NO320496B1 - Ekskavatortann - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen angår en ekskavatortann for feste på. graveeggen av en ekskavatorutstyr, omfattende en slitedel (12) utstyrt med bæreoverfiater (67), (68),. (72) en sokkel som strekker seg i hovedsak parallelt. med tannens lengdeakse. Bæreoverfiatene er utformet slik at de utvider seg mens de strekker seg bakover for å danne brede bæreoverfiater i den bakre ende (84) av slitedelen. Bæreoverfiatene er plassert mellom konvergerende (78), (79) og sidevegger (74), (75) av sokkelen i butte vinkler med disse for å unngå. områder av spenningskonsentrasjon. Slitedelen er videre festet på adapteren med låser som letter installasjon og fjerning av slitedelen.

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår en ekskavatortann som angitt i innledningen i krav 1 for feste på gråveggen på en ekskavator.

Ekskavatortenner har lenge vært montert langs gravekantene på grabber og annet ekskavatorutstyr for å bryte opp jorden og forbedre graveoperasjonen. Tennene er ordinært utformet av et antall deler for å redusere størrelsen av den ytre slitedel som trenger hyppig utskifting. I alminnelighet, omfatter ekskavatortannen en adaptor, en spiss og en lås for å feste spissen på adapteren. Adapteren har en bakre monteringsende som er utformet for å feste på gravekanten av en ekskavator og en fremre fremspringende nese for montering av spissen. Spissen er en avsmalnet kile-formet del utstyrt med en fremre gravekant og en bakover-åpen sokkel tilpasset til å gå over adapternesen.

Ekskavatortenner blir vanligvis utsatt for tunge belastninger ved store krefter som utøves i mange forskjellige retninger. Som en følge av dette, må spissene være fast festet på adapteren for å motstå ikke bare aksielle krefter, men også lateralt og vertikalt rettede krefter. Vertikale belastninger har vært spesielt brysomme i det de genererer store momentkrefter som har en tendens til å rotere spissen fra adapteren. Skjønt de avsmalnede vegger av adapternesen gir en understøttelse for spissen, spiller låsen en stor rolle i å motvirke disse momentkreftene.

I tillegg, slitasje av tannkomponentene forårsaker løshet i forbindelsen, som i visse omstendigheter kan resultere i at hinnen, og dermed spissen blir tapt. I en anstrengelse for å øke levetiden for enheten, blir spissen vanligvis satt meget tett i den definerte åpning. Følgelig, blir pinnen drevet med kraft inn og ut av åpningen. Pinnen blir typisk satt inn ved gjentatte slag med en tung slegge. Som man kan forstå, er dette en tung og tidkrevende oppgave, spesielt med de større tenner.

I en videre anstrengelse for å unngå tap av spissen, blir en elastomer ofte plassert foran spissen for å opprettholde en tett tilpasning mellom spissen og adapteren. Mens elastomeren funksjonerer til å trekke spissen inn i adapteren, reduserer den også låsens evne til å motvirke de påtrykte momentkrefter. Mer spesielt, under momentbelastning blir spissen drevet i en generelt roterende retning rundt adaptornesen. Følgelig, hvis en nedadrettet belastning blir tilført fronten på spissen, har en bakre side av spissen en tendens til å trekkes forover og oppover. Denne bevegelsen skyver spissen mot elastomeren, hvilket gir en større frihetsbevegelse for spissen, og således en større risiko for å bli tapt.

For å redusere avhengigheten av låsepinnen for å holde på spissen, har det vært gjort anstrengelser for å danne en forbindelse som gir større stabilitet for spissen. US Patent nr. 4 231 173 til Davis beskriver en tann hvor toppunktene på adaptornesen og sokkelen er utformet til å ha en boks-form. I denne konstruksjonen, er det plane overflater som strekker seg generelt parallelt med tannens akse langs toppen og bunnen av nesen for å danne en større motstand mot rotasjon av spissen under momentbelastninger enn neser som har avsmalnede vegger langs hele sin lengde. Tannen ifølge Davis-patentet omfatter videre bakovervendte knaster som mottas i forsenkninger for å gi ytterligere motstand mot momentkrefter. Siden imidlertid knastene strekker seg utover fra spissens legeme, har de mindre motstandsstyrke.

US Patenter nr. 3 196 956 til Ratkowski og 5 423 138 til Livesay m.fl., har frembrakt plane bæreoverflater som ligger parallelt med tannens akse langs de bakre områder av nesen. Den bakoverrettede plassering av disse bæreoverflater vil gi et nivå av stabilitet i å motvirke momentkreftene. Bruken av disse overflatene resulterer imidlertid i at skarpe hjørner blir utformet i nesen og sokkelen. Disse hjørnene forårsaker større spenningskonsentrasjoner ved disse punktene under belastning, hvilket i sin tur svekker tannens totale styrke.

Page Engineering Company har produsert en tann som omfatter tp sett av bæreoverflater langs topp- og bunnveggene av nesen. Bæreoverflatene er generelt parallelle med tannens akse. Bruken av slike bæreoverflater langs den bakre ende av nesen avbryter imidlertid dannelsen av en glatt overgang mellom nesen og benene. Som en følge av dette, er overgangsstrukturen utsatt for høye spenningskonsentrasjoner og øket risiko for feil. For å overvinne svakhetene i Page-tannen, beskriver US Patent nr. 4 233 761 bruken av kanter langs nesen for å gi større styrke. Mens kantene ville øke styrken av nesen, vil ikke denne konstruksjonen eliminere de høye spenningspunkter i nesen. Dessuten vil dannelsen av spor langs innsiden av spissen resultere i at spissen blir svakere og mer mottakelig for feil.

Fra den kjente teknikk på området skal det videre vises til US patent nr. 4 338 736.

Formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ekskavatortann hvor de ovenfor nevnte ulemper unngås. Dette formål oppnås ifølge oppfinnelsen ved de karakteristiske trekk angitt i krav 1.

Ekskavatortannen ifølge oppfinnelsen frembringer en øket stabilitet for montering av spissen. Mer spesielt er nesen på adapteren og sokkelen på spissen utstyrt med bæreoverflater som strekker seg i hovedsak parallelt med tannens lengdeakse. Bæreoverflatene er i stand til bedre å motvirke de vertikale støt og bevegelseskrefter som blir tilført under vertikal belastning av den fremre ende av spissen.

Ifølge oppfinnelsen, er nesen og sokkelen hver definert ved et par øvre og nedre konvergerende vegger, et par sidevegger, og to sett bæreoverflater som strekker seg i hovedsak parallelt med tannens akse. Bæreoverflatene er utformet i lag slik at et sett av bæreoverflater er atskilt lengre fra tannens lengdeakse enn det andre sett av bæreoverflater. De bakre bæreoverflater er plassert langs hjørnene av nesen (dvs. i forbindelsen mellom de øvre og nedre vegger med sideveggene). På denne måten, er tannen bedre i stand til å gi sterk motstand mot de tilførte vertikale belastninger uten å skape høyere spenningspunkter i overgangen mellom nesen og monteringsdelen.

Ifølge oppfinnelsen, er bæreoverflatene utvidet betydelig idet de strekker seg i en retning bakover. Som en følge av dette, er en bred bæreoverflate anordnet ved en bakre ende av spissen og adapteren for å gi øket motstand mot de tilførte momentkrefter.

I et annet aspekt ved oppfinnelsen, er nesen og sokkelen hver definert ved et par øvre og nedre konvergerende vegger, et par sidevegger, og et antall bæreoverflater som strekker seg i hovedsak parallelt med tannens akse. En bæreoverflate er anordnet mellom sideveggene og de konvergerende vegger ved butte vinkler med disse. Med denne konstruksjonen, unngår man dannelse av skarpe hjørner med medfølgende høye spenningskonsentrasjoner, som i tidligere teknikk.

En utvidbar, gjenbrukbar lås er benyttet til å feste en slitedel på en adaptor. Låsen omfatter en base og et legeme som er koplet sammen for relativ bevegelse mellom låste og ulåste posisjoner. Den utvidbare natur av låsen tillater lett installasjon og fjerning av slitedelen, og unngår behovet for å drive låsen inn i eller ut av posisjon ved gjentatte slag med en slegge.

I et annet aspekt ved oppfinnelsen, er en slitedel tilpasset for bruk med en utvidbar lås anordnet med et hull som strekker seg langs en transversal akse. Hullet omfatter en bakre overflate som omfatter et indre segment som konvergerer mot den transversale akse for hullet når det strekker seg utover, og et ytre segment som går over til en tilnærmet parallell innretting med den transversale akse for å unngå stenging av hullet. Den transversalt konvergerende overflate innkopler bæreoverflaten på låsen for å låse og tilstramme spissen på adapteren. Alternativt, er en ortogonal vegg anordnet utenfor og nær det konvergerende segment for delvis eller fullt å stenge den ytre del av hullet. Den ortogonale vegg hindrer for stor utvidelse av låsen.

I et annet aspekt ved oppfinnelsen, er en adaptor tilpasset for bruk med en utvidbar lås anordnet med et hull som strekker seg langs en transversal akse. Hullet omfatter minst en ribbe som funksjonerer som en stopper for den utvidbare lås. Låsen strekker seg så mellom ribben og bæreoverflaten på slitedelen for å holde slitedelen tett på plass på adapteren.

I et annet aspekt ved oppfinnelsen, er slitedelen festet på adapteren ved en stiv låsedel anordnet med en fremre konveks bæreoverflate tilpasset for å innkople en overflate på adapteren, og en bakre konkav bæreoverflate tilpasset for å innkople en overflate på slitedelen. Den stive låsen omfatter videre en elastisk lås som er utløsbar holdt ved en holder definert på spissen for å hindre utilsiktet utlåsning av låsen fra tannenheten.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Figur 1 er et sideriss av en tann ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 er et perspektivriss av en adaptor ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 3 er et perspektivriss av en spiss ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 4 er et tverrsnittsriss tatt langs linjen 4-4 på figur 3. Figur 5 er et delvis grunnriss, sett nedenfra, av adapteren. Figur 6 er et tverrsnittsriss tatt langs linjen 6-6 på figur 1. Figur 7 er et snitt av en utvidbar lås ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 8 er et sideriss av et hus for den utvidbare lås. Figur 9 viser huset sett nedenfra. Figur 10 er et tverrsnittsriss tatt langs linjen 10-10 på figur 8. Figur 11 er et sideriss av en lås for den utvidbare lås. Figur 12 viser låsen sett ovenfra. Figur 13 er et tverrsnittsriss tatt langs linjen 13-13 på figur 11. Figur 14 er et sideriss av en sentral skrue for den utvidbare lås. Figur 15 er et toppriss av en stoppeplate for den utvidbare lås. Figur 16 er et snitt av en annen utførelse av en utvidbar lås montert i en tann-enhet. Figur 17 er et sideriss av en lås for den andre utførelsen av en utvidbar lås. Figur 18 er et riss av låsen for den andre utførelsen av en utvidbar lås, sett bakfra. Figur 19 er et toppriss av låsen for den andre utførelse av en utvidbar lås. Figur 20 er et tverrsnittsriss tatt langs linjen 20-20 på figur 17. Figur 21 er et snitt av en tredje utførelse av en utvidbar lås. Figur 22 er et sideriss av en kraftskrue for den tredje utførelsen av en utvidbar lås. Figur 23 er et toppriss av kraftskruen. Figur 24 er et sideriss av et anker for den tredje utførelsen av en utvidbar lås. Figur 25 viser ankeret sett nedenfra. Figur 26 er et perspektivriss av en adapter ifølge en annen utførelse av en ekskavatortann. Figur 27 er et perspektivriss av en spiss ifølge den andre utførelsen av en tann. Figur 28 er et delvis toppriss, delvis i snitt, av den andre utførelsen av en tann. Figur 29 er et delvis sideriss, delvis i snitt, av den andre utførelsen av en tann uten en lås. Figur 30 er et delvis toppriss av adapteren for den andre utførelsen av en tann. Figur 31 er et toppriss av en lås for den tredje utførelsen av en tann. Figur 32 er et perspektivriss av en adapter ifølge en tredje utførelse av en ekskavatortann. Figur 33 er et perspektivriss av en spiss for den tredje utførelsen av en tann. Figur 34 er et perspektivriss av en alternativ slitedel ifølge den første utførelsen av en ekskavatortann. Figur 35 er et sideriss av den alternative slitedel. Figur 36 er et toppriss av den alternative slitedel. Figur 37 er et tverrsnittsriss tatt langs linjen 37-37 på figur 36. Figur 38 er et tverrsnittsriss tatt langs linjen 38-38 på figur 36. Figur 39 er et tverrsnittsriss tatt langs linjen 39-39 på figur 36. Figur 40 er et perspektivriss av en alternativ adapter ifølge den første utførelsen av den foreliggende oppfinnelse, som er integrert støpt med leppen på en grabb. Figur 41 er et delvis toppriss av en alternativ adapter ifølge den foreliggende oppfinnelse. Figur 42 er et delvis tverrsnittsriss av en fjerde utførelse av en utvidbar lås. Figur 43 er et sideriss av et pinne-legeme for den fjerde utførelsen. Figur 44 viser pinne-legemet for den fjerde utførelse sett nedenfra. Figur 45 viser et avstandsstykke for den fjerde utførelse sett nedenfra. Figur 46 er et sideriss av avstandsstykket for den fjerde utførelse. Figur 47 er et sideriss av en base for den fjerde utførelse. Figur 48 er et delvis toppriss av en adapter utformet for å motta låsen for den fjerde utførelse. Figur 49 er et delvis sideriss av adapteren utformet til å motta låsen for den fjerde utførelse. Figur 50 er et sideriss av en plugg for bruk i forbindelse med den fjerde utførelse av låsen. Figur 51 er et toppriss av pluggen. Figur 52 er et snitt av et hull utformet i en sidevegg av en slitedel tilpasset for bruk med en utvidbar lås. Figur 53 er et delvis tverrsnittsriss av en femte utførelse av en utvidbar lås. Figur 54 er et delvis toppriss av en adaptor utformet for å motta låsen for den fjerde utførelse. Figur 55 er et delvis sideriss av adapteren utformet til å motta låsen for den fjerde utførelse.

Den foreliggende oppfinnelse angår ekskavatortenner som festes til grave-eggen på en ekskavator. Skjønt den foreliggende oppfinnelse diskuterer bruken av tennene bare i forbindelse med deres fester på en ekskavatorgrabb, kan de også festes på et bredt område av ekskavatorutstyr. Videre vil operasjon av utstyret forårsake at tennene inntar mange forskjellige orienteringer. Ikke desto mindre, for forklaringens skyld, er elementer av tennene enkelte ganger beskrevet i forbindelse med relative retninger så som opp og ned. Disse retningene må forstås i forhold til orienteringen av tannen som vist på figur 1, hvis ikke indikert på annen måte.

En ekskavatortann ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter en spiss 12, en adapter 13, og en lås 14 (figurene 1 til 15). Adapteren omfatter en bakre montering eller baseende 18 og en fremadgående nese 20 (figurene 1, 2 og 5). Spissen 12 har en generelt avsmalnet form som danner en fremre graveegg 15 og en bakover åpen sokkel 16 for å motta nesen 20 (figur 3). Låsen 14 virker til utløsbart å feste spissen 12 på adapteren 13 (figur 7).

Baseenden på adapteren 13 er utstyrt med et par gaffelformede legger 20, 24 for å spenne over leppen på en grabb (figurene 1 og 2). Med denne konstruksjonen, er benene 22 og 24 sveiset på plass langs leppen. Ikke desto mindre, kan adapteren festes på grabben i et antall forskjellige måter, omfattende f.eks. bruk av bare et enkelt sveiset ben, en Whisler-type forbindelse, eller et feste som beskrevet i US Patent søknad serie nr. 08/554 158, inngitt av oppfinnerne Larren F. Jones, Robert E. McClanahan og Hezekiah R. Holland den 6.november 1995, med tittelen "Wear Assembly for a Digging Edge of An Excavator"

(Attorney Docket No. 51291.51872) som hermed er tatt inn som referanse. Alternativt, kunne baseenden 18' av adapteren 13' være utformet som en integrert støpt del av leppekonstruksjon 25 (figur 40). Konseptet for den foreliggende oppfinnelse har anvendbarhet til et bredt system av adapterkomponenter, uansett om de skal festes på leppen av ekskavatoren ved sveising, mekanisk feste, integrert støpning eller på andre måter.

Nesen 20 på adapteren 13 har et bakre område 30 som er generelt kileformet og en boks-formet spissdel 32 (figurene 1, 2 og 5). Legemets bakre område 30 er definert ved et par sidevegger 34, 35, topp- og bunnvegger 38, 39 og bæreoverflater 42. Sideveggene 34 og 35 er generelt plane overflater som er i det vesentlige parallelle med hverandre; skjønt en liten avsmalning er vanligvis anordnet for fremstillingsformål. Topp- og bunnveggene 38 og 39 er avsmalnet for å definere et område av legemet som har en generelt kileformet konfigurasjon. En bæreoverflate 42 er anordnet ved hvert møte av sideveggene 34, 35 med topp- og bunnveggene 38, 39. Bæreoverflater 42 er i hovedsak plane overflater som strekker seg longitudinalt langs de bakre områder av nesen 20 for å være i hovedsak parallelle med tannens lengdeakse 45.

På grunn av avsmalning av topp- og bunnveggene 38 og 39, er bæreoverflatene 42 betydelig utvidet når de strekker seg bakover. Utformingen av store bæreområder på den bakre ende av spissen er gunstige for å gi en fast og stabil motstand mot de tilførte momentkrefter. Som man best kan se på figur 6, er bæreoverflatene 42 skrånet slik at de dannet fire skråkantede hjørner for legemet 30 som danner brede butte vinkler med veggene 34-35, 38-39. I den foretrukne konstruksjon, er bæreoverflatene skråstilt i en vinkel på omkring 150° til 160° med topp- og bunnveggene 38, 39. Skjønt skråstillingen av bæreoverflatene 42 kunne varieres, bør de ha en større horisontal orientering enn den vertikale på grunn av større belastninger i vertikal retning. Som man kan forstå, gir disse fire bæreoverflatene en meget stabil montering for spissen mens det skaper mindre spenningskonsentrasjoner ved hjørnene enn konvensjonell avsmalnet bærende tann med 90° hjørne.

Spissområdet 32 på nesen omfatter fremre, øvre og nedre bærende overflater 47-48 som med de fjerne områder av sideveggene 34 og 35 danner en boks-formet spiss på nesen 20 (figurene 2 og 5). Bæreoverflatene 48 er i det vesentlige plane og ligger i det vesentlige parallelt med aksen 45 for tannen 10. Den fremre bæringsoverflate 42 strekker seg generelt ortogonalt mellom de øvre og nedre bæreoverflater 48 for å motvirke skyvekrefter, generelt i retning av pilen 54 (figur 1). Som man kan forstå, er bakre bæreoverflate 42 og spiss-bæreoverflate 48 anordnet slik at det strekker seg i hovedsak parallelt med aksen 45 for å danne en stabil ramme for å understøtte spissen 12 under belastning i vertikal retning, som indikert ved pilene 57, 58.

Samtidig som de er i hovedsak parallelle med aksen 45, danner bæreoverflatene 42, 48 lag av understøttelse for spissen 12 (figurene 1 og 2). Mer spesielt, danner bæreoverflatene 48 stabiliserende overflater ved spissen av nesen 20 for å motvirke den oppadrettede eller nedadrettede bevegelse av gråveggen 15 på spissen 12. Bæreoverflater 42 er atskilt bakover fra spissen 32 for å danne vertikalt utvidede lag av bæreoverflater i forhold til spissens bæreoverflate 48. Som et resultat, er bæreoverflatene 42 lengre fra hverandre og lengre fra aksen 45, for bedre å motvirke de tilførte momentkrefter.

Som man kan forstå, har sokkelen 16 i utgangspunktet samme konfigurasjon som nesen 20 (figur 3). Mer spesielt omfatter sokkelen 16 en boks-formet fremre del 64 ved enden, og en generelt kile-formet bakre hulrom 66. Den fremre del 64 omfatter fremre, øvre og nedre bæreoverflater 67, 68 som er tilpasset til å ligge an mot bæreoverflatene 47, 48 på nesen 20.

Likeledes omfatter hulrommet 66 bæreoverflater 72 som er tilpasset til å ligge an mot bæreoverflaten 42. Øvre og nedre vegger 78, 79 av hulrommet 66 er avsmalnet for å strekke seg generelt parallelt med eller litt divergerende (i retning bakover) fra de øvre og nedre vegger 38, 39 på nesen 20. Veggene 78, 79 er imidlertid atskilt fra veggene 38, 39 for å sikre at den bærende kontakt oppstår langs kontakten av bæreoverflatene 42, 72 (figur 6). Hulrommet 66 omfatter videre sidevegger 74, 75 som er generelt parallelle med sideveggene 34, 35 (figur 3), men nå atskilt fra disse.

I den foretrukne konstruksjon, omfatter sideveggene 84 av spissen 12 sekundære bærende segmenter 84a nær sideveggene 34, 35, som er tilpasset til å ligge an mot skuldre 86 utformet på adapteren 13 ved den bakre ende av nesen 20 (figurene 3 og 5). Bærende kontakt mellom segmentene 84a og skuldrene 86 oppstår fortrinnsvis etter litt tjeneste-slitasje på neseenden 47 for ytterligere å motvirke skyvekrefter som tilføres i retning av pilen 54 (figur 1).

Som diskutert ovenfor, er bæreoverflatene 42, 47-48, 67-68, 72 av nesen 20 og sokkelen 16 i hovedsak plane overflater. Uttrykket "i hovedsak plane" er ment å omfatte ikke bare den foretrukne konstruksjon som flate overflater, men også bærende overflater som er buet slik at de har en brede konvekse eller konkave former. I tillegg, som bemerket ovenfor, strekker bæreoverflatene 42, 48-49, 68,69, 72 seg i hovedsak parallelt med aksen 45. Uttrykket "i hovedsak parallelt" er ment å omfatte den foretrukne konstruksjon når disse overflatene divergerer bakover fra aksen 45 med en liten vinkel (f.eks. på omkring 1 til 7°) for fremstillingsformål.

I en utførelse, og spesielt for store tenner, er spissen 12 utløsbart festet på adapteren 13 med en lås 14 (figurene 7 til 15). Låsen 14 har en utvidbar lås som omfatter et hus 90 som definerer en base for å motta en pinne-enhet 91. Pinne-enheten har et legeme 92, en sentral skrue 96, og en fjær 94 for å forspenne pinnens legeme 92 utover.

Huset 90 er en stiv, hul del med en indre overflate 97 som definerer et generelt sylinderformet hulrom 98 som er åpen i en ende (figurene 5 til 8). Den ytre overflate 101 er tilpasset inne i et hull 103 i sideveggen 35 av adapteren 13 (figur 2). Mens den ytre overflate 101 og hullet 103 fortrinnsvis er D-formet (figur 9) for å sikre montering av låsen i sin riktige orientering, kunne andre konfigurasjoner brukes.

En nøkkel 105 strekker seg langs den indre vegg 97 for å virke sammen med et nøkkelspor 107 for å hindre rotasjon av pinnelegemet 92 (figurene 8, 9 og 11). En rørformet sentertapp 109 strekker seg oppover fra bunnveggen 111 av huset 90 (figurene 7, 8 og 10). Sentertappen 109 omfatter en intern utboring 113 som er gjenget over et område av sin lengde for å motta en skrue 96. Utboringen 113 strekker seg helt gjennom sentertappen 109 og bunnveggen 111 for å lette fjerning av låsen fra hullet 103 som beskrevet nedenfor. I dette nedre område, omfatter utboringen 113 en ribbe 114, vinklet utover på bunnsiden, for å motta en snepp-inn plugg 116.

Pinnelegemet 92 er tilpasset for glidende bevegelse inn og ut av hulrommet 98 (figurene 7 og 11-13). En gradert åpning 115 med smale segmenter 117 og et bredt segment 119 strekker seg gjennom pinnelegemet. Full montering av tannen ifølge oppfinnelsen plasserer fjæren 94 i kompresjon mellom bunnveggen 111 og skulderen 121 definert i åpningen 115 for å forspenne pinnelegemet 92 i retning utover. Pinnelegemet 92 omfatter videre et hode 120 med en bred buet overflate 122 for å innkople spissen 12. Overflaten 122 er fortrinnsvis utstyrt med en stor krumningsradius for å danne sikker kontakt med spissen selv om spissen skifter opp og ned på adaptornesen 20 (figurene 11 til 13).

Den sentrale skrue 96 omfatter et gjenget mellomstykke 123, en rekke atskilte kraver 125 til 127, og et hode 129 (figurene 7 og 14). Mellomstykket 123 strekker seg gjennom åpningen 115, og er skrudd inn i utboringen 113 av sentertappen 109. En stoppeplate 133 utstyrt med en klo 135 innkopler skruen 96 i en åpning 137 definert mellom den ytre krave 127 og den midtre krave 126 (figurene 7 og 14-15). Stoppeplaten 133 er festet på toppoverflaten 139 av pinnelegemet 92 ved en bolt 141 eller annen festeanordning. En elastomerring 143 ligger også i åpningen 137 mellom stoppeplaten 133 og kraven 126 (figur 7).

For å installere spissen 12 på adapteren 13, settes låsen 14 inn i hullet 103. Skruen 136, tilgjengelig i sporet 144 definert i hodet 120, roteres slik at den beveger seg inn i sentertappen 109 og, på grunn av stoppeplaten 133, driver pinnelegemet 92 inn i huset 90 mot forspenningen fra fjæren 94. Rotasjon av skruen 96 fortsetter til hodet 120 er helt inne i hulrommet 98. Spissen 12 kan da monteres på nesen 20 av adapteren 13. Spissen 12 omfatter et hull 145 i minst en av sideveggene 147 (eller alternativt en konvergerende øvre eller nedre vegg 38, 39) av spissen langs en generelt transversal akse 146 (figurene 3 og 4). Et hull kan utformes i begge sideveggene slik at spissen kan reverseres for lengre levetid; skjønt bare et hull trenger å anordnes for å feste spissen på adapteren. Hullet 145 har videre fortrinnsvis en generell D-formet konfigurasjon. Hullet 145 er utstyrt med en bæreoverflate 151 på sin bakre side for å tilpasse overflaten 122 av hodet 120. Overflaten 151 har en bred buet form for bedre å tillate den vuggende bevegelse som typisk blir møtt av en spiss montert på en adaptor under bruk. Overflaten 151 er skråstilt slik at den konvergerer mot en transversal akse 146 av hullet 145 når den strekker seg utover i omtrent samme vinkel som overflaten 122 (f.eks. 10° til 30°) slik at den fortsetter å være i tett kontakt med overflaten 122 på hodet 120, uansett mengden av slitasje. Overflaten 151 kan være en enkelt overflate som konvergerer mot den transversale akse av hullet mens den strekker seg utover, eller overflaten 151 kan være en to-segmentet overflate som omfatter et indre segment som konvergerer mot den transversale akse av hullet mens den strekker seg utover, og et ytre segment som danner en glatt overgang til en i hovedsak parallell innretning med den transversale akse 146 for å unngå stenging av hullet (figur 4). I alle tilfeller, er den transversalt konvergerende del av overflaten 151 i kontakt med bæreoverflaten på pinnelegemet for låsing og tilstramming av spissen på adapteren.

Så snart spissen 12 er montert på nesen 20, roteres skruen 96 til å bevege den ut av huset 90 (figur 7). Bevegelse av skruen 96 bærer pinnelegemet 92 i samme retning til overflaten 122 er fast engasjert mot bæreoverflaten 151 i hullet 145. Når skruen 96 fortsetter å rotere beveger den seg utover uten pinnelegemet 92 slik at den elastomeriske ring 143 blir presset mellom den midtre krave 126 og stoppeplaten 133. Skruen 96 skal roteres til ringen 143 skaper en fast motstand mot ytterligere dreiing. På denne måten, vil de sterke kreftene av fjæren 94 uavhengig skyve på bæreoverflaten 151 for å holde spissen på adapteren. Når delene begynner å bli slitt, kan fjæren 94 fortsette å drive spissen 12 inn i et tett forhold med adapteren 12 til ringen 143 er helt utvidet. Ved dette punkt, vil anlegg av stoppeplaten 133 mot kraven 127 hindre ytterligere utadgående bevegelse av pinnelegemet.

Pakninger er anordnet i hele låsen for å minimalisere de skadelige virkninger av jordstøv (figur 7). I den foretrukne utførelse, er en pakning 159 plassert i åpningen 161 definert mellom kravene 125,126. En pakning 163 er videre anordnet rundt pinnelegemet 92 mellom dets ytre overflate og den indre overflate 97 i huset 90. En elastomerisk hette 165 er fortrinnsvis plassert over hodet 129 for å hindre støv fra å pakkes inn i forsenkningene innrettet til å motta et rotasjonsverktøy (ikke vist). Endelig er en elastomerisk plugg 116 sammenpressbart snepptilpasset i bunnen av utboringen 113.

For å fjerne en slitt spiss fra adapteren, roteres skruen 96 inn i sentertappen 109 til hodet 120 på pinnelegemet 92 er helt trukket inn i hulrommet 98. Hvis låsen er sterkt slitt, kan fjerning av låsen bli assistert ved å utløse skruen 96 fra pinnen 90. Dette oppnås ved først å dreie skruen til full utstrekning av pinnen, og deretter fjerne alle fjærkrefter som virker inne i låsenheten. Dette tillater lett fjerning av stoppeplaten 133. Etter fjerning av stoppeplaten, roteres skruen 96 inn i enheten, fri for pinnen 90. Denne nedadgående bevegelse av skruen vil forårsake at dens nedre ende 171 skyver pluggen 116 ut av utboringen 113 slik at enden 171 presser mot bunnveggen 173 i hullet 103. Skruen 96 vil så skyve huset 90 delvis ut av hullet 103, slik at det kan gripes og fjernes.

I en alternativ utførelse, kan låsen 175 brukes til å feste spissen 12 til adapteren 13 på samme måte som låsen 14 (figurene 16 til 20). Mer spesielt, omfatter låsen 175 et generelt D-formet hus 177, et pinnelegeme 179, et stempel 181, og en fjær 183 for å forspenne pinnelegemet 179 ut av huset. Låsen 175 er innrettet til å passe inne i hullet 103 i adapteren 13. Huset 177 definerer en base for låsen, og omfatter et hulrom 185 for å motta pinnelegemet 179, stempelet 181, og fjæren 183. En stopper 187 stikker innover fra huset 177 og går inn i et spor 189 definert i det ytre av pinnelegemet 179 (figur 16). Stopperen 187 virker til å sette de ytre og indre grenser for bevegelse av pinnelegemet 179, og for aksiell innretning av pinnen med huset.

Pinnelegemet 179 kan selektivt beveges inn i og ut av hulrommet 185 for å innkople og utløse spissen 12. Pinnelegemet 179 definerer en åpning 190 som strekker seg gjennom den i tre graderte segmenter 191 til 193 (figurene 16-17). Det første segment 191 definerer en smal utboring som fortrinnsvis er gjenget for å motta en fett-fitting 197 eller annen fluid kopling. Det andre segment 192 er bredere enn det første segment, og definerer kammeret 198, 199 delt ved et stempel 181. Det tredje segment 193 er bredere enn det andre segment, for å definere en indre skulder 201.

Det tredje segment 193 er fortrinnsvis gjenget nær skulderen 201 for å feste en ringformet krave 203 tilpasset til å lukke kammeret 199, unntatt for passering av stempelstangen 205. Den hule stempelstang 205 er skruefestet i utboringen 204 i bunnveggen 206 av huset 177. Fjæren 183 er plassert i kompresjon mellom kraven 203 og bunnveggen 206 slik at den forspenner pinnelegemet 179 ut av huset 177. En side-passasje 207 er definert til å strekke seg gjennom pinnelegemet 179 og er i fluidforbindelse med kammeret 199. En fett-fitting 210 eller annen fluidkopling er festet på enden av passasjen 207 for å lade og utlade fettt eller annet fluid fra kammeret 199. Inne i den hule utboring av stempelstangen er det en ejektorpinne 214.

Pinnelegemet 179 har videre et hode 216 som omfatter en bred buet bæreoverflate 218 (figurene 17-19). Bæreoverflaten 218 ligger an mot bæreoverflaten 151 på spissen 12 på samme måte som bæreoverflaten 122 av låsen 14. Et spor 220 er anordnet for å gi tilgang til fett-fittingene 197,210.

I drift blir låsen 175 først satt inn i hullet 103 av adapteren 13. Fett eller annet fluid blir matet gjennom passasjen 207 og inn i kammeret 199 for å trekke hodet 216 helt inn i hulrommet 185. Spissen 12 blir plassert på nesen 20 av adapteren 13. Fluid blir så uttømt fra kammeret 199 via passasjen 207 for å tillate fjæren 183 å skyve bæreoverflaten 218 på hodet 216 til kontakt med bæreoverflaten 151 av spissen 12 (figur 16). I en foretrukket konstruksjon, er pinnelegemet 179 understøttet bare av fjæren 183 for å holde og trekke spissen 12 tett inn på nesen 20. Som et alternativ, kan fett eller annet fluid mates inn i kammeret 198 for å holde pinnelegemet 179 i dets utstrakte og låste posisjon.

For å fjerne låsen 175 fra hullet 103 (dvs. etter at spissen er fjernet), pumpes fett eller annet fluid inn i kammeret 198. "Så snart pinnelegemet 179 når sin maksimale utstrekning, vil fortsatt ladning av kammeret 198 forårsake at ejektorpinnen 214 blir tvunget gjennom stempelstangen 205 og mot bunnveggen 173 av hullet 103. Kontakten av pinnelegemet 179 mot stopperen 187 vil forårsake at huset 177 blir tvunget ut av hullet 103 ved bevegelse av ejektorpinnen 214.

I en annen alternativ utførelse, omfatter låsen 225 et hus 227, et pinnelegeme 229, en kraftskrue 231, og en låsebolt 233 (figurene 21 til 25). Huset 227 definerer en base for låsen, og omfatter et sentralt hulrom 235 som bevegelig mottar pinnelegemet 229. En nøkkel og nøkkelvei, som beskrevet og illustrert for låsen 14, er anordnet for å hindre dreining av pinnelegemet. En sentral utboring 241 strekker seg gjennom pinnelegemet 229 for å motta kraftskruen 231. Skruen 231 omfatter et gjenget mellomområde 243 og et hodeområde 245. Mellomområdet 243 og utboringen 241 er hver utformet med store tilpassende gjenger 247 (fortrinnsvis omkring 25 mm eller større diameter) for bevegelse av pinnelegemet 229 inn i og ut av huset 227.

Ved basen for låsen 225 er det anordnet et anker 249 for kraftskruen 231 og låsebolten 233. Ankeret 249 omfatter et gjenget mellomstykke 250 som er festet i en gjenget utboring 251 i huset 227, og et stående hodeområde 253 som går inn i en forsenkning 255 definert i enden av kraftskruen 231. Tilpassende spor 257, 258 er anordnet i hodedelen 253 og forsenkningen 255 for å motta en snappring 261, som holder de to komponentene 231 og 249 sammen. En gjenget utboring 263 i ankeret 249 mottar en låsebolt 233. Den nedre ende av utboringen 263 har firkantet eller sekskantet forsenkning (figur 25), som tillater at den tilstrammes i den gjengede utboring 251. Bunnen av kraftskruen 231 sitter på en base 265 som omfatter en sentral åpning 267 gjennom hvilken ankeret 249 strekker seg, og en forsenkning 268 for en skiveformet pakning (figur 21).

I bruk, vil en skrunøkkel eller lignende (ikke vist) innkople og rotere kraftskruen 231 via flatene 269. Dreining av kraftskruen forårsaker at pinnelegemet 229 trekkes inn i hulrommet 235 slik at spissen 12 kan plasseres på adapteren 13. Kraftskruen 231 blir så rotert i den motsatte retning så langt den gå, for å drive bæreoverflaten 271 for pinnelegemet 229 utover og mot den bakre overflate 151 av hullet 145. Så snart kraftskruen 231 er ferdig rotert, tilstrammes låsebolten 233 mot en låseskive (ikke vist) slik at hodet 273 i samarbeid med basen 265 klemmer kraftskruen 231 i en fast posisjon. Denne klemmeanordningen hindrer at kraftskruen løsner pinnelegemet under bruk.

Skjønt bruken av et hus gjør det mulig for låsen å bli fullstendig forseglet for å hindre inngang av støv, omfatter den utvidbare lås fortrinnsvis en pinne-enhet uten et hus. Ved å eliminere huset, er færre deler nødvendig, og de individuelle deler er generelt av en større og sterkere størrelse for en størrelse av hull som er nødvendig i adapterens nese. I den foretrukne konstruksjon, omfatter låsen 276 et generelt hult pinnelegeme 279 med et innvendig gjenget hulrom 280, og en base 282 som skrus inn i hulrommet i pinnelegemet (figurene 42 til 47). Låsen 276 er tilpasset i et transversalt gjennomgående hull 284 utformet i nesen 286 av adapteren 289 (figurene 48-49). Pinnelegemet 279 har en ytre nøkkel 290 som er tilpasset i et nøkkelspor 297 utformet i hullet 284 for å hindre rotasjon av pinnelegemet (figurene 43-44 og 48-49). Mens nøkkelen 290 fortrinnsvis er en langstrakt forhøyning, kunne pinnelegemet-konstruksjonen ha en variasjon av former for å hindre rotasjon av pinnelegemet inne i hullet 284. Pinnelegemet omfatter videre en bæreoverflate 292 på sin ytre ende 294 (figur 43) for å innkople bæreoverflaten 151 på spissen 12. Som bemerket for låsen 14, har bæreoverflaten 292 fortrinnsvis en bred, buet form for bedre å tillate bevegelse av spissen under en graveoperasjon. Den ytre ende 294 er lukket med en endevegg 296 for å hindre inntrengning av jordstøv i gjengene og å gi bedre styrke for å holde spissen på adapternesen.

Basen 282 er en aksiell del med et hovedsegment 298 utstyrt med et gjenget område 298a som innkopler de innvendige gjenger i hulrommet 280, og et generelt glatt hodeområde 298b (figurene 42 og 47). Når basen 282 roteres, vil pinnelegemet 279 utvide seg og trekke seg tilbake mellom en låst posisjon hvor legemet 279 strekker seg inn i åpningen i den monterte slitedel, og en utløsningsposisjon hvor legemet 279 mottas helt inn i hullet 284 i adapteren. Et spor er utformet for å motta en pakning 279a (f.eks. en o-ring) som innkopler den indre vegg i hulrommet 280 for å hindre at jordstøv kommer inn i det gjengete område. En spiralfjær 300 er fortrinnsvis plassert i hulrommet 280 mellom basen 282 og endeveggen 296 for å unngå utilsiktet løsning av pinnelegemet under bruk. Andre midler for å motvirke uønsket rotasjon mellom basen og legemet forårsaket ved vibrasjoner og andre krefter man møter under bruk av ekskavatortannen, kunne imidlertid også brukes. En stang 302 stikker utover fra segmentet 298, inne i spiralfjæren 300, for å hindre over-rotasjon av basen ved tilbaketrekning av pinnelegemet 279.

Et smalt halsområde 303 strekker seg utover fra hovedsegmentet 298 for å danne en utadvendt skulder 304 (figur 47). Halsen 303 og skulderen 304 er tilpasset til å virke sammen med et par ribber 305 utformet inne i det transversale hull 284 av adapteren 289 (figurene 42 og 47-49). Skulderen 304 ligger an mot enden av ribbene 305, mens 303 strekker seg mellom de motsatte ribber 305. På denne måten danner ribbene en fast overflate mot hvilken basen 282 kan presses når legemet 279 blir forlenget utover ved rotasjon av basen 282. Bæreflaten 292 kan presses mot flaten 151 for å trekke slitedelen (f.eks. en spiss eller en annen adapter) tett mot nesen 286. Skjønt andre konstruksjoner enn ribbene kunne brukes som stoppere, er ribbene å foretrekke fordi de danner tilstrekkelig styrke og minimaliserer hindringer for å drive ut jordstøv etter tilbaketrekning av pinnelegemet 279.

Et annet gjenget område 306 strekker seg utover fra halsen 303 for å motta en låsemutter 307 (figurene 42 og 47). Gjengede områder 306 er smalere enn halsen 303 for å kunne mottas gjennom ribbene 305 og danne en annen skulder 308. En skive 309, plassert mot skulderen 308, danner en stopper mot hvilken låsemutteren 307 tilstrammes. Ribber 305 blir således holdt mellom hovedsegmentet 298 og skiven 309 for å feste låsen 276 inne i hullet 282. Andre anordninger, så som en utad forspent stoppeanordning (ikke vist) for å understøtte skiven, kunne alternativt brukes til å holde låsen inne i hullet 284. Åpningen mellom skulderen 304 og skiven 309 er litt større enn lengden av ribbene 305, slik at ribbene blir holdt løst av låsen 276. På denne måten vil ikke skiven 309 stramme mot ribbene og dermed hindre rotasjon av legemet 279.

I den foretrukne konstruksjon, er et avstandsstykke 311 anordnet mellom skulderen 304 og skiven 309 (figurene 42 og 45-46). Avstandsstykket omfatter et par spor 311a som mottar ribber 305 slik at ribbene er omgitt på i hovedsak tre sider ved avstandsstykket 311 og halsen 303. Utsiden av avstandsstykket 311 er i hovedsak den samme diameter som bases 282 slik at en glatt bane er anordnet for bevegelse av jordstøv ut av hullet 384 under tilbaketrekning av pinnelegemet 279. Avstandsstykket 311 har omtrent samme lengde som ribbene 305, slik at det også er løst holdt mellom skulderen 304 og skiven 309. En mykgummi (eller annen elastomer) plugg 328 (figurene 50 og 51) med et gradert hulrom 329 er fortrinnsvis presset inn i hullet 284 over hodet 310 og mutteren 307 for å hindre inntrengning av jordstøv inn i hullet 284. En metallhette 330 eller lignende er fortrinnsvis festet på pluggen for å muliggjøre fjerning fra hullet 284 ved bryting eller trekking.

For å gjennomføre en første låsinstallasjon, settes låsen 276 uten skiven, avstandsstykket og mutteren inn i hullet 284 og mot ribbene 305 før slitedelen plasseres på nesen 286. Avstandsstykket og skiven settes så inn fra den motsatte ende av hullet 284 over delen 303 og mot overflaten 308 på basen 282. Låsemutteren dreies på gjengene 306 av basen 282. Deretter installeres slitedelen. Når den først er installert, roteres låsemutteren etter at den tilstrammes mot skiven 309 for å rotere hele basen 282. Når legemet beveger seg utover og presser mot bæreoverflaten 151, blir låsemutteren tilstrammet på den gjengede del 306 for å hindre utilsiktet løsning av mutteren under bruk. Under operasjon av låsen 276, etter den første tilstramming av låsemutteren 307, blir et sekskantet eller annet hode 310 anordnet for å rotere basen 282. Utskifting av en slitt slitedel oppnås ved en skrallenøkkel eller luftnøkkel påført hodet 310 for å trekke tilbake og gjenforlenge legemet 279.

Ved bruk av låsen 276, må det anordnes et hull i hver side av slitedelen. Et hull (ikke vist) er anordnet for å gjøre det mulig for brukeren og komme til låsemutteren 307 og hodet 310 for rotering. Det andre hullet 332 definerer bæreoverflaten 333 tilpasset til å ligge an mot bæreoverflaten 292 av låsen (figur 52). Hullet 332 i slitedelen har fortrinnsvis et ytre område som smalner av til en bredde som er mindre enn bredden av pinnelegemet 279 for å virke som en stopper. Delen av hullet utenfor bæreoverflaten 333 er delvis eller helt lukket for å danne en vegg 334 som er generelt ortogonal med bevegelsen av pinnelegemet for å danne stopperen. Andre konfigurasjoner kunne selvfølgelig også brukes. På denne måten, kan ikke pinnelegemet bli utilsiktet skjøvet ut av enheten i tilfelle en slitt adapternese tillater bakover bevegelse av slitedelen i en slik utstrekning at bæreoverflaten 292 er i stand til å drive forbi bæreoverflaten 151. Ikke desto mindre, jevne åpninger på begge sider kan brukes om ønsket, eller om slitedelen er ment å bli montert reverserbart.

I en alternativ lås 276', er hovedsegmentet 298' av basedelen 282' forlenget for å eliminere halsen og avstandsstykket (figur 53). I denne anordningen, omfatter basedelen spor 314 for å gi rom for ribber 305' (figurene 53-55). Skiven 309 og låsemutteren 397 blir så presset mot skulderen 304' på det forlengede hovedsegment. I denne utførelsen, hindrer ribbene rotasjon av. basen. Følgelig er en sekskantsokkel 317 eller lignende utformet i den ytre ende av pinnelegemet for å rotere pinnelegemet for forlengelse og tilbaketrekning av pinnelegemet. Den ytre ende av pinnelegemet er utstyrt med en jevn avkortet kjegleformet overflate 318 for å innkople bæreoverflaten 151 av slitedelen.

En holderstang 319 er fortrinnsvis anordnet inne i låsen for å hindre overutstrekning av låsen (figur 53). I den foretrukne konstruksjon, omfatter staven 319 en tapp 321 som er skrudd fast på pinnelegemet. En låseskive 323 er anordnet for å hindre utilsiktet utløsning under bruk. Staven 319 omfatter videre et redusert område 325 som virker sammen med en transversal skrue 327 i basen 282' for å tillate rotasjon og begrenset aksiell bevegelse mellom staven og basen.

Spissen 12a kan festes på adapteren 13a via en annen lås 14a (figurene 26-31). I denne utførelsen, har låsen 14a et stivt legeme 275 med fremre og bakre buete bæreoverflater 277, 278 (figur 31). Den fremre bæreoverflate 277 har en bred konveks form definert ved en stor krumningsradius. Den bakre bæreoverflate 278 har en konkav form som er definert med en mindre krumningsradius. I den foretrukne konstruksjon er bæreoverflatene 277,278 utformet rundt et felles sentrum. En lås 281 omfattende en elastomer 283 og en stiv metallspiss 285 stikker utover for å holde legemet 275 i tannenheten. I den foretrukne utførelse, stikker låsen 281 ut fra den fremre bæreoverflate 277. Låsen kunne imidlertid stikke ut i andre retninger.

Komplementære hull 287, 288 er definert i sideveggene 34, 147 av henholdsvis adapteren 13 og spissen 12 (figurene 26-30). Hullet 287 i adapteren 13 omfatter en buet fremre bærevegg 291 formet til å tilpasses rundt den fremre bæreoverflate 277 av legemet 275. Likeledes har hullet 288 en bakre buet bærevegg 293 for tilpasset anlegg mot bæreoverflaten 278 av legemet 275. Mens den fremre vegg 295 av hullet 288 fortrinnsvis har en buet form for å tillate lett rotasjon av låsen 14a i hullet 278, er den atskilt fra den fremre bæreoverflate 277. En holder er utformet i den fremre vegg 295 for å motta og holde låsen 281.1 den foretrukne konstruksjon, går låsen inn i et spor 297 og holdes med en knast 299. Ved å motta enden 285 i sporet 297, blir ikke skyvekrefter som motvirkes av holdeoverflaten 277, 278 påtrykt låsen. Som en følge, er elastomeren 283 bare brukt til å hindre utilsiktet utløsning av låsen 14a fra tannen, og motvirker ikke krefter som har en tendens til å trekke spissen 12a fra adapteren 13a. Et spor 301 er fortrinnsvis utformet i knastdelen 299 for å tillate inngang av et tynt verktøy (f.eks. en skrutrekker) for å trekke tilbake og utløse låsen fra holderen.

En adapter 13b kan også utformes med et hull 103b som strekker seg (vertikalt eller horisontalt) helt gjennom nesen for å motta en konvensjonell lås (figur 41). I denne konstruksjonen, ville hullet 103b som strekker seg helt gjennom adapternesen 20b bli innrettet med hull som er anordnet i spissens vegger. Ellers ville adapter 13b fortrinnsvis ha samme nesekonstruksjon som adapteren 13.

I en alternativ utførelse, omfatter tannen en spiss 312 og en adapter 313 (figurene 32-33). Spissen 312 har en kileformet konfigurasjon som omfatter en fremre graveegg 315 og en bakover åpen sokkel 316. Adapteren 313 omfatter bakoverrettede ben 322, 324 som går rundt de fremre lepper av en grabb, og en foroverrettet nese 320 for å montere spissen.

Nesen 320 omfatter en fremre bæreoverflate 347 som er tilpasset til å ligge an mot baseveggen 367 av sokkelen 316 for å motvirke skyvebelastninger på tannen (figurene 32-33). Øvre og nedre bæreoverflater 348 som ligger i hovedsak parallelt med lengdeaksen 345 for tannen 310 er anordnet ved høydepunktene for nesen 320 og sokkelen 316 for å motvirke oppadrettet og nedadrettet bevegelse av graveeggen 315. I den foretrukne konstruksjon, er bæreoverflatene 314 skråstilt noe i forhold til deres sentre for å danne en større fremre bæreoverflate 347. Overflaten 348 kunne imidlertid være utformet til å strekke seg rett over nesen uten en skråning.

Øvre og nedre vegger 338, 339 skrår bort fra bæreoverflaten 348 når de strekker seg bakover for å gi nesen tilstrekkelig styrke til å motvirke de påtrykte belastninger under bruk. Langs sidene av nesen er det utformet et annet sett av bæreoverflater 342 som også ligger i hovedsak parallelt med aksen 345. Bæreoverflatene 342 er atskilt ikke bare bakover fra bæreoverflatene 348, men er også atskilt vertikalt utover fra disse for å gi den gunstige lagkonstruksjon av bæreoverflatene. Generelt parallelle sidevegger 334,335 definerer sidene av nesen. En skulder 351 er anordnet langs den bakre ende av nesen for å motta en låsepinne (ikke vist). I den foretrukne konstruksjon, er spissen festet på nesen som beskrevet i US

Patent nr. 5 469 648 til Emrich, som hermed er tatt inn som referanse. Andre låsean-ordninger kunne imidlertid brukes.

Spissen 312 har en sokkel 316 som er generelt tilpasset over nesen 320 (figur 33). Følgelig omfatter sokkelen 316 bæreoverflater 367, 368 som ligger an mot bæreoverflatene 347, 348 for å motstå de påtrykte belastninger. Sokkelen omfatter videre bakre bæreoverflater 377 for å ligge an mot bæreoverflatene 342. Øvre og nedre vegger 378, 379 strekker seg generelt parallelt eller litt divergerende i retning bakover, til de øvre og nedre vegger 337, 338, men er atskilt fra disse for å unngå forstyrrelser av kontakten med bæreoverflatene.

Monteringskonstruksjonene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan også brukes til å montere andre slitedeler enn spissene. F.eks., visse større tenner omfatter en adapter (ikke vist) festet på graveeggen av en ekskavator, en annen adapterkomponent 400 (solgt av ESCO Corporation under handelsnavn KWIK TIP® adapter) og en spiss (ikke vist). Adapteren 400 (figurene 34-39) har en bakover åpen sokkel 402 for å motta nesen av adapteren (ikke vist) festet på graveeggen, og en fremadstikkende nese 404 for å montere spissen (ikke vist). I den foretrukne konstruksjon, har nesen 404 en konvensjonell konstruksjon for å montere spissen; skjønt nesen kunne være formet i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Et hull 405 er anordnet for å motta en låsepinne og en elastomer (ikke vist) for å feste spissen til nesen. I den foretrukne utførelse, er det anordnet et hull 406 i sideveggen 408 (eller begge hvis delen er reverserbar) av delen for å motta en lås 14 for utløsbar festing av adapteren 400 på plass.

Som med spissen 12, er sokkelen 402 utformet til å omfatte en boks-formet indre del 410 ved sitt høydepunkt, og et bakre hulromsområde 412 (figurene 36-39). Det indre område 410 omfatter øvre og nedre bæreoverflater 414 for å motstå vertikale belastninger, og en fremre bæreoverflate 416 for å motstå skyvebelastninger. Hulromsdelen 412 omfatter et par generelt parallelle sidevegger 419, 420, et par bakover divergerende øvre og nedre vegger 423, 424 og fire bæreoverflater 428 i hvert hjørne av sokkelen. Bæreoverflatene 428 er utformet på samme måte som bæreoverflaten 42 som beskrevet ovenfor. Bæreoverflatene 428 strekker seg i hovedsak parallelt med lengdeaksen 430 for tannen for å danne en stabilisert tannkonstruksjon. Dessuten er bæreoverflaten 428 plassert lengre fra aksen 430 for å danne en lagkonstruksjon med bæreoverflatene 414.

Den ovenstående diskusjon angår de foretrukne utførelser av den foreliggende oppfinnelse. Forskjellige andre utførelser så vel som mange endringer og forandringer kan gjøres uten å avvike fra oppfinnelsens ånd og dens bredere aspekter ifølge kravene.

Claims (32)

1. Ekskavatortann (10), omfattende: en adapter (13) med en bakre bunnende (18) for fast inngrep med en graveegg (25) på en ekskavator, og en fremoverragende nese (20), en slitedel (12) med en lengdeakse (45), en fremre ende (15) og en bakover åpen holder (16) for mottak av nesen (20) av adapteren (13), en lås (14) for løsbart feste av slitedelen (12) til adapteren (13), karakterisert ved at holderen (16) er avgrenset to konvergerende vegger (78, 79), to sidevegger (74, 75) og flere i det vesentlige plane bæreflater (72) som strekker seg i det vesentlige parallelt med lengdeaksen (45), hvor hver av bæreoverflatene som strekker seg mellom en av de konvergerende vegger og en av sideveggene med stumpe vinkler til disse.

2. Ekskavatortann (10) ifølge krav 1, karakterisert ved at hver bæreflate (72) utvider seg signifikant når den strekker seg i en retning bakover.

3. Ekskavatortann ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at holderen (16) har en fremre ende og en bakre ende, og hver bæreflate (72) er tilstøtende den bakre ende.

4. Ekskavatortann ifølge krav 1-3, karakterisert ved at holderen (16) videre omfatter flere andre bæreflater (68) ved frontenden, hvor hver av de andre bæreflater (68) strekker seg i det vesentlige parallelt med lengdeaksen (45).

5. Ekskavatortann (10) ifølge krav 4, karakterisert ved at de først nevnte bæreflater (72) har større avstand fra lengdeaksen (45) enn de andre bæreflater (68).

6. Ekskavatortann (10) ifølge foregående krav, karakterisert ved at slitedelen er et punkt (12), og den fremre ende danner en graveegg (15).

7. Ekskavatortann ifølge forgående krav, karakterisert ved at slitedelen er en adapter (400), og den fremre ende er en nesedel (404), og hvor tannen videre omfatter en spiss montert på nesedelen.

8. Slitedel (12) for en ekskavatortann (10) med en lengdeakse (45), en fremre ende (15) og en bakover åpne holder (16) for mottak av en nese (20) av en adapter (13), karakterisert ved at holderen (16) er avgrenset av to konvergerende vegger (78, 79), to sidevegger (74, 75) og flere i det vesentlige plane bæreflater (72) som strekker seg i det vesentlige parallelt med lengdeaksen (45), hvor hver av bæreflatene (72) strekker seg mellom en av de konvergerende vegger og en av sideveggene i stumpe vinkler til disse.

9. Slitedel (12) ifølge krav 8, karakterisert ved at hver bæreflate (72) utvider seg signifikant når den strekker seg i en retning bakover.

10. Slitedel (12) ifølge krav 8 eller 9, karakterisert ved at holderen (16) har en fremre ende og en bakre ende, og bæreflaten (72) er tilstøtende den bakre ende.

11. Slitedel (12) ifølge ett av kravene 8-10, karakterisert ved at holderen (16) omfatter flere andre bæreflater (68) ved den fremre ende, hvor hver av de andre bæreflater (68) strekker seg i det vesentlige parallelt med lengdeaksen (45).

12. Slitedel (12) ifølge krav 11, karakterisert ved at de først nevnte bæreflater (72) er anbrakt i større avstand fra lengdeaksen (45) enn de andre bæreflater (68).

13. Slitedel (12) ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at de andre bæreflater (68) er i det vesentlige plane.

14. Slitedel (12) ifølge ett av kravene 8-10, karakterisert ved at hver av bæreoverflatene er hellende i en vinkel på minst 135° i forhold til en tilstøtende av de konvergerende vegger.

15. Slitedel (12) ifølge ett av kravene 8-14, karakterisert ved at en av veggene (147) har et hull (145) som strekker seg derigjennom langs en tverrgående akse (146) for å motta en lås (14), hvor hullet (145) har en bakre flate (151) og en fremre flate, hvor den bakre flate (151) har et første segment som konvergerer mot den tverrgående akse (146) når den strekker seg bort fra holderen (16), og et andre segment utenfor det første segment stekker seg i det vesentlige parallelt med den tverrgående akse (148).

16. Slitedel (12) ifølge krav 15, karakterisert ved at det første segment er bueformet for å være tilpasset en forholdsvis stor krumningsradius.

17. Slitedel (12a) ifølge ett av kravene 8-14, karakterisert ved at en av veggene omfatter et hull (288) som strekker seg derigjennom langs en tverrgående akse for mottak av en lås (14a), hvor hullet (288) har en bakre flate (293) som danner en konveks bueformet bæreflate, og en flate av hullet (288) omfatter videre en holder (299) for løsbar holding av en lask (281) på låsen (142).

18. Slitedel (12a) ifølge krav 17, karakterisert ved at hullet (288) omfatter en fremre flate (297) som er motsatt den bakre flate (293), idet holderen (299) er avgrenset i den fremre flate (297).

19. Slitedel (12a) ifølge krav 17 eller 18, karakterisert ved at holderen (299) er et spor for løsbar holding av lasken.

20. Slitedel ifølge ett av kravene 8-14, karakterisert ved at en av veggene har et hull (332) som strekker seg langs en tverrgående akse for mottak av en lås, hvor hullet (332) har minst en del med bakre flate (333) og en fremre flate, hvor den bakre flate (333) konvergerer mot den tverrgående akse i retningen som strekker seg bort fra holderen, og en endeflate (334) som strekker seg overveiende vinkelrett mot den tverrgående akse på utsiden og nærliggende den konvergerende bakre flate (151).

21. Adapter (13) for en ekskavator (10) omfattende en bakre bunnende (18) fast innkoplet med en graveegg (25) på en ekskavator, og en fremmover ragende nese (20) for montering av en slitedel (12), hvor nesen (20) har en lengdeakse (45) og en fremre ende (47), karakterisert ved at nesen (20) er avgrenset av to konvergerende vegger (38, 39), to sidevegger (34, 35), og flere i det vesentlige plane bæreflater (42) som strekker seg i det vesentlige parallelt med lengdeaksen (45), hvor hver bæreflate (42) strekker seg mellom en av de konvergerende vegger og en av sideveggene med stumpe vinkler til disse.

22. Adapter (13) ifølge krav 21, karakterisert ved at hver bæreflate (42) utvider seg signifikant når den strekker seg i en retning bakover.

23. Adapter (13) ifølge krav 21 eller 22, karakterisert ved at hver bæreflate (42) er tilstøtende den bakre ende.

24. Adapter (13) ifølge ett av kravene 21-23, karakterisert ved at nesen (20) omfatter flere andre bæreflater (48) i den fremre ende (47), hvor hver av de andre bæreflater (48) strekker seg i det vesentlige parallelt med lengdeaksen (45).

25. Adapter (13) ifølge krav 24, karakterisert ved at de først nevnte bæreflater (42) er anbrakt i større avstand fra lengdeaksen (45) enn de andre bæreflater (48).

26. Adapter (13) ifølge ett av kravene 21-25, karakterisert ved at den omfatter et hull (103) som strekker seg bare delvis gjennom nesen (20) for mottak av en lås (14) for feste av en slitedel (12) til nesen (20).

27. Adapter (289) ifølge ett av kravene 21-25, karakterisert ved at den omfatter et hull (284) som strekker seg fullstendig gjennom nesen (286) for mottak av en lås (276) for feste av en slitedel til nesen (288).

28. Adapter (13) ifølge ett av kravene 21-27, karakterisert ved at bunnenden (18) omfatter minst ett ben (22,24) som festet til graveeggen (25) på ekskavatoren.

29. Adapter (13') ifølge ett av kravene 21-28, karakterisert ved at bunnenden (18') er støpt i ett stykke med gravekanten (25) på ekskavatoren.

30. Adapter (13a) ifølge ett av kravene 21-29, karakterisert ved at en av veggene i nesen omfatter et hull (281) som strekker seg inn i nesen for mottak av en lås (14a) hvor hullet (281) har en fremre konkav bæreflate (291) som låsen (14a) støter mot for å holde slitedelen (12a) på nesen, hvor bæreflaten (291) er buetformet rundt en akse som strekker seg derigjennom.

31. Adapter (291) ifølge ett av kravene 21-29, karakterisert ved at nesen (286) har en hull (284) som strekker seg langs en tverrgående akse for mottak av en lås (276), hvor hullet (284) har ender som er åpne i motsatte vegger i nesen (286), minst en ribbe (305) rager radialt inn i hullet (284) og strekker overveiende parallelt med den tverrgående akse for å danne en stopper for låsen, hvor minst en ribbe (305) har to motsatte endeflater som hver har avstand innover fra endene av hullet (284), hvor endeflatene er innrettet til å gå i inngrep med flater på låsen (276) for å holde låsen i hullet.

32. Adapter (289) ifølge krav 31, karakterisert ved at den minste ene ribbe (305) omfatter to motstående ribber atskilt av et gap.