NO332269B1

NO332269B1 - Polyolefinfilm, band eller trad

Info

Publication number: NO332269B1
Application number: NO20040243A
Authority: NO
Inventors: Joachim Loos; Johannes Antonius Joseph Jacobs; Antonius Andreas Johannes Maria Peijs; Tilo Schimanski
Original assignee: Lankhorst Indutech Bv
Priority date: 2001-07-19
Filing date: 2004-01-19
Publication date: 2012-08-13
Also published as: CY1107106T1; AU2002318061B2; SI1409244T1; KR20040026687A; NO20040243L; ATE375252T1; PL366391A1; CA2454030C; EP1409244A1; PL194279B1; PT1409244E; BR0211248A; DK1409244T3; CN1319730C; IL159916A; EP1409244B1; NZ530853A; CA2454030A1; KR100965268B1; US20080063846A1

Abstract

Oppfinnelsen omhandler en monaksialt trukket polyolefin flerlagsfilm, -bånd eller -tråd av typen AB eller ABA, med et strekkforhold på mer enn 12, med en e-modul på minst 10 GPa, vesentlig bestående av et midtlag (B) av et polyolefin valgt fra polyetylen og polypropylen og en eller to andre lag (A) av et polyolefin fra samme type som materialet til midtlaget (B), der DSC smeltepunktet til materialet i de andre lagene (A) er lavere enn DSC smeltepunktet til materialet i midtlaget (B) hvori midtlaget (B) er mellom 50 og 99 vektprosent av materialet og de andre lagene (A) mellom 1 og 50 vektprosent. Foreliggende oppfinnelse omhandler videre en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt bånd, film eller tråd.

Description

Oppfinnelsen omhandler et polyolefin flerlagsfilm, bånd eller tråd, egnet for fremstilling av forsterkete vevde og ikke-vevde materialer, spesielt for styrking og/eller stivgjøring av produkter. Polyolefinfilmer av enkle eller flere lag fremstilles generelt ved blåstfilm- eller støpefilmekstrudering. Ved et visst punkt i produksjonsproses-sen kan materialet strekkes for å øke styrken og stivheten til materialet.

Polyolefinbånd og tråd fremstilles generelt fra polyolefinfilmer som er enkelt eller flerlags, ved å beskjære filmen til ønsket bredde. Ved et visst punkt i produksjons-prosessen kan materialet strekkes for å øke styrken og stivheten til materialet. US-A 5.578.370 beskriver en termoplast komposittmateriale dannet fra en polypropy-lenfilm som er belagt med et lag med etylen kopolymer som videre omfatter propy-lenenheter. Det belagte laget har et lavere mykningspunkt enn polypropylenkjer-nen. Publikasjonen beskriver strekking av materialet til et strekkforhold p 20:1 i en varmluftsovn. Eksemplet viser at kompositter av materialet kan ha en midlere strekk elastisitetsmodul på opp til 2,5 GPa.

US 5578370 handler om termoplastisk komposittmateriale av type for eksempel polyolefin omfattende minst en matte av flere gjennomkryssede bånd som smeltes sammen, idet båndene fremstilles av materiale omfattende molekylorientert termoplastisk polymerbaser med to sider, minst en av dem belagt på termoplastrisk po-lymerlag som har lavere mykningspunkt enn polymerbasen. Bandene har et strekkforhold på 20:1. Det vises til krav 1, 2, 3, 6, 7, 8, 23, 25, 26-32, i dette patentet, samt eksemplene.

JP-A 2000-8244 beskriver et flatt trådstoff for forsterking av laminerte lag, fremstilt fra kompositt tråd av typen ABA, hvori B laget er polypropylen og A lagene er basert på en etylen-a-olefin kopolymer eller en blanding av to etylen-a-olefin kopoly-merer. Trådene er fremstilt ved ekstrudering av de to materialene, slissing av filmen og strekking til et strekkforhold på 3-12. Etter veving varmebehandles materialet for å sveise trådene sammen.

EP-A 366.210 beskriver et trelags trukket polyolefinlaminat omfattende et kjernelag av polypropylen og/eller LLDPE og topplag fra buten-l-polymerer. Materialene kan anvendes innen emballasje. Dette materialet har dårlige mekaniske egenskaper.

EP-A 776.762 beskriver et polyolefin bånd eller garn basert på et koekstrudert po-lyolefinmateriale, med et strekkforhold på 6 til 10. Dette materialet er beskrevet som egnet for fremstilling av alle typer stoff, remmer og lignende.

Selv om egenskapene til materialene i henhold til ovenfor nevnte referanser er svært gode, spesielt med hensyn til strekkstyrke, er det behov for ytterligere for-bedring. Det er et første mål ved foreliggende oppfinnelse å besørge et bånd eller en tråd med forbedrete mekaniske egenskaper.

I komposittmaterialer anvendes ofte tråder og stoff til forsterking. De mest vanlige anvendte er glassfibermaterialer. Glassfibermaterialer har imidlertid den ulempen at det er svært vanskelig å resirkulere materialene de er innlemmet i. Det ville vært svært nyttig om glassfibrene kunne erstattes av polymere fibre eller andre polymere forsterkningskomponenter, for derved å gjøre det lettere å resirkulere kompo-sittmaterialene. En av de store fordelene til glassfiber ligger i stivheten derav, som generelt er et av svakhetene ved polymere fibre eller andre forsterkningskomponenter. Følgelig er det et mål ved oppfinnelsen å tilveiebringe polymere materialer som har tilstrekkelig stivhet for å kunne erstatte glassfiber i komposittmaterialer.

Med hensyn til resirkulering av produktene fremstilt fra polyolefinfilm, -bånd og -tråd ville det være en fordel om alle komponentene til materialet kunne klassifise-res som det samme materialet, slik som polypropylen er polyetylen (inklusiv kopo-lymerer derav, hvori propylen, henholdsvis etylen, danner hoveddelen av mono-merenhetene). Fordelen derav ville være at det resulterende resirkulerte materialet fremdeles ville vært et materiale, i stedet for en blanding av forskjellig komponenter (ingen kontaminering).

Foreliggende oppfinnelse omhandler en monoaksialt trukket polyolefin flerlagsfllm, - bånd eller tråd av typen AB eller ABA med et strekkforhold på mer enn 12, med en E-modul på minst 10 GPa, i hovedsak bestående av et midtlag (B) med polyolefin valgt fra polyetylen og polypropylen, og et eller to andre lag (A) som er lavere enn DSC smeltepunktet til materialet til midtlaget (B), hvori midtlaget (B) er mellom 50 og 99 vektprosent av materialet og de andre lagene (A) mellom 1 og 50 vektprosent.

Det er overraskende funnet at dette flerlagsmaterialet (også vist til som laminat) har utmerkete egenskaper med hensyn til mekanisk styrke, stivhet og lignende. På grunn av dens sammensetning, kan den kvalifisere som et enkeltkomponents-materiale av enten polyetylen eller polypropylen, som er en fordel ved resirkulering. Videre, med tanke på kravene fra produsenter av forbrukervarer, som biler og lignende, angående muligheten for resirkulering av komponenter etter produktets levetid, er det viktig at komponentene består av kun en type materiale.

E-modulen anvendt heri er verdien målt ved ISO 527.

Ved å kombinere materialsammensetningen av laminatet (film/bånd/tråd) med det ekstremt høye strekkforholdet, mer enn 12, fortrinnsvis mer enn 15, slik at minst 20 og til og med opp til 50 eller mer, er et materiale dannet som kan med fordel anvendes for alle typer forsterkninger, som kan erstatte for eksempel glassfiber i forskjellig forsterkningsanvendelser som kan benyttes ved forskjellige høytem-peratursanvendelser, som ved anvendelser for biler eller innen romfart. Generelt er materialet til oppfinnelsen spesielt egnet for (lettvekts-) bygningsanvendelser, høy-trykksanvendelser og medisinske anvendelser. Det er mulig å anvende materialet ved bygging av hus, skip, biler og lignende, men også som forsterkning i høy-trykksdeler, som tuber (for oljeproduksjon og lignende) eller ved fremstilling av ortoser.

I forbindelse med foreliggende oppfinnelse er materialet definert som å oppfylle et minimum av det totale strekkforholdet (total stretch ratio - TSR). TSR er definert som strekkgraden fra en isotropisk smelte til det endelige båndet eller filmen. Dette er minst delvis definert av forskjellen i hastigheten mellom strekkrullene. Den fak-tiske verdien av TSR kan bestemmes fra dobbeltbrytningen og/eller E-modulen til den endelige filmen, båndet eller tråden. TSR angår spesielt midtlaget som fortrinnsvis er et svært krystallinsk materiale. Materialet i det andre laget vil generelt være mindre krystallinsk. Funksjonen av det andre laget er spesielt å sørge for muligheten å kunne sveise filmente, båndene, fibrene eller trådene sammen når en vevd, ikke-vevd eller stiftet/stablet materiale er varmebehandlet.

Grunnmaterialet som skal anvendes i fremstilling av filmen, båndet eller tråden i henhold til oppfinnelsen er polypropylen eller polyetylen.

I tilfeller der polypropylen anvendes som materialet for filmen, båndet, tråden eller fiberen, vil materialet for midt-, eller kjerne-, laget B fortrinnsvis være et homopo-lypropylen, fortrinnsvis med relativt høy molekylvekt, som en veid middels molekylvekt på minst 250.000 g/mol, som bestemt ved gélpermeasjonskromatografi (GPC) og en smeltetemperatur på minst 160 °C. Det bør merkes at midtlaget fortrinnsvis består av kun et materiale, men at i tilfeller med resirkulering av produksjonsavfall, kan mindre mengder materiale fra det andre laget også være til stede i kjernelaget. Dette vil vanligvis ikke overstige 10 vektprosent.

I en utførelsesform hvori kjernelaget (B) er en polypropylen, er materialet til de ytre lagene i denne utførelsesformen også polypropylen, fortrinnsvis en kopolymer av propylen med etylen eller et annet a-olefin. Et viktig aspekt i så måte er at mykningspunktet til materialet, vanligvis vist til som DSC smeltepunktet som definert i ISO 11357-3 er lavere enn mykningspunktet til midtlaget, der forskjellen er minst 10 °C. Den maksimale forskjellen mellom mykningspunktene til B-laget og A-laget(ene) er ikke spesielt kritisk. Av praktiske årsaker vil forskjellen vanligvis være mindre enn ca 70 °C. Veldig gode resultater er blant annet oppnådd med en film, bånd eller tråd hvori forskjellen i mykningspunktene er i området fra 15 - 40 °C.

Svært gode resultater er oppnådd med en tilfeldig kopolymer, som propylenetylen tilfeldig kopolymer, som ytterlag(ene). Et polyolefin, fortrinnsvis et polypropylen homopolymer eller polypropylen kopolymer, fremstilt ved å anvende en metallo-cenkatalysator, anvendes som ytterlag(ene) i stedet for en kopolymer eller en kombinasjon derav. Spesielt gode resultater er oppnådd med slike metallocenba-serte statistiske polymerer. Et egnet eksempel på en metallocen er rac-[Me2Si(2-Me-4-(l-naftyl)Ind)2]ZrCI2H. (Beskrevet i H. Brintzinger, D. Fischer, R. Mulhaupt, B. Rieger, R. Wayumouth, Angew. Chem. 107 (1995) 1255 og i W. Kaminsky, Macromol. Chem. Phys. 197 (1996) 3907.)

Ettersom produktet til oppfinnelsen generelt anvendes i en form der filmer, bånd eller fibre står i vinkel til hverandre (vevde og ikke-vevde materialer) gjør de ytre lagene det mulig å varmebehandle de vevde, stablete eller stiftede materialene, for derved å sveise sammen de individuelle filmene/fibrene/trådene eller båndene for å danne et komposittmateriale (for eksempel vevd materiale) med høy strukturell integritet. Ved å velge et mykningspunkt i tilstrekkelig stor avstand fra mykningspunktet til midtlaget er det mulig å ha en varmebehandling som ikke svekker egenskapene til selve materialet.

I en utførelsesform av oppfinnelsen består det ytre laget eller lagene A av minst et etylen propylenkopolymer, med et etyleninnhold på mellom 75 molprosent og 99 molprosent og et propyleninnhold på mellom 1 og 25 molprosent. Spesielt gode resultater er oppnådd med slike ytterlag i en utførelsesform der midtlaget B er polyetylen.

Det er foretrukket å anvende en propylenetylenkopolymer, med et etyleninnhold på mellom 1 og 25 molprosent og et propyleninnhold på mellom 75 molprosent og 99 molprosent som materialet for de ytre lagene A, spesielt når midtlaget er polypro pylen. En slik kopolymer (som ytterlag(ene) A), spesielt en slik tilfeldig kopolymer, er funnet svært tilfredsstillende å feste til midtlaget. Videre er en kompositt av bånd, tråd eller film omfattende en slik kopolymer funnet å ha svært god styrke, slagfasthet og slitasjebestandighet. Det er også mulig å bruke blandinger av to av disse materialene.

I tilfeller der polyetylen anvendes gjelder stort sett de samme betraktninger. HDPE anvendes fortrinnsvis som midtlaget, dvs. polyetylen med en tetthet på minst 950 kg/m<3>. Den veide middel molekylvekten (MW) som bestemt ved GPC er fortrinnsvis minst ca 250.000 g/mol og smeltepunktet er 130 °C eller mer. Det bør merkes at midtlaget fortrinnsvis består av kun et materiale, men at i tilfeller med resirkulering av produksjonsavfall, kan mindre mengder materiale fra det andre laget også være til stede i kjernelaget. Dette vil vanligvis ikke overstige 10 vektprosent.

Materialet til det andre laget karakteriseres ved at det også vil være polyetylen, men nå med et lavere smeltepunkt, der forskjellen er minst 10 °C. Egnete polyety-lener er tilfeldige eller blokk-etylenkopolymerer, LLDPE, LDPE, VLDPE og lignende.

For begge typer lagmaterialer bør det merkes at de generelt vil inneholde konven-sjonelle additiver, inklusiv, men ikke begrenset til fargestoffer og pigmenter, flam-mehemmere, UV-stabilisatorer, antioksidanter, sot og lignende.

I et mindre foretrukket alternativ av de generelle tilnærmingene av foreliggende oppfinnelse, består hvert av ytterlagene selv av to eller flere separate lag. Det er også mulig at de to ytterlagene i trelagsutformingen (ABA) har litt forskjellig sammensetning.

Hoveddelen av produktet i henhold til oppfinnelsen består av midtlaget (B). I en foretrukket utførelsesform er mengden av midtlaget mellom 50 og 99 vektprosent, fortrinnsvis mellom 60 og 90 vektprosent. Det resterende materialet består av ytterlagene A.

I praksis vil tykkelsen på båndet, filmen eller tråden generelt være opp til 300, fortrinnsvis mellom 25 og 300 pm. Dette bestemmes av den opprinnelige filmtykkelsen og strekkforholdet, i dette tilfellet forholdet mellom hastigheten til strekkrulierne. Bredden på båndene kan variere bredt, som fra 25 pm opp til 50 cm eller mer. Bredden på filmene kan også variere bredt, for eksempel fra 1 cm opp til 150 cm eller mer.

Som indikert ovenfor har materialet ifølge oppfinnelsen svært gode mekaniske egenskaper. For eksempel vil e-modulen være minst 10 GPa, fortrinnsvis minst 12,5 GPa. Strekkstyrken kan lett være minst 0,25 GPa, til og med opp til minst 0,4 GPa (verdi målt ved ISO 527). Den øvre grensen for styrken som kan oppnås ved materialene til foreliggende oppfinnelse er ca halvparten av teoretisk verdi. Dette betyr at for polypropylen vil en verdi på 1 GPa og for polyetylen en verdi på 5 GPa generelt være den øvre grensen.

En film, et bånd eller en tråd ifølge oppfinnelsen kan anvendes for fremstilling av alle typer materialer, som de diskutert i innledningen.

En av de foretrukne utførelsesformene for anvendelse av filmen ifølge oppfinnelsen er fremstilling av forsterkningsmateriale for eksempel ved vinding eller stifting/sta-bling, og/eller komprimering fra filmen. Materialet er deretter fortrinnsvis varmebehandlet og presset. Ved varmebehandlingen sveises de individuelle filmene sammen. På denne måten garanteres den strukturelle integriteten til det stiftete/stablete materialet. Varmebehandlingen utføres ved en temperatur mellom mykningspunktet til materialet i de ytre lagene (A) og materialet til midtlaget (B). En overraskende egenskap i det varmebehandlete materialet er forbedret slitasjebestandighet og motstand mot delaminering av de individuelle filmene.

Trykk er fortrinnsvis påført under varmebehandlingen, spesielt hvis varmebehandlingen omfatter å utsette et platelignende materiale eller en formet artikkel for en temperatur hvorved materialet i midtlaget (B) har en tendens til å krympe (på grunn av desorientering av polymerkjedene til en mer tilfeldig utforming). For eksempel har polypropylen en tendens til å krympe ved temperaturer over 100-

115 °C. Dette trykket er fortrinnsvis minst 5 bar. Svært gode resultater med hensyn til mekaniske egenskaper i de resulterende materialene er oppnådd ved å komprimere materialet ved et trykk i område 20 - 70 bar.

Alternativt eller i kombinasjon med påføring av trykk, kan materialet fastspent for å unngå krymping.

En av de foretrukne utførelsesformene for anvendelse av bånd eller tråd ifølge oppfinnelsen er fremstilling av et (forsterkende) stoff for eksempel ved veving, vinding, hakking og stifting, og/eller komprimering fra bånd, fiber eller tråd. Materialet er

deretter fortrinnsvis varmebehandlet og presset. Ved denne varmebehandlingen er de individuelle fibrene sveiset sammen. På denne måten garanteres den strukturel-

le integriteten til stoffet. Varmebehandlingen utføres ved en temperatur mellom mykningspunktet til materialet i de ytre lagene (A) og materialet i midtlaget (B). En overraskende egenskap i det varmebehandlete materialet er forbedret slitasjebestandighet og motstand mot delaminering av de individuelle filmene.

Fremstilling av materialet ifølge oppfinnelsen vil generelt utføres ved koekstrudering av de forskjellige lagene. Støpeekstrudering vil generelt anvendes, derved har ekstrudereren en flat trekkskive uten profil. Når en film fremstilles kan materialet strekkes, etter koekstrudering og kjøling av materialet. I tilfeller der bånd eller tråd fremstilles, blir materialet slisset i den nødvendige bredden til de enkelte kordelene (etter koekstrudering og kjøling) etterfulgt av strekking.

Strekkingen kan være enkeltrinns- eller flertrinnsstrekking. Strekkforholdet i hvert trinn kan være mellom 1,1, og 50, fortrinnsvis i området fra 2 til 10, mer foretrukket i området 3 til 8, det totale strekkforholdet er viktig for bestemmelse av TSR, som definert heri. Svært gode resultater med hensyn til de mekaniske egenskapene til det strukkete båndet, tråden eller filmen, har vært oppnådd i en flertrinnstrekk-prosess hvori strekkforholdet i det første strekketrinnet til båndet, filmen eller tråden er 4 til 5.

Det er foretrukket å strekke materialet ved en temperatur mellom 20 og 250 °C. Fortrinn er gitt strekking ved en temperatur under DSC smeltepunktet til materialet anvendt for midtlaget B (heretter "kaldstrekking"). Svært gode resultater er oppnådd med en metode for kaldstrekking hvori minst et av strekketrinnene er utført ved en temperatur under DSC smeltepunktet til det ytre laget, der temperaturen er i området 25-75 °C, mer foretrukket mellom 30 og 60 °C.

I tilfelle med flertrinnsstrekking er det første strekketrinnet fortrinnsvis utført ved relativt lave temperaturer, mer spesifikt i området 30 til 60 °C og det etterfølgende strekkingstrinnet eller -trinnene utføres fortrinnsvis ved relativt høye temperaturer, for eksempel ved en temperatur mellom 60 °C og DSC smeltepunktet til det ytre laget. Dermed kan høyest mulig strekking oppnås. Gode resultater er oppnådd ved en etterfølgende strekking ved en temperatur på minst 100 °C. Det er svært foretrukket å utføre den etterfølgende strekkingen ved en temperatur der strekkforholdet inntil brudd (under strekkprosessen) er vesentlig maksimert. Det er funnet at en temperatur relativt nær temperaturen hvorved strekkingen maksimeres, fremstilles en film, bånd eller garn med svært gode mekaniske egenskaper, som en svært høy e-modul. Temperaturen som strekkingen maksimeres ved kan bestemmes rutinemessig av en fagperson.

Mellom to strekketrinn kan et tempereringstrinn inkluderes. Dette kan også utføres etter endelig strekking.

Materialet ifølge oppfinnelsen, både de individuelle filmene, båndene, tråde-ne/fibrene eller et stoff eller stiplet/stablet materiale fremstilt derav kan anvendes hensiktsmessig for innlemming i et matrisemateriale, for eksempel et forsterkende materiale. Eksempler derav er forskjellige komposittmaterialer som fiberforsterket plast, bilanvendelser som støtfangere, instrumentpanel, motordeksler og lignende, anvendelser i luft- og romfartsindustrien, som bygningsmaterialer for fly og lignende. Andre anvendelser har vært diskutert ovenfor.

Oppfinnelsen er nå belyst på grunnlag av følgende eksempler, som ikke må tolkes som å begrense oppfinnelsen.

Eksempel 1

En film ble fremstilt ved en koekstruderingslinje, der filmen omfattet en kjerne av polypropylen med et DSC mykningspunkt på 152 °C og to topplag A av propylen tilfeldig kopolymer med en DSC mykningstemperatur på 135 °C (ABA struktur). Vektforholdet A:B:A var 5:90:5.

Filmen ble strukket ved 55 °C i et forhold på 1:5 etterfulgt av strekking ved 128 °C i et forhold på 1:3,4, for derved å gi en strukket film som har et strekkforhold på 1:17 og en tykkelse på 70 pm.

Elastisitetsmodulen til den strukne filmen var 15,8 GPa og styrken var 585 MPa.

Eksempel 2

Noen av filmene i eksempel 1 ble bearbeidet til tråder med en bredde på 2,1 mm. Trådene ble vevd for å gi et tøymateriale (finvevdstoff) som deretter ble varmebehandlet ved 150 °C for å befeste strukturen. Det endelige materialet hadde en kvasi-isotropisk stivhet på 7 GPa (bestemt ved ASTM 3039-76) og en strekkstyrke på mer enn 270 MPa (bestemt ved ISO 527).

Eksempel 3

Noe av filmen fra eksempel 1 ble stiftet/stablet og deretter varmebehandlet ved 150 °C for å befeste strukturen. Det endelige materialet hadde en kvasi-isotropisk stivhet på 7 GPa og en strekkstyrke på mer enn 270 MPa.

Eksempel 4

Filmen ble fremstilt som beskrevet i eksempel 1 med unntak av at strekketrinnene ble utført ved en temperatur på 128 °C. Materialet (med et strekkforhold på 1:14 og en tykkelse på 70 pm) hadde en elastisitetsmodul på 11,5 GPa og en strekkstyrke på 450 GPa.

Claims

1. Monoaksialt trukket polyolefin flerlagsfilm, bånd eller tråd av typen AB eller ABA, med et totalstrekkforhold på mer enn 12, og karakterisert veden e-modul på minst 10 GPa, vesentlig bestående av et midtlag (B) av et polyolefin valgt fra polyetylen og polypropylen, og et eller to lag (A) av et polyolefin fra samme type materialet som midtlaget B, der DSC smeltepunktet til materialet i de andre lagene (A) er lavere enn DSC smeltepunktet til materialet i midtlaget (B), hvori midtlaget (B) er mellom 50 og 99 vektprosent av materialet og de andre lagene (A) er mellom 1 og 50 vektprosent.

2. Film, bånd eller tråd ifølge krav 1, hvori strekkforholdet er minst 15, fortrinnsvis minst 20.

3. Film, bånd eller tråd ifølge krav 1 eller 2, hvori strekkforholdet er på det meste 50.

4. Film, bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av kravene 1-3, hvori materialet til midt- eller andre lag er basert på polypropylen.

5. Film, bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av kravene 1-3, hvori materialet til midt- eller andre lag er basert på polyetylen.

6. Film, bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av kravene 1-5, hvori materialet til midtlaget er en krystallinsk polymer med en veid middel molekylvekt på minst 250.000 g/mol.

7. Film, bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av de forestående kravene, hvori de ytre lagene eller lag A minst består av en tilfeldig kopolymer.

8. Film, bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av de forestående kravene, hvori de ytre lagene eller lag A omfatter en metallocenbasert homopoylmer eller metallocenbasert kopolymer.

9. Film, bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av kravene 1 - 4 og 6 - 8, hvori de ytre lagene eller lag A minst består av en propylenetylen kopolymer, med et etyleninnhold på mellom 1 til 25 molprosent og et propyleninnhold på mellom 75 molprosent og 99 molprosent.

10. Film, bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av kravene 1 - 3 og 5 - 8, hvori de ytre lagene eller lag A minst består av en etylenpropylen kopolymer, med et etyleninnhold på mellom 75 molprosent og 99 molprosent og et propyleninnhold på mellom 1 til 25 molprosent.

11. Film, bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av de forestående kravene, med en tykkelse mellom 25 og 300 pm.

12. Film, bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av de forestående kravene, med en e-modul på minst 12,5 GPa.

13. Vevd eller ikke-vevd kompositt fremstilt fra en film, et bånd eller tråd ifølge hvilke som helst av kravene 1 - 12, som har alternativt vært varmebehandlet.

14. Komposittmateriale omfattende et matrisemateriale forsterket med film, bånd eller tråd ifølge kravene 1 - 12, eller vevd eller ikke-vevd kompositt ifølge krav 9.

15. Fremgangsmåte for fremstilling av en monoaksialt trukket polyolefin flerlagsfilm, -bånd eller -tråd av typen AB eller ABA med et totalt strekkforhold på mer enn 12, og/eller med en e-modul på minst 10 GPa, hvori i) en film, et bånd eller tråd av typen AB eller ABA, vesentlig omfattende et midtlag (B) med polyolefin valgt fra polyetylen og polypropylen og en eller to andre lag (A) av polyolefin fra samme type som materialet i midtlaget B, der DSC smeltepunktet til materialet de andre lagene (A) er lavere enn DSC smeltepunktet til materialet til midtlaget (B), hvori midtlaget (B) er mellom 50 og 99 vektprosent av materialet og de andre lagene (A) mellom 1 og 50 vektprosent er besørget ved koekstrudering, og ii) den koekstruderte filmen, båndet eller tråden er utsatt for enkeltrinns- eller flertrinnsstrekking ved en temperatur under smeltepunktet til midtlaget B.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, hvori minst et av strekketrinnene utføres ved en temperatur i området 25 - 70 °C.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvori filmen, båndet eller tråden først strekkes ved en temperatur i området 25 - 70 °C og deretter strekkes ved en høyere temperatur.

18. Fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av kravene 15 - 17 hvori båndet, filmen eller tråden strekkes til et totalt strekkforhold på minst 15, fortrinnsvis minst 20, og mest foretrukket til et strekkforhold på det meste på 50.

19. Fremgangsmåte ifølge hvilke som helst av kravene 15 - 18 hvori et bånd, en film eller en tråd som definert i hvilke som helst av kravene 1 - 12 er fremstilt.

20. Bånd, film eller tråd, oppnådd ved fremgangsmåten ifølge hvilke som helst av kravene 15 - 19.