NO329606B1 - Treningsanordning for ballspill - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en treningsanordning for ballspill.

Mange ballspill gjør bruk av ett eller flere mål, inn i hvilke f.eks. en ball eller en puck må slås eller sparkes. Som eksempler på slike ballspill kan det nevnes fotball, håndball og ishockey. Velkjente mål har typisk en eneste rektangulær åpning, mens de er lukket med f.eks. nett, plater eller arkmateriale på de andre sidene. Selv om dette er forutsatt og hensiktsmessig under ballkamper og turneringer, er det mindre hensiktsmessig for tremngsformål, spesielt for øvelser med ballbehandling, på grunn av det spesielle fak-tum at det kun kan brukes fra en side ved et tidspunkt, og det er således ikke mulig for flere personer å benytte målet samtidig for treningsformål.

EP 884 075 viser et dobbelt mål som kan brukes fra to motsatte sider på grunn av dets to veldefinerte åpninger. Mellom de to åpningene er dobbeltmålet lukket med et tilbake-sprettende matenale som sikrer at ballen returneres til spillebanen dersom den treffer målet, men ikke en av de to målåpningene. Også en rund utførelse er lukket med et til-bakesprettende materiale mellom to veldefinerte åpninger. Selv om dette målet er en forbedring sammenliknet med det tradisjonelle ensidige målet, fordi det tillater at to personer trener samtidig, finnes det fortsatt et behov for en treningsanordning som kan brukes av et større antall personer som trener ved det samme tidspunktet.

JP 11-299922 omtaler et spilleredskap som har flere sirkulære rammeelementer. Tau avgrenser et antall åpninger i rammeelementene, og nett er anordnet mellom noen av tauene for å tilforme passasjer, f.eks. i formen av hull, tunneler, rom, vegger eller baner, i mangedobbelte rammelag. Disse nettene er således anordnet for å tilforme passasjer og ikke innfange en ball.

Det er derfor et formål med oppfinnelsen å fremskaffe en treningsanordning som kan brukes for innfanging av baller fra flere retninger samtidig.

Anordningen i henhold til oppfinnelsen omfatter et første ringelement anordnet i et førs-te plan, et annet ringelement anordnet i et andre plan som er hovedsakelig parallelt med det første planet, og et antall stenger som forbinder det første og det andre ringelementet med hverandre, slik at et antall åpninger avgrenses mellom ringelementene og stengene.

En slik anordning tildanner åpninger avgrenset med ringelementene og stengene i alle retninger når anordningen er plassert med ett av ringelementene hvilende på bakken. Det er således mulig for flere personer å trene ved det samme tidspunktet, ettersom hver enkelt person tillates å bruke en respektiv av åpningene. Åpningen i ringelementer kan videre også brukes av personer som trener på å kaste ballen gjennom en horisontal åpning. Når anordningen plasseres med planet for ringelementene i hovedsakelig vertikal posisjon kan anordningen rulles over banen, noe som tillater trening for å treffe et bevegelig mål.

I henhold til oppfinnelsen oppnås formålet ved at anordningen videre omfatter i det minste ett nett anordnet for å innfange en ball som treffer en av åpningene, idet nettet er opphengt i rommet mellom det første og det andre ringelementet. På denne måten unn-gås det at baller passerer gjennom anordningen, noe som ellers ville forårsaket besvær for personene som bruker anordningen fra de andre retningene. Nettene kan videre avgrense ytterligere åpninger for således å tillate et enda større antall samtidige spillere.

I en utførelse er nett anordnet i plan hovedsakelig vinkelrett i forhold til planet for i det minste ett ringelement. Denne lokaliseringen av nettene er hensiktsmessig for innfanging av ballene fra forskjellige retninger.

Alternativt, eller i tillegg, kan et nett anordnes mellom omkretsen til det første og det andre ringelementet. I tillegg til innfanging av baller fra forskjellige retninger kunne dette nettet også sikre at kun baller som treffer åpningen til ett av ringelementene, kan komme inn i det indre rommet av anordningen.

I en hensiktsmessig utførelse har i det minste ett av ringelementene en sirkulær utforming. Med denne utformingen er det enklere å rulle anordningen, enten under trening med et bevegelig mål eller under transport av anordningen. I det minste ett av ringelementene er alternativt polygonutformet. En anordning med polygonutformede ringelementer kan være enklere å tilvirke. Andre utforminger som innbefatter kombinasjoner av det nevnt over er også mulige.

Det første og det andre ringelementet kan ha hovedsakelig den samme størrelsen. I de fleste situasjoner er dette en praktisk utførelse på grunn av den rektangulære utformingen av åpningene i anordningen. Denne utformingen av anordningen underletter også videre rullingen av anordningen.

Det er hensiktsmessig når ett av det første og det andre ringelementet er tilstrekkelig tungt for å sikre stabiliteten av anordningen når anordningen plasseres med den ene ringen hvilende på en hovedsakelig horisontal overflate.

Det første og det andre ringelementet kan også ha forskjellige størrelser. Et slikt mål vil typisk plasseres med den minste åpningen ved toppen. En mindre åpning ved toppen kan være en fordel når treningen er å treffe en horisontal åpning med ballen.

Anordningen kan videre omfatte en understøttelsesbasis anordnet ved en avstand fra det første og andre planet. Dette tillater at anordningen løftes fra banen for å øke vanskelig-hetsgraden når den horisontale åpningen skal treffes med ballen.

Når ringelementene i anordningen har forskjellig størrelse, kan den videre omfatte et nett tilformet som en kurv og montert på den minste av det første og det andre ringelementet. Et slikt nett leder ballen som treffer den horisontale åpningen mot det indre av anordningen.

Når det første og det andre ringelementet har den samme størrelsen, kan anordningen videre omfatte et tredje ringelement anordnet i et tredje plan som er hovedsakelig parallelt i forhold til det første og det andre planet, idet det tredje ringelementet er mindre enn det første og det andre ringelementet. Dette tillater en kombinasjon av treningsmu-lighetene nevnt over.

En hensiktsmessig utførelse av treningsanordningen oppnås når det første, det andre og det tredje ringelementet er sirkulært utformet og anordnet koaksialt, det første og det tredje ringelementet er forbundet med hverandre med et antall rette forbindelsesstenger, det andre ringelementet er anordnet mellom det første og det tredje ringelementet og er forbundet med de rette forbindelsesstengene med sidestenger, nett er anordnet mellom det første og det andre ringelementet i plan hovedsakelig vinkelrette i forhold til planet for i det minste ett ringelement, et nett er anordnet mellom omkretsen av det andre og det tredje ringelementet, og et nett tilformet som en kurv er montert på det tredje ringelementet.

Oppfinnelsen vil nå omtales mer fullstendig under med henvisning til tegningene, i hvilke: Fig. 1 viser en første utførelse av en treningsanordning som har to ringelementer forbundet med hverandre med støttestenger,

Fig. 2 viser anordningen på fig. 1 i en vippet posisjon,

Fig. 3 viser anordningen på fig. 1 tildannet med fire nett,

Fig. 4 viser en treningsanordning tildannet med seks nett,

Fig. 5 viser en sekskantet treningsanordning,

Fig. 6 viser en treningsanordning med ringelementer som har forskjellige størrelser,

Fig. 7 viser anordningen på fig. 6 montert på en basis,

Fig. 8 viser en treningsanordning som har et periferisk nett, og som er montert på en

eneste støttestang,

Fig. 9 viser en treningsanordning montert på tre støttestenger,

Fig. 10 viser anordningen på fig. 9 tildannet med et kurvnett,

Fig. 11 viser en kombinert treningsanordning,

Fig. 12 viser anordningen på fig. 11 uten nettene, og

Fig. 13 viser en avvikende versjon av en treningsanordning uten nett.

Et første eksempel på et treningsmål eller en treningsanordning 1 illustreres på fig. 1.1 dette eksempelet er anordningen 1 konstruert av to sirkulære ringelementer 2, 3 som har hovedsakelig den samme størrelsen. De to ringelementene 2, 3 er forbundet med hverandre med fire forbindelsesstenger 4, 5, 6, 7, slik at de to ringelementene er anordnet i to parallelle plan med en avstand som svarer til lengden av forbindelsesstengene.

Når anordningen 1 plasseres med ringen 3 hvilende på banen 8, slik som det vises på fig. 1, avgrenser ringelementene 2, 3 og forbindelsesstengene 4, 5, 6, 7 fire åpninger 9, 10,11,12, av hvilke hver enkelt kan brukes som et særskilt mål under trening med f.eks. øvelser for ballbehandling. Piler angir retningene i hvilke en ball kan slås eller sparkes inn i de fire målåpningene 9, 10,11, 12. Den sirkulære åpningen 13 i det øvre ringelementet 2 kan videre også benyttes ved treningsøvelser, i hvilke ballen må treffe en horisontal åpning, slik som også angis med en pil.

Øvelsesanordningen 1 kan tilvirkes av hvilket som helst passende materiale, så som stål eller andre metaller, tre eller et syntetisk materiale, så som plast. I det minste ringelementet 3 bør imidlertid tilvirkes av et materiale tilstrekkelig tungt for å sikre stabiliteten til anordningen når den plasseres i posisjonen illustrert på fig. 1. Den nedre ringen kan alternativt tildannes med en annen innretning for sikring av anordningen til banen, så som spikre eller plugger. Dimensjonene til anordningen kan variere, avhengig av typen med trening eller typen med ballspill for hvilken den skal brukes. Det kan også brukes forskjellige størrelser for barn og for voksne folk. En typisk størrelse for en anordning tiltenkt for barn som trener fotball kan være en diameter av ringelementene på 1,5 til 2 meter og en avstand mellom ringene på mellom 1,2 til 1,5 meter.

Treningsanordningen på fig. 1 kan lettvint beveges til et annet sted ved vipping til en vertikal posisjon, slik som vist på fig. 2.1 denne posisjonen kan anordningen rulles til

det nye stedet, der den vippes tilbake til posisjonen på fig. 1. Anordningen kan imidlertid også brukes for treningsformål i posisjonen vist på fig. 2.1 en stasjonær posisjon kan i særdeleshet den sirkulære åpningen 13, avgrenset med ringelementet 2, brukes som et rundt mål. Atter angir en pil retningen av en ball. Mer interessant kan imidlertid åpningen 13 benyttes som et mål mens anordningen rulles av en annen person, noe som tillater at en spiller gjennomfører øvelsen med treffing av et bevegelig mål. Selv åpningene 9, 10, 11, 12 kan benyttes som bevegelige mål mens øvelsesanordningen rulles.

Slik som vist på fig. 3, kan treningsanordningen 1 i henhold til oppfinnelsen også tildannes med nett 14, 15, 16, 17 som forbedrer treningsverdien av anordningen. Nettene er fastgjort til forbindelsesstengene 4, 5, 6, 7 og/eller ringelementene 2, 3 ved omkretsen av ringene, og i midten av anordningen er de fire nettene forbundet med hverandre. Høyden av nettene svarer til den av forbindelsesstengene 4, 5, 6, 7. Nettene sikrer at baller som treffer en av målåpningene 9, 10,11, 12 fanges inn, og således kan de ikke passere gjennom anordningen og forårsake besvær for personene som bruker anordningen fra de andre retningene. De sikrer også at målene i anordningen er mer veldefi-nert. Således er som et eksempel et mål med målåpningen 10 avgrenset av de to ringelementene 2, 3, stengene 5, 6 og de to nettene 15,16. Selvsagt kan den øvre enden av anordningen, avgrenset av den øvre ringen 2, dvs. åpningen 13, også lukkes med et nett, men det vil vanligvis være mer hensiktsmessig å etterlate denne åpningen åpen og også benytte denne åpningen for treningsformål, slik som omtalt over. Denne treningen for-bedres endog ytterligere ettersom de fire nettene 14, 15, 16, 17 nå deler denne åpningen opp i fire atskilte åpninger som kan benyttes individuelt.

På fig. 3 vises de fire nettene 14, 15,16, 17 innrettet med forbindelsesstengene 4, 5, 6, 7, noe som ofte er en passende løsning. Nettene, eller noen av dem, kan imidlertid også monteres på andre måter i forhold til stengene. De kan således i stedet benyttes for å underoppdele målene avgrenset av åpningene 9, 10, 11, 12, eller forbindelsesstengene kan simpelthen benyttes kun for forbindelsen av ringelementene med hverandre, uav-hengig av målåpningene som da avgrenses av nettene. Antallet nett behøver videre ikke være det samme som antallet forbindelsesstenger. Dette illustreres på fig. 4 som viser en anordning 21 med tre forbindelsesstenger 22, 23, 24 og seks nett 25, 26,27,28, 29, 30. Her er seks målåpninger tildannet av nettene og ringelementene, selv om kun tre forbindelsesstenger brukes. Det vil imidlertid ofte være passende å innrette hver enkelt stang med ett av nettene, slik som det også vises her.

I utførelsene omtalt over har ringelementene 2,3 en sirkulær utforming. Mange andre utforminger av ringelementene kan imidlertid likeledes benyttes. Som eksempler kunne således også elliptisk eller polygont utformede ringelementer benyttes. Et eksempel på polygont utformede ringelementer vises med treningsanordningen 31 som har sekskantede ringelementer 32, 33. Unntagen de sekskantede ringelementene 32, 33 er konstruksjonen og funksjonen til anordningen 31 liknende den til anordningen 21 på fig. 4. Det bør bemerkes at de polygont utformede ringelementene ikke trenger være hkesidige, dvs. seksjonene til polygonet kunne ha avvikende lengder. Ringelementene kunne også settes sammen av rette seksjoner i kombinasjon med seksjoner tilformet som sektorer av en sirkel så lenge det fullstendige ringelementet utgjør en lukket kurve.

Slik som vist på fig. 6, kan ringelementene også ha forskjellige størrelser. Treningsanordningen 41 har et mindre øvre ringelement 42 og et større nedre ringelement 43 forbundet med hverandre med de tre forbindelsesstengene 44,45,46.1 dette tilfellet benyttes kun tre nett 47, 48, 49, for således å avgrense tre målåpninger. Fordelene med denne utførelsen er at den mindre øvre ringen gjør det mer vanskelig å treffe den øvre horisontale åpningen 50 som er jevnt oppdelt i tre underseksjoner av nettene 47,48,49. Det besørges således en mer krevende trening. Treningen kan gjøres enda mer krevende dersom treningsanordningen heves til en høyere posisjon, noe som illustreres på fig. 7. Treningsanordningen 51 er liknende treningsanordningen 41, men er montert på en fot eller en basis 52. Tre horisontale stenger 53, 54, 55 forbinder det nedre ringelementet 43 med en midtplate 56 som hviler på en vertikal støttestang 57. Den nedre enden av den vertikale stangen 57 er montert i foten 52 som må være ganske tung for å sikre stabiliteten til treningsanordningen. Treningsanordningen 51 brukes på den samme måten som de tidligere utførelsene, men det høyere nivået av målåpningene gjør treningen mer krevende.

En annen hevet versjon av treningsanordningen 61 vises på fig. 8. Den skiller seg fra anordningen 51 på to måter. Støttestangen 63 er her forbundet direkte fra det nedre ringelementet 43 med basisen 62. Denne typen understøttelse brukes selvsagt mest passende når selve anordningen er tilvirket av et lett materiale, ettersom skjøten mellom støtte-stangen 63 og det nedre ringelementet 43 ellers ville påvirkes av store krefter som kunne resultere i bøying av denne skjøten. Uansett må basisen 62 være ganske tung for å unngå vipping av anordningen. Den andre forskjellen er at et eneste nett 64 er anordnet mellom og langs omkretsen av de to ringene 42, 43. Nettet 64 har fortsatt funksjonen med innfanging av en ball som treffer en av målåpningene avgrenset av ringelementene 42,43 og forbindelsesstengene 44,45, 46, men en ytterligere virkning er at kun baller som faktisk treffer den horisontale åpningen 50 tillates å komme inn i det indre av anordningen. Baller som bommer på denne åpningen ledes tilbake til spillebanen av nettet 64.

Fig. 9 viser en treningsanordning 71 som er en modifisert versjon av anordningen 61 vist på fig. 8.1 stedet for en eneste støttestang 63 forbinder her tre støttestenger 73, 74, 75 det øvre ringelementet 42 med basisen 72, mens det nedre og større ringelementet 43 er forbundet med de tre støttestengene 73, 74, 75 ved hjelp av tre skrånede sidestenger 76, 77, 78. Funksjonen til denne anordningen er liknende den til anordningen 61. Selv om treningsanordningene 41, 51, 61 og 71 vises med sirkulære ringelementer skal det bemerkes at også i disse utførelsene kan ringelementene ha andre utforminger, slik det ble omtalt over.

Slik som vist på fig. 10, kan et ytterligere nett 79 i formen av en kurv som benyttet i kurvball fastgjøres til det øvre ringelementet 42. Denne kurven vil lede en ball som treffer den horisontale åpningen 50 til den midtre delen i det indre av anordningen 71.

Noen av utførelsene vist over kan også kombineres. Som et eksempel viser fig. 11 en treningsanordning 81 som er en kombinasjon av treningsanordningen 21 på fig. 4 og treningsanordningen 71 på fig. 10. Den nedre delen av anordningen 81 svarer til anordningen 21 med de to forholdsvis store ringelementene 2, 43 og de seks nettene 25-30 som avgrenser de seks målåpningene, slik som tidligere omtalt. Liknende svarer den øvre delen til treningsanordningen 71 med det mindre ringelementet 42, det større ringelementet 43, det periferiske nettet 64 og kurvnettet 79. De tre ringelementene som her er sirkulære og koaksiale er forbundet med hverandre med et antall stenger. Tre støt-testenger 82, 83, 84 forbinder den nedre ringen 3 med den mindre øvre ringen 42, mens den midtre ringen 43 er sikret til støttestengene ved hjelp av tre skrånede sidestenger 85, 86, 87. Antallet støttestenger og sidestenger kunne selvsagt være større eller mindre enn de tre nevnt her.

Treningsanordningen 81 har mange treningsmuligheter. Plassert på banen som vist på fig. 11 tillater de seks målåpningene avgrenset av de seks nettene 25-30 og de to store ringelementene 3, 43 at anordningen brukes for trening ved scoring av mål fra alle sider samtidig. Ved det samme tidspunktet besørger den horisontale åpningen 50 avgrenset av det mindre øvre ringelementet 42 trening for å treffe en forholdsvis liten horisontal åpning, noe som er en god øvelse i ballbehandling. Det periferiske nettet 64 sikrer at baller som ikke treffer åpningen 50 returneres til spillebanen, og nettet 64 kan selvsagt også benyttes for scoring av mål direkte i nettet.

Dersom treningsanordningen 81 vippes, kan åpningen 50 i det mindre ringelementet 42 benyttes som en liten vertikal målåpning, og ved rulling av anordningen på de to større ringelementene 3,43 besørger den trening for å treffe en bevegelig målåpning.

For mer tydelig å illustrere konstruksjonen av treningsanordningen 81 vises den på fig. 12 uten nettene. Det sees således lettvint hvorledes ringelementene 3, 42, 43 er forbundet med støtestengene 82, 83, 84 og sidestengene 85, 86, 87. Støttestengene kunne også være vertikale, slik som i anordningen 71 fra fig. 9 og 10. Dette vises i anordningen 91 på fig. 13, hvilken anordning også vises uten nettene. De vertikale støttestengene 92, 93, 94 er forbundet direkte med det mindre øvre ringelementet 42, mens begge de større ringelementene er forbundet med støttestengene med sidestenger 95, 96, 97 og hen-holdsvis 98, 99,100.

Selv om en foretrukket utførelse av den foreliggende oppfinnelse er blitt omtalt og vist begrenses oppfinnelsen ikke til den, men kan også virkeliggjøres på andre måter innen-for omfanget av innholdet angitt i de etterfølgende patentkravene.

Claims (12)

1. Treningsanordning (1; 21; 31 41; 51; 61; 71; 81; 91) for ballspill omfattende: et første ringelement (3; 33; 43) anordnet i et første plan, et andre ringelement (2; 32; 42; 43) anordnet i et andre plan som er hovedsakelig parallelt med det første planet, og et antall stenger (4, 5, 6, 7; 22, 23,24; 44, 45, 46; 82, 83, 84) som forbinder det første og det andre ringelementet med hverandre, slik at et antall åpninger er avgrenset mellom ringelementene og stengene,karakterisert ved at anordningen videre omfatter i det minste et nett (14, 15, 16, 17; 25, 26, 27, 28, 29, 20; 47, 48, 49; 64) anordnet for å innfange en ball som treffer en av åpningene, idet nettet er opphengt i rommet mellom det første og det andre ringelementet.

2. Treningsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved at nett (14,15,16,17; 25, 26,27, 28,29, 20: 47,48, 49) er anordnet i plan hovedsakelig vinkelrett med planet for i det minste ett ringelement.

3. Treningsanordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at et nett (64) er anordnet mellom omkretsen av det første og det andre ringelementet.

4. Treningsanordning ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at i det minste ett av ringelementene (2, 3; 42,43) har en sirkulær utforming.

5. Treningsanordning ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at i det minste ett av nngelementene (32, 33) er polygont utformet.

6. Treningsanordning ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det første og det andre ringelementet (2, 3; 32, 33) har hovedsakelig den samme størrelsen.

7. Treningsanordning ifølge krav 6, karakterisert ved at ett av det første og det andre ringelementet (3; 33; 43) er tilstrekkelig tungt for å sikre stabiliteten til anordningen når anordningen er plassert med den ene ringen hvilende på en hovedsakelig horisontal overflate.

8. Treningsanordning ifølge hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det første (43) og det andre (42) ringelementet har forskjellige størrelser.

9. Treningsanordning ifølge krav 8, karakterisert ved at anordningen videre omfatter en støttebasis (52; 62; 72) anordnet langt fra det første og det andre planet.

10. Treningsanordning ifølge krav 8 eller 9, karakterisert v e d at anordningen videre omfatter et nett (79) tilformet som en kurv og montert på det minste av det første og det andre ringelementet.

11. Treningsanordning ifølge krav 6 eller 7, karakterisert v e d at anordningen videre omfatter et tredje ringelement (42) anordnet i et tredje plan som er hovedsakelig parallelt med det første og det andre planet, idet det tredje ringelementet er mindre enn det første (3) og det andre (43) ringelementet.

12. Treningsanordning ifølge krav 11, karakterisert ved at det første, det andre og det tredje ringelementet (3, 43, 42) er sirkulært utformet og anordnet koaksialt, • det første og det tredje ringelementet er forbundet med hverandre med et antall rette forbindelsesstenger (82, 83,84), • det andre ringelementet (43) er anordnet mellom det første (3) og det tredje (42) ringelementet, og er forbundet med de rette forbindelsesstengene med sidestenger (85, 86, 87), • nett (25, 26, 27,28, 29, 30) er anordnet mellom det første og det andre ringelementet i plan hovedsakelig vinkelrett med planet for i det minste ett ringelement, • et nett (64) er anordnet mellom omkretsen av det andre og det tredje ringelementet, og • et nett (79) tilformet som en kurv er montert på det tredje ringelementet.