NO335357B1 - Inertgjøringsmetode med en nitrogenbuffer - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen omhandler en inertgjøringsmetode for å hindre og/eller slukke branner i et lukket rom, hvor det ved innføring av en oksygenfortrengende gass i målrommet innstilles et første grunninerteringsnivå med redusert oksygeninnhold sammenliknet med naturlige forhold, og hvor det ved ytterligere innføring av oksygenhemmende gass i målrommet (10) ved behov trinnvis eller ved brann umiddelbart innstilles ett eller flere fra dette nivå forskjellige nivåer av inertering med ytterligere redusert oksygeninnhold. Oppfinnelsen omhandler også en innretning for å utføre metoden, omfattende en oksygenmåleinnretning i målrommet og en kilde med en oksygenfortrengende gass. Målet til oppfinnelsen er å tilveiebringe en inertgjøringsmetode og innretning for å utføre nevnte metode som muliggjør lagring av slukningsgass som er nødvendig for å slukke en brann på en enkel og økonomisk måte uten å måtte ty til lokaliteter som normalt er spesielt tilveiebrakt til dette.

Description

Oppfinnelsen omhandler en inertgjøringsmetode for å hindre og/eller slukke branner i et lukket rom som i det følgende også kalles målrommet, hvor det ved innføring av en oksygenfortrengende gass i målrommet blir innstilt et første grunninerteringsnivå med redusert oksygeninnhold sammenliknet med naturlige forhold, og hvor det ved ytterligere innføring av en oksygenfortrengende gass i målrommet - ved behov trinnvis eller ved brann umiddelbart - kan innstilles ett eller flere fra dette nivå forskjellige nivåer av inertering med ytterligere redusert oksygeninnhold. Oppfinnelsen omhandler videre en innretning for å utføre metoden, omfattende en oksygenmålende innretning i målrommet og en kilde med en oksygenfortrengende gass.

Fremgangsmåten og innretningen som er nevnt ovenfor er kjent på teknikkens område. Virkningen til den såkalte "Inertgasslukketeknikk" baseres i det vesentligste på at i lukkede rom, som kun leilighetsvis blir brukt av mennesker eller dyr, og hvor innredningen ved anvendelse av tradisjonelt slukkeutstyr (vann og skum) pådras betydelige skader, blir brannfaren motvirket, ved at oksygenkonsentrasjonen i vedkomne område blir senket til en middelverdi på ca. 12 vol.-%, noe som gjør at de fleste brennbare materialene ikke lengre brenner. Innsatsområder er EDB-områder, elektriske bryter- og fordelingsrom eller lagerområder med høyverdige forretningsvarer. Virkningen av slukking beror på prinsippet om oksygenfortrengning. Den normale omgivelsesluften består av 21% oksygen, 78% nitrogen og 1% øvrige gasser. For å slukke blir, f.eks. gjennom innføring av ren nitrogen, nitrogenkonsentrasjonen i målrommet ytterligere forhøyet og dermed blir oksygenandelen forringet. Det er kjent at en slukkevirkning inntrer når oksygenandelen synker under en verdi på 15 vol.-%. Avhengig av de tilgjengelige materialene i vedkomne rom, kan en videre senkning av oksygenandelen til de nevnte 12 vol-% eller lavere være påkrevd.

Som oksygenfortrengende gasser benyttes vanligvis gasser som karbondioksid, nitrogen, edelgasser og blandinger av disse, hvilke som regel er lagret i stålflasker i spesielle tilliggende rom. For å flomme et målrom med slukningsgass har man riktignok hittil, spesielt i industrielt benyttede lokaler som kontorlandskap og lagerhaller, måttet lagre betydelige mengder av en slukningsgass. Siden trykket i gassflaskene, på grunn av grensebelastbarheten i de tilgjengelig i armaturene, og siden kapasiteten ikke kan bli vilkårlig forhøyet, blir det nødvendig med et betydelig antall flasker som beredskapsforråd av slukningsgasser. Dette stiller, sammen med de nødvendige rørene og armaturene betydelige krav til bærelastevnen og størrelsen på lagerrommene. Selv ved anbringelse av flaskene i kjellerrom blir en betydelig bygningsutgift nødvendig for å legge tilførsler til målrommene. Gjennom tilsvarende større lagerrom oppstår dessuten forhøyde bygge- og driftskostnader.

Nyeste utvikling viser at dette problemet kan møtes gjennom senkning av oksygeninnholdet i målrommene til et, for et levende vesen uskadelig grunninerteringsnivå, på i snitt ca. 17 vol.-%. Dermed blir mengden av nødvendig slukkingsgass å oppnå et fullinerteringsnivå for brannhindring og/eller slukning redusert ved en oksygenkonsentrasjon under 15 vol.-% noe som bringer med seg en forbedring av den beskrevne lagerproblematikk. Likevel må det riktignok videre anordnes spesielle bygningsmessige lokaler, som med sin bæreevne og størrelse er egnet for lagring av stålflaskene. Dette fører, spesielt med trenden med å lage stadig større bygninger, til betydelig finansiell oppbud i bygningsfasen og ved benyttelse.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe en inertgjøringsmetode og innretning for å utføre nevnte metode som muliggjør lagring av den slukningsgass som er nødvendig for å slukke en brann på en enkel og økonomisk måte uten å måtte ty til lokaliteter som normalt er spesielt tilveiebrakt til dette.

Denne hensikt oppnås gjennom en inerteringsmetode som i et første skritt a) i et avlukket bufferrom som er forbundet med målrommet via tilførsler, danner et buffergassvolum laget gjennom innføring av en oksygenfortrengende gass, hvor oksygenandelen er så liten at ved en blanding av buffergassvolumet med romluften i målrommet, kan danne et fullinerteringsnivå for en slukning, og i et videre skritt b) blir buffervolumet om nødvendig ledet via tilførsler til målrommet og benyttes der ved blanding av romluft i målrommet og buffergassvolumene for å innstille ett fra det første grunninerteringsnivå ulikt inerteringsnivå.

Den foreliggende oppfinnelsen går i store trekk ut fra, at lagring av slukningsgasser er problematisk, spesielt på grunn av oppbevaringen under trykk i spesielle beholdere som stålflasker, som på grunn av deres tyngde og sikkerhetsgrunner igjen krever spesielle lokaler. På den andre siden er i betraktning av de dominerende utforminger av nye bygninger, særlig på industrielle områder, en betydelig andel av lokalene allerede for benyttelse til andre formål atskilt fra de lokaler som benyttes av mennesker og/eller dyr, hvor deres volumer imidlertid kun er fylt opp med en ubetydelig del av bygningsinstallasjoner som f.eks. klimaanlegg, belysning, og kabelsjakter. Samtidig er, ved innstilling av et grunninnstillingsnivå med en oksygenkonsentrasjon fra i snitt 17 vol.-% nærmest mulig til et fullt inerteringsnivå på under 15 vol.-% i målrommene, mengden med nødvendig slukningsgass også uten fortetting foretrukket, hvis tilsvarende bufferrom hadde vært tilgjengelig. Dette bufferrommet kan dannes i deler av lokalene, som f.eks. i mellom tak/dekk, i dobbeltgulv, mellomvegger, eller tilstøtende tekniske rom, hvor ved veggene til bufferrommet kan være faste skillevegger eller folier. Oksygenandelen i bufferrommets buffergassvolum, som blir innstilt i første trinn a) i henhold til metoden, er dermed så liten, at etter blanding av buffergassvolumet med romluften til målrommet, hvilket blir holdt på et grunninerteringsnivå med oksygenkonsentrasjon på i snitt ca. 17 vol.-% i samtlige rom, blir et fullt inerteringsnivå innstilt, hvilket ligger på en oksygenkonsentrasjon på 15 vol.-% for å hindre og/eller slukke branner.

Derved må det tas hensyn til bestemte volum- og oksygenkonsentrasjonsforhold mellom bufferrom og målrom, som fremkommer fra følgende beregning,

hvor

Vn - er volumet til bufferrommet

Vr - er volumet til målrommet

Vrn - er volumet til hele rommet

og

KN - er oksygenkonsentrasjonen i bufferrommet

KR - er oksygenkonsentrasjonen i målrommet

KNr - er oksygenkonsentrasjonen i hele rommet

Fra grunnligningen til volum- og konsentrasjons forholdene for summen av buffer-og målrommene før og etter blandingen: Fremkommer med

hvor

V = volumet til et rom

A = grunnflaten til et rom

H = høyden til et rom

ved innsetting av ligningen (2) i ligning (1) og løsing for Vn/Vr

og tilslutt, innsetting av ligningen (3) i (4)

Ligning (5) gir dermed det nødvendige høydeforhold HN/HR mellom bufferrom og målrom, når det er gitt en bestemt oksygenkonsentrasjon KNrsom fullinerteringsnivå, et grunninerteringsnivå KR i målrommet og en oksygenkonsentrasjon KN i bufferrommet. Omvendt kan det naturligvis fra et gitt forhold Hn/Hr, sluttes tilbake til den nødvendige oksygenkonsentrasjonen.

Fordelaktig videreutforming av fremgangsmåten er angitt i de følgende krav.

En spesiell fordel ved den oppfinneriske fremgangsmåten ligger i at det kan innstilles, fra det første grunninerteringsnivå, forskjellig andre grunninerteringsnivå med ytterligere redusert oksygenandel eller fullinerteringsnivået for slukningsdriften. Gjennom dette er fremgangsmåten langt på vei tilpassbar til anvendelsesforholdene i en bygning. Dersom for eksempel et bygningskompleks om natten ikke blir benyttet eller berørt av levende vesener kan, ved senking av grunninerteringsnivået for dagdrift med en oksygenkonsentrasjon på for eksempel 17 Vol. -%, til et grunninerteringsnivå for nattdrift med en oksygenkonsentrasjon på for eksempel 15% med en oksygenkonsentrasjon under 15 vol.-% oppnådd gjennom tilføring av en tilsvarende mengde oksygenfortrengende gass fra bufferrommet, noe som gir en svært raskt en slokkevirkning. Naturligvis er det også mulig å stille inn det andre grunnivået av inertering for nattdrift som forebyggende forholdsregel for brannhindring og om nødvendig slukking ved ukeslutt eller ved ferietider, når et bygg ikke blir benyttet.

En mulig brann blir på en foretrukket måte forhindret, eller bare slukket som følge av et branndeteksjonssignal, når blandingen av romluften i målrommet og bufferromvolumet skjer på en slik måte at det på grunn av de forhåndsgitte mengde-og konsentrasjonsforhold av oksygen i begge rommene innstiller seg en midlere oksygenkonsentrasjon mellom 8 vol. -% og 17 vol.-% i målrommet. Dette kan skje slik at det først, ved dagdrift blir innstilt et grunninerteringsnivå på for eksempel 17 vol.-%, hvilket er uskadelig for tilstedeværende. I nattdrift blir i et andre trinn et videre senket grunninerteringsnivå innstilt på for eksempel 15 vol. -%, utgående fra hvilket fullinerteringsnivået på for eksempel 11% lett kan oppnåes, fra for eksempel 11 vol. -% gjennom hurtig tilførsel av en oksygenfortrengende gass fra gassvolumet i målrommet. Dermed blir branner forebygget, med innstilling av grunnivået for inertering for dagdrift, synker oksygenkonsentrasjonen til grunnivået for inertering ved nattdrift, og i tilfelle brann til fullinerteringsnivået under dette, er de fleste i de overvåkede lokalene benyttede materialer ikke lengre brennbare.

Spesielt fordelaktig er en oksygenandel i bufferrommet på 10 vol. -% eller mindre. Denne konsentrasjonen gir tilstrekkelig sikkerhet mot mulige lekkasjer i bufferrommet, er oppnåelig gjennom et tilsvarende aggregat og byr på den mest effektive senkningseffekten av grunnivået for inertering til fullinerteringsnivået ved blanding av bufferromsluften og romluft.

Foretrukket består buffergassvolumet av en ren inertgass. Dermed er, spesielt ved overvåking av lokaler med svært brennbare materialer, et spesielt stort potensial til oksygenfortrengende gasser tilgjengelig for maksimal senking av oksygenandelen til luften i målrommet.

I en mulig utførelsesform kan om nødvendig bufferrommet henholdsvis bufferromvolumene fra bufferet til et annet rom, henholdsvis andre rom bli forbundet med målrommet via en tilførsel. Fordelaktig i denne utførelsen er det, at det i tilfelle flere rom i en bygning hver er utrustet med et bufferrom, at inertgass kan bli benyttet fra alle rom, for å slukke en brann i et av rommene (målrommet). Dermed kan selv i rommene, hvor det tilhørende buffergassvolumet kun er dimensjonert for innstilling av deres respektive grunninerteringsnivå fullinerteringsnivået bli innstilt. Dermed blir det oppnådd at selv i slike rom kan en mulig brann bli bekjempet effektivt.

Oppgaven til den foreliggende oppfinnelsen blir også løst med en innretning for gjennomføring av den beskrevne fremgangsmåten, med et mot målrommet tilgrensende, lukket bufferrom, som er forbundet med målrommet over gasstilførselsledninger. I bufferrommet blir det ved tilførsel av en oksygenfortrengende gass laget et buffergassvolum, hvis oksygenandel er så liten at et fullinerteringsnivå blir oppnådd ved en blanding av buffergassvolumene med romluften i målrommet.

Gjennom gasstilførslene lar dermed så vel grunninerteringen i målrommet seg styre fra bufferrommet, som også dannelsen av en rask fullinertering for målrommet. Naturligvis kan det også tenkes at et bufferrom forsyner flere tilgrensende målrom.

Fordelaktige videreutviklinger av innretningen er angitt i de følgende underkravene.

En spesiell fleksibilitet til den oppfinneriske innretningen blir oppnådd ved at det fra et første grunninerteringsnivå kan innstilles ulike inerteringsnivåer for et andre grunninerteringsnivå med ytterligere reduserte oksygenandeler eller fullinerteringsnivået for brannslukking.

Et slikt andre grunninerteringsnivå, hvilket vanligvis ligger så nært til fullinerteringsnivået for brannslukking, at en forebyggende hindring av branner i et lukket rom er mulig, kan naturligvis også tilsvarende bli innstilt i helger eller i ferietider, hvor en bygning ikke blir benyttet. Dermed blir oppnåelsen av fullinerteringsnivået for å slukke branner om nødvendig raskt oppnådd gjennom tilførsel av en oksygenfortrengende gass fra et bufferrom.

Foretrukket blir bufferrommet utformet som beholder, spesielt som en tank. Ved dette kan det utelukkes på forhånd mulige utettheter, som kan være tilstede ved benyttelse av eksisterende bygningslokaler for lagring av buffergassen. Beholderen kan ved dette bli konstruktivt utformet slik, at den kan tilpasses optimalt ved benyttelse i det tilgjengelige rom i gulv eller vegger.

I en mulig utførelsesform, er de respektive bufferrommene i en bygning forbundet med de enkelte rom via gasstilførsler. Om nødvendig kan følgelig buffergassvolumet henholdsvis buffergassvolumene fra bufferen til et annet rom, henholdsvis andre rom, bli ledet over disse tilførslene til målrommet. Forutsetningen her er at flere rom i en bygning er utstyrt med hver sin buffer. Fordelaktig i denne utførelsesformen er det at selv i slike tilfeller hvor de respektive buffergassvolumene kun er innstilt til et grunninerteringsnivå i det enkelte rom, kan fullinerteringsnivået i målrommet oppnås for slukking av en brann.

På fordelaktig vis blir rom, hvis tilhørende buffergassvolum kun er dimensjonert for å innstille det respektive grunninerteringsnivå, via klaffer henholdsvis ventiler forbundet med tilførsler til bufferrommet til de respektive andre rommene. I tilfelle brann kan følgelig forsyning til et målrom styres med buffergassvolumer fra andre bufferrom, og igjen avstengt ved nådd fullinerteringsnivå i målrommet. Dermed blir det blant annet oppnådd, at slukkingen av en brann i et målrom inntreffer så fort og effektivt som mulig.

For rask blanding av buffergassvolumene og romluften blir det på en foretrukket måte anordnet en blandingsenhet for blanding av romluften i målrommet med buffergassvolumet. Dermed kan en rask blanding foretas, i tilfelle brann, for å oppnå fullinerteringsnivået i målrommet. Men også styring av grunninerteringsnivå i målrommet ut fra bufferrommet er dermed tenkelig.

Fordelaktig kan blandingsenheten utstyres med luftingsklaffer og vifte, som er anordnet i eller ved målrommet. Denne spesielt enkle konstruksjonen tillater, ved lukkede klaffer, den vidtgående gasstette lukking av bufferrommene overfor målrommet. Ved helt eller delvis åpnete ventilasjonsklaffer blir en regulert strøm mulig i målrommene.

På fordelaktig vis er det anordnet et styringsapparat for regulering av oksygenandelen i målrommet med en signalgiver for å koble om mellom dagdrift og nattdrift. Et slikt styringsapparat tillater tilpassing av inerteringsnivåer til den ønskede driftstilstanden, hvorved signalgivere uavhengig av manuelle inngrep og dermed uten nødvendig driftspersonell, kan foreta den ønskede omkobling mellom dag- og nattdrift.

En mulig realisering består av at styringsapparatet videre gjennom måling av CO-, henholdsvis CO2- innhold, overvåker luftkvaliteten til romluften og styrer luftingsventilene henholdsvis viften for frisklufttilførsel. Fordelaktig ved denne utførelsesformen er at det følgelig ikke blir behov for en tilleggsinnretning for å regulere luftkvaliteten til romluften.

Signalgiveren kan dermed på fordelaktig vis være laget slik at den avgir et tidsmålesignal, et innbruddssignal eller et tilgangskontrollsignal. Dersom for eksempel en tidsmåleinnretning blir brukt som signalgiver, kan en automatisk omstilling mellom dag- og nattdrift blir forprogrammert. Denne form for forhåndsinnstilling kan dermed også bli foretatt for arbeidsfrie dager, for eksempel helger, hvor vanligvis ingen personer oppholder seg i de overvåkede lokalene, og hvor innstillingen av et grunnivå av inertering under det for dagdrift er hensiktsmessig for hindring av branner. Signalgiveren kan riktignok også være lagd som et tilgangskontrollanlegg, hvor det ved identifisering av personer, som for eksempel legitimerer seg ved en kode eller ved et magnetkort, omsetter et signal til styringen, som deretter innstiller på et ufarlig inerteringsnivå for et levende vesen. Ved anvendelse av et innbruddsalarmsystem som signalgiver, kan en omkobling til fullinterering være tenkelig, når et område etter at det er forlatt av alle tilstedeværende personer blir aktivkoblet.

På foretrukket måte blir det, gjennom en brannalarm, for eksempel en automatisk røyk- eller varmesignalgiver eller en brannalarmsknapp for å utløse blandingen av buffergassvolumene med romluften til målrommene for slukningsdrift, sikret at en brann alltid sikkert oppdages og slukkes. Denne brannalarmen kan dessuten også utløse en akustisk og/eller visuell varslefunksjon for personer i vedkommende område. Samtidig er også en kobling av brannalarmen til brannsikringsdører mulig, som ved utløsing av blandingen av buffergassvolumet med romluften i vedkommende område bli automatisk lukket og skiller dette område fra andre.

I det følgende blir den foreliggende oppfinnelsen beskrevet ved hjelp av utførelseseksempler, som blir nærmere forklart ved hjelp av tegningene, som viser: Fig. 1 en skjematisk fremstilling av et rom med bufferrom 20, 20' og et målrom 10 før blanding av buffergassvolumene 22, 22' og romluften 12; Fig. 2 den samme skjematiske fremstillingen som i figur 1 etter blanding av buffergassvolumene 22, 22' og romluften 12; Fig. 3 en skjematisk fremstilling av en bygning med flere bufferrom 20, 20', forbundet gjennom en tilførsel 31; Fig. 4 en tabell med de ulike volumforholdene V og romhøyder H for bufferrommene og målrommene som funksjon av deres respektive foreliggende oksygenkonsentrasjon K før og etter blandingen; og Fig. 5 et funksjonsdiagram til en innretning for gjennomføring av den

oppfinneriske fremgangsmåten.

For like eller likevirkende deler blir i det følgende like referansetall benyttet.

Fig. 1 viser en skjematisk fremstilling av et rom med bufferrom 20, 20' og et målrom 10 før blanding av buffervolumene 22, 22' og romluften 12. Bufferrommet inneholder et buffergassvolum med en oksygenandel fra 5 vol.-%, målrommet en romluft med en oksygenkonsentrasjon hver gang på et grunninerteringsnivå fra 17 vol.-%. Høyden H til bufferrommet 20, 20' er angitt på siden. Fig. 2 viser den samme skjematiske fremstillingen som fig. 1 etter blanding av buffergassvolumene 22, 22' og romluften 12. På grunn av høyde- og konsentrasjonsinnhold, innstilles en oksygenkonsentrasjon i hele rommet som fullinerteringsnivå på 15 vol.-% etter ligning (5). Dette kan skje så vel i nattdrift for å hindre branner, så vel som en følge av et branndeteksjonssignal. Fig. 3 viser en skjematisk fremstilling av en bygning med flere bufferrom 20, 20' som er forbundet med hverandre via en tilførsel 31.1 eksempelet er de enkelte rommene i bygningen kun dimensjonert med buffergassvolum for innstilling av et grunninerteringsnivå. De enkelte bufferrommene 20, 20' er forbundet med tilførselen 31 via klaffer henholdsvis ventiler 53.1 tilfelle brann kan følgelig en tilleggsforsyning inntreffe i målrommet 10 med buffergassvolumene 22, 22' fra andre bufferrom 20, 20', og et fullinerteringsnivå i målrommet 10 bli innstilt. Dermed blir det også her oppnådd at en brann i målrommet 10 blir bekjempet så fort og effektivt som mulig. Fig. 4 viser en tabell med de ulike volumforholdene V og romhøyden H til bufferrommet og målrommet som funksjon av den respektive foreliggende oksygenkonsentrasjon K før og etter blandingen: Ut fra de ulike oksygenkonsentrasjonene i bufferrommet og målrommet blir forskjellige fullinerteringsnivå mellom 11 vol.-% og 15 vol.-% ved de pålagte høyde- og volumforhold oppnådd. Dermed kan nødvendige konsentrasjons- og volumforhold avstemmes til de i de benyttede rommene hovedsakelig tilgjengelige brennbare materialer. Fig. 5 viser et funksjons diagram til en innretning for gjennomføring av den oppfinneriske fremgangsmåten. Det er vist et bufferrom 20, 20' og et målrom 10. Buffer- og målrom er forbundet via tilførsler 30, 30', som er utstyrt med blandingsenhetene 50, 50' som består av vifter 54, 54' og luftingsklaffer 52, 52'. En generator 80 forsyner i denne utførelsen både buffer- så vel som målrom med nitrogen, for å innstille en forhåndsgitt oksygenkonsentrasjon i buffergassvolumene 22, 22' og romluften. Denne blir bestemt ved hjelp av oksygenmåleinnretningen 40, 40' og gitt videre som et signal til en styreinnretning 60. Denne styrer igjen generatoren 80 via en signalledning. Styringsapparatet 60 inneholder en tidsgiver 62 som gjør at generatoren videre, via en signalledning kan koble til natt- eller dagdrift. Generatoren 80 fremstiller så gjennom økt eller minsket tilførsel av nitrogen, det ønskede nivå i bufferrommet 20, 20' og målrommet 10. Dermed forhindres branner i å utvikles rett etter oppstart. Ved branndetektorer 70, 70' er også utløsning av blandingsenhetene 60, 60' direkte, via styreapparatet 62 mulig, som setter disse i gang i tilfelle brann.

Det skal her vises, at alle ovenfor beskrevne deler separat og i enhver kombinasjon, spesielt detaljene som er fremstilt i tegningene, anses som vesentlig for oppfinnelsen. Endringer i forhold til dette er innlysende for en fagmann.

Referanseliste:

10 Målrom

12 Romluft

20,20' Buffer

22,22' Buffergassvolum

30,30' Tilførsler 31 Gasstilførsel 40,40' Oksygenmåleinnretning 50,50' Blandingsenhet 52,52' Ventilasjonsklaffer 53 Klaff/ Ventil 54,54' Vifte

60 Styrings innretning

62 Tidsgiver 70,70' Branndetektor

80 Generator

Claims (17)

1. Inertgjøringsmetode for å hindre og/eller slukke branner i lukkede rom, i det følgende kalt et målrom (10), og hvor det ved innføring av oksygenfortrengende gass i målrommet (10) innstilles et første grunninerteringsnivå med redusert oksygeninnhold sammenliknet med naturlige forhold, og hvor det ved ytterligere innføring av gass i målrommet (10) - ved behov trinnvis eller ved brann umiddelbart innstilles ett eller flere fra dette nivå forskjellige nivåer av inertering med ytterligere redusert oksygeninnhold, karakterisert vedfølgende metodetrinn: a) I minst ett lukket bufferrom (20, 20'), som er forbundet med målrommet (10) via tilførsler (30, 30'), dannes et buffergassvolum (22, 22') gjennom innføring av en oksygenfortrengende gass, hvor oksygenandelen er så liten at ved en blanding av buffergassvolumet (22, 22') med romluften (12) i målrommet (10), kan det oppnås et inerteringsnivå med en ytterligere redusert oksygenandel; og b) buffervolumet (22, 22') blir om nødvendig ledet via tilførslene (30, 30') til målrommet (10) og der ved blanding av romluften (12) i målrommene (10) og buffergassvolumene (22, 22') anvendt for å innstille et fra det første grunninerteringsnivå forskjellig inerteringsnivå.

2. Metode i henhold til krav 1,karakterisert vedat det fra det første grunninerteringsnivået er forskjellige inerteringsnivå til et andre grunninerteringsnivå med ytterligere redusert oksygenandel eller et fullinerteringstrinn for brannslukking.

3. Metode i henhold til krav 1 eller 2,karakterisert vedat romluften (12) i målrommene (10) og buffergassvolumene (22, 22') sammenblandes på en slik måte at, det på grunn av forhåndsoppgitte mengde- og konsentrasjonsforhold av oksygen i begge rommene blir innstilt en middels oksygenkonsentrasjon mellom 8 vol. % og 17 vol. % i målrommet (10), hvorigjennom en mulig brann blir forhindret eller slukket som følge av et branndeteksjonssignal.

4. Metode i henhold til kravene 1 til 3,karakterisert vedat oksygenandelen til buffervolumene (22, 22') i bufferrommet (20, 20') beløper seg til 10 vol. % eller mindre.

5. Metode i henhold til kravene 1 til 4,karakterisert vedat buffergassvolumet (22, 22') består av en inert gass eller blandinger av inerte gasser.

6. Metode i henhold til et av de foregående kravene,karakterisert vedat buffergassvolumet (22, 22') om nødvendig blir ledet fra en buffer (20, 20') med en tilførsel (31) med ulike ventiler (53) til målrommet (10).

7. Innretning for å gjennomføre metoden i henhold til et av kravene 1 til 6, med - en oksygenmåleinnretning (40, 40') i målrommet(lO), og - en kilde av oksygenfortrengende gasser, karakterisert vedet lukket bufferrom (20, 20') som er forbundet med målrommet (10) gjennom gasstilførsler (30, 30'), og som gjennom innføring av oksygenfortrengende gasser skaper et buffergassvolum (22, 22'), hvis oksygenandel er så liten at ved en blanding av buffergassvolumet (22, 22') med romluften (12) i målrommet (10), blir et fullinerteringsnivå for brannslukking oppnådd.

8. Innretning i henhold til krav 7,karakterisert vedat fr a det første grunninerteringsnivå forskjellige inerteringsnivå er et andre grunninerteringsnivå med ytterligere redusert oksygenandel eller fullinerteringsnivå for brannslukking.

9. Innretning i henhold til krav 7 eller 8karakterisert vedat bufferrommet (20, 20') er utformet som en beholder, spesielt som en tank.

10. Innretning i henhold til et av de foregående kravene, karakterisert veden gasstilførsel (31), som forbinder de lukkede bufferrom (21, 21') i de enkelte rom (21, 21') i en bygning, og som om nødvendig leder buffergassvolumene (22, 22') til de enkelte rom inn i målrommet (10).

11. Innretning i henhold til et av de foregående kravene, karakterisert veden ventilenhet (53) som er forbundet gjennom tilførselen (31) med bufferrommene (21, 21') i de enkelte rommene i en bygning.

12. Innretning i henhold til et av kravene 7 til 11,karakterisert veden blandingsenhet (50, 50') for blanding av romluften (12) i målrommet (10) og buffergassvolumet (22, 22').

13. Innretning i henhold til krav 12,karakterisert vedat blandingsenheten (50, 50') innbefatter lufteklaffer (52, 52') og vifter (54, 54'), som er anordnet i eller på målrommet (10).

14. Innretning i henhold til et av kravene 7 til 13,karakterisert veden styreenhet (60) for regulering av oksygenandelen i målrommet (10), med en signalgiver (62) for å omkoble fra et første grunninerteringsnivå til ett eller flere forskjellige grunninerteringsnivåer.

15. Innretning i henhold til krav 14,karakterisert vedat styreenheten (60) videre overvåker luftkvaliteten til romluften (12) gjennom måling av CO-og/eller C02-innholdet, og styrer luftingsklaffen (52, 52') og/eller viften (54, 54') for frisklufttilførsel.

16. Innretning i henhold til krav 14 eller 15,karakterisert vedsignalgiveren (62) avgir et tidsmålesignal, et innbruddsmeldingssignal eller et adgangskontrollsignal.

17. Innretning i henhold til et av kravene 7 til 16,karakterisert veden brannalarm (70, 70') for utløsing av blandingen av buffergassvolumet (22, 22') med romluften (12) til målrommene (10) under slukkedrift.