NO322340B1 - System og fremgangsmate for deteksjon av innbrudd - Google Patents

Abstract

Dagens kjente innbrudds-deteksjonssystemer forårsaker ofte falske alarmer ved å forveksle beboere med innbrytere, og det er ønskelig å redusere slike falske alarmer. Foreliggende oppfinnelse omfatter en prosessor som benytter forskjellige programalgoritmer. Prosessoren mottar signaler over tidsperioder, og programalgoritmer skjelner statistisk mellom forskjellige aktiviteter, for derved å redusere falske alarmer og deteksjonssvikt. Programalgoritmene er adaptive i forhold til nivået med detektert aktivitet, slik at man kan forhåndsbestemme en hyppighet for falske alarmer. Slik omfatter prosessoren og programalgoritmene et system med kunstig intelligens. Dette kunstigintelligens-systemet kan benyttes i innbrudds- og kjøretøy-alarmsystemer som består av et flertall detektorer, og det kan benyttes i slike detektorer. Et andre aspekt av oppfinnelsen er en forbedret infralyddeteksjonsmetode som kan benyttes sammen med slik kunstig intelligens.

Description

Oppfinnelsens område

Denne oppfinnelsen angår systemer og detektorer for innbrudd- og kjøretøyalarmer. Spesielt angår oppfinnelsen anvendelse av en prosessor samt program-algoritmer som omfatter et system med kunstig intelligens i innbrudds- og kjøretøy-alarmsystemer og detektorer for å redusere falske alarmer og deteksjons-svikt. Mer spesielt angår oppfinnelsen anvendelse av kunstig intelligens i innbrudds- og kjøretøy-alarmsystemer og detektorer samt deteksjon av infralyd.

Oppfinnelsens bakgrunn

Alarmsystemer balanserer kravene om minimalisering av falske alarmer, mot minimalisering av deteksjons-svikt. Det er ønskelig å minimalisere falske alarmer for å redusere tilknyttet bryderi og kostnader, og å minimalisere feildeteksjoner for å opprettholde alarmsystemets avskreknings- og deteksjonsverdi.

Alarmdeteksjonsteknikker innbefatter forskjellige svitsjer, bevegelsesdetektorer, glassknusnings-detektorer, vibrasjonsdetektorer, infralyd-detektorer og andre teknikker. Disse teknikkene skjelner ikke mellom detektert aktivitet hos en innbryter, og andre detekterte aktiviteter. I realiteten resulterer den relativt sjeldne forekomst av innbrudds-aktivitet i et høyt potensial for falske alarmer.

Fordi dagens detektorer ikke skjelner mellom innbrytere og beboere, har alarmsystemene gjort den antagelse at beboere vil modifisere sin oppførsel for å forhindre falske alarmer. Den hyppige forekomst av falske alarmer har bevist at denne antagelsen er feilaktig. Statistikk fra offentlig sektor og fra innbruddsalarm-industrien indikerer at mer enn 99 % av innbruddsalarm-responser kan være falske, og skyldes beboerne. Denne høye hyppigheten av falske alarmer koster mye for alarm-eiere, overvåkningskompanier og politimyndigheter. Statistikken viser også at alarmsystemene svikter i å detektere omkring 30 % av forekomstene av innbrudd. Alarmsystemer anses imidlertid å være effektive når det gjelder å forhindre innbrudd, og dette menes å skyldes avskrekning. Steder med innbruddsalarm-systemer oppviser betydelig færre innbrudd enn steder uten alarmsystemer.

Den mest effektive måten å minimalisere falske alarmer og deteksjonssvikt på, er å innbefatte indre intelligens som muliggjør at alarmsystemer og detektorer kan skille mellom innbrytere og beboere. Slik indre intelligens vil kontinuerlig modifisere alarmsystemenes og detektorenes respons på detekterte aktiviteter. Teknikker med kunstig intelligens kan anvendes for å tilveiebringe slik innebygd intelligens. Ulikt dagens alarmsystemer som reduserer falske alarmer ved å minimalisere kildene for informasjon, minimaliserer den kunstige intelligensen falske alarmer og deteksjonssvikt ved å øke informasjonskildene, og derved forbedre avgjørelsesprosessen. Slik informasjon kan tilveiebringes med et flertall detektorer i et alarmsystem, og visse detektorteknikker.

En slik detektorteknikk kan være infralyd-deteksjon. Infralyd anses generelt å være lyd under det hørbare området, med frekvenser lavere enn 20 Hz. Infralydsignaler inneholder en stor mengde informasjon over et bredt bånd, og tenderer til å fylle omgivelsene på ensartet måte. Typiske årsaker til infralyd er bevegelse av gjenstander med stor masse, slik som vinduer og dører, og til og med bøyning av vegger, gulv og tak.

FR 2569027 beskriver en innbruddsalarm basert på deteksjon av trykkbølger i frekvensområdet under 10 Hz, og forskjellige frekvenser i dette området analyseres og sammenlignes for å unngå falske alarmer. En tidlig form for digital signalbehandling (DSP) benyttes. En rekke båndpassfiltere defineres for å separere signalet i forskjellige frekvenskomponenter. Det benyttes Fourier-analyse for å bestemme forskjellige signalparametere. Formålet med Fourier-analysen er å fjerne uønskede frekvenser fra det detekterte signalet, og så å bestemme om signalet er fra en enkeltstående hendelse (slik som en dør som åpner/lukker seg), eller fra en pågående støy (slik som vind). Denne teknikken benyttes ofte i bevegelsesdetektorer.

WO 90/11586 beskriver også en innbruddsalarm med deteksjon av trykkbølger i et lavfrekvens-område, på liknende måte som FR 2569027. WO 90/11586 oppviser imidlertid et forbedret frekvensfittrerings-system for begrensning av det detekterte signalets båndbredde.

De tidligere kjente alarmsystemene og detektorene har for det meste forsøkt å forbedre ergonomi eller brukerstyrings-grensesnittet, og å redusere falske alarmresponser. Dagens kjente alarmteknikker svarer således på nærvær eller fravær av et signal, uten å bedømme den sannsynlige årsak bar signalet.

Oppsummeringsvis kan det sies at det vanligvis aksepteres at alarmsystemer er effektive, selv med den eksisterende hyppighet av deteksjonssvikt. Dagens alarmsystemer og detektorer kan imidlertid ikke skille mellom innbruddsaktiviteter og andre aktiviteter, og derved bevirkes hyppige falske alarmer som reduserer verdien av alarmsystemet. Det foreslås å benytte en prosessor samt program-algoritmer for å tilveiebringe et system med kunstig intelligens, til bruk med innbrudds- og kjøretøy-alarmsystemer og forskjellige detektorteknikker. Et slikt kunstig intelligens-system kan skjelne mellom inbruddsaktiviteter og beboer- og andre aktiviteter, og derved redusere falske alarmer og deteksjonssvikt. Det forslås også å benytte et slikt kunstig intelligens-system sammen med infralyd-deteksjonsteknikk, på en måte som kan gi omfattende omkrets-deteksjon.

Oppsummering av oppfinnelsen

I samsvar med de ovennevnte og andre formål, så er foreliggende oppfinnelse et deteksjonssystem og en deteksjons-fremgangsmåte med anvendelse av en prosessor og program-algoritmer for å bestemme den sannsynlige årsak bak detekterte signaler, for derved å redusere falske alarmer og deteksjonssvikt. Et slikt deteksjonssystem kan tilpasse styringsparametere på en slik måte at alarmresponsene kan holdes på en forhåndsbestemt hyppighet i tid. I ytterligere samsvar med de ovennevnte og andre formål, så innbefatter foreliggende oppfinnelse et system og en fremgangsmåte for å motta signaler fra vanlige detektorer og benytte et slikt deteksjonssystem og en slik fremgangsmåte. I ytterligere samsvar med de ovennevnte og andre formål, så innbefatter foreliggende oppfinnelse et system og fremgangsmåte for å motta infralydsignaler og å anvende et slikt deteksjonssystem og en slik fremgangsmåte. Ytterligere i samsvar med de ovennevnte og andre formål, så innbefatter foreliggende oppfinnelse et system og en fremgangsmåte for deteksjon av infralydsignaler på en måte som kan benyttes av et slikt deteksjonssystem og en slik fremgangsmåte.

Mer spesielt, så utgjøres foreliggende oppfinnelse av et system og en fremgangsmåte for innbruddsdeteksjon, slik som uttrykt og definert nøyaktig i de vedføyde henholdsvise selvstendige patentkrav 1 og 14. Foretrukne og gunstige utførelsesformer av oppfinnelsen fremgår av de uselvstendige kravene knyttet til de selvstendige kravene.

Foreliggende oppfinnelse innbefatter et deteksjonssystem som omfatteren prosessor og program-algoritmer. Prosessoren mottar signaler og benytter programalgoritmer til å bestemme informasjon fra slike signaler, videre til å foreta avgjørelser fra slik informasjon, og til å modifisere avgjørelsesparametere og -kriterier i samsvar med dette. Som sådan kan en spesiell årsak bak detekterte signaler bli bestemt blant forskjellige mulige årsaker, og feilen i denne bestemmelsen avtar med økende mengde med relevant informasjon. Avgjørelsesparametrene kan være adaptive for å opprettholde en forhåndsbestemt tidsmessig hyppighet på alarmer under varierende deteksjonsforhold. Prosessoren og benyttede programalgoritmer er slik at de utgjør et ekspertsystem som benytter kunstig intelligens-teknikk.

Et element ved dette deteksjonssystemet anvender bestemmelse av sannsynligheten for at spesiell informasjon vil opptre i løpet av en pågående tidsperiode. Slik informasjon korrelerer med ønskede detekterte aktiviteter, og kan innbefatte forskjellige signalegenskaper, kilden som detekterer signalene, og tidsforhold i og mellom detekterte signaler.

De typiske aktivitets-arter er slik at støy opptrer hyppig, normale aktiviteter opptrer mindre hyppig, og avvikende (unormale) aktiviteter opptrer med lavest hyppighet. Det kan derfor sluttes at informasjon med høy sannsynlighet for forekomst kan være støy, informasjon med lavere forekomst-sannsynlighet kan være normal aktivitet, og informasjon med lavest forekomst-sannsynlighet kan være avvikende aktivitet. Det kan anvendes terskelverdier for å fastlegge slutninger vedrørende spesielle aktiviteter. Nye terskelgrenser kan tilpasses periodisk i samsvar med varierende deteksjonsforhold.

Slike slutninger kan imidlertid inneholde feil, slik som en sannsynlighet for at en slutning er feilaktig. Normale aktiviteter kan også opptre mye hyppigere enn avvikende aktiviteter. Feilaktig bestemte awiks-aktiviteter kan, som sådanne, opptre betydelig hyppigere enn den faktiske forekomst av awiks-aktiviteter.

informasjon kan også ordnes i logiske utsagn for å redusere slutningsfeil. Sannsynligheten for at et bestemt logisk utsagn kan forårsake en alarmrespons i løpet av en pågående tidsperiode, kan bestemmes. En mengde med logiske utsagn kan velges på en slik måte at den foreslåtte tidshyppighet for alarmresponser kan være omtrent lik en forhåndsbestemt tidshyppighet for alarmresponser. Et nytt utvalg av logiske utsagn kan tilpasses periodisk i samsvar med varierende deteksjonsforhold.

Et ytterligere element ved foreliggende oppfinnelse omfatter en anordning for å detektere et bredt område av analoge infralydsignaler som kan forårsakes av bevegelse av en dør eller vindu eller en struktur som omgir et deteksjonsrom. Slike signaler detekteres på en slik måte at en digital representasjon av signalene kan genereres og benyttes av en prosessor.

En infralyd-transduser føler infralydsignaler og genererer elektriske representasjoner av signalene. Høypass- og lavpass-frekvensfiltere undertrykker uønskede frekvenser på en slik måte at man opprettholder et vesentlig område med infralydfrekvenser. En rekkefølge med forsterkere anordnes slik at detekterte signaler kan forsterkes progressivt på en slik måte at et sammenhengende område med signalamplituder kan bestemmes. Et slikt sammenhengende område med forsterkede signaler leveres til analog/digital-omformere som genererer en digital representasjon av signalene.

Som eksempel kan et deteksjonssystem i et slikt arrangement benytte et frekvensområde fra 1-15 Hz og et amplitudeområde på 1000:1. Et slikt deteksjonssystem kan anvende maksimal signalamplitude lik den maksimale funksjonsgrense for en infralyd-detektor, og et minimumssignal lik 0,1 % av den maksimale signalamplituden.

Den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er et deteksjonssystem som omfatter en prosessor og forskjellige programalgoritmer slik at innbruddsaktivitet kan skjelnes fra beboeraktivitet og annen aktivitet. Prosessoren kan motta analoge og digitale og binære signaler fra elektroniske kretser som benyttes av innbrudds- og kjøretøy-alarmasystemer og detektorer. Programalgoritmene bestemmer og organiserer mangfoldig informasjon fra de mottatte signalene og i forhold til tidsperioder inne i og mellom slike signaler. Programalgoritmene benytter så fortløpende statistiske metoder for å bestemme sannsynligheten for forekomst av spesiell informasjon, i forhold til aktuell og tidligere detektert informasjon. Den sannsynlige årsak til informasjonen deduseres så fra den bestemte forekomst-sannsynligheten. Dedusert informasjon blir så organisert til forskjellige logiske utsagn, og en alarmrespons genereres når et logisk utsagn er oppfylt.

Videre, og i relasjon til denne foretrukne utførelsesformen, så kan sannsynlighetsterskler og forskjellige logiske utsagn anvendes som styringsparametere ved bestemmelsen om alarmresponser. Slike styringsparametere kan være forhåndsbestemte eller adaptive. Forhåndsbestemte parametere er faste, og forandrer seg ikke med hyppigheten for detektert aktivitet. Adaptive parametere er variable, og kan forandres med hyppigheten av detektert aktivitet. Slike adaptive parametere kan anvendes for å holde alarmresponsene på en forhåndsbestemt tidshyppighet. I tillegg kan styringssignaler anvendes for å indikere tidsperioder som deteksjonsprosessen skal være aktiv under, og til å fjerne informasjon som muligens ikke er relevant for deteksjonsprosessen.

En andre utførelsesform av foreliggende oppfinnelse er et alarmsystem sammensatt av et flertall detektorer. En eller flere detektorer kan tilveiebringe signaler og tidsinformasjon til et deteksjonssystem slik som beskrevet i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen.

En tredje utførelsesform av oppfinnelsen er en infralyd-detektor som kan anvendes i et alarmsystem. En elektronisk krets detekterer og leverer et bredt område med amplituder og frekvenser samt tidsinformasjon til et deteksjonssystem slik som beskrevet i den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse.

Andre utførelsesformer av oppfinnelsen innbefatter forskjellige detektorteknikker slik som svitsjer (brytere), spesielt magnetiske brytere, vibrasjonsdetektorer, bevegelsesdetektorer og glassknusnings-detektorer som kan benytte et slikt deteksjonssystem som angitt i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen.

Ytterligere utførelsesformer av oppfinnelsen innbefatter forskjellige alarmsystemer og detektorteknikker som kan kombineres og kan anvende et deteksjonssystem slik som i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen.

Kort beskrivelse av tegningene

Fig. 1 er et skjema over en prosessorkrets i stand til å motta binære, digitale og analoge signaler, og som kan anvendes i den foretrukne utførelsesform av deteksjonssystemet. Fig. 2 er et kretsskjema over de forskjellige kontroller, indikatorer og lydalarm, slik dette kan anvendes i den foretrukne utførelsesform av deteksjonssystemet. Fig. 3 er et flytdiagram som viser programalgoritme-prosesser som kan benyttes i den foretrukne utførelsesform av deteksjonssystemet. Fig. 4 er en tabell med forskjellig detektor-informasjon som kan anvendes i den andre utførelsesform av deteksjonssystemet. Fig. 5 er en tabell over forskjellige detektor-Iogiske utsagn som anvender detektor-informasjonen i fig. 4, og som kan anvendes i den andre utførelsesformen av deteksjonssystemet. Fig. 6 er et kretsskjema over en forbedret anordning for deteksjon av infralydsignaler, med anvendelse i den tredje utførelsesform av deteksjonssystemet. Fig. 7 er et diagram som viser forsterkning som funksjon av frekvens for forsterkerne i kretsskjemaet for infralyd-deteksjon i fig. 6. Fig. 8 er et diagram som viser forsterkning som funksjon av frekvens for awiks-likespenningen for kretsskjemaet for infralyd-deteksjon i fig. 6. Fig. 9 er en tabell over forskjellig infralyd-informasjon, for anvendelse i den tredje utførelsesformen av deteksjonssystemet. Fig. 10 er en tabell over forskjellige infralyd-logiske utsagn som anvender infralyd-informasjonen i fig. 9, og som kan anvendes i den tredje utførelsesformen av deteksjonssystemet.

Beskrivelse av foretrukne utførelsesformer

Fig. 1 er et kretsskjema over en prosessor for innbrudds- og kjøretøy-alarmsystemer og detektorer ifølge den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen består av en prosessor 1 som har tilstrekkelig internt ikke-flyktig og flyktig minne til å holde på og anvende de ønskede program-algoritmer. En presisjons-oscillator 2 er valgt med en slik frekvens at prosessorens 1 porter samples med tilstrekkelig presisjon, og at program-algoritmene benyttes med en ønsket takt. Oscillatoren 2 kan velges med lavere frekvenser for batteridrift og lavere presisjon.

Prosessoren 1 har flere porter for mottaking og avsendelse av informasjon. Portene 3 og 4 og 5 og 6 innbefatter analog/digital-omformere, og kan motta analoge signaler slik som fra en infralydsignal-deteksjonskrets. Portene 7 og 8 og 9 kan motta og sende digitale signaler for å kommunisere med forskjellige beslektede anordninger. Porten 10 anvendes til å informere prosessoren 1 når deteksjonsprosessen skal være aktiv og når mottatt informasjon skal behandles. Porten 11 anvendes for å tilbakestille prosessoren til et sett av forhåndsbestemte tilstander, porten 12 anvendes for å slette en bestemt type srgnalinformasjon som kan ha blitt mottatt tidligere. Portene 13 og 14 og 15 kan motta binær informasjon, slik som utgangssignal fra relébrytere som anvendes av detektorer. Visse porter kan rekonfigureres for å motta de forskjellige typer informasjon.

Prosessoren 1 styrer relébryterne 16 og 17 som forandrer tilstand og genererer en alarmrespons. Disse relébryterne styres uavhengig, slik at relébryter 16 reagerer på signaler fra portene 3, 4, 5 og 6, og relébryter 17 reagerer på signaler fra portene 13, 14 og 15. De digitale signalene fra portene 7, 8 og 9 kan utpekes som uavhengige, eller knyttet til relébryterne 16 eller 17.

Prosessoren 1 er innrettet for å trekke konklusjoner bestemt å være sannsynlige ut fra informasjon som er beholdt i og fremkalt fra et minne på fortløpende basis og henimot ett eller flere forhåndsbestemte mål, og den omfatter som sådan et system med kunstig intelligens.

Fig. 2 er også et kretsskjema over en prosessor for innbrudds- og kjøretøyalarmsystemer og detektorer i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen. Prosessor 1 styrer synlige LED-indikatorer 18,19 og 20. Indikator 18 lyser opp når den mottar visse signaler tilknyttet relébryter 16. Indikator 19 lyser opp under forhåndsbestemte samplingsperioder. Indikator 20 lyser opp når visse signaler med tilknytning til relébryter 17 blir mottatt.

Bryteren 21 tilveiebringer instruksjoner til prosessoren 1, og styrer de forskjellige LED-indikatorene 18,19 og 20. Bryteren 21 er sammensatt av seks selvstendige DIP-brytere. Svitsj 1 i bryter 21 aktiverer og deaktiverer LED-indikatorene 18,19 og 20. Svitsj 2 i bryter 21 instruerer om frekvensmodus som benyttes under deteksjon av infralyd. Frekvensmodus bestemmer om infralyd-frekvenstersklene ligger enten på faste verdier eller er adaptive for detekterte aktiviteter. Svitsj 3 i bryter 21 instruerer om alarmmodus for relébryter 16. Svitsj 4 i bryter 21 instruerer om alarmmodus for relébryter 17. Svitsj 5 i bryter 21 aktiverer testmodus for relébryter 16. Svitsj 6 i bryter 21 aktiverer testmodus for relébryter 17.1 slik testmodus går deteksjonsprosessen tilbake til forhåndsbestemte styringsparametere, og en hørbar alarm 24 gir fra seg tone når det genereres en alarmrespons.

Bryterne 22 og 23 er binærkodete desimal-rotasjonsbrytere med ti posisjoner, som gir instruksjoner til program-algoritmene vedrørende deteksjons-styringsparametere. Bryter 22 instruerer om deteksjons-styringsparametere for relébryter 16, og bryter 23 instruerer om deteksjons-styringsparametere for relébryter 17. De forskjellige posisjoner for bryterne 22 og 23 er merket fra 0 til 9.

Når bryter 22 settes i posisjon 0, deaktiveres programalgoritmene som sngår relébryter 16. Når svitsj 3 i bryter 21 settes til tidsstyrt alarmmodus, instruerer stillingene 1 til 9 på bryter 22 om forskjellige forhåndsbestemte tidshyppigheter for alarmresponser på relébryter 16. Når svitsj 3 i bryter 21 settes i fast alarmmodus, instruerer posisjonene 1 til 9 på bryter 22 om forskjellige terskler og logiske utsagn som skai anvendes ved bestemmelsen av alarmresponser for relébryter 16.

Når bryter 23 settes i posisjon 0, deaktiveres programalgoritmene som angår relébryter 17. Når svitsj 4 i bryter 21 settes i tidsstyrt alarmmodus, instruerer posisjonene 1 til 9 på bryter 23 om forskjellige forhåndsbestemte tidshyppigheter på alarmresponser for relébryter 17. Når svitsj 4 i bryter 21 settes til fast alarmmodus, instruerer posisjonene 1 til 9 på bryter 23 om forskjellige terskler og logiske utsagn som skal anvendes ved bestemmelse av alarmresponser for relébryter 17.

Fig. 3 er et flytdiagram over programalgoritmene som anvendes for å bestemme alarmresponser i den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Prosessoren mottar deteksjonssignaler, 25. Informasjon slik som hvilken kilde som detekterte signalet, signalets deteksjonsegenskap og tidsmessig forhold mellom signaler, bestemmes 26. Spesiell løpende informasjon og tidligere detektert informasjon holdes 27 i et sekvensbuffer, og sannsynligheten for forekomst bestemmes statistisk 28 for slik informasjon. Forekomst-sannsynligheten sammenlignes 29 med sannsynlighetsterskler, og det trekkes slutninger 30 om spesiell informasjon, slik at informasjon med høy forekomst-sannsynlighet bestemmes til å være støy, 31, informasjon med lavere forekomst-sannsynlighet antas 32 å forårsakes av normale aktiviteter, og informasjon med lavest forekomst-sannsynlighet besluttes 33 til å være forårsaket av avvikende aktivitet. Slik informasjon som er fremkommet ved slutning, tas så vare på 34 i et sekvensbuffer.

Dedusert informasjon blir så organisert 35 til forskjellige logiske utsagn, for ytterligere fastlegning av informasjonens forekomst-sannsynlighet. Oppfyllelsen av logiske utsagn blir tatt vare på 36 i et sekvensbufferlager, og det bestemmes så 37 om et logisk utsagn er aktivt. Et logisk utsagn anses som oppfylt når det logiske utsagnets betingelser stemmer med aktuell informasjon. Dersom et oppfylt logisk utsagn er aktivt, genereres 38 en alarmrespons, eller dersom det oppfylte logiske utsagnet er inaktivt, så genereres 39 ingen alarmrespons. I det tilfellet at informasjon er ugyldig, kan sekvensbufrene instrueres 40 om å slette informasjonen.

I tilfellet med tidsstyrt alarmmodus, så anvendes løpende og tidligere slutninger og oppfylte logiske utsagn til statistisk bestemmelse 41 av prosjektert alarmhyppighet. Det instrueres videre 42 om en ønsket alarmhyppighet. Den prosjekterte alarmhyppigheten sammenlignes med den instruerte alarmhyppigheten 43. Dersom den prosjekterte alarmhyppigheten er omtrent lik den forhåndsbestemte alarmhyppigheten, foretas det ingen endring 44 av sannsynlighetstersklene (29) eller i de logiske utsagn som er bestemt til å være aktive. Dersom den prosjekterte falskalarm-hyppigheten ikke er omtrent lik den forhåndsbestemte alarmhyppigheten, tilpasses styringsparametrene ved å bestemme 45, 46 nye sannsynlighetsterskler og nye aktive logiske utsagn.

I tilfellet med fast alarmmodus, kan det være forskjellige sett med et eller flere logiske utsagn 35 som kan være forhåndsbestemt. Alarmresponser kan da bestemmes ved hjelp av settet med logiske utsagn som er instruert om å være aktivt. Da kan sannsynlighetsterskler bestemmes 45 ved statistisk analyse av den deduserte informasjon 34. Fig. 4 er en tabell over informasjonen som anvendes i et system med tre detektorer, slik som i den andre utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Slike detektorer kan være magnetiske brytere eller bevegelsesdetektorer eller andre detektortyper. Signalet er et binært nærvær eller fravær av en spenning som endrer tilstand når en spesiell detektor reagerer med en deteksjonsrespons. Deteksjonsprosessen begynner når en av detektorene genererer en deteksjonsrespons. Den tidsrelaterte informasjon er forskjellen mellom en foregående detektorrespons og den aktuelle detektorrespons, innen relevante tidsrammer. Slike signaler og slik informasjon kan anvendes i den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er en tabell over logiske utsagn som benyttes i et system med tre detektorer slik som i den andre utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Tabellen inneholder kombinasjonene og permutasjoner av de forskjellige kombinasjonene for informasjonen som forefinnes i fig. 4. Alle logiske utsagn, eller en del av dem, kan være aktive under deteksjonsprosessen. En alarmrespons genereres når et hvilket som helst aktivt logisk utsagn er oppfylt. Slike logiske utsagn kan anvendes i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 6 er et kretsdiagram for forbedret infralyd-deteksjon, slik som i den tredje utførelsesform av oppfinnelsen. En kraftkilde med +5 volt og en spenningskilde for +2,5 volt avviks-likespenning er koplet til kretsen på en slik måte at man kan detektere positive og negative signalamplituder. Spenningskilden på +2,5 volt er også koplet til port 3 på prosessor 1 for å etablere en referanse når signalamplituder og frekvenser skal bestemmes. En infralydsensor 47 detekterer infralydsignaler i omgivelsene, og genererer en analog elektrisk representasjon av signalet. Signalet fra sensoren går så til en forforsterker-krets som har egenskaper som høypass- og lavpass-frekvensfilter for undertrykkelse av uønskede frekvenser. Forforsterkeren har en forsterkningskontroll-bryter 48 for grovjustering av forsterkning. Utgangssignalet fra forforsterkeren går til en førstetrinns forsterkerkrets som forsterker signalet videre og har høypass- og lavpass-filteregenskaper for videre undertrykkelse av uønskede frekvenser. Førstetrinns forsterkerkrets har en binærkodet rotasjons-desimalbryter 50 med ti posisjoner for småjusteringer av forsterkning. Utgangssignalet fra førstetrinns-forsterkeren 51 leveres så til port 4 på prosessor 1, og til en andretrinns forsterkerkrets. Andretrinns-forsterkerkretsen forsterker signalet enda mer, og har lavpassfilter-egenskaper for videre undertrykkelse av uønskede frekvenser. Utgangen fra andretrinns-forsterkeren 52 er koplet til port 5 på prosessor 1, og til en tredjetrinns forsterkerkrets. Forsterkerkretsen i tredje trinn forsterker signalet enda mer, og har lavpassfilter-egenskaper for ytterligere undertrykkelse av uønskede frekvenser. Utgangssignalet fra tredjetrinns-forsterkeren 53 leveres til port 6 på prosessor 1, og til forsterkerkretsen i tredje trinn. Forsterkernes forsterkningsfaktor er slik at prosessoren 1 kan bestemme et bredt område av signalamplituder på sammenhengende måte. En slik infralyd-deteksjonskrets kan benyttes i den foretrukne utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Fig. 7 er et diagram som viser frekvensresponsen for de forskjellige forsterkerne i fig. 6. Fig. 8 er et diagram som viser frekvensresponsen for awiks-likespenningskilden på +2,5 volt i fig. 6. Fig. 9 er en tabell over den informasjon som anvendes ved deteksjon av fire distinkte infralydsignaler som følger etter hverandre, i den tredje utførelsesform av oppfinnelsen. De statistiske parametere for signalamplituder og frekvenser bestemmes på fortløpende basis, og sannsynlighetsterskler bestemmes på en slik måte at støy, normal aktivitet og awiks-aktivitet kan utledes. Statistiske parametere bestemmes også for tidsrelaterte forhold, for å identifisere signaler av sammensatt

natur. Et slikt sammensatt signal kan bestå av under-signaler med forskjellige amplituder og frekvenser. Deteksjonsprosessen begynner når et innledende signal blir detektert. Annen tidsrelatert informasjon er forskjellen mellom et foregående signal og et aktuelt signal, innen relevante tidsrammer. Slike signaler og slik informasjon kan anvendes i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen.

Fig. 10 er en tabell over de logiske utsagn som benyttes ved deteksjonen av fire infralydsignaler, i den tredje utførelsesform av oppfinnelsen. Tabellen inneholder kombinasjonene og permutasjoner av de forskjellige kombinasjonene, for informasjonen i fig. 9. Alle de logiske utsagn, eller en del av dem, kan være aktive under deteksjonsprosessen. En alarmrespons genereres når et hvilket som helst aktivt logisk utsagn oppfylles. Slike logiske utsagn kan anvendes i den foretrukne utførelsesform av oppfinnelsen, og en slik alarmrespons kan anvendes som informasjon i fig. 4, i den andre utførelsesform av oppfinnelsen.

Claims (26)

1. Innbruddsdeteksjonssystem, omfattende minst én innbruddsdetektor og en prosessor forbundet med denne, karakterisert ved at prosessoren er innrettet for adaptiv optimalisering av terskelnivåer for sannsynligheten for forekomst av forhåndsdefinerte signaltilstander fra den minst ene innbruddsdetektoren, til en forhåndsbestemt tids-hyppighet av falske alarmer.

2. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at prosessoren, som styres av spesielle program-algoritmer, utgjør et internt kunstigintelligens-system for bestemmelse av sannsynlig årsak for signaltilstander som leveres av den minst ene detektoren.

3. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at prosessoren er innrettet for å beregne sannsynligheter for forekomst på grunnlag av tidligere mottatte signaler fra den minst ene detektoren.

4. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at prosessoren er innrettet for å optimalisere terskelnivåer i det minste mellom et støy-signalområde, et signalområde for normal aktivitet og et innbrudds-signalområde

5. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at prosessoren er innrettet for å bestemme og organisere informasjon som resulterer fra signaler mottatt fra den minst ene detektoren, samt informasjon om tidsperioder i og mellom slike signaler.

6. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 5, karakterisert ved at prosessoren er innrettet for å benytte statistiske metoder for å bestemme sannsynlighet for forekomst i tid av enkeltvis informasjon og sett med flere informasjoner, i forhold til tidligere informasjon som resulterer fra signaler fra den minst ene detektoren.

7. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 6, karakterisert ved at den enkeltvise informasjonen består av signalegenskaper, mens de flere informasjonene består av tidsforhold i og mellom signaler, egenskaper ved den minst ene detektoren, samt signalegenskaper.

8. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at de forhåndsdefinerte signaltilstandene omfatter hvilke som helst av i det minste støytilstander, tilstander for normal aktivitet og unormale tilstander.

9. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 8, karakterisert ved at hhv. en støytilstand, en tilstand med normal aktivitet og en unormal tilstand er signaltilstander som tilsvarer hhv. lav eller ingen aktivitet, normalt forekommende aktivitet og uvanlig aktivitet av personer, dyr, maskiner eller omgivelser i et deteksjonsområde for innbruddsdeteksjonssystemet.

10. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at den minst ene innbruddsdetektoren omfatter minst én infralyd-transduser.

11. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 10, karakterisert ved at minst den ene infralyd-transduseren er forbundet med prosessoren via i det minste høypass- og lavpass-filtere for å undertrykke uønskede frekvenser, for eksempel utenfor et område 1-15 Hz.

12. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 10, karakterisert ved at den minst ene infralyd-transduseren er forbundet med en sekvens av forsterkere med respektive utganger, for å tilveiebringe et sammenhengende område av signalampliduder for presentasjon til A/D-omformere som genererer en digital signalrepresentasjon for videre prosessering.

13. Innbruddsdeteksjonssystem ifølge krav 1, karakterisert ved at den minst ene innbruddsdetektoren omfatter minst én av brytere, bevegelsesdetektorer, glassknusings-detektorer og vibrasjonsdetektorer.

14. Fremgangsmåte for deteksjon av innbrudd, hvilken fremgangsmåte omfatter bruk av minst én innbruddsdetektor og en prosessor forbundet med denne, karakterisert ved at prosessoren optimaliserer adaptivt terskelnivåer for sannsynlighet for forekomst av forhåndsdefinerte signaltilstander fra den minst ene innbruddsdetektoren, til en forhåndsbestemt tidshyppighet av falske alarmer.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at spesielle program-algoritmer styrer prosessoren til å bestemme den sannsynlige årsak for signaltilstander som leveres fra den minst ene detektoren, idet kombinasjonen av prosessoren og algoritmene derved utgjør et internt kunstigintelligens-system.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at prosessoren beregner sannsynligheter for forekomst på grunnlag av tidligere mottatte signaler fra den minst ene detektoren.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at prosessoren optimaliserer terskelnivåer i det minste mellom et støy-signalområde, et signalområde for normal aktivitet og et innbrudds-signalområde.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at prosessoren bestemmer og organiserer informasjon som resulterer fra signaler mottatt fra den minst ene deteksjonsanordningen, samt informasjon om tidsperioder i og mellom slike signaler.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at prosessoren benytter statistiske metoder til å bestemme sannsynlighet for forekomst i tid av enkeltvis informasjon og sett av flere informasjoner, i forhold til tidligere informasjon som resulterer fra signaler fra den minst ene dekteksjonsanordningen.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at den enkeltvise informasjonen består av signalegenskaper, mens de flere informasjonene består av tidsforhold i og mellom signaler, egenskaper ved den minst ene detektoren, samt signalegenskaper.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at den minst ene innbruddsdetektoren avgir signaler som tilhører hvilke som helst av de forhåndsdefinerte signaltilstandene: støytilstander, tilstander med normal aktivitet og unormale tilstander.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at hhv. lav eller ingen aktivitet, normalt forekommende aktivitet og uvanlig aktivitet som utøves av personer, dyr, maskiner eller omgiveisesmiljø i et deteksjonsområde for innbruddsdeteksjon, resulterer i de hhv. innbruddsdetektor-signalstilstandene: støytilstand, tilstand med normal aktivitet og unormal tilstand.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at minst én infralyd-transduser fungerer som den minst ene innbruddsdetektoren.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at den minst ene infralyd-transduseren leverer signaler som representerer infralyd, til prosessoren via i det minste høypass- og lavpass-filtere for undertrykkelse av uønskede frekvenser, for eksempel utenfor et område 1-15 Hz.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at en sekvens av forsterkere koplet for å motta og forsterke signaler fra den minst ene infralyd-transduseren og med respektive utganger, tilveiebringer et sammenhengende område av signalamplituder for presentasjon til A/D-omformere som genererer en digital signalrepresentasjon for videre prosessering.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at minst én av brytere, bevegelsesdetektorer, glassknusings-detektorer og vibrasjonsdetektorer fungerer som den minst ene innbruddsdetektoren.