NO317528B1 - Beltestyreenhet - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en beitestyreenhet til sentrering av

transportbelte som under drift utsettes for sideveis forskyvning bort fra

nøytralstilling i sin lengderetning. Ifølge oppfinnelsen kan beltestyreenheten benyttes på transportbelter som beveger seg i én retning så vel som i to motsatte retninger med kun svært små endringer og de grunnleggende konstruktive trekk ved

beltestyreenheten er i all hovedsak sammenfallende i de to driftssituasjonene.

Beltestyreenheten-ifølge foreliggende oppfinnelse benyttes til å styre

transportbelter særlig innen prosesseringsanlegg for ulike typer masser i bulk

format, så som granulerte malmer etc.

Det er innenfor anlegg med slike transportbelter kjent at beltene av ulike årsaker "vandrer" sideveis på ruller og langs sine løpebaner. Dette skyldes til dels skjev belastning, dels skjev bpplagring av støtter og ruller og ofte en kombinasjon av

flere ulike faktorer som gir et tilfeldig bevegelsesmønster-for sideveis bevegelse i beltet. Denne sideveis bevegelse kan defineres som et avvik fra et nøytralt utgangspunkt hvor beltet løper i sin lengderetning langs en tenkt senterlinje eller annen form for ønsket bane over ruller eller føringer. Sideveis bevegelse i båndet

vil føre båndet til side for denne nøytrale stilling, eller bane, for båndet og denne

nøytrale stilling bør deretter gjenopprettes. Dette gir behov for en

styringsanordning som føler når beltet er ute av nøytral posisjon og deretter korrigerer beltets føring i sin lengderetning slik at beltet bringes tilbake til nøytral posisjon. Dette bør videre være en dynamisk korreksjonsanordning som konstant korrigerer beltet i forhold til posisjoner på begge sider av nøytralposisjoneri samt fortrinnsvis i forhold til begge bevegelsesretninger i beltets lengderetning.

Videre bør en beitestyreenhet for de oppgaver og bruksområder som er nevnt være enkel og robust i drift samtidig som den enkelt må kunne monteres og justeres inn før bruk. Konstruksjonen bør videre kunne tilpasses de rådende forhold og belastninger enten ved å benytte ulike dimensjoner på de konstruktive deler eller ved å kunne tilpasse konstruksjonen til de konstruktive deler som allerede er på

plass i et eksisterende anlegg, som f.eks ruller, styringer, festebraketter etc.

En beitestyreenhet bør videre kunne tilpasses for et transportbelte som beveger seg

i én eller to retninger uten store konstruktive endringer.

Av tidligere kjente løsninger innen området kan det nevnes en anordning ved transportbelter som løper over ruller eller støtter, beskrevet i DE 174 491, hvilken anordning korrigerer for sideveis forskyvninger som oppstår under drift i beltet slik at beltet bringes tilbake til sin nøytrale stilling eller posisjon. Et sett med styreruller for transportbeltet er montert på en plate som dreibart er festet til underlaget. Til den dreibare platen er det montert en arm med tverrstag. Armen kan være leddet og dreibar om et dreieledd som er festet til underlaget. Til tverrstaget eT det festet føringsruller som går langs kanten av transportbeltet, og som ved sideveis forskyvning av beltet overfører bevegelsen til tverrstaget.- Bevegelsen overføres til momentarnien, som igjen overfører bevegelsen til platen slik at styrerullenes akser skråstilles og bringer transportbeltet tilbake til sin nøytrale stilling.

Beitestyreenhet beskrevet i NO 178 853 er en kjent løsning av liknende type, men hvor momentarmen er dreibart festet både til platen som holder styrerullene og tverrstaget som holder føringsrullene. Momentarmen er dreibart festet i et fast punkt beliggende i en avstand fra dreiefestene i platen og tverrstaget, og et dreibart parallellstag er montert parallelt med momentarmen, mellom tverrstaget og et fast

underlag i form av en bjelke, slik at tverrstaget alltid blir stående i rett vinkel i forhold til transportbeltets senterlinje.

Videre er det i NO 306 708 beskrevet en reversibel beitestyreenhet til sentrering av transportbelter som under drift utsettes for en sideveis forskyvning bort fra en nøytralstilling, omfattende en dreiemekanisme som bærer minst en st yr era] le for transportbeltet, og som er dreibart oppi ågret i en første faststående bjelke, hvilken

dreibare opplagring er anordnet om en akse som står vinkelrett på transportbeltet. Videre ligger et første sett føringsruller ån mot transportbeltets sidekanter og blir således forskjøvet sideveis i avhengighet av transportbeltets sideveis forskyvning, og beltestyreenheten innbefatter en første overføringsmekanisme for overføring av det første sett føringsrullers sideveis forskyvning til dreiemekanismen, for dreiing av styrerullen til en stilling hvor den styrer transportbeltet mot nøytralstillingen.

Kjente beltestyreenheter av den type som er beskrevet i DE 174 491 og lignende har en tendens til å gi slingring og skjevgang av transportbeltet, spesielt ved ujevn belastning eller ujevn vaktfordeling, slik at det oppstår slitasje langs kanten av beltet.

Beltestyreenheten som er kjent fra NO 178 853 gir i forhold til disse andre kjente beltestyreenheter ei rlangt jevnere bevegelse av transportbeltet slik at beltet slites

mindre og får lengre levetid. Beltestyreenheten som er beskrevet i NO 178 853 virker imidlertid kun når beltet beveger seg i én retning, hvilket for en rekke formål ikke er tilstrekkelig.

Videre er beltestyreenheten fra NO 306 708 slik utformet at den fungerer med transportbelter som beveger seg i to motsatte retninger.

Det er dessuten i FR 2728248 beskrevet en styring av et belte som beveger seg over en rulle. Styringen er direkte mot beltets kant hvilket tydelig fremgår av bl.a. fig 2. Armen 2 med rullen 1 ligger an mot båndets kant. Armen sitter videre på en aksel 4 som er fjærbelastet med fjæren 3. Med andre ord er det en fast forbindelse mellom rullen 7 og akselen 4 som igjen er utsatt for fjærbelastning. Det er dessuten i US 2511194 beskrevet en løsning som omfatter en direkte styring av beltet hvor hjulene 9 og 11 på henholdsvis oversiden og undersiden av beltet danner en vinkel i forhold til beltets lengderetning dersom kanten av beltet forskyver føringsanordningen 17 med hjulet 19 mot venstre (i figur 3) som følge av at beltet beveger seg skjevt. Teoretisk vil dette kunne fungere begge veier såfremt armen 17 følger bevegelsen av beltet mot høyre i figuren. Dette er ikke tilfellet i publikasjonen da avsnittet i kolonne 3, linje 30-32 vedrørende en liten fjær kun har til hensikt å sikre god kontakt mellom hjulet 19 og beltets kant. Det er kun dersom armen følger kanten av båndet ved bevegelse mot høyre at det vil være mulig å styre båndet tilbake. Det naturlige kraftspillet mellom hjulene 9 og 11 og båndet 2 vil tilsi at båndet vil styre hjulene 9 og 11 like mye som hjulene styrer båndet (kraft = motkraft). Følgelig vil båndet ved bevegelse mot høyre styre hjulene uten at disse styrer båndet i nevneverdig grad fordi armen 17 ikke i tilstrekkelig grad påvirkes av kanten av båndet. Løsningen er derfor å plassere en føringsanordning på hver side, hvilket er tidligere kjent og fremgår (med alternativ utførelsesform) av kolonne 3, linje 34-43 i publikasjonen.

De ovenfor nevnte løsninger er imidlertid forholdsvis kompliserte i sine bevegelsesmekanismer og løsningene er derfor kostbare, kompliserte i forhold til montering og innjustering, samtidig som de krever en del ettersyn.

Det er derfor en hensikt med foreliggende oppfinnelse å frembringe en styringsanordning eller en beitestyreenhet i overensstemmelse med de ovenstående ønsker og krav som imøtegår de ulemper og mangler som hefter ved tidligere kjente løsninger.

Beitestyreenhet til sentrering av transportbelte ifølge foreliggende oppfinnelse styrer et transportbelte som under drift utsettes for sideveis forskyvning fra langsgående nøytralstilling, hvilket belte er forløpende over eri styringsrulle anbrakt hovedsakelig på tvers av beltets bevegelsesretning. Styringsrullen er roterbart anbrakt i en holder om en akse hovedsakelig på tvers av beltets bevegelsesretning, hvilken holder for styringsrullen er dreibart anbrakt på et fundament om en hovedsakelig perpendikulært forløpende akse i forhold til transportbeltets bevegelsesretning. I forbindelse med holderen eller styringsrullen er det i en avstand fra holderens dreiéakse anbrakt minst en arm med en føringsanordning i en avstand fra holderen, hvilken føringsanordning er anbrakt ved transportbåndets ene sidekant. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det mellom holderen for styringsrullen og fundamentet er anbrakt et dreieelastisk element som i nøytral, avspent posisjon gir holderen for styringsrullen en initiell dreieforskyvning til én side i forhold til transportbeltets bevegelsesretning. Det dreieelastiske element strammes når holderen bringes mot hovedsakelig sentrert posisjon over styringsrullen som følge av transportbåndets bevegelse over styringsrullen.

I en alternativ utførelsesform for transportbelter som beveger seg i to motsatte

retninger (reversible transportbelter) styres transportbeltet av beltestyreenheten hvilket transportbelte under drift utsettes for sideveis forskyvning fra langsgående nøytralstilling, hvilket belte er forløpende over en styringsrulle anbrakt hovedsakelig på tvers av beltets bevegelsesretning Styringsrullen er roterbart anbrakt i en holder om en akse hovedsakelig på tvers av beltets bevegelsesretning, hvilken holder for styringsrullen er dreibart anbrakt på et fundament om en hovedsakelig perpendikulært forløpende akse i forhold til transportbeltets bevegelsesretning. I forbindelse med holderen eller styringsrullen, i en avstand fra holderens dreieakse er det anbrakt en arm i hver av transportbåndets motsatte

. bevegelsesretninger, hvor hver arm er forsynt med en føringsanordning i en avstand fra holderen, hvilke føringsanordninger hver er anbrakt ved hver av transportbåndets motstående sidekanter. Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at det mellom holderen for styringsrullen og fundamentet er anbrakt et dreiéelastisk element som i nøytral, avspent posisjon gir holderen for styringsrullen en initiell

dreieforskyvning til én side i forhold til transportbeltets bevegelsesretning. Det dreieelastiske elementet strammes når holderen bringes mot hovedsakelig sentrert posisjon over styringsrullen som følge av transportbåndets bevegelse over styringsrullen.

Føringsanordningen er i en foretrukket utførelsesform slik anbrakt i forhold til

beltet som er forløpende over styringsrullen at beltets ene sidekant hovedsakelig ligger an mot rullen og når beltet beveger seg mot rullen så dreies holderen om den

vertikale aksen i forhold til fundamentet mot kraften i det dreieelastiske elementet.

I en utførelsesform så er det dreieelastiske elementet en spiralfjær eller liknende

som i sin ene ende er fast anbrakt til delen på holderen og som i sin andre ende er festet til fundamentet. Således vil det dreieelastiske elementet kunne "spennes" mellom delen og fundamentet og tatt i betrakting at den "nøytrale" stillingen (avspent) til det dreieelastiske elementet gir styringsrullen en initiell dreieforskyvning så er det åpenbart at det dreieelastiske elementet vil være "spent"

når siden av beltet skyver på føringsanordningen på siden av holderen slik at styringsrullen roterer hovedsakelig på tvers av beltets lengderetning. Deretter vil momentet som virker på holderen og derved styringsrullen fra den forspente kraften i det drei elastiske elementet og momentet som gis av kraften som beltet

utøver på føringsanordningen på beltets side motvirke hverandre i et kontinuerlig dynamisk kraftspill. Dersom beltet på grunn av skjevbelastning beveger seg til en side mot føringsanordningen så vil presset på føringsanordningen fra beltets sidekant forsterkes, hvoretter holderen og styringsrullen dreies om den vertikale

aksen som følge av dette. Dreiningen av styringsrullen vil derved styre beltet vekk fra føringsanordningen. Det er derfor essensielt at beltet beveger seg i motsatt

retning i forhold til den retning som føringsanordningen peker fra holderen.

Dersom beltet i motsatt tilfelle beveger seg fra føringsanordningen til motsatt side

så vil kraften på føringsanordningen avta og deretter vil det forspente dreieelastiske elementet dreie holderen og derved styringsrullen mot sin initielle dreieforskjøvede posisjon. Derved vil styringsrullen dreie om den vertikale aksen og beltet vil styres mot føringsanordningen. Når så kraften på føringsanordningen skaper et moment som oppveier det moment som det dreieelastiske elementet skaper så er kraftspillet igjen balansert og beltet beveger seg rett i forhold til ønsket bevegelsesretning.

t

I ulike utførelsesformer kan holderens initielle dreieforskyvningen til den første

side, p.g.a. det dreieelastiske elementet være i området 10-40 grader. Fortrinnsvis

. vil vinkelen være omkring 15 grader men dette kan avvike avhengig av hvor kraftig korreksjon man ønsker å oppnå i beltestyreenheten.

I en foretrukket utførelsesform er forholdet mellom transportbåndets bredde og avstanden mellom styirngsrullen og føringsanordningeris kontaktpunkt med beltets sidekant hovedsakelig 3:1. Dette forholdet har vist seg å være særlig gunstig og gir et egnet forhold mellom utslag som følge av at beltet beveger seg ute av nøytral posisjon og den korrigerende bevegelsen til rullen. Forholdet kan ytterligere være i størrelsesorden 2:1 til 5:1.

Føringsanordningen er i en utførelsesform en rulle roterbart anbrakt om en akse hovedsakelig perpendikulært anbrakt i forhold til transportbåndets bevegelsesretning. Videre kan lengden av armen med føringsanordningen reguleres slik at avstanden mellom føringsanordningens kontaktpunkt med transportbåndet og holderen for styringsrullen kan tilpasses bredden av transportbåndet. For å

bevare forholdet mellom transportbåndets bredde og avstanden mellom styringsrullen og føringsanordningen så er armen med føringsanordningen justerbar i sin lengderetning som en teleskopisk anordning, langs en skinne e.l.

Det dreieelastiske elementet kan dannes på flere ulike vis og i ulike

utførelsesformer kan det dreie-elastiske elementet være en fjær av ulike typer. Det dreie-elastiske elementet kan være en spiralfjær, eller det dreie-elastiske elementet er et elastisk element valgt fra en gruppe bestående av gummi, polymerer etc.

I en ytterligere utførelsesform kan styringsrullen på beltestyreenheten være en alminnelig rulle som ellers benyttes i transportbelteanlegget, ved at holderen tilpasses dennes bredde, diameter og plassering. Dette kan med en beitestyreenhet ifølge foreliggende oppfinnelse enkelt tilpasses ettersom det er et fåtall konstruktive parametere å ta hensyn til i utformingen av holderen for styringsrullen, ettersom denne igjen kun skal være dreibart anbrakt i forhold til et fundament hvorimellom det anbringes et dreieelastisk element.

En beitestyreenhet ifølge foreliggende oppfinnelse kan som nevnt benyttes med reversible transportbelter som beveger seg i to motsatte retninger over styringsrullen, uten at det er nødvendig å operativt eller konstruktivt å endre styreenheten.

Den initielle dreieforskyvning av styrerullen vil til enhver tid styre beltet i en sideretning og for å oppnå en dynamisk kontinuerlig styring av båndet i begge sideretninger så må momentet i dreiebevegelsen til styrerullen som forårsakes av det dreieelastiske elementet oppveies av et moment fremskapt av en føringsanordning ved beltets sidekant(er).

Dette betyr at det ved reversibelt belte må være anbrakt to føringsanordriinger som ovenfor nevnt, som styrer beltet ved et frembrakt moment som dreier styrerullen uavhengig av hvilken retning beltet beveger seg i. Dette er som ovenfor nevnt løst ved at det anbringes en føringsanordning i hver retning som rager frem i en avstand fra styringsrullen (ca. 1/3 av bredden av rullens kontakt med beltet).

I en utførelsesform med reversibelt belte som ovenfor nevnt må avstanden mellom føringsanordningenes kontaktpunkter med de respektive sidekanter av beltet være tilpasset slik at styringsrullen kan dreie hovedsakelig til maksimalt utslag under styring av beltet uten at føringsanordningene på hver side av beltet kommer i •konflikt med beltet. Det betyr at beltet i nøytralstilling, hvor det løper i sin bevegelsesretning hvor én sidekant ligger an mot en føringsanordning, på motsatt side har en avstand til den andre føringsanordningen. Således vil avstanden mellom kontaktpunktene mot beltets sidekanter på hver av føringsanordningene er større enn bredden av beltet. Når så styrerullen dreier under styring av beltet så kommer hovedsakelig kun én av føringsanordningene i kontakt med beltet.

Ulike utførelsesformer av beltestyreenheten ifølge foreliggende oppfinnelse er videre beskrevet i nærmere detalj i det etterfølgende med henvisning til de vedlagte figurer hvor : Fig. 1 i planriss forfra viser en utførelsesform av en beitestyreenhet for transportbelte som beveger seg i én retning, ifølge foreliggende oppfinnelse; fig. 2-4 viser i planriss ovenfra ulike utførelsesformer av en beitestyreenhet for transportbelte, ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 5 og 6 viser i planriss fra siden ulike utførelsesformer av en arm med føringsanordning ifølge foreliggende oppfinnelse;

fig. 7 og 8 illustrerer i planriss ovenfra bevegelsesmønsteret til en beitestyreenhet ifølge foreliggende oppfinnelse, under drift;

fig. 9 og 10 viser i planriss ovenfra bevegelsesmønsteret til en beitestyreenhet for reversibelt transportbelte ifølge foreliggende oppfinnelse, under drift.

Det er i figur 1 vist en beitestyreenhet ifølge foreliggende oppfinnelse som hovedsakelig består av en styringsrullé 1 roterende anbrakt i en holder 4 slik at styringsrullen I roterer om en hovedsakelig horisontal akse på tvers av beltets (ikke vist) bevegelsesretning og lengderetning. Holderen 4 har videre en sentralt plassert del 5 som er forbundet med et fundament 6 via et dreieelastisk element, dreibart om en vertikal akse 3 hvor delen 5 og derved holderen 4 og styringsrullen 1 dreier i forhold til fundamentet 6 om en hovedsakelig vertikal akse perpendikulært på beltets lengderetning, i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse..

Slik det fremgår av figur 1 kan bredden av holderen 4 endres med delen 5 slik at holderen 4 kan tilpasses ulike styreruller med ulik bredde. Således vil det være. mulig å tilpasse holderen 4 til en eksisterende rulle i et transportanlegg, eller det vil være mulig å endre en beitestyreenhet ifølge foreliggende oppfinnelse ved eventuell ombygning eller tilpasning av et transportanlegg.

Som videre vist i figur 2 er det dreieelastiske elementet plassert om den vertikale aksen 3 og er slik anbrakt at det gir styringsrullen en initiell vinkelforskyvning på ca. 15 grader i en første retning. Styringsrullen 1 vil styre det overløpende beltet (ikke vist) ved sin vinkelforskyvning om den vertikale aksen og denne initielle vinkelforskyvningen i forhold til fundamentet 6 vil derved bidra til å styre beltet i forhold til sin lengderetning og bevegelsesretning over fundamentet 6.

Det er videre i figurene 1 og 2 vist anbrakt en føringsanordning bestående av en arm 7 med en holder 8, 9 og en rulle 2 anbrakt på en side av holderen 4, 5 og derved styringsrullen 1. Rullen 2 er slik anbrakt i forhold til beltet som er forløpende over styringsrullen 1 at beltets ene sidekant ligger an mot rullen 2 og når beltet beveger seg mot rullen 2 så dreies holderen 4, 5 om den vertikale aksen 3 i forhold til fundamentet 6 mot momentet utøvet av det dreieelastiske elementet som ligger omkring den vertikale aksen 3.1 denne utførelsesformen så er det dreieelastiske elementet en spiralfjasr eller liknende som i sin ene ende er fast anbrakt til delen 5 på holderen 4 og som i sin andre ende er festet til fundamentet 6. Således vil det dreieelastiske elementet kunne "spennes" mellom delen 5 og fundamentet 6 og tatt i betrakting at den "nøytrale" stillingen (avspent) til det dreieelastiske elementet gir styringsrullen en initiell dreieforskyvning på ca. 15 grader så ef det åpenbart at det dreieelastiske elementet vil være "spent" når siden av beltet skyver på føringsanordningen på siden av holderen 4 slik at styringsrullen roterer hovedsakelig på tvers av beltets lengderetning. Deretter vil momentet som virker på holderen 4 og derved styringsrullen 1 fra den forspente kraften i det dreielastiske elementet og momentet som gis av kraften som beltet utøver på føringsanordningen på beltets side motvirke hverandre i et kontinuerlig dynamisk kraftspill/Dette.gjelder selv om beltet beveger seg i to motsatte retninger (reversibelt belte).

Dersom beltet på grunn av skjevbelastning beveger seg til en side mot føringsanordningen så vil presset på føringsanordningens rulle 2 fra beltets sidekant forsterkes, hvoretter holderen 4 og styringsrullen dreies om den vertikale aksen 3 som følge av dette. Dreiningen av styringsrullen 1 vil derved styre beltet vekk fra føringsanordningen. Det er derfor essensielt at beltet beveger seg i motsatt retning i forhold til den retning som føringsanordningen peker fra holderen 4. Dersom beltet i motsatt tilfelle beveger seg fra føringsanordningen til motsatt side så vil kraften på føringsanordningen avta, deretter vil det forspente dreieelastiske elementet dreie holderen 4 og derved styringsrullen 1 mot sin initielle dreieforskjøvede posisjon og derved vil styringsrullen dreie om den vertikale aksen 3 og beltet vil styres tilbake mot føringsanordningen. Når så kraften på føringsanordningen skaper et moment som oppveier det moment som det dreieelastiske elementet skaper så er kraftspillet igjen balansert og beltet beveger seg rett i forhold til ønsket bevegelsesretning.

I ulike alternative utførelsesformer kan det dreieelastiske elementet utføres på en lang rekke ulike vis. Som vist i figur 3 og 4 er det dreieelastiske elementet forskjøvet til siden i forhold til den vertikale aksen 3 og påvirker delen 5 og derved styringsrullen 1 via et stag 10 som er innfestet i en momentarrri 11. Fordelen med denne løsningen er at det dreieelastiske elementet er slik anbrakt at det enkelt kan . -skiftes ut eller ettersées uten særlig demontering. Dette i motsetning til spiralfjæren i figur 1 som krever betydelig mer demontering ved utskiftning. Ulempen med arrangementet i figurene 3 og 4 er selvsagt at dette innbefatter flere komponenter.

Det dreieeleastiske elementet i figurene 3 og 4 kan eksempelvis være en spiralfjær, det kan være et elastiske element som gummi eller liknende eller annen form for dreieelastisk anordning drevet, styrt eller bremset hydraulisk, pneumatisk eller mekanisk.

Det dreieelastiske elementets forspenning kan videre endres ved at innfestingen

løsgjøres, det dreieelastiske elementets forspenning endres og innfestingen trekkes

. til. Dersom det dreieelastiske elementet er en spiralfjær e.l. så kan dette gjøres bl.a. ved at det anbringes en momentarm e.l. i forbindelse med fjæra. Dersom det dreieelastiske elementet et dannet av et syntetisk materiale, gummi e.l. så kan dette elementet skiftes ut med et ytterligere element med annen dreiemotstand, stivhet e.l.

Videre er det i figur 3 vist en alternativ utførelsesform i forhold til føringsanordningen 7, 8', 9 hvor rullen 2 kan forskyves i beltets lengderetning samt

på tvers av beltets lengderetning. Dette er særlig aktuelt for å tilpasse til ulike beltebredder og.belastninger samt at det tillater at rullen 2 kan justeres i forhold til

beltets sidekant slik at kraftspillet mellom føringsanordningen og det dreieelastiske elementet er korrekt avbalansert slik at beltet beveger seg rett i sin lengderetning. Dette er videre vist i nærmere detalj i figurene 5 og 6 hvor rullen 2 kan beveges i forhold til holderen 4 og derved styringsrullen 1 i beitets lengderetning langs skinnen 7 og mot eller fra beltets sidekant langs skinnen 8 eller 8'. Som vist i figuren er skinnen 8' skrånende mot beltets sidekant.

Ved justering av rullens 2 plassering er det dessuten viktig at forholdet mellom båndets bredde og føringsanordningen rulle bevares så godt som mulig innenfor det foretrukne området omkring 3:1.

I figurene 7 og 8 kan det sees hvorledes en beitestyreenhet ifølge foreliggende oppfinnelse fungerer (som ovenfor beskrevet) hvor beltet i figur 7 beveger seg mot venstre og utøver en øket kraft på rullen 2 som gir et dreimoment om den vertikale

aksen 3 som overstiger momentet i det dreieelastiske elementet. Deretter dreier styringsrullen 1 slik at beltet styres i motsatt retning av føringsanordningen og rullen 2, som vist i figur 8.

Likeledes er det i figur 9 og 10 vist hvorledes beltestyreenheten som ovenfor beskrevet kan benyttes i forbindelse med et reversibelt belte. I slikt tilfelle anbringes det en føringsanordning på begge sider av beltet, hvilke føringsanordninger er utad ragende i hver sin retning mot beltets bevegelsesretning. Den initielle dreieforskyvning av styringsrullen 1 som forårsakes av det dreieelastiske elementet skaper fremdeles det moment som styrer båndet i en retning når en av (avhengig av bevegelsesretningen) rullene 2 på føringsanordningene avlastes. De ulike utførelsesformer som benyttes for føringsanordning og dreieelastisk element for belte som beveger seg i en retning kan selvsagt, også benyttes for en beitestyreenhet for belte som beveger seg i to retninger.

Videre er det i figur 10 vist en utførelsesform med reversibelt belte hvor, som ovenfor nevnt, avstanden mellom føringsanordningenes kontaktpunkter med de respektive sidekanter av beltet er tilpasset slik at styringsrullen kan dreie hovedsakelig til maksimalt utslag (fig 9) under styring av beltet uten at føringsanordningene på hver side av beltet kommer i konflikt med beltet. Det betyr at beltet i nøytralstilling, hvor det løper i sin bevegelsesretning hvor én sidekant ligger an mot en føringsanordning 7, 2, på motsatt side har en avstand A til den andre føringsanordningen 7', 2'. Således vil avstanden mellom kontaktpunktene mot beltets sidekanter på hver av føringsanordningene være større enn bredden av beltet. Når så styrerullen dreier under styring av beltet så kommer hovedsakelig kun føringsanordningen 7, 2 i kontakt med beltet. Avstanden A må innjusteres ved montering av en beitestyreenhet og denne må endres dersom f.eks. beltets bredde

senere endres. Dersom det dreieelastiske elementet etter montering endres kan det dessuten bli nødvendig å endre avstanden mellom føringsanordningene ettersom det maksimale utslaget til styringsrullen kan komme til å endres.

Nå det reversible beltet i figur 10 endrer sin bevegelsesretning vil derved beltet gå

fra anlegg mot føringsanordningen 7, 2 til anlegg mot føringsanordningen 7<1>, 2'. Deretter vil styringen av beltet i forhold til sideveis forskyvning fungere som ovenfor beskrevet.

Så lenge anbringelsen av de to føringsanordningene 7, 2, 7.', 2' ved en løsning med et reversibelt belte gir et moment i samme retning om dreiepunktet 3 så vil - styringen i motsatt retning til enhver tid forestås av det dreieelastiske element som er forspent og gir styrerullen en initiell dreieforskyvning om aksen 3.

Ytterligere utførelsesformer, tilpasninger og endringer som for en fagmann på området er nærliggende i forhold til det ovenstående anses selvsagt også å fall inn under det som i det etterfølgende er definert i patentkravene.

Claims (17)

1. Beitestyreenhet til sentrering av transportbelte som under drift utsettes for sideveis forskyvning fra langsgående nøytralstilling, hvilket belte er forløpende over,en styringsrulle (1) anbrakt hovedsakelig på tvers av beltets bevegelsesretning, hvilken styringsrulle (1) er roterbart anbrakt i en holder (4,5) om en akse hovedsakelig på tvers av beltets bevegelsesretning, hvilken holder (4,5) for "styringsrullen (1) er dreibart anbrakt på et fundament (6) om en hovedsakelig perpendikulært forløpende akse (3) i forhold til transportbeltets bevegelsesretning, og at det i forbindelse med holderen (4,5) eller styringsrullen (1), i en avstand fra holderens dreieakse (3) er anbrakt minst en arm (7) med en føringsanordning (2) i en avstand fra holderen (4,5), hvilken føringsanordning (2) er anbrakt ved transportbåndets ene sidekant, karakterisert vedat det mellom holderen (4,5) for styringsrullen (1) og fundamentet (6) er anbrakt et dreieelastisk element som i nøytra], avspent posisjon gir holderen (4,5) for styringsrullen (1) en initiell dreieforskyvning til én side i forhold til transportbeltets bevegelsesretning, hvilket dreieelastisk element ' strammes når holderen (4,5) bringes mot hovedsakelig sentrert posisjon over styringsrullen (1) som følge av transportbåndets bevegelse over styringsrullen

2. Beitestyreenhet ifølge krav ], karakterisert vedat forholdet mellom transportbåndets bredde og avstanden mellom styringsrullen (1) og føringsanordningen (2) er hovedsakelig 3:1.

3. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 1-2,karakterisert vedat holderens (4,5) initielle dreieforskyvning til den første side er i området 10-40 grader.

4. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 1-3,karakterisert vedat føringsanordningen (2) innbefatter en rulle roterbart anbrakt om en akse hovedsakelig perpendikulært anbrakt i forhold til transportbåndets bevegelsesretning.

5. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 1-4,karakterisert vedat lengden av armen (7)-med føringsanordningen (2) kan reguleres slik at avstanden mellom føringsanordningens (2) kontaktpunkt med transportbåndet og holderen (4,5) for styringsrullen (1) kan tilpasses bredden av transportbåndet.

6. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 1-5,karakterisert vedat det dreie-elastiske elementet er en fjær.

7. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 1-5,karakterisert vedat det dreie-elastiske elementet er en spiralfjær.

8. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 1-5,karakterisert vedat det dreie-elastiske elementet er et elastisk element valgt fra en gruppe bestående av gummi, polymerer etc. .

9. Beitestyreenhet til sentrering av transportbelte som under drift utsettes for sideveis forskyvning fra langsgående nøytralstilling, hvilket belte er forløpende over en styringsrulle (1) anbrakt hovedsakelig på tvers av beltets bevegelsesretning, hvilken styringsrulle (1) er roterbart anbrakt i en holder (4,5) om en akse hovedsakelig på tvers av beltets bevegelsesretning, hvilken holder (4,5) for styringsrullen (1) er dreibart anbrakt på et fundament (6) om en hovedsakelig perpendikulært forløpende akse (3) i forhold til transportbeltets bevegelsesretning, og at det i forbindelse med holderen (4,5) eller styringsrullen (1), i en avstand fra holderens dreieakse (3) er anbrakt en arm (7) i hver av transportbåndets motsatte bevegelsesretninger, hvor hver arm (7) er forsynt med en føringsanordning (2) i en avstand fra holderen (4,5), hvilke føringsanordninger (2) hver er anbrakt ved hver av transportbåndets motstående sidekanter, karakterisert vedat det mellom holderen (4,5) for styringsrullen (1) og fundamentet (6) er anbrakt et dreieelastisk element som i nøytral, avspent posisjon gir holderen (4,5) for styringsrullen (1) en initiell dreieforskyvning til én side i forhold til transportbeltets bevegelsesretning, hvilket dreieelastisk element strammes når holderen (4,5) bringes mot hovedsakelig sentrert posisjon over styringsrullen (1) som følge av transportbåndets bevegelse over styringsrullen (1).

10. Beitestyreenhet ifølge krav 9,karakterisert vedat forholdet mellom transportbåndets bredde og avstanden mellom styringsrullen (1) og føirngsanordningen (2) er hovedsakelig 3:1.

11. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 9-10,karakterisert vedat holderens (4,5) initielle dreieforskyvning til den første side er i området 10-40 grader.

12. Beitestyreenhet ifølge et eller flere åv kravene 9-11,karakterisert vedat føringsanordningen (2) er en rulle roterbart anbrakt om en akse hovedsakelig perpendikulært anbrakt i forhold til transportbåndets bevegelsesretning.

13. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 9-12,karakterisert vedat lengden av armen (7) med føringsanordningen (2) kan reguleres slik at avstanden mellom føringsanordningens (2) kontaktpunkt med transportbåndet og holderen (4,5) for styringsrullen (1) kan tilpasses bredden av transportbåndet.

14. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 9-13,karakterisert vedat det dreie-elastiske elementet er en fjær.

15. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 9-13,karakterisert vedat det dreie-elastiske elementet er en spiralfjær.

16. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 9-13,karakterisert vedat det dreie-elastiske elementet er et elastisk element valgt fra en gruppe bestående av gummi, polymerer etc.

17. Beitestyreenhet ifølge et eller flere av kravene 9-16,karakterisert vedat det er flere armer (7) med føringsanordning (2) på én av, eller hver av transportbåndets sidekanter.