NO335782B1 - Slangeklemme - Google Patents

Abstract

For å oppnå en fortløpende jevn, åpningsfri indre overflate på en slangeklemme som fordrer en båndmateriallengde som er kortest mulig, har det indre båndsegmentet (11) en tunge (17) hvis lengde er om lag halve størrelsen av den lengden som er nødvendig når slangeklemmen innsnevres ved innfesting. Tungen (17) føres i første halvdel av klembevegelsen på tvers i forhold til båndets lengderetning ved hjelp av en fremspringende del (23) som griper inn i et spor (24) i båndets (12) ytre segment. Enden av sporet (24) fører til et vindu (20) som begynner med et steg, som penetreres av tungen (17) i andre halvdel av klembevegelsen og som deretter leder tungen (17).

Description

US 4 299 012 redegjør for en slangeklemme med de trekkene som er gjengitt i innledningen til krav 1. Denne slangeklemmen har vist seg egnet for å feste selv tynne, harde slanger til ledningsnipler da klemmens indre overflate i den strammede tilstanden er fri for åpninger og steg og derfor understøtter slangen i alle posisjoner i omkretsen.

For å stramme den kjente slangeklemmen, et såkalt "Oetiker-øre" frembragt i den ytre båndseksjonen avsmalnes ved hjelp av et griperedskap. En tunge frembragt på den indre båndenden tjener til å lukke den gjenværende åpningen under øret, der tungen samvirker med en tungekanal frembragt i den ytre bånddelen. Kanalen er formet av to parallelle snitt som strekker seg i båndets lengderetning, hvor de to bånddelene utenfor disse snittene er forskjøvet innover ved deres ender nær den ytre båndenden, og den sentrale delen som befinner seg mellom snittene er forskjøvet innover ved sin ende fjerntliggende fra den ytre båndenden, der hver forskyvning tilsvarer tykkelsen av båndmaterialet.

I slangeklemmens lukkede men ennå ikke strammede tilstand, føres kroker frembragt på det indre båndets ende inn i åpninger nær det ytre båndets ende. Tungen og tungekanalen er arrangert og dimensjonert slik i slangeklemmens omkretsretning at, i denne lukkede tilstanden, tungens frie ende akkurat når kanalen og delen med full båndvidde hosliggende tungen lukker åpningen mellom ørets ben.

Ved strammingen beveger tungen seg fullstendig inn i tungekanalen inntil dens ende kommer til å ligge nær forskyvningen av senterbånddelen mellom de to snittene, og delen med full båndvidde hosliggende tungen kommer til å ligge nær forskyvningen ved den andre enden av tungekanalen. I denne strammede tilstanden, mens det er åpninger nær forskyvningene, strekker ikke disse åpningene noe sted seg over hele båndbredden slik at slangen understøttes selv i disse områdene ved i det minste del av båndbredden, og en stram tilpasning mellom slangen og nippelen sikres rundt hele omkretsen.

I slangeklemmen kjent fra EP 0 570 742 Al, entrer tungen ved stramming et rom mellom to vulster dannet på den ytre båndseksjonens indre overflate, hvilke vulster rager innover med en størrelse tilsvarende tykkelsen av båndmaterialet og terminerer i et steg av samme høyde. For å sikre at tungen ledes sideveis i løpet av strammeprosessen, har tungen og vulstene en slik lengde i omkretsretningen av slangeklemmen at tungen når rommet mellom vulstene allerede i slangeklemmens lukkede tilstand.

US 4 315 348 beskriver en slangeklemme med en separat innføringsdel som spenner over eller lukker øret, med to tungeliknende ender som strekker seg gjennom vinduer frembragt i den ytre båndseksjonen.

Annen kjent teknikk vises i US RE33934 E, FR 2594901 Al og EP 0591648 Al.

Oppfinnelsen er basert på det formål å fjerne i det minste delvis slike ulemper som opptrer med sammenlignbare slangeklemmer ifølge den kjente teknikk. Et mer spesifikt formål kan ses i å frembringe en slangeklemme som krever en så liten som mulig lengde båndmateriale ved en gitt klemmediameter.

Løsningen på dette problemet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes i krav 1. Ifølge krav 1 ledes tungen frembragt ved det indre båndets ende ved strammingen av slangeklemmen i rekkefølge av to ulike tiltak der, ved den første del av strammebevegelsen, tungen er fjern fra åpningen og kun i den andre delen entrer åpningen og føres av denne. Tungen kan således være kortere med om lag en halv gang den i den kjente teknikk, hvilket resulterer i en tilsvarende besparelse i båndmateirallengde.

Utførelsesformen i krav 2 fører til en spesifikk sikker leding og holding av den sentrale båndseksjonen på tvers av båndet.

En lett oppnådd mulighet for å lede tungen i den første delen av strammebevegelsen vises i figurene 3 til 5.

Krav 6 vedrører en måte for å redusere friksjonen som opptrer mellom tungen og den ytre bånddelen ved strammingen av slangeklemmen.

Utførelsesformen av oppfinnelsen angitt i kravene 7 og 8 fører til en særskilt sikker føring av tungen i tverretningen i forhold til båndets lengderetning også i den første delen av strammebevegelsen.

Ifølge kravene 9 og 10, er oppfinnelsen tilpasset for bruk med slangeklemmer med og uten øreliknende strammeanordninger.

Fordelaktige utførelsesformer vil nå beskrives i flere detaljer med henvisning til tegningene. I tegningene viser: fig. 1 en slangeklemme ifølge en første utførelsesform i den åpne tilstanden,

fig. 2 et noe forstørret tverrsnitt gjennom tungen og den ytre bånddelen av

slangeklemmen i henhold til figur 1 i den strammede tilstanden,

fig. 3 en øreløs slangeklemme ifølge en andre utførelsesform i den lukkede,

ennå ikke strammede tilstanden,

fig. 4 et noe forstørret delriss av slangeklemmen ifølge figur 3, sett fra

innsiden,

fig. 5 en slangeklemme med et "Oetiker-øre" ifølge en tredje utførelsesform av

oppfinnelsen i den lukkede, ennå ikke strammede tilstand, og

fig. 6 et forstørret delriss av slangeklemmen ifølge figur 5, sett fra innsiden.

Den åpne slangeklemmen vist i figurene 1 og 2 er laget av et stålbånd 10 inne i en bredde på for eksempel 10 mm og en tykkelse på for eksempel 1 mm og er bøyd på forhånd til den viste konfigurasjon, med gjensidig overlappende båndender. I denne tilstanden er den indre båndendedelen 11 motsatt en ytre bånddel 12.

For å tette for eksempel en slange (ikke vist) i forhold til en nippel (heller ikke vist), anvendes slangeklemmen på den slangedelen som skal tettes. Ved inngripen av en krok 13 frembragt på den indre bånddelen inn i åpninger 14 som befinner seg nær den ytre båndenden, sammenpresses et generelt om lag uformet "Oetike-øre" 15 frembragt i den indre bånddelen 12 ved hjelp av gripere slik at slangeklemmen innsnevres og strammes rundt slangen.

En tunge 17 er formet integrert ved den indre båndendedelen 11, der tungen har en bredde på for eksempel 4 mm ved den antatte båndvidden på 10 mm. Tungens lengde er noe større enn halve lengden med hvilket øret 15 innsnevres og slangeklemmens omkrets reduseres ved stramning.

To laterale vulster 18 befinner seg nær de ytre båndkantene, der hver har en bredde på om lag 1/10 til i det meste 1/4 av båndets bredde. Vulstenes 18 lengde i lengde-retningen av båndet er om lag det samme som tungens 17 lengde.

Vulstene 18 terminerer ved et steg 19 som strekker seg innover sett fra den ytre båndenden, strekker seg på tvers i forhold til båndets lengderetning og har en høyde tilsvarende båndmaterialets tykkelse.

Ved starten av steget 19, det vil si ved enden av vulstene 18 fjernt fra den ytre båndenden, starter et hovedsakelig rektangulært vindu 20 som har en bredde noe større enn tungens 17 bredde og en lengde som strekker seg ut over steget 19.

To innoverragende vulster 21 er dannet i det indre båndets endedel 11 på begge sider av tungen 17 og starter ved enden av tungen, der vulstene 18 har en lengde som tilsvarer i det minste lengden av vulstene 18. Videre er tungens 17 frie ende utstyrt med en utoverragende spissformet opphøyning 22.

I den lukkede men ennå ikke strammede tilstanden, der krokene 13 frembragt på den indre bånddelen griper inn i åpningene 14 frembragt i den ytre bånddelen 12, er den frie enden av tungen 17 nettopp mellom vulstene 18 frembragt i den ytre bånddelen. Når øret 15 så innsnevres for stramming av slangeklemmen, beveger tungen 17 seg først mellom vulsten 18 og føres så av disse, for derved å forhindre den indre båndenden fra å bevege seg relativt til den ytre bånddelen 12 i tverretningen i forhold til båndets lengderetning. I løpet av denne bevegelsen reduserer opphøyningen 22 friksjonen mellom tungen 17 og den ytre bånddelen 12.

I den andre halvparten av denne stramme bevegelsen, når tungen 17 vinduet 20 og passerer gjennom dette mens vulstene 18 frembragt i den ytre bånddelen 12 griper inn i vulstene 21 dannet i den indre båndendedelen 11. I den fullstendig strammede tilstanden, der øret 15 er lukket ned til en liten åpning, er skuldrene som eksisterer ved den indre båndendedelen 11 på begge sider av tungen 17 ved steget 19 med en liten åpning gjenværende ved disse to laterale posisjonene. Da høyden på steget 19 tilsvarer tykkelsen av slangeklemmematerialet og da tungen 17 i denne posisjonen strekker seg videre og til slutt gjennom vinduet 20, er resultatet i den strammede tilstanden en indre overflate av slangeklemmen som er fortløpende glatt og uten åpninger.

De alternative utførelsesformene av slangeklemmen vist i figurene 3 til 6 skiller seg fra den i figur 1 ved at tungen 17 i den første halvdelen av strammebevegelsen føres ikke av laterale vulster frembragt i den ytre bånddelen men av et utoverrettet fremspring 23 dannet ved tungens frie ende, hvis fremspring griper inn i en smalere spalte 24 kontinuerlig med vinduet 20. Fremspringet kan være formet som en nese eller, alternativt, som en krok bøyd bakover. En krok har den fordelen at den kan gripe inn i spaltens 24 lukkede ende, for derved å gjøre en utilsiktet åpning av slangeklemmen vanskelig.

Slangeklemmen i figurene 3 og 4 er en øreløs slangeklemme, der den elastisiteten som er nødvendig for tetning av en slange til en nippel oppnås ved hjelp av en bølgeform eller undulasjon 25.

På den annen side er slangeklemmen i figurene 5 og 6 en slangeklemme som, nettopp som i figur 1, har et Oetiker-øre 15 med en bølgeform 25 frembragt som en ytterligere elastisitetsreserve.

Claims (10)

1. En slangeklemme innbefattende et åpent bånd (10) med overlappende båndender og som er tilpasset til å bli overført fra en lukket tilstand der den ytre båndenden er tilkoplet den indre båndendedelen, til en strammet tilstand med en redusert indre dimensjon, innbefattende en tunge (27) dannet ved den indre båndenden, en åpning (20) frembragt i den ytre bånddelen (12) for mottak av tungen (27) i den strammede tilstanden, og et steg (19) som strekker seg innover sett fra den ytre båndenden, som strekker seg i tverretningen i forhold til båndets lengderetning innenfor området av enden av åpningen (20) nærmere den ytre båndenden, og som har en høyde tilsvarende båndmaterialets tykkelse, karakterisert vedat tungens (27) lengde er vesentlig kortere enn avstanden mellom slangeklemmens indre dimensjon i dens stengte tilstand og slangeklemmens indre dimensjon i den strammede tilstanden, og at den ytre bånddelen (12) i området mellom dens ytre båndende og åpningen (20) har anordninger (18,24) for lateral føring av tungen (27) forut for dens inngang inn i åpningen.

2. Slangeklemme ifølge krav 1,karakterisert vedat åpningen er et vindu (20) som tungen (27) kan passere igjennom i slangeklemmens strammede tilstand.

3. Slangeklemme ifølge krav 1 eller krav 2,karakterisertved at føringsanordningen innbefatter vulster (18) dannet i den ytre bånddelen (12) på begge sider av tungen (27).

4. Slangeklemme ifølge krav 3,karakterisert vedat den indre båndendedelen (11) har to vulster (21) i området tilliggende tungen (27) i båndets lengderetning, hvilke vulster i slangeklemmens strammede tilstand gripes inn i av de to vulstene (18) i den ytre bånddelen (12).

5. Slangeklemme ifølge krav 3 eller krav 4,karakterisertved at bredden på hver vulst (18) er 1/4 eller 1/10 av båndvidden.

6. Slangeklemme ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat en spisst formet opphøyning (22) vendt mot den ytre bånddelen (12) er frembragt nær tungens (27) frie ende.

7. Slangeklemme ifølge krav 1 eller krav 2,karakterisertv e d at ledeanordningene innbefatter et spor (24) kontinuerlig med åpningen (20) i den ytre bånddelen (12) og et fremspring (23) på den ytre siden av tungen (27) for inngripen i sporet (24).

8. Slangeklemme ifølge krav 7,karakterisert vedat fremspringet (23) er en nese stanset ut av tungen (27).

9. Slangeklemme ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat en strammeanordning (15) av øretypen er frembragt mellom ledeanordningene (18,24) og den ytre båndenden.

10. Slangeklemme ifølge et hvilket som helst av de foregående krav,karakterisert vedat en bølgeform (25) er frembragt mellom ledeanordningene (18,24) og den ytre båndenden.