NO334414B1 - Skip med elektrisk drevet propell - Google Patents

Abstract

Elektrisk rorpropell for et havgående, hurtig skip med en flerfaset, elektrisk motor som via et dreibart, fortrinnsvis todelt skaft er festet i et gondolliknende hus under skipets hekk og via en sleperinganordning kan bli forsynt med elektrisk drivenergi og er dreibar via drivmotorer, idet rorpropellen via et lavt- eller flattbyggende ringlager (7) er opplagret i skipets hekk nær ytterhuden (6), særlig over vannlinjen, hvor sleperinganordningen (8) er anbrakt i overdelen (3) av skaftet (2,3) i høyde med ringlageret (7), og drivmotorene (9) for dreiebevegelsen er tildannet lavtbyggende og anordnet i det minste delvis i innerpartiet av ringlageret (7).

Description

Oppfinnelsen angår et havgående, hurtig skip med en elektrisk rorpropell med en flerfaset, elektrisk motor som er festet i et gondolliknende hus via et dreibart, fortrinnsvis todelt skaft under hekken av skipet, og som via en sleperinganordning kan bli forsynt med elektrisk drivenergi og dreid via drivmotorer.

Fra CA 1 311 657 A er det kjent en tilsvarende elektrisk rorpropell med rørformet skaft. Sleperinglegemet befinner seg over skaftet i det indre parti av skipet.

Fra brosjyren med tittelen "The SSP Propulsor", nr. 159U559 04982, april 1998, fra firmaet Siemens und Schottel, er det videre kjent en dreibar rorpropell hvor sleperingene for overføring av elektrisk drivenergi og de hydrauliske drivmotorer for dreiebevegelsen og disses hydraulikkpumper er anordnet i et drivmaskinrom (Propulsor 500 m) over rorpropellen. Kabeltilførselen til sleperingene fås ovenfra.

DE 1964948 Al omhandler et fremdrifts og styrearrangement for et marint fartøy hvor opplagring og dreiemekanisme i nærmere detalj er diskutert. Hensikten med den beskrevne løsningen er enklere vedlikehold og oppbygningen reflekterer dette men det er altså ikke lagt vekt på lav innbygningshøyde slik tilfellet er med foreliggende oppfinnelse.

EP 888962 A2 dreier seg om detaljer ved selve fremdrifts- og styre anordningen uten å berøre i nevneverdig grad innfesting, opplagring og dreiemekanisme.

Det svenske patentet SE 506926 C2 beskriver en anordning for fremdrift og styring av en marin farkost. Anordningen består i hovedsak av et hus med fremre og bakre ende samt en drivanordning og propellaksel i huset som driver en propeller utenfor huset. Huset er dreibart innfestet i skipet om en akse C for å bevirke styring av skipet, men innfestingen av anordningen til skipets skrog samt de konstruktive elementer som frembringer dreiebevegelsen er ikke angitt i patentskriftet. Videre omhandler publikasjonen selve utformingen av huset i fremdrifts- og styreanordningen, hvor dette relateres til den spesielle problemstilling som opptrer når anordningen dreies under høy hastighet hvilket medfører svært høye påkjenninger på fremdrifts- og styreanordningen. Det er eksplisitt angitt at dreiemekanismen for fremdrifts- og styreanordningen er plassert over den bærende opplagringen og er ikke videre vist.

Hensikten med oppfinnelsen er å tildanne den kjente drivinnretning på en slik måte, særlig ved Roro-skip, at det i skipets hekk fås mer plass. Ved Roro-skip skal det konstruksjonsmessig muliggjøres f.eks. et gjennomgående, indre bildekk uten at hekklaffen for bildekket og bildekket selv må legges høyt. Herved skal det som tidligere finnes tilstrekkelige muligheter for reparasjon og vedlikehold. Bortstrømningsforholdene ved hekken skal herunder bli optimert vedrørende motstand, idet det tas hensyn til de strømningsforhold som fås ved bruk av rorpropeller.

Denne hensikt blir oppnådd ved at rorpropellen er opplagret via et flattbyggende ringlager nær ytterhuden, særlig over vannlinjen, i hekken av skipet, idet sleperinganordningen er anbrakt i overdelen av skaftet i høyde med ringlageret, og idet drivmotorene for dreiebevegelsen er tildannet lavtbyggende og anordnet i det minste delvis i det indre parti av ringlageret for oppnåelse av en lav innbygningsanordning for rorpropellen. Således blir det oppnådd en lav innbygningsanordning for den elektriske rorpropell som er ønsket ifølge oppfinnelsen. Riktignok kan det umiddelbart synes å være umulig å anbringe sleperingene og drivmotorene for dreiebevegelsen etc. i overdelen av skaftet med sitt smaleste sted "dreielageret" på en slik måte at en gjennomstigning nedad fremdeles er mulig. Ved en størrelsesmessig optimering av alle deler og et vidtgående avkall på horisontalt løpende avstivningselementer, kan oppfinnelsen imidlertid bli realisert. En forskyvning eller anbringelse av drivmotorene for dreiebevegelsen til området under sleperinganordningen er derved mulig.

Det flattbyggende ringlager kan bli anordnet over vannlinjen så vel som alternativt under vannlinjen. Ved en anordning under vannlinjen, blir det fortrinnsvis i dette skaffet et overtrykk. Den anordning som er kjent fra CA 1.311.657 A med en innføring av skaftet i skipet under vannlinjen og en indre forlengelse av skaftet til over vannlinjen er klart mindre gunstig. Her kan det fås en sjøvannslekkasje til det indre parti av lageret.

Dersom skaftet er opplagret over vannlinjen i et ringlager med stor diameter, idet lagerdiameteren er tilnærmet lik eller større enn viklingslengden for den elektriske motor, fås det ifølge en fordelaktig utførelsesform, spesielt dersom ringlageret også har en stor innerdiameter, en så romslig overdel av skaftet av rorpropellen, at den størrelsesmessig optimerte sleperinganordning og dreiemotorene kan bli fullstendig plassert i dette. Således kan det fordelaktig bli gjort avkall på et separat maskinrom over rorpropellen og innbygningshøyden kan bli redusert. Ringlageret kan være anordnet umiddelbart under bildekket.

Ifølge en side ved oppfinnelsen er drivmotorene for dreiebevegelsen tildannet som flattbyggende hydraulikk-radialstempelmotorer. Således fås det en spesielt gunstig utførelse av dreiemotorene med små dimensjoner ved stort dreiemoment.

Fordelaktig er skaftet forbundet med skipslegemet eventuelt via en mellomdekkdel umiddelbart under det nederste lastedekk i hekkområdet, f.eks. bildekket ved Roro-skip. Gjennom en slik liten mellomdekkdel som også kan være tildannet som en ringskive, fås det en fordelaktig så vel som en særdeles stabil og lavtbyggende montasjemulighet for den elektriske rorpropell. Mellomdekkdelen kan være anordnet i hekkområdet via montasjeelementer, f.eks. kasser, så vel som umiddelbart, gjennom anbringelse på dobbeltbunnen.

Særlig for Roro-skip er det herunder fordelaktig at skaftet er montert under et rorpropell-avslutningsdeksel i skipshekken, idet avslutningsdekselet ved tildannelse av skipet som Roro-skip, fordelaktig er en bestanddel av bildekket. Således fås det en spesielt god utnyttelse av den byggehøyde som står til rådighet i hekken av skipet, og som gjør det mulig at det indre bildekk kan nås direkte eller bli kjørt direkte opp på via hekklaffen. Bildekket kan herved bli utnyttet i hele skipets lengde, slik at det for hovedbildekket fås en god romutnyttelse som hittil har vært uoppnåelig. Likeledes blir det herunder sikret en fullstendig utnyttelse av flaten av værdekket, idet spilldrivinnretninger etc. kan bli anordnet under værdekket for økning av den utnyttbare flate.

Ifølge en ytterligere side ved oppfinnelsen har avslutningsdekselet adkomståpninger for adkomst til enkeltaggregater av rorpropellen, f.eks. til sleperinganordningen, til drivmotorene for dreiebevegelsen så vel som til andre vesentlige funksjons elementer. For vedlikeholdsarbeider og små reparasjonsarbeider, behøver således avslutningsdekselet i bildekket ikke å bli demontert, idet de tilsvarende aggregater kan bli nådd via mannhulliknende adkomståpninger.

Herunder er det fordelaktig at overdelen av rorpropellen er avtettet brannsikkert overfor det nederste dekk i hekkområdet. Således kan sikkerhetsbetingelsene for Roro-skip eller Ropax-skip fordelaktig bli oppfylt uten at den fordelaktige utførelse av den elektriske rorpropell som krever en minimal innbygningshøyde, behøver å bli endret.

For den elektrisk rorpropell er videre sleperingene til energiforsyning og styring av motoren i det minste delvis tildannet som konsentriske sleperinger. Således fås det en lav byggeform for energi- og signaloverføringsbestanddelene. For mer enn 3-fasede elektromotorer, f.eks. for 6-fasede eller 12-fasede elektromotorer, men også for delte elektromotorer, er herunder energiforsyningssleperingene spesielt tildannet bare 3-faset og en avgrening til et mer enn 3-faset viklingssystem av motoren bak sleperinganordningen er foretatt via effekthalvledere, som danner en desentralisert strømretter og er anordnet i skaftet. Således kan det med et lavtbyggende, forholdsvis enkelt sleperinglegeme bli anordnet en energiforsyning også for flerfasede eller delte elektromotorer. Dette forenkler oppbygningen og reduserer byggehøyden for sleperinganordningen vesentlig. Således kan mangefasede viklingssystemer fordelaktig styrt bli forsynt med elektrisk energi. Via varmebortledningselementer som står i forbindelse med skaftmantelen som blir kjølt godt via det omstrømmende sjøvann, kan effekthalvlederne meget fordelaktig bli kjølt godt.

Kablene for energioverføringen blir fordelaktig ført til sleperinganordningen av skaftet fra siden. Dette krever riktignok et spesielt tilkoblingselement på sleperinganordningen. De tilleggsomkostninger som herved fås, blir imidlertid mer enn kompensert gjennom plassgevinsten. Tilkoblingselementet kan fordelaktig løpe på bildekket av et Roro-skip mellom kjøretøy sporene eller -banene. Det reduserer altså ikke den lave byggehøyde av rorpropellen.

Gjennom anordningen av drivinnretningene for dreiebevegelsen og sleperinglegemet etc. i skaftoverdelen, må disse bli brakt nær hjelpeaggregatene i skaftet, f.eks. kjøl- eller bunnpumper og oljepumper etc. Eventuelt befinner det seg også effekthalvledere i dette område da den nedre skaftdel er tildannet strømningsgunstig smal (idet den også funksjonerer som ror). Dannelse av varme steder kan ikke utelukkes. Som en hjelp er det i overdelen av skaftet anordnet i det minste én ventilator som muliggjør en luftsirkulasjon i skaftoverdelen, eventuelt også en luftutskifting.

Videre ligger overgangen fra overdelen til underdelen av skaftet fordelaktig i planet for ytterhuden av skipet, fortrinnsvis fullstendig over vannlinjen. Således kan flensen mellom overdelen og underdelen av skaftet bli fjernet fra strømmen rundt skroget og en utskifting for reparasjon av skaftet med elektromotoren er mulig uten at skipet må bli dokksatt. For en garantert "tørr" utskifting, er det tilstrekkelig at skipet blir trimmet mot baugen.

Ved en ytterligere utførelsesform for oppfinnelsen, har motorakselen av rorpropellen en helning, som er tilpasset skipets hekkforløp. Således fås det en spesielt gunstig bortstrømning i hekkområdet av skipet som på grunn av den strøm som blir akselerert av propellen, fordelaktig blir utnyttet til reduksjon av skipets hekkmotstand. Da kan rorpropellen ifølge oppfinnelsen bli anordnet langt akterut uten strømningsmessige ulemper, og da er plassgevinsten ved dens fordelaktige utforming størst. Ved anvendelse av rorpropellen med liten innbygningshøyde ifølge oppfinnnelsen, fås det samlet altså ikke bare en bedre utnyttelse av den plass som står til rådighet i skipsskroget i hekkområdet, men også ingen strømningsmessig forverring av hekkområdet i forhold til konvensjonelle rorpropeller som er anbrakt dypere under skipet.

Ytterligere kjennetegnende trekk ved oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige krav.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen som viser ytterligere trekk ved oppfinnelsen. Fig. 1 er et sideriss av en rorpropell ifølge oppfinnelsen ved en lite plasskrevende innbygning av denne. Fig. 2 er et riss av en dobbeltrorpropellanordning i hekkområdet for skipet, sett bakfra. Fig. 3 er et riss av den dobbeltrorpropellanordning som er vist på fig. 2, sett ovenfra. Fig. 4 er et sideriss av skaftoverdelen med en kabel som løper til denne fra siden.

Fig. 5 er et riss av den skaftoverdel som er vist på fig. 4, sett ovenfra.

Fig. 6 viser et komprimert snitt gjennom en ringlageranordning med spesielt liten innby gningshøy de. Fig. 1 viser en Roro- eller Ropax-anvendelse med meget liten innbygningshøyde mellom ytterhuden 6 og bildekket 5.1 denne lille innbygningshøyde er alle konstruksjonsdeler av den elektriske rorpropell innsatt eller innføyd med unntak av skaftet 2 og motordelen 1.

For å oppnå den ovennevnte innsetting eller -føyning, blir eksempelvis følgende forholdsregler tatt: Mellom ytterhuden 6 og bildekket 5 blir det innsatt en liten mellomdekkdel 10 som eventuelt er tildannet som en ringskive, hvorpå rorpropellen er fundamentert eller festet. Over mellomdekkdelen 10 blir det anordnet faststående deler av ringlageret 7.1 bildekket 5 blir det innbygget et fordelaktig ildfast eller brannsikkert avtettet deksel 4, via hvilket adkomst fås til rorpropellenheten nedenfor. I dette store deksel 4 blir det innsatt forskjellige små deksler (ikke vist), som skaffer lett adkomst til de vesentlige funksjonsdeler av rorpropellen. Sleperinganordningen 8 og dreiemotorene 9 befinner seg hovedsakelig i det indre parti av ringlageret 7 og i skaftoverdelen 3. Ringlageret 7 med mellomdekkdelen 10 som her er tildannet spesielt liten, er fordelaktig anordnet over en kassekonstruksjon 11 i skipets hekk. Det store deksel 4 kan være avstøttet på mellomdekkdelen 10 direkte eller indirekte, slik at rommet under dekselet 4 får en meget liten byggehøyde og dermed at den samlede byggehøyde er optimalt liten. De bøyestive energitilførselskabler blir fordelaktig ført frem fra siden til sleperinganordningen 8, slik at dekselet 4 er tildannet glatt eller plant og kan bli montert umiddelbart over sleperinganordningen 8.

Rorpropellen selv blir fordelaktig skråttstilt, slik at dens drivakse løper oppad og bakover. Dette bedrer strømmen bort også ved en kort hekk. Herunder kan skilleflensen mellom overdelen av rorpropellen 3 og skaftet ligge tilnærmet i planet for ytterhuden, slik at det ved en anordning av rorpropellen relativt langt akterut og dennes korte byggemåte ikke behøver å bli anordnet noen flensdeler i strømmen rundt skroget.

Dekselet 4 gis fordelaktig en brannsikker avtetning, slik at det ved en brann i denne del av drivanlegget ikke består noen fare for det ovenforliggende bildekk. Omvendt blir funksjonen av drivsystemet ikke redusert på grunn av en brann på bildekket og skipet forblir seilingsdyktig.

Den lille høyde mellom mellomdekkdelen 10 og dekselet blir også oppnådd ved anvendelse av flattbyggende eller lavtbyggende radialstempelhydraulikkmotorer for asimutdriften. Middelsspenningen for hovedmotoren, lavspenningen for hjelpesystemene og signalene for styringen / reguleringen av motoren, blir overført via den elektriske, særlig flerdelte sleperinganordning 8 som befinner seg i overdelen 3 av skaftet. Rorpropellen selv er endeløst dreibar 360 °. Sleperingene av sleperinganordningen 8 er innbyrdes anordnet særlig konsentrisk, idet signalover-føringsantennene (som ikke er vist nærmere) fordelaktig befinner seg ute.

På fig. 2 er de to rorpropellenheter angitt med henvisningstallene 18 respektive 19.1 denne konstruksjonsutførelse befinner mellomdekkdelen 10 seg fordelaktig direkte på dobbeltbunnen 17. Ringlageret er f.eks. festet ved hjelp av klør og dreiemotorene er i likhet med sleperinglegemene ifølge oppfinnelsen anordnet i mellomrommet 16 under bildekket 15. Således fås det en liten byggehøyde for innbyggingen av rorpropellen som er anordnet langt akterut.

Som det fremgår av fig. 3, befinner hjelpeaggregatene 12 for asimut-drivinnretningen, f.eks. hydraulikkpumpene og disses motorer, seg likeledes i mellomrommet under bildekket. Via korte hydraulikkledninger blir de to rorpropeller 13 og 14 forsynt med dreieenergi. Også på denne måte kan det ifølge oppfinnelsen fordelaktig gis avkall på et separat maskinrom over rorpropellene 13 og 14.

På fig. 4 angir henvisningstallet 21 en sideveis utført kabeltilkoblingsstuss, henvisningstallet 23 angir den øvre tildekning av sleperinganordningen 8 og henvisningstallet 22 de øvre deler av drivinnretningen for dreiebevegelsen. Fig. 4 viser et spesielt godt eksempel på den oppnåelige, lille innbygningshøyde.

På fig. 5 er det med henvisningstallet 24 angitt tilkoblingsdelen av kabelstussen 29, henvisningstallet 27 angir en innstigningsinnretning eller en inngang til skaftet, og henvisningstallet 26 angir et reservetverrsnitt. Henvisningstallet 28 angir en ventilator og henvisningstallet 30 angir en drivinnretning for dreiebevegelsen. Da de viste bestanddeler alle fremdeles har tilkoblingsledninger, klemmer festeelementer, flenser etc. viser det seg at det her var behov for en optimering som krevde inngående vurderinger.

På fig. 6 som viser et utsnitt gjennom et lavtbyggende ringlager ifølge oppfinnelsen, angir henvisningstallet 31 den skipskonstruksjonsdel som danner fundamentet for ringlageret. Denne kan være f.eks. en mellomdekkdel, en del av dobbeltbunnen eller en ringdel på ytterhuden av skipet. Henvisningstallet 32 angir f.eks. ved et Roro-skip kjøredekket eller et deksel i kjøredekket. Henvisningstallet 33 angir en motor for dreiedrivinnretningen som er festet på en bærer eller en bjelke 37. Med henvisningstallet 32 er det angitt en drivrilleaksel eller -splineaksel for den roterende ring 35 av ringlageret. Henvisningstallet 36 angir sluttelig skaftet av rorpropellen som er direkte forbundet med den roterende del av ringlageret. Forbindelseselementene mellom de enkelte deler, så som flenser med skruer, sveisesømmer etc. er ikke vist da fig. 6 bare er et prinsippriss av en spesielt lavtbyggende lageranordning. Her er drivmotorene 33 for dreiebevegelsen til og med anordnet fullstendig i det indre parti av skaftet.

Ved det på fig. 2 og 3 viste eksempel, blir rorpropellene 13,14,18 og 19 anstrømmet fritt. Dette er særlig viktig for en drift med en spesielt liten vibrasjon, men det kan også foran rorpropellene være anordnet strømningsledelegemer som er tildannet spesielt hakeformet med hakespissen på høyde med akslene for rorpropellene. Da fås det et spesielt godt løp av skipet rett frem, en mulig bedring av fremdrifts virknings graden og en mulig bedring av bortstrømningsforholdene ved skipshekken. Herved må imidlertid vibrasjonstendensen for drivsystemet bli optimert i forhold til de oppnådde fordeler, slik at disse strømningsledelegemer kommer mer i betraktning for Roro-ferger og i mindre grad for Ropax-ferger eller cruiseskip. Optimeringen er imidlertid avhengig av skipstypen, hastigheten og bruksområdet. Ved en tilsvarende optimering kan alle skipstyper fordelaktig bli forsynt med i tverrsnitt tilnærmet dråpeformede strømningsledelegemer som er anordnet foran rorpropellene. Strømningsledelegemene øker riktignok den fuktede eller hydrauliske overflate, men deres fordeler for skipsoppførselen, bortstrømningsmotstanden og fremdriftsvirkningsgraden kan imidlertid mer enn utlikne denne ulempe. Spesielt gunstig er dens kombinasjon (ikke vist) med de lavtbyggende eventuelt korte rorpropeller ifølge oppfinnelsen, da den ytterligere, fuktede flate her kan bli holdt liten.

Claims (23)

1. Havgående skip med en elektrisk rorpropell med en flerfaset elektrisk motor som er festet i et gondolliknende hus, hvilket gondolliknende hus er dreibart innfestet via et fortrinnsvis todelt skaft under hekken av skipet, og som kan dreies via drivmotorer (9), hvilken elektrisk motor kan tilføres elektrisk drivenergi via en sleperinganordning, karakterisert vedat - rorpropellen er opplagret i skipet via et flattbyggende ringlager (7) nær ytterhuden (6), særlig over vannlinjen, i hekken av skipet, - sleperinganordningen (8) er anbrakt i overdelen (3) av skaftet (2,3) i høyde med ringlageret (7), - drivmotorene (9) for rorpropellens dreiebevegelse er lavtbyggende og i det minste delvis anbrakt i det indre parti av ringlageret (7) for oppnåelse av en lav innbygningsanordning for rorpropellen.

2. Skip ifølge krav 1, karakterisert vedat den elektriske rorpropell er opplagret under vannlinjen i skipets hekk.

3. Skip ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat ringlageret (7) er forbundet med konstruksjonsdeler av skipshekken via en mellomdekkdel (10) som er eventuelt er tildannet ringformet.

4. Skip ifølge krav 3, karakterisert vedat mellomdekkdelen (10) er forbundet med konstruksjonsdeler av skipshekken via en kassekonstruksjon (11).

5. Skip ifølge krav 3, karakterisert vedat mellomdekkdelen (10) er tildannet spesielt ringformet og forbundet med dobbeltbunnen (20) av skipet.

6. Skip ifølge et av kravene 3-5, karakterisert vedat mellomdekkdelen (10) er anordnet umiddelbart under det nederste lastedekk i hekkområdet, ved Roro-skip altså umiddelbart under bildekket (5).

7. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat skaftet (2,3) er montert under rorpropell-avslutningsdekselet (4) i skipshekken.

8. Skip ifølge krav 7, karakterisert vedat avslutningsdekselet (4) er en bestanddel av bildekket (5) dersom skipet er et Roro-skip.

9. Skip ifølge krav 7 eller 8, karakterisert vedat avslutningsdekselet (4) har adkomståpninger for adkomst til enkeltaggregater såsom sleperinganordningen (8), drivmotorene (9) for dreiebevegelsen og andre vesentlige funksjonselementer av rorpropellen.

10. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat drivmotorene (9) for dreiebevegelsen er tildannet som flattbyggende radialstempelhydraulikkmotorer.

11. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat ringlageret (7) har en tannkrans for dreiebevegelsen på den dreibare ring (35) av ringlageret (7), og den faststående ring er forbundet med en skipskonstruksjonsdel (31) fortrinnsvis umiddelbart.

12. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat motorene (33) for dreiebevegelsen er anordnet under ringlageret (7) i skaftoverdelen (36), idet de blir holdt via bjelker eller bærere (37) og griper inn i den dreibare ring (35) av ringlageret (7) via rilleaksler eller spline-aksler (34).

13. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat hydraulikkpumpene til drift av motorene (33) er anordnet i skaftet (36), særlig i Powerpack-form.

14. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat tilførselen av elektrisk energi til sleperinganordningen fås via kabler som løper fra siden til sleperinganordningen, for oppnåelse av en flat byggemåte.

15. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat sleperinganordningen har et tilkoblingselement (21) for tilkobling av kabler som kommer fra siden.

16. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat den elektriske rorpropell i overdelen (3) av skaftet har minst én ventilator, særlig til unngåelse av overopphetede steder i skaftet (2,3) i området for hjelpedrivinnretningene o.a.

17. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat den øvre diameter av skaftoverdelen (3) er lik eller større enn viklingslengden for den elektriske motor (1).

18. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat overdelen (3) av rorpropellskaftet (2,3) er avtettet brannsikkert overfor det ovenforliggende dekk.

19. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat sleperingene til energiforsyning og styring av motoren i det minst delvis er tildannet som konsentriske sleperinger i sleperinganordningen (8).

20. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat sleperingene for energiforsyning av den elektriske motor er tildannet to- eller trefaset, og at det er foretatt en avgrening for et fler enn to- eller trefaset viklingssystem for motoren bak sleperinganordningen, særlig via effekthalvledere i form av en desentralisert strømretter som er anordnet i skaftet (2,3).

21. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat skillestedet mellom overdelen (3) og underdelen (2) av skaftet ligger tilnærmet i planet for ytterhuden (6) av skipet og rorpropellen fortrinnsvis er anbrakt så langt akterut i hekken at delefugen ligger fullstendig over vannlinjen.

22. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat skillestedet mellom overdelen (3) og underdelen (2) av skaftet er anordnet over skipsytterhuden i en skaftbrønn i hekken av skipet.

23. Skip ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat lengden av skipet (2,3) er så stor og at motorakselen av rorpropellen på en slik måte er anordnet stigende mot hekken, at den strøm som blir skaffet av denne, legger seg an mot skipets hekk eller hekkforløp.