NO319944B1 - Veltebeskyttelsessystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et veltebeskyttelsessystem, med

et kjøretøyfast anbringbart, kassettlignende hus, som har sidevegger som

bestemmer kassettdybden,

en U-formet veltebøyle, bestående av krummet avsnitt og av to parallelle rørben, som har en lukket mantelflate og hvis åpne ender er innbyrdes forbundne

med en bøyestiv travers, og

en ved husets øvre ende ved sideveggene anbragt føringsblokk med førings-åpninger for utvendig føring av rørbenene.

Slike veltebeskyttelsessystemer tjener til å beskytte personene i motorkjøretøyer som ikke har et beskyttende tak, typiske kabrioletter eller sportsvogner.

Det er i denne forbindelse kjent å ha en fast montert veltebøyle som strekker seg over hele kjøretøybredden, eller å ha en høydefast montert veltebøyle for hvert sete.

For begge løsninger oppleves den økede luftmotstand og den oppstående kjørestøy som en ulempe, rent bortsett fra den innflytelse slike bøyler har på kjøretøyets utseende.

Konstruktive løsninger, hvor veltebøylen i normaltilstanden er innkjørt, og i en faretilstand, altså ved en truende velting, raskt kjøres ut til en beskyttende stilling, for derved å hindre at personene i kjøretøyet utsettes for sammentrykking når kjøretøyet velter, har derfor vunnet mer og mer gjenklang i markedet.

Slike løsninger har typisk en i et kassetthus ført, U-formet eller av et profillegeme dannet veltebøyle, som i normaltilstanden holdes i en nedre hvilestilling mot forspenningskraften til en drivtrykkfjær ved hjelp av en holdeinnretning, og ved velting bringes av fjærkraften til en øvre, beskyttende stilling, med sensorstyrt løsgjøring av holdeinnretningen, idet en låseinnretning kommer til virkning og hindrer en inntrykking av bøylen i kassetten.

Holdeinnretningen har typisk et til veltebøylen festet holdeledd som har løsbar mekanisk forbindelse med et utløsningsledd i et sensorstyrt utløsesystem, som typisk innbefatter en utløsmagnet, den så kalte kræsjmagnet, eller et pyroteknisk utløserledd. Låseinnretningen består typisk av en svingbar opplagret sperreklinke med tannsegmenter og en faststående tannstang eller lignende, idet et element er forbundet med veltebøylen og det andre element er fast forbundet med kjøretøyet.

En slik kassettkonstruksjon i et veltebøylesystem er eksempelvis vist i DE 43 42 400 Al, som ligger til grunn for oppfinnelsen. Også DE 197 81 833 Tl viser en slik kassettkonstruksjon.

Det kjente veltebeskyttelsessystem har et hus i form av en ensidig åpen, U-formet kassett, med to sidevegger, som på kassettens åpne side har et respektivt utad bukket vinkelavsnitt for befestigelse av kassetten til kjøretøyet. På sideveggene er det videre festet en bunnplate, og på frontsiden er sideveggene forbundne med hverandre ved hjelp av en dekkvegg. Veltebeskyttelsessystemet innbefatter også en U-formet veltebøyle som består av et krummet avsnitt og av to parallelle rørben, som hver har en lukket mantelflate og hvis åpne ender er forbundne med hverandre ved hjelp av et traverslignende, avstivende forbindelseselement.

Systemet innbefatter videre to med en ende ved husbunnen anbragte standrør, med en innvendig anordnet trykkfiær for drivpåvirkning av veltebøylen, hvilke standrør koaksialt omsluttes av et rørben og likeledes har en lukket mantelflate. Ved husets øvre ende er det med anlegg mot kassettens sidevegger anbragt en føringsblokk, som har føringsåpninger for ekstra utvendig føring av rørbenene.

Ved en slik kassettkonstruksjon er det i tillegg til god føring av veltebøylens rørben særlig viktig at de ved en velt typisk på veltebøylen virkende og i rørbenenes holderføring virkende belastninger, særlig skjær og i knekkbelastninger i kjøretøyretningen, altså i en retning loddrett på det gjennom veltebøylens rørben tenkte plan, på sikker måte kan opptas av holderen, d.v.s. av standrørene og føringsblokken.

Hensikten med oppfinnelsen er således med relativt enkle midler å øke skjær- og knekkfastheten til den i kassetten førte veltebøyle.

Med utgangspunkt i det foran beskrevne veltebeskyttelsessystem, med et kjøretøyfast anbringbart, kassettlignende hus, som har sidevegger som bestemmer kassettdybden, med en U-formet veltebøyle, bestående av et krummet avsnitt og to parallelle rørben, som hver har en lukket mantelflate og hvis åpne ender er innbyrdes forbundne med en bøyestiv travers, og med en ved husets øvre ende ved sideveggene anbragt føringsblokk med føringsåpninger for utvendig føring av rørbenene, oppnås denne hensikt ifølge oppfinnelsen ved at sideveggene har en U-profil, ved at det ved hver av føringsblokkens endesider er utført to benlignende, i innbyrdes avstand tilsvarende sidevegg-U-profilens åpningsmål plasserte fremspring som danner en profilbro og er fast forbundne med sidevegg-U-profilens tilordnede ben, og ved at traversen blokkaktig er utformet som profildel, har boringer for fastgjørende opptak av veltebøylens rørbenender, og ved hver endeside har to i innbyrdes avstand tilsvarende sidevegg-U-profilens åpningsmål plasserte fremspring som danner en profilbro og er forskyvbart opptatte i sidevegg-U-profilen og styres av dens ben.

Fordelaktige trekk ved oppfinnelsen fremgår av de medfølgende uselvstendige kravene 2 til 9.

Veltebøylens føring bedres signifikant med den nye utforming av veltebeskyttelsessystemet ifølge oppfinnelsen, og systemets knekkstivhet økes også signifikant.

Knekkstivheten kan ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen bedres ytterligere dersom rørbenene har øket veggtykkelse i to motliggende avsnitt loddrett på bøylerør-planet.

Den nye strukturering av veltebeskyttelsessystemet ifølge oppfinnelsen, særlig av traversen, muliggjør en relativ enkel holdeinnretning for holding av veltebøylen i dens nedre hvilestilling ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen, utformet slik at en holdeklinke er svingbart opplagret i kassetthusets bunndel og at der et sensorstyrt utløsesystem for en svinging av holdeklinken er fast anbragt, samt at det på traversen er utformet en låsenese som kan bringes til samvirke med holdeklinken, for derved å holde veltebøylen i dens nedre hvilestilling.

Den ekstra føring av traversen og dermed av veltebøylen med dens to rørben muliggjør fordelaktig et bortfall av holderør som fører rørbenene, og ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen kan det i kassetthusets bunndel være forankret to fjærføringsbolter med innbyrdes avstand tilsvarende bøylerørbredden, hvilke fjærføringsbolter hver opptar en drivtrykkfjær for utkjøringen av veltebøylen til dens øvre, beskyttende stilling og er direkte omsluttet av veltebøylsens rørben.

Denne ekstra styring av rørbenene ved hjelp av fjærføringsboltene henholdsvis de der plasserte trykkfjærer, kan fordelaktig bedres dersom det på hver fjærføringsbolt er anbragt minst en sats utspredte sentreringsarmer, som sikrer en jevn avstand mellom det respektive rørben og den tilhørende drivtrykkfjær.

Føringen av travers-profilbroen kan ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen bedres dersom det i det av traversens slaglengde bestemte område anbringes en respektiv profildel, som har to anslag anordnet med en innbyrdes avstand tilsvarende innermålet mellom de profilbroen dannende, benlignende fremspring.

Profildelen kan være av metall eller av et annet materiale.

En særlig god glideevne for traversens profilbroer kan oppnås dersom profildelen er av plast og i tillegg til anslagene på endesidene har en respektiv forlengelse som utfyller rommet mellom traversens benlignende fremspring og sideveggprofilens U-ben.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp av utførelseseksempler som vist på tegningene, hvor: Fig. 1 i et isometrisk riss viser totaloppbygningen av et veltebøylesystem ifølge oppfinnelsen, med et kassetthus, som har U-formede sideprofiler, hvor en føringsblokk for veltebøylens rørben er fast anbragt og hvor en travers som

forbinder veltebøylens ben, har føring,

fig. 2 i et snitt gjennom føringsblokken viser føringsblokkens profillegeme-oppbygning med på endesidene som en respektiv profilbro tilformede, benlignende festefremspring for befestigelse til benene i husets U-formede sideprofiler,

fig. 3 viser i et mer skjematisk isometrisk riss den som et profillegeme utformede travers ved kassetthusets bunndel, hvor det er vist en utløst holdeinnretning

som holder veltebøylen i dens hvilestilling,

fig. 4 viser et riss som i fig. 3, men med holdeinnretningens to deler i innbyrdes

samvirke, slik at holdeinnretningen holder veltebøylen i hvilestillingen,

fig. 5 viser et snitt gjennom traversen, og viser særlig befestigelsesboringene for veltebøylens rørbenender og de på endesidene som en profilbro utformede, benlignende føringsfremspring på traversen, i føringsinngrep med husets U-formede

sideprofiler,

fig. 6 viser i et utsnitt fra fig. 5 anbringelsen av en metallprofildel i hus-sideprofilene, fig. 7 viser likeledes i et utsnitt fra fig. 5 en anordning av en plast-profildel i de to hus-profildeler.

Fig. 1 viser i et isometrisk riss den prinsipielle oppbygging av veltebeskyttelsessystemet ifølge oppfinnelsen, idet noen deler er vist i snitt. I fig. 5 er den utkjørte tilstand vist. Systemet har en U-formet veltebøyle 1, sammensatt av tre rør 2, 3 og 4. Veltebøylens 1 basisdel er i hovedsaken i form av et krummet rør 2, som ved sine ender er sveiseforbundet eller på annen egnet måte stivt forbundet med to rørben 3, 4.

I tillegg til sylindriske tverrsnitt for bøyle-rørbenene kan det av stabilitetsgrunner også velges ovale eller kantede tverrsnitt.

Prinsipielt kan det også anvendes andre veltelegeme-former, eksempelvis et veltelegeme i form av et enhetlig profillegeme.

Rørbenenes 3,4 åpne ender er stivt forbundet med hverandre ved hjelp av en travers 5, som vil bli forklart nærmere nedenfor i forbindelse med fig. 3. Traversen 5 er utformet som et profillegeme med en gitt høyde og med boringer 6 for opptak av grenrørene 3,4, som er innfestet i boringene.

Veltebøylen 1 er med sine to rørben 3, 4, som begge har en lukket mantelflate, opptatt i et kassettlignende hus 7 og holdes der slik at veltebøylen kan kjøres inn og ut. Huset har to sidedeler 8, 9, hver utformet som et U-formet profillegeme, fortrinnsvis av metall, særlig stål. Disse sideprofiler 8,9 er nedentil forbundne med hverandre ved hjelp av en bunn-platedel 10 og oventil forbundne med hverandre ved hjelp av en føringsblokk 11. Forbindelsen skjer ved hjelp av nagler, skruer, sammensveising eller lignende. I bunnplaten 10 er det forankret to fjærføringsbolter 12,13. På disse er det tredd en respektiv forspennbar trykkfjær 14,15 som tjener til utkjøring av veltebøylen 1 når en farlig situasjon oppstår, henholdsvis ved manuell frigjøring, og for føring av rørbenene.

På fjærføringsboltene 12, 13 er det anbragt minst en respektiv sats utspredte sentreringsarmer 16,17, fortrinnsvis enhetlig utformet. Disse sentreringsarmer sikrer en jevn avstand mellom den tilordnede trykkfjær 14,15 og rørbenet 3,4, noe som også gir redusert støy.

Man kan også tenke seg å omgi fjærføringsboltene 12,13 med likeledes i bunndelen 10 forankrede standrør med lukkede mantelflater som gir føring for de omgripende rørben.

De to sideprofiler 8, 9 er hensiktsmessig, i det minste på en frontside av kassetten forbundet med en dekkplate som hensiktsmessig, men ikke nødvendigvis, strekker seg over hele kassetthøyden (denne dekkplate er her ikke vist).

Føringsblokken 11 har, som også vist i fig. 2, to føringsboringer 18,19. Disse avstøtter rørbenenes 3,4 mantelflater sideveis og har en meget grov toleranseføring for bevegelsen av rørbenene 3,4 i føringsboringene. Ved den øvre, mot det krummede rør 2 vendte ende av føringsboringene 18,19 er det hensiktsmessig utformet en radiell fordypning eller et ringspor, som på kjent måte opptar en ringformet, radielt elastisk føringshylse (ikke vist), hvormed den radielle klaring mellom bøylens rørben 3, 4 og føringsboringene 18,19 utlignes. I tillegg er det for grenrørene også anordnet en indre føring, som sikres med de nevnte husfaste fjærføringsbolter eller standrør.

For holding av veltebøylen 1 i dens (ikke viste) nedre stilling, hvilestillingen, mot kraften til de da forspente trykkfjærer 14,15, er det på traversen 5 anbragt en holdenese 20, fortrinnsvis enhetlig utformet, som kan bringes til inngrepssamvirke med en i bunndelens svingbart opplagret og ved hjelp av en fjær 22a med urviseren forspent holdeklinke 21. Ved nedsenket veltebøyle 1, og derved også ved nedsenket travers 5, griper holdeklinken 21 over holdenesen 20 og holder veltebøylen i denne hvilestilling (fig. 4). Et avstandsstykke 23, innfestet i den respektive sideprofil 8, 9 begrenser traversens 5 forskyvning nedover og bestemmer således hvilestillingen. Videre hindrer avstandsstykket 23 en deformering av sideprofilen når kassetten skrues fast i kjøretøyet.

På bunndelen 10 er det dessuten fast anbragt et sensorstyrt utløsesystem 22, fortrinnsvis i form av et pyroteknisk utløseelement, som på en mer sikker måte enn en vanlig

utløsemagnet kan overvinne den relativt høye anleggskraft for holdeklinken 21 mot holdenesen 20.

På traversen 5 er det som i og for seg kjent festet en sperrestang 24. Denne kan i sin øvre stilling bringes til sperresamvirke med en sperreklinke 25, som er svingbart opplagret i føringsblokken 11 om en aksel 26, for derved å hindre en uønsket inntrykking av veltebøylen i den utkjørte stilling. Denne sperre er nærmere beskrevet i den foran nevnte DE 43 42 400 Al.

Det er her underforstått at den beskrevne holdeinnretning og sperreinnretning bare representerer fordelaktige utførelsesformer, og at det således kan anvendes andre utførelser.

Fig. 2 viser i et tverrsnitt den nærmere oppbygging av føringsblokken 11, særlig dens profildelkarakter. I føringsboringene 18,19 har rørbenene 4, 3 føring. Rørbenenes veggtykkelse er øket i to motliggende avsnitt 3a, 3b henholdsvis 4a, 4b, for derved å øke knekkstyrken, d.v.s. knekkstivheten i de to bøyepåkjenningsretninger loddrett på veltebøyleplanet. Dette er en annen løsning enn i DE 197 41 262 Al, hvor det er utformet motliggende radielle fremspring inne i røret, noe som begrenser rørets formingsegenskaper.

Det profillegeme som danner føringsblokken 11 har videre en gjennomgående åpning 27 for sperrestangen 24 ved en innkjøring og utkjøring av veltebøylen 11, og en dertil tilsluttet boring 28 hvor sperreklinken 25 er dreibart opplagret (ikke vist). Den nøkkelhull-lignende kontur for disse boringer 27, 28 er valgt slik at sperreklinken 25 kan utføre den nødvendige svingebevegelse, men en svingebevegelse av sperrestangen hindres på sikker måte, som følge av at den får anlegg mot innerflaten i åpningen 27. Derved hindres at ved en ulykke den i forbindelse med veltebøylen 1 bevegelige sperrestang 24 unnviker relativt sperreklinken 25, slik at altså veltebøylens holdevirkning i utkjørt tilstand forsterkes.

På begge endesider av føringsblokken 11 er det anordnet to med innbyrdes avstand tilsvarende åpningsmålet mellom sideprofilene 8, 9 plasserte, benlignende fremspring 11 a, 1 lb,l lc og 1 ld. Disse fremspring har flateanlegg mot innsidene til de respektive U-ben i sideprofilene 8,9 og er fast forbundne med disse, eksempelvis ved hjelp av skruer, nagler eller sveising. Denne nye struktur med de U-formede sideprofiler 8,9 og de avstandsplasserte, med sideprofilbenene forbundne, benlignende fremspring 1 la-lid, som kvasi danner en profilbro, øker skjær- og knekkstyrken til veltebøylesystemet vesentlig, og styrken økes ytterligere som følge av den foran nevnte bevisste veggforsterkning 3a - 4b av rørbenene 3,4 i veltebøylen 1.

Fig. 3 viser et isometrisk riss av traversen 5 og viser tydelig traversens profilkarakter. Som nevnt har den profildel som danner traversen 5 to åpninger 6, hvori rørbenenes ender er innfestet.

Profildelen har videre en boring 29 for befestigelse av sperrestangen 25 i traversen 5, såvel som en åpning 30 for opptak av sperreklinkens 25 nedre ende i veltebøylens 1 utkjørte tilstand.

Fig. 3 viser en tilstand hvor holdeklinken 21 har frigitt den på traversen utformede sperrenese 20. Fig. 4 viser derimot den tilstand i hvilken de to holdedeler har samvirkende inngrep og traversen 5 (og dermed veltebøylen) således holdes i hviletilstanden.

På samme måte som profillegemet som danner føringsblokken 11 har også det profillegeme som danner traversen 5 en profilbro ved hver endeside, se fig. 3-7. D.v.s. at traversen 5 ved hver ende har to med en innbyrdes avstand svarende til åpningsmålet mellom sideprofilene 8,9 plasserte, benlignende fremspring 5a, 5b, 5c og 5d, som ligger med glidekontakt mot innsidene til de respektive U-ben i sideprofilene, uten å være fast forbundet med disse U-ben. Som følge av denne ekstra føring av den med veltebøylen forbundne travers 5 kan man i utgangspunktet gi avkall på en føring ved hjelp av standrør. De U-formede benfremspring 5a - 5d sørger dessuten for en ytterligere øking av veltebøylesystemets bøyestivhet. Denne avstøtting av traversen henholdsvis benene i sideprofilene sikrer en kraftinnføring i veltebøylerøret, hvormed traversen er fast forbundet, over hele veltebøylens slaglengde.

For ytterligere forsterkning og avstivning er det som vist i fig. 6 inne i hver sideprofil 8, 9 anordnet en metallprofil 31 som er utformet med to innbyrdes avstandsplasserte anlegg 31a, 31b, i en gitt avstand for opptak av benforlengelsene 5a - 5d relativt de tilhørende sideprofilben. Anleggene 31a, 31b vil motvirke den kraft som prøver å bevege de to U-ben i den respektive sideprofil 8, 9 mot hverandre.

For en metallprofil 31 som vist i fig. 6, er det nødvendig med en gjtt toleranse mellom benene på travers-profillegemet 5 og benene på sideprofilen 8, 9.

En i praksis klaringsfri føring av traversen 5 i sideprofilene 8,9 kan oppnås dersom det som vist i fig. 7 settes inn en plastprofil 32, som på samme måte som metallprofilen 31 i fig. 6 har to anslag 32a og 32b, idet imidlertid disse anslag griper om endene på benfremspringene 5a - 5d, på en slik måte at de ytterste områder 32c, 32d av plastprofilen fyller ut rommet mellom benfremspringene 5a - 5d på traversen 5 og benene på sideprofilen 8, 9, slik at det oppnås en klaringsfri føring, samtidig som plastmaterialet øker glideevnen.

Kassetthuset festes til kjøretøyet fortrinnsvis ved at bunnplaten 10 fastgjøres til kjøretøyets gulv. Det er også mulig å foreta en fastgjøring til setefundamentet, dersom det på sideprofilene anbringes eller utformes vanlige, i retning utad bukkede festelister.

Kassetthuset må ikke nødvendigvis være sammensatt av to separate sideprofiler 8, 9. Kassetthuset kan også dannes ved hjelp av en U-formet profildel hvor forbindelsesdelen virker som dekkplate og benene virker som sidevegger, som i tillegg er tilbukket ved den frie ende, slik at sideprofilene fremkommer.

Claims (9)

1. Veltebeskyttelsessystem, med et kjøretøyfast anbringbart, kassettlignende hus (7), som har sidevegger som bestemmer kassettdybden, en U-formet veltebøyle (1), bestående av et krummet avsnitt (2) og to parallelle rørben (3, 4), som har en lukket mantelflate og hvis åpne ender er innbyrdes forbundne med en bøyestiv travers (5), og en ved husets (7) øvre ende ved sideveggene (8, 9) anbragt føringsblokk (11) med føringsåpninger (18,19) for ekstern føring av rørbenene (3,4), karakterisert ved at sideveggene (8, 9) har en U-profil, at det ved hver av føringsblokkens (11) endesider er utformet to benlignende, i innbyrdes avstand tilsvarende sidevegg-U-profilens (8, 9) åpningsmål plasserte fremspring (1 la - 1 ld) som danner en profilbro og er fast forbundne med sidevegg-U-profilens (8,9) tilordnede ben, og ved at traversen (5) blokkaktig er utformet som profildel, har boringer (6) for fastgjørende opptak av veltebøylens rørbenender (3,4), og ved hver endeside har to i innbyrdes avstand tilsvarende sidevegg-U-profilens (8, 9) åpningsmål plasserte fremspring (5a - 5d) som danner en profilbro og er forskyvbart opptatte i sidevegg-U-profilen og styres av dennes ben.

2. Veltebeskyttelsessystem ifølge krav 1, karakterisert ved at rørbenene (3,4) har en øket veggtykkelse i to motliggende avsnitt (3a, 3b; 4a, 4b) loddrett på bøylerørplanet.

3. Veltebeskyttelsessystem ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at i kassetthusets (7) bunndel (10) er det for det første svingbart opplagret i en holdeklinke (21) og for det andre fast anbragt et sensorstyrt utløsesystem for en svinging av holdeklinken (21), og at det på traversen (5) er utformet en sperrenese (20), som kan bringes til inngrepssamvirke med holdeklinken (21) for derved å holde veltebøylen (1) i dens nedre hvilestilling.

4. Veltebeskyttelsessystem ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at i kassetthusets (7) bunndel (10) er det i en innbyrdes avstand tilsvarende bøylerørbredden forankret to fjærføringsbolter (12,13), som hver opptar en drivtrykkfjær (14,15) for utkjøring av veltebøylen (1) til dens øvre, beskyttende stilling, og er direkte omgitt av veltebøylens (1) rørben (3, 4).

5. Veltebeskyttelsessystem ifølge krav 4, karakterisert ved at det på fjæføringsboltene (12,13) er anordnet minst en respektiv sats utspredte sentreringsarmer (16,17), som sikrer en jevn avstand mellom det respektive rørben (3, 4) og den tilhørende drivtrykkfjær (14, 15).

6. Veltebeskyttelsessystem ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at det i sideveggprofilene (8,9), i området ved kassetthusets (7) bunn (10), er anbragt avstandsstykker (23).

7. Veltebeskyttelsessystem ifølge et av kravene 1 til 6, karakterisert ved at det i sideveggprofilene (8,9) er anbragt en respektiv profildel (31,32) i det minste i det av traversens (5) slaglengde bestemte område, hvilken profildel har to i en innbyrdes avstand svarende til innermålet til de benlignende fremspring (5a- 5d) som danner profilbroen anordnede anslag (31a, 31b; 32a, 32b).

8. Veltebeskyttelsessystem ifølge krav 7, karakterisert ved at profiIdelen (31) er av metall.

9. Veltebeskyttelsessystem ifølge krav 7, karakterisert v e d at profildelen (32) er av plast, og i tillegg til anslagene (32a, 32b) ved endesidene har en respektiv forlengelse (32c, 32d) som utfyller rommet mellom traversens (5) benlignende fremspring (5a, 5b) og sideveggprofilens (8, 9) U-ben.