NO321133B1

NO321133B1 - Lasearrangement for flater

Info

Publication number: NO321133B1
Application number: NO20005949A
Authority: NO
Inventors: James R Oliff
Original assignee: Mead Corp
Priority date: 1998-05-29
Filing date: 2000-11-24
Publication date: 2006-03-20
Also published as: RS49663B; ID28217A; EP1091889B1; ES2279048T3; HRP20000814B8; AR018399A1; NZ508251A; CN1096392C; PL344395A1; YU74700A; IL139928A0; ZA200006691B; TW531519B; NO20005949L; WO1999061341A1; NZ525797A; DE69934527T2; DE69915621D1; AU4326999A; CN1309615A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt sammenlåsingsarrangementer for flater, og mer spesifikt et låsearrangement for flater der en låseklaff danner et samvirkende glidelåsearrangement med et par låseslisser.

Ved pakking av artikler, og spesielt ved pakking av en eller flere artikler i kartonger av omslagstypen, blir låsearrangementer hyppig benyttet for å opprettholde kartongens lukking om artiklene. Det vil forstås at slike låsearrangementer må bli sikkert og pålitelig festet, og må forbli i en slik tilstand inntil kartongen blir åpnet.

En velkjent form for låsearrangement innbefatter en låseklaff og en samvirkende sliss. Et eksempel på denne type låsearrangement kan sees i US-patent nr. 3.249.284 (Wood). I dette eksempelet, som er typisk, inkluderer låseklaffen et hodeparti festet langs en relativt smal hals til en flate på kartongen. Klaffen inkluderer minst en skulder, dvs. det partiet av klaffen der hodet forbindes med den relativt smale halsen. På en motsatt flate på kartongen er en sliss utformet, hvori klaffen kan bli innsatt. Etter innsetting er klaffens skulder tilkoblet enden av slissen, slik at den forhindrer klaffen fra å bli trukket ut og derved sikrer låsen.

For låser av denne typen er det fordelaktig å tilveiebringe midler for å lette åpning av slissen for mottak av låseklaffen når den blir innsatt. Ellers kan klaffen eller slissen bli skadet under tilkobling, eller klaffen kan i det hele tatt unngå å bli tilkoblet. Det er derfor kjent å anordne slissen slik at når et fremre parti av flaten som slissen er utformet i blir brettet vekk, blir slissen åpnet. Et slikt arrangement kan ses for eksempel i US-patent nr. 4.600.140, i hvilket slissen inkluderer vinklede partier for å danne åpningen. Imidlertid er det også viktig å sikre at klaffen forblir fast tilkoblet slissen straks den er innsatt. Når flaten med den fremre kanten har blitt brettet vekk, kan det hende at kantflaten ikke fullstendig går tilbake til sin opprinnelige posisjon, og derved etterlater slissen delvis åpnet.

En måte sikker holdig kan bli oppnådd på, er å ha et parti av klaffen som er brettet over i overlappende forhold til klaffens hoveddel. Etter innføring blir det brettede partiet frigjort og brettes i det minste delvis ut, og gir derved ytterligere sikkerhet for låsen. Et eksempel på denne tilnærmingen kan bli sett i det ovenfor nevnte US-patent nr. 4.600.140. En ulempe med denne tilnærmingen er imidlertid den ytterligere kompleksiteten som kreves for maskineriet for forming og låsing av kartonger.

For å tilfredsstille de forannevnte behov, tilveiebringer et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse et låsearrangement for flater, innbefattende en første flate; en låseklaff som strekker seg fra den første flaten, en andre flate med et hovedparti, og et fremre parti forbundet med dette langs minst en flatebrettelinje; en låsesliss definert i den andre flaten, forløpende i det minste fra et første punkt anbragt på det fremre partiet til et andre punkt anbragt på hovedpartiet; en kuttekant definert i den andre flaten, forløpende i det minste fra et første punkt anbragt i det fremre partiet til et andre punkt anbragt i hovedpartiet, kjennetegnet ved at låseslissen og kuttekanten derimellom definerer en avstiver-flate og en avstiverbrettelinje anbragt over avstiverflaten fra låseslissen til kuttekanten hovedsakelig parallelt med flatebrettelinjen, hvilken avstiverbrettelinje er anbragt i et forskjøvet forhold til flatebrettelinjen, hvorved bretting av det fremre partiet langs flatebrettelinjen gjør at avstiverbrettelinjen og avstiverflaten i det minste delvis åpner låseslissen for å motta låseklaffen i denne.

Låseklaffen kan definere et utvidet skulderparti anbragt langs minste en sidekant av klaffen.

Låseklaffen kan videre definere en andre utvidet låseskulder anbrakt langs en motsatt sidekant av klaffen.

Låseklaffen kan videre inkludere en hals anbrakt mellom låseskulderen og den første flaten. I et slikt tilfelle kan låseklaffen definere en låsekant utformet langs halsen mellom låseskulderen og den første flaten, og det første partiet av låseslissen kan være utformet slik at når låseklaffen er tilkoblet låseslissen, er låsekanten og det første partiet av låseslissen hovedsakelig sammenfallende.

En andre flatebrettelinjen kan være tilveiebrakt der de første og andre flatebrettelinjene er kolineære/sammenfattende. Kuttekanten kan da være definert av en andre låsesliss utformet i den andre flaten. Hver av de første og andre låseslissene kan også strekke seg fra de første punktene, der hvert av de første punktene er anbrakt tvers over en respektive av flatebrettelinjene, inn i det fremre partiet og til de andre punktene anbrakt på hovedpartiet. Hver av låseslissene kan inkludere et første parti som strekker seg fra det første punktet og inn i det fremre partiet og et andre parti som strekker seg fra det fremre partiet og inn i hovedpartiet, og et skulderparti anbrakt innenfor det fremre partiet og som forbinder de første og andre partiene til hver av låseslissene. Avstiverbrettelinjen kan være anbrakt over avstiverflaten fra den første låseslissen til den andre låseslissen, kryssende hver av låseslissene mellom respektive av skulderpartiene og kryssingen av låseslissen og en av flatebrettelinjene.

De første og andre låseslissene kan være hovedsakelig speilbilder av hverandre. Det første partiet til hver av låseslissene kan strekke seg forbi det første punktet og inn i hovedpartiet til den andre flaten.

Den andre flaten kan definere en flatesidekant til denne, og der kuttelinjen er definert av et parti av flatesidekanten.

I henhold til en utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse inkluderer et låsearrangement for flater en første flate, og en låseklaff som strekker seg fra den første flaten, hvilken låseklaff har en hoveddel som definerer et utvidet skulderparti anbrakt langs i det minste en sidekant av klaffen tilliggende halsen. En andre flate har et hovedparti, og et fremre parti er forbundet dertil langs et flertall kolineære flatebrettelinjer. Et par låseslisser er definert i den andre flaten, der hver strekker seg minst fra et første punkt anbrakt tvers over en av flatebrettelinjen, inn i det fremre partiet og til det andre punkt anbrakt på hovedpartiet. Låseslissene definerer derimellom en avstiverflate. Avstanden mellom de første punktene er større enn avstanden mellom de andre punktene, hvorved låseklaffen blir mottatt i slissene.

I denne utførelsesformen kan låseklaffen videre definere en andre utvidet låseskulder anbrakt langs en motsatt sidekant av klaffen, idet låseskuldrene tilkobles låseslissene for å holde tilbake låseklaffen inne i låseslissene. Låseklaffen i dette tilfellet kan definere en maksimum bredde derover ved låseskuldrene som er mindre enn eller i lik avstand mellom de første punktene langs låseslissene.

Låseklaffen kan videre innbefatte en hals anbrakt mellom låseskulderen og den første flaten. Låseklaffen kan definere en låsekant utformet langs halsen mellom låseskulderen og den første flaten, hvorved det første partiet av låseslissen er utformet slik at når låseklaffen er tilkoblet låseslissen, er låsekanten og det første partiet av låseslissen hovedsakelig sammenfallende.

Hver av låseslissene kan inkludere et første parti som strekker seg fra det første punktet inn i det fremre partiet og et andre parti som strekker seg fra det fremre partiet inn i hovedpartiet, og et skulderparti anbrakt innenfor det fremre partiet og som forbinder de første og andre partiene til hver av låseslissene. De første og andre låseslissene kan hovedsakelig være speilbilder av hverandre. Det første partiet til hver av låseslissene kan også strekke seg forbi det første punktet og inn i hovedpartiet til den andre flaten.

Låseklaffen kan definere derpå en fremre klaffekant som strekker seg mellom låseskuldrene, og hoveddelen til klaffen kan definere et irmrettingshakk som strekker seg inn i denne fra klaffens fremre kant til en hakkbunn, hvilket innrettingshakk langs den fremre klaffekanten har en bredde som er større enn avstanden mellom de andre punktene på låseslissene, hvorved innrettingshakket samvirker med avstiverflaten for sideveis å holde tilbake låseklaffen innenfor låseslissene. Innrettingshakket kan videre definere en større bredde langs klaffens fremre kant enn ved hakkbunnen.

Andre fordeler og formål med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå fra den følgende beskrivelse, de medfølgende tegninger og de vedlagte krav. Fig. 1 er et planriss av et kartongemne inkludert et låsearrangement for flater i samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. Fig. 2 er et planriss som viser forstørrede partier på en kartong under dannelse, inkludert låsearrangementet i fig. 1 plassert for tilkobling. Fig. 3 er et planriss lignende fig. 2, som viser kartongpartiene etter tilkobling av låsearrangementet. Fig. 4 og 5 er riss lignende fig. 2 og 3, respektivt, som viser en alternativ utførelsesform for låsearrangementet i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 og 7 er riss lignende fig. 2 og 3, respektivt, som viser en ytterligere alternativ utførelsesform av låsearrangementet i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

For alle tegningene blir de samme henvisningsbetegnelsene benyttet for å bemerke de samme trekkene.

Ved først å henvise til fig. 1, er det vist et pappkartongemne C som inkluderer et sammenlåsningsarrangement for flater i samsvar med en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen. I den viste utførelsesformen er emnet C konfigurert til å danne en kartong av omslagstypen med lukkeflater 1 og 5, sideveggsflater 2 og 4, og toppflate 3. Hannlåseklaffer 20 strekker seg fra en av lukkeflatene 1, mens tilsvarende låseslisser er utformet i den andre lukkeflaten 5 som generelt vist med 30. Lukkeflaten 5 er utformet av en hovedflate 6 og en fremre flate 7 tilkoblet langs et flertall kolineære brettelinjer 8.

Selv om den viste utførelsesformen inkluderer en kartong for å danne en relativt enkel kartong av omslagstypen, skal det forstås at sammenlåsingsarrangementet i henhold til den foreliggende oppfinnelse kan benyttes for en hvilken som helst kartong eller annen anvendelse der flater av et flatemateriale skal festes ved hjelp av en sammenlåsing av glidetypen.

Låsearrangementet i fig. 1 er vist mer detaljert i fig. 2. Et parti av lukkeflaten 1 er vist, hvilket parti inkluderer en av låseklaffene 20 festet til dette. Et parti av lukkeflaten 5, inkluderende hovedflaten 6 og den fremre flaten 7, er også vist plassert som de ville være under bretting av emnet for å danne kartongen, akkurat før innsetting av klaffen 20 i det tilsvarende slissarrangementet 30 plassert i platene 6 og 7.

Låseklaffen 20 inkluderer en hoveddel 40 som er forbundet med flaten 1 ved hjelp av en relativt smal hals 42. Overgangen mellom halsen 42 og hoveddelen 40 definerer en låsekant 44, hvilken kant ender i et skulderparti 46. Delen 40 definerer en fremre kant 48 for klaffen, som i denne utførelsesformen er dannet generelt som en sirkulær kant som forløper fra skulder til skulder. Valgfritt kan en brettelinje (ikke vist) være dannet tvers over halsen 42, og kan være kolineær med den fremre kanten til flaten 1.

Slissarrangementet 30 innbefatter et par slisser 50 og 52, utformet som speilbilder av hverandre. Hver sliss 50, 52 inkluderer et første parti 54 som strekker seg fra

brettelinjen 8 i en utoverrettet vinkel inn i den fremre kantflaten 7. Et andre parti 56 strekker seg bakover inn i hovedflaten 6, der de første og andre partiene 54 og 56 er forbundet ved en skulder 58.1 den foretrukne utførelsesformen er skulderen 58 utformet som et buet parti av slissen 50, 52, selv om andre konfigurasjoner kan bli benyttet.

De andre partiene 56 av slissene 50 og 52 danner mellom seg en avstiverplate 60. Avstiverplaten 60 er forbundet i en ende til hovedflaten 6, og i en motsatt ende til den fremre flatens 7 tilliggende slisseskuldere 58. En brettelinje 62 er utformet over avstiverplaten 60, og er anbrakt parallelt med brettelinjene 8. Brettelinjen 62 er videre forskjøvet i et forskjøvet forhold i forhold til brettelinjene 8, som er forskjøvet i retning av den fremre kanten til flaten 7.

For låsing, etter at kartongemnet har blitt slått om partikkelen eller artiklene som skal pakkes, er flaten 1 plassert i forhold til flatene 6 og 7 som generelt vist i fig. 2. Den fremre platen 7 er brettet ut av planet til hovedplaten 6 langs brettelinjene 8. De fremoverragende partiene av slissene 50 og 52 i nærhet av skuldrene 58, tilveiebringer en åpning nedendfor skulder områdene for å tillate klaffen 20 å passere under platen 6 for sammenkobling med slissene 50 og 52.

Det kan også ses at den forskjøvede posisjonen til brettelinjen 62 vil tvinge avstiverplaten 60 ut av planet til hovedplaten 6, og dermed ytterligere åpne inngangen til låseslissene 50 og 52 for klaffen 20. Klaffen 20 blir så innført under platen 6, over avstiverplaten 62 og til tilkobling med slissene 50 og 52. Klaffen blir innført tilstrekkelig langt til å få låsekantene 44 til klaffen 20 til å passere de første partiene 54 av slissene 50 og 52. Maksimalt kan klaffen 20 bli innført bare til endene av slissene 50 og 52, som dermed forhindrer for stor tilstramming av emnet rundt innholdet som skal pakkes, som kan skade kartongemnet eller dets innhold.

Etter at klaffen 20 har blitt innført, vil låsekantene 44 til klaffen 20 være fanget av partiene 54 til slissene 50 og 52, som dermed forhindrer låsen fra å bli frakoblet. Låsen i fig. 2 kan bli sett i sin tilkoblede tilstand i fig. 3.

En fordel med låsearrangementet i henhold til den foreliggende oppfinnelse fremgår fra fig. 3.1 sin låste tilstand er låseklaffen 20 anbrakt med tappartier fra mottaksflaten plassert både over og under låseklaffen. Spesielt er partiene av flaten 5 tilliggende slissepartiene 56 plassert mot skulderpartiene 46 til klaffen 20, mens på den motsatte siden av klaffen er avstiverflaten 60 plassert mot det midtre partiet av låseklaffen 20. Dette er fordelaktig ved at fordi låseklaffen blir holdt fast i posisjon, blir låsekantene 44 til hodet 40 holdt i låsende kontakt med slissepartiene 54, som dermed øker sikkerheten til låsearrangementet mot utilsiktet frakobling.

Et ytterligere trekk ved den foreliggende oppfinnelse kan bli sett med henvisning til den alternative utførelsesformen for låsearrangementet vist i fig. 4. Flatene 5 og 6 definerer i seg et slissearrangement 130 lignende det som ble benyttet i utførelsesformen i fig. 1-3. Flaten 1 er tilveiebrakt med en låseklaff 120, som er generelt lignende låseklaffen 20 benyttet i den tidligere utførelsesformen. Imidlertid inkluderer i denne utførelsesformen låseklaffen 120 en hoveddel 140 i hvilken det er utformet et innrettingshakk 170, som strekker seg fra den fremre kanten 148. Langs den fremre kanten 148 har hakket 170 en bredde Wn som er større enn den bredeste bredden Ws til avstiverflaten 160. Hakket 170 er videre utformet med sidekanter 172 som foretrekningsvis skråner innover, som derved minker bredden til hakket 170 nær sitt innerste bunnparti 174. Hakket 170 strekker seg inn i hoveddelen 140, men til en dybde mindre enn avstanden fra den fremre kanten 148 til bunnen av låseklaffen 120 ved flaten 1.

I bruk er klaffen 120 innsatt i slissearrangementet 130 på en måte som ligner den som ble benyttet for utførelsesformen vist i fig. 1-3. Under innføring, og slik det fremgår fra fig. 5, blir klaffen 120 innsatt forbi det innerste partiet av avstiverflaten 160. Sidekantene 172 til hakket 170 vil samvirke med de innerste endene av slissene 150, 152, og tilkoble sidekantene til avstiverflaten 160, som dermed styrer innføringen av klaffen 120, med enden av avstiverflaten 160 til slutt anbrakt inne i hakket 170. Som et resultat blir klaffen 120 riktig plassert sideveis inne i slissearrangementet, og blir bibeholdt i en slik posisjon etter låsing.

Utførelsesformen i fig. 4 og 5 viser videre et alternativt slissearrangement 130.1 denne utførelsesformen strekker første partier 154 av slissene 150,152 seg fra skuldrene 158, anbrakt i den fremre kantflaten 7, inn i hovedflaten 6. Ulikt utførelsesformen i fig. 1-3, ender ikke disse partiene til slissene 150,152 på brettelinjer 8, men ender i stedet innenfor flaten 6. Ikke desto mindre vil det forstås at fordi skuldrene 158 er anbrakt i den fremre kantens flate 7, vil bretting av flaten 7 resultere i åpning av slissene 150 og 152 for å motta klaffen 120. Et slikt slissearrangement kan bli benyttet for klaffen vist i fig. 1-3, selv om det videre vil bli forstått at flaten 1 derfor vil overlappe flaten 5 i en større grad.

Det vil forstås at enda flere alternative utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelse er mulig. For eksempel er det ikke nødvendig at slissene 50, 52 er speilbilder av hverandre. Som vist i utførelsesformen i fig. 6-7, kan bare en av slissene bli benyttet for å motta låseklaffen. I denne utførelsesformen inkluderer klaffen 220 bare en enkel låsekant 244 og skulder 246 definert langs en side av klaffen 220.

Slissearrangementet 230 inkluderer en første sliss 250, hvilken sliss er utformet på en lignende måte som slissene 50 og 150 i de foregående utførelsesformene. Slissen 250 inkluderer et første parti 254 forbundet med en skulder 258 til et andre parti 256 som strekker seg bakover inn i flaten 6 for delvis å definere avstiverflaten 260. En andre sliss 252 tjener bare til å definere avstiverflaten 260, og kan være utformet slik at den strekker seg fra et punkt ved brettelinjen 262 inn i hovedflaten 6.

I bruk er den fremre kantens flate 7 brettet langs brettelinjene 8. Avstiverflaten 260 og

brettelinjen 262 samvirker med denne bretteoperasjonen for å åpne slissen 250 for å motta klaffen 220. Klaffen 220 blir innført i slissen 250, og det innerste punktet i slissen 250 langs partiet 256 samvirker med sidekanten 276 til klaffen 220 for å styre klaffen i posisjon inne i slissen 250. Straks etter tilkobling, blir klaffen 220 holdt av det innerste punktet til slissen 250 mot sidebevegelse i retning av avstiverflaten 262. Fortrinnsvis kan en andre klaff220 som vender i en motsatt posisjon være tilveiebrakt på kartongen for å forhindre sidebevegelse av låsearrangementet i en motsatt retning.

I det tilfellet et låsearrangement i henhold til utførelsesformen i fig. 6-7 blir benyttet, kan det være mulig å eliminere den andre slissen 252 fullstendig. For eksempel, hvis låsearrangementet er plassert nær sidekanten av flatene som den er utformet i, kan sidekanten til flaten 5 bli benyttet i stedet for slissen 252.1 et slikt tilfelle vil den forskjøvede brettelinjen 262 strekke seg fra slissen 250 til sidekanten til flaten 5.1 alle tilfelle vil brettelinjen 262 ende ved en kuttekant, og vil derfor virke for å åpne slissen 250 for mottak av klaffen 220.

I hver av utførelsesformene beskrevet ovenfor er en brettelinje 62,162,262 tilveiebrakt over avstiverflaten 60,160,260, hvilken brettelinje er forskjøvet fra brettelinjene 8 som forbinder den fremre kantens flate 7 med hovedflaten 6. Slik forskyvning gjør at avstiverflaten ytterligere åpner slissene 50, 52,150,152, 250. Imidlertid vil det forstås at det er mulig å innrette brettelinjen 62,162 med brettelinjene 8 i de to første og lignende utførelsesformer. I et slikt tilfelle vil bare slisseskuldrene 58,158 tjene til å åpne slissene for å motta låseklaffen. Imidlertid er avstiverflaten 60,160 ikke desto mindre fordelaktig ved at den underletter bibeholdelse av klaffen i den låste posisjonen.

Det vil videre bli forstått at halsen 42 kan bli endret avhengig av den relative størrelsen av låseklaffen 20, kartongen og flatene som innbefatter kartongen. For eksempel kan halsen 42 bli laget lenger eller kortere enn vist i fig. 1-3, som dermed endrer avstanden som hoveddelen 40 til låseklaffen 20 er adskilt fra kanten av flaten 1. Faktisk kan halsen 42 være slik utformet at den ikke har noen lengde i det hele tatt, i hvilket tilfelle skuldrene 44 vil være anordnet umiddelbart tilliggende den fremre kanten til flaten 1.

Det skal videre bemerkes at selv om flatene 1, 5 og 6 hvorpå elementene i sammenlåsingsarrangementet er vist, kan bli betraktet som bunnflater på den viste kartongen, kan bruk av sammenlåsingsarrangementet 10 på flater som til slutt tjener som topp-, side-, ende- eller andre flater som danner et omslag være forutsett av, og innenfor omfanget av, den foreliggende oppfinnelse.

Claims

1. Låsearrangement for flater, innbefattende en første flate (1); en låseklaff (20) som strekker seg fra den første flaten, en andre flate (5) med et hovedparti (6), og et fremre parti (7) forbundet med dette langs minst en flatebrettelinje (8); en låsesliss (50, 52) definert i den andre flaten, forløpende i det minste fra et første punkt anbragt på det fremre partiet (7) til et andre punkt anbragt på hovedpartiet (6); en kuttekant (58) definert i den andre flaten, forløpende i det minste fra et første punkt anbragt i det fremre partiet til et andre punkt anbragt i hovedpartiet, karakterisert ved at låseslissen (50, 52) og kuttekanten (58) derimellom definerer en avstiver-flate (60) og en avstiverbrettelinje (62) anbragt over avstiverflaten fra låseslissen til kuttekanten hovedsakelig parallelt med flatebrettelinjen, hvilken avstiverbrettelinje (62) er anbragt i et forskjøvet forhold til flatebrettelinjen, hvorved bretting av det fremre partiet langs flatebrettelinjen gjør at avstiverbrettelinjen (62) og avstiverflaten (60) i det minste delvis åpner låseslissen (50, 52) for å motta låseklaffen (20) i denne.

2. Låsearrangement i henhold til krav 1, karakterisert v e d at låseklaffen (20) har en hoveddel (40) som definerer en utvidet låseskulder (46) anbrakt langs i det minste en sidekant av klaffen.

3. Låsearrangement i henhold til krav 2, karakterisert v e d at låseklaffen (20) ytterligere definerer en andre, utvidet låseskulder (46) anbragt langs en motsatt sidekant av klaffen.

4. Låsearrangement i henhold til krav 2 eller 3, karakterisert v e d at låseklaffen (20) videre innbefatter en hals (42) anbragt mellom låseskulderen og den første flaten.

5. Låsearrangement i henhold til krav 4, karakterisert v e d at låseklaffen (20) definerer en låsekant (44) utformet langs halsen (42) mellom låseskulderen og den første flaten, og der det første partiet av låseslissen (50, 52) er utformet slik at når låseklaffen er tilkoplet låseslissen, er låsekanten (44) og det første partiet av låseslissen hovedsakelig sammenfallende.

6. Låsearrangement i henhold til et hvilket som helst av kravene 2 til 5, karakterisert ved at låseklaffen (20) definerer derpå en fremre klaffekant som strekker seg mellom låseskuldrene, og der hoveddelen til klaffen definerer et innrettingshakk (170) som strekker seg derinn fra klaffens fremre kant (148) til en hakkbunn, hvilket innrettingshakk langs den fremre klaffekanten har en bredde som er større enn avstanden mellom de andre pumpene på låseslissene (50, 52), hvorved innrettingshakket (170) samvirker med avstiverflaten (60) for sideveis å bibeholde låseklaffen inne i låseslissene (50, 52).

7. Låsearrangement i henhold til krav 6, karakterisert ved at innrettingshakket (170) videre er definert med en større bredde langs klaffens fremre kant (148) enn ved hakkbunnen.

8. Låsearrangement i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved å innbefatte en andre flatebrettelinje (8), der de første og andre flatebrettelinjene (8) er sammenfallende.

9. Låsearrangement i henhold til et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at kuttekanten (58) er definert av en andre låsesliss (52) utformet i den andre flaten.

10. Låsearrangement i henhold til krav 9, karakterisert v e d at hver av de første og andre låseslissene (50, 52) strekker seg fra de første punktene, idet hvert av de første punktene er anbragt på tvers av en respektive av flatebrettelinjene, inn i det fremre partiet (7) og til de andre punktene anbragt på hovedpartiet (6).

11. Låsearrangement i henhold til krav 10, karakterisert v e d at hver av låseslissene (50, 52) inkluderer et første parti (54) som strekker seg fra det første punktet inn i det fremre partiet (7) og et andre parti (56) som strekker seg fra det fremre partiet inn i hovedpartiet (6), og et skulderparti (58) anbragt innenfor det fremre partiet og som forbinder de første og andre partiene til hver av låseslissene (50, 52).

12. Låsearrangement i henhold til krav 11, karakterisert v e d at avstiverbrettelinjen (62) er anbragt over avstiverplaten (60) fra den første låseslissen (50) til den andre låseslissen (52), kryssende hver av låseslissene mellom respektive av skulderpartiene (58) og kryssingen av låseslissen og en av platebrettelinjene (8).

13. Låsearrangement i henhold til krav 11 eller 12, karakterisert v e d at det første partiet (34) til hver av låseslissene strekker seg forbi det første punktet og inn i hovedpartiet (6) til den andre flaten.

14. Låsearrangement i henhold til et hvilket som helst av kravene 9 til 13, karakterisert ved at de første og andre låseslissene (50, 52) er hovedsakelig speilbilder av hverandre.

15. Låsearrangement i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 8, karakterisert ved at den andre flaten (5) definerer en flatesidekant, og at kuttekanten (58) er definert av et parti på platesidekanten.

16. Kartong, karakterisert ved å inkorporere et låsearrangement i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 15.

17. Emne for dannelse av en kartong, hvilket emne er karakterisert vedå innbefatte et låsearrangement i henhold til et hvilket som helst av kravene 1 til 15.

18. Kartong i henhold til krav 16, eller emne i henhold til krav 17, karakterisert ved at de første og andre flater er stanset ut av motsatte ender av kartongemnet.