NO325982B1 - Dokumentasjonssystem for lege og sykehus - Google Patents

Dokumentasjonssystem for lege og sykehus Download PDF

Info

Publication number
NO325982B1
NO325982B1 NO20073527A NO20073527A NO325982B1 NO 325982 B1 NO325982 B1 NO 325982B1 NO 20073527 A NO20073527 A NO 20073527A NO 20073527 A NO20073527 A NO 20073527A NO 325982 B1 NO325982 B1 NO 325982B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
information
patient
events
procedure
data
Prior art date
Application number
NO20073527A
Other languages
English (en)
Other versions
NO20073527A (no
Inventor
Ragnvald Otterlei
Steinar Gregersen
Original Assignee
Posicom As
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Posicom As filed Critical Posicom As
Priority to NO20073527A priority Critical patent/NO20073527A/no
Priority to PCT/NO2008/000240 priority patent/WO2009008730A1/en
Publication of NO325982B1 publication Critical patent/NO325982B1/no
Publication of NO20073527A publication Critical patent/NO20073527A/no

Links

Classifications

    • GPHYSICS
    • G16INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR SPECIFIC APPLICATION FIELDS
    • G16HHEALTHCARE INFORMATICS, i.e. INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR THE HANDLING OR PROCESSING OF MEDICAL OR HEALTHCARE DATA
    • G16H10/00ICT specially adapted for the handling or processing of patient-related medical or healthcare data
    • G16H10/60ICT specially adapted for the handling or processing of patient-related medical or healthcare data for patient-specific data, e.g. for electronic patient records
    • GPHYSICS
    • G16INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR SPECIFIC APPLICATION FIELDS
    • G16HHEALTHCARE INFORMATICS, i.e. INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR THE HANDLING OR PROCESSING OF MEDICAL OR HEALTHCARE DATA
    • G16H30/00ICT specially adapted for the handling or processing of medical images
    • G16H30/20ICT specially adapted for the handling or processing of medical images for handling medical images, e.g. DICOM, HL7 or PACS
    • GPHYSICS
    • G16INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR SPECIFIC APPLICATION FIELDS
    • G16HHEALTHCARE INFORMATICS, i.e. INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR THE HANDLING OR PROCESSING OF MEDICAL OR HEALTHCARE DATA
    • G16H40/00ICT specially adapted for the management or administration of healthcare resources or facilities; ICT specially adapted for the management or operation of medical equipment or devices
    • G16H40/20ICT specially adapted for the management or administration of healthcare resources or facilities; ICT specially adapted for the management or operation of medical equipment or devices for the management or administration of healthcare resources or facilities, e.g. managing hospital staff or surgery rooms
    • GPHYSICS
    • G16INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR SPECIFIC APPLICATION FIELDS
    • G16HHEALTHCARE INFORMATICS, i.e. INFORMATION AND COMMUNICATION TECHNOLOGY [ICT] SPECIALLY ADAPTED FOR THE HANDLING OR PROCESSING OF MEDICAL OR HEALTHCARE DATA
    • G16H50/00ICT specially adapted for medical diagnosis, medical simulation or medical data mining; ICT specially adapted for detecting, monitoring or modelling epidemics or pandemics
    • G16H50/70ICT specially adapted for medical diagnosis, medical simulation or medical data mining; ICT specially adapted for detecting, monitoring or modelling epidemics or pandemics for mining of medical data, e.g. analysing previous cases of other patients

Landscapes

  • Health & Medical Sciences (AREA)
  • Engineering & Computer Science (AREA)
  • Medical Informatics (AREA)
  • Public Health (AREA)
  • Primary Health Care (AREA)
  • Epidemiology (AREA)
  • General Health & Medical Sciences (AREA)
  • Biomedical Technology (AREA)
  • Business, Economics & Management (AREA)
  • General Business, Economics & Management (AREA)
  • Data Mining & Analysis (AREA)
  • Databases & Information Systems (AREA)
  • Pathology (AREA)
  • Nuclear Medicine, Radiotherapy & Molecular Imaging (AREA)
  • Radiology & Medical Imaging (AREA)
  • Medical Treatment And Welfare Office Work (AREA)
  • Measuring And Recording Apparatus For Diagnosis (AREA)

Abstract

System for å dokumentere hendelser og informasjon i tilknytning til pasientbehandling som er koblet til et lager (9) som inneholder tidligere dokumenterte hendelser og informasjon om minst en pasient der dokumenterte hendelser og informasjon er kategorisert og søkbar, systemet innbefatter et sett med prosedyrer (5) for undersøkelser og operasjoner av pasienter som inkluderer et sett med handlinger, systemet innbefatter et verktøy for å hente og analysere dokumenterte hendelser og informasjon fra lageret relatert til handlingene i prosedyren (5), systemet er innrettet til å kategorisere og lagre handlinger og informasjon registrert under utførelsen av prosedyrer (5) i lagret (9).

Description

Dokumentasjonssystem for lege og sykehus
Den foreliggende oppfinnelsen er generelt relatert til et system for dokumentasjon, analyse, rapportering og kvalitetssikring. Mer spesifikt er den foreliggende oppfinnelsen relatert til et intelligent multimediasystem for dokumentasjon, analyse, rapportering og kvalitetssikring til bruk i helse- og sykehusmiljøer. Systemet anvender tidssammenhengende sekvenser av flere typer inngangsdata.
Kravene til dokumentasjon i sykehusmiljøer er stadig økende samtidig som mengden av data øker drastisk, og ikke minst data av typen multimediadata (f.eks. video). Det finnes ulike systemer for lagring av dokumenter og elektroniske prosedyrer til bruk i sykehus og liknende miljøer. Disse eksisterende systemene er ofte basert på standard prosedyrer som har liten fleksibilitet i forhold til de store variasjonene blant pasienter og deres sykdomshistorie, behandlingsbehov osv. Noen av disse eksisterende systemer er rettet mot telemedisin, og tar kun for seg ren lagring av data og er tilrettelagt for medisinsk behandling der pasient og medisinsk personell ikke befinner seg på samme geografiske sted. Dagens systemer er kostbare og lite fleksible i forhold til tilpasning til brukerens (legens) behov og samspill med andre systemer. De eksisterende systemene er ofte knyttet til et enkelt instrument og kan ikke håndtere mange ulike inngangsdata eller gi mulighet til å analysere og enkelt og raskt finne tilbake til lagret informasjon. De er heller ikke laget med tanke på effektiv rapportering og kvalitetssikring, og er lite fleksible når det gjelder kompleks sammenkobling av alle ulike systemer, sensorer, medisinsk utstyr osv. som finnes på sykehus.
Patentpublikasjonen WO 2006/119396 A2 beskriver et system for levering av medisinske tjenester der medisinsk personell og pasient ikke befinner seg på samme geografiske sted. Under en pasientundersøkelse kan medisinsk personell se pasientens elektroniske journal og legge inn nye medisinske opplysninger i journalen som er lagret i en database. Disse pasientjournalene er også knyttet til bestilling av laboratorieundersøkelser og resultater av disse, apotek og bestilling av medisiner, bestilling av røntgenundersøkelser osv. En database er knyttet sammen med et overvåkingssystem for medisinske avgjørelser, der databasen inneholder registre over medisinske avgjørelser, og som brukes som en mal for prosedyrer under medisinske undersøkelser.
Patentpublikasjonen EP 1262902 Al beskriver en elektronisk prosedyre som steg for steg assisterer en tannlege i utførelse av odontologiske undersøkelser. Ulike odontologiske standardprosedyrer er lagret på en sentral server. De enkelte tannlegekontorene laster ned disse prosedyrene ved behov, og tannlegen kan følge prosedyren for undersøkelsen på en skjerm.
Patentpublikasjonen US 2006/0137699 Al beskriver et system for å levere data med destinasjonsinformasjon til en medisinsk anordning.
Det finnes noen løsninger for å analysere bl.a. tekst, video og lyd. Qualis Research Associates i USA har et produkt som heter Etnograph, som er et dataverktøy for systematisering av tekstbaserte kvalitative data. Etnograph har en søkefunksjon for tekstdata som markerer dataene med kodeord og utfører videre analyser som kan gjenfinnes til senere bruk. Dataverktøyet har anvendelse innenfor helse, bibliotek, markedsanalyse osv.
Det tyske firmaet Mangold GmbH har utviklet en programvare (Interact) som er et verktøy som anvendes i interaksjonsanalyser av atferd mellom foreldre og barn, ektepar og gruppeatferd. Atferd mellom f.eks. foreldre og barn filmes ved hjelp av f.eks. et videokamera, og videoen lagres digitalt og analyseres ved hjelp av Interact. Interact gjør det mulig å veksle mellom lagrede hendelser, og kan spille av ulike videofragmenter flere ganger som gjøre det mulig å gå i detalj i videoen. Eksterne data som f.eks. fysiologisk informasjon kan inkluderes i analyseprosessen. Interact tilbyr ulike muligheter for visualisering og analyse av video og andre sensordata, og gir bl.a. mulighet for å velge tidsbestemt hendelser og å sammenlikne ulike hendelser. Programvaren kan også benyttes til å analysere lyd, video, og andre typer sensordata.
Nihon Koheden er ledende i Japan på produksjon, utvikling og distribuering av medisinsk elektronisk utstyr til bruk i bl.a. søvnanalyse, neurologi og kardiologi. Dette firmaet har utviklet et system som heter Neurofax EEG som kombinerer EEG (Elektroencefalogram, nevrofysiologisk måling og registrering av hjernens elektriske aktivitet) og video. I dette systemet er det mulig å definere hendelser, for f.eks. epilepsistudier, og å spore kommentarer, samt å raskt hoppe mellom ulike hendelser.
I mange helseforetak er overangen fra et papirbasert til et elektronisk system relativt nytt. Det er også fortsatt en del sykehus som ikke har tatt i bruk elektroniske hjelpemidler innen dokumentering i særlig stor grad. Selv om det eksisterer noen elektroniske hjelpemidler på sykehus er det fortsatt mange sykehus som har et papirbasert journalsystem. Dette gjør dokumentasjonsprosessen på sykehus lite effektiv, og ved behov for etteranalyse av for eksempel en operasjon er det ofte vanskelig og tidkrevende å finne rett dokumentasjon. Dette ineffektive systemet er heller ikke et særlig godt grunnlag for kvalitetssikring. De eksisterende elektroniske systemene er enkeltstående systemer som ikke kommuniserer med hverandre i det hele tatt, eller på en begrenset og lite tilfredsstillende måte. Leger anvender videoutstyr og bilder, men det eksisterer ingen tilfredsstillende god løsning for håndtering av multimediadata, samt hurtig redigering og gjenfinning av videosekvenser og spesifikke hendelser.
Det er derfor et behov for et system som forenkler og effektiviserer dokumentasjon, analyse og rapportering av operasjoner og undersøkelser, et system som kan anvendes i undervisning og forskning innen sykehus- og helsesektoren, samt tilveiebringer kvalitetssikring. Det er behov for et system som har "intelligente" egenskaper ved at dokumenteringen skjer basert på tidligere lagret tidssammenhengende dokumentasjon, informasjon, prosedyrer og hendelser om en pasient basert på flere typer inngangsdata. Det vil være et behov for et system som har direkte kobling til nødvendig informasjon om pasienter, og samtidig lagrer video og andre sensordata sammen med operatørinput (hendelser, kommentarer etc.). Det er også et behov for et system som håndterer store mengder multimediadata, der sensordata og operatørinput er søkbar informasjon slik at man enkelt kan foreta analyser og lage tilpassede rapporter til de som har behov for
dette.
Kontroll av kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlinger er svært viktig, og det er derfor bruk for ett system som har ansvar for og tar hånd om for dokumentasjon av data for å sikre kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlinger, i stedet for den tradisjonelle papirbaserte dokumentasjonen. Spesielt vil dette gjelde dokumentasjon og oppfølging av avvik, f.eks. ved feilbehandling eller når det oppstår uventede komplikasjoner under en operasjon.
Den foreliggende oppfinnelsen sikrer en effektiv og korrekt behandling av pasienter i alle faser av en behandling, og løser problemene stadig flere sykehus har i forhold til økte krav til gjenfinnbar dokumentasjon, kvalitetssikring og effektivisering. Den foreliggende oppfinnelsen er et kundetilpasset multimediasystem for dokumentasjon, analyse, rapportering og kvalitetssikring som forenkler, effektiviserer og øker kvaliteten av sykehusarbeidet. Systemet har tilgang til tidligere lagret informasjon om pasienter og prosedyrer, og velger selv. oppsett for datainnsamling på bakgrunn av denne informasjonen eller i henhold til input fra medisinsk personell. Systemet registrerer og lagrer informasjon fra sensorer (kamera, mikrofon, ultralydapparat, pulsmåler osv.) og medisinsk personell mens en undersøkelse eller operasjon pågår. Systemet velger oppsett for rapportering (resultatdokumentasjon) på bakgrunn av input fra medisinsk personell og distribuerer rapporter til de mottakerne som følger av det valgte oppsettet, herunder oppdatering av informasjon om pasienten. Med dette systemet vil nødvendig dokumentasjon utarbeides slik at neste ledd i behandlingen kan starte uten tap av tid. Systemet vil også sikre tilstrekkelig dokumentasjon i tilfelle det oppstår komplikasjoner (for eksempel feilbehandling) under en operasjon. Den foreliggende oppfinnelsen gjør det mulig å etablere et bibliotek av "interessante tilfeller" som kan benyttes i undervisningssammenheng eller til hjelp i forbindelse med vanskelige situasjoner. På grunnlag av dette biblioteket gir systemet mulighet for å etablere en "best practise" for ulike tilfeller. Den foreliggende oppfinnelsen er et nyttig verktøy for planlegging, dokumentasjon og kvalitetssikring av viktige sykehusfunksjoner. Et slikt system med "intelligente" egenskaper gir mulighet til effektivisering og forbedring av kvalitet i forhold til eksisterende sykehusdokumentasjonssystemer.
De ovennevnte behov og mangler er dekket av den etterfølgende beskrivelse og det vedlagte patentkrav 1.
Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet med referanse til de vedlagte figurene.
Fig. 1 er en skisse som viser bruk av systemet gjennom hele prosessen for behandling av en pasient.
Fig. 2 illustrerer systemarkitekturen.
Fig. 1 viser hvordan systemet anvendes gjennom hele prosessen ved behandling av en pasient. Den øvre delen av Fig. 1 beskriver stegene konsultasjonl, undersøkelser og prøvetaking 2, diagnose 3 og valg av behandling 4. Den nedre delen av Fig. 1 beskriver det etterfølgende stegene som omfatter operasjonsprosedyre 5, operasjon 6, analyse, evaluering og rapportering 7 og opplæring 8. Alle disse stegene kan utveksle data ved at de for eksempel er koblet til et nettverk og serveren(e) 9. Behandlingsprosessen av en pasient starter med at pasienten kommer til en konsultasjon 1 hos en lege. På rommet der konsultasjonen 1 foregår, befinner det seg datamaskiner, for eksempel en bærbar PC, en opptaksenhet for lyd (for eksempel mikrofon koblet til PC i sammenheng med talegjenkjenningsprogramvare) og ulike undersøkelsesinstrumenter som for eksempel ultralyd og MR. Legen anvender datamaskinen for å innhente tidligere lagret informasjon om pasienten og å legge inn ny informasjon. Tidligere lagret informasjon kan for eksempel være navn, fødselsdato, vekt, høyde, tidligere sykdomshistorie. Denne informasjonen henter legen fra en elektronisk pasientjournal og eller data fra serveren(e) 9. Under konsultasjonen 1 gjør legen enklere undersøkelser av en pasient
som for eksempel har vondt i venstre kne. Legen registrerer ny eller endret informasjon om pasienten, samt hans/hennes vurdering av sykdommen. Denne informasjonen lagres på serveren(e) 9. På grunnlag av konsultasjonen 1 kan det være nødvendig å utføre mer grundige undersøkelser og prøvetaking 2, som for eksempel MR-scanning, ultralyd,
blodprøve osv. Alle instrumentene som anvendes i undersøkelsen og prøvetakingen 2, som for eksempel MR-apparat og røntgenapparat, er koblet til datamaskinen slik at resultatet fra undersøkelsene 2 er synbart på datamaskinens skjerm slik at legen kan analysere det. Legen eller det medisinske personalet som utfører disse undersøkelsene og prøvetakingen 2 kan legge inn kommentarer, både ved tale og skriftlig, i forbindelse med MR- og røntgenbilde. Disse kommentarene lagres sammen med bildene på serveren(e) 9. Under en undersøkelse og prøvetaking 2, for eksempel en røntgenundersøkelse, vil det naturligvis tas flere røntgenbilder, og noen av disse viser om det er snakk om brudd i knoklene eller om det for eksempel er snakk om en meniskskade. Disse relevante røntgenbildene vil knyttes til en rapport til den elektroniske pasientjournalen, mens alle bildene lagres på serveren 9.
Deretter vil en diagnose 3 stilles på grunnlag av undersøkelsene og prøvetakingen 2, eventuelt i kombinasjon med pasientens tidligere relevante sykdomshistorie. Alle disse data som er relevante for diagnostiseringen 3 hentes opp via pasientens elektroniske journal. Den elektroniske journalen inneholder kun et sammendrag av den viktigste informasjonen relatert til pasienten. Dersom legen har behov for mer detaljert informasjon om pasienten i forbindelse med diagnostiseringen 3 er det mulig å hente opp all informasjon som er lagret relatert til pasienten fra serveren(e) 9. Legen som stiller diagnosen 3 vil vanligvis forklare resultatene av undersøkelsene og prøvetakingen 2 og gi en verbal tolkning av dem til pasienten. Denne verbale fortolkningen vil være nyttig og anvendbar senere i pasientbehandlingen, og det er derfor nødvendig å lagre denne verbale fortolkningen. En mikrofon er koblet til datamaskinen slik at den verbale tolkningen kan lagres på serveren(e) 9. Systemet i henhold til den foreliggende oppfinnelsen lagrer legens verbale fortolkninger i sammenheng med for eksempel røntgen- og ultralydbilde av pasientens kne slik at det er en kobling mellom bilde og lyd. Legen kan også lagre skriftlige kommentarer i tillegg til muntlige. Denne informasjonen som er resultatet av en diagnostisering 3 lagres sammen med indekser, slik at det vil være enkelt å søke tilbake til for eksempel MR-bilder som viser meniskskader. Også lyd vil lagres sammen med indekser slik at den er søkbar.
Basert på pasientens diagnose 3, for eksempel meniskskade i venstre kne, velges videre behandling 4. Dersom det ikke er mulig å behandle meniskskaden ved hjelp av fysioterapibehandling og trening vil det være naturlig å operere pasientens kne. Basert på diagnose og tidligere lagret multimediadata om pasientens kneskade vil det velges en operasjonsprosedyre 5. Den foreliggende oppfinnelsen har en prosedyreenhet som inneholder standardprosedyrer for ulike operasjoner, og i dette eksemplet vil det velges en prosedyre for meniskoperasjon. Disse prosedyrene individuelltilpasses av legen til den enkelte pasient. Multimediadata (bilder, kommentarer, sensordata osv.) fra tidligere undersøkelser 2 kobles til den valgte operasjonsprosedyren 5 og man avgjør hvilke valgmuligheter som skal anvendes i prosedyren 5. Et eksempel på valg i operasjonsprosedyren 5 kan være å operere menisk i venstre elle høyre kne. I tillegg benyttes for eksempel pasientens vekt til å avgjøre mengde bedøvelse/narkose som skal benyttes. Operasjonsprosedyren 5 er utformet slik at de inneholder en beskrivelse av hva som skal utføres før operasjonen, hvordan operasjonen skal utføres steg for steg og hva som skal utføres etter operasjonen. De ulike stegene har koblinger til tidligere lagret informasjon om pasienten som er nødvendig i det aktuelle steget. Den lagrede informasjonen hentes fra serveren(e) 9. Operasjonsprosedyren 5 gir også beskjed til det medisinske personalet dersom noe skal dokumenteres utenom det som er standard.
Dersom for eksempel pasientens vonde kne skyldes en meniskskade og den nødvendige behandlingen er operasjon vil det være naturlig å anvende en operasjonsprosedyre 5 for kikkehullskirurgi, dvs. artroscopi. Prosedyren 5 for denne operasjonen vil vises på en skjerm i operasjonsstuen. Det kan være koblet både et tastatur og fotpedaler til datamaskinen som kan brukes av det medisinske personalet for å kommunisere med systemet under en operasjon 6. Denne prosedyren 5 viser steg for steg hva som skal utføres av legen og annet medisinsk personale, både når det gjelder det medisinske som skal utføres, hvilket utstyr som er nødvendig i tillegg til hva som skal dokumenteres osv. I operasjonsstuen er det installert minst ett kamera som kontinuerlig filmer hele operasjonen 6. Det kan være et eller flere kamera som filmer fra ulike vinkler. I tillegg er det også tilkoblet en mikrofon som tar opp all lyd/tale under operasjonen 6. Det første steget i operasjonsprosedyren 5 kan eksempelvis være å finne fram alt nødvendig utstyr, for eksempel skalpell, pinsett, kikkehullsapparat osv. Den ansvarlige for utstyret krysser av på en sjekkliste som er koblet til prosedyren 5 på skjermen etter hvert som han/hun finner fram utstyr. Forbruket av utstyr rapporteres til sykehusets lager av medisinsk utstyr slik at lagerbeholdningen kan bli oppdatert med hvor mye utstyr som tas ut i forbindelse med for eksempel meniskoperasjonen. Når alt utstyr er funnet fram, og alle punktene i sjekklisten er krysset av, trykker den ansvarlige personen på en knapp på et tastaturet eller evt. en fotpedal for å indikere at dette steget i prosedyren 5 er utført. Neste steg i operasjonsprosedyren 5 kan være å ta fram ulike medisiner som trengs under operasjonen 6, for eksempel bedøvelse, smertestillende tabletter, antibiotika osv. Den ansvarlige personen for medisinering benytter informasjon om for eksempel pasientens vekt, lengde osv. for å beregne medisinmengden. Den medisinansvarlige registrerer mengden medisin som skal brukes i operasjonen 6 slik at det lagres på serveren(e) 9, og er informasjon som hentes fram ved behov i ettertid. Dersom det oppstår situasjoner underveis i operasjonen 6 som gjør at pasienten må få ytterligere medisiner vil den som er ansvarlig for medisinering også registrere dette i systemet. Mengden og typen medisin som anvendes i operasjonen 6 rapporteres til medisinlageret slik at lagerbeholdningen for medisiner alltid er oppdatert. Når medisinsteget i prosedyren 5 er utført trykkes det på en knapp på tastaturet eller en fotpedal for å indikere at dette steget er ferdig. Operasjonsprosedyren 5 holder altså orden på hvor langt legen og det medisinske personalet har kommet i prosedyren 5. Prosedyren 5 inneholder steg som skal gjennomføres gjennom hele operasjonen 6 av pasienten fra start til slutt. Legen eller det medisinske personalet går fra steg til steg ved å fylle ut en sjekkliste, trykke på en knapp på et tastatur, fotpedal eller lignende.
Strukturen og dataflyten i systemet gjør det enkelt for brukerne å kommunisere med systemet. Under de forberedende stegene i operasjonsprosedyren 5, dvs. før selve operasjonen 6 starter, vil legen og det medisinske personalet som utfører forberedelsene kunne anvende et tastatur for å kommunisere med dokumentasjonssystemet. Derimot, under selve operasjonen 6 vil det ikke være gunstig for en lege å anvende et tastatur for å kommunisere med dokumentasjonssystemet. Under selve operasjonen 6 vil det antageligvis være gunstigere for legen å kunne anvende en fotpedal for å indikere at et steg i operasjonsprosedyren 5 er ferdig. Et annet alternativ til kommunikasjon med dokumentasjonssystemet er talegjenkjenning. En mikrofon er koblet til datamaskinen i operasjonsstuen, og datamaskinen inneholder programvare for talegjenkjenning. Legen og det medisinske personalet gir da muntlig beskjed til dokumentasjonssystemet om for eksempel å gå videre til neste steg i operasjonsprosedyren 5. Mikrofonen brukes også av legen og det medisinske personalet til å lagre muntlige kommentarer som kobles til de ulike stegene i prosedyren 5, samt annen lagring av informasjon. Det kan være ulike personer som er ansvarlige for de ulike stegene i operasjonsprosedyren 5. Hvert steg innebærer dokumentering av det som utføres, og sikrer at tilstrekkelig dokumentasjon vil være tilgjengelig for neste bruker til enhver tid i prosedyren 5. Dermed unngås unødvendig venting eller dobbeltarbeid.
Operasjonsprosedyren 5 sier ifra dersom noe skal dokumenteres utover det kontinuerlige video- og lydopptaket. Et eksempel på noe slikt kan være at pasientens "liggestilling" dokumenteres med et bilde før pasienten gjøres endelig klar for operasjon. I tillegg til video- og lydopptak vil det være kontinuerlig overvåking og logging av fysiologiske variable, for eksempel pasientens kroppstemperatur og blodtrykk. Dersom disse parametrene kommer over eller under de normale nivåene, for eksempel dersom pasientens kroppstemperatur synker, vil systemet gi beskjed om dette, samt gi beskjed om at det også må dokumenteres. Under en operasjon 6 kan det oppstå uventede situasjoner som ikke automatisk logges og overvåkes av systemet. I slike tilfeller må det medisinske personalet manuelt sette i gang ekstra dokumentasjon, for eksempel vinkle et kamera mot ønsket posisjon.
Som tidligere nevnt lagrer systemet video, lyd og andre sensordata (for eksempel puls, blodtrykk, EKG). Systemet lagrer disse multimediadataene sammen med en kategorisering av hva som observeres, dvs. hendelseskategorier. Talegjenkjenning brukes til å indeksere ("tagge") video for å knytte video til en hendelseskategorisering. Bruk av "tagging" er en kjent teknikk for en fagmann på området. Dette gjør at det er mulig å søke i multimediadataene ved å bruke nøkkelord som spesifiserer kategorier og attributter. Lyd indekseres også med søkbare nøkkelord, slik at det også er mulig å søke i lyd på samme måte som i video. Ved et søk hentes ut et videoklipp og/eller lydklipp som tilsvarer søkekriteriene. Et eksempel på et slikt søk kan være å søke etter videoklipp som omhandler kneoperasjoner eller å søke i lydfiler etter sekvenser der ordet menisk nevnes. Denne kategoriseringen og lagringen av multimediadata foregår i sanntid. Dette gjør at det vil være enkelt å finne fram til en spesifikk tidsbestemt hendelse ved en senere anledning. Definisjoner av kategorier og attributter som systemet kan bruke som bokmerker vil være viktig for systemets effektivitet. Et eksempel på en kategori kan være kneoperasjon, og attributter kan være venstre kne, menisk, idrettsutøver. Ved hjelp av denne kategoriseringen vil det være enkelt å gjøre detaljerte søk, for eksempel å finne fram til et eksempel på en kneoperasjon av en idrettsutøver som hadde skadet menisken i venstre kne.
Etter at operasjonen 6 er ferdig utføres analyse, evaluering og rapportering 7. All multimediadata som ble lagret under operasjonen 6 vil være tilgjengelig på serveren(e) 9 til bruk ved analyse, evaluering og rapportering. Som tidligere nevnt utføres lagring av multimediadata i sanntid, men noe data lagres og sammenkobles med videoen som ble tatt opp under en operasjon 6 i analyse-, evaulerings- og rapporteringsfasen 7. Under en operasjon 6 er det medisinske personellet ofte svært stresset slik at de ikke har tid til å legge inn detaljert informasjon og kommentarer underveis. Ved analysen av operasjonen 6 vil det medisinske personellet ofte legge inn detaljert informasjon om operasjonen 6 knyttet til tidsbestemte sekvenser i videoen. Etter alle operasjoner 6 utformes det rapporter 7 som gir et sammendrag av operasjonen 6. Systemet håndterer rapportering 7 (resultatdokumentasjon) automatisk. På bakgrunn av input fra medisinsk personell velger systemet riktig oppsett for rapportering 7, og genererer relevante rapporter etter for eksempel en meniskoperasjon. Rapportene lages på bakgrunn av operasjonsprosedyren 5 og tilknyttede lagrede multimediadata fra selve operasjonen 6. Rapportene er skreddersydde basert på hvem mottakeren er, og mottakeren av rapporten får da kun informasjon som er relevant for den. Systemet distribuerer rapportene til mottakere som følger av et valgt oppsett. Det vil være ulike mottakere av rapporter, for eksempel pasientens fastlege og legen som utførte operasjonen, Kreftregisteret mottar rapport om kreftoperasjoner, lageret og innkjøpsavdelingen får rapport om hvor mye og hva slags utstyr som er anvendt under en operasjon 6 osv. En rapport kan også sendes til pasientens faste apotek slik at apoteket får beskjed om hvilke medisiner pasienten skal ha etter operasjonen. Denne medisinen vil da være ferdig pakket når pasienten kommer til apoteket for å hente den. Rapportene distribueres fortrinnsvis på elektronisk form, men med mulighet for å skrive ut rapporten på papir. Rapporten inkluderer også oppdatering av informasjon om pasienten dersom det er aktuelt. Denne rapporteringen 7 og oppdateringer om pasientinformasjon fører til at nødvendig dokumentasjon utarbeides slik at neste ledd i behandlingen av pasienten kan starte uten tap av tid. Det vil også lages en rapport for oppdatering av den elektroniske pasientjournalen.
Dersom det oppstår avvik eller komplikasjoner under eller etter en operasjon vil det være aktuelt å utføre grundige analyser og rapporteringer 7 i ettertid. Med dette dokumentasjonssystemet er det enkelt å ta fram videoen og andre data fra hele operasjonen 5 som kan studeres og analyseres for å finne kilden til komplikasjonen. Det er ikke nødvendig å se igjennom videoen av hele operasjonen for å for finne sekvensen der for eksempel pulsåren kuttes, men ved hjelp av søkefunksjonen finnes denne sekvensen direkte. Systemet er også nyttig i pasientskadeerstatningssaker, og gir konkrete bevis på hvilken behandling som ble gitt.
Dokumenteringen av handlinger og informasjon som er relatert til en behandling av en pasient, for eksempel behandling av en meniskskade, vil være nyttig å kunne anvende med tanke på opplæring 8. Systemet vil ha en stor mengde lagret multimediadata som omhandler pasientinformasjon, behandlinger og operasjoner av pasienter med ulike sykdommer og på grunnlag av individuelle situasjoner. Disse lagrede data vil kunne brukes til å etablere et bibliotek av "interessante tilfeller" til bruk i opplæring eller til hjelp i forbindelse med vanskelige situasjoner. Alle de ulike tilfellene vil kunne bidra til å etablere en "best practise" for ulike tilfeller. Denne erfaringsdatabasen vil være søkbar med tanke på spesifikke hendelser (kategorier og attributter, som tidligere nevnt) til bruk i for eksempel opplæring og kvalitetssikring. Systemet vil også være et effektivt verktøy for å dele erfaringer og gi gode råd til kolleger både i en daglig driftssituasjon og i en mer utdanningspreget situasjon. Systemet innbefatter programvaren som gjør det enkelt å utføre nøyaktige og gode analyse og evalueringer av en pasientbehandling.
Systemet er fleksibelt med tanke på brukertilpasning. Ulike brukere av systemet har forskjellige behov ved anvendelse av systemet og systemet vil derfor ha en fleksibilitet som gjør at det kan tilpasses på grunnlag av brukerbehov. De fleste brukere av systemet vil ha en god del felles generelle behov til systemet, men samtidig er det behov for individuelltilpassing. En psykiatiravdeling vil for eksempel ha behov for en type tilpassing av systemet som ikke vil være nødvendig for en kirurgisk avdeling. Systemet skreddersys og tilpasses til den enkelte bruker, dvs. for den enkelte lege, enhet eller avdeling og en integrert løsning for hele sykehuset. Der det i dag anvendes ulike systemer i ulike enheter på sykehus vil det med den foreliggende oppfinnelsen være ett integrert system som er enkelt å anvende og har samme utforming og struktur i grensesnitt uansett om systemet anvendes på en gynekologisk avdeling eller på en hudavdeling. Dette gjør at systemet er lett å kjenne igjen og terskelen for å anvende systemet blir lavere.
I tillegg til fleksibilitet er det viktig at systemet også ivaretar informasjonssikkerhet. Systemet er underlagt strenge krav når det gjelder personvern, datasikkerhet og sertifisering. Pasientinformasjon er sensitive data, og derfor er det viktig å ha et sikkerhetsnivå som ivaretar dette. I kombinasjon med fokus på informasjonssikkerhet er det også viktig at systemet enkelt kan kobles til eller installeres på eksisterende infrastruktur (PCer, nettverk osv.) på sykehus. Ved å bruke eksisterende infrastruktur vil kostnadene for å ta i bruk systemet reduseres kraftig.
Fig. 2 viser en forenklet skisse av systemets arkitektur. Systemet er bygd opp rundt en eller flere servere 9 som utfører lagring av multimediadata og kommuniserer med et antall brukerenheter 10,11,12,13,14. Systemets enheter kan generelt deles inn i to kategorier, enheter for datainnsamling 10,11,12,14, og enheter for planlegging analyse og rapportering 10. I tillegg kommer serveren(e) 9 og en prosedyreenhet 13 som ikke hører inn under disse kategoriene. Datainnsamlingen fra konsultasjoner 1, undersøkelser og prøvetaking 2, operasjoner 6 og evaluering og analyse 7 foregår i hovedsak på undersøkelsesrom 11, operasjonsstuer 12 og legekontor 10, mens de øvrige aktivitetene foregår på legekontor 10 vha. programvare som kan installeres på en standard stasjonær eller bærbar PC. Systemets programvare gir et brukergrensesnitt for presentasjon, manipulering og analyser av multimediadata. Serverne 9 kommuniserer med enhetene som befinner seg på steder pasienten besøker i løpet av et behandlingsforløp, for eksempel undersøkelsesrom 11 og operasjonsstue 12. I tillegg kommuniserer serveren(e) 9 med PC'er på legekontorene 10,
dokumentasjonsenhet/prosedyreenhet 13 som inneholder ulike prosedyrer 5. Programvaren på PC'ene på legekontorene 10 gir effektivt verktøy for å foreta analyse, evaluering og rapportering 7 av undersøkelser 2 og operasjoner 6, erfaringsutveksling og rådgivning både i en daglig driftsituasjon og i en opplæringssituasjon 8.
Det kan også knyttes ekstern ekspertise 14 til systemet. Denne eksterne ekspertisen 14 kan for eksempel være en spesialistlege som gir eksperthjelp under for eksempel en operasjon 6 der sykehuset ikke har slik tilgjengelig ekspertise. All kommunikasjon med ekstern ekspertise 14 skjer via telekommunikasjon, tilsvarende som i en standard videokonferanse. Den eksterne eksperten 14 har tilgang til all informasjon og operasjonsprosedyre 5 på samme nivå som det medisinske personalet som befinner seg i operasjonsstuen 12. Denne kommunikasjonen mellom ekstern ekspertise 14 og det medisinske personalet i operasjonsstuen 12 vil også lagres på systemets server(e) 9 som tidssammenhengende sekvenser i kategorier basert på flere typer inngangsdata, slik som i operasjonsstuen 12.
Systemet behandler store mengder kompleks multimediadata og derfor kan det være nødvendig med et eget avgrenset nettverk som er spesialutformet for å kunne sende og håndtere denne typen og mengden data. Et slikt spesialnettverk hindrer at eksisterende infrastruktur belastes. Datamengden og -typene medfører også at det anvendes lokal datalagring på servere. Systemet er utformet slik at det kan tilkobles eksisterende nettverk, for eksempel et vanlig Ethernet, slik at datamaskiner eller andre enheter som befinner seg utenfor systemets egne nettverk også kan få tilgang til dataene på serveren(e) 9. Eksterne datamaskiner eller andre enheter må da gjøre en forespørsel til systemet for å få godkjenning til å aksessere disse dataene. En slik ekstern datamaskin kan for eksempel være en fastleges datamaskin. Utstyret som befinner seg på et undersøkelsesrom 11 og i operasjonsstuen 12 omfatter datamaskiner (arbeidsstasjoner), skjermer, tastatur, videokamera, kamera, mikrofon, fotpedaler og andre nødvendige sensorer (EEG, ultralyd osv.) for dokumentasjon av hendelser. Antallet og typen sensorer er avhengig av type operasjon, tilgjengelig utstyr osv. Arbeidsstasjonene på legekontorene 10 behandler ikke så store og komplekse datamengder, slik at disse datamaskinene kan være koblet til via et vanlig Ethernet-nettverk.
I et undersøkelsesrom 11 vil det vanligvis bare befinne seg en lege i tillegg til pasienten. Undersøkelsesrommet 11 har, som tidligere nevnt, en datamaskin i tillegg til et antall ulike sensorer. Eksempler på sensorer som befinner seg i et undersøkelsesrom 11 er videokamera, mikrofon, ultralyd og MR. I en operasjonsstue 12 vil det være en samling av medisinsk personell som sammen skal behandle pasienten. Denne samhandlingen vil være nyttig å observere med tanke på effektivisering, for eksempel ved at et ekstra kamera kan monteres slik at man kan analysere dette i ettertid.
Det stilles ulike krav til utforming, støynivå, renhet osv. til utstyr som skal befinne seg i et sykehusmiljø. Datamaskinene som befinner seg på legekontorene 10 benyttes til "vanlig" kontorarbeid, i tillegg til evaluering og rapportering 7 av data. Det foretas ikke noen medisinske undersøkelser 2 på disse legekontorene 10, og derfor vil datamaskinene på legekontorene 10 kunne være standard datamaskiner, som for eksempel en bærbar PC. I et undersøkelsesrom 11 foretas konsultasjoner 1 og undersøkelser 2 av pasienter som ikke krever sterilt utstyr. En konsultasjon 1 eller undersøkelse 2 som foretas på et undersøkelsesrom 11 kan for eksempel være ultralyd. Siden undersøkelsene 2 som foretas i undersøkelsesrommet 11 ikke krever sterilt utstyr kan det også her benyttes standard utstyr som for eksempel en bærbar PC, mikrofon, kamera osv. Det er imidlertid strenge krav til sterilt utstyr i en operasjonsstue 12. Det er viktig at alt utstyr, både medisinsk og annet utstyr, er sterile for å bl.a. unngå å påføre pasienten infeksjoner. Det er derfor viktig at kameraer, mikrofoner, pedaler, skjermer osv. er beskyttet av eller produsert med et ytre materiale som er godkjent til bruk i operasjonsstuer. Et alternativ kan være å plassere systemet i en egen boks som oppfyller kravene til å være i sterile omgivelser. I tillegg til kravet om at utstyret må være sterilt er det også viktig at utstyret ikke produserer for mye støy (lyd, elektromagnetisk bølger mm) slik at det forstyrrer annet medisinsk utstyr som brukes under operasjonen 6, eller at det har en forstyrrende innvirkning på det medisinske personalet som befinner seg i operasjonsstuen 12.
Oppsummert omhandler den foreliggende oppfinnelsen et system for å dokumentere, analysere og rapportere hendelser og informasjon i tilknytning til behandlingen av pasienter, slik at man oppnår økt kvalitet og effektivitet i behandlingen. Systemet er koblet til et lager som inneholder tidligere dokumenterte hendelser og informasjon om minst en pasient der dokumenterte hendelser og informasjon i lageret er kategorisert og søkbar. Systemet innbefatter et sett med prosedyrer for undersøkelser og operasjoner av pasienter som inkluderer et sett med handlinger, samt verktøy for å hente og analysere dokumenterte hendelser og informasjon fra lageret relatert til handlingene i prosedyren. I tillegg er systemet er innrettet til å kategorisere og lagre handlinger og informasjon registrert under og etter utførelsen av prosedyrer i lagret.
Dette fører til et system som bidrar til økt effektivitet og kvalitetssikring av dokumentasjon under behandling av pasienter. Systemet kommuniserer med alle datamaskiner og -systemer, samt medisinske sensorer slik at data som registreres av disse blir lagret, og inneholder operasjonsprosedyrer som tilpasses den enkelte pasient på grunnlag av tidligere registrert informasjon om pasienten. Systemet gir brukerne en mulighet til å effektivt og enkelt søke i en stor mengde multimediadata.
Systemet er innrettet til å dokumentere hendelser og informasjon som inntreffer under behandling av en pasient ved multimediadata, der multimediadata kan innbefatte video, lyd, bilde og/eller data fra medisinske sensorer. Dette fører til at komplett informasjon om en pasient, eventuelt også om det medisinske teamarbeidet, dokumenteres under et behandlingsforløp.
Systemet i den foreliggende oppfinnelsen er innrettet til å generere rapporter basert på dokumenterte hendelser og informasjon som befinner seg i lager, slik at rapportene skreddersys til det aktuelle tilfellet og pasienten og dermed inneholder all relevant informasjon om for eksempel den aktuelle operasjonen som har funnet sted, samt relevant informasjon fra pasientens tidligere behandlinger.
Systemet er også innrettet til å distribuere rapportene til mottakere basert på de lagrede hendelsene og informasjonen. Dette fører til at alle relevante parter som deltar i behandlingen av en pasient og har behov for informasjon mottar en skreddersydd rapport.
Hendelser og informasjon som lagres er kategorisert basert på handlinger i prosedyren. Dette fører til at de lagrede data er enkle å gjenfinne og er søkbare. Det er mulig å direkte gjenfinne en aktuell handling/sekvens i for eksempel en video av en operasjon i stedet for å måtte se igjennom hele filmen for å finne handlingen/sekvensen.
De lagrede hendelsene og informasjonen som hører til samme handling i prosedyren er sammenkoblet og synkronisert i tid. Dette gjør at dersom man ser for eksempel et spesifikt videoklipp fra en operasjonsvideo vil denne videoen være koblet til for eksempel en lydfil som inneholder legens kommentarer, måling av hjerterytme og/eller røntgenbilder fra den aktuelle kroppsdelen slik at ved en etteranalyse av operasjonen vil personen som analyserer kunne fa komplett informasjon om den ønskede handlingen.
System er innrettet til å dokumentere og analysere hvordan behandlingen utføres av det medisinske personellet for derved å kunne forbedre effektivitet og kvalitet i behandlingen eller for å kunne benyttes i tilknytning til krav om erstatning for feilbehandling etc.

Claims (8)

1. System for å dokumentere hendelser og informasjon i tilknytning til pasientbehandling karakterisert ved at systemet er koblet til et lager (9) som inneholder tidligere dokumenterte hendelser og informasjon om minst en pasient der dokumenterte hendelser og informasjon er kategorisert og søkbar, at systemet innbefatter et sett med prosedyrer (5) for undersøkelser og operasjoner av pasienter som inkluderer et sett med handlinger, at systemet innbefatter et verktøy for å hente og analysere dokumenterte hendelser og informasjon fra lageret relatert til handlingene i prosedyren (5), og at systemet er innrettet til å kategorisere og lagre handlinger og informasjon registrert under utførelsen av prosedyrer (5) i lagret (9).
2. System som angitt i krav 1, hvori systemet er innrettet til å dokumentere nevnte hendelser og informasjon ved multimediadata.
3. System som angitt i krav 2, hvori multimediadata kan innbefatte video, lyd, bilde og/eller data fra medisinske sensorer.
4. System som angitt i krav 1, hvori systemet er innrettet til å generere rapporter (7) basert på dokumenterte hendelser og informasjon i lager (9).
5. Systemet som angitt i krav 4, hvori systemet er innrettet til å distribuere rapportene (7) til mottakere basert på de lagrede hendelsene og informasjonen.
6. System som angitt i krav 1, hvori hendelser og informasjon er kategorisert basert på handlinger i prosedyren (5).
7. Systemet som angitt i krav 1, hvori lagrede hendelser og informasjon som hører til samme handling i prosedyren (5) er sammenkoblet og synkronisert i tid.
8. System som angitt i kravene 1-7, hvori systemet er innrettet til å dokumentere og analysere hvordan behandlingen utføres av det medisinske personellet for derved å kunne forbedre effektivitet og kvalitet i behandlingen eller for å kunne benyttes i tilknytning til krav om erstatning for feilbehandling etc.
NO20073527A 2007-07-09 2007-07-09 Dokumentasjonssystem for lege og sykehus NO20073527A (no)

Priority Applications (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20073527A NO20073527A (no) 2007-07-09 2007-07-09 Dokumentasjonssystem for lege og sykehus
PCT/NO2008/000240 WO2009008730A1 (en) 2007-07-09 2008-06-26 Documentation system for doctor and hospital

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO20073527A NO20073527A (no) 2007-07-09 2007-07-09 Dokumentasjonssystem for lege og sykehus

Publications (2)

Publication Number Publication Date
NO325982B1 true NO325982B1 (no) 2008-08-25
NO20073527A NO20073527A (no) 2008-08-25

Family

ID=39745311

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO20073527A NO20073527A (no) 2007-07-09 2007-07-09 Dokumentasjonssystem for lege og sykehus

Country Status (2)

Country Link
NO (1) NO20073527A (no)
WO (1) WO2009008730A1 (no)

Family Cites Families (6)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
CA2159597C (en) * 1993-03-31 2005-05-17 Philip J. Branson Managing information in an endoscopy system
US6735329B2 (en) * 2001-05-18 2004-05-11 Leonard S. Schultz Methods and apparatus for image recognition and dictation
US20030036927A1 (en) * 2001-08-20 2003-02-20 Bowen Susan W. Healthcare information search system and user interface
US20040078231A1 (en) * 2002-05-31 2004-04-22 Wilkes Gordon J. System and method for facilitating and administering treatment to a patient, including clinical decision making, order workflow and integration of clinical documentation
US20060136259A1 (en) * 2004-12-17 2006-06-22 General Electric Company Multi-dimensional analysis of medical data
US20060137699A1 (en) * 2004-12-23 2006-06-29 Moore Mark P Providing data destination information to a medical device

Also Published As

Publication number Publication date
WO2009008730A1 (en) 2009-01-15
NO20073527A (no) 2008-08-25

Similar Documents

Publication Publication Date Title
EP2438848B1 (en) Computer-implemented method for remote evaluation of ambulatory electrocardiographic monitoring
US8313432B2 (en) Surgical data monitoring and display system
JP6758831B2 (ja) 外科およびインターベンションの計画、支援、術後経過観察、ならびに機能回復追跡のためのシステムおよび方法
US20060079752A1 (en) System for providing situation-dependent, real-time visual support to a surgeon, with associated documentation and archiving of visual representations
EP0933750A1 (en) Personal patient simulation
EP1782327A2 (en) Physician computer aided interactive medical management information and control system and method
Manzey et al. Automation in surgery: the impact of navigated-control assistance on performance, workload, situation awareness, and acquisition of surgical skills
US20100204596A1 (en) Method and system for providing remote healthcare
Kartal et al. Health technologies and reflections in nursing practices
US20040071323A1 (en) Data recorder
CN108352190A (zh) 用于防止错误部位手术的***和方法
TWM452749U (zh) 具有取得注意事項功能的測量裝置及取得注意事項之系統
Arpaia et al. A Health 4.0 integrated system for monitoring and predicting patient’s health during surgical procedures
JP2005065721A (ja) 医療情報システム
US20210295963A1 (en) Real-time interactive digital embodiment of a patient
Friesdorf et al. Ergonomics applied to anaesthesia record keeping
NO325982B1 (no) Dokumentasjonssystem for lege og sykehus
JP5721122B1 (ja) 医療情報提供システム
Lemke et al. Development towards multimedia medical workstations
Chung et al. A comprehensive telemedicine system for remote guidance of emergency airway management
WO2008030489A2 (en) Medical display planning and management system and method
TW202322149A (zh) 病患相關資料的顯示方法
TW202301375A (zh) 問診輔助方法、子系統及病患相關資料的顯示方法
JP2024091326A (ja) 施術の監査システム
Aguilar et al. Integrating computers into orthopedic research

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees