NO325278B1 - Sender- og mottakeranordning og fremgangsmate for synkronisering av en mottakerinstallasjon - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en sender og en mottakeranordning for et mobiltelefonnettverk og spesielt for et radionettverk for VDL (VHF digital link) flyradio. Flyradio sender- og mottakeranordninger av denne typen brukes for digital taleoverføring og overføring av andre digitale data mellom en bakkestasjon og mobilstasjoner anbrakt i luftfartøyet. Fremgangsmåten vedrører også en fremgangsmåte for synkronisering av mottakeranordningen.

Ved sender- og mottakeranordninger for VDL luftradio, er mottakeranordningen plassert i en viss avstand fra senderinstallasjonen, av dekoblingsårsaker, og er forbundet med senderinstallasjonen med en fastkabel-linje. Problemet som da oppstår er at senderinstallasjonen og mottakerinstallasjonen må være synkroniserte. I prinsippet kan dette gjøres ved å tilveiebringe en tidsstandard-mottaker både ved plasseringen til senderinstallasjonen og ved plasseringen til mottakerinstallasjonen. Det er imidlertid uøkonomisk å tilveiebringe en andre tidsstandard-mottaker.

Et eksempel på en sender- og mottakeranordning for et cellulært nettverk er kjent fra publikasjonen "Receiver measured time in the VDL mode 4 system", av Akos D M et al IEEE 2000 Position Location and Navigation Symposium, (Plans 2000). San Diego, Ca, mars 13-16,2000 IEEE, US, sidene 309-316.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å anvise en sender- og mottakeranordning, og en fremgangsmåte for synkronisering av en mottakeranordning som muliggjør en enkel synkronisering mellom mottakerinstallasjonen og senderinstallasjonen.

Med hensyn til sender- og mottakerinstallasjonen oppnås denne hensikten ved hjelp av trekkene som er angitt i krav 1 og med hensyn til fremgangsmåten ved hjelp av trekkene angitt i krav 9.

Resultatene som ligger til grunn for oppfinnelsen er at det er tilstrekkelig at en tidsstandard-mottaker er tilveiebrakt kun ved posisjonen til senderanordningen. Synkroniseringen av mottakerinstallasjonen til senderinstallasjonen skjer ved avlytting av sendersignalet fra senderinstallasjonen plassert i den samme cellen i mobiltelefonnettverket.

Kravene 2 til 8 vedrører fordelaktige utførelsesformer av sender- og mottakeranordningen i henhold til oppfinnelsen. Kravene 10 og 11 vedrører fordelaktige utførelsesformer av fremgangsmåten i følge oppfinnelsen.

Synkroniseringssignalet blir fortrinnsvis kun generert fra sendesignalet som blir avlyttet når den tilhørende sendéblokken blir introdusert av en forutbestemt treningssekvens. Overføring av tiden fra den første tidsmåleren (bakgrunns-tidsmåler) til en andre tidsmåler (forgrunns-tidsmåler) skjer fortrinnsvis kun når, i tillegg, minst en bit til ett sett av systeminformasjon etter treningssekvensen har en forutbestemt verdi. Så vel som koinsidensen mellom treningssekvensen og systeminformasjonen, er det også mulig å analysere feltstyrken og/eller feilraten til signalet som det lyttes på. Dersom feltstyrken er for lav, kan det antas at signalet som det lyttes til ikke kommer fra samme celle men fra en nabocelle. Dersom signalet som det lyttes til ikke er uten feil eller feilraten er for høy, blir det på samme måte forkastet.

Synkroniseringssignalet generert ved lyttingen på sendesignalene kan brukes på denne måten først til å innstille tiden til en bakgrunns-tidsstyreinnretning (background timer). Tiden til bakgrunns-tidsstyreinnretningen blir kun overført til en forgrunns-tidsstyreinnretning (foreground timer) når kriteriene beskrevet over er oppfylt. Det kan også utføres en kontroll for å se hvorvidt differansen i tid mellom bakgrunns-tidsstyreinnretningen og forgrunns-tidsstyreinnretningen er mindre enn en maksimal differanse som er forventet som et resultat av den mulige driften av oscillatoren (klokkesignal generator) som driver de to tidsstyreinnretningene. Siden denne driften avhenger av når tiden til forgrunns-tidsstyreinnretningen sist ble oppdatert ved overføring av tiden fra bakgrunns-tidsstyreinnretningen, er den maksimalt tillatte differansen tidsavhengig.

En utførelsesform av oppfinnelsen vil bli beskrevet mer detaljert under med henvisning til tegningene. I figurene viser

Fig. 1 et blokkretsdiagram av en sender- og mottakeranordning for VDL flyradio,

Fig. 2 et detaljert blokkretsdiagram av mottakerinstallasjonen,

Fig. 3 et diagram som belyser sende- og mottaksblokkene (Bursts),

Fig. 4A-4C et diagram som belyser strukturen til dataene i sendesignalet og generering av et kontrollsignal, Fig. 5 et diagram som belyser strukturen til systeminformasjonen i sendesignalet, og

Fig. 6 et diagram som belyser den maksimalt tillate tidsdifferansen.

Fig. 1 er et skjematisk blokkdiagram av en sender- og mottakerinnretning 1 som kan brukes spesielt for VDL (VHF Digital Link) flyradio. De individuelle operatørene, så som f.eks. flygeledere, er forbundet til taledatainnganger eller utganger 2a, 2b, 2c, 2d med mikrofoner og øretelefoner (ikke vist) og forsterkere eller analog/digital omformere (ikke vist), som betyr at taledatainngangene 2a-2d mottaker pakker med digitale taledata. I den viste utførelsesformen er det totalt fire taledatainnganger 2a-2d som er tildelt fire kanaler (slots) A, B, C og D. Kanalene A, B, C, D har respektive vocodere 3a, 3b, 3c, 3d. I vocodere 3a-3d blir taledataene komprimert og overflødige data blir fjernet. De komprimerte datapakkene blir matet via en databuss 4 til en sentral kontrollenhet 5 som generelt blir betegnet som en RIU (radio interface unit). Kontrollenhet RIU 5 er forbundet via en PCM (pulse code modulation) databuss til et mangfold senderinnstallasjoner TX 6a, 6b, 6c, 6d som sender ut sendeblokker (bursts) på en bestemt måte ved bestemte tider. En tidsstandardmottaker 7, så som for eksempel en mottaker for GPS systemet, er forbundet både med kontrollenheten RIU 5 og til senderinstallasjonene 6a-6c.

Et mangfold mottakerinnretninger Rx 8a, 8b, 8c er anbrakt for dekobling i en viss avstand bort fra senderinstallasjonene 6a-6c, og er forbundet via en dataomvandler 9 til en datalinje 10 som i sin tur er forbundet via en dataomvandler 11 til kontrollenhet RIU 5. Datalinjen 10 kan for eksempel være et mangfold ISDN telefonlinjer.

VDL flyradionettverket er et cellulært radionettverk, hvorav kun sender- og mottakerinnretningen 1 til en enkelt celle er vist i fig. 1. Utsendelsen av sendeblokkene (bursts) skjer i en fast TDMA-tidsramme. Det er derfor nødvendig, ikke bare at utsending av sendeblokkene (bursts) fra sendeinstallasjonene 6a-6c er synkronisert i tid, men også at mottakerinstallasjonene 8a-8c er synkronisert slik at mottakerinstallasjonene 8a-8c kan kontrollere for å se hvorvidt de mottatte sendeblokkene ligger innen et tillatt tidsvindu som er forhåndsinnstilt med den maksimale forsinkelse for propagering til et luftfartøy som befinner seg på kanten av cellen. Signaler fra luftfartøy utenfor cellen kan på denne måten tones bort (ved hjelp av et squelch-vindu eller validity-vindusfunksjon). I prinsippet kunne mottakerinstallasjonene 8a-8c være synkronisert ved hjelp av en ytterligere tidsstandardmottaker som var arrangert ved posisjonen til mottakerinstallasjonene 8a-8c. Dette ville være en relativt kostnadsintensiv løsning. I henhold til oppfinnelsen er det derfor foreslått at synkroniseringen av mottakerinstallasjonene 8a-8c utføres ved å lytte på sendesignalet fra senderinstallasjonene 6a-6c.

Fig. 2 er et detaljert kretsblokkdiagram av en mottakerinstallasjon 8a. Antennen 20 til mottakerinstallasjon 8a er forbundet med en digital signalprosessor (DSP-Rx) 21. Demoduleringen av dataene skjer i digital signalprosessor 21. Dataene føres via en SSI databuss 22 til en linkprosessor LP-Rx. Dekoding, spesielt Golay dekoding, descrambling og analyse av et sett med såkalt systeminformasjon, som senere vil bli låst, skjer i linkprosessoren 23. Av denne hensikt, er linkprosessoren 23 forbundet til en FPGA tidsstyreinnretningen via en tidsstyreprosessor 26 hvis første tidsstyreinnretning 28 blir tilført et synkroniseirngssignal TOA via en linje 36.1 den foretrukne utførelsesformen vist i fig. 2, opererer den første tidsstyreinnretningen 28 som en bakgrunns-tidsstyring 28 og er forbundet til linkprosessoren 23 via en kontrollinje 30.1 tilfellet med den foretrukne utførelsesformen er det også tilveiebrakt en andre tidsstyreinnretning 25 som opererer som en forgrunns-tidsstyring og er forbundet med den første tidsstyreinnretningen 28 via en tidsoverføringskontroller 24. Den andre tidsstyreinnretningen 25 er forbundet med linkprosessoren 23 med en kontrollinje. 27.

Tidsstyreinnretninger 25,28 mottar klokkesignaler fra en klokkesignalgenerator 31, som i den viste utførelsesformen er aktivt temperatur-kompensert med et varmeelemenet (en OXCO - oven controlled constant oscillator).

Før man ser nærmere på funksjonsmåten i henhold til oppfinnelsen, vil først blokkstrukturen til VDL-signalet bli kort belyst med henvisning til fig. 3. Fig. 3 viser, som en funksjon av tiden t, sendeblokkene som vanligvis brukes i CDL flyradio, hvor tidsaksen er skalert med et antall sendte datasymboler. Datarammene består hver av 1260 symboler som er brutt ned i fire såkalte management-bursts (Management-datablokker) M og fire data-bursts V. Pilen som er vist for hver sendeblokk (burst) indikerer overføringsretningen. En oppover pekende pil indikerer en overføring fra bakkestasjonen til stasjonen anbrakt i luftfartøyet. I motsatt fall, indikerer en nedover pekende pil en overføring fra stasjonen i luftfartøyet til bakkestasjonen vist i fig. 1. Avhengig av situasjonen, kan databurstene V overføres i begge retninger. Synkroniseringen av tidsstyringen 25 beskrevet under, som skjer ved avlytting av sendesignalene utføres med referanse til management-burstene (M) som sendes ut av senderinstallasjonen 6a. I en TDMA tidsramme, skjer utsendelsen av disse management-burstene (m) som overføres fra bakkestasjonen til luftfartøyet, ved nøyaktig faset tidspunkter som er synkronisert av tidsstandardmottakeren 7. Tidspunktet hvorved disse management-burstene (m) sendes ut, kan derfor brukes til å synkronisere tidskontrollprosessoren 26 til senderinstallasjonen 8a-8c som blir overført en fysisk avstand bort. Det er imidlertid av denne hensikt nødvendig at management-burstene (M) som sendes ut fra bakkestasjonen til luftfartøyet (M med oppover pekende piler i fig. 3) kan adskilles fra de som sendes fra senderne/mottakerne i luftfartøyet (M med nedover pekende piler i fig. 3). Av denne hensikt gjør foreliggende oppfinnelse bruk av en kombinasjon av identifiserende trekk som vil bli nærmere forklart nedenfor.

Fig. 4 viser en struktur til dataene i management-burstene som en funksjon av tid t. Etterfulgt av den stigende kanten 23 til management-burstene M, hvilken kant kun er vist skjematisk, sender senderinstallasjonen 6a ut en såkalt treningssekvens TS 34. Det som brukes i dette tilfellet av bakkestasjonen er en spesifikk treningssekvens S2<*> av totalt fire mulige treningssekvenser Si, S2, Si<*> og S2<*>. Som et kriterium for denne spesifikke treningssekvensen TS = S2<*> er fremdeles ikke entydig, siden i visse driftssituasjoner (pålogging, poll-respons og nettilkobling) brukes denne treningssekvensen S2<*> også av de mobile sendere/mottakere anbrakt i luftfartøyet. Det er derfor nødvendig at kriteriet til den spesifikke treningssekvensen S2<*> blir kombinert med et ytterligere kriterium. I henhold til løsningen ifølge oppfinnelsen, innbefatter settet med systeminformasjon ("system-info") 35 som følger treningssekvensen 16

symboler, hvilken informasjon innbefatter 32 symboler, brukes til å tilveiebringe dette ytterligere kriteriet. Denne "system-info" er også vist i fig. 4a. I flg. 4b er sendesignalet S vist skjematisk som en funksjon av tiden t. Så snart den spesifikke treningssekvensen S2<*> er gjenkjent, skjer det en endring av tilstanden til et synkroniseringssignal TOA som, som vist i fig. 2, blir matet til den første tidsstyreinnretningen 28 via en kontrollinje 36.

Fig. 5 viser datastrukturen til systeminformasjonen 35. Det kan sees at en såkalt meldings-ID blir sendt først, og at dette følges av et stemmesignal, en luftfartøys ID, en system konfigurasjon, en slot ID, en bakkestasjon kodet squelch-vindu og meldings-avhengig informasjon. I henhold til oppfinnelsen er det foreslått at visse bits til systeminformasjonen 35 blir brukt for entydig identifisering av et management-burst som er sendt ut fra bakkestasjonen. Spesielt foretrukket kan det som brukes være "message ID" som sendes ut ved starten av systeminformasjonen 35, siden den første bifen til denne "message ID" i et management-burst som sendes ut fra bakkestasjonen, eller med andre ord en av senderinstallasjonene 6a, 6b eller 6c, er 0, mens et "message ID" som sendes ut av en mobil senderinstallasjon plassert på luftfartøyet har en "message ID" som er 1.

En forskjellig eller en ytterligere mulighet er å identifisere bakkestasjonskoden, som kun blir brukt av bakkestasjonen. Identifisering av denne bakkestasjonskoden har den ytterligere fordelen at et management-burst som blir mottatt fra bakkestasjonen i en annen celle til et cellulært radiosystem på grunn av vidtrekkende mottak, kan sees bort fra, fordi senderinstallasjonene 6a - 6c i forskjellige celler sender ut forskjellige bakkestasjonskoder.

En forskjellig eller ytterligere mulig måte å se bort fra management-bursts som er sendt ut fra bakkestasjoner i andre celler, er å kontrollere feltstyrken. Av denne hensikt, sender digital signalprosessor 21 til link-prosessor 23 et digitalt kontrollsignal RSSI som korresponderer med denne feltstyrken. Kun dersom feltstyrken overstiger en forutbestemt minimumsverdi vil det mottatte management-burst bli brukt til tidssynkronisering. En ytterligere mulighet er å gjøre bruk av feilraten ved dekodingen. Linkprosessor 23 utfører en dekodingsoperasjon, fortrinnsvis en Golay dekodingsoperasjon, av det mottatte signalet. Feilraten FEC blir detektert når dette utføres. Kun dersom feilraten ligger under en bestemt maksimalverdi kan det antas at signalet har blitt tilfredsstillende mottatt og spesielt at et management-burst fra bakkestasjonen i en inntilliggende celle ikke har blitt mottatt, noe som ville bli tilsvarende ødelagt og derfor ville ha en høyere feilrate. I en foretrukket utførelsesform er det kun et feilfritt signal som ville bli akseptert. Fortrinnsvis blir kriteriet til treningssekvensen S2<*>, første bit til message ID = 0, feltstyrke - signal RSSI overskrider en bestemt minimumsverdi og feilraten FEC er lavere enn en bestemt verdi, brukt i kombinasjon og om nødvendig korrelert med det ytterligere kriteriet til den riktige bakkestasjonskoden.

Ved utførelsesformen blir det bestemt i digital signalprosessor 21 hvorvidt den spesifikke treningssekvensen S2<*> blir overført av management-burst M som det lyttes på. Dersom dette er tilfellet, blir synkroniseirngssignalet TOA overført via kontrollinjen 36 til den første tidsstyreinnretningen 28. Den første tidsstyreinnretningen startes av det mottatte synkroniseirngssignalet TOA. Dersom linkprosessoren 23 også finner at den første bifen til message ID er 0, vil den bestemme at det som er tilstede er et management burst M sendt fra bakkestasjonen og den synkroniseres til dette management burstet M ved å gi tidsoverføringskontrolleren 24 en kommando om å overføre tiden ti (eller tallverdien) fra den første tidsstyreinnretningen 28 til den andre tidsstyreinnretningen 25. Om nødvendig kan det også trekkes frem det ytterligere kriteriet med feltstyrke, feilrate og bakkestasjonskode.

Mens den andre tidsstyreinnretningen 25 er ansvarlig for tidsstyringen av link-prosessoren 23, er den andre tidsstyreinnretningen 28 i bakgrunnen. Dersom det mottas en gyldig treningssekvens S2<*>, er det innledningsvis kun denne bakgrunns-tidsstyreinnretningen 28 om blir omstartet av synkroniseirngssignalet TOA.

Link-prosessoren 23 kontrollerer, det vil si ved å analysere message ID, hvorvidt det er tilstede et gyldig management burst. Kun da blir tiden ti til den første tidsstyreinnretningen 28 overført til andre tidsstyreinnretning 25. Før overføring til den andre tidsstyreinnretningen 25, kan det analyseres ytterligere management bursts M som er gyldige i henhold til kriteriene beskrevet over. Dersom det blir funnet at synkroniseringen til disse gyldige management burstene gir samme tid for bakgrunns-tidsstyreinnretningen 28 hver gang og at synkroniseringen til management burstene derved er stabile. Blir tiden til den første tidsstyreinnretningen 28, som opererer som bakgrunns-tidsstyreinnretningen, overført til den andre tidsstyreinnretningen 25 som opererer som forgrunns-tidsstyreinnretningen.

Fig. 6 er et diagram hvor tidsforskjellen mellom tiden t2 til den andre tidsstyreinnretningen 25 og tiden tj til den første tidsstyreinnretningen 28 er vist som en funksjon av tiden siden den siste overføringen fra den første tidsstyreinnretningen 28. Denne tidsdifferansen ti -12 mellom nåværende tid t2 til forgrunns-tidsstyrrinnretningen 25 og tiden ti som skal overføres fra bakgrunns-tidsstyreinnretningen 28 kan brukes som et kriterium for overføring av tiden ti fra bakgrunns-tidsstyreinnretningen 28 til forgrunns-tidsstyreinnretningen 25. Tiden ti til den første tidsstyreinnretningen 28 blir kun overført til den første tidsstyreinnretningen 25 når tidsdifferansen ti -12 mellom nåværende tid t2 ved den andre tidsstyreinnretningen 25 og tiden ti som skal overføre i den første tidsstyreinnretningen 28 er mindre enn en maksimal tidsdifferanse At,™*. Denne maksimale tidsdifferansen øker som en funksjon av tiden t som har forløpt siden den siste overføringen fra den første tidsstyreinnretningen 28 til den andre tidsstyreinnretningen 25, for eksempel lineært.

Tidsdifferansen ti -12 kan videre brukes til å slave klokkesignalgeneratoren 31 på en slik måte at tidsdifferansen ti -12 blir så liten som mulig. Av denne hensikt kan klokkesignalgeneratoren 31 være i form av en spenningsregulerbar konstant oscillator (VXCO) og kan være forbundet med en spenningskilde 29. Link-prosessoren 23 kontrollerer da denne spenningskilden 29 på en slik måte at klokkefrekvensen fra klokkesignalgeneratoren 31 slaves slik at tidsdifferansen mellom tiden ti ved den første tidsstyreinnretningen 25 og tiden t2 til den andre tidsstyreinnretningen 28 blir så liten som mulig ved hver overføring.

Dersom et mangfold management bursts M blir overført av bakkestasjonen til de mobile mottakere/sendere i luftfartøyet ved forskjellige tidspunkter innen en dataramme og i relasjon til forskjellige slots A-D (slot A, slot B, slot C, slot D) som vist i fig. 3, vil det for synkronisering til mottakstiden for disse managament-blokkene M gis tillatelse til at de forskjellige tidene for overføring av disse management burstene M vil opptre på grunn av skiftet av 315 symboler ved en tid fra slot til slot. Ved analyser av slot-ID vist i fig. 5, er det mulig å finne sloten (slot A, slot B, slot C, slot D) til hvilken det gitte management-burstet M tilhører og korrigere dette temporære skiftet ved beregning.

Oppfinnelsen er ikke begrenset til den viste utførelsesformen. Ideen bak oppfinnelsen med avlytting av overføringssignalet fra senderinstallasjonen i samme celle i den hensikt å synkronisere mottakerinstallasjonen, kan anvendes i et stort antall aktuelle utførelsesformer og ikke bare innen VDL flyradio.

Claims (11)

1. Sender- og mottakeranordning (1) for et cellullært radionettverk med minst en senderinstallasjon (6a), minst en mottakerinstallasjon (8a) anbrakt i en fysisk avstand bort fra senderinstallasjonen (6a), og en tidsstandardmottaker (7) forbundet med senderinstallasjonen (6a), som tidsmessig kontrollerer overføringen av sendeblokker (M) fra senderinstallasjonen (6a), hvori det ikke er noen tidsstandardmottaker ved mottakerinstallasjonen (8a) og i stedet, ved avlytting av overføringssignalet fra senderinstallasjonen (6a) beliggende i en fysisk avstand bort, men i samme celle, genererer mottakerinstallasjonen (8a) et synkroniseirngssignal (TOA) for synkronisering av tiden (ti) til en første tidsstyreinnretning (28) i mottakerinstallasjonen (8a) karakterisert ved at synkroniseirngssignalet (TOA) kun blir generert når den tilhørende sendeblokken (M) blir innført av en forutbestemt treningssekvens (34), og at tiden (ti) til den første tidsstyreinnretningen (28) kun blir overført til en andre tidsstyreinnretning (25) som tidsmessig kontrollerer senderinstallasjonen (8a) dersom minst en bit til et sett med systeminformasjon (35) etter treningssekvensen (34) har en forutbestemt verdi, nevnte bit identifiserer senderinstallasjonen (6a).

2. Sender- og mottakeranordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at mottakerinstallasjonen (8a) har en signalprosessor (21) som finner hvorvidt den forutbestemte treningssekvensen (34) har blitt overført, og en link-prosessor (23) forbundet nedstrøms av signalprosessoren (21) som finner hvorvidt systeminformasjonen (35) er av en forutbestemt verdi.

3. Sender- og mottakeranordning i henhold til krav 2, karakterisert ved at signalprosessoren (21) overfører synkroniseirngssignalet (TOA) til den første tidsstyreinnretningen (28) dersom signalprosessoren (21) finner at den forutbestemte treningssekvensen (34) har blitt overført.

4. Sender- og mottakeranordning i henhold til hvilket som helst av kravene 1 til 3, karakterisert ved at tiden (ti) til den første tidsstyreinnretningen (28) kun blir overført til den andre tidsstyreinnretningen (25) dersom feltstyrken til det avlyttede overføringssignalet overskrider en forutbestemt minimumsverdi.

5. Sender - og mottakeranordning i henhold til hvilket som helst av kravene 1 til 4, karakterisert ved at tiden (ti) til den første tidsstyreinnretningen (28) kun blir overført til den andre tidsstyreinnretningen (25) dersom feilraten til overføringssignalet som avlyttes er lavere enn en forutbestemt maksimumsverdi.

6. Sender- og mottakeranordning i henhold til hvilket som helst av kravene 1 til 5, karakterisert ved at tiden (ti) til den første tidsstyreinnretningen (28) kun blir overført til den andre tidsstyreinnretningen (25) dersom tiden (ti) til den første tidsstyreinnretningen (28) er forskjellig fra tiden fø) ved den andre tidsstyreinnretningen (25) med mindre enn en maksimal tidsdifferanse (AW).

7. Sender- og mottakeranordning i henhold til krav 6, karakterisert ved at den maksimale tidsdifferansen (Atm^) øker som en funksjon av tiden (t) som har gått siden den siste overføringen fra den første tidsstyreinnretningen (28) til den andre tidsstyreinnretningen (25).

8. Sender- og mottakeranordning i henhold til hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at det mellom den første tidsstyreinnretningen (28) og den andre tidsstyreinnretningen (25) er anordnet en tidsoverføirngsstyring (24) som overfører tiden (ti) ved den første tidsstyreinnretningen (25) til den andre tidsstyreinnretningen (28).

9. Fremgangsmåte for synkronisering av en sender- og mottakerinstallasjon i henhold til ett av kravene 1 til 8 som har en mottakerinstallasjon (8a) som utgjør en del av et cellullært radionettverk ved avlytting av et overføringssignal innbefattende et mangfold sendeblokker (M) fra en senderinstallasjon (6a) tilhørende samme celle, karakterisert ved at synkroniseirngssignalet (TOA) for synkronisering av den første tidsstyreinnretning (28) blir generert dersom en sendeblokk (M) blir innledet med en forutbestemt treningssekvens (34) og tiden (ti) til den første tidsstyreinnretningen (28) blir overført til en andre tidsstyreinnretning (25) dersom minst en bit til et sett med systeminformasjon (35) som følger treningssekvensen har en forutbestemt verdi, nevnte bit identifiserer senderinstallasjonen (6a).

10. Fremgangsmåte i henhold til krav 9, karakterisert ved at tiden (ti) til den første tidsstyreinnretningen (28) kun blir overført til den andre tidsstyreinnretningen (25) dersom feltstyrken til det avlyttede overføringssignalet overskrider en forutbestemt minimumsverdi.

11. Fremgangsmåte i henhold til krav 9 eller 10, karakterisert ved at tiden (ti) til den første tidsstyreinnretningen (28) kun blir overført til den andre tidsstyreinnretningen (25) dersom feilraten til det avlyttede overføringssignalet er mindre enn en forutbestemt maksimumsverdi.