vibratorene inne i vibrasj onsbj eikens hus som skal operere samtidig. Disse displaypaneler og valgknapper er i sammenheng med foreliggende oppfinnelse kun eksempler, idet det er mulig å tenke seg at displaypanelene istedenfor viser de operasjonsmodi som velges, dvs. velges fra valgmulighetene: al, a2; bl, b2; cl,c2; dl, d2; el, e2; fl, f2; g; h, og at det vil være tilstrekkelig med ett displaypanel 24, f.eks. av "touchscreen"-typen, slik som antydet som eksempel på Fig. 2. Tilsvarende displaypanel vil selvsagt kunne finnes på en konstruksjonsdel 1", slik som en vibrasj onsramme eller vibrasj onsbj elke 1" (Fig. 12), selv om det ikke er inntegnet på denne figur. Fig. 12 viser som eksempel konstruksjonsdelen 1"

(vibrasj onsrammen eller vibrasj onsbj eiken) uten et omgivende, beskyttelseshus eller

-deksel 1' (se Fig. 2).

Dersom vibrasj onsanordningen 1 gir mulighet for fjernstyring fra en fjernstyringsenhet 23, kan fjernstyringsenheten ha et display 23' som viser de vibrasj onsmodi som velges. Hvorvidt disse valgte vibrasj onsmodi vises i klartekst eller i koder er uvesentlig sett i forhold til oppfinnelsens innhold. Overføring av styringssignaler fra fjernstyringsenheten 23 til vibratoren i vibrasj onsanordningen 1 vil normalt skje ved bruk av kabel på grunn av relativt stort effektbehov, men det vil også være mulig med trådløs signaloverføring dersom vibrasj onsanordningen utstyres med tilstrekkelig batterikapasitet.

Fjernstyringsenheten 23 kan som alternativ, i stedet for en spesielt laget innretning, eksempelvis bestå av en PC, en lap-top, et nettbrett eller en smart-telefon. Fordelen med dette er en enklere oppgradering av programvare som skal styre vibratoren. Dette aspekt vil bli nærmere beskrevet i tilknytning til vedlagte Fig. 2.

Som vist på Fig.l er tilveiebrakt en signalenhet 25, f.eks. bestående av en signal-prosessor og en kraftforsterker. En kraftforsterker er nødvendig for å gi tilstrekkelig signaleffekt til vibratorinnretningen, enten denne er av tradisjonell type som vist og forklart i tilknytning til Fig. 6a og 6b, eller av en ny type som vist og forklart i tilknytning til Fig. 7 -18.

På Fig. 2 er vist en variant av løsningen på Fig. 5, der vibrasj onsanordningen 1 er opphengt mellom et taupar 2, 3 og tilføres styresignaler via en signalkabel 26 fra en signalenhet 25 som inneholder signalgenerator, kraftforsterker og sikkerhets-elektronikk, og der signalenheten har en strømforsyningsmodul som er tilnyttet et nettstøpsel 27 via en strømkabel 28. En smart-telefon, et nettbrett eller en PC eller annet databehandlingsutstyr tjener hensiktsmessig som fjernstyringsenhet 29 og kan kommunisere med signalenheten 25 trådløst 30 (f.eks. via "Bluetooth") eller kablet.

Fordelen med løsningen på Fig. 5 er at all styring av vibrasj onsanordningen 1 skjer fra fjernstyringsenheten 29 til signalenheten 25, og uten krav til at det skal befinne seg noe annet inne i vibrasjonsanordningens 1 hus 1<*>(f.eks. deksel) enn selve vibratorinnretningen av dykkspoletypen festet til en konstruksjondel 1" (ramme 1" eller bjelke 1" ) inne i huset 1'. Det er således ikke nødvendig med noe elektronikk, display e.l. plassert i eller på vibrasj onsanordningen 1 hus 1', hvilket gjør denne anordning enklere og billigere, samtidig som slikt ekstra elektronikkutstyr ikke blir utsatt for stadige vibrasjoner. På Fig.2 er vist et ikke-begrensende anvendelses-eksempel for operasjonsmodus, der henvisningstallene 31,32 antyder enkelt-frekvenser med styrkeangivelse og 33 antyder frekvensområde for stokastisk støy med styrkeangivelse.

Frekvensspekter kan settes opp ved å trekke opp ønskede frekvenser med en pekefinger på enhetens 29 display til ønsket styrke, der 100 % er maksimum. Det vil også være mulig å kunne velge mange uavhengige frekvenser med individuelle styrker. Ønskes stokastisk støy (hvitstøy) overlagret de faste frekvensene, kan dette velges ved f.eks. å benytte to fingre på displayet for å angi frekvensområdet (båndpassfiltrert) og så trekke dette feltet opp til ønsket styrke.

De tidligere nevnte mulige operasjonsmodi al, a2; bl, b2; cl,c2; dl, d2; el, e2; fl, f2; g; h og kombinasjoner derav vil derfor kunne danne i det minste del av de mulige applikasjoner som kan oppsettes på enheten 29.

Det vil forstås at med det formål å kunne tilby tilveiebringelse av kompliserte vibrasj onsmønstre til et vibrasj onsutstyr, vil en tradisjonell vibratorinnretning som f.eks. kjent fra US 2010/0063426-A1 kunne ha begrensninger med hensyn til vibrasjonsdynamikk, og også ved behov for vibrasjoner der styrken varieres, mens f.eks. vibrasjonsfrekvens(er) varierer. I mange tilfeller vil slik vibratorinnretning kunne fungere for et utvalg ønskede av mulige operasj onsmodi, men ikke nødvendigvis der flere eller visse operasj onsmodi foreligger samtidig.

Fordi at det med en vibratorinnretning, ifølge oppfinnelsen, tilsiktes å kunne tilveiebringe vibrasjon av stokastisk type med minst én frekvens, minst én amplitude og minst én definert vibrasj onssyklus som parametre, idet minst én av parametrene har parameterverdi valgt fra én av: stokastisk valgt verdi og stokastisk varierende verdi, må det settes store krav til en slik vibratorinnretning evne til å kunne håndtere sammensatte vibrasj onsstyringssignaler på effektiv, enkel og rimelig måte, idet vibrasj onsdynamikken ivaretas på en ypperlig måte.

Som eksempel på hvilke krav som må kunne settes til en slik vibratorinnretning, legges det som forutsetning at den blant annet må kunne reagere tilfredsstillende på signalstyringen til vibratorinnretningen ut fra vibrasj onsstyringssignalenheten 25, når signalstyringen oppviser ett egenskapstrekk, dvs. én operasjonsmodus, fra minst to av følgende trekk a) - c): a) al) å bevirke aktuell vibrasjonsfrekvens til å velges selektivt eller vilkårlig fra vibrasjonsområdet 10 - 150 Hz, eller

a2) å velge minst to innbyrdes ulike vibrasj onsfrekvenser fra området 10 -

150 Hz til selektivt eller vilkårlig å opptre samtidig,

b) bl) å bevirke vibrasjonens varighet til å vari ere vilkårlig fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis 0,5 - 5 sekunder, eller

b2) å bevirke vibrasjonens varighet til å variere vilkårlig i konstante intervaller av valgt varighet fra 0,5 til 10 sekunder, fortrinnsvis 0,5-5

sekunder,

c) cl) å bevirke intervallene mellom vibrasjonene til å variere vilkårlig fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder, eller

c2) å bevirke intervallene mellom vibrasjonene til å variere på forutbestemt måte fra 1 til 10 sekunder, fortrinnsvis 1-5 sekunder.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk al), skal signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus dl) kunne bevirke vibrasjonen som dermed blir levert av vibratorinnretningen til å hoppe i varighet eller frekvens og til å bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk a2), skal signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus d2), kunne bevirke vibrasjonene som dermed blir levert fra vibratorinnretningen og som har ulike frekvenser til å hoppe i varighet eller frekvens(er) og til å bli overlagret på eller være samvirkende med stokastisk støy.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk al), skal signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus el) kunne bevirke vibrasj onsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens som dermed blir levert fra vibratorinnretningen til å bli endret fra vibrasjonsintervall til vibrasjonsintervall.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk a2), skal signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus e2) kunne bevirke vibrasj onsstyrken eller respektive vibrasjonsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser som dermed blir levert fra vibratorinnretningen til å bli endret fra vibrasjonsintervall til vibrasjonsintervall.

I det tilfellet der signalstyringen omfatter minst trekk al), skal signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus fl) kunne bevirke vibrasj onsstyrken av selektivt eller stokastisk valgt frekvens som blir levert fra vibratorinnretningen til å bli endret jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasjonsintervall.

I det tilfellet der signalstyringen oppviser minst trekk a2), skal signalenheten 25 dessuten, ifølge en valgt, supplerende operasjonsmodus f2) kunne bevirke vibrasj onsstyrken eller respektive vibrasj onsstyrke av de selektivt eller stokastisk valgte frekvenser som leveres fra vibratorinnretningen til å bli endret jevnt eller stokastisk i løpet av et vibrasjonsintervall.

Det bør foreligge mulighet for at signalenheten 25, ifølge eventuell valgt operasjonsmodus eller valgte operasj onsmodi, ved valg av en annen supplerende operasjonsmodus g) skal kunne bevirke at vibratorinnretningen avgir, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasjonsstimuli eller vibrasjonsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

Det bør også foreligge mulighet for, innenfor oppfinnelsens konsept, å la signalenheten 25, ifølge eventuelt valgt operasjonsmodus eller valgte operasj onsmodi, ved valg av en annen supplerende operasjonsmodus h) bevirke at vibrasjonen av stokastisk type som leveres av vibratorinnretningen til å samvirke med en vibrasjon som har en konstant lav frekvens i området 5-60 Hz, fortrinnsvis 10-20 Hz.

Basert på disse betraktninger med hensyn store krav til vibrasjonsdynamikk som må kunne settes til en vibratorinnretning, tilveiebringes det således ved oppfinnelsen en ny, rimelig vibratorinnretning som er teknisk enkel i oppbygning, både mekanisk og elektrisk.

Detaljer ved den nye vibratorinnretningen skal nå nærmere beskrives med henvisning til Fig. 7 -18. Fig. 7 viser en prinsippskisse for den nye vibratorinnretningen 34, der den er vist uten å være montert på en vibrasj onsramme eller -bjelke l"(se Fig. 12). Vibratorinnretningen 34 er i prinsippet en dykkspolemekanisme som består blant annet av en dykkspole 35 med tilkoblingsledninger 36 og som kan være videre forbundet med signalkabelen 26, se Fig. 1 og 2 eller signalkabelen 17 som vist på Fig. 3-6. Dykkspolen 35 er i den viste utførelsen fast festet til en aksling 37 som i alle fall i sine endeområder 37', 37" er gjenget. Dykkspolen 35 har et endestykke 35' som kan fast festes til akslingen 37 ved hjelp muttere 38,39. Eventuelt kan mutteren 38 i stedet være en hylse som er enhetlig med endestykket 35'.

Akslingen 37 strekker seg gjennom en aksiell, sentral kanal 48"' i en permanentmagnet 48 og aksielt sentralt gjennom dykkspolen 35, og akslingen 37 kan ved sine ytterender, dvs. ved endeområdene 37', 37", være fast festet til beslag 40,41 ved hjelp av muttere 42,43 og 44,45. Beslagene 40,41 er i sin tur festbare til rammen eller bjelken 1" ved hjelp av f.eks. skruer 46,47 (se Fig. 12) eller nagler.

I tillegg består vibratorinnretningen av permanentmagneten 48 som er ved sine aksielle endeområder 48', 48" er forbundet med flat opphengsfjær 49,50 med ben (se Fig. 7, 8,12 -18) eller flat, rund skiveformet fjær 93; 94 (se Fig. 7, 9 -12). Fjæren er f.eks. laget av fjærbronse, dvs. et ikke-magnetisk materiale.

Nærmere detaljer ved fjærene 49, 50 fremgår av Fig. 8.1 en i øyeblikket foretrukket, men for oppfinnelsen ikke-begrensende utførelsesform har fjæren 49; 50 et tilnærmet trekantet, sentralt parti 51 med et festehull 52 for inngrep med akslingen 37 ved bruk av festemutre 53, 54 ved endeområdet 37' og mutteren 39 samt en mutter 55 ved endeområdet 37". Fjærene 49, 50 har i den viste utførelsen tre ben 56, 57, 58 som strekker seg med minst en del av sin lengde fra et respektivt hjørneområde 59,60, 61 på det sentrale partiet 51 og langs en respektiv trekantside 51', 51", 51"' av det sentrale partiet 51. Det vil ses at det i hjørneområdene er både buetformet innside og ytterside, hvilket er viktig for å redusere stressområder som ellers ville kunne gi tretthetsbrudd.

I hvert ben 56, 57, 58 er det i det frie endeområdet laget et hull 56', 57', 58' som er beregnet for inngrep med respektive gjengete avstandsstykker som er festet i permanentmagneten ved bruk av f.eks. festemutter eller lim.

På Fig. 7 er vist hvorledes benene 57, 58 via de respektive hull 57', 58' kommer i slikt inngrep med avstandsstykker 62, 63 når det gjelder fjæren 49; 93 og festes til disse avstandsstykker eller stenger e med respektive muttere 64,65 og 66, 67. På tilsvarende måte for fjæren 50; 94 er vist hvorledes f.eks. benene 57, 58 via de respektive hull 57', 58' kommer i slikt inngrep med stenger eller avstandsstykker 68, 69 og festes til disse avstandsstykkene med respektive muttere 70, 71 og 72, 73.

Som nevnt er respektive avstandsstykker 62, 63, 81; 68, 69, 82 innfestet i permanentmagneten 48, og dette skjer fortrinnsvis i gjengete hull 73, 74, 75, 76 i permanentmagneten. I den i øyeblikket valgte utførelse er det anvendt respektive spennmutre 77,78, 79, 80 for sikre stabilt gjengeinngrep i disse hull. Alternativt kunne det vært anvendt lim for å sikre gjengeinngrepet.

Avstandsstykke for inngrep med hull 56' på benet 56, samt festemuttere i denne forbindelse er for tydelighets skyld ikke vist på fig. 7, idet akslingen 37 og de på denne anbrakte festemuttere er prioritert vist. Imidlertid fremkommer fastgj øringen av fjærene 49, 50 tydelig på blant annet Fig. 13 - 16 og vil bli nærmere kommentert i den forbindelsen.

Det er selvsagt mulig å tenke seg at fjærene 49,50 kan ha et annet utseende, f.eks. med annerledes plasserte ben, eller med f.eks. fire ben i stedet for tre. Imidlertid har utførelsen på Fig. 8, dvs. med tre ben, ved forsøk vist seg å gi en enkel og stabil konstruksjon som sikrer god radiell stabilitet, samtidig som den gir tilsiktet fleksibilitet i aksiell retning. Derved sikres optimale operasjonsmuligheter for samvirket mellom dykkspolen 35 og permanentmagneten 48 i den hensikt å kunne frembringe både enkle og komplekse vibrasj onsmønstre. Dykkspolen 35 får med slike opphengsfjærer 49, 50 for permanentmagneten 48 en ekstremt stabil radiell relasjon til permanentmagneten 48 når denne beveger seg frem og tilbake aksielt i forhold til dykkspolen 35 som er fast festet til bjelken eller rammen 1".

På Fig. 13 - 16 fremkommer det blant annet avstandsstykker 81,82 som kan anvendes til å forbinde benet 56 på henholdsvis fjæren 49 og 50 med festemutre, f.eks. 82, 83 for fjæren 50, på samme måte som vist og forklart for fjærbenene 57, 58.

På Fig. 12 er vist hvorledes vibratorinnretningen 34 kan være montert i bjelken eller rammen 1"|. Fortrinnsvis kan permanentmagneten 48 ha større masse (vekt) enn bjelken eller rammen 1", og for å oppnå dette må bjelken eller rammen være laget så lett som mulig ved valg av egnet materiale og ved å fjerne materiale som ikke påvirker bjelkens eller rammens stivhet og strukturelle styrke, f.eks. ved bruk av hull 84,85, 86,87. Konstruksjonsdelen 1" som spolen 35 er fast festet til får dermed mindre treghet enn permanentmagnetens 48 tregnet.

En nærmere, kort beskrivelse av dykkspolen 35 fremgår nå med henvisning til Fig. 17 og 18.

Tilkoblingsledningene 36 til dykkspolen 35 er forbundet med spolevindinger 88 via en ledningsterminal 36' og spoletråder 88', 88". Dykkspolen 35 har til endestykket 35' fast festet en hylse 35" om hvilken spolevindingene 88 er viklet. Ventileringshull 35"' er uttatt i hylsen 35" for å ventilere bort trykkoppbygning inne i hylsen 35" når dykkspolen 35 beveger seg i forhold hulrom 48"" i permanentmagneten 48.

En alternativ fjær til den utførelse som er vist på Fig. 7, 8,12 - 18 fremgår av Fig. 7, 9,10 og 12. En valgfri benyttbar avstivningsring for fjærens 93; 94 ytterkantområde 96' fremgår av Fig. 11.

Ved denne alternative løsning skjer også fjærforspenningen av permanentmagneten 48 i forhold til rammen 1" eller bjelken 1" skjer ved bruk en fjær 93; 94 anbrakt i avstand fra respektive ende av permanentmagneten 48. Som vist og forklart tilknytning til fjærtypen 49; 50 som er vist på Fig. 8, er et sentralt parti 95 av hver fjær 93; 94 fast forbundet med rammen på samme måte som vist og forklart for utførelsen på Fig. 8. Dette betyr at akslingen 37 strekker seg gjennom et sentrisk plassert hull 95' i fjæren 93; 94. Fra det sentrale partiet 95 strekker det seg en materialflate 96 som ved sitt ytterkantområde 96' via hull 96" kan fast forbindes med permanentmagnetens 48 respektive aksielle endeparti via minst tre avstandsstykker 62, 63, 81 og 68, 69, 82 og nevnte tilhørende festemutre, slik som vist og forklart i forbindelse med den tidligere beskrevne fjærtypen 49; 50.

Materialflaten 96 har bølgete områder 97 med sirkulære, i radiell retning avvekslende åser 97' og daler 97" som er koaksiale med et senterhull 95' på det sentrale partiet 95.

Ytterkantområdet 96' kan ev. avstives med minst én ring 98 som dermed også samtidig kan forbindes med permanentmagnetens 48 aksielle endepartier via hull 98' på ringen 98 og nevnte respektive avstandsstykker 62,63, 81 og 68,69, 82 med nevnte tilhørende festemutre. Ytterkantområdet 96' og ringen 98 kan eventuelt lang ringens ene overflate være festet til hverandre, f.eks. ved bruk av klebemiddel, lodding eller nagling. Selv om ikke vist på tegningene kan det ev. anbringes en slik ring mot hver flate av ytterkantområdet 96'.

Også for denne alternative utførelsesform av fjæren 93; 94 er det sentrale partiet av hver fjær fast festet til akslingen 37 på samme måte som beskrevet for fjæren 49; 50, og der akslingen 37 strekker seg gjennom en aksiell, sentral kanal 48"' i permanentmagneten 48 og aksielt sentralt gjennom dykkspolen 35, idet akslingen 37 som tidligere beskrevet er ved sine ender fast forbundet med rammen eller bjelken 1".

Slik som for fjæren 49;50 er det fordelaktig at fjæren 93; 94 fortrinnsvis er laget av et ikke-magnetisk materiale, f.eks. fjærbronse, og der åsene 97' og dalene 97" er tilveiebrakt ved f.eks. en stanseprosess.

Permanentmagneten 48 er altså bevegelig i forhold til bjelken eller rammen 1" og således innrettet til å samvirke med dykkspolen 35 som er ubevegelig i forhold til bjelken eller rammen 1", og permanentmagneten 48 som på denne måte er lagret aksielt bevegelig, og radielt ubevegelig, vil dermed bevege seg lineært og koaksialt i forhold til dykkspolen 35 mellom ytterpunkter 89,90 for enden av permanentmagneten 48 som er lengst vekk fra dykkspolen 35 og mellom ytterpunkter 91,92 for enden av permanentmagneten 48 som er nærmest dykkspolen 35. Avstanden Dl mellom punktene 89, 90 og avstanden D2 mellom punktene 91, 92 er like, hvilket betyr at reell bevegelsesdistanse for permanentmagneten 48 er del av avstanden mellom ytterpunktene 89 og 92, er mindre enn dykkspolens 88 aksielle lengde, og i realitet lik D1=D2, dvs. så langt som fjærene 49, 50; 93,94 tillater aksielle bevegelser av permanentmagneten 48 i forhold til dykkspolen 35.

Fordelen med denne nye utførelsesform av vibratorinnretning av dykkspoletypen, enten man velger fjærtypen som er vist på Fig 8, eller fjærtypen som er vist på Fig. 9 og 10, er at den tillater vibrasjoner med komplekse bølgeformer, f.eks. randomisert støy. Likeledes vil man enkelt kunne overlagre lavfrekvente sinusbevegelser med høyfrekvente signaler, f.eks. enten regelmessige signaler eller randomiserte signaler av typen båndpassfiltrert "hvitstøy" ("white noise"). I tillegg vil man enkelt kunne variere intensiteten (signalstyrken) uten å endre vibrasj onsmønsteret. Dette betyr at for en vibrasjonsanordning som f.eks. skal påvirke et taupar som nederst gripes av en bruker eller er i inngrep med kroppsdel(er) hos brukeren, så er regulering av vibrasj onsstyrken eller intensiteten ikke avhengig av å måtte flytte vibrasj onsanordningen opp eller ned langs tauene til et ønsket sted for fastsetting der. I noen tilfeller kan det imidlertid av andre eller spesielle grunner være ønskelig å regulere vibrasj onsanordningens avstand fra brukeren, slik som antydet på Fig. 3 og 5, selv om dette ikke skal oppfattes på noen måte som et begrensende aspekt ved oppfinnelsen.

Med begrenset HiFi kvalitet vil vibratorinnretningen også kunne gjengi musikk og/eller tale i tilknytning til eller sammen med vibrasjoner med komplekse bølgeformer eller andre signaler som antydet ovenfor.

Dersom akslingen 37 og/eller hvert av avstandsstykkene 62, 63, 81; 68, 69, 82 har en stammedel samt kun gjenger i hver ende, og der stammedelen eventuelt har større diameter enn gjengenes diameter og diameteren av det hull 52; 56', 57', 58'; 95', 96" gjengedelen skal passere gjennom i fjæren 49, 50; 93, 94, vil det kunne være mulig å unngå fastspenningsmutter på den side av fjærene som vender mot permanentmagneten 48.

Som vist på Fig. 1 foreligger det mange vibrasjonsmuligheter, alt avhengig av den type av behandling som ønskes utført for å få et mest mulig optimalt behandlings-resultat. For en bestemt pasient, vil det kunne være aktuelt ikke bare med én behandlingstype mht. vibrasjonsmodus, men suksessive behandlinger av forskjellig type.

Som nevnt innledningsvis er det viktig at vibrasj onsutstyret, slik som i eksempelet vibrasj onsanordningen 1, tauene 2,3 og stroppene 5,6 eller slyngen 8, 8', er innrettet til å ha kontakt med minst én kroppsdel hos menneske eller dyr. Når kroppsdelen på denne måte har kontakt med vibrasj onsutstyret og utsettes for vibrasjon, foreligger mulighet for å stimulere kroppsfunksjonen.

Som vist og forklart i tilknytning til Fig. 5 er det der antydet at fjernstyringsenheten 23 kan som alternativ, i stedet for en spesielt laget innretning, eksempelvis bestå av en PC, en lap-top, et nettbrett eller en smart-telefon som kommuniserer med vibrasj onsanordningen/ vibrasj onsutstyret 1. Det forestilles der at det kan skje en direkte kommunikasjon mellom fjernstyringsenheten og vibratorinnretningen som befinner seg i utstyret 1.

Fordelen med å kunne bruke de nevnte alternativer i stedet for en spesielt laget innretning, er at det vil kunne tilveiebringes et stort antall av bruksapplikasjoner, såkalte "app'er", der de mest aktuelle av disse kan foreligge som forskjellige, faste oppsett og som er tilpasset ulike behandlingsprotokoller. Slike applikasjoner vil på kvalitetskontrollert måte kunne nedlastes av vibratorinnretningens brukere via internett fra en applikasjonsleverandør, f.eks. Redcord AS, eller leveres på annen måte.

Det vil forstås at det med en anordning ifølge oppfinnelsen er mulig å tilføre til én kroppsdel, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasj onsstimuli eller vibrasj onsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

Imidlertid vil anordningen også kunne være innrettet til å tilføre til flere kroppsdeler samtidig, stokastisk eller ved forutbestemte forskjelllige tidspunkter, vibrasj onsstimuli eller vibrasj onsstimuli i samvirke med stokastisk støy.

Det er også oppdaget at best behandlingseffekt oppnås hvis anordningen er innrettet til å avgi nevnte vibrasj ontilførsel til aktuell kroppsdel eller aktuelle kroppsdeler når kroppsdelen(e) er utsatt for statisk eller dynamisk belastning.

Selv om oppfinnelsen er vist og beskrevet i tilknytning til anvendelse sammen med en vibrasj onsanordning 1 som påvirker et taupar, ligger det innenfor oppfinnelsens ramme ved bruk av vibratorinnretningen å kunne påvirke én eller flere kroppsdeler hos et menneske eller et dyr med vibrasj onsutstyr av en annen type enn det som er vist og beskrevet her.

Claims (18)

1. Vibratorinnretning (34) i vibrasj onsutstyr (1) til bruk ved fysikalsk behandling, omfattende to innbyrdes bevegelige, koaksialt innrettede deler, og der en av delene er utformet til å motta elektriske signaler,karakterisert vedat vibratorinnretningen (34) omfattter: en spole (35) som er stivt festet til en konstruksjonsdel (1") i vibrasj onsanordningen (1), der spolen er utformet til å motta nevnte elektriske signaler fra en signalenhet (25), og en permanentmagnet (48) som er opphengt via fjærende elementer (49, 50; 93,94) som er festet nevnte konstruksjonsdel (1"), og er bevegelig i forhold denne (1"), og der spolen (35) og permanentmagneten (48) lineært og koaksialt innbyrdes bevegelige mellom ytterpunkter ved tilførsel av nevnte signaler til den bevegelige spolen (35), idet reell distanse av innbyrdes bevegelse er del av en distanse mellom disse ytterpunkter og er mindre enn den bevegelige spolens (35) aksielle lengde.

2. Vibratorinnretning som angitt i krav 1, der de fjærende elementer som tilveiebringer forspenning og oppheng av permanentmagneten (48) i forhold til konstruksjonselementet (1") tilveiebringes ved bruk en fjær (49, 50) anbrakt i avstand fra et respektive endeområde (48'; 48") av permanentmagneten (48), der et sentralt parti (51) av hver fjær (49, 50) er fast forbundet med konstruksjonselementet (1"), og der det fra det sentrale partiet (51) strekker seg et flertall av ben (56, 57, 58), der hvert ben ved sin ytterende er fast forbundet med permanentmagnetens endeområde (48', 48").

3 Vibratorinnretning som angitt i krav 1, der de fjærende elementer som tilveiebringer forspenning og oppheng av permanentmagneten (48) i forhold konstruksjonsdelen (1") tilveiebringes ved bruk en fjær (93, 94) anbrakt i avstand fra et respektivt endeområde (48'; 48") av permanentmagneten (48), der et sentralt parti (95) av hver fjær (93, 94) er fast forbundet med konstruksjonsdelen (1"), og der det fra det sentrale partiet (95) strekker seg en fjærmaterialflate (96) som ved sitt radiale ytre kantområde (96') er fast forbundet med permanentmagnetens (48) aksielle endeområde (48', 48").

4. Vibratorinnretning som angitt i krav 2, der fjærens (49, 50) sentrale parti (51) er et tilnærmet trekantet, sentralt parti, hvorfra tre ben (56, 57, 58) strekker seg med minst en del av sin lengde fra et respektivt hjørneområde (59,60, 61) på det sentrale partiet (51) og langs en respektiv trekantside (51', 51", 51"') av det trekantede partiet (51).

5. Vibratorinnretning som angitt i krav 4, der hjørneområdene (59, 60, 61) har både buetformet innside og ytterside.

6. Vibratorinnretning som angitt i krav 2, 4 eller 5, der hvert av nevnte ben (56, 57, 58) er ved sin ytterende (56', 57', 58') fast forbundet med permanentmagnetens (48) aksielle endeområde (48', 48") via et avstandsstykke (62, 63, 81 68, 69; 82).

7. Vibratorinnretning som angitt i krav 3, der fjærens materialflate (96) har bølgete områder (97) med sirkulære og i radiell retning avvekslende åser (97') og daler (97") som er koaksiale med et senter (95') på det sentrale partiet (95).

8. Vibratorinnretning som angitt i krav 3 eller 7, der materialflaten (96) er ved sitt ytterkantområde (96') fast forbundet med permanentmagnetens (48) aksielle endeområde (48', 48") ved minst tre innbyrdes atskilte steder (96") via et respektivt avstandsstykke (62, 63, 81; 68, 69, 82).

9. Vibratorinnretning som angitt i krav 8, der ytterkantområdet (96') er avstivet med minst én ring (98) som er forbundet med permanentmagnetens (48) respektive aksielle endeområde (48', 48") via nevnte respektive avstandsstykker (62, 63, 81;

68, 69, 82).

10. Vibratorinnretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-9, der det sentrale partiet (51; 95) av hver fjær (49, 50; 93, 94) er fast festet til en aksling (37) som strekker seg gjennom en aksiell, sentral kanal (48"') i permanentmagneten (48) og aksielt sentralt gjennom spolen (35), og der akslingen (37) er ved sine ender (37', 37") fast forbundet med konstruksjonsdelen (1").

11. Vibratorinnretning som angitt i et hvilket som helst av kravene -1 -10, der fjæren (49,50; 93, 94) er laget av et ikke-magnetisk materiale,.

12. Vibratorinnretning som angitt i krav 11, der det ikke-magnetiske materialet er fjærbronse.

13. Vibratorinnretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 - 12, der den er plassert inne i et hus eller deksel (1') for vibrasj onsanordningen (1).

14. Vibratorinnretning som angitt i krav 13, der endene av konstruksjonsdelen (1") i vibrasj onsanordningen (1) har tilhørende taugripeanordninger (9, 10) som er utformet til å danne inngrep med et nedhengende taupar (2, 3).

15. Vibratorinnretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 - 14, der en massevekt for permanentmagneten (48) og derved dens treghet er større en en massvekt for vibrasjonsanordningens (1) kontruksjonsdel (1") som spolen (35) er fast festet til.

16. Vibratorinnretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-15, der signalenheten (25) er utformet for å levere til spolen (35) nevnte elektriske signaler som minst en av pulserende signaler og sinusformede signaler.

17. Vibratorinnretning som angitt i krav 16, der nevnte elektriske signaler som tilveiebringes fra signalenheten er minst delvis av en stokastisk type.

18. Vibratorinnretning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1 - 17, der nevnte konstruksjonselement (1") i vibrasj onsanordningen (1) er en ramme eller bjelke (1")