NO325744B1 - Rorklemme, saerlig rorkobling - Google Patents

Abstract

Rørklemme (1), særlig en rørkobling, med et klemmebånd (2), to spennkjever (5,6), en spennskrue (8) og en med spennskruen (8) samvirkende mutter (9), som er anordnet mellom to radialt utstående lasker (14,15) i området for en spennkjeve (6). Det søkes å forenkle håndteringen av denne rørklemme. For dette formål har minst én lask (14,15) en utformning (16,17) som er rettet mot den andre lask (15,14) og griper bak en sikringsflate (20,21) av mutteren (9) radialt i forhold til klemmebåndet (2).

Description

Oppfinnelsen angår en rørklemme, særlig en rørkobling, med et klemmebånd, to spennkjever, en stramme- eller spennskrue og en med spennskruene samvirkende mutter, som er anordnet mellom to radialt fremspringende lasker i området for en spennkjeve.

En slik rørklemme blir markedsført av Eisenwerke Fried. Wilh. Diiker GmbH & CO. KGaA, Karlstadt/Main, Tyskland under betegnelsen "Diikorapid".

Ved slike rørklemmer er klemmebåndet vanligvis tildannet sirkellinjeformet, idet endene av klemmebåndet overlapper hverandre. De to spennkjever er anordnet ved endene av klemmebåndet og blir ved hjelp av spennskruen og mutteren beveget mot hverandre når spennskruen skrus lenger inn i mutteren. Når spennkj evene nærmer seg hverandre, blir diameteren av det rom som er avgrenset av klemmebåndet, redusert, slik at rørklemmen kan fastspennes utenpå et rør. Det samme er på tilsvarende måte tilfellet dersom rørklemmen er tildannet som en rørkobling og samtidig blir festet på endene av to rør i det område hvor de to rør støter sammen.

I mange tilfeller er det vanskelig å anbringe rørklemmen på røret. I dette tilfelle har montøren en tendens til å skru spennskruen fullstendig ut av mutteren og å bøye klemmebåndet ytterligere ut. Når klemmebåndet deretter har blitt anbrakt i den ønskede stilling, blir det på ny bøyd sammen og spennskruen skrus inn i mutteren for på ny å bringe spennkj evene nærmere hverandre. Fornyet innskruing av spennskruen i mutteren krever imidlertid herunder en viss fingerferdighet fordi mutteren vanligvis i mellomtiden har endret sin stilling. Mutteren må altså i tillegg påvirkes for på ny å bringes til den riktige stilling.

Hensikten med oppfinnelsen er å forenkle denne håndtering.

Ved en rørklemme av den innledningsvis nevnte typen, oppnås denne hensikten ved at minst én lask har et tildannet parti eller en utformning som er rettet mot den andre lask og griper bak en sikringsflate av mutteren radialt i forhold til klemmebåndet.

Utformningen av lasken sørger altså for at mutteren fastholdes i radialretningen i forhold til klemmebåndet. Alle retningsangivelser skal i det følgende refereres til klemmebåndet. Når mutteren fastholdes i radialretningen, har den automatisk den riktige posisjon for spennskruen, slik at det prinsipielt er tilstrekkelig at spennskruen med en dreiebevegelse på ny blir innført i mutteren. En tilleggs-posisjonering av mutteren eller langvarig søkning med spissen av spennskruen kan bortfalle. Montasjetiden forkortes vesentlig. Faren for at mutteren skal bli kantstilt på spennskruen og at gjengen herunder skal skades, er redusert vesentlig. Følgelig økes påliteligheten ved festingen av rørklemmen.

Fortrinnsvis er utformningen anordnet ved enden av lasken. Dette letter for det første fremstillingen av rørklemmen. For det annet redusers på denne måten faren for at det ved festingen av mutteren på rørklemmen ved hjelp av lasken, dannes partier av lasken som rager bort fra mutteren. Ved slike partier fås det en risiko for at de bøyes utilsiktet, slik at mutteren på ny faller ut av rørklemmen.

Fortrinnsvis er utformningen bøyd ut fra lasken. Et bøyeforløp kan under fremstillingen av rørklemmen realiseres med forholdsvis små omkostninger fordi laskene vanligvis allerede har blitt utbøyd fra en del som bærer den ene spennkjeyen.

Fortrinnsvis er sikringsflaten skråstilt i forhold til klemmebåndet. Helningen løper herunder i aksial retning. Dette medfører den fordel at utformningen likeledes bare behøver å oppvise en begrenset helning og at mutteren likevel blir holdt med en øket pålitelighet.

Fortrinnsvis er sikringsflaten anordnet i en fordypning i en omkretsflate av mutteren. Derved kan laskene være forholdsvis korte. De behøver altså ikke å gripe fullstendig rundt mutteren. Ved fastholdelsen av mutteren på rørklemmen oppnås det likevel en tilstrekkelig stor pålitelighet.

Fortrinnsvis har lasken et hovedparti som samvirker med sikringsflaten, og et tiileggsparti som er anordnet på den side av mutteren som ligger overfor spennkjeven. Tilleggspartiet bevirker at mutteren også fastholdes pålitelig i omkretsretningen av rørklemmen. Omkretsretningen av rørklemmen tilsvarer mutterens aksialretning. Mutteren fastholdes derved på rørklemmen slik at den ikke kan gå tapt, dvs. at montøren ikke behøver å ta ytterligere forholdsregler etter utskruingen av spennskruen for å sikre at mutteren ikke skal gå tapt. Mutteren er fastholdt i omkretsretningen av klemmebåndet på den ene side ved hjelp av spennkjeyen og på den annen side ved hjelp av tilleggspartiet.

Dette kan oppnås spesielt enkelt ved at tilleggspartiet er tildannet lengre enn

hovedpartiet av lasken. Dersom hovedparti et bøyes inn i en fordypning på omkretsflaten av mutteren, rager tilleggspartiet forbi frontsiden av mutteren og hindrer at den beveges bort fra spennbakken.

Alternativt eller i tillegg kan tilleggspartiet være deformert sterkere mot den overforliggende lask enn hovedpartiet. Også på denne måten er det mulig å bringe tilleggspartiet foran enden av mutteren for å hindre en bevegelse av mutteren bort fra spennkjeven.

Fortrinnsvis finnes det en avstand mellom lasken og spennkjeven. Grunnen til denne avstanden er hovedsakelig fremstillingsteknisk. Ved utformningen av lasken av en del som også bærer spennkjeven, unngås det at spennkjeven påvirkes uheldig på grunn av dette formingsforløpet.

Fortrinnsvis har begge lasker en utformning. Mutteren holdes da på to overfor hverandre beliggende sider. Dette øker dreiesikringen av mutteren i rørklemmen og øker påliteligheten under fastholdelsen av mutteren på rørklemmen.

Fortrinnsvis samvirker en endeside av minst én lask med en motflate på mutteren. Dette kan oppnås spesielt enkelt dersom lasken er innformet i en fordypning. Motflaten bedrer dreiesikringen av mutteren på rørklemmen. Dersom spennskruen skrus inn i mutteren, utøver den mot mutteren et dreiemoment som søker å dreie mutteren i den samme retning som spennskruen. Dersom en motflate av mutteren kommer til anlegg mot en endeside eller frontside av lasken, hindres en dreiebevegelse av mutteren med enda større sikkerhet eller pålitelighet, fordi det for en slik dreiebevegelse ville være nødvendig med en forholdsvis sterk deformasjon av lasken soni ikke kan fås med et enkelt skruemoment.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene som viser foretrukne utførelseseksempler:

Fig. 1 er et sideriss av en rørklemme.

Fig. 2 er et perspektivriss av en rørklemme.

Fig. 3 er et riss av en mutter som er holdt med lasker.

Fig. 4 er et riss av mutteren med ytterligere aksial sikring.

Fig. 5 er et sideriss av den mutteren som er vist på fig. 4.

Fig. 6 er et perspektivriss av en spennkjeve.

Fig. 7 er et riss av den spennkjeve som er vist på fig. 6 med innsatt mutter.

Fig. 8 er riss av forskjellige utførelsesformer for muttere.

Fig. 1 viser en rørklemme 1 med et klemmebånd 2 som løper hovedsakelig sirkellinjeformet og har et hengselparti 3 ved hvilket klemmebåndet 2 kan bli utbøyd ved en montasje. På klemmebåndet 2 kan det være anordnet en festeanordning eller- geometri 4 hvori det eksempelvis kan være innskrudd en gjengebolt.

Ved hver ende av klemmebåndet 2 er det anordnet en spennkjeve 5, 6. En ende av klemmebåndet 2 kan være forsynt med en forlengelse 7 som griper under den andre ende av klemmebåndet 2, slik at det ved den situasjonen som er vist på fig. 1, fås en sirkelformet, lukket geometri eller form av klemmebåndet 2.

De to spennkjever 5, 6 blir spent mot hverandre ved hjelp av en spennbolt 8 som samvirker med den ene spennkjeven 5, og som er skrudd inn i en mutter 9, som samvirker med den andre spennkjeven 6. Når skruebolten 8 skrus inn i mutteren, beveges de to spennkjevene 5, 6 mot hverandre. På denne måten reduseres diameteren av det rom som omgrenses av klemmebåndet 2. Rørklemmen 1 kan på denne måten fastspennes på omkretsen av et rør. Dersom rørklemmen 1 er anordnet i området for kantene ved det innbyrdes anlegg for to rør og har en tilsvarende aksial dimensjon eller lengde, kan rørklemmen 1 også benyttes som rørkobling.

Spennskruen 8 har et skruehode 10 som har et kappelignende fremspring 11 hvormed skruehodet 10 kan hekte seg på spennkjeven 5. På denne måten sikres det at spennskruen ikke kan fjernes fra spennkjeven 5 i radial retning. På i og for seg kjent måte smetter skruehodet 10 inn bak spennkjeven 5 når strammebåndet trykkes sammen.

Den andre spennkjeve 6 har et parti 12 som er bøyd i likhet med en omvendt U. Dermed fås det mellom spennebåndet 2 og partiet 12, en tunnellignende passasje, hvorigjennom spennskruen 8 er ført. Mutteren 9 ligger an mot endesiden av denne tunnelen 13 (fig. 6), når spennskruen 8 er skrudd så langt inn i mutteren 9 at de to spennkj evene 5, 6 trekkes mot hverandre. Når spennskruen 8 skrus inn i mutteren 9,

blir spennskruen 8 og mutteren 9 holdt i rørklemmen 1 slik at de ikke kan mistes.

For å hindre at mutteren 9 forlater sin posisjon i rørklemmen når spennskruen 8 ikke er innskrudd, er det på spennkjeven 6 på den side av tunnelen 13 hvorpå mutteren 9 er anordnet, anordnet lasker 14, 15 som rager radialt utad i forhold til klemmebåndet 2. Mutteren 9 er anordnet mellom de to laskene 14, 15.

Hver av de to laskene 14, 15 har tildannede partier eller utformninger 16, 17 som er bøyd innad, dvs. i retningen mot den andre lasken, og som løper inn i fordypninger 18, 19 på omkretsflaten av mutteren 9. De ligger herunder mot sikringsflater 20, 21 og hindrer derved at mutteren 9 kan beveges radialt bort fra klemmebåndet 2.

Sikringsflatene 20, 21 har en helning i forhold til klemmebåndet 2, idet denne helning løper i aksialretningen (i forhold til rørklemmen 1). Det er altså ikke

nødvendig at utformningene 16, 17 av laskene 14, 15 bøyes rettvinklet. En bøyning av de ender av laskene 14, 15 som danner utformningene 16, 17, en vinkel på mellom 20 og 45° er tilstrekkelig til å hindre en radial bevegelse av mutteren 9.

Fordypningene 18, 19 danner samtidig motflater 22, 23 for endesidene eller

frontsidene av flensene 14, 15, dvs. endene av utformningene 16, 17. Når mutteren 9 dreies, støter en av de to motflatene 22, 23 mot den tilsvarende endeflaten av utformningene 16, 17, hvorved en ytterligere dreining hindres, når mutteren 9 ved hjelp av laskene 14, 15 og utformningene 16, 17 ikke dessuten allerede fastholdes ved klemming.

Laskene 14, 15 har et hovedparti 24, som samvirker med sikringsflatene 20, 21, og

et tilleggsparti 25, som er anordnet på den side av mutteren 9 som ligger overfor spennkjeven 6. Slik det spesielt fremgår av figurene 6 og 7, bøyes tilleggspartiet 25

innad i retningen mot mutteren 9 sammen med utformningen 17 og blir derved liggende foran mutterne 9. Mutteren 9 er dermed holdt mellom tilleggspartiet 25 og partiet 12 av spennkjeven 6.1 tillegg har denne utformning den fordelen at det gjennom innbøyningen av tilleggspartiet 26 også kan oppnås en tilsvarende bøyning av utformningen 16, 17 i forhold til laskene 14, 15, slik at fremstillingen lettes. Det er også behov for bare forholdsvis få trinn for å feste mutteren 9 pålitelig på spennkjeven 6.

Som det spesielt fremgår av fig. 5, er det mellom laskene 14, 15 og partiet 12 av .spennkjeven 6 anordnet en avstand 26. Denne avstand medfører den fordelen at en bøyning av laskene 14, 15 praktisk talt ikke har noen innvirkning på formen av det

partiet 12 av spennkjeven 6 som omgir tunnelen 13.

Den aksiale avstanden (i forhold til mutteren 9) mellom tilleggspartiet 25 og partiet 12, er større enn den aksiale utstrekning av mutteren 9. Mutteren 9 er altså festet med et visst aksialt spill i spennkjeven 6, noe som letter håndteringen. Det kan også være tillatt med en liten klaring i radial retning (i forhold til rørklemmen 1), noe som letter innføringen av spennskruen 8 i mutteren 9. Samlet er imidlertid mutteren 9 fastlagt i rørklemmen 1 i området for spennkjeven 6 og holdt slik at den ikke kan mistes. Spennskruen 8 kan skrus forholdsvis lett i inn mutteren 9.

Fremstillingen av spennkjeven 6 er likeledes forholdsvis enkel. Spennkjeven 6 kan tildannes samlet som en bøyedel, idet det først utstanses et blikk på en slik måte at områdene for partiene 12 og laskene 14, 15 fås. Deretter kan laskene 14, 15 bøyes sammen med partiet 12. Når mutteren 9 er innsatt, bøyes utformningene 16, 17 innad, dvs. mot mutteren 9.

Ved det utførelseseksempelet som er vist på figurene 1-7, har mutteren 9 en hovedsakelig kvadratisk form som er forsynt med totalt åtte fordypninger 18, 19 på sin omkretsflate. Denne utformning medfører den fordel at mutteren 9 kan monteres i spennkjeven 6 ved praktisk talt enhver innretting hvorved en flate løper parallelt med spennebåndet 2. Fig. 8 viser en rekke av variasjonsmuligheter for mutteren 9

hvormed det ønskede resultatet kan oppnås på den samme eller i det minste tilnærmet den samme måten; Like deler og tilsvarende deler er forsynt med de samme henvisningstall som på figurene 1-7.

Fig. 8a viser en mutter 9a med hovedsakelig sirkelrund form, som på sin omkretsflate.har flere fordypninger 18, 19, hvori utformningene 16, 17 på laskene 14, 15 kan gripe inn på tilsvarende måte. Fig. 8b viser en mutter 9b som hovedsakelig har en trekantform. Her kan det være anordnet fordypninger 18, 19. Dette er imidlertid ikke absolutt nødvendig. Laskene 14, 15 kan med sine utformninger 16, 17 være bøyd om et parti av en skrå flate av mutteren 9b og således sikre mutteren 9b mot en radial bevegelse ut av rørklemmen 1. Fig. 8c viser en mutter 9c som likeledes har en kvadratisk form. Denne mutteren 9c er imidlertid montert på spissen, slik at utformningene 16, 17 av laskene 14, 15 likeledes påvirker sikringsflater 20, 21, som er skråttstilt i forhold til klemmebåndet 2. Derved er det ikke nødvendig at laskene 14, 15 er ført rundt hele mutteren 9c. Fig. 8d viser en mutter 9d som hovesakelig tilsvarer mutteren 9 ifølge fig. 1-7. Det er imidlertid her anordnet adskillig færre fordypninger. Bare de fordypninger 18, 19 som er nødvendige for montasjen, er anordnet. Disse fordypningene 18, 19 er anordnet under en midtlinje.27, slik også hver av fordypningene 18, 19 (fig. 3) er anordnet under en midtlinje. Dette skaper gunstige forhold ved fastholdelsen av mutteren 9d i området for spennkjeven 6: Fig. 8e viser et utførelseseksempel hvor mutteren 9e har et kvadratisk tverrsnitt og hvor alle fire flater av omkretsveggen har utsparinger 18, 19. Disse utsparinger er imidlertid anordnet symmetrisk. Fig. 8f viser en sekskantmutter 9f som er montert stående på spissen, slik at det fås sikringsflater 20, 21. Denne mutteren har, i likhet med mutteren 9c på fig. 8c, ingen fordypninger på omkretsveggen. Fig. 8g viser en ytterligere mutter 9g som likeledes er tildannet som en sekskantmutter. Også ved denne mutteren 9g er sikringsflatene 20, 21 skråttstilt i forhold til klemmebåndet 2.1 tillegg er det på sikringsflatene anordnet fremspring 28, 29 som da danner motflater som samvirker med endesidene av utformningene 16, 17.

Claims (11)

1. Rørklemme, særlig rørkobling, med et klemmebånd, to spennkjever, en spennskrue og en med spennskruen samvirkende mutter, som er anordnet mellom to radialt utragende lasker.i området for en spennkjeve, karakterisert' ved at minst én lask (14,15) har en utformning (16,17), som er rettet mot den andre lasken (15,14) og griper bak en sikringsflate (20,21) av mutteren (9) radialt i forhold til klemmebåndet (2). .

2. Rørklemme ifølge krav 1, karakterisert, ved at utformningen (16,17) er anordnet ved enden av lasken (14,15).

3. Rørklemme ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at utformningen (16,17) er bøyd ut fra lasken.

4. Rørklemme ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sikringsflaten (20,21) er skråttstilt i forhold til klemmebåndet (2).

5. Rørklemme ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sikringsflaten (20,21) er anordnet i en fordypning (18,19) i en omkretsflate av mutteren (9).

6. Rørklemme ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at lasken (14,15) har et hovedparti (24) som samvirker med sikringsflaten (20,21) og et tilleggsparti (25), som er anordnet på den side av mutteren (9) som ligger overfor spennkjeven (6).

7. Rørklemme ifølge krav 6, karakterisert ved at tilleggspartiet (25) er lengre enn hovedpartiet (24) av lasken (14,15).

8. Rørklemme ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at tilleggspartiet (25) er deformert sterkere mot den overforliggende lask enn hovedpartiet (24).

9. Rørklemme ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at det finnes en avstand (26) mellom lasken (14,15) og spennkjeven (6).

10: Rørklemme ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at de to lasker (14,15) har en utformning (16,17).

11. Rørklemme ifølge krav 10, karakterisert ved at en front- eller endeside av minst én lask (14,15) samvirker med en motflate (22,23;28,29) av mutteren (9;9g).