NO324551B1 - Fremgangsmate og anordning for a innstille en eller flere prosjektorer - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE OG ANORDNING FOR Å INNSTILLE ÉN ELLER FLERE PROSJEKTØRER

Den herværende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte og en anordning for å justere én eller flere prosjektører.

Oppfinnelsens innledningsvise mål er at den skal benyttes til justering av én eller flere CRT-prosjektører (CRT = Cathode Ray Tube, katodestrålerør). Generelt uttrykt kan den imidlertid også benyttes ved andre prosjektører, nærmere bestemt LCD-prosjektører (LCD = Liquid Crystal Display, skjerm med flytende krystaller) eller såkalte lysrørsprosjektører så vel som matriseadresserte prosjektører.

Som kjent omfatter en CRT-prosjektør vanligvis tre kato-des trålerør, henholdsvis et grønt, et rødt og et blått rør som hver er i stand til å generere en lysstråle i de respektive farger nevnt ovenfor. Lyset fra hvert av disse katode-strålerørene rettes mot en felles skjerm ved hjelp av pro-jeksjonsmidler som er tilveiebrakt til dette formålet, slik at det dannes tre separate bilder som blir lagt oppå hverandre på skjermen. Ved at de tre farger legges oppå hverandre, og ved at disse fargenes intensitet varieres, er det mulig å oppnå ulike farger.

På grunn av at det benyttes separate lysstråler og disse lysstrålene dessuten fremstilles separat og ledes til skjer men langs ulike baner, kan det oppstå forskjellige avvik både mellom de ulike farger og i forbindelse med lyset i én farge.

Det er derfor også klart at for å oppnå et optimalt bilde, må det utføres forskjellige korrigeringer for å minimere avvikene nevnt ovenfor. Som kjent er det mulig å sørge for ulike korrigeringer, herunder: konvergens, geometri, fokus, astigmatisme, kontrastmodulering og gammakorrigering, så vel som andre, slik det vil fremgå av beskrivelsen nedenfor.

Det er også mulig å tilveiebringe korrigeringer som tar sikte på å oppnå en spesiell effekt, for eksempel for å skape såkalt myk kant, hvilket betyr at det projiserte bilde blir gradvis dempet i kantområdet, for eksempel for å hindre dan-nelse av en sterkt opplyst stripe i det tilfelle hvor to projiserte bilder som kommer fra to prosjektører, overlapper hverandre.

Dessuten er det mulig å sørge for korrigeringer knyttet til den såkalte sammenføyningsgeometrien og/eller overlappingsgeometrien. Sammenføyningsgeometrien er geometrien i bilder som projiseres ved siden av hverandre av to eller flere prosjektører. Overlappingsgeometrien vedrører bilder som projiseres oppå hverandre av to eller flere prosjektører. Dette kan oppstå både i tilfelle av forskjellige bilder som skal danne en enkelt enhet, og i tilfelle av identiske bilder som projiseres oppå hverandre for å øke lysintensiteten.

En anordning og fremgangsmåte for utførelse av korrigeringer

av denne art er allerede blitt beskrevet i belgisk patentsøk-nad nr. 09600536 i den herværende søkerens navn. Ifølge denne søknaden blir ovennevnte korrigeringer foretatt ved oppdeling av et prøvebilde som projiseres på skjermen, i én eller flere soner som skal justeres ved at bildet betraktes ved hjelp av et kamera, hvor kamerasignalet er digitalisert, ved å bygge

opp en matematisk modell ved hjelp av de digitaliserte verdier som er oppnådd, og ved å bruke denne matematiske modellen for å utforme styresignaler for å utføre den aktuelle korrigeringen. I dette tilfellet utføres korrigeringen før vanlig bruk av prosjektøren.

US 5,136,390 har beskrevet en fremgangsmåte for korrigering som er ment å skape en såkalt myk kant, også kjent som "søm-løs videofremvisning", på en slik måte at ulike bilder kan projiseres slik at de overlapper hverandre i kantene, på en slik måte at lysintensiteten i overgangsområdet er slik at denne overgangen er synlig i minst mulig utstrekning. For å gjøre dette blir, ifølge dette amerikanske patentet, faktorer som henholdsvis er knyttet til intensiteten i de ulike deler eller "billedpunkter" (pixels) i bildet, lagret i et minne. Lysets intensitet modifiseres som en funksjon av det stedet hvor det faller inn på skjermen, i overensstemmelse med den faktoren som er blitt lagret for det billedpunktet i bildet. Ved å endre de ovennevnte faktorer er det således mulig å oppnå ulike effekter. For å gjøre dette, blir, ifølge US 5,136,390, det projiserte bildets utseende betraktet og de ønskede endringer lagt inn via et tastatur på en datamaskin. Ulempen med dette er at det er en meget tidkrevende opera-sjon, og at korrigering av dette slaget er relativt unøyak-tig.

Det skal også påpekes at korrigeringen av myk kant er meget subjektiv, siden enhvers oppfatning av farge er forskjellig. Siden tilbakemeldingen, ifølge US 5,136,390, er manuell, og den matematiske modellen derfor tilpasses manuelt, avhenger det oppnådde resultatet av den personen som utfører disse endringene, og hans/hennes oppfatning av det projiserte bildet. Det er klart at dette ikke vil gi et optimalt resultat for alle seere.

Det er dessuten klart at denne fremgangsmåten bare egner seg for realisering av slik myk kant.

I US 5,532,765 beskrives et apparat for korrigering av bilder. Det genereres fortrinnsvis tetraederformede bølgeformer med stigende og fallende lineære partier. Ut fra disse regnes det ut en posisjon for det geometriske tyngdepunktet og et nivå på billedsignalet, på grunnlag av hvilke det blir regnet ut feilverdier. Det geometriske tyngdepunktets posisjon og feilverdiene leveres til en korrigeringssignalgenererende krets, som genererer korrigeringssignaler. Disse korrige-rings signalene leveres til en korrigeringsinnretning i skjer-menheten.

Den korrigeringssignalgenererende krets innbefatter en kor-reks jonsbølgeformgenererende krets som genererer typer av grunnleggende korreksjonsbølgeformer som i det minste er nød-vendig for korrigeringen. Korrigeringsdata for hvert juster-ingspunkt lagres i et minne, og datainterpolering utføres i horisontal og vertikal retning, hvorved det skapes en ønsket korreksjonsbølgeform. Det er ikke gjort noe for å overvinne nevnte ulemper ved kjente fremgangsmåter for interpolering.

En ulempe med apparatet beskrevet ovenfor i dette skriftet er at et bestemt testmønster er nødvendig, hvilket gjør feilkor-rigeringer i sanntid umulig.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte og en anordning for justering av én eller flere prosjektører, hvilken gjør det mulig å optimalisere fremgangsmåten og anordningen beskrevet i BE 09600536 mens de ulike ulemper ved systemet beskrevet i US 5,136,390 unngås i det tilfellet at korrigeringen brukes innenfor bruksområdet såkalt myk kant.

Til dette formålet tilveiebringer oppfinnelsen en fremgangsmåte for automatisk justering av minst ett projisert bilde, hvor hvert bilde projiseres av en prosjektør som genererer et antall lysstråler som har ulik farge, hvor det projiserte bildet blir justert automatisk med hensyn til for eksempel konvergens, geometri, sammenføyningsgeometri og/eller overlappingsgeometri, fokus, astigmatisme, kontrastmodulasjon, gammakorrigering, myk kant og/eller billedrøraldring ved hjelp av tilbakemelding under vanlig bruk av prosjektø-ren, kjennetegnet ved at en tidsavhengig automatisk justering tilveiebringes ved hjelp av matematiske modeller som er basert på de innvirkende faktorer som er relevante for de spesielle forannevnte justeringer.

Den automatiske justering utføres fortrinnsvis på grunnlag av innholdet i et videosignal som enten er innsignalet som leveres til prosjektøren, eller et videosignal som utgår fra et kamera som er rettet mot bildet.

Det projiserte bilde blir i det minste fortrinnsvis justert via en tilbakemelding.

Tilbakemeldingen består fordelaktig i observering av bildet, nærmere bestemt ved hjelp av et kamera som er rettet mot bildet, kontrollering av om det finnes noen aberrasjoner, og ut-førelse av justeringer som en funksjon av disse avvikene.

Under bruk av prosjektøren blir de matematiske modeller fortrinnsvis tilpasset ved hjelp av tilbakemeldingen som en funksjon av det oppnådde resultatet, for derved å (forsøke å) oppnå et optimalt bilde.

I denne justeringen tas det fordelaktig hensyn til i det minste den totale på-tiden for prosjektøren.

Enda mer fordelaktig blir det ved denne justeringen tatt hensyn til i det minste den tiden som er gått siden den aktuelle prosjektøren sist ble slått på.

Justeringen finner fortrinnsvis sted som.en funksjon av aldringen i de billedutformende elementer, nærmere bestemt billedutformende rør, som brukes, hvilken funksjon for aldring gjenspeiles i den matematiske modellen benyttet for utførelse av justeringen.

Justeringen skjer fordelaktig som en funksjon av posisjonen til de projiserte lys med hensyn til bildet, og ved at det faktum at aldringsprosessen ikke er ensartet for hele overflaten av det benyttede billedutformende elementet, blir tatt hensyn til ved denne justeringen, idet begge fakta gjenspeiles i den matematiske modellen som benyttes for å foreta justeringen.

Justeringen skjer mer fordelaktig som en funksjon av størrel-sen på og/eller intensiteten i det signalet som skal projiseres eller blir projisert, hvis hensiktsmessig også i tilknytning til posisjonen på bildet.

Fortrinnsvis tilveiebringes ulike justeringer for de ulike farger.

Den automatiske justering, via de matematiske modeller benyttet for å foreta justeringen, tar fordelaktig i det minste hensyn til ett eller flere av følgende fenomener: mekanisk avvik, for eksempel som et resultat av at prosjektøren eller prosjektørene blir varme; lavpassoppførsel; frekvensavhengighet; elektrisk fokalt avvik; samt skjermens spektrale strålingsegenskaper.

Én eller flere av de ovennevnte korrigeringer blir fortrinnsvis også brukt under den forutgående justeringen ved bruk av prøvebilde.

Bildet blir fortrinnsvis delt inn i ulike soner, hvor hver sone har et justeringspunktsted, og det benyttes fortrinnsvis en interpolasjon for å bestemme mellomværende punkter for å utføre justeringene.

Det benyttes fortrinnsvis i det minste fem grunnleggende bøl-geformer for interpoleringen, hvilke kan anvendes med både en negativ og en positiv gradient, hvor nevnte grunnleggende bølgeformer er

en første grunnleggende bølgeform som har en gradient som øker gradvis og deretter avtar gradvis;

en andre grunnleggende bølgeform som har en i det vesentlige konstant gradient etterfulgt av en gradvis avtakende gradient;

en tredje grunnleggende bølgeform som har en gradvis økende gradient etterfulgt av en i det vesentlig konstant gradient;

en fjerde grunnleggende bølgeform som har en i det vesentlige konstant gradient langs hele linjen; og en femte grunnleggende bølgeform dannet av en i det vesentlige flat linje,

ved at for minst tre suksessive justeringspunktsteder blir data som vedrører retningskoeffisientene (retningens helning) for forbindelseslinjene mellom verdiene knyttet til disse justeringspunktstedene, samlet, og ved at det foretas et valg blant de grunnleggende bølgeformer som benyttes for å utføre interpoleringen som en funksjon av disse dataene som vedrører retningskoeffisientene, slik at det oppnås kontinuerlige og jevne bølgeformer, uten oversving eller underflyt.

Valget gjøres fordelaktig på grunnlag av blant annet om ret-ningskoef f isientene er negative, positive eller null, så vel som på grunnlag av retningskoeffisientene (retningens helning) for forbindelseslinjen mellom et justeringspunktsted og det forrige justeringspunktstedet, og retningskoeffisientene

(retningens helning) for forbindelseslinjen mellom nevnte justeringspunktsted og det neste justeringspunktstedet.

Fortrinnsvis blir i det minste fire suksessive justeringspunktsteder benyttet.

De forskjellige grunnleggende bølgeformer, som valgfritt inverteres og valgfritt reskaleres, blir fordelaktig lagt til for interpolasjonen mellom suksessive steder.

I et andre aspekt vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for korrigering av en prosjektør, kjennetegnet ved at bildet blir delt i forskjellige soner, hvor hver sone har et justeringspunktsted, og ved at et antall grunnleggende bølgeformer benyttes for interpoleringen, hvilke kan anvendes med både en negativ og en positiv gradient, hvor nevnte grunnleggende bølgeformer er

en første grunnleggende bølgeform som har en gradient som øker gradvis og deretter avtar gradvis;

en andre grunnleggende bølgeform som har en i det vesentlige konstant gradient etterfulgt av en gradvis avtakende gradient;

en tredje grunnleggende bølgeform som har en gradvis økende gradient etterfulgt av en i det vesentlig konstant gradient;

en fjerde grunnleggende bølgeform som har en i det vesentlige konstant gradient langs hele linjen; og en femte grunnleggende bølgeform dannet av en i det vesentlige flat linje,

ved at for minst tre suksessive justeringspunktsteder blir data som vedrører retningskoeffisientene for forbindelseslinjene mellom verdiene knyttet til disse justeringspunktstedene, samlet, og ved at det foretas et valg mellom de grunnleggende bølgeformer som benyttes for å utføre interpoleringen som en funksjon av disse dataene som vedrører

retningskoeffisientene, slik at det oppnås kontinuerlige og jevne bølgeformer, uten oversving eller underflyt.

Valget foretas fortrinnsvis på grunnlag av blant annet om retningskoeffisientene er negative, positive eller null, så vel som på grunnlag av hvordan retningskoeffisientene i de suksessive soner følger hverandre.

Det blir fordelaktig benyttet i det minste fire suksessive justeringspunktsteder.

Ulike grunnleggende bølgeformer som valgfritt inverteres eller valgfritt reskaleres, kombineres fortrinnsvis ved interpolasjonen mellom suksessive steder.

I et tredje aspekt vedrører oppfinnelsen en anordning for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge beskrevet ovenfor, kjennetegnet ved at den i det minste omfatter et minne, hvor det lagres data som vedrører matematiske modeller som baserer seg på innvirkende faktorer som er relevante for justeringer;

en med minnet forbundet kalkulasjonsenhet som et videosignal leveres til, hvilken kalkulasjonsenhet kan justere videosignalet i overensstemmelse med det som er beskrevet ovenfor, basert på de matematiske modeller som er lagret i minnet, idet det justerte videosignalet blir matet til en utgang i kalkulasjonsenheten; og

i det minste én digital/analogomformer forbundet med kalkulasjonsenhetens utgang for å levere sluttresultatet til prosjektørens styringsmiddel.

Anordningen inneholder fordelaktig en flerhet av digi-tal /analogomf ormere som hver er forbundet med utgangen i kalkulasjonsenheten, og som hver er ment å utføre forskjellige styringsfunksjoner, slik som justering av for eksempel konvergens, geometri, sammenføyningsgeometri og/eller over lappingsgeometri, fokus, astigmatisme, kontrastmodulasjon, gammakorrigering, myk kant og/eller billedrøraldring.

Anordningen er fortrinnsvis forsynt med midler som også tillater en manuell justering eller en manuell påvirkning av justeringen, for eksempel et tastatur eller lignende, hvilke midler er koplet til en inngang.

I et fjerde aspekt vedrører oppfinnelsen en prosjektør som er kjennetegnet ved at den er forsynt med en anordning som beskrevet ovenfor, idet denne anordningen er tilpasset til denne prosjektøren.

Prosjektøren er fortrinnsvis en CRT-prosjektør, en lys-rørsprosjektør eller en LCD-prosjektør.

For tydeligere å forklare de karakteristiske trekk ved oppfinnelsen, blir det nedenfor beskrevet noen få foretrukne ut-førelser som eksempler, uten at disse eksemplene har noen be-grensende natur, med henvisning til de vedføyde tegninger, hvor: Fig. 1 fremstiller skjematisk et projeksjonssystem som er forsynt med én eller flere prosjektører ifølge oppfinnelsen; Fig. 2 fremstiller skjematisk et prøvebilde som kan genereres av prosjektører av denne art; Fig. 3 viser en overføringskurve som illustrerer forholdet mellom et innsignal og lysintensiteten i det oppnådde optiske signalet; Fig. 4 er en skjematisk forklaring av prinsippet med myk kant; Fig. 5, 6 og 7 fremstiller skjematisk et antall prosjektører ifølge oppfinnelsen; Fig. 8 fremstiller ulike overføringskurver og hvordan aldring påvirker disse kurvene; Fig. 9 fremstiller en overføringskurve og hvordan en kon-tras tendr ing påvirker denne kurven; Fig. 10 til 15 illustrerer en spesiell interpoleringsteknikk;

og

Fig. 16 fremstiller en anordning ifølge oppfinnelsen. Figur 1 fremstiller skjematisk et arrangement med en CRT-prosjektør 1 med hensyn til en skjerm 2. Prosjektøren 1 inneholder tre billedutformende elementer, i dette tilfellet ka-todestrålerør 3-4-5 med optiske linser plassert foran dem, hvilke brukes til å generere henholdsvis en rød lysstråle 6, en grønn lysstråle 7 og en blå lysstråle 8. Disse lysstrålene blir beveget samtidig over skjermen 2 på kjent måte, hvorved det oppnås ulike farger på skjermen 2 ved å overlappe lyset og justere intensiteten i hver farge.

Det er klart at lysstrålene 6, 7, 8 må styres meget nøyaktig for å hindre at det oppstår avvik i et bilde 9, noe som påvirker bildet som seerne ser, på en uheldig måte. Det er således nødvendig å sørge for egnet korrigering.

En innledningsvis mekanisk og elektrisk korrigering av pro-sjektøren 1 utføres så tidlig som når den blir produsert, som forklart blant annet i ovennevnte BE 09600536.

Det er kjent at denne innledningsvise korrigeringen utført under produksjon ikke sikrer et optimalt bilde. Derfor er det også vanlig å forsyne en prosjektør 1 av dette slaget med midler som lar brukeren utføre ytterligere korrigering.

Som kjent utføres denne korrigeringen ved hjelp av et prøve-bilde 10, for eksempel som illustrert på figur 2. Korrigeringen utføres ved innstilling av prosjektørens 1 styringsen-het til prøvebildet 10 er optimalt. Dette kan oppnås ved hjelp av en avstandskontroll eller, som beskrevet i BE 09600536, ved hjelp av et kamera som gjør opptak av bildet 10, idet det registrerte prøvebildet benyttes til å analyse hvilke korrigeringer som må utføres. I dette tilfellet gjøres det, som illustrert i den vedføyde figur 1, bruk av et kamera 11 som er anordnet for eksempel på prosjektøren 1 og betrak-ter prøvebildet 10 som projiseres på skjermen 2. Et CCD-kamera blir vanligvis benyttet til dette formålet.

Prøvebildet 10 kan være av hvilken som helst ønsket form. Det vil generelt bli gjort bruk av et prøvebilde 10 som illustrert på figur 2, eller i det minste et sammenlignbart prøve-bilde .

På denne figuren er prosjektørens prøvebilde 10 inndelt i ulike soner 12, og det er tilveiebrakt innbyrdes kryssende linjer i hver sone. For tydelighetens skyld er prøvebildet 10 vist på figur 2 bare blitt delt inn i et begrenset antall soner .

Ovennevnte kryssing av linjer er utformet i et gitterlignende mønster som kan hentes frem separat for de tre farger, slik at det er mulig, etter ønske, å projisere to eller tre gitterlignende mønstre oppå hverandre. Normalt omfatter et gitterlignende mønster 13 for det grønne lyset linjer som er nøyaktig horisontale og vertikale fordi katodestrålerøret 4 befinner seg midt foran skjermen 2, og dette mønsteret 13 blir derfor også benyttet som referansemønsteret. Ved å projisere et gitterlignende mønster 14 av en annen farge, hvilket normalt skulle være sammenfallende med mønsteret 13, er det mulig å se hvilke korrigeringer som må utføres.

Ved bruk av prøvebildet 10 kan det derfor utføres ulike korrigeringer for hver sone.

På den annen side er det ønskelig at de gitterlignende mønstre, for eksempel 13 og 14, ikke blir forskjøvet med hensyn til hverandre, hvilket er kjent som konvergenskorreksjon.

De gitterlignende mønstre kan også benyttes for å legge til rette for geometrikorrigering, hvor målet som kjent er å sikre at gitteret er ortogonalt, og ikke vider seg ut som et trapes i den ene eller andre retningen.

Andre prøvebilder kan benyttes for å utføre andre korrigeringer. Når fokus korrigeres, for eksempel, sikres det at elektronstrålen som faller inn på frontplaten, og derfor også det tilsvarende bildet på skjermen, er skarpe.

Det samme gjelder også med hensyn til minimering av astigmatisme. Astigmatisme er det fenomenet som oppstår blant annet som et resultat av at elektronstrålene i et billedrør ikke skjærer frontplaten ortogonalt. Følgelig blir det virtuelle billedpunktet som dannes på denne måten, elliptisk fordreid. Det er klar at denne elliptiske fordreiningen fortrinnsvis bør korrigeres.

Det er også mulig å sørge for kontrastmodulasjonskorrigering. Med denne slags korrigering blir intensiteten i de tre projiserte farger justert separat på samme måte for å kompensere for tap forårsaket av lystap eller av forskjeller i projek-sjonsavstand og lignende, på en slik måte at det er samme mengde lys ved kantene som i midten av bildet.

Den såkalte gammakorrigering er også viktig. Dette fordi at lysintensiteten I i det projiserte lyset, som vist på figur 3, ikke er proporsjonal med signalet S benyttet på katode-strålerøret. Det er klart at dette ikke-lineære forholdet, nedenfor kalt overføringskurve, også må tas med i beregningen dersom det skal utformes et optimalt bilde.

Korrigeringene nevnt ovenfor kan utføres separat for hver

prosjektør 1. Dersom en andre prosjektør IA skal brukes, som illustrert skjematisk på figur 1, eller det brukes enda flere enn to prosjektører, er det dessuten nødvendig å foreta ulike korrigeringer for å tilpasse bildene 9 og 9A til hverandre, i det minste hvor det dreier seg om bilder 9-9A som sammen skal danne en enkelt enhet. Dette kan involvere bilder som projiseres ved siden av hverandre, som illustrert på figur 1, med en viss overlappingssone 15, eller, ifølge en variant, bilder som projiseres inn i eller helt oppå hverandre, i det sist-nevnte tilfellet for eksempel for å doble lysintensiteten der hvor skjermen 2 befinner seg.

Dersom det blir projisert en flerhet av bilder 9-9A, må i det minste sammenføyningsgeometrien eller overlappingsgeometrien korrigeres.

I overlappingssonen 15 er det mulig å tilveiebringe en spesiell justering, slik at det dannes en såkalt myk kant i hvert bilde, hvilket betyr at bildene med vilje blir dempet i sine overlappende kanter, hvilket fører til en samlet jevn intensitet uten at det er noen merkbar overgang. Som kjent oppnås dette ved å multiplisere signalene som vedrører breddene Bl og B2 i bildene 9 og 9A med forsterkningsfaktorer VI og V2 som oppfører seg som illustrert på figur 4.

Det spesielle trekk ved den herværende oppfinnelsen består i at det projiserte bildet 9 blir justert automatisk under nor-mal bruk av prosjektøren 1, eller hvis det finnes en flerhet av prosjektører, av de ulike prosjektører 1-lA, dvs. de blir justert automatisk selv etter at korrigeringer som benyttet prøvebildet, er blitt utført.

Resultatet av denne automatiske korrigeringen er at avvik som gir seg utslag som en funksjon av faktorer som ikke oppsto på tidspunktet da korrigeringen som benyttet prøvebildet 10 ble utført, fremdeles kan korrigeres.

Som skjematisk fremstilt på figur 5, oppnås dette ifølge et første aspekt ved oppfinnelsen ved hjelp av tilbakemelding, idet denne tilbakemeldingen består i observasjon av det projiserte bildet 9, undersøkelse av hvorvidt det forekommer noen avvik, og justering av de ovennevnte korrigeringer som en funksjon av disse avvikene for å minimere dem.

For denne tilbakemeldingen er det mulig å gjøre bruk av ovennevnte kamera 11 som ser og gjør opptak av visse utsnitt av det projiserte bildet, for eksempel de utsnitt som dannes av sentrene i de ovennevnte soner 12. På bakgrunn av de registrerte data undersøkes det deretter hvilke avvik som forekommer i bildet 9, og de nødvendige justeringer foretas. Avvikene og de nødvendige korrigeringer bestemmes og regnes ut i en kalkulasjonsenhet 16 som rommes i prosjektørens 1 styrings-system.

Som fremstilt skjematisk på figur 6, er det ifølge et annet aspekt ved oppfinnelsen mulig å gjøre bruk av matematiske modeller som baserer seg på de innvirkende faktorer som vedrø-rer den aktuelle justeringen. I dette tilfellet lagres disse matematiske modellene, som er angitt skjematisk på figuren ved hjelp av en blokk 17, i et minne. Avhengig av spesifikke parametrer som endrer seg under bruken av prosjektøren, blir disse matematiske modellene benyttet for å regne ut hvilke justeringer det er nødvendig å utføre.

Det skal bemerkes at uttrykket "matematisk modell" skal tolkes i meget vid forstand. En matematisk modell av dette slaget kan for eksempel omfatte en kurve som skrives inn i min net. En slik modell kan imidlertid også omfatte en utregn-ingsfunksjon, med hvilken en utgangsverdi kan regnes ut automatisk ved innmating av en spesifikk inngangsverdi. En modell av dette slaget kan også omfatte serier av verdier, hvilke danner tabeller som data kan utledes fra.

Ifølge enda et annet aspekt ved oppfinnelsen kan bruken av de matematiske modeller kombineres med den ovennevnte tilbakemeldingen. Som skjematisk avbildet på figur 7, brukes et signal 18 til å tilpasse den matematiske modellen, for eksempel for å endre parametrer i denne modellen.

Bruken av matematiske modeller har den fordelen at hurtig justering er mulig, siden tiltak så å si kan fattes til og med før projisering.

Ifølge en viktig anvendelse av oppfinnelsen vil de matematiske modeller sørge for tidsavhengig justering. I dette tilfellet er det mulig å ta hensyn til den samlede på-tiden for de aktuelle prosjektører, for eksempel for å ta hensyn til aldring i visse deler av prosjektøren 1, for eksempel aldringen i de benyttede billedrør. Det skal imidlertid være klart at det ifølge oppfinnelsen er mulig for slik justering som en funksjon av aldringen å bli utført på andre måter også, for eksempel ved å foreta visse målinger i prosjektøren for derved å tilveiebringe data som aldringsfenomenene kan utledes fra.

Det er også mulig ifølge oppfinnelsen å ta hensyn til den tiden som er gått fra siste gang den aktuelle prosjektøren 1 ble slått på. Dette er viktig fremfor alt for å ta hensyn til, for eksempel ved hjelp av en matematisk modell, fenomener slik som mekanisk avvik, med andre ord mekaniske egenska-per som endrer seg i tidens løp, for eksempel som et resultat av at prosjektøren 1 blir varm.

I en spesiell utførelse skjer justeringen også som en funksjon av posisjonen for det projiserte lyset med hensyn til bildet, for å kompensere for posisjonsrelaterte avvik. I dette tilfellet er det mulig ifølge oppfinnelsen å ta hensyn til at aldringsprosessen ikke er jevn for hele overflaten på de billedutformende elementer som benyttes, dvs. katodestrålerø-rene 3, 4, 5.

I en annen spesiell utførelse utføres justeringen som en funksjon av størrelsen på og/eller intensiteten i signalet som skal projiseres eller blir projisert, hvis hensiktsmessig i forhold til posisjonen i bildet.

Det vil opplagt være å foretrekke å sørge for forskjellige justeringer for de ulike farger.

Fremgangsmåten beskrevet ovenfor, og nærmere bestemt de ulike muligheter for gjennomføring av denne fremgangsmåten, kan anvendes på alle de ovennevnte former for korrigeringer, hvilket er ment å bety korrigeringer som vedrører konvergens, geometri, sammenføyningsgeometri og/eller overlappingsgeometri, fokus, astigmatisme, kontrastmodulasjon, gammakorreksjon og myk kant, så vel som alle andre former for korrigering.

Det er klart at fremgangsmåten beskrevet ovenfor, som gir rom for å ta hensyn til korrigeringer under vanlig bruk av pro-sjektøren, også kan gi rom for korrigeringer som allerede kan være benyttet under den innledningsvise justeringen ved bruk av prøvebildet. Det vil dog være klart at for eksempel avvik forårsaket av at prosjektøren blir varm, allerede er tatt hensyn til under projiseringen av prøvebildet.

En rekke mer spesielle, mulige anvendelser av oppfinnelsen så vel som betydningen av disse er beskrevet nedenfor.

Figur 8 viser kurver som ligner den vist på figur 3, men de er vist separat for de tre respektive farger. Disse er kurvene R, G, B som henholdsvis angir fargene rød, grønn og blå. Det vil være tydelig ut fra denne figuren at det må tas hensyn til ulike overføringskurver for de ulike farger. Ved en innverdi Sl, skal det tilføres mindre rødt enn grønt, mens det motsatte gjelder i tilfellet med en innverdi S2.

Billedrørets, med andre ord katodestrålerørets, aldring forårsaker at overføringskurvene forskyves. På figur 8 er dette illustrert ved hjelp av kurven Gl. Denne kurven representerer overføringskurven for det grønne lyset etter et visst ald-ringsnivå sammenlignet med det tidspunktet da kurven G var anvendelig. Dette tas det ikke hensyn til i prosjektører som er kjent i dag. Ifølge den herværende oppfinnelsen er det mulig å bruke en matematisk modell som tar hensyn til aldringen, slik at overføringskurven Gl som er anvendelig på ethvert spesielt tidspunkt, automatisk vil bli benyttet i stedet for den opprinnelige overføringskurven G. Ved bruk av ovennevnte tilbakemelding kan den viste overføringskurven Gl når som helst forbedres ytterligere.

Den samme tankegang gjelder også for de røde og blå bil-ledrør, selv om forskyvningens forløp ikke nødvendigvis er det samme som for eksempel for det røde billedrøret. En grunn til dette er at ulike fosfortyper har ulike aldringsegenska-per. Det projiserte billedinnholdet er også viktig i denne sammenhengen. For eksempel, hvis et sterkt rødt bilde projiseres i 50 % av tiden, er det innlysende at det røde bil-ledrøret vil eldes raskere. Dette kan det tas hensyn til ved, ifølge oppfinnelsen, å vurdere det projiserte videoinnholdet eller billedinnholdet.

Som nevnt ovenfor, kan det også utføres posisjonsavhengige korrigeringer. På denne måten gjør oppfinnelsen det mulig å korrigere avvik som er forårsaket av fenomenet beskrevet nedenfor.

Ved å projisere bilder via et linsesystem vil det projiserte lyset i kantene av bildet være mindre enn i sentrum av bildet. Dette fenomenet er kjent som "lysstyrkefall". For å re-dusere dette fenomenet kan det utføres elektrisk kompensering ved modulering av intensiteten i det projiserte lyset på en slik måte at det tilveiebringes mer lys på kantene og mindre på midten. Resultatet av dette er at aldringsprosessen blir uensartet, og at det frembringes en lysfordeling som ikke er ensartet når det gjelder farge. Dette betyr for eksempel at det for det grønne lyset vil være en tendens til å bevege seg langs kurven G i tilfellet med projeksjon til midten av bildet, og til å bevege seg langs kurven Gl i tilfellet av en projisering til kanten av bildet.

Selv om aldringsfenomener ikke tas med i beregningen, vil det på midten være en innverdi Sl, mens det i kantene må tas hensyn til verdien S2. I eksemplet er resultatet av dette at bildet vil være annerledes i fargen på kantene enn på midten, hvilket vil ha en uheldig innvirkning på fargejevnheten.

Ved, ifølge oppfinnelsen, å tilveiebringe tilbakemelding eller bruke matematiske modeller som nevnt ovenfor, kan det tas hensyn til denne faktoren.

Ved å bruke en matematisk modell som tillater at det kan ut-føres justeringer under projisering, gjør oppfinnelsen det også mulig å utføre en korrigering som er kontrastavhengig, på en slik måte at avvik som vanligvis oppstår når prosjektø-rens 1 kontrastinnstilling endres, elimineres. Dette blir forklart nedenfor under henvisning til figur 9.

Figur 9 viser overføringsfunksjonen T for en spesifikk farge med full kontrast. Når kontrasten endres, for eksempel halve- res, er det kjent å halvere verdiene knyttet til overførings-funksjonen T, slik at kurven Tl følges. I virkeligheten bør imidlertid kurven T2 følges. Dette problemet kan også elimineres ved å benytte tilbakemelding eller en egnet matematisk modell i overensstemmelse med den herværende oppfinnelsen.

Ved bruk av enda en annen matematisk modell er det mulig å utføre permanente korrigeringer som en funksjon av det lever-te videosignalet. Siden videosignalet hele tiden er i end-ring, er det klart at virkepunktet stadig vil bevege seg opp-over og nedover overføringskurvene. I tilfellet med CRT-prosjektører vil dette si at projeksjonsintensiteten avhenger av videoinnholdet, hvilket i sin tur påvirker gjengivelsen av fargetroskapen. Ifølge oppfinnelsen er det også i dette tilfellet mulig å gi rom for en permanent justering, hvilken tar hensyn til innholdet i videosignalet og de dertil knyttede avvik.

Dessuten er det også mulig å ta hensyn til andre effekter, slik som den analoge oppførselen til systemet som ligger bak bølgeformene, slik som for eksempel lavpassoppførsel. Dette vil opplagt også forvrenge lysintensiteten som til slutt oppnås, slik at lysfordelingen ikke vil være jevn. Også i dette tilfellet er det ifølge oppfinnelsen mulig å utføre en korrigering for eksempel ved bruk av en matematisk modell som tar hensyn til dette faktum.

Ovennevnte påvirkning som vedrører den analoge oppførselen, er kildefrekvensavhengig. Ifølge oppfinnelsen er det også mulig å tillate en frekvensavhengig justering.

Dessuten er det mulig å ta hensyn til elektrisk fokalt avvik, hvilket betyr at fokusinnstillingen veksler over tid; når alt kommer til alt, har fokus innflytelse på fargetroskapen: jo dårligere fokus, dess lavere blir lysintensiteten i et bil- ledpunkt. Dette får i sin tur fargetemperaturen til å variere og bli ukorrekt. Dette problemet kan også reduseres ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, forutsatt at det benyttes en matematisk modell som tar hensyn til dette.

Mekanisk avvik, med andre ord mekaniske endringer som oppstår i tidens løp, for eksempel som et resultat av oppvarming eller lignende, kan det tas hensyn til på en lignende måte.

Endelig er det også mulig ifølge oppfinnelsen å ta hensyn til skjermens spektrale strålingsegenskaper. Betydningen av dette uttrykket er at et bilde som har en perfekt fargetroskap på én skjerm, ikke nødvendigvis vil være perfekt på en annerledes skjerm. Ved benyttelse av observasjoner gjort ved bruk av kameraet 11, er det mulig for eksempel å undersøke hvilke korrigeringer som må anvendes, idet disse korrigeringene bestemmes, ifølge oppfinnelsen, for eksempel ved bruk av en matematisk modell.

De ovennevnte virkninger kan også tas hensyn til ved ovennevnte myke kant.

Når signalene behandles, særlig signalene fra kameraet 11, er det ønskelig å øke oppløsningen ved bruk av interpolering.

Det finnes forskjellige fremgangsmåter for interpolering av data i tidsdomenet, herunder lineær, splines-, Bezier-, parabolsk og sincinterpolering, så vel som andre. En lineær interpolering er rask, men gir ikke en jevn kurve. Bezier- og splinesinterpoleringer gir en jevn kurve, men er, på den negative siden, meget tidkrevende. En parabolsk interpolering har den ulempen at ingen lineære kurver er mulig. En sincinterpolering lider av uønskede svingninger.

Ulemper ved bruken av kjente interpoleringer er at alle de følgende presserende krav må oppfylles: Kontinuerlige og jevne bølgeformer: hvis det oppdages brudd i signalet, er det mulig at systemet ikke vil re-agere lineært lenger når det mottar et slikt signal. Dette kravet er meget sterkt og gjør det ikke lett å

oppnå en rask interpolering.

Ingen oversving eller underflyt: oversving eller underflyt forårsaker alvorlige avbrudd. Hvis for eksempel en digital/analogomformer (DAC) benyttes, trenger denne DAC heltall som innverdier. Siden disse heltallene er representert ved et spesifikt antall bit (for eksempel 8), er det alltid en minimums- og en maksimumsverdi som

kan tolkes av DAC'en. For eksempel: 256 er i binær rep-resentasjon en 9-bits verdi. DAC'en for 8 bit kan ikke tolke denne 9. bit, slik at den 9. bit vil bli forsømt. I tilfellet med 256, er de andre 8 bit 0, slik at 256 vil bli tolket som 0, noe som selvsagt gir gale resul-tater. Avbrudd blir således innført i bølgefrontene

hvis det finnes oversving eller underflyt.

Lineære kurver må være mulig: mange bølgeformer som må

genereres i prosjektører, er sterkt basert på sagtanns-kurver, hvilke for det meste avviker fra sagtannsmodel-len i begynnelsen og slutten.

Rask utregning må være mulig: siden utregninger må ut-føres i sanntid eller i det minste meget hurtig, for å gi brukeren eller justeringsinnretningen en direkte tilbakemelding for å øke den tiden som er nødvendig for justering, må det finnes en lett måte for interpolering. Dette sparer inn unyttig maskinvare for behand-ling, hvilket er viktig fordi at innenfor den angjel-dende teknologien er kostpris en viktig faktor.

Ifølge et spesielt aspekt ved oppfinnelsen, hvilket fortrinnsvis anvendes i kombinasjon med ovennevnte, men også kan benyttes i andre prosjektørinnstillingssystemer, er det tilveiebrakt en fremgangsmåte for å bestemme mellom-liggende punkter, hvor ulempene ved ovennevnte interpole-ringsteknikker er eliminert. Denne fremgangsmåten blir forklart nedenfor under henvisning til figur 10 til 15.

Figur 10 viser et antall punkter K, L, M, N mellom hvilke det må utføres en interpolasjon for å bestemme de mellom-liggende verdier.

Ifølge den herværende oppfinnelsen tilveiebringes et antall grunnleggende bølgeformer, fortrinnsvis som illustrert på figurene 11 til 15.

Den første grunnleggende bølgeform Fl har en gradient som øker gradvis og deretter avtar gradvis. Den andre grunnleggende bølgeformen F2 har en i det vesentlige konstant gradient etterfulgt av en gradvis avtakende gradient. Den tredje grunnleggende bølgeformen F3 har en gradvis økende gradient etterfulgt av en i det vesentlig konstant gradient. Den fjerde grunnleggende bølgeformen F4 har en i det vesentlige konstant gradient langs hele linjen. Den femte grunnleggende bølgeformen F5 er en horisontal linje.

Ifølge oppfinnelsen blir data som vedrører retningskoeffisientene for forbindelseslinjene K-L, L-M og M-N mellom disse punktene, nå bestemt for minst tre, fortrinnsvis fire suksessive punkter K, L, M ,N, og ved bruk av disse dataene blir det bestemt hvilke grunnleggende bølgeformer som skal benyttes for å danne en forbindelse. Ved bestem-melse av den grunnleggende bølgeformen som skal anvendes mellom L og M, er det å foretrekke å ta hensyn til både retningskoeffisienten for forbindelseslinjen mellom L og M og retningskoeffisientene for forbindelseslinjene K-L og M-N i de tilgrensende intervaller.

Data vedrørende retningskoeffisientene som det er tatt hensyn til, omfatter fortrinnsvis informasjon om hvorvidt slik en retningskoeffisient er positiv eller negativ og om størrelsen på denne retningskoeffisienten.

I tilfellet på figur 10 er retningskoeffisienten mellom L og M negativ, men foran den finnes en forbindelseslinje K-L med en positiv retningskoeffisient. Dessuten følges forbindelseslinjen L-M av en forbindelseslinje med negativ retningskoeffisient. Ifølge oppfinnelsen er det da mulig å beslutte å anvende den grunnleggende kurven F3 mellom punktene L og M, idet denne kurven inverteres.

De grunnleggende bølgeformer kan også kombineres med hverandre .

Det er også mulig å dempe eller forsterke de grunnleggende bølgeformer for å sikre at de nøyaktig svarer til for-skjellen V som det skal bygges bro over.

Det er således mulig for eksempel å dempe den grunnleggende bølgeformen Fl i en utstrekning på 40 % og å legge til 10 % til den grunnleggende bølgeformen F4 i dette tilfellet, alt som en funksjon av de ovennevnte retningskoeffi-sienter. Det vil være klart at egnede algoritmer kan utar-beides .

For å gjennomføre ovennevnte fremgangsmåte gjøres det fortrinnsvis bruk av en anordning 19, nærmere bestemt en elektronisk krets, med et koplingsskjema som illustrert på figur 16.

Anordningen 19 omfatter i det vesentlige et minne 20, hvor det kan lagres data som vedrører bølgeformer som er nød-vendige for å danne et projisert bilde, og hvor det, hvis dette er egnet, også kan lagres daga som vedrører de mate matiske modeller; en kalkulasjonsenhet 21 som justerer de ovennevnte bølgeformer i overensstemmelse med fremgangsmåten beskrevet ovenfor; og i det minste én digital/analog-omformer 22 for å levere sluttresultatet til styringsmid-let 23 for det aktuelle billedutformende elementet 24, for eksempel billedrøret i CRT-prosjektøren.

Videosignalet 25 leveres til kalkulasjonsenheten 21 via en analog/digitalomformer 26.

Styringssignaler og innvirkende faktorer som vedrører de korrigeringer som skal utføres, blir presentert via innsignalet 27.

Kontrastmodulasjonssignalet brukes på innsignalet 28.

Det skal bemerkes at anordningen ikke retter seg mot én spesiell bruk, hvilket betyr at avhengig av signalet ved en inngang 27 kan anordningen 19 stilles i én modus eller en annen for å utføre en spesifikk oppgave.

Som illustrert, er det mulig å anvende en flerhet av digi-tal/analogomformere 22 som hver er ment å utføre ulike styringsfunksj oner.

Anordningen kan opplagt også utstyres med midler som også tillater manuell justering eller manuell påvirning på justeringen, for eksempel ved innmating av data via et tastatur eller lignende.

Minnet 20 er fortrinnsvis RAM (hurtigminne) som vektorin-formasjon kan skrives inn i.

Det er klart at anordningen 19 kan være utformet på en slik måte at den samvirker ikke bare med ett billedutformende element 24, men med en flerhet av disse elementene samtidig. På den annen side utelukkes heller ikke mulighe- ten for å tilveiebringe en dedisert anordning 19 for hvert aktuelt billedutformende element 24.

Fortrinnsvis utgjør anordningen 19 en fast del av prosjek-tøren, hvilket er viktig hvis det blir nødvendig å ta hensyn til prosjektørrelatert data, slik som aldring hos pro-sjektøren.

Den herværende oppfinnelse er ikke på noen måte begrenset til utførelsene som er beskrevet som eksempel og er illustrert på figurene; en fremgangsmåte og anordning av denne art for innstilling av en prosjektør, nærmere bestemt en CRT-prosjektør, kan snarere realiseres i overensstemmelse med tallrike varianter uten at man går ut over oppfinnelsens ramme.

Claims (27)

1. Fremgangsmåte for automatisk justering av mist ett projisert bilde (9-9A), hvor hvert bilde (9-9A) projiseres av en prosjektør (1-lA) som genererer et antall lysstråler som har ulik farge, hvor det projiserte bildet (9-9A) blir justert automatisk med hensyn til for eksempel konvergens, geometri, sammenføyningsgeo-metri og/eller overlappingsgeometri, fokus, astigmatisme, kontrastmodulasjon, gammakorrigering, myk kant og/eller billedrøraldring ved hjelp av tilbakemelding under vanlig bruk av prosjektøren (1-lA),karakterisert vedat en tidsavhengig automatisk justering tilveiebringes ved hjelp av matematiske modeller som er basert på de innvirkende faktorer som er relevante for de spesielle forannevnte justeringer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisertved at den automatiske justeringen utføres på grunnlag av innholdet i et videosignal som enten er innsignalet som leveres til prosjektøren (1), eller et videosignal som utgår fra et kamera (11) som er rettet mot bildet (9-9A).

3. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat det projiserte bildet (9-9A) i det minste blir justert via en tilbakemelding .

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3,karakterisertved at tilbakemeldingen består i observering av bildet (9-9A), nærmere bestemt ved hjelp av et kamera (11) som er rettet mot bildet, kontrollering av om det finnes noen avvik, og utførelse av justeringer som en funksjon av disse avvikene.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av krav 3 eller 4,karakterisert vedat under bruk av prosjektøren (1-lA) blir de matematiske modeller tilpasset ved hjelp av tilbakemeldingen som en funksjon av det oppnådde resultatet, for derved å (forsøke å) oppnå et optimalt bilde.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat det i denne justeringen tas hensyn til i det minste den totale på-tiden for prosjektøren (1-lA).

7. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat i det minste den tiden som er gått siden den aktuelle prosjektøren (1-1A) sist ble slått på, blir tatt hensyn til ved denne justeringen.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat justeringen finner sted som en funksjon av aldringen i de billedutformende elementer (24), nærmere bestemt billedutformende rør, som brukes, hvilken funksjon for aldring gjenspeiles i den matematiske modellen benyttet for ut-førelse av justeringen.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat justeringen skjer som en funksjon av posisjonen til de projiserte lys med hensyn til bildet (9-9A), og ved at det faktum at aldringsprosessen ikke er ensartet for hele overflaten av det benyttede billedutformende elementet, blir tatt hensyn til ved denne justeringen, idet begge fakta gjenspeiles i den matematiske modellen som benyttes for å foreta justeringen.

10. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat justeringen skjer som en funksjon av størrelsen på og/eller intensiteten i det signalet som skal projiseres eller blir projisert, hvis hensiktsmessig også i tilknytning til posisjonen på bildet (9-9A).

11. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat ulike justeringer tilveiebringes for de ulike farger.

12. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat den automatiske justeringen, via de matematiske modeller benyttet for å foreta justeringen, i det minste tar hensyn til ett eller flere av følgende fenomener: mekanisk avvik, for eksempel som et resultat av at prosjektøren eller prosjektørene (1-lA) blir varme; lavpassoppførsel; frekvensavhengighet; elektrisk fokalt avvik; samt skjermens spektrale strålingsegenskaper.

13. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat én eller flere av de ovennevnte korrigeringer også blir brukt under den forutgående justeringen ved bruk av prøvebilde (10).

14. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat bildet (9-9A) blir delt inn i ulike soner (12), hvor hver sone (12) har et justeringspunktsted, og ved at det benyttes en interpolasjon for å bestemme mellomværende punkter for å utføre justeringene.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14,karakterisert vedat det benyttes i det minste fem grunnleggende bølgeformer (Fl til F5) for interpole ringen, hvilke kan anvendes med både en negativ og en positiv gradient, hvor nevnte grunnleggende bølgefor-mer er en første grunnleggende bølgeform (Fl) som har en gradient som øker gradvis og deretter avtar gradvis; en andre grunnleggende bølgeform (F2) som har en i det vesentlige konstant gradient etterfulgt av en gradvis avtakende gradient; en tredje grunnleggende bølgeform (F3) som har en gradvis økende gradient etterfulgt av en i det vesentlig konstant gradient; en fjerde grunnleggende bølgeform (F4) som har en i det vesentlige konstant gradient langs hele linjen; og en femte grunnleggende bølgeform (F5) dannet av en i det vesentlige flat linje, ved at for minst tre suksessive justeringspunktsteder blir data som vedrører retningskoeffisientene (retningens helning) for forbindelseslinjene mellom verdiene knyttet til disse justeringspunktstedene, samlet, og ved at det foretas et valg blant de grunnleggende bølgeformer som benyttes for å utføre interpoleringen som en funksjon av disse dataene som vedrø-rer retningskoeffisientene, slik at det oppnås kontinuerlige og jevne bølgeformer, uten oversving eller underflyt.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15,karakterisert vedat valget gjøres på grunnlag av blant annet om retningskoeffisientene er negative, positive eller null, så vel som på grunnlag av retningskoeffisientene (retningens helning) for forbindelseslinjen mellom et justeringspunktsted og det forrige justeringspunktstedet, og retningskoeffisientene (ret ningens helning) for forbindelseslinjen mellom nevnte justeringspunktsted og det neste justeringspunktstedet.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16,karakterisert vedat i det minste fire suksessive justeringspunktsteder blir benyttet.

18. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 15 til 17,karakterisert vedat de forskjellige grunnleggende bølgeformer, som valgfritt inverteres og valgfritt reskaleres, blir lagt til for interpolasjonen mellom suksessive steder.

19. Femgangsmåte for korrigering av en prosjektør,karakterisert vedat bildet blir delt i forskjellige soner (12), hvor hver sone har et justeringspunktsted, og ved at et antall grunnleggende bøl-geformer (Fl til F5) benyttes for interpoleringen, hvilke kan anvendes med både en negativ og en positiv gradient, hvor nevnte grunnleggende bølgeformer er en første grunnleggende bølgeform (Fl) som har en gradient som øker gradvis og deretter avtar gradvis; en andre grunnleggende bølgeform (F2) som har en i det vesentlige konstant gradient etterfulgt av en gradvis avtakende gradient; en tredje grunnleggende bølgeform (F3) som har en gradvis økende gradient etterfulgt av en i det vesentlig konstant gradi en tj- en fjerde grunnleggende bølgeform (F4) som har en i det vesentlige konstant gradient langs hele linjen; og en femte grunnleggende bølgeform (F5) dannet av en i det vesentlige flat linje, ved at for minst tre suksessive juste ringspunktsteder blir data som vedrører retningskoeffisientene for forbindelseslinjene mellom verdiene knyttet til disse justeringspunktstedene, samlet, og ved at det foretas et valg mellom de grunnleggende bølgeformer som benyttes for å utføre interpoleringen som en funksjon av disse dataene som vedrører ret-ningskoef f isientene, slik at det oppnås kontinuerlige og jevne bølgeformer, uten oversving eller underflyt.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19,karakterisert vedat valget foretas på grunnlag av blant annet om retningskoeffisientene er negative, positive eller null, så vel som på grunnlag av hvordan retningskoeffisientene i de suksessive soner følger hverandre.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 19 eller 20,karakterisert vedat det blir benyttet i det minste fire suksessive justeringspunktsteder.

22. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 19 til 21,karakterisert vedat ulike grunnleggende bølgeformer som valgfritt inverteres eller valgfritt reskaleres, kombineres ved interpolasjonen mellom suksessive steder.

23. Anordning (19) for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge ett av de foregående krav,karakterisert vedat den i det minste omfatter et minne (20), hvor det lagres data som vedrører matematiske modeller som baserer seg på innvirkende faktorer som er relevante for justeringer; en med minnet (20) forbundet kalkulasjonsenhet (21) som et videosignal (25) leveres til, hvilken kal-kulas jonsenhet (21) kan justere videosignalet i overensstemmelse med hvilket som helst av de foregående krav basert på de matematiske modeller som er lagret i minnet (20), idet det justerte videosignalet blir matet til en utgang i kalkulasjonsenheten (21); og i det minste én digital/analogomformer (22) forbundet med kalkulasjonsenhetens (21) utgang for å levere sluttresultatet til prosjektørens (1-lA) styringsmiddel (23).

24. Anordning ifølge krav 23,karakterisertved at den inneholder en flerhet av digi-tal/analogomf ormere (22) som hver er forbundet med utgangen i kalkulasjonsenheten (21), og som hver er ment å utføre forskjellige styringsfunksjoner, slik som justering av for eksempel konvergens, geometri, sam-menf øyningsgeometri og/eller overlappingsgeometri, fokus, astigmatisme, kontrastmodulasjon, gammakorrigering, myk kant og/eller billedrøraldring.

25. Anordning ifølge krav 23 eller 24,karakterisert vedat den er forsynt med midler som også tillater en manuell justering eller en manuell påvirkning av justeringen, for eksempel et tastatur eller lignende, hvilke midler er koplet til en inngang (27).

26. Prosjektør,karakterisert vedat den er forsynt med en anordning (19) ifølge krav 23 eller 24 eller 25, idet denne anordningen (19) er tilpasset til denne prosjektøren (1-lA).

27. Prosjektør ifølge krav 26,karakterisertved at den er en CRT-prosjektør, en lys-rørsprosjektør eller en LCD-prosjektør.