NO325995B1 - Fremgangsmate for fremstilling av en solcelle - Google Patents

Fremgangsmate for fremstilling av en solcelle Download PDF

Info

Publication number
NO325995B1
NO325995B1 NO20025034A NO20025034A NO325995B1 NO 325995 B1 NO325995 B1 NO 325995B1 NO 20025034 A NO20025034 A NO 20025034A NO 20025034 A NO20025034 A NO 20025034A NO 325995 B1 NO325995 B1 NO 325995B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
layer
silicon
sinxoy
hydrogen
substrate
Prior art date
Application number
NO20025034A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20025034L (no
NO20025034D0 (no
Inventor
Thomas Lauinger
Ingo Schwirtlich
Jens Moschner
Original Assignee
Schott Solar Gmbh
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Schott Solar Gmbh filed Critical Schott Solar Gmbh
Publication of NO20025034D0 publication Critical patent/NO20025034D0/no
Publication of NO20025034L publication Critical patent/NO20025034L/no
Publication of NO325995B1 publication Critical patent/NO325995B1/no

Links

Classifications

    • HELECTRICITY
    • H01ELECTRIC ELEMENTS
    • H01LSEMICONDUCTOR DEVICES NOT COVERED BY CLASS H10
    • H01L31/00Semiconductor devices sensitive to infrared radiation, light, electromagnetic radiation of shorter wavelength or corpuscular radiation and specially adapted either for the conversion of the energy of such radiation into electrical energy or for the control of electrical energy by such radiation; Processes or apparatus specially adapted for the manufacture or treatment thereof or of parts thereof; Details thereof
    • H01L31/02Details
    • H01L31/0216Coatings
    • H01L31/02161Coatings for devices characterised by at least one potential jump barrier or surface barrier
    • H01L31/02167Coatings for devices characterised by at least one potential jump barrier or surface barrier for solar cells
    • H01L31/02168Coatings for devices characterised by at least one potential jump barrier or surface barrier for solar cells the coatings being antireflective or having enhancing optical properties for the solar cells
    • HELECTRICITY
    • H01ELECTRIC ELEMENTS
    • H01LSEMICONDUCTOR DEVICES NOT COVERED BY CLASS H10
    • H01L31/00Semiconductor devices sensitive to infrared radiation, light, electromagnetic radiation of shorter wavelength or corpuscular radiation and specially adapted either for the conversion of the energy of such radiation into electrical energy or for the control of electrical energy by such radiation; Processes or apparatus specially adapted for the manufacture or treatment thereof or of parts thereof; Details thereof
    • H01L31/18Processes or apparatus specially adapted for the manufacture or treatment of these devices or of parts thereof
    • H01L31/1804Processes or apparatus specially adapted for the manufacture or treatment of these devices or of parts thereof comprising only elements of Group IV of the Periodic Table
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02EREDUCTION OF GREENHOUSE GAS [GHG] EMISSIONS, RELATED TO ENERGY GENERATION, TRANSMISSION OR DISTRIBUTION
    • Y02E10/00Energy generation through renewable energy sources
    • Y02E10/50Photovoltaic [PV] energy
    • Y02E10/547Monocrystalline silicon PV cells
    • YGENERAL TAGGING OF NEW TECHNOLOGICAL DEVELOPMENTS; GENERAL TAGGING OF CROSS-SECTIONAL TECHNOLOGIES SPANNING OVER SEVERAL SECTIONS OF THE IPC; TECHNICAL SUBJECTS COVERED BY FORMER USPC CROSS-REFERENCE ART COLLECTIONS [XRACs] AND DIGESTS
    • Y02TECHNOLOGIES OR APPLICATIONS FOR MITIGATION OR ADAPTATION AGAINST CLIMATE CHANGE
    • Y02PCLIMATE CHANGE MITIGATION TECHNOLOGIES IN THE PRODUCTION OR PROCESSING OF GOODS
    • Y02P70/00Climate change mitigation technologies in the production process for final industrial or consumer products
    • Y02P70/50Manufacturing or production processes characterised by the final manufactured product

Landscapes

  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Computer Hardware Design (AREA)
  • Power Engineering (AREA)
  • Condensed Matter Physics & Semiconductors (AREA)
  • Electromagnetism (AREA)
  • General Physics & Mathematics (AREA)
  • Sustainable Development (AREA)
  • Microelectronics & Electronic Packaging (AREA)
  • Physics & Mathematics (AREA)
  • Life Sciences & Earth Sciences (AREA)
  • Manufacturing & Machinery (AREA)
  • Sustainable Energy (AREA)
  • Photovoltaic Devices (AREA)
  • Chemical Vapour Deposition (AREA)
  • Hybrid Cells (AREA)

Description

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte for fremstilling av en solcelle under utforming av et sjikt som inneholder hydrogenholdig silisium i form av et pasifiserings-og/eller antirefleksjonssjikt på en skive eller folie som består av silisium eller et substrat som inneholder dette.
Fra den kjente teknikk skal det vises til følgende dokumenter:
1) Akira Izumi og Hideki Matsumura, "Low-temperature nitridation of silicon surface using NH3-decomposed species in a catalytic chemical vapor deposition system" Applied Physics Letters, sept. 8, 1997, vol. 71, 10, s. 1371-1372,
ISSN, 0003-6951, XP 012018546. 2) Sinke W.C., Leguijt C, Lolgen P., Eikelboom J.A., Weeber A.W., Schuurmans F.M., Alkemade P.F.A.., Sarro P.M., Maree C.H.M., Verhoef L.A., "Low temperature surface passivation for silicon solat cells", Source: Solar Energy Materials and Solar Cells, vol. 40, nr 4, 1 aug. 1996, s. 297-345 (49), ISSN 0927-0248,XP004008111. 3) US 4, 253 881 A 4) US 4, 869, 755A
Over 80 % av alle solceller blir nå for tiden laget av krystallinske silisiumskiver, som blir fremstilt enten ifølge Czochralski-metoden eller ved blokkstøping. Her blir en silisiumsmelte krystallisert i form av en rundsøyle eller en stor terning og deretter saget i de enkelte skivene. Denne høye andelen vil formodentlig øke tydelig gjennom nye fremstillingskapasiteter i de kommende årene da mange produsenter foretrekker produksjonsteknikkene anvendelige gjennom mange år på basis av krystallinske silisiumskiver fremfor ny teknologi.
Som fremtidige alternativer til solceller av silisiumskiver (typisk tykkelse ca. 300 um) blir det ne diskutert tynnsjiktsolceller som sammenlignet med av krystallinske silisiumskiver klarer seg med tydelig mindre halvledermateriale (tykkelse ca. 1-10 fim). Disse cellene kan med forskjellige fremgangsmeter bli påført direkte på store glassplater og lover derfor tydelige omkostningsreduksjonspotensialer. Allerede kommersielt tilgjengelig er amorfe silisium-tynnsjiktssolceller med virkningsgrader i området 6-8 %. Høyere virkningsgrader kan bli oppnådd med forbindelseshalvledere som CdTe eller CuInS2. Solceller av disse materialene blir nå prøvet innenfor rammen av pilotfremstillingslinjer (A. Abken et al., Proe. 16. EPVSEC, 2000; D. Cunningham et al.,
Proe. 16. EPVSEC, 2000). Om disse materialene kan hevde seg over lang tid er for tiden i ennå uklart da disse er delvis toksiske eller bare tilgjengelige i små mengder. Store forhåpninger blir satt til materialbesparende krystallinske silisium-tynnsjiktssolceller, da silisium er miljøvennlig og ubegrenset tilgjengelig. Men disse cellene er ennå i et meget tidlig stadium (R. Brendel et al., Proe. 14. EPVSEC, s. 1354, 1997; K. Feldrapp et al., Proe. 16. EPVSEC, 2000).
Et andre alternativ til konvensjonell fremstilling av solceller fra krystallinske silisiumskiver er anvendelsen av silisiumfolier. Her blir silisium krystallisert direkte som folie til den nødvendige tykkelsen for solceller. Dette forhindrer de betydelige snittsvinnene med de klassiske blokkstøpings- eller Czochralski-metodene. Industrielt anvendt blir allerede den såkalte Edge-defined Film-fed Growth (EFG) fremgangsmåten som muliggjør fremstillingen av kvalitativ meget høyverdige silisiumfolier. Nyeste utvikling sikter mot reduksjon av folietykkelsen til ca. 100 um. I motsetning til blokkst\|/ping- eller Czochralski-metodene er det en tydelig reduksjon av fremstillingsomkostningene mulig med foliefremgangsmåtene, da det med skiver som blir tynnere ikke øker forholdet snittsvinn mot skivevolumene. Her kunne silisiumfoliene eventuelt under den lange overgangstiden fra den bestående skive- til tynnsjiktteknologi dominere markedet.
En sentral størrelse for alle silisium-solceller er den effektive levetiden for ladningsbæreren i krystallvolumet generert gjennom lys. Denne må være tilstrekkelig høy, slik at helst alle ladningsbærerne diffunderer til metallkontaktene og dermed kan nå den tilsluttede strømkretsen. Dette gjelder såvel for de nå for tiden dominerende blokkstøp- og Czochralski-skivene, for silisiumfoliene som formodentlig midlertidig kommer i bruk, som også for de eventuelt i fremtiden mulige krystallinske silisium-tynnsjiktsolcellene.
Den effektive levetiden for ladningsbærere av krystallinsk silisium blir begrenset gjennom krystallfeil (forskyvninger eller feilsteder), gjennom krystallforurensninger (bl.a. metallatomer) og av beskaffenheten til krystalloverflaten (f.eks. frie bindinger). En tilstrekkelig forhindring av krystallfeil og -forurensninger og også fremstillingen av en ideell overflate allerede under krystall- og skivefremstillingen er ikke på grunn av tekniske hindringer eller av økonomiske grunner. Det blir derfor forsøkt å forbedre den opprinnelig ofte dårlige levetiden til ladningsbærerne i silisiumskivene.
Dette er mulig gjennom en etterfølgende reduksjon av forurensningene (Gettern)
(L.J. Caballero et al., Proe. 16. EPVSEC 2000), gjennom elektronisk "avvæpning" av krystalldefektene gjennom innføring av hydrogen i atomform i krystallen (hydrogenvolumpasifisering) (B.L. Sopori et al,. Solar En. Mat. & Solar Cells 41/42, s. 159, 1996) og ved påføring av overflatebelegg til forhindring av ladningsbærer-rekombinasjon på overflate (elektronisk overflatepasifisering) (A. Aberle, R. Hezel,
Progr. i PV 5, s. 29, 1997). Disse prosessene kan være av avgjørende betydning for gode i solcellevirkningsgrader og blir derfor allerede anvendt industrielt i forskjellige utformingsarter.
Til hydrogenvolumpasifisering av silisiumsolceller er bl.a. kjent fremgangsmåten hydrogenplasma, temperering i formeringsgass og inndiffusjon av hydrogen fra et hydrogenholdig silisiumnitridoverflatesjikt (SiN). Til elektronisk overflatepasifisering er bl.a. kjent fremgangsmåten oksydasjon av silisiumoverflaten (S. Wenham et al., Solar En. Mat. & Solar Cells 65, s. 377, 2001) og påføringen av et hydrogenholdig silisiumnitridoverflatesjikt (A. Aberle, R. Hezel, Progr. i PV 5, s. 29, 1997). Blant alle kjente fremgangsmåter er anvendelsen av et hydrogenholdig SiN-overflatesjikt det eneste som kan realisere begge prosessene samtidig. Av denne grunnen bruker stadig flere solcelleprodusenter SiN-sjikt i sin produksjon. En annen fordel med SiN-overflatesjikt-påføringen er at det i tillegg til sitt pasifiseringsegenskaper har utmerkede optiske parametere, hvorved det kan bli anvendt som effektive antirefleksbelegg.
Hydrogenvolumpasifiseringen ved hjelp av en SiN-overflatesjiktpåføring foregår i to prosesstrinn. Først blir det hydrogenholdige SiN-sjiktet påført overflaten til silisiumskiven. Her kan allerede en liten andel av hydrogen i atomform trenge inn i et overflatenært område av silisiumskiven. Deretter foregår det en høytemperaturbehandling ved temperaturer over 700 °C. Ved disse høye temperaturene blir en relativt stor mengde hydrogen i atomform i overflatesjiktet frigjort og diffunderer dypt inn i silisiumkrystallen (B.L. Sopori et al,. Solar En. Mat. & Solar Cells 41/42, s. 159, 1996; J. Jeong et al., J. Appl. Phys. 87 (10), s. 7551, 2000). Den elektroniske overflatepasifiseringen ved hjelp av en SiN-overflatesjiktpåføring foregår gjennom to effekter. For det første lagrer hydrogenet som befinner seg i sjiktet på silisiumoverflaten og pasifiserer frie silisiumbindinger, slik at disse blir elektronisk uvirksomme. For det andre oppstår det i sjiktet faste isolatorladninger som gjennom influens i silisium skaper et elektrisk felt som fører til en forsterkning av den elektroniske pasifiseringseffekten (Ladningsbærere blir holdt borte fra overflaten og derigjennom ikke gå tapt der) (A.G. Aberle et al., Solar En. Mat. & Solar Cells 29, s. 175, 1993). Fremstillingsfremgangsmåtene som er kjent for solcelleanvendelser til SiN-overflatesjiktpåføringene er: a) Parallellplateplasma: Ved denne fremgangsmåten blir silisium- og nitrogenholdige prosessgasser, fortrinnsvis silan og ammoniakk i et lavtrykksanlegg
påvirket med en plasmautladning og brakt til reaksjon. Plasmautladningen blir skapt mellom to parallelle plater gjennom å pålegge en vekselspenning. Denne ligger typisk i
kHz eller Mhz-frekvensområdet med en spenning på 100 V til 1000 V (R. Reif, in: i Handbook of Plasma Processing Technology, Noyes, New Yersey, 1990, s. 269 ff.).
b) Remote-Mikrobølge-Plasma: Ammoniakk eller nitrogen blir påvirket i et lavtrykk-plasma utenfor eller i et adskilt område i påføringskammeret og så ledet til
substratet. På veien dit blir en silisiumholdig prosessgass (som regel silan) blandet til. Den
påvirkede nitrogenholdige gassen reagerer her med den silisiumholdige gassen, slik at det i blir en sjiktutfelling på substratet.
c) LPCVD: Nitrogen- og silisiumholdige prosessgasser blir i et lavtrykksanlegg termisk brakt til reaksjon ved temperaturer over 700 °C. På grunn av de høye påkrevede
temperaturene er denne fremgangsmåten beheftet med flere ulemper. Bl.a. kan
temperaturfølsomme substrater ikke bli prosessert og hydrogengehalten i SiN-sj iktene er liten, da størstedelen av hydrogenet effunderer ut av sjiktet ved disse temperaturene.
For å gi solcellene et overflatesjikt til hydrogenvolumpasifiseringen og elektronisk overflatepasifiseringen med SiN er det hittil utelukkende anvendt parallellplate-SiN- og remote-mikrobølge-SiN-sjikt (A.G. Aberle et al., Solar En. Mat. & Solar Cells 65, s. 239, 2001). Begge fremgangsmåtene har ulempene at virksomheten til SiN-sjiktene i stor grad er avhengig av sjiktsammensetningen og utfellingsparameterne (T. Lauinger et al., J. Vac. Sei. Technol. A 16 (2), s. 530, 1998). Derigjennom oppstår følgende problemer: - ikke tilstrekkelig høye virkningsgrader da de anvendte sjiktene ikke utnytter det mulige potensialet for hydrogenvolumpasifisering og elektronisk overflatepasifiseringen, - under prosessinnføringen blir det nødvendig med omfattende optimeringseks-perimenter for å bestemme de mulige parametervinduene, - i drift er omfattende prosesskontroller påkrevet for å muliggjøre en jevn kvalitet på sjiktene, - de smale parametervinduene, hvor en god volumpasifisering er mulig begrenser variasjonsmulighetene for sjiktfremstillingen, slik at sjiktene ikke kan bli optimert samtidig med hensyn til sine antirefleks- og overflatepasifiseringskvaliteter, - gjennom den alt i alt sensible fremgangsmåten og det høye kontrollomfanget blir det økonomiske potensialet ikke utnyttet.
Fra Appl. Phys. Lett. 71(10), s. 1371, 1372, Izumi, Matsumara, "Low-temperature nitridation og silicon surface NH3-decomposed species in a catalytic chemical vapor deposition system" er en fremgangsmåte for nitrering av silisium-overflater av halvlederelementer (ULSI) kjent. SiNxCysjikt dannet på overflaten har et støkiometriforhold for Si : N : 0 = 1 : 0,9 : 0,3 ved en maksimal tykkelse på 4,8 nm. Sjiktet blir fremstilt i CAT-CVD-fremgangsmåten med wolframtråd som katalysator. Målingene har vist at man kan se bort fra forurensninger i SiNxOy-sjiktet betinget gjennom wolfram. Å benytte en tilsvarende nitrering til solceller er uegnet på grunn av det tynne sjiktet av SiNxOy.
For å utforme fotoelektrisk aktive sjikt til en solcelle kan poly-Si bli utfelt i Cat-CVD-fremgangsmåten (Solar Energy Materials & Solar Cells 69 (2001) 107-114, Niira et al., "Thin film poly-Si formation for solar cells by flux method and Cat-CVD-method"). I poly-Si sjiktene opptrer metallforurensningen med en konsentrasjon på 2»1<14> cm<3> til 2*1<18 >cm<3>. ;I Solar Energy Materials & Solar Cells, Vol. 65, s. 541-547, Schropp et al., "Poly-silicon films with low impurity concentration made by hot wire chemical vapour deposition" blir det beskrevet at poly-Si blir utfelt ved hjelp av HWCVD. Forurensningen av wolfram i en konsentrasjon på IO<16> cm<3> kunne bli påvist. ;Fra US 6 225 241 Bl er det kjent en fremgangsmåte til katalytisk utfelling av et pasifiseringssjikt på et halvledersubstrat. ;Problemet som ligger til grunn for den foreliggende oppfinnelsen er å videreutvikle en fremgangsmåte for fremstilling av en solcelle, slik at det ved siden av gode optiske egenskaper blir mulig med så vel en god overflate- som også volumpasifisering av substratet. Her skal en økonomisk fremstilling med god reproduserbarhet være mulig. Spesielt skal en god volumpasifisering med vide parametervinduer være gjennomførbar, for samtidig å oppnå ønskede antirefleks hhv. overflatepasifiseringssjikt. ;Ifølge oppfinnelsen blir problemet i alt vesentlig løst ved at det ved utformingen av sjiktet som inneholder silisium i form av SiNxOy med 0<x<l,5og0<y<2 blir det målrettet lagret inn ett eller flere katalytisk virkende dopingstoffer med en konsentrasjon C, hvor 1« IO<14> cm"<3> < C < IO<21> cm"<3>. Dopingstoffene frigjør hydrogen fra SiNxOy-sjiktet og/eller påvirker strukturen i sjiktet, slik at dette flere ganger kan avgi hydrogen. Spesielt blir SiNxOy-sjiktet utformet med middelverdier for sjikttykkelsen på fra 0,1 < x < 1,5 og 0,01<y <2. ;Fortrinnsvis skulle konsentrasjonen C være mellom IO16 cm'3 og IO<19> cm"<3>. ;På en måte som må fremheves handler det for dopingstoffet hhv.dopingstoffene om slike som stammer fra gruppe V og VI hhv. rekken av refraktærmetallene eller som inneholder disse. Som utvalgte dopingstoffer kan her nevnes molybden, tantal, wolfram, platina og/eller rhenium. ;Her må spesielt som dopingstoff fremheves elementært wolfram og/eller WOx med 0 < x < 4 som gjennom kimdannelse påvirker strukturen i det oppvoksende SiNxOy-sjiktet spesielt gunstig og gjennom katalytisk virkning utløser aktiveringen av hydrogenet som finnes i sjiktet, slik at det i ønsket omfang foregår såvel en volum- som også en overflatepasifisering av substratet som består av eller inneholder silisium. ;Ifølge oppfinnelsen blir det valgt et hydrogenholdig SiNxOy-sjikt som under veksten og ved gløding setter fri hydrogen. Sjiktet blir forsynt med ett eller flere dopingstoffer, som katalysator under sjiktveksten fører til en forbedret strukturell innbygging av hydrogen, til en avspalting av atomært hydrogen (protoner) fra hydrogenholdige molekyler eller fra molekylært hydrogen eller under gløding av sjiktet til en avspalting av atomært hydrogen fra atomforbindelsen i sjiktet. ;Parallelt med overflate- hhv. volumpasifiseringen danner det seg ved dannelsen av overflatebelegget på substratet til solcellen et antireflekssjikt. ;Avvikende fra den hittil herskende meningen blir det målrettet ved utformingen av et SiNxOy-sjikt i en solcelle spesielt lagret inn metalliske dopingstoffer som ellers ble vurdert som kontaminasjon og ved fremstillingen av halvlederbyggeelementer fører til en dårligere kvalitet. Overraskende viser det seg på grunn av oppfinnelsen, altså den målrettede innlagringen av dopingstoffer som spesielt består av ett eller flere refraktærmetaller en forbedring av solcelleegenskapene og da både gjennom en volumpasifisering som også en overflatepasifisering med hydrogen. Her har det vist seg at en enkel prosesskontroll er mulig uten at ofring med hensyn til reproduserbarhet hhv. kvalitet måtte bli tatt med på kjøpet. ;Her viser fordelen med et vidt parametervindu seg, hvor en god overflate- og volumpasifisering er mulig, slik at variasjonsmulighetene for sjiktfremstillingen ikke blir begrenset og dermed en samtidig optimering av sjiktene med hensyn til deres antirefleks-og overflatepasifiseringskvalitet blir mulig. ;Virksomheten til dopingen for dopingstoffet hhv. dopingstoffene kan bli påvirket gjennom struktur og tykkelse på det hydrogenholdige silisiumnitridsjiktet og/eller gradienten til dopingkonsentrasjonen for dopingstoffet hhv. dopingstoffene i forhold til sjikttykkelsen. ;Med homogent utformet SiNxOy-sjikt skulle støkiometrien for x ligge mellom 0,1 ;og 1,5 ved sjikttykkelser i området mellom 50 nm og 110 nm. ;Men å realisere det homogene overflatesjiktet byr ofte på problemer da det spesielt i overgangen mellom substrat og overflatesjikt gjennom påvirkningen til substratoverflaten blir strukturforandringen i overflatesjiktet. Derfor forutsetter en videreutvikling av oppfinnelsen at en målrettet forandring av støkiometrien til SiNxOy-sjiktet foregår slik at over sjikttykkelsen varierer x mellom 0,1 og 1,5 og/eller y mellom 0 og 2,0, hvorved fortrinnsvis x med sjikttykkelsen øker fra 0,6 til 1,3 og y med sjikttykkelsen øker i området fra 0,1 til 1,0. ;Kan som nevnt doseringen av dopingstoffene bli valgt homogent så er også en gradientutforming over sjikttykkelsen mulig, hvorved spesielt konsentrasjonen av ;ie n IQ "j dopingstoffene med økende sjikttykkelse øker i området 1»10 cm til 1*10 cm" .
Den målrettede utformingen av overflatesj iktene med sterke gradienter og variabel tykkelse har blant annet fordelen av forbedrede antirefleksegenskaper for silisiumnitridsjiktet.
Oppfinnelsen kan bli realisert for alle arter av overflatesjikt, d.v.s. uten eller med gradienter og med forskjellige tykkelser. Som nevnt består også den muligheten å fremstille dopingskonsentrasjonen med en gradient over sjikttykkelsen, slik at en tilpasning til forskjellige overflatesjiktsystemer er mulig.
En mulig fremgangsmåte for doseringen av SiNxOy-sjiktene med refraktærmetaller er fremgangsmåten for katalytisk utfelling av silisiumnitrid gjennom påvirkning av hydrogenholdige silisium- og nitrogenforbindelser som silan-, disilan-, ammoniakk-, hydrogen- eller hydrasingasser i lavtrykkanlegg på varme refraktærmetaller i form av
platemetall eller metalltråder som tantal, molybden, wolfram, rhenium, platina og/eller niob.
Riktignok er det kjent å bruke tilsvarende fremgangsmåter til utfelling av diamantsjikt. Også prosesser til utfelling av amorft silisium for solceller og prosesser til utfelling av silisiumnitrid som kjemisk mekanisk pasifiserings-, altså beskyttelsessjikt for integrerte halvlederbyggeelementer. Riktignok ble ved utformingen av tilsvarende beskyttelsessjikt for halvlederbyggeelementer passet på at en kontaminasjon gjennom metaller blir utelukket, da kvaliteten på halvlederbyggeelementet ellers ville bli påvirket negativt (H. Matsumura, Jpn. J. Appl. Phys. 37, s. 3175, 1998).
Spesielt forutser oppfinnelsen å felle ut hydrogenholdige doserte overflatesjikt silisiumsubstrater med stor flate. Her kan silisiumsubstratet med stor flate bli påført et bærermateriale som tynt silisiumsjikt. Som bærermateriale er det spørsmål om en glassplate, en keramikkplate, et metallblikk eller en polymerfolie. Selve silisiumsubstratet kan ha en mikrokrystallinsk, amorf eller multikrystallinsk krystallstruktur.
Den muligheten består også å utforme silisiumsubstrat med stor overflate av en monokrystallinsk eller multikrystallinsk silisiumskive. Spesielt er det spørsmål om en slik som silisiumfolie som blir fremstilt etter EFG-fremgangsmåten (Edge-defined Film-fed Growth). Uavhengig av dette kan silisiumsubstratet med stor overflate ha en p-n-overgang.
Gjennom innstillingen av sjiktparametere som trykk, temperaturen til dopingstoffmetallet, gassammensetningen, oksygenpartialtrykk, substrattemperatur, avstanden mellom metall og substrat og metallgeometri kan en ønsket dosering for SiNxOy-sjiktet foregå med dopingsstoffet som spesielt er et refraktærmetall. Spesielt skulle arbeidsparameterne ligge i områdene:
For å utforme SiNxOy-sjiktet med den målrettede doseringen av dopingstoffet kan det foregå en kontinuerlig eller statisk drift. Det første betyr at substratet med avkoplet sjiktpåføringskilde som består av varmmetall og også gass-til- og -bortføring blir brakt • inn i sjiktpåføringsområdet, hvorved utformingen av sjiktet foregår med stillestående substrat. Alternativt består muligheten å påføre sjiktet taktet, det betyr at substratet med sjiktpåføringskilden i drift blir brakt inn i sjiktpåføringsområdet, påført sjiktet der og deretter blir fjernet igjen. Til slutt er en kontinuerlig gjennomløpsprosess mulig, hvor
substratet kontinuerlig blir brakt inn i sjiktpåføringsområdet, ført gjennom dette og igjen i blir fjernet fra dette.
Spesielt kan en forandring av støkiometrien i sjiktsammensetningen av silisiumnitrid foregå gjennom forandring av parametrene gassammensetning, trykk, metalltemperatur og samlet gasstrøm, hvorved støkiometrien blir variert mellom 0,1 og 1,5. Også en forandring av støkiometrien i sjiktsammensetningen over sjikttykkelsen gjennom forandring over tid av parametergassammensetningen, trykk, metalltemperatur og samlet gasstrøm under en statisk sjiktpåføring er mulig. Også gjennom en romlig forandring av parametrene gassammensetning, trykk, metalltemperatur, metallgeometri og samlet gasstrøm langs sjiktpåføringsstrekningen er en målrettet støkiometriinnstilling mulig. Sammensetningen av prosessgassene uten gjennomstrømningsrate (Closed-Chamber-Deposition) kan foregå over reaksjonshastigheten for utfellingen.
Fordelene som kan oppnås på grunn av oppfinnelsen skal tydeliggjøres ved hjelp av den etterfølgende tabellen. Slik kunne det ved fremstillingen av EFG-solceller med hydrogenholdig SiNxOy-overflatesjikt overraskende bli funnet en korrelasjon for solcellevirkningsgraden (Eta) med innholdet av wolfram som dopingstoff i SiNxOy-sjiktet.
Som tabellen viser har alle gruppene sammenlignbare silisium- nitrogen- og hydrogenkonsentrasjoner. Signifikante variasjoner kan observeres i oksygen-, jern- og wolframkonsentrasjonene. Såvel en forhøyet oksygen- (gruppe 5) som også en forhøyet jernkonsentrasjon (gruppe 3) i SiN-sjiktene fører ikke til noen forbedring av solcellevirkningsgraden sammenlignet med referansegruppene med lavt innhold av forurensninger (gruppe 1 og 2). Alle disse gruppene har virkningsgrader mellom 13,34 % og 13,50 %. Derimot korrelerer den påviste forhøyde wolframkonsentrasjonen i gruppe 4 tydelig med en 0,6 % absolutt høyere virkningsgrad for solcellene på 14,04 %.
Blir det for gruppe 4 en wolframkonsentrasjon på ca. IO19cm"<3> så må det bemerkes at en effekt opptrer allerede ved mye lavere konsentrasjoner, da hydrogen kan diffundere meget godt og dermed at få fremmedatomer fører til et høyt antall aktiverte hydrogenatomer. En nedre grense for virksomheten til en fremmestoffdosering burde ligge i størrelsesordenen fra IO<14> til 1015 cm"<3>.
Årsaken til den bedre virkningsgraden for solcellene med W-dopet SiNxOy-sjikt kan muligens bero på tre mekanismer. For det første kan wolframatomene under fremstillingen av sjiktene virke som katalysator og derigjennom positivt påvirke den
pågående vekstreaksjonen (f.eks. er det tenkelig at i nærvær av wolfram gjennom oppspalting av molekylært hydrogen innstiller N-H-bindinger eller Si-H-bindinger en høyere konsentrasjon av atomært hydrogen. Dette kan spesielt føre til en forbedret elektronisk overflatepasifisering.).
For det andre kan wolframatomene under den etterfølgende høytemperatur-behandlingen igjen som katalysator gjennom spalting av molekylært hydrogen, N-H-bindinger eller Si-H-bindinger føre til en økt konsentrasjon av atomært hydrogen og derigjennom spesielt fremmer hydrogen-volumpasifiseringen.
For det tredje kan wolframatomer mens sjiktet dannes føre til en kim dannelse av krystallinsk silisiumnitrid og derigjennom føre til en positiv strukturforandring i hele sjiktet.
På grunn av wolframdopingen i det hydrogenholdige overflatesjiktet foregår i tillegg aktivering av hydrogen til volum- og overflatepasifisering. Istedenfor wolfram er det spesielt spørsmål om alle refraktærmetallene med lignende kjemiske egenskaper som Mo, Ta, Pt eller Re. Videre er alle fremmedatomer eller fremmedmolekyler egnet som som wolfram fører til en ytterligere aktivering av hydrogen. Som eksempel kan spesielt karbon nevnes. Men fremmedatomer som angår oppfinnelsen som gir en overflate- og volumpasifisering er ikke oksygen eller hydrogen.
Til fremstillingen av solceller må de dopede hydrogenholdige overflatesj iktene bli felt ut med stor overflate alt etter solcelletype på forskjellige silisiumsubstrater. Til dette kan parallellplateteknikken som er tilgjengelig i industriell målestokk bli anvendt, i tilfelle tilsvarende gasstilsetninger blir benyttet som fører til en utfelling av ønskede fremmedatomer i de påførte sjiktene. Da denne sjiktpåføringsfremgangsmåten allerede ble utviklet for meget forskjellige substrattyper er utfellingen av dopede sjikt på alle disse substrattypene og dermed også mulig på solceller av tynne silisiumsjikt som benytter disse bærermaterialene. Som bærermaterialer kommer her glassplater, keramikkplater, metallblikk eller polymerfolier i betraktning. Med substratuavhengige sjiktpåføringsfrem-gangsmåter som remote-mikrobølgeplasma- eller LPCVD-teknikk kan dopede hydrogenholdige sjikt prinsipielt bli utfelt på alle slags substrater.
Dermed er oppfinnelsen egnet for alle arter halvlederbyggeelemnter med stor overflate, men spesielt silisiumsolceller med mikrokrystallinsk, amorf eller multikrystallinsk krystallstruktur i form av folier (f.eks. EFG). skiver eller tynne sjikt på et bæremateriale. Spesielt er egnetheten gitt for pasifiseringen av store flater pn-overganger.
Oppfinnelsen blir i det etterfølgende forklart nærmere ved hjelp av utformingseksempler.
Eksempel 1: Utgangsmaterialet er en 100 mm x 100 mm stor bor-dopet silisiumskive med tykkelse 300 um med en ledningsevne på ca. 5 £icm og en ensidig fosfordiffusjon med en emittersjiktmotstand på ca. 40 Q/sq.
Denne skiven blir brakt inn i et vakuumkammer og varmet opp ved et trykk på mindre enn 5 • 10'<3> mbar til 300 °C. Skiven ligger i vakuumkammeret på en horisontal edelstålplate utstyrt med varmeviklinger. Ca. 100 mm over skiven befinner det seg et loddrett kvartsglassrør med en diameter på 20 mm som går gjennom veggen til vakuumkammeret.
Etter oppvarmingen av skiven blir det gjennom kvartsrøret ledet inn ammoniakk i kammeret. Ca. 20 mm til side for kvartsrøret befinner det seg et annet glassinnløp, hvor det over en fordelerdyse blir ledet inn silan i kammeret. Blandingsforholdet for gassene er 1:2 (silan : ammoniakk). Trykket i kammeret blir regulert med en stillventil i gassutløpet til 3 • 10 "2 mbar.
Kvartsglassrøret er utenfor vakuumkammeret omgitt av en mikrobølgeresonator. I denne blir det koplet inn 120 W mikrobølgeeffekt (frekvens 2,54 GHz), hvorved det inne i glassrøret dannes et ammoniakkplasma. Direkte ved utgangen til kvartsglassrøret befinner det seg en platinavikling som blir varmet opp til 1900 °C og som blir overstrømmet av ammoniakken som er blitt eksitert i kvartsglassrøret.
Den eksiterte ammoniakken reagerer med silan til silisiumnitrid som felles ut på silisiumskiven. Fra den oppvarmede platinaviklingen damper det av platinaatomer som blir bygget inn i silisiumsjiktet og slik fører til en doping av sjiktet ifølge oppfinnelsen. Sjiktpåføringsprosessen blir utført inntil det innstiller seg en tykkelse på silisiumnitridsjiktet på 75 nm.
Den videre bearbeidingen av vaflene til solceller påført på denne måten fører til virkningsgrader større enn 14,5 %.
Eksempel 2: Utgangsmateriale er en 100 mm x 100 mm stor bor-dopet silisiumskive med tykkelse 300 (im med en ledningsevne på ca. 5 Qcm og en ensidig fosfordiffusjon med en emittersjiktmotstand på ca. 40 Q/sq.
Denne skiven blir brakt inn i et vakuumkammer og varmet opp ved et trykk på mindre enn 5 • 10 "<3> mbar til 300 °C. Skiven ligger i vakuumkammeret på en horisontal sirkelrund edelstålplate med en diameter på 300 mm utstyrt med varmeviklinger. Ca. 20 mm over skiven befinner det seg en sirkelrund edelstålplate med en diameter på 300 mm som omfatter jevnt fordelte gassutløpsåpninger med en diameter på 0,5 mm.
Etter oppvarmingen av skiven blir det gjennom den øvre edelstålplaten ledet inn ammoniakk, silan og metan i kammeret. Blandingsforholdet for gassene er 1:2:0,001 (silan : ammoniakk : metan). Trykket i kammeret blir regulert med en stillventil i gassutløpet til 5 • 10 "2 mbar.
Mellom den nedre og den øvre edelstålplaten blir det pålagt en vekselspenning på 700 V (frekvens 100 kHz), slik at det mellom de to platene dannes et plasma.
Den eksiterte ammoniakken reagerer med silan til silisiumnitrid som felles ut på silisiumskiven. Metanmolekylene reagerer med plasma-radikalene på en slik måte at karbonet blir bygget inn i silisiumsjiktet og slik fører til en doping av sjiktet ifølge oppfinnelsen. Sjiktpåføringsprosessen blir utført inntil det innstiller seg en tykkelse på silisiumnitridsjiktet på 75 nm.
Den videre bearbeidingen av vaflene til solceller påført på denne måten fører til virkningsgrader større enn 14,6 %.

Claims (34)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en solcelle under utformingen av et sjikt som inneholder hydrogenholdig silisium i form av et pasifiserings- og/eller antirefleksjonssjikt på en skive eller folie som består av silisium eller et substrat som inneholder dette, karakterisert ved at ved utformingen av sjiktet som inneholder silisium i form av SiNxOy med 0<x<l,5og0<y<2, blir ett eller flere katalytisk virkende dopingstoff målrettet lagret inn i dette med en konsentrasjonen C som er 1 • IO<14> cm"<3> < C < 1 • IO<21>cm"<3>.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at SiNxOy-sjiktet blir utformet med middelverdiene for sjikttykkelsen fra 0,1 < x < 1,5 og 0,01 < y < 2.
3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at dopingstoffet hhv dopingstoffene blir lagret inn med en konsentrasjon C på 1 • IO<16> cm'<3> < C < 1 • IO<19> cm<3>.
4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at dopingstoffet hhv. dopingstoffene blir lagret inn med en gradient over tykkelsen på SiNxOy-sjiktet, hvorved spesielt konsentrasjonen C for dopingstoffet hhv. dopingstoffene øker med økende sjikttykkelse i området mellom 1 • IO<14> cm"<3> < C < 1 • IO<19>cm"<3>.
5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at dopingstoffet hhv. dopingstoffene blir lagret inn homogent fordelt i SiNxOy-sjiktet.
6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som dopingstoff blir anvendt atomer fra rekken av refraktærmetallene eller som omfatter disse.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som dopingstoff blir anvendt molybden, tantal, wolfram, platina, rhenium eller carbon eller forbindelser av disse.
8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at substratet blir påført en glassplate, en keramikkplate, en metallplate eller polymerfolie.
9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at substratet som består av silisium har en mikrokrystallinsk, en amorf eller en multikrystallinsk krystallstruktur.
10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at substratet består av en monokrystallinsk eller multikrystallinsk silisiumskive eller av en silisiumfolie.
11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at som silisiumfolie blir det anvendt en folie fremstilt ifølge EFG-fremgangsmåten (Edge-defined Film-fed Growth).
12. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som dopingstoff blir det anvendt wolfram og/eller WOx med 0 < x < 3.
13. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som dopingstoff blir det anvendt et slikt som spalter katalytisk gasser som silan, disilan, hydrogen, ammonium eller hydrasin som blir anvendt til å utforme SiNxOy-sjiktet.
14. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det hydrogenholdige SiNxOy-sjiktet består av amorft hydrogenisert silisiumnitrid.
15. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at SiNxOy-sjiktet er utformet homogent.
16. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at SiNxOy-sjiktet varierer i tykkelse, hvorved x i området mellom 0,6 til 1,3 og y i området mellom 0,1 og 1,0 øker med sjikttykkelsen.
17. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at SiNxOy-sjiktet blir utformet slik at dets tykkelse ligger i området mellom 30 nm og 150 nm, spesielt i området mellom 50 nm og 110 nm.
18. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det hydrogenholdige SiNxOy-sjiktet gjennom påvirkning av gassformede og hydrogenholdige silisium- og nitrogenforbindelser, fortrinnsvis silan, disilan, hydrogen, ammoniakk og hydrasin blir dannet på varme refraktærmetaller.
19. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at SiNxOy-sjiktet blir utformet 1 et reaksjonskammer, hvor det hersker et trykk P på 0,1 Pa <= P <= 1000 Pa.
20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at trykket P i reaksjonskammeret blir innstilt på 1 Pa <= P <= 200 Pa.
21. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at tykkelsen på det hydrogenholdige SiNxOy-sjiktet blir innstilt gjennom beleggsparametere som trykk, metalltemperatur, gassammensetning, oksygenpartialtrykk, substrattemperatur, avstand mellom metall og substrat og/eller metallgeometri.
22. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at metallet som danner dopingstoffet hhv. dopingstoffene blir innstilt på en temperatur mellom 1 500 °C og 2 500 °C.
23. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at gassammensetningen blir innstilt slik at forholdet mellom silisiumholdige og nitrogenholdige reaksjonsgasser er 0,001 til 1,0.
24. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at oksygenpartialtrykket blir innstilt på en verdi p med 0 < p <= 20 Pa.
25. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at substratet blir innstilt på en temperatur mellom 20 °C og 600 °C.
26. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at avstanden mellom metallet og substratet blir innstilt på mellom 1 mm og 100 mm.
27. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at som metall blir det anvendt et slikt med geometri som en stav, en tråd og/eller en plate.
28. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det hydrogenholdige SiNxOy-sjiktet blir utformet i statisk beleggsdrift.
29. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det hydrogenholdige SiNxOy-sjiktet blir utformet i taktet beleggsdrift.
30. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at SiNxOy-sjiktet blir utformet på substratet i kontinuerlig gjennomstrømningsbeleggsdrift.
31. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at sammensetningen av prosessgassene blir innstilt uten gjennomstrømningsrate over reaksjonshastighet for utfellingen.
32. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at støkiometrisammen-setningen for SiNxOy-sjiktet blir innstilt gjennom forandring av parametrene gassammensetning, trykk, metalltemperatur og/eller samlet gassgjennomstrømning.
33. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at støkiometriforandringen for sjiktsammensetningen til SiNxOy-sjiktet over dets tykkelse blir innstilt gjennom forandring over tid av parametrene gassammensetning, trykk, metalltemperatur og/eller samlet gassgjennomstrømning under den statiske beleggingen.
34. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at støkiometriforandringen for sjiktsammensetningen til SiNxOy-sjiktet over dets tykkelse blir innstilt gjennom romlig forandring av parametrene gassammensetning, trykk, metalltemperatur, metallgeometri og/eller samlet gassgjennomstrømning over beleggstrekningen.
NO20025034A 2001-10-19 2002-10-18 Fremgangsmate for fremstilling av en solcelle NO325995B1 (no)

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
DE10152707A DE10152707B4 (de) 2001-10-19 2001-10-19 Verfahren zur Herstellung einer Solarzelle

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO20025034D0 NO20025034D0 (no) 2002-10-18
NO20025034L NO20025034L (no) 2003-04-22
NO325995B1 true NO325995B1 (no) 2008-09-01

Family

ID=7703699

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20025034A NO325995B1 (no) 2001-10-19 2002-10-18 Fremgangsmate for fremstilling av en solcelle

Country Status (9)

Country Link
US (1) US6746709B2 (no)
EP (1) EP1304748B1 (no)
JP (1) JP4020748B2 (no)
AT (1) ATE465517T1 (no)
DE (2) DE10152707B4 (no)
ES (1) ES2344936T3 (no)
NO (1) NO325995B1 (no)
PT (1) PT1304748E (no)
TW (1) TW561629B (no)

Families Citing this family (21)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US7691199B2 (en) * 2004-06-18 2010-04-06 Memc Electronic Materials, Inc. Melter assembly and method for charging a crystal forming apparatus with molten source material
US7344594B2 (en) * 2004-06-18 2008-03-18 Memc Electronic Materials, Inc. Melter assembly and method for charging a crystal forming apparatus with molten source material
US7465351B2 (en) * 2004-06-18 2008-12-16 Memc Electronic Materials, Inc. Melter assembly and method for charging a crystal forming apparatus with molten source material
US7629236B2 (en) * 2004-08-26 2009-12-08 Alliance For Sustainable Energy, Llc Method for passivating crystal silicon surfaces
US8916768B2 (en) * 2005-04-14 2014-12-23 Rec Solar Pte. Ltd. Surface passivation of silicon based wafers
KR100900443B1 (ko) * 2006-11-20 2009-06-01 엘지전자 주식회사 태양전지 및 그의 제조방법
KR100974220B1 (ko) * 2006-12-13 2010-08-06 엘지전자 주식회사 태양전지
KR100833675B1 (ko) * 2007-01-30 2008-05-29 (주)실리콘화일 반투명 결정질 실리콘 박막 태양전지
US8642450B2 (en) * 2007-11-09 2014-02-04 Alliance For Sustainable Energy, Llc Low temperature junction growth using hot-wire chemical vapor deposition
EP2088630A1 (en) * 2008-02-08 2009-08-12 Applied Materials, Inc. Photovoltaic device comprising a sputter deposited passivation layer as well as method and apparatus for producing such a device
DE102009008371A1 (de) * 2009-02-11 2010-08-12 Schott Solar Ag Integraler Prozeß von Waferherstellung bis Modulfertigung zur Herstellung von Wafern, Solarzellen und Solarmodulen
SG175752A1 (en) * 2009-04-21 2011-12-29 Tetrasun Inc High-efficiency solar cell structures and methods of manufacture
GB2471128A (en) * 2009-06-18 2010-12-22 Rec Solar As Surface passivation of silicon wafers
WO2011005586A2 (en) * 2009-06-24 2011-01-13 Buttress David G Apparatus and method for joining solar receiver tubes
WO2011025925A2 (en) * 2009-08-30 2011-03-03 David Buttress Apparatus and method for field welding solar receiver tubes
DE102009044052A1 (de) * 2009-09-18 2011-03-24 Schott Solar Ag Kristalline Solarzelle, Verfahren zur Herstellung einer solchen sowie Verfahren zur Herstellung eines Solarzellenmoduls
US20110192316A1 (en) 2010-02-05 2011-08-11 E-Chem Enterprise Corp. Electroless plating solution for providing solar cell electrode
CN103165744B (zh) * 2011-12-19 2016-02-17 中建材浚鑫科技股份有限公司 一种晶体硅太阳能电池片的制造方法
US9978902B2 (en) 2013-11-19 2018-05-22 Institutt For Energiteknikk Passivation stack on a crystalline silicon solar cell
NO341687B1 (no) * 2013-11-19 2017-12-18 Inst Energiteknik Passiveringssabel på en solcelle av krystallinsk silisium
GB2521457A (en) * 2013-12-20 2015-06-24 Isis Innovation Charge stabilized dielectric film for electronic devices

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4253881A (en) * 1978-10-23 1981-03-03 Rudolf Hezel Solar cells composed of semiconductive materials
DE3725338A1 (de) * 1987-07-30 1989-02-09 Nukem Gmbh Verkapselung von einem photovoltaischem element
JP3141805B2 (ja) * 1997-01-20 2001-03-07 日本電気株式会社 半導体装置の製造方法
JP3132489B2 (ja) * 1998-11-05 2001-02-05 日本電気株式会社 化学的気相成長装置及び薄膜成膜方法
JP2002075992A (ja) * 2000-09-01 2002-03-15 Fujitsu Ltd シリコン窒化膜の成膜方法および半導体装置の製造方法および半導体装置
US6407013B1 (en) * 2001-01-16 2002-06-18 Taiwan Semiconductor Manufacturing Co., Ltd Soft plasma oxidizing plasma method for forming carbon doped silicon containing dielectric layer with enhanced adhesive properties

Also Published As

Publication number Publication date
DE10152707A1 (de) 2003-05-08
NO20025034L (no) 2003-04-22
DE50214383D1 (de) 2010-06-02
DE10152707B4 (de) 2004-08-26
EP1304748A2 (de) 2003-04-23
ATE465517T1 (de) 2010-05-15
EP1304748B1 (de) 2010-04-21
ES2344936T3 (es) 2010-09-10
PT1304748E (pt) 2010-07-21
NO20025034D0 (no) 2002-10-18
JP4020748B2 (ja) 2007-12-12
US20040081747A1 (en) 2004-04-29
TW561629B (en) 2003-11-11
US6746709B2 (en) 2004-06-08
EP1304748A3 (de) 2007-05-09
JP2003158283A (ja) 2003-05-30

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO325995B1 (no) Fremgangsmate for fremstilling av en solcelle
US7846762B2 (en) Integrated emitter formation and passivation
Faller et al. High-temperature CVD for crystalline-silicon thin-film solar cells
US8124502B2 (en) Semiconductor device manufacturing method, semiconductor device and semiconductor device manufacturing installation
US6124545A (en) Thin film solar cell
Menous et al. Silicon nitride film for solar cells
KR20110086833A (ko) 반도체 소자 제조 방법, 반도체 소자 및 반도체 소자 제조 설비
JP5269414B2 (ja) 大気圧水素プラズマを用いた膜製造方法、精製膜製造方法及び装置
CN102534570A (zh) 一种等离子体增强化学气相沉积微晶硅薄膜的方法
JP2004296598A (ja) 太陽電池
Bau High-temperature CVD silicon films for crystalline silicon thin-film solar cells
Honma et al. Properties of hydrogenated amorphous germanium nitrogen alloys prepared by reactive sputtering
Branz et al. Doped hydrogenated amorphous silicon films by laser‐induced chemical vapor deposition
Zhang et al. Growth characteristics of SiC in a hot-wall CVD reactor with rotation
KR100411897B1 (ko) 반도체박막 및 박막 디바이스
EP2558612A1 (en) A method and apparatus for depositing a microcrystalline material in photovoltaic applications
JPH05259081A (ja) 気相成長装置およびその薄膜形成方法
Monna et al. Silicon thin films obtained by rapid thermal atmospheric pressure chemical vapour deposition
Kunz et al. Silicon carbide barrier layer on ceramic substrates for crystalline silicon thin-film modules with an integrated series connection
JP4256522B2 (ja) シリコン系薄膜光電変換装置の製造方法
Barrioz et al. A comparison of in situ As doping with ex situ CdCl2 treatment of CdTe solar cells
Stradins et al. Comparative study of solid-phase crystallization of amorphous silicon deposited by hot-wire CVD, plasma-enhanced CVD, and electron-beam evaporation
Keller et al. Process Optimization and Solar Cell Results of ConCVD Epitaxial Layers
Sharif et al. Epitaxial silicon thin films by low-temperature aluminum induced crystallization of amorphous silicon for solar cell applications
Sridhar et al. Kinetics of hydrogen evolution and crystallization in hydrogenated amorphous silicon films studied by thermal analysis and Raman scattering

Legal Events

Date Code Title Description
CHAD Change of the owner's name or address (par. 44 patent law, par. patentforskriften)

Owner name: SCHOTT SOLAR GMBH, DE

MM1K Lapsed by not paying the annual fees