NO317978B1

NO317978B1 - Anti-ostrogeniske steroider og farmasoytisk preparat inneholdende samme, samt anvendelse derav

Info

Publication number: NO317978B1
Application number: NO20003254A
Authority: NO
Inventors: Masato Tanabe; Richard H Peters; Wan-Ru Chao; Ling Jong
Original assignee: Stanford Res Inst Int
Priority date: 1997-12-24
Filing date: 2000-06-22
Publication date: 2005-01-17
Also published as: AU749597C; US6455517B1; CA2281844A1; IL136972A0; DE69812433T2; EP2305694A2; AU749597B2; CN1332974C; NO20003254D0; CN101130567B; KR20000075580A; EP1056768A2; WO1999033859A3; HUP0100136A2; US20020032181A1; EP2305694A3; JP3968114B2; US6281205B1; US6054446A; JP2007031446A

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører steroide hormoner som angitt i krav 1-4, som er anvendelige som anti-østrogeniske midler. Dessuten vedrører oppfinnelsen anvendelse av forbindelsene for framstilling av medikamenter til behandling av forskjellige forstyrrelser, særlig tilstander eller sykdommer som er østrogenavhengige, dvs. er østrogenforårsaket eller østrogenstimulert, samt farmasøytiske preparater som inneholder én eller flere av forbindelsene.

Bakgrunn

Brystkreft er en av de mest vanlige typer kreft, og epidemiologiske og kliniske undersøkelser har vist at ca. en tredjedel av brysttumorer er østrogenavhengige. Dette betyr at østrogener er nødvendige for veksten av slike brysttumorer både hos premenopausale og postmenopausale pasienter. Hos postmenopausale kvinner hvor brystkreft mest vanlig opptrer er brysttumorkonsentrasjoner av østron og ■ østradiol betydelig høyere enn blodøstrogennivåer. Selv om retensjon av østrogener i brysttumorer på grunn av høy-affinitetsbindingsproteiner bidrar til nivået av østrogener i tumorer er østrogenkonsentrasjoner i brystet høyere enn plasmanivåer hos brystkreftpasienter uavhengig av om deres tumorer er østrogenreseptor-positive (ER+) eller -reseptor-negative (ER-). Dannelse av østrogen in situ fra bio-syntetiske østrogenforløpere inne i tumorer er nå kjent for å utgjøre et hovedbidrag til østrogeninnholdet i brysttumorer .

Tallrike andre østrogenavhengige tilstander, forstyrrelser og sykdommer er også blitt identifisert, såsom ovariekreft, livmorkreft og pankreatisk kreft, galaktorre, McCune-Albright-syndrom, godartet brystsykdom og endometriose.

Østrogeniske virkninger formidles av spesifikke reseptorer som befinner seg i kjernene til østrogen-responsive celler. Reseptoren inneholder et hormonbindende domene for binding av østrogen, transkripsjonsaktiverende domener samt et DNA-bindende domene. Bindingen av reseptor-hormonkom-plekset til østrogenresponsive elementer (EREer) i DNA hos målgenene er nødvendig for regulering av gentranskripsjon.

Legemidler som kompetitivt blokkerer østrogenbinding til dets reseptor, benevnt anti-østrogener, er i stand til å inhibere de stimulerende virkninger av hormonet på celle-proliferasjon og er derfor anvendelige i den kliniske behandling av brystkreft. Klinisk svarer østrogenreseptor-positive tumorer med en høyere hyppighet på anti-østrogener enn det tumorer som mangler et betydelig nivå av reseptorer gjør.

Anti-østrogeniske legemidler tilhører to kjemiske klasser: ikke-steroidale og steroidale. Det ikke-steroidale anti-østrogen tamoxifen ("Nolvadex") har vært anvendt som en supplerende behandling av brystkreft etter kjemoterapi eller stråleterapi. Men tamoxifen selv oppviser østrogenisk aktivitet i reproduktive vev, noe som resulterer i en økt risiko for livmorkreft og mulig gjenoppblomstring av brystkreft etter langvarig terapi. Dessuten oppfører tamoxifen seg bare som en partiell agonist i livmoren.

Til dags dato er lite arbeid blitt utført i utvikling av selektive, kompetitive antagonister av østrogen. Atskillige steroidale anti-østrogener er blitt fremstilt som mangler østrogenisk aktivitet. Blant disse er ICI 164.384, ICI 182.780 og RU 58668. Se f.eks. Wakeling et al., J. Steroid Biochem., Vol 31, 1988, p 645-653, som vedrører ICI 164.384; Wakeling et al., Cancer Res., Vol 51, 1991, p 3867-3873, samt Wakeling et al., J. Steroid Biochem. Molec. Biol., Vol 37, 1990, p 771-774, som vedrører ICI 182.780, samt Van de Velde et al., Ann. N. Y. Acad. Sei., Vol 7 61, 1995, p 164-175, Van de Velde et al., Pathol. Biol., Vol 42, 1994, p 30 samt Nique et al., Drugs Future, Vol 20, 1995, p 362-366, som vedrører RU 58668. Uheldigvis er disse legemidler ikke oralt aktive og må administreres i høye doser intramuskulært. Dessuten er fremstillingen av disse legemidler arbeidskrevende idet de krever en komplisert 14-16-trinns syntese med meget lave lokale utbytter. Sterke steroidale anti-østrogener som er oralt aktive er ennå ikke blitt utviklet eller kommersialisert, selv om den ikke-steroidale, blandete agonist/antagonist "raloxifen" for tiden er tilgjengelig.

Følgelig vedrører den foreliggende oppfinnelse steroidale midler som er ekstremt effektive anti-østrogeniske midler, dvs. er sterke antagonister av østrogen i bryst-og/eller livmorvev. Oppfinnelsen vedrører således et vesentlig fremskritt på området, særlig i behandlingen av brystkreft og andre sykdommer og tilstander som forsterkes av nærværet av østrogener.

Det er av betydning at et antall av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er sterke, oralt aktive midler som oppviser vevselektiv farmakologi. Dette betyr at forbindelsene er anvendelige som vevselektive østrogenagonister/-antagonister, også benevnt "selektive østrogenreseptormodula-torer" eller "SERMer". "SERMer" frembringer nyttige østrogenlignende virkninger i noen henseender, særlig i bein- og lipidmetabolisme mens de likevel funksjonerer som østrogenantagonister i brystet og/eller livmoren. SERM-profilen kan skjelnes fra profilen til et rent østrogen, såsom 17Ii-østradiol, som oppfører seg om en østrogenagonist i alle vev, og fra profilen til et rent anti-østrogen som oppviser en østrogenantagonistprofil i alle typer vev.

De etterfølgende publikasjoner angår ett eller flere aspekter ved oppfinnelsen og kan som sådant være av bak-grunnsinteresse for fagfolk på området; US-patentskrift 2.840.581 hvor det beskrives østradiolderivater som er substituert i 17-stillingen med =CH-CH2OH og har østradiol-lignende aktivitet; US-patentskrift 3.536.703 hvor det beskrives anti-mikrobielle østradiolderivater som er substituert i C-3 med metoksy og i C-17 med forskjellige grupper, såsom =C-CH2_NR3<+> (hvor R er hydrogen eller lavere alkyl eller hvor 2 R-grupper danner en syklisk struktur); US-patentskrift 3.716.530 hvor det beskrives steroider som inneholder forskjellige substituenter i C-17-stillingen, såsom et østradiolderivat som er substituert i C-17 med =CH-CH2X, hvor X er halogen (angitt til å være anvendelig som et mellomprodukt ved fremstillingen av progestationale forbindelser og sopphindrende midler); Blickenstaff et al., Steroids, Vol 46(4,5), 1985, p 889-902, som vedrører østradiolderivater som har substituenter i 16-stillingen bundet til steroidkjernen gjennom en dobbeltbinding, fremstilt som del av en søkning etter nye midler mot kreft; fransk patentskrift 1.453.210 hvor det vises østradiolanaloger som er substituert i 17Ji-stillingen med -CH(CH3)-0-(CH2)2-NR,R"' hvor R' °9 R" kan være alkyl eller aralkyl; fransk spesialpatent for medikamenter nr. M3031, som vedrører fremstilling av 3-hydroksy-20a-dimetylaminoetoksy-19-norpregna-l,3,5(10)-trien; samt Qian et al., J. Steroid Biochem., Vol 29(6), 1988, p 657-664, som evaluerer sammenhengen mellom substitusjonen i 17-stillingen hos østradiol og mulig anti-østrogenisk aktivitet og beskriver østradiolanaloger som er substituert i 17B-stillingen med -0-(CH2)2_NRiR2' hvor R} og R2 er metyl, etyl, cyklopentyl, cykloheksyl eller tetrahydropyranyl (det viste seg at ingen av forbindelsene hadde anti-østrogenisk aktivitet).

I tillegg diskuteres det i følgende publikasjoner vevselektive anti-østrogener eller SERMer og kan som sådanne være av interesse også i forbindelse med den foreliggende oppfinnelse: Grese et al., "Synthesis and Pharmacology of Conformationally Restricted Raloxifene Analogues: Highly Potent Selective Estrogen Receptor Modulators", i J. Med. Chem., Vol 41, 1998, p 1272-1283; Bryant et al., "Selective Estrogen Receptor Modulators: An Alternative to Hormone Replacement Therapy", i J. Soc. for Exper. Biol. and Medicine, 1998, p 45-52; Ke et al., "Effeets of CP-336,156, a New, Nonsteroidal Estrogen Agonist/Antagonist, on Bone, Serum Cholesterol, Uterus and Body Composition in Rat Models", Endocrinology, Vol 139(4), 1998, p 2068-2076; og Kauffman et al., "Hypocholesterolemic Activity of Raloxifene (LY139481): Pharmacological Characterization as a Selective Estrogen Receptor Modulator", i J. Pharmacol. Experimental Therap. r Vol 280(1), 1997, p 146-153. Det kan også henvises til US-patentskrifter 5.447.941, 5.510.370, 5.552.416, 5.578.613, 5.578.614, 5.593.987, 5.610.167, 5.641.790, 5.646.137, 5.663.184 og 5.719.165, som hvert vedrører forskjellige anvendelser av vevselektive anti-østrogener, særlig raloxifen.

Forbindelsene som er frembrakt ifølge den foreliggende oppfinnelse er så vidt man kjenner til ikke tidligere kjent. Så vidt man vet er forbindelsene og fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen tidligere ukjente og absolutt ikke foreslått tidligere.

Beskrivelse av oppfinnelsen

Følgelig er det et primært formål med oppfinnelsen å tilfredsstille det ovennevnte behov på området ved å frembringe steroidforbindelser som er anvendelige som anti-østrogeniske midler.

Forbindelser som er anti-østrogeniske og har senket østrogenisk aktivitet kan bestemmes ved henholdsvis graden av inhibering og graden av stimulering av østradiolindusert alkalisk fosfataseaktivitet i humane Ishikawa-celler.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å frembringe slike forbindelser som har stort sett ingen østrogenisk aktivitet bestemt ved ovennevnte test, i form av steroidalt aktive midler som har en 1,3,5-østratrienkjerne som fortrinnsvis er "17-desoksy".

Enda et formål med oppfinnelsen er å frembringe et farmasøytisk preparat til behandling av et individ med en forstyrrelse som er østrogenavhengig, hvor preparatet inneholder en terapeutisk effektiv mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller ester derav.

Andre formål, fordeler og nye trekk ved oppfinnelsen vil bli delvis angitt i den etterfølgende beskrivelse og vil delvis bli forståelig for fagfolk på området ved gjennomgåelse av det etterfølgende eller kan læres ved praktisering av oppfinnelsen.

Foretrukne forbindelser har en 1,3,5-østratrienkjerne og er substituert i enten C-17-stillingen eller i C-ll-stillingen med en molekylær enhet som gjør forbindelsene effektive når det gjelder å kunne konkurransemessig blokkere bindingen av østrogen til dets reseptor. Blant disse er de foretrukne forbindelser i følge oppfinnelsen "17-desoksy", dvs. at der er intet oksygenatom bundet direkte til C-17-stillingen. Slike forbindelser omfattes f.eks. av de generiske strukturer med formlene (I) og (III) her.

Anti-østrogeniske forbindelser er eksemplifisert ved de etterfølgende (I), (II) og (III):

I formelen (I) er

R er valgt blant C og N og er når R er C enten i E-eller Z-konfigurasjon,

ri og r2 eventuelle dobbeltbindinger,

X hydrokarbyl som vanligvis inneholder minst ett oksygenatom, svovelatom og/eller nitrogenatom i form av en -0-, -S-, -NH- eller -N(alkyl)-binding og eventuelt inneholdende ytterligere substituenter og funksjonelle grupper, såsom hydroksyl, okso, alkoksy, amino, alkylsubstituert amino, halogen, aryl, heteroaryl, heterocykloalkyl eller lignende,

X' hydrogen eller hydrokarbyl vanligvis inneholdende minst ett oksygenatom, svovelatom og/eller nitrogenatom i form av en -0-, -S-, -NH- eller -N(alkyl)-binding, og som f.eks. eventuelt inneholdende ytterligere substituenter og funksjonelle grupper, eller

X og X' kan være bundet sammen til dannelse av en heterocyklisk ring typisk en heterocykloalkylring som har fra 6 til 8 ledd og som inneholder fra 1 til 4, typisk 2 eller 3, heteroatomer valgt blant nitrogen, oksygen og svovel,

når r2 er nærværende er R<1> CR-^R<12>, hvor R<11> og R12 er hydrogen eller lavere alkyl, og når r2 ikke er nærværende er r! hydrogen, alkyl eller halogen,

R<2> valgt blant hydrogen, hydroksyl, alkyl, alkenyl, aryl, alkaryl, -0N02, -OR<13> og -SR13, hyor R13 er alkyl, acyl eller aryl,

R<3> valgt blant hydrogen, hydroksyl, halogen, alkyl, alkenyl, aryl, alkaryl, cyano, -OR<13> og -SR<13>, hvor R<13> er som angitt ovenfor,

R<4> er hydrogen eller lavere alkyl,

R^ valgt blant hydrogen, lavere alkoksy, halogen, cyano, -CH2CH=CH2, -CHO, -NR<14>R15 og -(CH2)NR<14>R<15>, hvor R<14> og R1<5> kan være like eller forskjellige og er enten hydrogen eller alkyl, eller danner sammen en 5- eller 6-leddet cykloalkylgruppe som eventuelt inneholder et ytterligere nitrogenheteroatom,

R<6> valgt blant hydrogen, alkyl, acyl, -C{0)-aryl,

-C(0)-alkyl og -S02NH2,

R<7> valgt blant hydrogen, halogen, -N02, -CHO, -CH2CH=C<H>2, -NR16R<17> og -(C<H>2)NR16R<17>, hvor R<16> og R<17> kan være like eller forskjellige og er enten hydrogen, alkyl eller acetyl,

R<8> valt blant hydrogen, hydroksyl, -OR<18> og -SR<18>, hvor R1<8> er alkyl, acyl eller aryl,

R^ hydrogen eller alkyl under forutsetning av at når R er N er R^ ikke nærværende, og

R<1>^ metyl eller etyl.

Et annet eksempel er forbindelser som har formelen

<II}

hvor

ri, r2, R, R<1>, R3, R<4>, R5, R6, R7, R8, R9, R10, X og X' er som angitt ovenfor, og

R<19> og R<2>^ uavhengig av hverandre er valgt blant hydrogen, hydroksyl, alkyl, alkenyl, alkynyl, alkoksy og halogen, eller R<19> og R<2>^ danner sammen =0.

Et annet eksempel er forbindelser som har formelen

(III)

hvor

r2, R-^-R8 og R<1>^ er som angitt ovenfor,

m er et helt tall i området 0-6,

n er 0 eller 1,

R<21> er hydrokarbyl som inneholder minst ett oksygenatom, svovelatom og/eller nitrogenatom i form av en -0-, -S-, -NH- eller -N(alkyl)-binding og som eventuelt inneholder ytterligere substituenter og funksjonelle grupper, såsom hydroksyl, okso, alkoksy, amino, alkylsubstituert amino, halogen, aryl, heteroaryl, heterocykloalkyl eller lignende,

R<22> er hydrogen eller alkyl, eller når m er 0 kan R21 og R<22> være bundet til hverandre til dannelse av en 5-eller 6-leddet syklisk struktur som kan være aromatisk eller ikke og som inneholder fra 0 til 3 heteroatomer valgt blant N, 0 og S og som er substituert med fra 0 til 4 substituenter valgt blant alkyl, alkenyl, alkynyl, alkoksy, -C(0)-alkyl, -C(O)-O-alkyl, -0-(CO)-alkyl, -C(0)-aryl, hydroksyl, karboksyl, halogen, nitril, nitrat og fluorert alkyl,

R<23> er hydrogen eller lavere alkyl, og

R<24> og R2^ er begge hydrogen eller begge metylen bundet til hverandre gjennom en kovalent enkeltbinding.

Hver av formlene (I), (II) og (III) er ment a omfatte farmasøytisk akseptable salter, estere, amider, prodrugs og andre analoger og derivater av de viste forbindelser.

Oppfinnelsen vedrører farmasøytiske preparater som inneholder i kombinasjon en farmasøytisk akseptabel bærer og en anti-østrogenisk forbindelse ifølge oppfinnelsen, dvs. et middel som er anti-østrogenisk, men har senket østrogenisk aktivitet bestemt ved graden av henholdsvis inhibering og graden av stimulering av østradiolindusert alkalisk fosfataseaktivitet i humane Ishikawa-celler. Slike forbindelser er steroider som har en 1,3,5-østratrienkjerne som er 17-desoksy, og foretrukne forbindelser i følge oppfinnelsen har sidekjeden -(CH2)m-<C>HR<21>R<22> i 17-stillingen, slik som vist i strukturformelen (III), med m, R<21> og R<22> slik som angitt ovenfor. Typisk inneholder de farmasøytiske preparater som det aktive middel en forbindelse angitt med formlene (I), (II) eller (III).

Oppfinnelsen vedrører også fremgangsmåter til anvendelse av forbindelsene som anti-østrogeniske midler. De anti-østrogeniske forbindelser ifølge oppfinnelsen finner anvendelse til behandling av individer med forstyrrelser som er østrogenavhengige, dvs. tilstander eller sykdommer som er østrogenindusert eller østrogenstimulert. Viktige eksempler på slike anvendelser omfatter behandling av brystkreft, livmorkreft, eggstokkreft og bukspyttkjertelkreft. Forbindelsene kan også anvendes til behandling av visse tilstander og forstyrrelser som ikke er østrogenavhengige, dvs. ikke-østrogenavhengige krefttyper, særlig kreft som er multidrugresistent.

Dessuten vedrører oppfinnelsen anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som vevselektive, anti-østrogeniske midler, dvs. som "SERMer" for å behandle eller hindre brystforstyrrelser, for å øke beinmasse og/eller inhibere beintap, for å senke serumkolesterol og lignende.

Kort beskrivelse av figurene

Fig. 1 viser i grafisk form virkningen av to representative forbindelser ifølge oppfinnelsen på trabekular bein-tetthet i rotter med fjernede eggstokker, slik som evaluert i eksempel 42. Fig. 2 viser i grafisk form virkningen av to representative forbindelser ifølge oppfinnelsen på urinnivåene av pyridinolin og deoksypyridinolin i rotter med fjernede eggstokker, slik som evaluert i eksempel 42. Fig. 3 viser i grafisk form virkningen av to representative forbindelser ifølge oppfinnelsen på serumnivåer av alkalisk fosfatase i rotter med fjernede eggstokker, slik som evaluert i eksempel 42.

Måter å utføre oppfinnelsen på

Definisjoner og nomenklatur:

Før forbindelsene, preparatene og fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen omtales og beskrives skal det forstås

at oppfinnelsen ikke er begrenset til spesifikke reaktanter eller reaksjonsbetingelser, spesifikke farmasøytiske bærere eller spesielle administreringsmåter, idet disse selvfølge-lig kan variere. Det skal også forstås at terminologien som benyttes her bare er for det formål å beskrive spesielle

utførelsesformer og ikke er ment å være begrensende.

Det må bemerkes at slik de benyttes i beskrivelsen og i kravene omfatter entallsformene "en" og "den/det" også flertallsformene med mindre sammenhengen klart angir noe annet. Således omfatter f.eks. henvisning til "et anti-østrogenisk middel" blandinger av anti-østrogeniske midler, henvisning til "en farmasøytisk bærer" omfatter blandinger av to eller flere slike bærere, og lignende.

I beskrivelsen og kravene vil det bli henvist til mange termer som vil ha følgende betydninger: Med termen "alkyl" menes her en forgrenet eller uforgrenet, mettet hydrokarbongruppe med fra 1 til 24 karbonatomer, såsom metyl, etyl, n-propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, tert-butyl, oktyl, decyl, tetradecyl, heksadecyl, eikosyl, tetrakosyl og lignende, samt cykloalkylgrupper, såsom cyklopentyl, cykloheksyl og lignende. Med termen "lavere alkyl" menes en alkylgruppe med fra 1 til 6 karbonatomer, fortrinnsvis fra 1 til 4 karbonatomer. Med termen "cykloalkyl" menes her et syklisk hydrokarbon med fra 3 til 8 karbonatomer, såsom cyklopropyl, cyklobutyl, cyklopentyl, cykloheksyl, cykloheptyl og cyklooktyl.

Med termen "alkenyl" slik den benyttes her menes en forgrenet eller uforgrenet hydrokarbongruppe med fra 2 til 24 karbonatomer som inneholder minst én dobbeltbinding, såsom etenyl, n-propenyl, isopropenyl, n-butenyl, iso-butenyl, oktenyl, decenyl, tetradecenyl, heksadecenyl, eikosenyl, tetrakosenyl og lignende. Foretrukne alkenyl-grupper her inneholder fra 2 til 12 karbonatomer. Med termen "lavere alkenyl" menes en alkenylgruppe med fra'2 til 6 karbonatomer, fortrinnsvis fra 2 til 4 karbonatomer. Med termen "cykloalkenyl" menes en syklisk alkenylgruppe med fra 3 til 8, fortrinnsvis 5 eller 6, karbonatomer.

Med termen "alkynyl" slik den benyttes her menes en forgrenet eller uforgrenet hydrokarbongruppe med fra 2 til 24 karbonatomer som inneholder minst én trippelbinding, såsom etynyl, n-propynyl, isopropynyl, n-butynyl, isobutynyl, oktynyl, decynyl og lignende. Foretrukne alkynylgrupper her inneholder fra 2 til 12 karbonatomer. Med termen "lavere alkynyl" menes en alkynylgruppe med fra 2 til 6 karbonatomer, fortrinnsvis fra 2 til 4 karbonatomer.

Med termen "alkylen" slik den benyttes her menes en difunksjonell forgrenet eller uforgrenet, mettet hydrokarbongruppe med fra 1 til 24 karbonatomer, såsom metylen, etylen, n-propylen, n-butylen, n-heksylen, decylen, tetra-decylen, heksadecylen og lignende. Med termen "lavere alkylen" menes en alkylengruppe med fra 1 til 6 karbonatomer, fortrinnsvis fra 1 til 4 karbonatomer.

Med termen "alkenylen" slik den benyttes her menes en difunksjonell forgrenet eller uforgrenet hydrokarbongruppe med fra 2 til 24 karbonatomer som inneholder minst én dobbeltbinding, såsom etenylen, n-propenylen, n-butenylen, n-heksenylen og lignende. Med termen "lavere alkenylen" menes en alkylengruppe med fra 2 til 6 karbonatomer, fortrinnsvis fra 2 til 4 karbonatomer.

Med termen "alkoksy" slik den benyttes her menes en alkylgruppe bundet gjennom én eneste eterendebinding, dvs. at en "alkoksy"-gruppe kan defineres som -0-alkyl, hvor alkyl er slik som angitt ovenfor. Med en "lavere alkoksy"-gruppe menes en alkoksygruppe som inneholder fra 1 til 6, mer foretrukket fra 1 til 4, karbonatomer.

Termen "acyl" benyttes på sin vanlige måte for å be-tegne en substituent alkyl-C-(0)hvor alkyl er slik som angitt ovenfor. Med termen "lavere acyl" menes en acyl-gruppe hvor acyldelen i gruppen inneholder fra 1 til 6, mer foretrukket fra 1 til 4 karbonatomer.

Med termen "aryl" menes slik den benyttes her og dersom ikke noe annet er angitt en aromatisk enhet som inneholder fra 1 til 3 aromatiske ringer, enten kondensert eller sammenbundet, og enten usubstituert eller substituert med én eller flere substituenter typisk valgt blant lavere alkyl, lavere alkoksy, halogen og lignende. Foretrukne arylsubstituenter inneholder 1 aromatisk ring eller 2 kondenserte eller sammenbundne aromatiske ringer. Med be-tegnelsen "arylen" menes en difunksjonell aromatisk enhet som inneholder fra 1 til 3 aromatiske ringer som er substituert med én eller flere av de ovenfor angitte substituenter. Foretrukne arylensubstituenter inneholder 1 aromatisk ring (f.eks. fenylen) eller 2 kondenserte eller sammenbundne aromatiske ringer (f.eks. bifenylen).

Med termen "aralkyl" menes en arylgruppe med en alkylsubstituent. Med termen "aralkylen" menes en arylengruppe med en alkylsubstituent.

Med termen "alkaryl" menes en alkylgruppe som har en arylsubstituent. Med termen "alkarylen" menes en alkylengruppe som har en arylsubstituent.

Med termen "heterocyklisk" menes en 5- eller 6-leddet monocyklisk struktur eller en fra 8- eller 11-leddet bi-cyklisk heterocyklisk struktur. De "heterocykliske" substituenter her kan være aromatiske eller ikke, dvs. kan være enten heteroaryl eller heterocykloalkyl. Hver heterocyklisk gruppe består av karbonatomer og fra ett til tre, typisk ett eller to, heteroatoraer valgt blant nitrogen, oksygen og svovel, typisk nitrogen og/eller oksygen.

Termen "halogen" anvendes på konvensjonell måte for å angi en klor-, brom-, fluor- eller jodsubstituent. Med termene "halogenalkyl", "halogenalkenyl" eller "halogen-alkynyl" {eller "halogenert alkyl", "halogenert alkenyl" eller "halogenert alkynyl") menes henholdsvis en alkyl-, alkenyl- eller alkynylgruppe hvor minst ett av hydrogen-atomene i gruppen er erstattet med et halogenatom.

Termen "hydrokarbyl" benyttes i sin vanlige betydning for å angi en hydrokarbongruppe som inneholder karbon og hydrogen og som kan være alifatisk, alicyklisk eller aromatisk eller kan inneholde en kombinasjon av alifatiske, alicykliske og/eller aromatiske enheter. Alifatisk og alicyklisk hydrokarbyl kan være mettet eller de kan inneholde én eller flere umettede bindinger, typisk dobbeltbindinger. Hydrokarbylsubstituentene her inneholder vanligvis fra 1 til 24 karbonatomer, mer typisk fra 1 til 12 karbonatomer, og kan være substituert med forskjellige substituenter og funksjonelle grupper eller kan være modifisert slik at de inneholder eter-, tioeter-, -NH-, -NR-,

-C{0)-, -C(0)-0- og/eller andre bindinger.

"Eventuelt" betyr at den etterfølgende beskrevne om-stendighet kan foreligge eller ikke, slik at beskrivelsen omfatter tilstander hvor omstendigheten opptrer og tilstander hvor den ikke gjør det. F.eks. betyr frasen "eventuelt substituert" at en ikke-hydrogensubstituent kan være nærværende eller ikke, og derved omfatter beskrivelsen strukturer hvor en ikke-hydrogensubstituent er nærværende

og strukturer hvor en ikke-hydrogensubstituent ikke er nærværende. Tilsvarende betyr frasen en "eventuelt nærværende" dobbeltbinding angitt med en stiplet linje i den kjemiske formel at en dobbeltbinding er nærværende eller ikke, og dersom den er fraværende er en enkeltbinding angitt.

Termene "behandler" og "behandling" betyr slik de benyttes her en minskning i alvorligheten og/eller hyppig-heten av symptomer, eliminering av symptomer og/eller underliggende årsak, hindring av opptreden av symptomer og/eller deres underliggende årsak, samt bedring eller eliminering av skade. Således omfatter f.eks. fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen med "behandling" en østrogenavhengig forstyrrelse slik termen benyttes her både hindring av forstyrrelsen og behandling av forstyrrelsen hos et klinisk symptomatisk individ.

Med termene "effektiv mengde" eller "farmasøytisk effektiv mengde" eller "en effektiv anti-østrogenisk mengde" av et middel en ikke-toksisk, men tilstrekkelig mengde av midlet til å frembringe den ønskede profylaktiske eller terapeutiske effekt. Slik det vil bli påpekt nedenfor vil den nøyaktige mengde som er nødvendig variere fra individ til individ avhengig av individets art, alder og generelle tilstand, alvorligheten av tilstanden som behandles og det spesielle anti-østrogeniske middel og administreringsmåten og lignende. Således er det ikke mulig å angi en nøyaktig "effektiv mengde". Men en passende "effektiv" mengde i ethvert individuelt tilfelle kan bestemmes av en fagmann på området bare ved å benytte rutinemessig eksperimentering.

Med "farmasøytisk akseptabel bærer" menes et materiale som ikke er biologisk eller på annen måte uønsket, dvs. at materialet kan administreres til et individ sammen med det valgte anti-østrogeniske middel uten å forårsake noen uønskede biologiske virkninger eller samvirke på en skade-lig måte med en av de øvrige bestanddeler i det farmasøy-tiske preparat som det befinner seg i. Tilsvarende er et "farmasøytisk akseptabelt" salt eller en "farmasøytisk akseptabel" bærer av en forbindelse ifølge oppfinnelsen et salt eller en ester som ikke er biologisk eller på annen måte uønsket.

Med "anti-østrogenisk" slik det benyttes her menes en forbindelse som er tilbøyelig til å inhibere in situ dannelse av østrogener, såsom østradiol, etter administrering til et pattedyrindivid. Uten å ønske å være bundet av noen teori antar man at forbindelsene ifølge oppfinnelsen er anti-østrogeniske av natur som følge av kompeti-tiv blokkering av bindingen av østrogenet til dets reseptor, særlig i bryst- og livmorvev. Anti-østrogenisk aktivitet kan evalueres ved inhibering av østradiolindusert alkalisk fosfataseaktivitet i humane Ishikawa-celler under anvendelse av f.eks. de fremgangsmåter som er beskrevet i eksempel 40 her. Typisk inhiberer de anti-østrogeniske midler ifølge oppfinnelsen 10~% østradiolstimulert alkalisk fosfataseaktivitet med minst 30%, fortrinnsvis minst 45%, mer foretrukket minst 75% og mest foretrukket minst 90%.

Med å ha "stort sett ingen østrogenisk aktivitet" menes her en forbindelse som har mindre enn ca. 5%, fortrinnsvis mindre enn ca. 2%, av østradiols østrogeniske aktivitet (slik den f.eks. kan bestemmes ved fremgangsmåtene som er beskrevet i eksempel 40). Termen "senket østrogenisk aktivitet" betyr en forbindelse som har 60% eller mindre av østradiols østrogeniske aktivitet.

Med termen "vevselektiv" slik den benyttes her menes forbindelser ifølge oppfinnelsen som funksjonerer som SERMer ved at de er anti-østrogeniske i reproduktivt vev, særlig i bryst- og/eller livmorvev, har senket eller stort sett ingen østrogenisk aktivitet i reproduktivt vev, men frembringer gunstige østrogenlignende virkninger på andre måter, såsom i bein- og lipidmetabolisme. Dette betyr at slike forbindelser funksjonerer som østrogenagonister på bein- og kolesterolmetabolisme.

Ved beskrivelse av lokaliseringen til grupper og substituenter vil det ovenfor angitte nummereringssystem bli anvendt for å bringe nummereringen av cyklopentanofenan-trenkjernen i overensstemmelse med konvensjonen som benyttes av IUPAC eller Chemical Abstracts Service. Med termen "steroid" slik den benyttes her menes forbindelser som har ovennevnte cyklopentanofenantrenkjerne.

I disse strukturer følger anvendelsen av heltrukne og stiplede linjer for å angi spesiell konformasjon av grupper konvensjonen til IUPAC vedrørende steroidbenevnelse. Symbolene "a" og "15" angir den spesifikke stereokjemiske konfigurasjon for en substituent på et asymmetrisk karbon-atom i en kjemisk struktur. Således angir "a", angitt med en stiplet linje, at vedkommende gruppe befinner seg under det viste molekyls hovedplan, og "li", angitt med en hel-trukket linje, viser at vedkommende gruppe befinner seg over det viste molekyls hovedplan.

I tillegg er de 5- og 6-leddete ringer i steroidmole-kylet ofte betegnet A, B, C og D slik som vist.

De nye forbindelser:

De nye forbindelser ifølge oppfinnelsen er anti-østrogeniske midler som har både anti-østrogenisk aktivitet og senket østrogenisk aktivitet, som kan bestemmes ved graden av henholdsvis inhibering og graden av stimulering av østradiol-indusert alkalisk fosfataseaktivitet med minst 30% og østrogenisk aktivitet med mindre enn ca. 5% i forhold til stimuleringen av alkalisk fosfataseaktivitet ved hjelp av 10<-9>M østradiol. Foretrukne oppfinnelser ifølge oppfinnelsen er de 17-substituerte, "17-desoksy"-forbindelsene, dvs. at der ikke er noe oksygenatom bundet direkte til C-17-stillingen. Særlig foretrukne forbindelser er 17-desoksy-l,3,5-østratriener som oppviser vevselektiv farmakologi, dvs. forbindelser som funksjonerer som SERMer ved at de oppviser østrogenantagonisme i reproduktivt vev, men frembringer gunstige, østrogenlignende virkninger ellers i kroppen, særlig på bein- og lipidmetabolisme.

Formelen (III) representerer en gruppe forbindelser

hvor r2 og R^-R<8> og R<1>^ er slik som angitt ovenfor for formlene (I) og (II), og de øvrige substituenter er som følger: R^-1- er hydrokarbyl generelt og omfatter fortrinnsvis minst ett oksygenatom, svovelatom og/eller nitrogenatom i form av en -0-, -S-, -NH- eller -N(alkyl)- (fortrinnsvis -N(lavere alkyl-)binding, og inneholder eventuelt ytterligere substituenter og funksjonelle grupper, såsom hydroksyl, okso, alkoksy, amino, substituert amino,

halogen, aryl, heteroaryl, heterocykloalkyl eller lignende. Typiske R21-substituenter er -R28n3-JR29R30 og -(R<31>)n4-Z<3->

(R<32>)n5-[L-(R<33>)n6]n7-[Z<4->(R<34>)n8<]>n9<->NR29R3<0> hvor R28, R29, R<3>0, R31, R32, R3<3>, R34, Z3, Z<4>, L, J og n3-n9 er slik som

angitt ovenfor. Eksempler R<21->substituenter i den ovennevnte gruppe er -(CH2)ml-NR29R30 og -(CH2)m2-0-(CH2)m3<->

[L-{C<H>2)m4<]>n7-[(0-(CH2)m5]n9-NR29R30, hvor L er fenylen, metoksysubstituert fenylen, jodsubstituert fenylen, -NH-,

-N(CH3)- eller -0-, ml-m5 er 1, 2, 3 eller 4, R29 og R30 er hydrogen, lavere alkyl, halogenalkyl (typisk lavere halogenalkyl), eller er bundet sammen til dannelse av en heterocykloalkylring slik som angitt ovenfor, men fortrinnsvis R29 og R3^ er lavere alkyl, mest foretrukket metyl eller etyl. R<22> er hydrogen eller alkyl, eller når m er 0 kan R21 og R<22> være bundet sammen til dannelse av en 5- eller 6-leddet syklisk struktur som kan være aromatisk eller ikke, inneholder fra 0 til 3 heteroatomer valgt blant N, 0 og S og er substituert med fra 0 til 4 substituenter valgt blant alkyl, alkenyl, alkynyl, alkoksy (fortrinnsvis lavere alkyl, alkenyl, alkynyl og alkoksy), -C(0)-alkyl, -C(0)-0-alkyl, -0-(CO)-alkyl (fortrinnsvis -C(0)-lavere alkyl, -C(0)-0-lavere alkyl og -0-(CO)-lavere alkyl), -C(0)-aryl, hydroksyl, karboksyl, halogen, nitril, nitrat og fluorert alkyl. Fortrinnsvis er R<22> hydrogen eller metyl.

R<23> er hydrogen eller lavere alkyl, typisk hydrogen eller metyl.

R<24> og R<2>^ er begge hydrogen eller begge metylen bundet til hverandre gjennom en kovalent enkeltbinding.

I tillegg er m et helt tall i området 0-6, fortrinnsvis 1, 2, 3 eller 4, og n er 0 eller 1.

Foretrukne forbindelser i følge oppfinnelsen med formelen (III) har formelen (Illa) mens særlig foretrukne forbindelser med formelen (III) har formelen (Illb) med alle substituenter slik som angitt ovenfor for forbindelsene med henholdsvis (Ia) og (Ib)

Det vil således forstås av fagfolk på området at de foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er 17-desoksy-1,3,5-østratriener som inneholder enheten og mest foretrukket

i C-17-stillingen.

Det er viktig at forbindelsene ifølge oppfinnelsen, hvor R.6 er -SO2H2, er kraftige anti-østrogeniske midler og prodrugs for de anti-østrogeniske motforbindelser som dannes in vivo ved hydrolyse av -S02NH2-gruppen i C-3-stillingen.

Eksempler på spesifikke forbindelser ifølge oppfinnelsen omfatter følgende:

Forbindelsene kan være i form av farmasøytisk akseptable salter, estere, amider, prodrugs eller andre derivater eller analoger, eller de kan være modifisert ved å tilføye én eller flere passende funksjonaliteter for å øke utvalgte biologiske egenskaper. Slike modifikasjoner er velkjente på området og omfatter de som øker biologisk penetrering inn i et gitt biologisk system, øker oral bio-tilgjengelighet, øker løselighet for å muliggjøre administrering ved injeksjon, og lignende.

Salter av forbindelsene kan fremstilles ved standard fremgangsmåter som er kjent for fagfolk på området syntetisk organisk kjemi og som f.eks. er beskrevet av J. March, i "Advanced Organic Chemistry: Reactions Mechanisms and Structure", 4. utgave (New York, Wiley-Interscience, 1992). Syreaddisjonssalter fremstilles fra den frie base (f.eks. forbindelser som inneholder en nøytral -NH2- eller syklisk aminogruppe) under anvendelse av konvensjonelle midler som involverer reaksjon med en egnet syre. Typisk løses baseformen av forbindelsen i et polart, organisk løsemiddel, såsom metanol eller etanol, og syren tilsettes ved en temperatur på fra 0°C til 100°C, fortrinnsvis ved omgivelsestemperatur. Det resulterende salt faller enten ut eller kan bringes ut av løsning ved tilsetning av et mindre polart løsemiddel. Egnete syrer for fremstilling av syreaddisjonssalter omfatter både organiske syrer, f.eks. eddiksyre, propionsyre, glykolsyre, pyruvinsyre, oksalsyre, maleinsyre, malonsyre, ravsyre, maleinsyre, fumarsyre, vin-styre, sitronsyre, benzosyre, kanelsyre, mandelsyre, metan-sulfonsyre, etansulfonsyre, p-toluensulfonsyre, salisylsyre og lignende, og uorganiske syrer, f.eks. saltsyre, hydro-bromsyre, svovelsyre, salpetersyre, fosforsyre og lignende. Et syreaddisjonssalt kan omdannes til den frie base igjen ved behandling med en egnet base. Foretrukne syreaddisjonssalter av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er sitrat, fumarat-, succinat-, benzoat- og malonatsaltene.

Fremstilling av basiske salter av syregrupper som kan være nærværende (f.eks. karboksylsyregrupper) fremstilles på en tilsvarende måte under anvendelse av en farmasøytisk akseptabel base, såsom natriumhydroksid, kaliumhydroksid, ammoniumhydroksid, kalsiumhydroksid, magnesiumhydroksid, trimetylamin eller lignende.

Fremstilling av estere involverer funksjonalisering av hydroksyl- og/eller karboksylgrupper som kan være nærværende. Disse estere er typisk acylsubstituerte derivater av frie alkoholgrupper, dvs. enheter som er avledet fra karboksylsyrer med formelen RCOOH, hvor R er alkyl, fortrinnsvis lavere alkyl. Farmasøytisk akseptable estere kan fremstilles ved fremgangsmåter som er kjente for fagfolk på området og/eller som er beskrevet i litteraturen. Estere kan omdannes til de frie syrer igjen dersom dette er ønskelig ved konvensjonelle hydrogenolyse- eller hydrolyse-prosesser. Fremgangsmåter til fremstilling av amider, pro-dgrugs og andre analoger og derivater av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ligger tilsvarende innenfor kunnskapen til en fagmann på området og/eller er beskrevet i litteraturen og i tekster.

Visse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er chirale av natur og kan således være i enantiomerisk ren form eller i en racemisk blanding. I noen tilfeller, dvs. når det gjelder visse spesifikke forbindelser som er vist her, er chiralitet antydet. I andre tilfeller er den det ikke, og oppfinnelsen er ment å omfatte både de isomerisk rene former av forbindelsene som er vist og de racemiske eller diastereomeriske blandinger av dem. F.eks. er forbindelser med formelen (III) vist med to substituenter i 17-stillingen av steroidkjernen uten angivelse av hvilken substituent som er 17a og hvilken som er 17fi>. Det er ment at begge muligheter omfattes av den generiske struktur, dvs. at R23 kan være a og - (CH2) n-CHR21R22 kan være 13, eller R23 kan være li og - (CH2) n-CHR21R22 kan være a. Videre er visse forbindelser stereoisomerer som er asymmetriske i forhold til en C=C-binding. I et slikt tilfelle omfatter som angitt ovenfor når det gjelder strukturene med formelen (I) og (II) begge slike strukturer, dvs. både "E"- og "Z"-isomerene og blandinger av disse.

Anvendelighet og administrering:

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan anvendes til å behandle forskjellige forstyrrelser. Primært er forbindelsene anvendelige til behandling av østrogenavhengige forstyrrelser, dvs. tilstander eller sykdommer som er østrogenindusert eller østrogenstimulert. Forbindelsene ifølge oppfinnelsen er i stand til å indusere remisjon i brystkreft, også metastatiske tumorer. Dessuten kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen anvendes til behandling av eggstokk-, livmor- og bukspyttkjertelkreft, samt sykdoms-tilstander, såsom galaktoré, McCune-Albright-syndrom, godartet brystsykdom samt endometriose. Forbindelsene er også anvendelige til behandling av visse tilstander og forstyrrelser som ikke er østrogenavhengig, f.eks. ikke-østrogenavhengige krefttyper, særlig krefttyper som er multidrug-resistente. Sistnevnte fordel med forbindelsene ifølge oppfinnelsen representerer et viktig fremskritt på området idet et hovedproblem som påpeker effektiviteten av kjemo-terapiregimer er utviklingen av celler som ved eksponering for et kjemoterapeutisk legemiddel blir resistent mot flere strukturelt ubeslektede legemidler og terapeutiske midler.

Som forklart annet steds her oppviser visse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen vevselektiv farmakologi og funksjonerer som SERMer. Dette betyr at forbindelsene er østrogenantagonister i reproduktivt vev, inklusivt bryst-og/eller livmorvev, mens de gir anledning til østrogenlignende virkninger ellers i kroppen, særlig i bein- og lipidmetabolisme. Et antall av forbindelsene ifølge oppfinnelsen, særlig de forbindelser som har formelen (III) , er vevselektive anti-østrogeniske midler slik som definert. Andre forbindelser ifølge oppfinnelsen kan også oppvise vevselektiv farmakologi, og fagfolk på området kan utføre konvensjonelle prosesser som ikke medfører overdreven eller unødvendig forsøksvirksomhet for å forsikre seg om en for-bindelses potensielle vevselektivitet.

De forbindelser som er anvendelige som SERMer kan anvendes til å behandle alle de østrogenavhengige forstyrrelser som er diskutert ovenfor, dvs. brystkreft, eggstokkreft, livmorkreft og bukspyttkjertelkreft, galaktoré, McCune-Albright-syndrom, godartet brystsykdom og endometriose. I tillegg kan de forbindelser ifølge oppfinnelsen som er vevselektive av natur også anvendes som følger: (1) til å inhibere pulmonale hypertensive sykdommer slik som beskrevet i US-patentskrift 5.447,941, (2) til å inhibere dysfunksjonen livmorblødning slik som beskrevet i US-patentskrift 5.552.416, (3) til å inhibere vektøkning eller indusere eller gjøre vekttap lettere slik som beskrevet i US-patentskrifter 5.578.613 og 5.578.614, (4) til å inhibere brystforstyrrelser, såsom gyneko-masti, hypertrofi, polythelia, mastodynia/mastalgia, hyper-prolaktinemi samt ikke-fibrocystisk, ikke-kreft mastopatia, slik som beskrevet i US-patentskrift 5.593.987, (5) til å inhibere atrofi av huden og vagina, slik som beskrevet i US-patentskrift 5.610.167, (6) til å inhibere beintap og senke serumkolesterol, slik som beskrevet i US-patentskrift 5.641.790, (7) til å øke beinmasse, slik som beskrevet i US-patentskrift 5.510.370, (8) til å behandle osteoporose, slik som beskrevet i US-patentskrift 5.64 6.137, (9) til å inhibere CNS-problemer hos postmenopausale kvinner, slik som beskrevet i US-patentskrift 5.663.184, samt (10) til å inhibere eggstokkdysgenesia, forsinket pubertet eller seksuell infantilisme, slik som beskrevet i US-patentskrift 5.719.165.

Det vil forstås av fagfolk på området at tallrike andre anvendelser av forbindelsen ifølge oppfinnelsen også er mulige.

I tillegg til de nye forbindelser som er beskrevet ovenfor vedrører oppfinnelsen fremgangsmåter til anvendelse av visse kjente forbindelser som anti-østrogeniske midler, dvs. forbindelser som det har vært kjent fra tidligere at er anvendelige for formål som er ubeslektet med behandlingen av østrogenavhengige forstyrrelser. Disse forbindelser omfatter

De anti-østrogeniske midler ifølge oppfinnelsen kan hensiktsmessig formuleres til farmasøytiske preparater som består av én eller flere av forbindelsene sammen med en farmasøytisk akseptabel bærer, se Remington: "The Science and Practice of Pharmacy", 19. utgave (P.A Easton: Mack Publishing Co., 1995) hvor det beskrives typiske bærere og konvensjonelle fremgangsmåter til fremstilling av farma-søytiske preparater som kan anvendes slik som beskrevet eller modifiseres til fremstilling av farmasøytiske preparater som inneholder forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Forbindelsene kan også administreres i form av farmasøytisk akseptable salter eller som farmasøytisk akseptable estere, slik som beskrevet ovenfor.

Forbindelsene kan administreres oralt, parenteralt, transdermalt, rektalt, nasalt, bukkalt, vaginalt eller via et implantert reservoar i doseformuleringer som inneholder konvensjonelle, ikke-toksiske, farmasøytisk akseptable bærere, adjuvanser og vehikler. Termen "parenteral" slik den benyttes her er ment å omfatte subkutant, intravenøst og intramuskulær injeksjon. Mengden av aktiv forbindelse som administreres vil selvfølgelig være avhengig av indi-videt som behandles, individets vekt, administreringsmåten og bedømmelsen til den foreskrivende lege. Generelt vil imidlertid dosen være i området på fra 0,01 mg mg/kg/dag til 10,0 mg/kg/dag, er foretrukket i området fra 1,0 mg/kg/ dag til 5,0 mg/kg/dag.

Avhengig av administreringsmåten, kan de farmasøytiske preparater være i form av faste, halv-faste eller flytende doseringsformer, såsom f.eks. tabletter, stikkpiller, piller, kapsler, pulver, væsker, suspensjoner eller lignende, fortrinnsvis i enhetsdoseform som er egnet for én eneste administrering av en nøyaktig dose. Preparatene vil som angitt ovenfor inneholde en effektiv mengde av det valgte legemiddel i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer og kan i tillegg inneholde andre farmasøytiske midler, adjuvanser, tynnere, buffere etc.

For faste preparater omfatter konvensjonelle ikke-toksiske, faste bærere f.eks. farmasøytiske kvaliteter av mannitol, laktose, stivelse, magnesiumstearat, natrium-sakkarin, talkum, cellulose, glukose, sukrose, magnesium-karbonat og lignende. Flytende farmasøytisk administrerbare preparater kan f.eks. fremstilles ved å løse, dispergere etc. en aktiv forbindelse som er beskrevet her og eventuelle farmasøytiske adjuvanser i en eksipiens, såsom f.eks. vann, saltløsning, vandig dekstrose, glyserol, etanol og lignende for derved å fremstille en løsning eller suspensjon. Dersom det er ønskelig kan det farmasøytiske prepart som skal administreres også inneholde mindre mengder av ikke-toksiske hjelpesubstanser, såsom fukte-eller emulgeringsmidler, pH-bufringsmidler og lignende, f.eks. natriumacetat, sorbitalmonolaurat, trietanolamin-natriumacetat, trietanolaminoleat etc. Aktuelle fremgangsmåter til fremstilling av slike doseformer er kjente eller vil være innlysende for fagfolk på området, se f.eks. "Remington's Pharmaceutical Sciences", som det er henvist til ovenfor.

For oral administrering vil preparatet vanligvis være i form av en tablett eller kapsel eller kan være en vandig eller ikke-vandig løsning, suspensjon eller sirup. Tabletter og kapsler er foretrukne orale administreringsformer. Tabletter og kapsler for oral anvendelse vil vanligvis inneholde én eller flere vanlig anvendte bærere, såsom laktose og maisstivelse. Smøremidler, såsom magnesiumstearat, tilsettes også typisk. Når en flytende suspensjon anvendes kombineres det aktive middel med emulgerings- og suspenderingsmidler. Dersom det er ønskelig kan smaks-, farge- og/eller søtningsmidler også tilsettes. Eventuelle andre bestanddeler for tilsetning til en oral formulering omfatter, men er ikke begrenset til, konserveringsmidler, suspenderingsmidler, fortykningsmidler og lignende.

Parenteral administrering er dersom den benyttes generelt kjennetegnet ved injeksjon. Injiserbare formuleringer kan fremstilles i konvensjonelle former, enten som flytende løsninger eller suspensjoner, faste former som er egnet for å løses eller suspenderes i væske før injeksjon, eller som emulsjoner. Fortrinnsvis formuleres det sterile, injiserbare suspensjoner ifølge teknikker som er kjent på området under anvendelse av egnede dispergerings- eller fuktemidler og suspenderingsmidler. Den sterile, injiserbare formulering kan også være en steril, injiserbar løsning eller suspensjon i et ikke-toksisk, parenteralt akseptabelt tynningsmiddel eller løsemiddel. Blant de akseptable vehikler og løsemidler som kan anvendes er vann. Ringer's løsning og isotonisk natriumkloridløsning. I tillegg er det vanlig å anvende sterile, ikke-flyktige oljer som et løsemiddel eller suspenderingsmedium. En nylig frem-kommet måte for parenteral administrering omfatter anvendelse av et system med langsom frigjøring eller forsinket frigjøring, slik at det opprettholdes et konstant doser-ingsnivå, se f.eks. US-patentskrift 3.710.795.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også administreres gjennom huden eller slimhinnen under anvendelse av konvensjonelle systemer for transdermal legemiddelav-levering, hvor midlet inneholdes i en laminert struktur som funksjonerer som legemiddelavleveringsinnretning for festing til huden. I en slik struktur befinner legemiddel-preparatet seg i et lag eller "reservoar" som ligger under et øvre dekklag. Den laminerte struktur kan inneholde ett eneste reservoar, eller den kan inneholde flere reservo-arer. I én utførelsesform omfatter reservoaret en polymerisk matriks av et farmasøytisk akseptabelt kontaktklebe-middelmateriale som er innrettet til å feste systemet til huden under avleveringen av legemidlet. Eksempler på egnete hudkontaktklebemiddelmaterialer omfatter, men er ikke begrenset til, polyetylener, polysiloksaner, polyiso-butylener, polyakrylater, polyuretaner og lignende. Alternativt er det legemiddelholdige reservoar og hudkontakt-klebemidlet nærværende som separate og distinkte lag hvor klebemidlet ligger under reservoaret, som i dette tilfelle kan være enten en polymerisk matriks slik som beskrevet ovenfor, eller det kan være et væske- eller hydrogelreser-voar eller kan ha en annen form.

Dekklaget i disse laminater, som funksjonerer som den øvre overflate i innretningen, funksjonerer som det primære strukturelement i den laminerte struktur og tilfører innretningen mye av dens fleksibilitet. Materialet som velges til dekkmaterialet bør velges slik at det er stort sett upermeabelt for det aktive middel og alle andre materialer som er nærværende. Dekklaget er fortrinnsvis fremstilt av et ark eller film av et bøyelig elastomerisk materiale. Eksempler på polymerer som er egnet for dekklaget omfatter polyetylen, polypropylen, polyestere og lignende.

Under lagring og før anvendelse omfatter den laminerte struktur en slippforing. Umiddelbart før anvendelse fjernes dette lag fra innretningen for å blottlegge dennes grunn-flate, enten legemiddelreservoaret eller separat kontakt-klebemiddellag, slik at systemet kan festes til huden. Slippforingen bør være fremstilt av et materiale som er ugjennomtrengelig for legemiddel/vehikkel.

Innretninger for transdermal legemiddelavgivelse kan fremstilles under anvendelse av konvensjonelle teknikker som er kjent på området, f.eks. ved å støpe en flytende blanding av klebemiddel, legemiddel og vehikkel på dekklaget, etterfulgt av laminering av slippforingen. Tilsvarende kan klebemiddelblandingen støpes på slippforingen, etterfulgt av laminering av dekklaget. Alternativt kan legemiddelreservoaret fremstilles i fravær av legemidlet eller eksipiensen og deretter lastes ved neddykking i en blanding av legemiddel og vehikkel.

De laminerte systemer for transdermal avgivelse av legemiddel kan i tillegg inneholde et middel som øker gjennomtrenging av huden. Dette skyldes at noen legemidlers iboende gjennomtrengelighet av huden er for lav til å gjøre det mulig for terapeutiske nivåer av legemidlet å passere gjennom et ubrutt område av fornuftig størrelse slik at det er nødvendig å samtidig administrere et middel for økning av gjennomtrenging av huden sammen med legemidlene. Egnete slike gjennomtrengingsøkende midler er velkjente på området og omfatter f.eks. dimetylsulfoksid (DMSO), dimetylformamid (DMF), N,N-dimetylacetamid (DMA), decylmetylsulfoksid (C^qMSO), C2_Cg-alkandioler samt de 1-substituerte aza-cykloheptan-2-oner, særlig 1-n-dodecylcyclaza-cykloheptan-2-on (tilgjengelig under varemerket "Azone" fra Whitby Research Incorporated, Richmond, VA), alkoholer og lignende. Men det skal understrekes at en fordel med den foreliggende oppfinnelse er muligheten for transdermal avgivelse av et aktivt middel uten behov for et middel for økning av hudgjennomtrengelighet. Dette gjelder særlig f.eks. med forbindelser med formlene (I) og (III), hvor en nitratogruppe (-ONO2) er nærværende i 11-stillingen.

Alternativt kan de farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen administreres i form av stikkpiller for rektal administrering. Disse kan fremstilles ved blanding av midlet med en egnet ikke-irriterende eksipiens som er fast ved romtemperatur, men flytende ved rektal temperatur og derfor vil smelte i endetarmen for avgivelse av legemidlet. Slike materialer omfatter kokussmør, bivoks og polyetylen-glykoler.

De farmasøytiske preparater ifølge oppfinnelsen kan også administreres ved hjelp av nasal aerosol eller inhal-ering. Slike preparater fremstilles ved velkjente fremgangsmåter til fremstilling av farmasøytiske preparater og kan fremstilles som løsninger i saltløsning under anvendelse av benzylalkohol eller andre egnete konserveringsmidler, absorpsjonsfremmere for økning av biotilgjengelig-het, fluorkarboner og/eller andre konvensjonelle løse-eller dispergeringsmidler.

Foretrukne formuleringer for avgivelse av legemidlet i vagina er salver og kremer. Kremer av halvfaste preparater som typisk er basert på vaselin eller andre petroleum-derivater. Kremer som inneholder det valgte aktive middel er som kjent på området viskøse væsker eller halvfaste emulsjoner, enten olje-i-vann eller vann-i-olje. Krembaser er vannvaskbare og inneholder en oljefase, en emulgator og en vandig fase. Oljefasen, også noen ganger kalt "intern" fase består vanligvis av vaselin og en fettalkohol, såsom cetyl eller stearylalkohol. Den vandige fase er vanligvis, selv om ikke nødvendigvis, større i volum enn oljefasen og inneholder vanligvis en fuktighetsbevarer. Emulgatoren i en kremformulering er vanligvis et non-ionisk, anionisk, kationisk eller amfoterisk overflateaktivt stoff.

Den spesielle salve- eller krembase som skal anvendes er som fagfolk forstår en som vil sørge for optimal avgivelse av legemidlet. Som for andre bærere eller vehikler bør en salvebase være inert, stabil, ikke irriterende og ikke bevirke ømfintlighet. Også foretrukne er vaginale stikkpiller. Stikkpiller kan formuleres under anvendelse av konvensjonelle midler, f.eks. komprimering, kompresjons-støping eller lignende, og vil inneholde bærere som er egnet for avgivelse av legemidlet i vagina, typisk et biologisk nedbrytbart materiale som sørger for den ønskede legemiddelavgivelsesprofil.

Formuleringer for kinnadministrering omfatter tabletter, pastiller, geler og lignende. Alternativt kan kinnadministrering utføres ved anvendelse av et system for av-levering gjennom slimhinnen.

Fremgangsmåte til fremstilling

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles i høyt utbytte under anvendelse av enkle, liketille fremgangsmåter slik som eksemplifisert i eksempeldelen her. Fremstilling av forbindelser er beskrevet i detalj i eksemplene 1-39. As disse er forbindelser nr. 75, 79-85, 90 og 107 foretrukne utførelser i følge oppfinnelsen. For ytterligere informasjon vedrørende fremgangsmåtene til fremstilling av forbindelsene som har en sulfamatgruppe i 3-stilling henvises det til US-patentsøknad 08/997.416 med benevnelsen "Estrone Sulfamate Inhibitors of Estrone Sulfatase, and Associated Pharmaceutical Compositions and Methods of Use" av 24. desember 1997.

Eksperimentelt

Ved utøvelse av oppfinnelsen vil det med mindre noe annet er angitt benyttes konvensjonelle teknikker innen syntetisk organisk kjemi, biologisk testing og lignende som er kjent på området. Slike teknikker er fullstendig forklart i litteraturen, se f.eks. Fieser et al., "Steroids"

{New York, Reinhold, 1959), Djerassi, "Steroid Reactions: An Outline for Organic Chemists" (San Francisco, Holden-Day, 1963), og Fried et al., "Organic Reactions in Steroid Chemistry", Vol 1 og 2 (New York, Reinhold, 1972) for detaljert informasjon vedrørende steroid-relaterte syn-tetiske prosesser. Det kan henvises til Littlefield et al., "Endocrinology", Vol 127, 1990, p 2757-2762, og Wakeling et al., "Endocrinology", Vol 99, 1983, p 447-453 for en beskrivelse av de biologiske testmetoder som er anvendelige

for evaluering av slike forbindelser som dem ifølge oppfinnelsen .

Det skal forstås at selv om oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med foretrukne, spesifikke utførelseformer av den er beskrivelsen ovenfor og eksemplene som følger ment å belyse og ikke begrense oppfinnelsen. Andre aspekter, fordeler og modifikasjoner innenfor rammen av oppfinnelsen vil fremgå for fagfolk på området.

I de etterfølgende eksempler er det gjort anstreng-elser for å sikre nøyaktighet når det gjelder tallene som benyttes (f.eks. mengder, temperatur etc), men noen for-søksfeil og avvikelser skal det tas høyde for. Dersom ikke noe annet er angitt er temperaturen °C og trykk på eller nær atmosfærestrykk. Alle løsemidler ble kjøpt som HPLC-kvalitet, og alle reaksjoner ble rutinemessig utført under en inert atmosfære av argon med mindre annet er angitt. Alle reaktanter ble skaffet kommersielt med mindre noe annet er angitt. Østron og Østradiol ble kjøpt fra Berlichem U.S. Etynyløstradiol ble kjøpt fra Akzo Nobel. NMR-analyser ble utført i et Varian Gemini 300 og hadde referanse til kloroform ved 8 7,27. FTIR-spektra ble opp-tatt i et Perkin-Elmer 1610.

Eksempel 1

Fremstilling av ( E)- 3- tert- butyldimetylsilyloksy- 21- brom-19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 4)

( a) Fremstilling av 3- tert- butyldimetylsilyloksy- estra-1, 3, 5( 10)- trien- 17- on ( 2) : Til en blanding av 1,29 g (107,3 mmol) østron og 18 g (118 mmol) tert-butyldimetylsilylklorid i 350 ml THF ved romtemperatur under argon ble det tilsatt 18 g (264 mmol) imidazol i 350 DMF. Etter omrøring av reaksjonsblandingen natten over ble THF avdampet, og reaksjonsblandingen ble helt i is-vann. Det resulterende hvite bunnfall ble oppsamlet ved filtrering, og løst i CH2CI2, og løsningen ble tørket med MgSO^. Tørkemidlet ble frafiltrert, og løse-midlet ble avdampet under senket trykk, hvorved det ble oppnådd 38,8 g av forbindelsen 2 som et hvitt, krystallinsk faststoff {94% utbytte), smp. 171-172°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 0,19 (s, 6, Si(CH3)2), 0,91

(s, 3 CH3), 0,98 (s, 9, SiC(C<H>3)3), 1,24-2,57 (m, 13), 2,85 (m, 2), 6,57 (d, J=2,4 Hz, 1 ArH), 6,62 (dd, J=2,4, 8,4 Hz, 1, ArH), 7,12 (d, J=8,4 Hz, 1 ArH).

( b) Fremstilling av 3- tert- butyldimetylsilyloksy- 19- nor-17a- pregna- l, 3, 5( 10), 20- tetraen- 17- ol ( 3) :

Til en løsning av 4,0 g (10,4 mmol) av 3-tert-butyldimetylsilyloksy-estra-1,3,5(10)-trien-17-on (forbindelsen 2) i 40 ml THF ved 0°C under argon ble det tilsatt en løsning av vinylmagnesiumbromid i THF (15 ml, 15 mmol). Den resulterende blanding ble deretter oppvarmet til romtemperatur i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt ved å helle den i mettet vandig NH4CI og deretter ekstrahert med 40% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgSO^. Tørkemidlet ble frafiltrert, og løse-midlet ble avdampet under senket trykk. Flash-kromatografi (5% etylacetat/heksan) frembrakte 2,23 g av forbindelsen 3 som et hvitt faststoff (52% utbytte), smp. 127-128°C. <1->H-NMR {300 MHz, CDC13) : 5 0,18 (s, 6, Si(CH3)2), 0,95 (s, 3, CH3), 0,97 (s, 9, SiC)C<H>3)3), 1,25-2,3 (m, 13), 2,80 (m, 2), 5,16 (m, 2), 6,10 (dd, J=10,8, 17,1 Hz, 1), 6,54 (d, J=2,5 Hz, 1 ArH), 6,60 (dd, J=2,5, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,10 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH) . ( c) Fremstilling av ( E)- 3- tert- butyldimetylsilyloksy- 21-brom- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 4) : Til en løsning av 0,3 ml (2,0 mmol) PBr3 i 5 ml toluen ble det tilsatt en løsning av 1,46 g {3,54 mmol) av 3-tert-butyldimetylsilyloksy-19-nor-17a-pregna-l,3,5(10),20-tetraen-17-ol (forbindelsen 3) og 0,1 ml pyridin i 5 ml toluen ved 0°C under argon. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C i 1 time og deretter oppvarmet til romtempe-råtur i 1 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt ved å helle den i is-vann og deretter ekstrahert med 50% etylacetat/ heksan. Det organiske sjikt ble vasket med mettet vandig NaHCC>3, deretter med saltløsning og tørket med MgSC^. Tørkemidlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en gummi. Hurtig filtrering gjennom en kort plugg av silikagel (2% etylacetat/heksan) frembrakte 1,2 g av forbindelsen 4 som en lysegul gummi (71% utbytte)

^■H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 5 0,18 (s, 6, SiCH3)2), 0,81

(s, 3, CH3), 0,98 (s, 9, SiC(CH3) 3), 1,20-1,60 (m, 6), 1,80-1,98 (m, 3), 2,16-2,55 (m, 4) 2,82 (m, 2), 4,02

(d, J=8,5 Hz, 2), 5,41 (m, 1), 6,55 (d, J=2,7 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=2,7, 8,2 Hz, 1, ArH), 7,12 (d, J=8,2 Hz, 1, ArH) .

Det etterfølgende reaksjonsskjema viser syntese-trinnene som ble utført i eksemplene 2-5 for å fremstille de anti-østrogene forbindelser (5), (6), (7) og (8):

Eksempel 2

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-( 2'- hydroksyletylamino)-19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 5)

Til en løsning av 0,5 ml (8,3 mmol) etanolamin i 0,5 ml THF ved romtemperatur under argon ble det tilsatt 0,1 g (0,21 mmol) allylbromid i 1 ml THF. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 20 minutter, deretter helt i mettet vandig NaHC03 og ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgS04. Tørkemidlet ble fra-fiitrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en olje. Råproduktet ble løst i 3 ml THF, og en løsning av tetrabutylammoniumfluorid i THF (0,5 ml, 0,5 mmol) ble tilsatt ved 0°C og omrørt i 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble helt i mettet vandig NaHC03 og ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgS04, tørkemidlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en gummi. Flash-kromatografi (5% metanol/kloroform) frembrakte 0,044 g av forbindelsen 5 som et hvitt faststoff (61% utbytte), smp. 203-205°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CD3OD): 8 0,84 (s, 3, CH3), 2,78 (m, 4), 3,30 (m, 2), 3,69 (t, J=5,5 Hz, 2), 5,17 (m, 1), 6,47

(d, J=2,6 Hz, 1, ArH), 6,53 (dd, J=2,6, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,07 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH). HRMS beregnet for C22H3:iN02 (M<+>): 341,2355. Funnet: 341,2355.

Eksempel 3

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 3'-( N, N- dimetylamino)-propylamino]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 6)

Til en løsning av 0,5 ml (4,0 mmol) 3-dimetylamino-propylamin i 0,5 ml THF ved romtemperatur under argon ble det tilsatt 0,1 g (0,21 mmol) av allylbromidet 4 i 1 ml THF. Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 1 ble benyttet, hvorved det ble oppnådd 0,015 g av forbindelsen 6 som et hvitt pulver (19% utbytte).

<1>H-NMR (300 MHz, DMSO-d6): 8 0,81 (s, 3, CH3) , 2,97 (s, 6, N(CH3)2), 3,85 (m, 2), 5,28 (m, 1), 6,46 (d, J=2,6 Hz, 1, ArH), 6,52 (dd, J=2,6, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,08 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH).

Eksempel 4

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-{ 2'-[ 2"-( N, N- dimetylamino) etoksy] etoksy}- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen

( 7)

Til en løsning av 0,5 g (3,75 mmol) av 2-[2-(dimetylamino)etoksy]etanol i 8 ml THF ved romtemperatur under argon ble det tilsatt en løsning av kaliumheksametyldisilazid i toluen (7,0 ml, 3,5 mmol). Den resulterende løsning ble omrørt i 5 minutter hvoretter en løsning av 0,13 g ( 0,27 mmol) av allylbromidet 4 i 1,5 ml THF ble tilsatt. Etter omrøring i 5 minutter ble reaksjonsblandingen helt i mettet vandig NaHC03 og deretter ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgS04. Tørkemidlet ble frafiltrert, og løse-midlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en olje. Til en løsning av oljen i 1 ml pyridin og 2 ml CH3CN ble det tilsatt 1 ml hydrogenfluorid-pyridin ved 0°C. Den resulterende, uklare løsning ble omrørt i 2 timer, deretter helt i vann og ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgSC^. Tørke-midlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en olje. Flash-kromatografi (etylacetat; 5% metanol/kloroform) frembrakte 0,032 g av forbindelsen 7 som en gummi (29% utbytte).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,79 )s, 3, CH3), 1,12-1,56

(m, 6), 1,79-1,98 (m, 3), 2,11-2,40 (m, 4), 2,45 (s, 6, N(CH3)2), 2,74 (t, J=5,6 Hz, 2), 2,83 (rn, 2), 3,56-3,67

(m, 4), 3,69 (t, J=5,6 Hz, 2), 4,01 (m, 2), 5,22 (rn,■1), 6,56 (d, J=2,4 Hz, 1, ArH), 6,63 (dd, J=2,4, 8,7 Hz, 1, ArH), 7,15 (d, J=8,7 Hz, 1, ArH). HRMS beregnet for <C>26H39N03 (M<+>): 413,2930. Funnet: 413,2930.

Eksempel 5

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 3'-( N, N- dimetylamino)-propoksy]- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 8)

Til en løsning av 0,15 ml (1,27 mmol) 3-dimetylamino-1-propanol i 0,5 ml THF ved romtemperatur under argon ble det tilsatt 0,1 g (0,21 mmol) av allylbromidet 4 i 1 ml THF. Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 2 ble benyttet, hvorved det ble oppnådd 0,032 g av forbindelsen 8 som et hvitt pulver (40% utbytte), smp. 159-161°C.

<1->H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 8 0,79 (s, 3, CH3) , 2,38 (s, 6, N(CH3)2)# 2,58 (m, 2), 2,81 (m, 2), 3,48 (m, 2), 3,95

(rn, 2), 5,19 (rn, 1), 6,56 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J-2,5, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,14 (e, J=8,5 Hz, 1, ArH). HRMS beregnet for C25<H>37N02 (M<+>): 383,2824. Funnet: 383,2825.

Det etterfølgende reaksjonsskjema viser de syntese-trinn som ble utført i eksemplene 6-9 for å fremstille de anti-østrogene forbindelser (9), (10), (11) og (12):

Eksempel 6

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 21 -( N, N- dimetylamino)-etantio1- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 9)

Til en suspensjon av 86 mg (0,6 mmol) av 2-dimetyl-aminoetantiol-HCl i 3 ml THF ved -78°C under argon ble det tilsatt en løsning av n-butyllitium i heksan (0,7 ml, 1,1 mmol). Den resulterende blanding ble oppvarmet til romtemperatur inntil det hvite faststoff var blitt oppløst og det var dannet en lysegul løsning, og løsningen ble deretter avkjølt til -78°C. Til den avkjølte løsning ble det tilsatt 0,1 g (0,21 mmol) av allylbromidet 4 i 1,5 ml THF. Etter oppvarming av reaksjonsblandingen til romtemperatur og omrøring i 10 minutter ble blandingen helt i mettet vandig NaHCC>3 og ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgS04, tørke-midlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en olje. Oljen ble løst i 2 ml CH3CN og 1 ml pyridin. 1 ml HF-pyridin ble tilsatt ved 0°C, løsningen ble omrørt i 2 timer og ble deretter ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgSO^, tørkemidlet ble frafiltrert, og løse-midlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en gummi. Flash-kromatografi (etylacetat; 5% metanol/kloroform) frembrakte 0,065 g av forbindelsen 9 som et hvitt faststoff (80% utbytte), smp. 138-140°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,74 (s, 3, CH3), 1,01-1,55

(rn, 6), 1,75-2,01 (rn, 4), 2,32 (s, 6, N(CH3)2), 2,61

(m, 4), 2,79 (m, 2), 3,31 (m, 2), 5,09 (m, 1), 6,52

(d, J=2,7 Hz, 1, ArH), 6,56 (dd, J=2,7, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,09 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH). HRMS beregnet for C24<H>35NOS (M<+>): 385,2439. Funnet: 385,2436.

Eksempel 7

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 2 '-( pyrrolidinyl)-etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 10)

Til en løsning av 0,15 ml (1,3 mmol) av 1-(2-hydroksy-etyl)-pyrrolidin i 2 ml THF ved 0°C under argon ble det tilsatt en løsning av kaliumheksametyldisilazid i toluen (2,0 ml, 1,0 mmol). Etter omrøring i 5 minutter ble reaksjonsblandingen avkjølt til -78°C, og en løsning av 0,1 g (0,21 mmol) av allylbromidet 4 i 2 ml THF ble tilsatt. Etter oppvarming av reaksjonsblandingen til 0°C i 20 minutter ble reaksjonsblandingen helt i mettet vandig NaHCC^ og ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgS04, tørkemidlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en gummi. Gummien ble løst i 2 ml CH3CN og 1 ml pyridin. 1,0 ml HF-pyridin ble tilsatt ved 0°C, løsningen ble omrørt i 2 timer og ble deretter helt i vann og ekstrahert med 80°C etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgS04, tørkemidlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en olje. Flash-kromatografi (etylacetat; 5,% metanol/kloroform) frembrakte 0,039 g av forbindelsen 10 som et hvitt faststoff (47% utbytte), smp. 149-152°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,77 (s, 3, CH3), 1,12 (m, 1), 1,22-1,58 (m, 5), 1,75-1,94 (rn, 7), 2,11 (m, 1), 2,33

(rn, 3), 2,72-2,90 (m, 8), 3,65 (m, 2), 3,99 (m, 2), 5,19

(rn, 1), 6,54 (d, J=2,3 Hz, 1, ArH), 6,60 (dd, J=2,3, 8,0 Hz, 1, ArH), 7,13 (d, J=8,0 Hz, 1, ArH). HRMS beregnet for <C>26H37N02 (M<+>): 395,2824. Funnet: 395,2823.

Eksempel 8

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 2'-( morfolinyl) etoksy]-19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 11)

Til en løsning av 0,15 ml (1,2 mmol) av 4-(2-hydroksy-etyl)morfolin i 0,5 ml THF ved romtemperatur under argon ble det tilsatt 0,1 g (0,21 mmol) av allylbromidet 4 i 1 ml THF. Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 7 ble benyttet, hvorved det ble oppnådd 0,062 g av forbindelsen 11 som et hvitt pulver (72% utbytte), smp. 140-142°C.

<1>H-NMR {300 MHz, CDCI3): 5 0,79 (s, 3, CH3), 1,18 (m, 1), 1,28-1,60 (m, 5), 1,77-1,98 {m, 3), 2,15 (m, 1), 2,35

(m, 3), 2,53 (m, 4), 2,62 (t, J=5,8 Hz, 2), 2,82 (m, 2), 3,57 (m, 2), 3,74 (m, 4), 3,99 (m, 2), 5,21 (m, 1), 6,55 (d, J=2,6 Hz, 1, ArH), 6,61 {dd, J=2,6, 8,8 Hz, 1, ArH), 7,15 (d, J=8,8 Hz, 1, ArH). HRMS beregnet for C26<H>37N03 (M<+>): 411,2773. Funnet: 411,2774.

Eksempel 9

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 2'-( piperazinyl) etoksy]-19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 12)

Til en løsning av 0,15 ml (1,22 mmol) av l-(2-hydroksyetyl)piperazin i 0,5 ml THF ved romtemperatur under argon ble det tilsatt 0,1 g (0,21 mmol) av allylbromidet 4 i 1 ml THF. Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 7 ble benyttet, hvorved det ble oppnådd 0,031 g av forbindelsen 12 som et hvitt pulver (36% utbytte), smp. 198-200°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 0,79 (s, 3, CH3), 1,15 (m, 1), 1,22-1,60 (m, 5), 1,75-1,98 (m, 3), 2,16 (m, 1), 2,32

(m, 3), 2,48-2,70 (m, 10), 2,81 (m, 2), 3,01 (m, 2), 3,64 (m, 2), 5,17 (m, 1), 6,54 (d, J=2,3 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=2,3, 8,0 Hz, 1, ArH), 7,13 (d, J=8,0 Hz, 1, ArH). HRMS beregnet for <C>25<H>38N202 (M<+>): 410,2933. Funnet: 410,2928.

Det etterfølgende reaksjonsskjema viser syntese-trinnene som ble utført i eksemplene 10-14 for å fremstille de anti-østrogene forbindelsen (21), (22), (23), {24), (25) og (27).

Eksempel 10

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 2'-( N, N- dimetylamino)-etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 21)

( a) Fremstilling av 3- acetoksy- 19- nor- 17a- pregna-1, 3, 5( 10), ( 20)- tetraen- 17- ol ( 15) : En blanding av 10,0 g (37 mmol) østron 1 og 18,2 g (74 mmol) CeCl3 i 400 ml THF ved romtemperatur under argon ble omrørt i 16 timer. Til denne blanding ble det tilsatt en løsning av vinylmagnesiumbromid i THF (160 ml, 160 mmol). Etter omrøring ved romtemperatur i 13 minutter ble reaksjonsblandingen avkjølt ved å helle den i mettet vandig NaHCC"3 og ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgS04, tørkemidlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved 3-hydroksy-19-nor-17a-pregna-l,3,5(10),(20)-tetraen-17-ol ble oppnådd som et faststoff.

<1->H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 6 0,93 (s, 3, CH3) , 2,80 (m, 2), 5,20 (m, 2), 6,09 (dd, J=10,7, 17,3 Hz, 1), 6,54 (d, J=2,6 Hz, 1, ArH), 6,60 (dd, J=2,6, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,10 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH).

Til en løsning av 3-hydroksy-19-nor-17a-pregna-1,3,5 (10),20-tetraen-17-ol i THF (150 ml), ble det tilsatt 10 ml pyridin og 5 ml AC2O ved romtemperatur under argon. Den resulterende blanding ble omrørt ved romtemperatur i 5 timer hvoretter den ble tynnet med 80% etylacetat/heksan og vasket med vandig HC1, NaHCC>3 og saltløsning. Det organiske sjikt ble tørket med MgS04, tørkemidlet ble avfiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd et faststoff. Flash-kromatografi med 15% etylacetat/heksan) frembrakte 11,7 g av forbindelsen 15 som et hvitt faststoff (93% utbytte).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 0,95 (s, 3, CH3), 2,28 (s, 3, OAc), 2,86 (m, 2), 5,18 (m, 2), 6,11 (dd, J=10,7, 17,3 Hz, 1), 6,79 (d, J=2,3 Hz, 1, ArH), 6,83 (dd, J=2,3, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,27 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH).

( b) Fremstilling av ( E)- 3- acetoksy- 21- brom- 19- norpregna-1, 3, 5( 10), 17 ( 20)- tetraen ( 18) :

Til en løsning av PBr3 i CH2CI2 (0,7 mg, 0,7 mmol) og 5 ml toluen ble det tilsatt en blanding av 0,25 g (0,73 mmol) av 3-acetoksy-19-nor-17a-pregna-l,3, 5(10), (20)-tetraen-17-ol (15) og 0,06 ml (0,74 mmol) pyridin i 3 ml toluen. Den resulterende blanding ble omrørt ved 0°C i 1,5 time, deretter avkjølt ved å helle den i kaldt vann og ekstrahert med 40% etylacetat/heksan. Det organiske sjikt ble vasket med mettet vandig NaHCC>3 og saltløsning og tørket med MgSO^. Tørkemidlet ble avfiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd et hvitt faststoff. Hurtig filtrering gjennom en plugg av silikagel i 10% etylacetat/heksan frembrakte 0,25 g av forbindelsen 18 som et hvitt faststoff (85% utbytte), smp. 142-145°C. <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,81 (s, 3, CH3), 2,29' (s, 3, COCH3), 2,88 (m, 2), 4,02 (d, J=8,5 Hz, 2), 5,43 (m, 1), 6,80 (d, J=2,3 Hz, 1, ArH), 6,85 (dd, J=2,3, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,30 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH). HRMS beregnet for c22H27Br02 <M<+>>: 402,1195. Funnet: 402,1203. ( c) Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 2'-( N, N- dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 21) : Til en løsning av 0,6 ml (6,0 mmol) av N,N-dimetyl-etanolamin i 8 ml THF ved 0°C under argon ble kaliumheksametyldisilazid i toluen (11,5 ml, 5,75 mmol) tilsatt. Løsningen ble omrørt i 5 minutter og deretter avkjølt til

-78°C. 0,2 g (0,5 mmol) av (E)-3-acetoksy-21-brom-19-norpregna-1,3,5(10),17(20)-tetraen (forbindelsen 18) i 3 ml THF ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 0°C i 30 minutter. Den resulterende gule, uklare løsning

ble helt i mettet vandig NaHCC>3 og ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgS04, tørkemidlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en olje. Flash-kromatografi med 5% metanol/kloroform frembrakte 0,11 g av forbindelsen 21 som et hvitt faststoff (60% utbytte), smp. 123-124°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 0,75 (s, 3, CH3), 1,04 (m, 1), 1,20-1,56 (m, 5), 1,72-1,92 (m, 3), 2,04 (rn, 1), 2,30

(ra, 3), 2,33 (s, 6, N(CH3)2), 2,60 (t, J=5,7 Hz, 2), 2,80 (m, 2), 3,56 (m, 2), 3,98 (m, 2), 5,19 (m, 1), 6,53

(d, J=2,7 Hz, 1, ArH), 6,58 (dd, J=2,7, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,11 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH). Analyse beregnet for C24H313NO2: C: 78,0, H: 9,55, N: 3,79. Funnet: C: 77,9, H: 9,50, S: 3,80. HRMS beregnet for C24<H>35N02 (M<+>): 369,2667. Funnet: 369,2666.

Eksempel 11

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 2'-( N, N- dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen

( 22)

( a) Fremstilling av ( E)- 3- acetoksy- 7a- metyl- 21- brom- 19-norpreqna- 1, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 19) : Ved fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 10, trinn (a), med 7a-metyløstron, 0,93 g (3,27 mmol) istedenfor østron, ble 3-hydroksy-7a-metyl-19-nor-17a-pregna-1,3,5(10),20-tetraen-17-ol oppnådd som en olje.

<1->H-NMR (300 MHz, CDCI3) : S 0,82 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3) , 0,95 (s, 3, CH3), 2,50 (d, J=17,0 Hz, 1), 3,04 (dd, J=6,6, 17,0 Hz, 1), 5,19 (rn, 2), 6,12 (dd, J=10,7, 17,3 Hz, 1), 6,54 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=2,5, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,14 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH).

3-hydroksy-7a-metyl-19-nor-17a-pregna-l,3,5(10),20-tetraen-17-ol ble acetoksylert slik som beskrevet i eksempel 10, trinn (a), hvorved forbindelsen 16 ble oppnådd i lysegul form.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,83 (d, J-7,1 Hz, 3, CH3), 0,95 (s, 3, CH3), 2,27 (s, 3, COCH3), 2,55 (d, J=17,0 Hz, 1), 3.09 (dd, J=6,7, 17,0 Hz, 1), 5,18 (m, 2), 6,12 (dd, J=10,7, 17,3 Hz, 1), 6,77 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,83 (dd, J=2,5, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,27 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH).

Ved fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 10, trinn (b), ble 0,98 g av (E)-3-acetoksy-7a-metyl-21-brom-, 19-norpregna-l,3,5(10),17(20)-tetraen, forbindelsen 19, oppnådd fra forbindelsen 16 som en gummi (72% utbytte).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,81 (s, 3, CH3), 0,85 (d, J=7,l Hz, 3, CH3), 2,27 (s, 3, COCH3), 2,57 (d, J=16,8 Hz, 1), 3.10 (dd, J=6,6, 16,8 Hz, 1), 4,02 (d, J=8,5 Hz, 2), 5,42 (m, 1), 6,78 (d, J=2,3 Hz, 1, ArH), 6,84 (dd, J=2,3, 8,8 Hz, 1, ArH), 7,29 (d, J=8,8 Hz, 1, ArH).

( b) Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 2'-( N, N-dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 22) : Ved fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 10, trinn (c), ble 0,11 g av forbindelsen 22 oppnådd som et hvitt faststoff (60% utbytte), smp. 129-132°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,78 (s, 3, CH3), 0,81 (d, J=7,2 Hz, 3, CH3), 2,32 (s, 6, N<C<H>3)2), 2,50 (d, J=16,8 Hz, 2), 2,59 (t, J=5,7 Hz, 2), 3,04 (dd, J=6,6, 16,8 Hz, 1), 3,56 (m, 2), 3,99 (m, 2), 5,22 (m, 1), 6,53 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=2,5, 8,4 Hz, 1, ArH), 7,15 (d, J=8,4 Hz, 1, ArH).

Eksempel 12

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 2- metoksy- 21-[ 2'-( N, N- dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen

( 23)

( a) Fremstilling av 3- acetoksy- 2- metoksy- 19- nor- 17a- pregna-1, 3, 5( 10), 20- tetraen- 17- ol ( 20) : Ved fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 10, trinn (a), med 2-metoksyøstron, forbindelsen 14, (0,6 g, 2,0 mmol) istedenfor østron ble 3-hydroksy-2-metoksy-19-nor-17a-pregna-l,3,5(10),20-tetraen-17-ol oppnådd som en olje.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 0,95 (s, 3, CH3), 3,84 (s, 3, OCH3), 5,17 (m, 2), 6,10 (dd, J=10,8, 17,4 Hz, 1), 6,63

(s, 1, ArH), 6,77 (s, 1, ArH).

3-hydroksy-2-metoksy-19-nor-17a-pregna-l,3,5(10),20-tetraen-17-ol ble acetoksylert slik som beskrevet i eksempel 10, trinn (a), hvorved forbindelsen 17 ble oppnådd som en gummi.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,96 (s, 3, CH3), 2,30 (s, 3, OAc), 3,80 (s, 3, OCH3), 5,18 (m, 2), 6,11 (dd, J=10,7, 17,3 Hz, 1), 6,73 (s, 1, ArH), 6,88 (s, 1, ArH).

Ved fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 10, trinn (b), ble 0,3 g av forbindelsen 20 oppnådd fra forbindelsen 17 som en gummi (35% utbytte).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 1,00 (s, 3, CH3), 2,29 (s, 3, COCH3), 3,80 (s, 3, OCH3), 5,30 (m, 2), 6,14 (m, 1), 6,73 (S, 1, ArH), 6,86 (s, 1, ArH).

( b) Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 2- metoksy- 21-[ 2'-( N, N-dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 23) : Ved fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 10, trinn (c) ble 0,15 g av forbindelsen 23 oppnådd som et hvitt faststoff (54% utbytte), smp. 94-95°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CDC13): 8 0,81 (s, 3, CH3), 2,29 (s, 6, N{CH3)2), 2,53 (t, J=5,8 Hz, 2), 2,77 (m, 2), 3,53

(t, J=5,8 Hz, 2), 3,86 (s, 3, OCH3), 4,00 (m, 2), 5,24

(m, 1), 6,64 (s, 1, ArH), 6,80 (s, 1, ArH). HRMS beregnet for <C>25H37N03 (M<+>): 399,2773. Funnet: 399,2771.

Eksempel 13

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 2'-( N, N- dietylamino)-etoksy]- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 24)

Aminet 24, som ble fremstilt fra 0,11 g (0,26 mmol) av allylbromidet 18 og 0,2 ml (1,5 mmol) N,N-dimetyletanolamin ved samme fremgangsmåte som den som er beskrevet for aminet 21, ble oppnådd som et hvitt faststoff i en mengde på 0,074 g (72% utbytte).

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,78 (s, 3, CH3), 1,24 (t, J=7,l Hz, 6, N(CH2CH)2), 2,78 (m, 2), 3,00 (m, 6), 3,70 (m, 2), 3,96 (m, 2), 5,14 (m, 1), 6,54 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,60 (dd, J=2,5, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,11 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH). HRMS beregnet for <C>25H37N02 (M<+>): 397,2981. Funnet: 397,2985.

Eksempel 14

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ 2'-( N, N- dimetylamino)- 2-propoksy]- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 27)

Ved fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 10, trinn (c) ble 0,15 g (0,37 mmol) av (E)-3-acetoksy-21-brom-19-norpregna-l,3,5(10),17(20)-tetraen, forbindelsen 18, om-satt med 0,3 ml (2,4 mmol) av l-dimetylamino-2-propanol, hvorved det ble oppnådd 0,075 g av en 1:1 diastereomer blanding av forbindelsen 27 som et hvitt pulver (53% utbytte) .

(diastereomer A) <X>H-NMR (300 MHz, CDC13): 8 0,75 (s, 3, CH3), 1,17 (d, J=6,2 Hz, 3, CH3), 2,33 (s, 6, N(CH3)2), 2,79 (m, 2), 3,68 (m, 1), 4,01 (ra, 2), 5,20 (m, 1), 6,54 (d, J=3,0 Hz, 1, ArH), 6,60 (dd, J=3,0, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,10 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH).

(diastereomer B) ■'•H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 8 0, 75 (s, 3, CH3), 1,18 (d, J=6,2 Hz, 3, CH3), 2,33 (s, 6, N(CH3)2), 2,79 (m, 2), 3,68 (m, 1), 3,90 (dd, J=5,6, 11,5 Hz, 1), 4,12 (dd, J=7,7, 11,5 Hz, 1), 5,20 (m, 1), 6,54 (d, J=3,0 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=3,0, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,12

(d, J=8,3 Hz, 1, ArH).

Eksempel 15

Fremstilling av ( Z)- 3- hydroksy- 21-[ 2'-( N, N- dimetylamino)-etoksy]- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 32)

( a) Fremstilling av etyl-( E)- og ( Z)- 3- tert- butyldimetylsilyloksy- 19- norpreqna- l, 3, 5 ( 10), 17( 20)- tetraen- 21- oat ( 28) oq ( 29) : Til en løsning av 2,24 g (10,1 mmol) trietylfosfono-acetat i 30 ml THF under argon ved romtemperatur ble kalium-tert-butoksid i THF (9,1 ml, 9,1 mmol) tilsatt. Etter omrøring i 1 time ble 1,75 g (4,55 mmol) av 3-tert-butyldimetylsilyloksyøstron (forbindelsen 2) i 10 ml THF tilsatt, og løsningen ble kokt med tilbakeløp natten over.

Reaksjonsblandingen ble helt i mettet vandig NaHC03 og ekstrahert med 40% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgSO^j, tørkemidlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd blandingen av E- og Z-isomerene 28 og 29 som et gult faststoff. Kromatografi med heksan og 2,5% EtOAc frembrakte 1,4 g av E-isomeren 28 (68% utbytte) og 0,2 g av Z-isomeren 29 (10% utbytte).

(28) : smp. 109-110°C, Rf 0,56 (10% EtOAc/heksan) : ^-H-NMR (300 MHz, CDC13): 8 0,19 (s, 6, Si(CH3)2), 0,86 (s, 3, CH3), 0,98 (s, 9, SiC(CH3)3), 1,29 (t, J=7,l Hz, 3, C02CH2CH3), 4,16 (q, J=7,l Hz, 2, C02<C>H2CH3), 5,59

(t, J=2,4 Hz, 1), 6,56 (d, H=2,6 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=2,6, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,12 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH).

(29) : smp. 154-156°C, Rf 0,5 (10% EtOAc/heksan) : ^-H-NMR (300 MHz, CDC13): 8 0,18 (s, 6, Si(CH3)2), 0,98 (s, 9, SiC(C<H>3)3), 1,04 (s, 3, CH3), 1,29 (t, J=7,1 Hz, 3, C02CH2CH3), 4,14 (q, J=7,l Hz, 2, C02CH2CH3), 5,68

(t, J=2,0 Hz, 1), 6,55 (d, J=2,0 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=2,0, 8,6 Hz, 1, ArH), 7,12 (d, J=8,6 Hz, 1, ArH).

( b) Fremstilling av ( Z)- 3- tert- butyldimetylsilyloksy- 21-hydroksy- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 30)

Til en løsning av 0,1 g (0,22 mmol) av (Z)-3-tert-butyldimetylsilyloksy-19-norpregna-l,3,5(10), 17(20)-tetraen-21-oat (forbindelsen 29) i 5 ml THF ble det tilsatt 0,015 g (0,4 mmol) litiumaluminiumhydrid ved 0°C. Etter om-røring i 1 time under argon ble reaksjonsblandingen avkjølt med vann. Det hvite bunnfall ble fjernet ved filtrering og vasket atskillige ganger med 80% EtOAc/heksan. Filtratet ble tørket med MgSO^, tørkemidlet ble frafiltrert, og løse-midlet ble konsentrert, hvorved forbindelsen 30 ble oppnådd som et faststoff.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3)<:> 5 0,18 (s, 6, Si(CH3)2), 0,93

(s, 3, CH3), 0,98 (s, 9, SiC(C<H>3)3), 4,20 (ia, 1), 4,34

(m, 1), 5,35 (m, 1), 6,55 <d, J=2,7 Hz, 1, ArH), 6,61

(dd, J=2,7, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,11 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH).

( c) Fremstilling av ( Z)- 3- tert- butyldimetylsilyloksy- 21-bromid- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 31) :

Til en løsning av (Z)-3-tert-butyldimetylsilyloksy-21-hydroksy-19-norpregna-l,3,5(10),17(20)-tetraen (forbindelsen 30) i 10 ml toluen ble det tilsatt 0,04 ml (0,49 mmol) pyridin og PBr3 i CH2C12 (0,24 ml, 0,24 mmol) ved -78°C under argon. Etter omrøring i 2 timer ble reaksjonsblandingen avkjølt ved å helle den i is-vann, hvoretter det ble ekstrahert med 40% etylacetat/heksan. Det organiske sjikt ble vasket med mettet vandig NaHC03 og saltløsning og tørket med MgSO^. Tørkemidlet ble frafiltrert, og løse-midlet ble konsentrert, hvorved forbindelsen 31 ble oppnådd som en gummi. 1-H-NMR (300 MHz, CDC13) : 5 0,18 (s, 6, Si(CH3)2), 0,85 (s, 3, CH3), 0,98 (s, 9, SiC(CH3)3), 4,19 (m, 2), 5,48 (rn, 1), 6,55 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=2,5, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,12 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH). ( d) Fremstilling av ( Z)- 3- hydroksy- 21-[ 2'-( N, N- dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 32) : Til en løsning av 0,15 ml (1,3 mmol) av N,N-dimetyl-etanolamin i 2 ml THF ved 0°C under argon ble kaliumheksametyldisilazid i toluen (2,0 ml, 1,0 mmol) tilsatt. Etter omrøring i 5 minutter ble reaksjonsblandingen avkjølt til

-78°C, og 0,1 g (0,21 mmol) av (Z)-3-tert-butyldimetylsilyloksy-21-bromid-19-norpregna-l,3,5(10),17(20)-tetraen (forbindelsen 31) i 2 ml THF ble tilsatt. Løsningen ble oppvarmet til 0°C i 20 minutter og deretter helt i mettet vandig NaHC03 og ekstrahert med 80% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgSO^, tørke-midlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en gummi. Til en løsning av gummien

i 2 ml CH3CN og 1 ml pyridin ble det tilsatt 1,0 ml HF-pyridin ved 0°C. Etter omrøring i 2 timer ble den uklare løsning helt i vann og ekstrahert med 80% etylacetat/

heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket med MgSC>4, tørkemidlet ble frafiltrert, og løsemidlet ble konsentrert, hvorved det ble oppnådd en olje. Flash-kromatografi (etylacetat; 5% metanol/kloroform) frembrakte et hvitt faststoff. Rekrystallisasjon fra CH2CI2 ga 0,023 g av forbindelsen 32 som et hvitt faststoff (28% utbytte fra forbindelsen 29) .

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 0,88 (s, 3, CH3), 2,38 (s, 6, N(C<H>3)2), 2,66 (t, J=5,8 Hz, 2), 2,79 (m, 2), 3,58

(t, J=5,8 Hz, 2), 4,06 (m, 1), 4,17 (rn, 1), 5,22 (m, 1), 6,53 (d, J=2,4 Hz, 1, ArH), 6,59 (dd, J=2,4, 8,2 Hz, 1, ArH), 7,09 (d, J=8,2 Hz, 1, ArH).

Følgende reaksjonsskjema som viser fremstilling av forbindelsene (33) og (34) er beskrevet i eksempel 16 og 17:

Eksempel 16

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-( N- metyl- 3-( R, S)- pyrroli-dinoksy)- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 33)

Til en løsning av 500 ul (4,55 mmol) av l-metyl-3-pyrrolidinol i 6 ml tørr THF ved 0°C under argon ble det tilsatt en 0,5 M løsning av kalium-bis(trimetylsilyl)-amid i toluen (8,3 ml, 4,15 mmol) og omrørt i 5 minutter. Løs-ningen ble avkjølt til -78°C, og en løsning av 333 mg (823 umol) av allylbromidet (E)-3-acetoksy-21-brom-19-norpregna-1,3,5(10),17 (20)-tetraen (forbindelsen 18) i 5 ml tørr THF ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 0°C i 30 minutter. Den uklare gule løsning ble helt i mettet vandig NaHCC^ og ekstrahert med etylacetat. Det organiske sjikt ble tørket med Na2SC>4 og inndampet til en olje. Flash-kromatografi med 5-10% metanol/diklormetan frembrakte det ønskede amin 33 som et off-white skum, 0,025g (7,9% utbytte) .

<1->H-NMR (300 MHz, CDC13) : 6 0, 73 (s, 3, CH3) , 1,10-1,54

(m, 7), 1,72-2,38 (m, 8), 2,56 (s, 3, NCH3), 2,67-2,91

(m, 4), 3,02 (m, 1), 3,21 (m, 1), 3,7 (br s, 1), 3,89

(m, 2), 4,12 (m, 1), 5,11 (m, 1), 6,49 (d, J=2,6 Hz, 1, ArH), 6,57 (dd, J=2,6, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,04 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH).

Eksempel 17

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 21-[ N- metyl- 2( S)- pyrrolidi-nylmetoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 34)

Aminet 34 ble fremstilt fra 0,2 g (4 96 umol) av allylbromidet (E)-3-acetoksy-21-brom-19-norpregna-1,3,5(10) ,17(20)-tetraen og 314 mg (2,73 mmol) av (S)-l-metyl-2-pyrrolidinmetanol ved samme fremgangsmåte som den som er beskrevet i eksempel 16 for fremstilling av aminet 33, hvorved det ble oppnådd 0,070 g (36% utbytte) av et hvitt faststoff, smp. 175-177°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,72 (s, 3, CH3), 1,07-1,98

(m, 13), 2,05-2,45 (m, 9, omfatter s, 2,35, NCH3), 2,76

(m, 2), 2,97 (m, 1), 3,30 (dd, J-6, 8 Hz), 3,43 (dd, J-6, 12 Hz), 3,6 (br s, 1), 3,91 (m, 2), 5,12 (m, 1), 6,48 (d, J=2,6 Hz, 1, ArH), 6,52 (dd, J-2,6, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,05 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH).

Det etterfølgende reaksjonsskjerna viser fremstilling av forbindelsene (35) og (36) som er- beskrevet i eksemplene 18 og 19:

Eksempel 18

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 2- N, N- dimetylaminometyl- 2I-[ 2'-( N', N'- dimetylamino)- etoksy]- 19- norpregna-1, 3, 5( 10), 17 ( 20)- tetraen ( 35)

Til en omrørt løsning av 100 mg (0,271 mmol) av (E)-3-hydroksy-21-[2-(dimetylamino)etoksy]-19-norpregna-1,3,5(10),17(20)-tetraen, forbindelsen 21, i 3 ml benzen og 5 ml etanol ble det tilsatt 10 mg paraformaldehyd og 0,054 g (0,528 mmol) N,N,N',N'-tetrametyldiaminoetan, og blandingen ble oppvarmet ved 85°C i 15 timer under argon. Deretter ble reaksjonsblandingen avkjølt, flyktige stoffer ble fjernet i høyvakuum, og resten ble underkastet kromatografi (silikagel, 5-10% MeOH/CHCl3), hvorved det ble oppnådd 0,077 g (67% utbytte) av forbindelsen 35.

<1>H-NMR (CDC13, 300 MHz): 5 0,80 (s, 3H) , 2,32 (2, 12H), 2,57 (t, 2H, J=5,8 Hz), 2,82 (brd, 2H), 3,50-3,70 (m, 4H), 4,00 (t, 2H, J=5,8 Hz), 5,22 (m, 1H), 6,56 (2, 1H), 6,89 (s, 1H). MS (DCI) beregnet for CHNO: 427. Funnet: 427 (M+H; 100%).

Eksempel 19

Fremstilling av 3- hydroksy- 2- N, N- dimetylaminometyl- 21-[ 2'-( N', N1- dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10) trien

( 36)

Til en omrørt løsning av 0,040 g (0,09 mmol) av (E)-3-hydroksy-2-dimetylaminometyl-21-[2-(dimetylamino)etoksy]-19-norpregna-l,3,5(10),17(20)-tetraen, forbindelsen "35, i 4 ml etanol ble det tilsatt 5 mg 10% palladium-på-karbon, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur under hydrogen i 14 timer, filtrert gjennom en "Celite"-pute, vasket med etylacetat og filtratet inndampet ved romtemperatur, hvorved det ble oppnådd en rest som ble kromatografert (10% MeOH/ CHCI3), hvorved det ble oppnådd 0,039 g (96% utbytte) av forbindelsen 36.

<1>H-NMR (CDCI3, 300 MHz,): 5 0, 62 (s, 3H) , 2,32 (s, 6H), 2,42 (s, 6H), 2,65 (t, 2H, J=5,8 Hz), 3,40-3,70 (m, 6H), 6,57 (s, 1H), 6,88 (s, 1H). MS (DCI) beregnet for CHNO: 429. Funnet: 429 (M+H, 100%).

Det etterfølgende reaksjonsskjema viser fremstilling av forbindelsen 45 som er beskrevet i eksempel 20.

Eksempel 20

Fremstilling av 3- hydroksy- llE-[ 2'-( 2"- N, N- dimetylamino-etoksyetyliden)- 1, 3, 5( 10)- 17- østron ( 45)

( a) Fremstilling av 3- tert- butyldifenylsilyloksy- 17- etylen-dioksyøstra- 1, 3, 5( 10)- trien- ll- ol ( 38) : Til en omrørt løsning av 6,3 g (0,019 mol) av 3-hydroksy-17-etylendioksyøstra-l,3,5(10)-ll-ol (forbindelsen 37) i 20 ml vannfritt DMF ble det tilsatt 2,86 g (0,042 mol) imidazol og 5,46 g (0,021 mol) av tert-butyldifenyl-silylklorid etter tur ved romtemperatur under argon, og blandingen ble omrørt ved 60°C i 24 timer, avkjølt til romtemperatur, tynnet med vann og ekstrahert med eter. Den

kombinerte organiske ekstrakt ble vasket med vann, salt-løsning og tørket med Na2S04. Avdampning av løsemidlet frembrakte et skum som ble kromatografert med 30% etylacetat/heksaner, hvorved det ble oppnådd 6,5 g (60% utbytte) av mellomproduktet 38 som et hvitt faststoff.

<1>H-NMR (CDC13, 300 MHz): 8 0,87 (s, 3H), 1,17 (s, 9H), 2,69 (brd, 2H) , 3,85-3, 98 (m, 4H), 4,15 (m, 1H), 6,60 (rn, 2H), 7,34-7,48 (m, 6H), 7,69 (d, 1H, J=8,5 Hz), 7,80 (m, 4H).

( b) Fremstilling av 3- tert- butyldifenylsilyloksy- 17- etylen-dioksyøstra- 1, 3, 5( 10)- trien- ll- on ( 39) :

Til en omrørt løsning av 1,5 ml (16, 5 mmol) oksalyl-klorid i 15 ml nydestillert diklormetan ble det dråpevis tilsatt 2,35 ml (33,0 mol) dimetylsulfoksid ved -65°C (kloroform/tørrisbad) under argonatmosfære. Etter 10 minutter ble en løsning av 6,2 g (10,9 mmol) av 3-tert-butyldif enylsilyloksy-17-etylendioksyøstra-l, 3, 5(10)-ll-ol, forbindelsen 38, i 15 ml diklormetan tilsatt dråpevis, og blandingen ble omrørt i 40 minutter ved samme temperatur. Deretter ble 12 ml (87,3 mmol) trietylamin tilsatt ved -65°C, langsomt tillatt å anta romtemperatur, vasket med mettet NH^Cl-løsning, vann, saltløsning og tørket med Na2SC>4. Avdampning av løsemidlet ga en gummi som ble kromatografert med 15% etylacetat/heksaner, hvorved det ble oppnådd 5,18 g (84% utbytte) av forbindelsen 39. <1>H-NMR (CDCI3, 300 MHz): 8 0,91 (s, 3H) , 1,16 (s, 9H), 2,88 (d, 1H, J=12,7 Hz), 3,50 (d, 1H), 3,80-4,00 (m, 4H), 6,59 (brd, 1H), 6,65 (brd, 1H), 7,13 (d, 1H, J=8,5 Hz), 7,40 (m, 6H), 7,70 (m, 4H), MS (DCI) 584 (M+NH4, 100%), 567 (M+H, 30). ( c) 3- tert- butyldifenylsilyloksy- lla( 1- etenyl)- 17- etylen-dioksyøstra- 1, 3, 5( 10)- trien- llft- ol ( 40) : 3,28 g (1,76 mmol) cerium(III)klorid-heptahydrat ble anbrakt i en rundkolbe og oppvarmet i høyvakuum ved 120°C i 2 timer og avkjølt ved romtemperatur under argon. Deretter ble 10 ml tørr THF tilsatt, og suspensjonen ble omrørt i 1 time inntil en melkeaktig, hvit suspensjon holdt seg. Kolben ble avkjølt til -78°C, og en 1 M løsning av 5,28 ml (5,28 mmol) vinylmagnesiumbromid ble langsomt tilsatt under argon, og blandingen ble omrørt i 1 time ved samme temperatur. Deretter ble en løsning av 3,28 g (8,8 mmol) av 3-tert-butyldifenyl-silyloksy-17-etylendioksyøstra-l, 3,5(10)-11-on, forbindelsen 39, i 20 ml THF tilsatt dråpevis ved

-78°C, og blandingen ble omrørt ved -40°C (acetonitril/ tørrisbad) i 3 timer, avkjølt med mettet NH4Cl-løsning og

ekstrahert med eter. De kombinerte etersjikt ble vasket med vann, saltløsning og tørket med Na2S04. Avdampning av løse-midlet frembrakte 0,860 mg (82% utbytte) av forbindelsen 40 som et hvitt faststoff.

<1>H-NMR (CDC13, 300 MHz): 5 1,10 (s, 9H), 1,16 (s, 3H), 3,80-3,95 (m, 4H), 5,10 (d, 1H), 6,62 (d, 1H), 7,40

(m, 6H), 7,68 (d, 1H), 7,78 (m, 4H), MD (DCI): 612 (M+NH4, 100%), 595 (M+H, 10).

( d) 3- tert- butyldifenylsilyloksy- llE-( 2'- kloretyliden)- 17-etylendioksyøstra- 1, 3, 5( 10)- trien ( 41) :

Til en omrørt løsning av 0,80 g (1,34 mmol) av 3-tert-butyldif enylsilyloksy-lla- (1-etenyl)-17-etylendioksyøstra-1, 3, 5 (10)-trien-llii-ol, forbindelsen 40, og 0, 689 g (3,35 mmol) av di-tert-butyl-4-metylpyridin i 15 ml tørr diklormetan ble det dråpevis tilsatt 0,17 ml (1,61 mmol) vanadiumtetraklorid ved -20°C under argon. Blandingen ble omrørt i 3 timer mens den fikk anta romtemperatur. Blandingen ble vasket med vann og saltløsning og tørket med Na2S04. Avdampning av løsemidlet frembrakte en rest som ble kromatografert med 10% etylacetat/heksaner, hvorved det ble oppnådd 0,263 g (32% utbytte) av forbindelsen 41. <1>H-NMR (CDCI3, 300 MHz): 5 0, 80 (s, 3H) , 1,10 (s, 9H), 3,10 (d, 1H, J=2,7 Hz), 3,92 (m, 4H), 4,00-4,24 (m, 2H), 5,69 {5, 1H, J=8,5 Hz), 6,62 (m, 2H), 6,95 (d, 1H, J=8,5 Hz), 7,40 (m, 6H), 7,72 {m, 4H). MS (DCI): 630 (M+NH4, 20%), 613 (M+H, 40), 577 (M+H-HC1, 100). ( e) Fremstilling av 3- tert- butyldifenylsilyloksy- 11E-( 2'-acetoksyetyliden)- 17- etylendioksyøstra- l, 3, 5( 10)- trien ( 42) : Til en omrørt løsning av 0,3 g (0,49 mmol) av 3-tert-butyldif enylsilyloksy-llE-(2'-kloretyliden)-17-etylendi-oksyøstra-l, 3, 5 (10) -trien, forbindelsen 41, i 5 ml vannfritt DMF ble det tilsatt 0,482 g (4,89 mmol) kaliumacetat, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer, helt i vann og ekstrahert med eter. Den kombinerte organiske ekstrakt ble vasket med vann, saltløsning og tørket med Na2S04. Avdampning av løsemidlet frembrakte en rest som ble kromatografert med 15% etylacetat/heksaner, hvorved det ble oppnådd 0,162 g (52% utbytte) av forbindelsen 42. <1>H-NMR {CDCI3, 300 MHz): 5 0,80 (s, 3H) , 1,10 (s, 9H), 2,00 (s, 3H), 2,16 (d, 1H, J=12,2 Hz), 3,07 (d, 1H# J=10,4 Hz), 3,95 (m, 4H), 4,54 (dd, 1H, J=12,4 Hz, J-6,44 Hz), 4,71 (dd, 1H, J=12,4 Hz, J=6,44 Hz), 4,71 (dd, 1H, J=12,4 Hz, J=7,40 Hz), 5,48 (t, 1H, J=6,7 Hz), 6,54 (m, 2H), 6,96 (d, 1H, J=9,5 Hz), 7,40 (m, 6H), 7,74 (m, 4H). MS (DCI): 654 (M+NH4, 100%), 577 (M-HOAc+H, 80). ( f) Fremstilling av 3- tert- butyldifenylsilyloksy- llE-( 2'-hydroksyetyliden)- 17- etylendioksyøstra- l, 3, 5( 10)- trien ( 43) : Til en omrørt løsning av 0,06 g (0,094 mmol) av 3-tert-butyldifenylsilyloksy-llE-(2'-acetoksyetyliden)-17-etylendioksyøstra-l, 3, 5 (10) -trien, forbindelsen 42, i 3 ml metanol ble det tilsatt noen få dråper 3 prosentig løsning av natriummetoksid i metanol, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 3 timer, avkjølt med mettet N^Cl-løsning og konsentrert ved romtemperatur, resten ble suspendert i vann og ekstrahert med etylacetat. Den kombinerte organiske ekstrakt ble vasket med vann, saltløsning og tørket med Na2S04. Avdampning av løsemidlet frembrakte en rest som ble kromatografert med 20% etylacetat/heksaner, hvorved det ble oppnådd 0,056 g {96% utbytte) av forbindelsen 43.

<1>H-NMR (CDC13, 300 MHz): 8 0, 70 (s, 3H), 0,98 (s, 9H), 2,98 (d, 1H, J 12,7 Hz), 3,80 (m, 4H), 3,95-4,22 (m, 2H), 5,48 (t, 1H, J=6,8 Hz), 6,45 (m, 2H), 6,90 (d, 1H, J - 8,5 Hz), 7,30 (m, 6H) , 7,65 (m, 4H) .

( q) Fremstilling av 3- hydroksy- llE-([ 2'-( 2"- N, N- dimetylaminoetoksy- etyliden)- 1, 3, 5( 10)- 17- østron ( 45) : Til en suspensjon av 113 mg (2,83 mmol) natriumhydrid (60% i parafin) i 3 ml vannfritt DMF ble det tilsatt 40 mg (0,283 mmol) av 2-kloretylaminhydroklorid ved 0°C, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Deretter ble en løs-ning av 54 mg (0,09 mmol) av 3-tert-butyldifenylsilyloksy-11E-(2<1->hydroksyetyliden)-17-etylendioksyøstra-l,3,5(10)-trien, forbindelsen 43, i 3 ml vannfritt DMF tilsatt dråpevis, og blandingen ble oppvarmet ved 50°C under argon i 2 timer, avkjølt, tynnet med vann og ekstrahert med eter. Den kombinerte organiske ekstrakt ble vasket med vann, salt-løsning og tørket ved Na2S04. Avdampning av løsemidlet frembrakte 3-tert-butyldifenylsilyloksy-llE-[2•-(2"-di-metylaminoetoksyetyliden)-17-etylendioksyøstra-l, 3,5(10)-trien, forbindelse 44, hvortil det ble tilsatt 10 ml 3 prosentig metanolisk hydrogenklorid. Blandingen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur, avkjølt med vandig Nød-løsning og konsentrert ved romtemperatur, og resten ble delt mellom vann og etylacetat, og sjiktene ble adskilt. Den vandige fase ble ekstrahert med etylacetat og vasket med vann, saltløsning og tørket ved Na2SC"4. Avdampning av løsemidlet frembrakte en rest som ble kromatografert med 10% MeOH/CHCl3, hvorved forbindelsen 45 ble oppnådd.

<1>H-NMR (CDCI3, 300 MHz): 8 0,87 (s, 3H), 2,35 (s, 6H), 2,75 (t, 2H, J=5,7 Hz), 2,89 (d, 1H, J=12,7 Hz), 3,10 (d, 1H, J=9,77 Hz), 4,04 (dt, 2H, J=5,70 Hz, J=5,7 Hz), 2,89

(d, 1H, J=12,7 Hz), 3,10 (d, 1H, J=9,77 Hz), 4,04 (dt, 2H, J=5,70 Hz, J=l,22 Hz), 4,14 (dd, 1H, J=12,6 Hz, J=6,3 Hz), 4,34 (dd, 1H, J=12,6 Hz, J=7,12 Hz), 5,68 (t, 1H, J=6,8 Hz), 6,7 (d, 1H, J=2,7 Hz), 6,75 (dd, 1H, J=2,7 Hz, J=8,79 Hz). MS (DCI): 384 (M+H, 100%).

Det etterfølgende reaksjonsskjema viser fremstilling av forbindelser 13, 46, 47, 47a og 47b som er beskrevet i eksempel 21.

Eksempel 21

Fremstilling av ( E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 7a- metyl- 19-norpreqna- 1, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 47a) og <E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 7a- metyl- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien- 21-oat ( 47b)

( a) Fremstilling av 7a- metyløstron ( 13) :

Til en løsning av 114 g av 7a-metylandrost-4-en-3,17-dion, forbindelsen 45a, i 1.500 ml iseddik ble det tilsatt 106 g CuCl2. Blandingen ble under omrøring oppvarmet til 60°C i 72 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i H20 (500 ml reaksjonsblanding til 3.500 ml H20), og bunnfallet oppsamlet ved filtrering og tørket i 18 timer. Faststoffet ble løst i 2 liter metylenklorid og vasket med 2 liter mettet vandig NaHC03, 2 liter H20 og 2 liter mettet NaCl. Metylen-kloridløsningen ble tørket over MgSC>4 og filtrert. Metylen-kloridløsningen ble filtrert (sugekromatografi) gjennom 1,5 kg flash-kromatografi-silikagel 60 (230^400 mesh). Puten av silikagel ble ytterligere eluert med mer MeCl2. MeCl2-løsningene ble kombinert og deretter behandlet med "Norite", filtrert gjennom en pute av "Celite", og deretter ble det etter inndamping under senket trykk oppnådd 91,3 g (82% utbytte) av ren forbindelse 13. ( b) Fremstilling av 3- tetrahydropyranyloksy- 7a- metyløstra-19- norpreqna- l, 3, 5( 10)- trien- 17- on ( 46) : Til 8,18 g (28,8 mmol) 7a-metyløstron, forbindelsen 13, og 4,0 ml (43,9 mmol) DHP i 100 ml CH2C12 ved 0°C under argon ble det tilsatt en katalytisk mengde p-TsOH, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time. Reaksjonsblandingen ble helt i mettet vandig NaHCC<3 og deretter ekstrahert med CH2C12. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgS04, filtrert og konsentrert, hvorved det ble oppnådd et lysegult faststoff. Flash-kromatografi med henholdsvis 5% og 10% EtOAc/heksan frembrakte 10,12 g (95% utbytte) av eteren 4 6 som et hvitt faststoff. <3->H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 8 0, 88 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3) , 0,90 (s, 3, CH3), 5,39 (m, 1), 6,78 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,85 (dd, J=2,5, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,19 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH). ( c) Fremstilling av etyl-( E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 7a-metyl- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen- 21- oat ( 47) : Til en løsning av 10,12 g (27,46 mmol) av forbindelsen 46 og 28 ml (141,1 mmol) av fosfonotrietylacetat i 130 ml EtOH og 30 ml THF under argon ved 40-45°C ble det langsomt tilsatt en 21 vektprosentig løsning av natriumetoksid i EtOH (52,3 ml, 140 mmol), og løsningen ble kokt med til-bakeløp natten over. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og konsentrert under senket trykk. Blandingen ble deretter tynnet med vann og ekstrahert med eter. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgSOjj, filtrert og konsentrert, hvorved det ble oppnådd en gul gummi. Kromatograf! med henholdsvis 5% og 10% EtOAc/heksan ga 11 g (91% utbytte) av esteren 47 som et hvitt skum. <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,85 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3), 0,87 (s, 3, CH3), 1,30 (t, J=7,l Hz, 3 C02CH2CH3), 2,89 (m, 2), 3,10 (m, 1), 3,60 (m, 1), 3,94 (m, 1), 4,17 (q, J=7,l Hz, 2, C02CH2CH3), 5,40 (m, 1), 5,59 (m, 1), 6,77 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,86 (dd, J=2,5, 8,7 Hz, 1, ArH), 7,21 (d, J=8,7 Hz, 1, ArH). ( d) Fremstilling av ( E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 7a- metyl-21- hydroksy- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 47a) : Til en løsning av 11 g (25 mmol) av esteren 47 i 200 ml THF ble det tilsatt en 1,0 M løsning av diisobutylalu-miniumhydrid ("DIBAL") i heptan (60 ml, 60 mmol) ved -78°C under argon, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 0°C og omrørt i 1,5 time. 5 ml metanol og vann ble tilsatt ved 0°C, og løsningen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 30 minutter. Den uklare løsning ble ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgS04, filtrert og konsentrert, hvorved det ble oppnådd

9,63 g (97% utbytte) av allylalkoholen 47a som et hvitt faststoff.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,82 (s, 3, CH3), 0,85 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3), 3,09 (m, 1), 3,60 (m, 1), 3,95 (m, 1), 4,15 (rn, 2), 5,30 (m, 1), 5,39 (m, 1), 6,78 (d, J=2,2 Hz, 1, ArH), 6,85 (dd, J=2,2, 8,4 Hz, 1, ArH), 7,22 (d, J=8,4 Hz, 1, ArH).

( e) Fremstilling av etyl-( E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 7a-metyl- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien- 21- oat ( 47b) : En løsning av 33,4 g av forbindelsen 47 i 450 ml etanol inneholdende 25 ml trietylamin og 2,0 g 5% palladium-på-kalsiumkarbonat i en 1 liter kolbe ble hydrogenert i et Parr-rysteapparat i 18 timer. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering gjennom et sjikt av "Celite". Ytterligere etanol ble anvendt for å vaske sjiktet av "Celite". Etanolløsningen ble kombinert og inndampet til tørr tilstand i vakuum, hvorved det ble oppnådd 33,5 g (kvantitativt) av forbindelsen 47b som en klar olje.

Det etterfølgende reaksjonsskjema viser fremstillingen av forbindelser 49, 50 og 51 som er beskrevet i eksemplene 23-25.

Eksempel 22

Fremstilling av sitratet av { £)- 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 2'-( N, N- dietylamino) etoksy]- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10) , 17( 20)-tetraen ( 48)

( a) Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 2'-( N, N- di-etylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 25) : Til en suspensjon av 25,0 g (625 mmol) NaH i 50 ml DMF ved 0°C under argon ble det tilsatt 8,5 g (49,4 mmol) av 2-N,N-dietylaminoetylklorid-hydroklorid i porsjoner og om-rørt inntil det ikke ble utviklet noe hydrogen. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur, og 6,5 ml (16,5 mmol) av allylalkoholen 47a i 30 ml DMF ble tilsatt, og det ble omrørt i 10 minutter. 0,7 g (1,9 mmol) n-Bu^NI ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 70°C i 2,5

timer. Reaksjonsblandingen ble langsomt avkjølt med H20 til romtemperatur og ekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgSC>4, filtrert og konsentrert, hvorved det ble oppnådd 8,5 g av THP-eteren av forbindelsen 25 som en rågummi.

Til en løsning av THP-eteren, 8,5 g, i 80 ml MeOH ved romtemperatur ble det tilsatt 3,4 g (18 mmol) p-TsOH og om-rørt i 10 minutter. Reaksjonsblandingen ble tynnet med 150 ml vann, og metanol ble avdampet under senket trykk. Den uklare blanding ble helt i mettet vandig NaHCC>3 og ekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgSO^, filtrert og konsentrert, hvorved det ble oppnådd et hvitt faststoff. Flash-kromatografi med 5% metanol/kloroform ga 5,76 (85% utbytte i to trinn) av aminet 25 som et hvitt faststoff.

<1->H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 8 0, 79 (s, 3, CH3), 0,82 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3), 1,08 (t, J=7,2 Hz, 6, N(CH2C<H>3)2), <2,>50

(d, J=16,5 Hz, 1), 2,68 (t, J=7,2 Hz, 4, N(CH2CH3)2), 2,76 (t, J=6,3 Hz, 2), 3,05 (dd, J=5,5, 16,5 Hz, 1), 3,59

(m, 2), 3,99 (m, 2), 5,21 {m, 1), 6,54 {d, J=2,7 Hz, 1, ArH), 6,62 (dd, J=2,7, 8,3 Hz, 1, ArH), 7,15 (d, J=8,3 Hz, 1, ArH).

( b) Fremstilling av sitratet av ( E)- 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 2'-( N, N- dietylamino) etoksy]- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)-tetraen ( 48) : Til en løsning av 0,13 g (0,32 mmol) av aminet 25 i 10 ml MeOH ved romtemperatur under argon ble det tilsatt 0,61 g (0,32 mmol) sitronsyre og omrørt i 15 minutter. Løse-midlet ble avdampet under senket trykk og tørket med pumpe natten over, hvorved sitratsaltet 4 8 ble oppnådd som et hvitt faststoff i kvantitativt utbytte.

<1>H-NMR (300 MHz, CD3OD): 5 0,83 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3), 0,85 (s, 3, CH3), 1,31 (t, J=7,l Hz, 6, N(CH2CH3)2), 2,72

(d, J=15,4 Hz, 2), 2,82 (d, J=15,4 Hz, 2), 3,01 (dd, J=5,7, 16,5 Hz, 1), 3,25 (t, J=7,2 Hz, 4, N(CH2CH3)2, 3,73 (m, 2), 4,07 (m, 2), 5,24 (m, 1), 6,46 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,54 (dd, J=2,5, 8,8 Hz, 1, ArH), 7,09 (d, J=8,8 Hz, 1, ArH).

Eksempel 23

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-{ 2'-[ 2"-( N, N-dimetylamino) etoksy] etoksy}- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)-tetraen ( 50)

( a) Fremstilling av ( E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 7a- metyl-21-[ 2'-( hydroksy) etoksy]- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)-tetraen ( 49) :

En blanding av 1,0 g (2,52 mmol) av allylalkoholen 47a, 0,33 g (3,78 mmol) etylenkarbonat og 0,26 g (2,52 mmol) trietylamin i 0,6 ml DMF ble oppvarmet til 120°C natten over. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur og underkastet flash-kromatografi med 30% EtOAc/ heksan. 0,6 g av utgangsmaterialet 47a ble gjenvunnet som et hvitt faststoff, og 0,14 g (32% utbytte, regnet av gjenvunnet utgangsmateriale) av den ønskede alkoholen 49 ble oppnådd som et hvitt skum. <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 8 0, 82 (s, 3, CH3), 0,85 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3), 2,55 (dd, J=5,5, 17,0 Hz, 1), 3,09 (m, 1), 5,25 (m, 1), 5,39 (m, 1), 6,77 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,85 (dd, J=2,5, 8,7 Hz, 1, ArH), 7,21 (d, J=8,7 Hz, 1, ArH). ( b) Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-{ 2'-[ 2"-( N, N- dimetylamino) etoksy] etoksy}- 19- norpregna-1, 3, 5( 10), 17 ( 20)- tetraen ( 50) : 0,13 g (0,30 mmol) av aminet 50, som ble fremstilt fra alkoholen 49, og 0,15 g (1,0 mmol) 2-dimetylaminoetyl-klorid-hydroklorid og avbeskyttet ved samme fremgangsmåte som beskrevet for aminet 25, ble oppnådd i en mengde på 0,11 g (85% utbytte i to trinn) som et hvitt faststoff.

■^H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 8 0, 80 (s, 3, CH3) , 0,83 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3), 2,34 (s, 6, N(CH3)2), 3,05 (dd, J=6,2, 16,4 Hz, 1), 3,62 (m, 6), 3,96 (m, 2), 5,22 (m, 1), 6,54

(d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,63 (dd, J=2,5, 8,0 Hz, 1, ArH), 7,16 (d, J=8,0 Hz, 1, ArH).

Eksempel 24

Fremstilling av ( E)- og ( Z)- 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 2'-( pyrrolidinyl) metoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20) - tetraen ( 51)

Til en suspensjon av 1,0 g (25 mmol) NaH i 30 ml DMF ved 0°C under argon ble det tilsatt 1,29 ml (7,56 mmol) 2-pyrrolidinmetylklorid-hydroklorid i porsjoner og omrørt inntil det ikke ble utviklet noe hydrogen. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur, og 1,0 g (2,52 mmol) av allylalkoholen 46 i 10 ml DMF ble tilsatt og omrørt i 10 minutter. 0,22 g (0,6 mmol) n-Bu4NI ble tilsatt, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 120°C natten over. Reaksjonsblandingen ble langsomt avkjølt med H20 til romtemperatur og ekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgSO^, filtrert og konsentrert, hvorved det ble oppnådd en svart gummi. Den rå blanding ble løst i MeOH, og p-TsOH ble tilsatt inntil løsningen var sur. Reaksjonsblandingen ble tynnet med vann, og metanolen ble avdampet under senket trykk. Den uklare blanding helt i mettet vandig NaHCC^ og ekstrahert med etylacetat. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgSO^, filtrert og konsentrert, hvorved det ble oppnådd et hvitt faststoff. Flash-kromatografi med 5% metanol/kloroform ga en 4:1 blanding av E- og Z-isomerene som et lysegult faststoff i en mengde av 0,26 g (25% utbytte) : E-isomer av forbindelsen 51: <1>H-NMR (300 MHz, CDC13): 5 0,79 (s, 3H, CH3), 0,81 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3), 2,46 (s, 6, N(CH3)2), 3,08 (m, 2), 3,40 (m, 1), 3,52 (m, 1), 4,00

(m, 2), 5,22 (m, 1), 6,53 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,62 (dd, J=2,5, 8,6 Hz, 1, ArH), 7,15 (d, J=8,6 Hz, 1, ArH).

Z-isomer av forbindelsen 51: <1>H-NMR (300 MHz, CDC13): 6 0. 76 (s, 3, CH3), 0,86 (d, J=7,0 Hz, 3, CH3), 2,45 (s, 6, N(CH3)2), 3,59 (m, 1), 5,36 (m, 1), 6,53 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,63 (dd, J=2,5, 9,0 Hz, 1, ArH), 7,14 (d, J=9,0 Hz, 1, ArH).

Følgende reaksjonsskjema viser fremstilling av forbindelsen 59 som er beskrevet i eksempel 25.

Eksempel 25

Fremstilling av ( E)- 3- hydroksy- 7a- og 7fi- etyl- 21-[ 2'-( N, N-dietylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen

( 59)

( a) Fremstilling av østra- 4- en- 3, 17- dion ( 53) :

Til en løsning av 26,85 g (97,85 mmol) av 19-nortesto-steron, forbindelsen 52, i 200 ml eddiksyre ble det tilsatt 7,4 g (74 mmol) Cr03 i 150 ml eddiksyre og omrørt i 1 time ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under senket trykk til sitt opprinnelige volum, helt i 500 ml 1 M saltsyre og ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske sjikt ble vasket med mettet vandig NaHCC>3, tørket over vannfritt MgS04, filtrert og deretter konsentrert, hvorved det ble oppnådd 25,3 g (95% utbytte) av dionet 53 som et hvitt faststoff.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 0,94 (s, 3, CH3), 5,85 (s, 1).

( b) Fremstilling av østra- 4, 6- dien- 3, 17- dion ( 54) :

En løsning av 5,0 g (18,36 mmol) av dionet 53 og 5,4 g (22 mmol) kloranil i 500 ml tørr etanol ble omrørt ved 60-65°C i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert under senket trykk, og resten ble behandlet med diklormetan. Faststoffet ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert til en brun gummi. Kromatografi med 20% EtOAc/heksan ga 2,3 g (4 6% utbytte) av rådionet 54 som et gult faststoff. <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5 0,94 (s, 3, CH3), 5,78 (s, 1), 6,25 (m, 2). ( c) Fremstilling av en blanding av 7a- og 7fi- etyl- østr- 4-en- 3, 17- dion ( 55) : Til en blanding av 15,7 g (40 mmol) av CuI(Bu3P)4 i 50 ml THF ble det tilsatt en 1,0 M løsning av EtMgBr i THF (40 ml, 40 mmol) ved -30oC og omrørt i 20 minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -78°C, og 3,5 g (12,94

mmol) av dionen 54 ble tilsatt. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til -30°C i 0,5 time og helt i mettet vandig NH4CI. Blandingen ble ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgS04, filtrert og deretter konsentrert, hvorved det ble oppnådd et faststoff. Kromatografi med 20% EtOAc/heksan ga 1,5 g (39% utbytte) av dionet 55 som et gult faststoff.

Hoved-7a-etylisomeren av 55: ^-H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 8 0,89 (t, J=7,0 Hz, 3, CH2CH3), 0,93 (s, 3, CH3), 2,60 (dd, J=2,4, 14,3 Hz, 1), 5,85 (s, 1).

( d) Fremstilling av en blanding av 3- tetrahydropyranyloksy-7a- og - 7fi- etyl- østra- l, 3, 5( 10)- trien- 17- on ( 56) :

Til en løsning av 0,35 g (1,17 mmol) av enonet 55 i 10 ml acetonitril ble det tilsatt 0,31 g (1,4 mmol) CuBr2 og omrørt natten over ved romtemperatur. Vann ble tilsatt inntil den grønne farge forsvant, og acetonitrilet ble fjernet under senket trykk. Resten ble ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgS04 og filtrert, og de kombinerte organiske sjikt ble vasket med vann og saltløsning, tørket over vannfritt MgS04, filtrert og konsentrert, hvorved det ble oppnådd en gummi. Kromatografi med 20% EtOAc/heksan ga 0,28 g (80% utbytte) av østronet 56 som et gult faststoff. Hoved-7a-etylisomeren av 56: <X>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,91 (s, 3, CH3), 0,95 (t, J=7,3 Hz, 3, CH2CH3), 6,59 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,65 (dd, J=2,5, 8,4 Hz, 1, ArH), 7,13 (d, J=8,4 Hz, 1, ArH). ( e) Fremstilling av en blanding av etyl-( E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 7a- og 7fl- etyl- 19- norpregna- l, 3, 5( 10) , 17( 20)-tetraen- 21- oat ( 57) : THP-eteren av forbindelsen 56, som ble fremstilt fra østronet 56, 0,28 g (0,94 mmol) og 0,2 ml (2,2 mmol) DHP ved samme fremgangsmåte som beskrevet for eteren, ble oppnådd som en rågummi i en mengde på 0,4 g.

Esteren 57, som ble fremstilt fra 0,4 g av rå-THP-eteren av forbindelsen 56, og 1,12 g (5,0 mmol) fosfonotrietylacetat, ved samme fremgangsmåte som beskrevet for forbindelsen 47a, ble oppnådd som et faststoff i en mengde på 0,34 g (81% utbytte i to trinn).

Hoved-7a-etylisomeren av 57: -^H-NMR (300 MHz, CDC13) : 5 0,87 (s, 3, CH3), 0,93 (t, J=6,6 Hz, 3, CH2<C>H3), 1,30

(t, J=7,l Hz, 3, C02CH2CH3), 2,40 (m, 2), 2,88 (rn, 3), 3,60 (m, 1), 3,95 (m, 1), 4,17 (q, J=7,l Hz, 2, C02CH2CH3), 5,39 (m, 1), 5,59 (m, 1), 6,79 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,85 (dd, J=2,5, 8,8 Hz, 1, ArH), 7,19 (d, J=8,8 Hz, 1, ArH).

( f) Fremstilling av en blanding av ( E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 7a- og 76- etyl- 21- hydroksy- 19- norpregna-1, 3, 5( 10), 17 ( 20)- tetraen ( 58) :

Allylalkoholen 58, som ble fremstilt fra 0,34 g (0,76 mmol) av esteren 57 og 2,0 g (2,0 mmol) DIBAL ved samme fremgangsmåte som beskrevet for forbindelsen 46, ble oppnådd som et hvitt faststoff i en mengde av 0,26 g (89% utbytte) . Hoved-7a-etylisomeren av 58: <1>H-NMR (300 MHz, CDC13): 8 0,81 (s, 3, CH3), 0,93 (t, J=7,l Hz, 3, CH2CH3), 2,39 (m, 4), 2,85 (m, 3), 3,60 (m, 1), 3,95 (m, 1), 4,15 (m, 2), 5,30 (m, 1), 5,39 (m, 1), 6,79 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,85 (dd, J=2,5, 8,7 Hz, 1, ArH), 7,21 (d, J=8,7 Hz, 1, ArH). ( g) Fremstilling av en blanding av ( E)- 3- hydroksy- 7a- og 7fi- etyl- 21-[ 2'-( N, N- dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna-1, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 59) : Aminet 59, som ble fremstilt fra 0,28 g (0,68 mmol) av alkoholen 58 og 0,3 g (2,1 mmol) av 2-dimetylaminoetyl-klorid-hydroklorid og avbeskyttet ved samme fremgangsmåte som beskrevet for aminet 25, ble oppnådd som en 10:1 blanding av 7a-etyl- og 7&-etylisomerene som et faststoff i en mengde av 0,21 g (78% utbytte i to trinn).

Hoved-7a-etylisomeren av 59: <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 5

0. 77 (s, 3, CH3), 0,84-1,02 (m, 4), 2,42 (s, 6, N{CH3)2), 3,61 (m, 2), 3,99 (m, 2), 5,19 (m, 1), 6,55 (d, J=2,6 Hz, 1, ArH), 6,62 (dd, J=2,6, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,12 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH).

Følgende reaksjonsskjerna viser fremstillingen av forbindelser 67 og 68 som er beskrevet i eksempel 26.

Eksempel 26

Fremstilling av ( R)- og ( S)- 3- hydroksy- 20- metyl- 21-[ 2'-( N, N- dietylamino) etoksy]- 19- preqna- l, 3, 5( 10)- trien ( 68)

( a) Fremstilling av 3- tetrahydropyranyloksy- østra-1, 3, 5( 10)- trien- 17- on ( 60) :

THP-eteren 60, som ble fremstilt fra 6,3 g (23,3 mmol) av østronet 1 og 3,0 g (33 mmol) DHP ved samme fremgangsmåte som beskrevet for forbindelsen 35, ble oppnådd som et hvitt faststoff i en mengde på 7,5 g (91% utbytte): <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,91 (s, 3, CH3), 2,89 (m, 2), 3,60 (m, 1), 3,92 (m, 1), 5,40 (m, 1), 6,81 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,86 (dd, J=2,5, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,20 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH). ( b) Fremstilling av ( E, Z)- 3- tetrahydropyranyloksy- 20- metyl-21- hydroksy- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 62) : Til en løsning av 3,98 g (20,81 mmol) av dietyl(l-cyanoetyl)fosfonat i THF under argon ved romtemperatur ble det tilsatt en 1,0 M løsning av kalium-tert-butaoksid i THF (20 ml, 20 mmol) og omrørt i 1 time. En løsning av 3,0 g (8,46 mmol) av østronet 1 i 10 ml THF ble tilsatt, og løsningen ble kokt med tilbakeløp natten over. Reaksjonsblandingen ble helt i mettet vandig NaHCC^ og ekstrahert med 40% etylacetat/heksan. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgSO^, filtrert og konsentrert, hvorved det ble oppnådd en blanding av E- og Z-isomerene som en gul gummi. Flash-kromatografi med 10% EtOAc/heksan ga 0,83 g (25% utbytte) av en blanding av (Z)- og (E)-20-karbonitril-3-tetrahydropyranyloksy-19-norpregna-1, 3, 5(10) , 17(20)-tetraen 61.

Til en løsning av 0,83 g (2,12 mmol) av nitrilet 61 i toluen/TRF ble det tilsatt en 1,0 M løsning av DIBAL i heptan (2,5 ml, 2,5 mmol) ved -78°C under argon, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 3 timer. 0,5 ml metanol og 0,5 ml vann ble tilsatt, og løsningen ble omrørt i 40 minutter. Den uklare løsning ble ekstrahert med EtOAC. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgSC^, filtrert og konsentrert, hvorved det tilsvarende aldehyd ble oppnådd som en gummi. Til en løsning av 0,85 g av rå-aldehydet i THF ble det tilsatt en 1,0 M løsning av DIBAL i heptan (3,0 ml, 3,0 mmol) ved -78°C under argon, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 0°C og omrørt i 1 time. 0,5 ml metanol og 0,5 ml vann ble tilsatt, og løsningen ble omrørt i 20 minutter ved romtemperatur. Den uklare løsning ble ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske sjikt ble tørket over vannfritt MgSO^, filtrert og konsentrert, hvorved E- og Z-blandingen av allylalkoholen 62 ble oppnådd som et faststoff i en. mengde på 0,45 g (53% utbytte i to trinn). ( c) Fremstilling av ( Z)- 3- tetrahydropyranyloksy- 20- metyl-21-[ 2 '-( N, N- dietylamino) etoksy]- 19- norpregna-1, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 63) og ( E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 20- metyl- 21-[ 2'-( N, N- dietylamino) etoksy]- 19- norpregna-1, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 64) : Aminene 63 og 64, som ble fremstilt fra 0,45 g (1,13 mmol) av alkoholen 62 og 0,5 g (3,5 mmol) av 2-dimetyl-aminoetylklorid-hydroklorid ved samme fremgangsmåte som beskrevet for aminet 25, ble oppnådd som et faststoff. Flash-kromatografi med 5% metanol/kloroform ga Z-isomeren 63 som hovedprodukt i en mengde på 0,34 g (65% utbytte), og den ønskede E-isomer 64 som et mindre produkt i en mengde på 0,13 g (25% utbytte).

Z-isomeren 63: <1>H-NMR (300 MHz, CDC13): 6 0,90 (s, 3, CH3), 1,65 (s, 3, CH3), 2,30 (s, 6, N(CH3)2), 2,55 (t, J=6,0

Hz, 2), 2,85 (m, 2), 3,51 (t, J=6,0 Hz, 2), 3,60 (rn, 1), 3,91 (m, 1), 3,98 (d, J=11,0 Hz, 1), 3,98 (d, J=11,0

Hz, 1), 4,20 (d, J=11,0 Hz, 1), 5,39 (m, 1), 6,79 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,85 (dd, J=2,5, 8,4 Hz, 1, ArH), 7,19

(d, J=8,4 Hz, 1, ArH).

E-isomeren 64: <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,90 (s, 3, CH3), 1,79 (s, 3, CH3), 2,32 (s, 6, N{CH3>2), 2,57 (t, J=6,0

Hz, 2), 2,86 (m, 2), 3,49 (m, 2), 3,60 (m, 1), 3,59 (m, 1), 3,92 (m, 3), 5,39 (m, 1), 6,79 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,85 (dd, J=2,5, 8,4 Hz, 1, ArH), 7,19 (d, J=8,4 Hz, 1, ArH).

( d) Fremstilling av ( Z)- 3- hydroksy- 20- metyl- 21-[ 2'-( N, N-dietylamino) etoksy]- 19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen ( 65) :

Aminet 65, som ble fremstilt fra 0,34 g (0,73 mmol) av eteren 63 og 0,15 g (0,8 mmol) p-TsOH ved samme fremgangsmåte som beskrevet for aminet 25, ble oppnådd som et hvitt faststoff i en mengde av 0,27 g (95% utbytte). <1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,84 (s, 3, CH3), 1,64 (s, 3, CH3), 2,39 (s, 6, N(C<H>3)2), 2,67 (t, J=6,0 Hz, 2), 2,81 (m, 2), 3,58 (t, J=6,0 Hz, 2), 3,90 (d, J=11,0 Hz, 1), 4,19 (d, J=11,0 Hz, 1), 6,54 (d, J=2,5 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=2,5, 8,2 Hz, 1, ArH), 7,11 (d, J=8,2 Hz, 1, ArH). ( e) Fremstilling ( E)- 3- hydroksy- 20- metyl- 21-[ 2( N, N- di-etylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10), 17( 20)- tetraen (66) : Aminet 66, som ble fremstilt fra 0,13 g (0,28 mmol) av eteren 64 og 0,06 g (0,31 mmol) p-TsOH ved samme fremgangsmåte som beskrevet for aminet 25, ble oppnådd som et hvitt faststoff i en mengde på 0,1 g (93% utbytte). <1->H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 8 0, 84 (s, 3, CH3) , 1,77 (s, 3, CH3), 2,39 (s, 6, (N(C<H>3)2), 2,64 (t, J=5,7 Hz, 2), 2,82 (m, 2), 3,53 (m, 2), 3,86 (d, J=ll,2, Hz, 1), 3,95 (d, J=ll,2 Hz, 1), 6,54 (d, J=2,7 Hz, 1, ArH), 6,59 (dd, J=2,7, 8,2 Hz, 1, ArH), 7,12 (d, J=8,2 Hz, 1, ArH). ( f) Fremstilling av ( 17R, 20S)- 20-[( 4'- N, N- dimetyl)- 2'- oksa-butyl]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien- 3- ol ( 67) : 35 mg (0,09 mmol) av olefinen 65 ble hydrogenert over 10 mg av 10% palladium-på-trekull i 5 ml etanol ved romtemperatur under atmosfærestrykk natten over. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og vasket med etanol. Løsemidlet ble fjernet i vakuum, hvorved det ble oppnådd et hvitt faststoff. Flash-kromatografi med 5% metanol/kloroform frembrakte 30 mg (86% utbytte) av aminet 67 som et hvitt faststoff. ■^-H-NMR (300 MHz, CDCI3) : 5 0, 68 s, 3, CH3) , 1,04 (d, J=6,6 Hz, 3, CH3), 2,37 (s, 6, N(CH3}2), 2,64 (m, 2), 2,79 (m, 2), 3,14 (dd, J=7,6, 8,8 Hz, 1), 3,40 (dd, J=3,3, 9,3 Hz, 1), 3,56 (m, 2), 6,54 (d, J=2,6 Hz, 1, ArH), 6,61 (dd, J=2,6, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,12 (d, J 8,5 Hz, 1, ArH). ( g) Fremstilling av ( 17R, 20R)- 20-[( 4'- N, N- dimetyl)- 2'- oksa-butyl]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien- 3- ol ( 68) : 25 mg (0,065 mmol) av olefinen 66 ble hydrogenert over 10 mg av 10% palladium-på-trekull i 5 ml etanol ved romtemperatur under atmosfærestrykk natten over. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og vasket med etanol. Løsemidlet ble fjernet i vakuum, hvorved det ble oppnådd et hvitt faststoff. Kromatografi med 5% metanol/kloroform frembrakte 22 mg (88% utbytte) av aminet 68 som et hvitt faststoff.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,68 (s, 3, CH3), 0,94 (d, J=6,6 Hz, 3, CH3), 2,36 (s, 6, N(C<H>3)2), 2,62 (m, 2), 2,80

(m, 2), 3,21 (dd, J=7,8, 9,0 Hz, 1), 3,55 (m, 3), 6,54

(d, J 2,6 Hz, 1, ArH), 6,60 (dd, J=2,6, 8,5 Hz, 1, ArH), 7,12 (d, J=8,5 Hz, 1, ArH) .

Følgende reaksjonsskjema viser fremstillingen av forbindelser 69, 70 og 71 som er beskrevet i eksemplene 27, 28 og 29:

Eksempel 27

Fremstilling av 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 21 -( N, N- dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 69) 35 mg (0,09 mmol) av olefinen 22 ble hydrogenert over 10 mg av 10% palladium-på-trekull i 5 ml etanol ved romtemperatur under atmosfærestrykk natten over. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og vasket med etanol. Løsemidlet ble fjernet i vakuum, hvorved det ble oppnådd et hvitt faststoff. Flash-kromatografi med 5% metanol/kloroform ga 0,030 g (86% utbytte) av aminet 69 som et hvitt faststoff, smp. 162-165°C.

<1>H-NMR (300 MHz, CDC13): 5 0,62 (s, 3, CH3), 0,84 (d, J-7,1 Hz, 3, CH3), 2,32 (s, 6, N{CH3)2), 2,49 (dd, J=l,2, 16,2 Hz, 1), 2,57 (t, J=5,8 Hz, 2), 3,04 (m, 1), 3,44 (m, 2), 3,56 (t, J=5,8 Hz, 2), 6,54 (d, J=2,7 Hz, 1, ArH), 6,62

{dd, J=2,7, 8,0 Hz, 1, ArH), 7,16 (d, J=8,0 Hz, 1, ArH). HRMS for C25H39NO2 (M<+>): Beregnet: 385,2981. Funnet: 385,2976.

Eksempel 28

Fremstilling av 3- hydroksy- 2- metoksy- 21-[ 2'-( N, N- dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 70) 50 mg (0,125 mmol) av olefinen 23 ble hydrogenert over 15 mg av 10% palladium-på-trekull i 5 ml etanol ved romtemperatur under atmosfærestrykk natten over. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og vasket med etanol. Løsemidlet ble fjernet i vakuum, hvorved det ble oppnådd et hvitt faststoff. Flash-kromatografi med 5% metanol/kloroform ga 0,041 g (82% utbytte) av aminet 70 som et hvitt faststoff.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0,63 (s, 3, CH3), 2,31 (s, 6, N(CH3)2), 2,54 (t, J=5,8 Hz, 2), 2,77 (m, 2), 3,46 (m, 2), 3,55 (m, 2), 3,85 (s, 3, 0CH3), 6,63 (s, 1, ArH), 6,80

(s, 1, ArH). HRMS for <C>25<H>39NO3 (M<+>): Beregnet: 401,2930. Funnet: 401,2940.

Eksempel 29

Fremstilling av 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 21 -( N, N- dimetylamino) etoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 71)

1,01 mg (2,68 mmol) av olefinen 25 ble hydrogenert over 380 mg av 10% palladium-på-trekull i 50 ml etanol ved romtemperatur under atmosfærestrykk natten over. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og vasket med etanol. Løsemidlet ble fjernet i vakuum, hvorved det ble oppnådd et hvitt faststoff. Flash-kromatografi med 10% etanol/kloroform ga 0,90 g (81% utbytte) av aminet 71 som et hvitt faststoff.

<1>H-NMR (300 MHz, CDCI3): 8 0, 62 (s, 3, CH3) , 0,84 (d, J=7,l Hz, 3, CH3), 1,09 (t, J=7,l Hz, 6, N(CH2CH3), 2,69 (m, 6), 3,02 (m, 1), 3,47 (m, 2), 6,52 (d, J=2,7 Hz, 1, ArH), 6,62 (dd, J=2,7, 8,0 Hz, 1, ArH), 7,16 (d, J=8,0 Hz, 1, ArH).

Eksempel 30

Fremstilling av 21-( 2'- N, N- dimetylaminoetoksy) -[ 17( 20) E]-19- norpreqna- l, 3, 5( 10), 18( 20)- tetraen- 3- 0- sulfamat ( 72)

Til en løsning av 0,14 ml (1,5 mmol) klorsulfonyliso-cyanat i 0,6 ml CH2CI2 ble det tilsatt maursyre (0,3 ml av en CH2Cl2-løsning, 5,0 M, 1,5 mmol) ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 1 time. Til en løsning av 0,lllg (0,3 mmol) av 21-(2'-N,N-dimetylaminoetoksy)-[17(20)E]-19-norpregna-1,3,5(10),17(20)-tetraen-3-ol, forbindelsen 21, i 2,0 ml DMF ble det tilsatt 0,060 g av en 60 prosentig mineralolje-dispersjon (1,5 mmol) natriumhydrid ved 0°C. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time, og klorsulfonylisocyanatet i maursyre ble tilsatt og omrøring fortsatt i 2 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt med mettet vandig NaHCC^ ved 0°C og ekstrahert med EtOAc. De kombinerte organiske sjikt ble vasket med H20, mettet vandig NaCl og deretter tørket med Na2S04. Tørkemidlet ble frafiltrert, og løse-midlet ble avdampet ved senket trykk. Resten ble renset ved søylekromatografi på silikagel under anvendelse av CHCl3:MeOH (10:1-»5:1 etter volum) hvorved det ble oppnådd 0,121 g (90% utbytte) av forbindelsen 72, smp: 147-148°C.

<1>H-NMR: 5 7,30 (d, 1H, aromatisk), 7,13-7,00 (m, 2H, aromatisk), 5,30-5,18 (m, 1H, =CH-CH20-), 4,05-3,90 (m, 2H, =CH-CH2C-), 3,53 (t, 2H, -OCH2CH2N-), 2,55 (t, 2H, -OCH2C<H>2N-), 2,30 (s, 6H, -N(CH3)2), 0,78 (s, 3H, I8-CH3). MS (DCI): m/z 449 (M<+>+H).

Eksempel 31

Forbindelse 75, et anti-østrogenisk middel ifølge oppfinnelsen, ble fremstilt ved de individuelle reaksjonstrinn som er vist i reaksjonsskjema 15 og tilsvarende reaktanter og reaksjonsbetingelser for syntesen som er beskrevet i eksempel 32.

Eksempel 32

I dette eksempel beskrives fremstilling av forbindelse 80, sitronsyresaltet av forbindelsen 79, slik som vist i reaksjonsskjema 16:

( a) Fremstilling av 2- hydroksy- 4-[ 3'- tetrahydropyranyloksy-71a- metyl- 19'- norpreqna- 1', 3', 5'( 10')- trien- 21'- yloksy]-benzaldehyd ( 76) : Aldehydet 7 6 ble fremstilt fra 1,20 g (3,02 mmol) av den tilsvarende alkohol og 0,417 g (3,02 mmol) av 2,4-di-hydroksybenzaldehyd og ble oppnådd i en mengde av 1,01 (65% utbytte) som et amorft faststoff. <1->H-NMR: 6 0,67 (s, 3H), 0,85 (d, 3H, J=7,l Hz,), 4,05 (m, 2H), 5,38 (m, 1H), 6,42 (d, 1H, J=2,3 Hz, ArH), 6,53 (dd, 1H, J=8,7 Hz, 2,3 Hz, ArH), 6,78 (d, 1H, J=2,4 Hz, ArH), 6,85 (dd, 1H, J=8,8 Hz, 2,4 Hz, ArH), 7,21 (d, 1H, J=8,7 Hz), 7,43 (d, 1H, J=8,8 Hz), 9,72 (s, 1H). ( b) Fremstilling av 2- metoksy- 4-[ 3'- tetrahydropyranyloksy-7' a- metyl- 19'- norpregna- 1', 3', 5'( 10')- trien- 21'- yloksy]-benzaldehyd ( 77) : Til en løsning av 1,01 g (1,95 mmol) av forbindelsen 76 i 20 ml aceton ble det tilsatt 690 mg (5,0 mmol) vannfritt K2CO3 og 1,03 g (7,25 mmol) jodmetan, og blandingen ble omrørt kontinuerlig i 2 dager ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble avkjølt med H2O, ekstrahert med etylacetat, vasket med saltløsning, tørket over vannfritt MgS04, filtrert, konsentrert og renset ved kromatografi med 14% etylacetat/heksaner, hvorved det ble oppnådd 780 mg (75% utbytte) av benzaldehydet 77 som et amorft faststoff. <1>H-NMR 8 0,67 (s, 3H), 0,85 (d, 3H, J=6,2 Hz), 3,90 (s, 3H), 4,05 (m, 2H), 5,38 (m, 1H), 6,42 (d, 1H, J=2,2 Hz, ArH), 6,53 (dd, 1H, J=8,6 Hz, 2,2 Hz, ArH), 6,78 (d, 1H, J=2,5 Hz, ArH), 6,85 (dd, 1H, J=8,6 Hz, 2,5 Hz, ArH), 7,21 (d, 1H, J=8,6 Hz), 7,43 (d, 1H, J=8,6 Hz), 10,29 (s, 1H). ( c) Fremstilling av 2- metoksy- 4-[ 3'- hydroksy- 71a- metyl- 191 - norpregna- 1', 3', 5'( 10')- trien- 21'- yloksy] benzaldehyd ( 78) : Benzaldehydet 78 ble fremstilt fra 770 mg (1,45 mmol) av eteren 77. Rekrystallisasjon fra etylacetat-heksaner ga 555 mg (85% utbytte) av forbindelsen 78 som et krystallinsk faststoff, smp. 160-161°C. <1>H-NMR 6 0,68 (s, 3H), 0,85 (d, 3H, J=7,l Hz), 2,50 (d, 1H, J=16,5 Hz), 3,05 (dd, 1H, J=16,5 Hz, 5,5 Hz), 3,90 (s, 3H), 4,00-4,13 (m, 2H), 4,95 (br, 1H, OH), 6,43 (d, 1H, J=2,l Hz, ArH), 6,53 (dd, 1H, J=8,4 Hz, 2,1 Hz, ArH), 6,55 (d, 1H, J=2,7 Hz, ArH), 6,63 (1H, J=8,7 Hz, 2,7 Hz, ArH), 7,16 (d, 1H, J=8,4 Hz, ArH), 7,82 (d, 1H, J=8,7 Hz, ArH), 10,28 (s, 1H). ( d) Fremstilling av 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 3'- metoksy- 4'-( piperidinometyl) fenoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 79) : Aminet 7 9 ble fremstilt fra 550 mg (1,23 mmol) av benzaldehydet 78 og 136 mg (1,60 mmol) piperidin. Re-krystallisas jon fra MeOH ga 560 mg (88% utbytte) av forbindelsen 79 som et hvitt faststoff, smp. 200-202°C. 1-H-NMR 8 0, 67 (s, 3H) , 0,85 (d, 3H, J=7,0 Hz), 2,50 (br, 4H), 3,04 (dd, 1H, J=16,6 Hz, 5,5 Hz), 3,53 (s, 2H), 3,74 (s, 3H), 3, 90-4,02 (m, 2H) , 6, 40-6, 55 (m, 4H, ArH), 7,12 (d, 1H, J=8,3 Hz, ArH), 7,22 (d, 1H, J=8,8 Hz, ArH). ( e) Fremstilling av sitratsaltet av 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 3'- metoksy- 4'-( piperidinometyl) fenoksy]- 19- norpregna-l, 3, 5( 10)- trien ( 80) : Til en løsning av 517 mg (1,0 mmol) av aminet 79 i 15 ml MeOH ved romtemperatur under argon ble det tilsatt 192 mg (1,0 mmol) sitronsyre, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 minutter. Løsemidlet ble avdampet under senket trykk, og det ble tørket i vakuum, hvorved sitratsaltet 80 ble oppnådd som et amorft faststoff i kvantitativt utbytte.

^■H-NMR 6 0, 68 (s, 3H) , 0,82 (d, 3H, J=7,l Hz), 2,45 (d, 1H, J=16,5 Hz), 2,73 (d, 2H, J=15,4 Hz), 2,83 {d, 2H, J=15,4 Hz), 3,00 (dd, 1H, J=16,5 Hz, 5,5 Hz), 3,86 (s, 3H) , 3,98-4,12 (m, 2H) , 4,18 (s, 2H) , 6,47 (d, 1H, J=2,5 Hz-, ArH), 6,52-6,62 (rn, 3H, ArH), 7,07 (d, 1H, J=8,3 Hz, ArH), 7,33 (d, 1H, J=8,2 Hz, ArH).

Eksempler 33- 36

I dette eksempel beskrives fremstilling av forbindelser 81, 82, 83 og 84. Fremstillingen er vist i reaksjonsskjerna 17:

Forbindelser 81, 82, 83 og 84 ble fremstilt på tilsvarende måte som den som er beskrevet for fremstilling av forbindelsen 79 fra forbindelsen 78 i eksemplet foran. Kort fortalt ble forbindelsene fremstilt og karakterisert som følger: 4-[ 3'- hydroksy- 71 a' metyl- 19'- norpregna- 1', 3', 5'( 10')- trien-21'- yloksy]- 3- metoksybenzaldehyd ( 78a) : Eteren 78a ble fremstilt fra den tilsvarende alkohol (2-hydroksyetylsubstituent i 17J3>-stillingen) og 382 mg (2,51 mmol) vanillin, og det ble oppnådd 785 mg (66% utbytte) som et krystallinsk faststoff. Rekrystallisasjon ga ren 78A, smp. 163-164°C. <1->H-NMR 8 0, 67 (s, 3H) , 0,84 (d, 3H, J=7,0 Hz), 2,50 (d, 1H, J=16,5 Hz), 3,05 (dd, 1H, J=16,5 Hz, 5,5 Hz), 3,93 (s, 3H), 4,06-4,20 (m, 2H), 5,12 (br, 1H, OH), 6,55 (d, 1H, J=2,5 Hz, ArH), 6,63 (dd, 1H, J=8,4 Hz, 2,5 Hz, ArH), 6,98 (d, 1H, J=8,0 Hz, ArH), 7,15 (d, 1H, J=8,4 Hz, ArH), 7,42-7,48 (m, 2H), 9,85 (s, 1H). MS (DCI) 449 (M+H). HRMS for C29<H>3604(M+H)<+>: Beregnet: 449,2692. Funnet: 449,2689. (M+NH4)<+>: Beregnet: 466,2957. Funnet: 466,2976. 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 2'- metoksy- 41 -( 4"- metylpiperazino-metyl) fenoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 81) : Aminet 81 ble fremstilt fra 50 mg (0,112 mmol) av benzaldehydet 78a og 0,018 ml (0,16 mmol) 1-metylpiperazin. Rekrystallisasjon fra MeOH ga 22 mg (37% utbytte) av forbindelsen 81 som et krystallinsk faststoff, smp. 214-215°C. <1>H-NMR 8 0,66 (s, 3H), 0,84 (d, 2H, J=7,0 Hz), 2,29 (s, 3H), 2,45-2,56 (m, 9H), 3,05 (dd, 1H, J=17,0 Hz, 6,0 Hz), 3,45 (s, 2H), 3,85 (s, 3H), 3,95-4,08 (m, 2H), 6,52 (d, 1H, J=2,6 Hz, ArH), 6,60 (dd, 1H, J=8,6 Hz, 2,6 Hz, ArH), 6,80 (s, 2H, ArH), 6,89 (s, 1H, ArH), 7,16 (d, 1H, J=8,6 Hz, ArH). 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 2'- metoksy- 4'-( pyrrolidinometyl)-fenoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 82) : Aminet 82 ble fremstilt fra 600 mg (1,34 mmol) av benzaldehydet 78a og 0,15 ml (1,8 mmol) pyrrolidin. Rekrystallisasjon fra MeOH ga 450 mg (67% utbytte) av forbindelsen 82 som et krystallinsk faststoff, smp. 192-193°C. <1->H-NMR 8 0,65 (s, 3H), 0,84 (d, 3H, J=7,l Hz), 2,45 (d, 1H, J=16,5 Hz), 2,57 (m, 4H), 3,02 (dd, 1H, J=16,5 Hz, 6,0 Hz), 3,58 (s, 2H), 3,77 (s, 3H), 3,92-4,06 (m, 2H), 6,47 (d, 1H, J=2,6 Hz, ArH), 6,52 (dd, 1H, J=8,4 Hz, 2,6 Hz, ArH), 6,77-6,83 (m, 2H, ArH), 6,90 (d, 1H, J=l,6 Hz, ArH), 7,11 (d, 1H, J=8,4 Hz, ArH) . 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 3'- metoksy- 4'-( N, N- dimetylaminometyl) fenoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 83) : Aminet 83 ble fremstilt fra 60 mg (0,134 mmol) av benzaldehydet 78 og 0,08 ml (0,16 mmol) N,N-dimetylamin. Rekrystallisasjon fra MeOH ga 40 mg (62% utbytte) av forbindelsen 83 som et krystallinsk faststoff, smp. 186-187°C. <X>H-NMR 8 0,65 (s, 3H), 0,84 (d, 3H, J=7,0 Hz), 2,26 (s, 6H, N(CH3)2), 2,46 (d, 1H, J=16,5 Hz), 3,02 (dd, 1H, J=16,5 Hz, 6,0 Hz), 3,40 (s, 2H), 3,80 (s, 3H), 3, 93-4, 08 (m, 2H), 6,49 (d, 1H, J=2,6 Hz, ArH), 6,56 (dd, 1H, J=8,4 Hz, 2,6 Hz, ArH), 6,80 (s, 2H, ArH), 6,89 (s, 1H, ArH), 7,13 (d, 1H, J=8,4 Hz, ArH) . 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-[ 2 '- metoksy- 4'-( N, N- dietylaminometyl) fenyloksyj- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 84) : Til en løsning av 0,500 g (1,12 mmol) av metoksybenz-aldehydanalog 78a og 155 ul (1,5 mmol) dietylamin i 10 ml tørr 1,2-dikloretan under argon ble det tilsatt 0,403 g (1,9 mmol) natriumtriacetoksyborhydrid. Den uklare løsning ble omrørt i 18 timer ved romtemperatur. Den uklare blanding ble tilsatt til mettet NaHC03 etterfulgt av ekstraksjon med etylacetat. Etylacetatet ble vasket med mettet NaCl-løsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inn-

dampet. Resten ble krystallisert fra MeOH, hvorved det ble oppnådd 350 mg (62% utbytte) av forbindelsen 84, smp. 123-124°C.

3-H-NMR 5 0,65 (s, 3H) , 0,84 (d, 3H, J=7,0 Hz), 1,07 (t, 6H, J=7,l Hz), 2,46 (d, 1H, J=16 Hz), 2,57 (q, 4H, J=7,l Hz), 3,02 (dd, 1H, J=16,5 Hz), 3,55 (s, 3H), 3,81 (s, 3H), 3,92-4,08 (m, 2H), 6,48 (d, 1H, J=2,6 Hz, ArH), 6,56 (dd, 1H, J=8,4 Hz), 6,7-7,12 (m, 6H).

Eksempel 37

I dette eksempel beskrives fremstilling av sitronsyresaltet 85 fra den frie base 84 slik som vist i reaksjonsskjerna 18:

Sitratsalt av 3- hydroksy- 7a- metyl- 21- [ 2 ' - metoksy- 4 ' - ( N, N-dietylaminometyl) fenoksy]- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 85) : Til en løsning av 100 mg (0,198 mmol) av aminet 84 i 1 ml varm EtOH under argon ble det tilsatt 38 mg (0,188 mmol) sitronsyre, og reaksjonsblandingen ble omrørt i 10 minutter. Kjøling ga et hvitt, krystallinsk faststoff som ble filtrert og tørket, hvorved det ble oppnådd 120 mg (87% utbytte) av forbindelsen 85, smp. 166°C (dekomponering).

<1>H-NMR (CD3OD): 8 0,69 (s, 3H), 0,82 (d, 3H, J=7,0 Hz), 1,36 (t, 6H, J=7,2 Hz), 2,46 (d, 1H, J=16,5 Hz), 2,77

(q, 4H, J=7,2 Hz), 3,86 (s, 3H), 4,24 (s, 2H), 6,40-6,60 (m, 2H, ArH), 6,98-7,16 (m, 4H, ArH).

Eksempel 38

Forbindelse 90 ble fremstilt slik som vist i reaksjonsskjema 19. Fremstilling av ( E)- 3- tetrahydropyranyloksy- 7a- metyl- 21-hydroksy- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 86) : Til en løsning av 33,5 g av forbindelsen 47b i 500 ml THF ved -78°C ble det tilsatt 185 ml av 1,0 M diisobutyl-aluminiumhydrid i heptan. Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til 0°C og omrørt ved denne temperatur i 1,5 time. 15 ml metanol og 15 ml H2O ble tilsatt ved 0°C, og løsningen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 0,5 time. Den uklare suspensjon ble helt i 1,4 1 H20 og ekstrahert med 3 x 300 ml EtOAc. De kombinerte organiske sjikt ble vasket med mettet NaCl, tørket over MgS04, filtrert og inndampet til tørr tilstand, hvorved det ble oppnådd 29,31 g (97% utbytte) av forbindelsen 86 som et hvitt faststoff. De resterende reaksjonstrinn, reaktanter og reaksjonsbetingelser er analog til de som ble benyttet i foregående eksempler 31-37.

Eksempel 39

I dette eksempel beskrives fremstilling av forbindelse 92 slik som vist i reaksjonsskjema 20:

( a) Fremstilling av 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-( 2'- N, N- dietyl-aminoetoksy)- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 91) : 18,88 g (45,94 mmol) av olefinen 25 ble hydrogenert over 7 g av 10% Pd-C i 300 ml etanol ved romtemperatur under atmosfærestrykk natten over. Katalysatoren ble fjernet ved filtrering og vasket med etanol. Løsemidlet ble fjernet i vakuum. Resten ble rekrystallisert fra isopropyl-eter, hvorved det ble oppnådd 16,13 g (85% utbytte) av aminet 91 som et krystallinsk faststoff, smp. 106-107°C.

<1>H-NMR 8 0,62 (s, 3H), 0,84 (d, 3H, J=7,l Hz), 1,09 (t, 6H, N(CH2CH3)2, J=7,2 Hz), 2,48 (d, 1H, J=16,5 Hz), 2,68

(q, 4H, N(CH2C<H>3)2, J=7,2 Hz), 2,74 (t, 2H, J=6,3 Hz), 3,03 (dd, 1H, J=16,5 Hz, 6,1 Hz), 3, 36-3,54 (m, 2H) , 3,57

(t, 2H, J=6,3 Hz), 6,54 (d, 1H, J=2,6 Hz, ArH), 6,62 (dd, 1H, J=8,6 Hz, 2,6 Hz, ArH), 7,16 (d, 1H, J=8,6 Hz, ArH).

MS (DCI) 414 (M+H).

( b) Sitrat av 3- hydroksy- 7a- metyl- 21-( 2'- N, N- dietylamino-etoksy)- 19- norpregna- l, 3, 5( 10)- trien ( 92) : Til en løsning av 0,85 g (2,06 mmol) av aminet 91 i 40 ml MeOH ved romtemperatur under argon ble det tilsatt 0,395 g (2,06 mmol) sitronsyre, og omrøring fortsatt i 15 minutter. Løsemidlet ble avdampet under senket trykk og tørket i vakuum, hvorved sitratsaltet 92 ble oppnådd som et amorft faststoff i kvantitativt utbytte. Analyseprøve ble fremstilt ved krystallisering fra EtOH, smp. 106-107°C (dekomponering) .

<1->H-NMR (CD3OD) : 8 0, 65 (s, 3H), 0,82 (d, 3H, J=7,0 Hz), 1,31 (t, 6H, N(CH2CH3)2, J=7,3 Hz), 2,43 (d, 1H, J=16,6 Hz), 2,67 (d, 2H, J=15,4 Hz), 2,82 (d, 2H, J=15,4 Hz), 2,99 (dd, 1H, J=16,6 Hz, 5,0 Hz), 3,26 (q, 4H, N(CH_2CH3)2, <J=>7,3 Hz), 3,31-3,35 (m, 2H), 3,50 (m, 2H), 3,73 (m, 2H), 6,46 (d, 1H, J=2,2 Hz, ArH), 6,53 (dd, 1H, J=8,7 Hz, 2,2 Hz, ArH), 7,16 (d, 1H, J=8,7 Hz, ArH). MS (DCI) 414 (M+H).

Eksempel 40

Biologisk prøve for måling av østrogenisk og anti- østrogenisk aktivitet av testforbindelser under anvendelse av humane Ishikawa- celler

A. Fremgangsmåter:

Humane Ishikawa-celler er meget ømfintlige for østrogener, og forbindelser med østrogenisk aktivitet danner alkalisk fosfatase (AlkP) i disse celler i så lave nivåer som 10-<12>M. Derfor kan østrogenisk aktivitet for enhver målforbindelse måles ved kvantifisering av AlkP-aktivitet.

Reaktanter:

Humane Ishikawa-celler ble levert av Dr. Erlio Gurpide (Mount Sinai School of Medicine, N.Y.). Eagle's minste essensielle medium (MEM), kalvefosterserum (FCS) og p-nitrofenylfosfat ble kjøpt fra Sigma Chemical Company (St. Louis, MO).

Cellekultur:

Humane Ishikawa-celler ble rutinemessig oppbevart i MEM inneholdende 10% FCS og supplert med 2 mM glutamin og

1 mM natriumpyruvat. Celler ble sådd med en tetthet på

1,5 x IO<6> celler/75 cm<2> og krysset to ganger ukentlig. 24 timer før et forsøk ble påbegynt ble mediet i de nært sammenflytende cellekulturer skiftet til fenolrødtfri MEM inneholdende 5% FCS strippet for endogene østrogener med dekstranbelagt trekull pluss de ovenfor angitte supple-menter.

Legemiddelbehandling:

På forsøksdagen ble celler høstet med 0,25% trypsin og plettert i flatbunnede mikrotiterplater med 96 brønner i fenolrødtfritt MEM i en tetthet på 1,5 x 10<4> celler/brønn. Testforbindelsene ble løst i DMSO i en konsentrasjon på IO<-2> M, passende tynnet med fenolrødtfritt MEM (DMSO-slutt-konsentrasjon 0,1%). De tynnede testforbindelser ble tilsatt til kulturbrønnene, enten alene eller i kombinasjon med IO"<9> M østradiol. Hvert forsøk inkluderte en blindprøve (bare vehikkel) og en brønn med positiv kontrollkultur (10~<9> M). Mediets sluttvolum i hver kulturbrønn var 200 ul. Etter alle tilsetninger ble cellene inkubert ved 37°C i 72 timer i en fuktig atmosfære som inneholdt 5% CC^. Ved slutten av 72 timers inkubasjonsperioden ble AlkP-prøven gjennomført.

AlkP- prøve:

Prøven ble utført ved invertering av mikrotiterplater og fjerning av vekstmedium med en rask rysting av hånd-leddet. Platene ble skylt ved forsiktig neddykking og virvling av dem i 2 liter PBS (0,15 M NaCl, 10 mM natrium-fosfat, pH 7,4)i en 27 cm x 10 cm x 9,5 cm plastbeholder. Platene ble fjernet fra beholderen hvorved det gjenværende salt ble etterlatt i hver brønn, og vaskeprosessen ble gjentatt én gang. Deretter ble bufret salt rystet fra platen, og platene ble vendt og forsiktig blottet på en papirduk. Platene ble deretter anbrakt på is, og 50 pl is-kald løsning som inneholdt p-nitrofenylfosfat (5 mM), MgCl2 (0,24 mM) og dietanolamin (1 M, pH 9,8) ble tilsatt til hver brønn. Platene ble deretter oppvarmet til romtemperatur, og den gule farge fra dannelsen av p-nitrofenol fikk utvikle seg. Plater ble overvåket periodisk ved 405 nm i en enzym-linket immunoabsorbentprøve (ELISA) plateavleser inntil et tidspunkt hvor maksimalt stimulerte celler viste en absorpsjon på 1,2 ved 405 nm. Den østrogeniske aktivitet for en testforbindelse beregnes som den prosentvise stimulering av AlkP-aktivitet (dvs. absorpsjon ved 405 nm) for testforbindelsen normalisert til 10~<9> M østradiolstimulert aktivitet (hvor absorpsjon på 1,2 ved 405 nm = 100% stimulering) . En testforbindelses anti-østrogeniske aktivitet defineres som den prosentvise inhibering av 10~<9> M østradiolstimulert AlkP-aktivitet hos testforbindelsen.

B. Resultater:

Representative anti-østrogeniske forbindelser ifølge oppfinnelsen; nr. 79, og 83-85, samt en rekke beslektede forbindelser, ble evaluert for in vitro anti-østrogenisk og østrogenisk aktivitet slik som beskrevet ovenfor. De opp-nådde resultater med testforbindelsen er vist i tabell 1 nedenfor. Resultatene som ble oppnådd med tamoxifen, 4-hydroksytamoxifen, DP-TAT-59, TAT-59 og ICI 164384 er også angitt.

Eksempel 41

Uterotropisk og anti- uterotropisk prøve

Prøvemetode;

Sprague Dawley hunnrotter (levert av Simmonsen Laboratories (Gilroy, CA)) som veide 40-50 g ble anvendt til dette forsøk. I begynnelsen av forsøket ble rottene veiet og tilfeldig delt i grupper på 5 dyr. Til den uterotropiske prøve ble forskjellige doser av testforbindelsene , i steril saltløsning (0,1 ml for subkutan injeksjon, 1,0 ml for oral tilførsel) administrert ti dyrene én gang per dag. Samme fremgangsmåte ble benyttet i den anti-uterotropiske prøve, men en suspensjon på 0,5 ug østradiolbenzoat (mot-tatt fra Sigma Chemical Co., St. Louis, MO) i vehikkel ble også administrert oralt til hvert av forsøksdyrene. Hvert forsøk omfattet to kontrollgrupper, én for å motta bare en vehikkel og den annen for å motta bare østradiolbenzoat.

Behandlingene ble utført i tre dager. På dag 4 ble dyrene veiet og deretter avlivet. Livmoren ble umiddelbart fjernet fra dyrene, fett ble fjernet fra dem og deretter ble de veiet.

Østrogenisk aktivitet ble bestemt fra livmorvektene i grupper som mottok bare testforbindelsen sammenlignet med de i kontrollgruppen som mottok vehikkelen. Anti-østrogenisk aktivitet ble bestemt fra livmorvektene i grupper som mottok testforbindelsen pluss østradiol sammenlignet med de i østradiolkontrollgruppen.

Eksempel 42

Evaluering av vevselektivitet

Den vevspesifikke østrogenisitet til forbindelsene 85 og 92 ble evaluert sammenlignet med tamoxifen og raloxifen. Sprague-Dawley-rotter (7 uker gamle) kjøpt hos SLC Inc.

{Shizuoka) og foret med TD89222 ble benyttet til dette for-søk. To uker etter innkjøpet ble eggstokkene fjernet fra rottene eller de ble skinnoperert under lett eteranestesi. Én uke etter at eggstokkene var fjernet ble rottene tilfeldig inndelt i 21 grupper på 9 dyr {dag 0) og behandlet oralt med det valgte legemiddel fra dag 0 til dag 28. Dagen etter den siste dose ble rottene avlivet og deres leggben, livmor, blod og urin ble oppsamlet.

De dissekerte høyre lårben ble veiet og deres volumer bestemt ved Arkimedes prinsipp. Tørrvektene ble bestemt etter behandling av lårbenene ved 110°C i 5 dager, og asken ble veiet etter behandling ved 900°C i 5 timer. Bruttoben-densitet ble beregnet ved å dele lårbenvekten med volum, og mineralinnholdet ble estimert ved å dele askevekten med tørrvekten.

Det venstre lårben ble underkastet bestemmelse av trabekular densitet og polar styrke ved anvendelse av perifer, kvantitativ datamaskinberegnet tomografi (XCT-906A, Norland, NY). En 3 mm - 5,5 mm snittavstand til vekstplaten av lårben ble analysert.

Pyridiniumtverrbindingsnivåer i urinprøver ble bestemt ved Pyrilinks (Metra Bosystems Inc., CA) og justert ved kreatininnivåer.

Serumalkalifosfatasenivåer ble analysert ved ALP-HA (Wako, Osaka). Serumkolesterolnivåer ble bestemt ved HDL-CIL/PM (Wako pur chemicals, Osaka) og kolestest LDL (Daiichi pure chemicals, Tokyo).

Resultater:

Alle forbindelser hindret tap av trabekular bentetthet hos rotter med fjernete eggstokker (fig. 1). Etter fire ukers behandling var den trabekulare bentetthet hos rotter med fjernete eggstokker vesentlig senket sammenlignet med skinnopererte rotter (p<0,01) og hos rotter behandlet med forbindelse 92, tamoxifen- eller raloxifen betydelig høyere enn hos rotter med fjernete eggstokker (p<0,05). Urinære pyridiniumtverrbindingsnivåer som en markør av absorpsjon av ben hos rottene som var behandlet med anti-østrogener var vesentlig lavere enn hos rotter med fjernete eggstokker etter fire ukers behandling, noe som tyder på undertrykkelse av osteoplasi som følge av østrogenisk aktivitet av forbindelser (fig. 2). Serumnivåer av både total og ben-avledet alkalisk fosfatase hos rotter behandlet med forbindelse 92 var vesentlig høyere enn hos kontrollrotter (fig. 3) .

Lignende resultater forventes med strukturelt analoge forbindelser som beskrives og som det kreves beskyttelse for her.

Eksempel 43

In vivo antitumortesting mot MCF- 7 human brysttumor xeno-graft og dens tamoxifenresistente cellelinje

Antitumoraktiviteten til forbindelsene 85 og 92 mot tamoxifenresistent, human brystkarsinoma ble evaluert på følgende måte: Forbindelsene 85, 92, tamoxifen og raloxifen ble suspendert i 0,5 prosentig hydroksypropylmetylcellulose-løsning. Faslodex ble løst i arachisolje. MCF-7 humane brystkarsinomceller og deres tamoxifenresistente, subline, FST-l-celler, ble anvendt. 8 mm<3> fragmenter av tumor ble inokulert subkutant i høyre side av BALB/c (nu/nu) hunnmus (Japan Clea Inc.). Pellet som innehold 500 ug/pellet østradiol ble anvendt til østrogen supplementering. Når tumorer nådde en diameter på 6-7 mm (to til tre uker etter inokulering) ble mus gitt forbindelsene 85 (noen 10 mg/kg/dag, noen 30 mg/kg/dag), 92 (doser på 1 mg/kg/dag, 5 mg/kg/dag, 25 mg/kg/dag, 1 mg/kg/dag), tamoxifen (10 mg/kg/dag) eller raloxifen (50 mg/kg/dag) daglig i 3 til 4 uker, administrert oralt, eller ble gitt faslodex subkutant (5 mg/mus/uke) ukentlig i 3 uker. Tumorenes størrelse ble registrert etter palpering under anvendelse av to perpendi-kulære diametre.

Resultater:

Når det gjelder MCF-7-tumoren viste alle forbindelser en betydelig vekstundertrykkende aktivitet. 10 mg/kg/dag av forbindelsen 85 og 25 mg/kg/dag av forbindelsen 92 viste den sterkeste vekstinhiberende aktivitet, etterfulgt av 5 mg/kropp faslodex, 10 mg/kg/dag tamoxifen og 50 mg/kg/dag av raloxifen.

For FST-l-tumoren ble det ikke iakttatt noen vekst-undertrykkelse med tamoxifen, noe som indikerer at FST-1 opprettholdt dens tamoxifene resistens. 10 mg/kg/dag av forbindelsen 85 og 25 mg/kg/dag av forbindelsen 92 viste en betydelig vekstundertrykkende aktivitet mot FST-tumoren. Fullstendig undertrykkelse av tumorvekst ble faktisk oppnådd med forbindelsen 92. I dette system viste ikke 50 mg/kg/dag av raloxifen vekstundertrykkende aktivitet, og faslodex viste seg å være mindre effektiv enn forbindelsen 85.

Eksempel 44

Evaluering av forbindelser ifølge oppfinnelsen til behandling av kvinner som lider av dysfunksjonen livmorblødning

Minst fem kvinner ble valgt til den kliniske under-søkelse. Kvinnene led av dysfunksjonen livmorblødning. På grunn av disse symptomers idiosynkratiske og subjektive natur har undersøkelsen en placebo-kontrollgruppe, dvs. at kvinnene deles i to grupper hvorav den ene mottar en forbindelse ifølge oppfinnelsen, såsom forbindelse 85, eller beslektede forbindelser så som forbindelse 92, og hvorav den annen mottar et placebo. Pasientene evalueres for karakteren av deres dysfunksjonelle livmorblødning (blodtap, tid etc.) før undersøkelsens begynnelse. Evalueringer kan også omfatte livmorbiopsi-"østrogenisi-tetsscoringer" ved histologisk vurdering, samt ultralyd-radioavbildnings-NMR- eller CAT-scanningsevalueringer av endometritykkelse. Kvinner i testgruppen mottar 30-600 mg av legemidlet per dag oralt. De fortsetter denne terapi i 3-12 måneder. Nøyaktige registreringer utføres når det gjelder statusen for deres dysfunksjonelle livmorblødning i begge grupper, og ved slutten av undersøkelsen sammenlignes disse resultater. Resultatene sammenlignes både mellom medlemmer i hver gruppe, og også resultatene fra hver pasient sammenlignes med symptomene som ble rapportert av hver pasient før undersøkelsen begynte. Anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen vises ved den terapeutiske effekt de har på pasientens dysfunksjonelle livmorblødning.

Eksempel 45

Evaluering av forbindelsen ifølge oppfinnelsen for evaluering av østrogenavhengige CNS- forstyrrelser hos postmenopausale kvinner

Fra 5 til 50 kvinner ble valgt for den kliniske under-søkelse. Kvinnene var postmenopausale, dvs. at de hadde sluttet med menstruasjon i mellom 6 og 12 måneder før undersøkelsen begynte og var av god generell helse og led av en CNS-forstyrrelse, dvs. engstelse, depresjon, humør-svingninger, spenning, irritabilitet, motivasjonsmangler, hukommelsestap eller en kognitiv forstyrrelse. På grunn av disse forstyrrelsers idiosynkratiske og subjektive natur hadde undersøkelsen en placebo-kontrollgruppe, dvs. at kvinnene ble delt i to grupper hvorav den ene mottok en forbindelse ifølge oppfinnelsen, såsom forbindelsen 85 eller 92, og den annen mottok et placebo. Kvinner i testgruppen mottok 30-600 mg av legemidlet per dag oralt. De fortsatte denne terapi i 3-12 måneder. Nøyaktige registreringer ble foretatt når det gjaldt antallet og alvoret av CNS-forstyrrelsene i begge grupper, og ved slutten av undersøkelsen ble disse resultater sammenlignet. Anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen ble vist ved den terapeutiske effekt de hadde på pasienter som led av CNS-forstyrrelser slik det kan evalueres ved denne fremgangsmåte.

Eksempel 46

Evaluering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for inhibering av østrogenavhengig hud- og vaginaatrofi hos postmenopausale kvinner

Inhibering av hudatrofi:

23 kvinner som var postmenopausale og av god helse ble valgt. Kvinnene ble også valgt på basis av deres mange tegn på hurtig hudatrofi, såsom en hurtig økning i antallet rynker i ansiktet eller kråkeføtter, hurtig forandring i pigmenteringen i huden, dvs. "aldersflekker", eller andre klager på hurtig hudaldring. Idet hudatrofi kan være resul-tåtet av andre faktorer, såsom UV-skade fra solen eller andre miljøpåvirkninger, ble pasienter som led av slike virkninger utelukket.

Den første komponent i undersøkelsen var kvalitativ og subjektiv, dvs. en evaluering av forbedring i pasientens utseende. En slik evaluering krever et begynnelsesfikspunkt for fremtidig sammenligning. Noen begynnelsesfiksspunkter kan være i form av et standardisert sett av spørsmål og hvordan pasienten vurderer sitt eget utseende, fotografier av pasienten, eller en fysiologisk profil av pasientens selvbilde. Den andre komponent var kvantitativ. Disse omfattet måling av urinutsondring av hydroksyprolin, hudens fuktighetsinnhold, glykosaminoglykaner i huden samt for-andringer i hudens elastisitet og bøyelighet. Metoder for bestemmelse av disse faktorer finnes i "The Menopause", utgiver R.J. Beard, University Press, kapittel 7, 1977, og i "Methods in Skin Research", utgiver D. Skerrow og C.J. Skerrow, John Wiley & Sons Ltd., kapittel 22, i "Analysis of Sebaceous Lipids", 1985, p 587-608, samt de ytterligere publikasjoner som er gjengitt i disse. Igjen oppnås det et begynnelsesfikspunkt for disse kvantitative faktorer.

Kvinnene som således ble valgt og innledningsvis evaluert ble plassert i en klinisk protokoll for mottakelse av 40-400 mg av en aktiv forbindelse ifølge oppfinnelsen ved oral administrering, enten som én enkelt eller som delt dose. Alternativt plasseres disse pasienter i en protokoll for topisk administrering til områder av huden som mest på-virkes av atrofi. Denne topiske protokoll omfatter anvendelsen av en egnet formulering inneholdende 5-50 vekt% av en aktiv forbindelse ifølge oppfinnelsen påført på det på-virkede området fra én til to ganger per dag. Én av disse protokoller ble fortsatt i fra 2 til 12 måneder. Etter-følgende evalueringer, både kvantitativt og kvalitativt, ble gjort med passende intervaller.

Et positivt resultat er en forbedring i den totale kvalitative indeks av pasientens utseende og/eller en forbedring av de kvantitative parametre, dvs. en økning i urinutsondring av hydroksyprolin, noe som tilkjennegir en økning i turnover og dannelse av collagen, en økning i fuktighetsinnhold, glykosaminglykaner, bøyelighet eller elastisitet av huden.

Inhibering av vaginal atrofi:

23 kvinner som led av vaginal atrofi forbundet med menopausen ble valgt. Disse kvinner hadde generelt god helse. Idet naturen til denne forstyrrelse er meget idio-synkratisk og subjektiv er evaluering av effektiviteten av behandlingen nødvendigvis subjektiv av natur. Disse pasienter ble spurt om å føre en daglig logg med notering av slike detaljer som vaginal kløe og avskalling samt graden av velvære ved kjønnslig omgang. Disse kvinner ble plassert i en klinisk protokoll tilsvarende den som er beskrevet ovenfor for atrofi av huden. Spesiell vekt ble lagt på anvendelsen av vaginale stikkpiller inneholdende 5-25% av en aktiv forbindelse ifølge oppfinnelse.

Et positivt resultat er en forbedring i velværet ved kjønnslig omgang og/eller en minskning av vaginal kløe eller avskalling.

Eksempel 47

Evaluering av forbindelsene ifølge oppfinnelsen for inhibering av østrogenavhengig pulmonal hypertensiv sykdom 55 kvinner ble valgt for den kliniske undersøkelse. Kvinnene led av pulmonal hypertensiv sykdom. På grunn av disse forstyrrelsers idiosynkratiske og subjektive natur hadde undersøkelsen en placebo-kontrollgruppe, dvs. at kvinnene ble delt i to grupper hvorav den ene mottok en forbindelse ifølge oppfinnelsen, såsom forbindelsen 85, eller beslektede forbindelser så som forbindelse 92, og den annen mottok et placebo. Kvinner i testgruppen mottok 30-600 mg av legemidlet per dag oralt. De fortsatte denne terapi i 3-12 måneder. Nøyaktige registreringer angående antallet og alvoret av symptomene i begge grupper ble utført, og ved slutten av undersøkelsen ble disse resultater sammenlignet. Resultatene ble sammenlignet både mellom medlemmer i hver gruppe, og også med resultatene for hver pasient sammenlignet med symptomene som ble rapportert av hver pasient før undersøkelsen begynte. Anvendelse av forbindelsene ifølge oppfinnelsen er illustrert ved den positive påvirkning de forventes å ha på pasientene som ble evaluert ved denne fremgangsmåte.

Claims

1. 17-desoksy-l,3,5(10)-østratrien, karakterisert ved at den inneholder den molekylære enhet i C-17-stillingen i østratrienkjernen, hvor m er et helt tall i området 1-6, p er et helt tall i området 0-6, R<29> og R<3>^ er uavhengig av hverandre hydrogen, lavere alkyl eller halogenert lavere alkyl eller er bundet sammen til dannelse av en heterocykloalkylring, og L er en 5- eller 6-leddet syklisk enhet som kan være aromatisk eller ikke, og som valgfritt inneholder fra 1 til 4 heteroatomer valgt blant N, 0 og S og kombinasjoner av disse, og valgfritt er substituert med én eller flere substituenter valgt blant alkyl, alkenyl, alkoksy, halogenert alkyl, alkenyl, alkoksy, karboksyl, hydroksy, amino, nitro, cyano og halogen.

2. 17-desoksy-l,3,5-østratrien(10), karakterisert ved at den inneholder den molekylære enhet i C-17-stilling i østratrienkjernen, hvor m er et helt tall i området 1-6, p er et helt tall i området 0-6, R<2>9 og R<3>^ er lavere alkyl eller bundet sammen til dannelse av en fem- eller seks-leddet heterocykloalkylring, og Q<1>*Q<2>/Q<3> og Q<4> er uavhengig av hverandre valgt blant hydrogen, hydroksyl, karboksyl, alkoksy, alkyl, halogen, amino og alkylsubstituert amino.;

3. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved at den har formelen (Illa) hvor m er et helt tall i området 1-6, n er 0 eller 1, p er et helt tall i området 0-6, r2 er en eventuell dobbeltbinding, og når r2 er nærværende er R<1> CR^R12, hvor R<11> og R1<2> er hydrogen eller lavere alkyl, og når r2 er fraværende er R<1> hydrogen, alkyl eller halogen, R<2> er valgt blant hydrogen, hydroksyl, alkyl, alkenyl, aryl, alkaryl, -ONO2, -OR<13> og -SR13, hvor R<13> er alkyl, acyl eller aryl, R<3> er valgt blant hydrogen, hydroksyl, alkyl, alkenyl, aryl, alkaryl, cyano, -OR<13> og -SR<13>, hvor R<13> er som angitt ovenfor, R<4> er hydrogen eller lavere alkyl, R-<>> er valgt blant hydrogen, lavere alkoksy, halogen, cyano, -CH2CH=CH2, -CHO, -NR14R1<5> og -(CH2)NR14R<15>, hvor R<14> og R<15> kan være like eller forskjellige og er enten hydrogen eller alkyl, eller danner sammen en 5- eller 6-leddet cykloalkylgruppe som eventuelt inneholder et ytterligere nitrogenheteroatom, R^ er valgt blant hydrogen, alkyl, acyl, -C(0)-aryl, -C(0)-alkyl og -S02NH2, R<7> er valgt blant hydrogen, halogen, -N02, -CHO, -CH2CH=CH2, <->NR16R<17> og -(CH2)NR16R<17>, hvor R<16> og R<17> kan være like eller forskjellige og er enten hydrogen, alkyl eller acetyl, R<8> er valgt blant hydrogen, hydroksyl, -OR18 og -SR<18>, hvor R<18> er lavere alkyl, lavere acyl eller aryl, R<1>^ er metyl eller etyl, R<23> er hydrogen eller lavere alkyl, og R<24> og R<2>^ er begge hydrogen eller begge metylen bundet til hverandre gjennom en enkel kovalent binding, hvor R<29> og R3<0> er uavhengig av hverandre hydrogen, lavere alkyl eller halogenert lavere alkyl eller er bundet til hverandre til dannelse av en heterocykloalkylring, og L er en 5- eller 6-leddet syklisk enhet som kan være aromatisk eller ikke, og som eventuelt inneholder fra 1 til 4 heteroatomer valgt blant N, 0 og S og kombinasjoner derav og som eventuelt er substituert med én eller flere substituenter valgt blant alkyl, alkenyl, alkoksy, halogenert alkyl, alkenyl, alkoksy, karboksyl, hydroksy, amino, alkylsubstituert amino, nitro, cyano og halogen.;

4. Forbindelse i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den har formelen (Illb) hvor R29 og R^<O> er lavere alkyl eller er bundet sammen til dannelse av en 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring, og Q<1>, q<2>, q_3 og Q<4> er uavhengig av hverandre valgt blant hydrogen, hydroksyl, karboksyl, alkoksy, alkyl, halogen, amino og alkylsubstituert amino.;

5. Kjemisk forbindelse, karakterisert ved at den er valgt fra gruppen som består av: 3-hydroksy-7a-methyl-21[2'-metoksy-4'-(dietylaminometyl)-fenoksy]19-norpregna-l, 3,5(10)-trien; 3-hydroksy-7oc-methyl-21 [31 -metoksy-4' - (piperidinometyl)fenoksy]-19-norpregna-l,3,5(10)-trien; 3-hydroksy-7a-methyl-21[2'-metoksy-4'-(4"-metylpiperazinometyl)-fenoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien; 3-hydroksy-7a-methyl-21[2'-metoksy-4<1->(pyrrolidinometyl)fenoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien; 3-hydroksy-7a-methyl-21[2'-metoksy-4'- (N,N-dietylaminometyl)-fenoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien; 3-hydroksy-7a-methyl-21 [5' - (N, N-dietylaminometyl) -2 1 - pyridinoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien; 3-hydroksy-7a-methyl-21 [4 '- (2"- (N-- dietylamino) etoksy) fenoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien; 3-hydroksy-7o£-methyl-21 [4*- (2"- piperidinoetoksy)fenoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien; 3-hydroksy-7ct-methyl-21 [4 1 - (2"- (N,N- dimetylamino)etoksy)fenoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien; 3-hydroksy-7a-methyl-21[4'-(2"- piperidinometyl)fenoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien; og farmasøytisk akseptable salter derav.

6. Kjemisk forbindelse i samsvar med krav 5, karakterisert ved at forbindelsen er: 3-hydroksy-7a-methyl-21[2'-metoksy-4'-(dietylaminometyl)fenoksy]-19-norpregna-l,3,5(10)-trien.

7. Kjemisk forbindelse i samsvar med krav 5, karakterisert ved at forbindelsen er: 3-hydroksy-7o£-methyl-21 [3 ' -metoksy-4 ' - (piperidinometyl)fenoksy]-19-norpregna-l, 3,5(10)-trien.

8. Kjemisk forbindelse i samsvar med krav 5, karakterisert ved at forbindelsen er: 3-hydroksy-7a-methyl-21[ 2'-metoksy-41-(4"-metylpiperazinometyl)-fenoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien.

9. Kjemisk forbindelse i samsvar med krav 5, karakterisert ved at forbindelsen er: 3-hydroksy-7a-methyl-21[2'-metoksy-4'-(pyrrolidinometyl)fenoksy]19-norpregna-l,3,5(10)-trien.

10. Kjemisk forbindelse i samsvar med krav 5, karakterisert ved at forbindelsen er: 3-hydroksy-7a-methyl-21[2'-metoksy-41 -(N,N-dietylaminometyl)-fenoksy]19-norpregna-l, 3,5(10)-trien.

11. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament for behandling av et individ med en østrogenavhengig forstyrrelse.

12. Anvendelse ifølge krav 11 hvor den østrogenavhengige forstyrrelse er brystkreft.

13. Anvendelse ifølge krav 11 hvor den østrogenavhengige forstyrrelse er livmorkreft.

14. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament for behandling av et individ med en ikke-østrogenavhengig kreft.

15. Anvendelse ifølge krav 14, hvor kreften er multilegemiddelresistent.

16. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament til økning av beinmassen i kroppen til et pattedyrindivid.

17. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament til inhibering av beintap i kroppen til et pattedyrindivid.

18. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament til senking av serumkolesterol i kroppen til et pattedyrindivid.

19. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament til inhibering av en pulmonal hypertensiv sykdom.

20. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament til inhibering av hudatrofi i et postmenopausalt kvinnelig individ.

21. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament til inhibering av vaginal atrofi i et postmenopausalt kvinnelig individ.

22. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament til inhibering av en østrogenavhengig CNS-forstyrrelse i et postmenopausalt kvinnelig individ.

23. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament til behandling av osteoporose i kroppen til et pattedyrindivid.

24. Anvendelse av en forbindelse ifølge et av kravene 1-10 til fremstilling av et medikament til inhibering av en CNS-forstyrrelse hos en postmenopausal kvinne.

25. Farmasøytisk preparat til administrering av et anti-østrogenisk middel, karakterisert ved at det inneholder en terapeutisk effektiv mengde av forbindelsen ifølge et av kravene 1-10 i kombinasjon med en farmasøytisk akseptabel bærer.