NO317214B1 - Anordning for posisjonering pa epidermis. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for posisjonering på epidermis, omfattende; en første endedel innrettet for å kunne forankres til epidermis; et

første elastisk element koblet til den første endedel; hvor nevnte første endedel har minst en side som inkluderer et ad nesi vt materiale for sikkert å feste nevnte første endedel til epidermis. Således omfatter oppfinnelsen generelt bandasjer for sår, bandasjer, medikamentavleveringssystemer, epidermale løftemekanismer og posisjoneringsmekanismer for posisjonering av epidermale sjikt av hud på mennesker og/eller dyr i en på forhånd bestemt måte. Foreliggende oppfinnelse antas således å ha anvendelse innen medisinske og veterinærvitenskapene.

Foreliggende oppfinnelse en forbedring på området bandasjer og sutur-hjelpemidler dithen at en person kan bruke oppfinnelsen for å holde sårkanter sammen eller fra hverandre med henblikk på suturingen eller rensing av såret og/eller snittet. Videre kan innretningen ifølge oppfinnelsen benyttes for å applikere medisin eller anti-bakterielle midler på et sår eller et snitt. Videre kan noen utførelsesformer av oppfinnelsen benyttes for å isolere et sår eller et brannsår i en steril omgivelse mens samtidig tilgang til sårområdet tillates for for eksempel å irrigere såret. Videre kan enkelte utførelsesformer av oppfinnelsen benyttes for å stabilisere sår- eller brannarealet slik at huden rundt såret eller brannsåret ikke strekkes når et individ beveger seg for derved å forhindre ytterligere skade i sårområdet under helbredelsesprosessen for derved å tillate mer effektiv helbredelse av såret eller brannsåret.

Foreliggende oppfinnelse har mange applikasjoner. Oppfinnelsen kan generelt beskrives som en sutur for å understøtte følgende aktiviteter: som en epidermisk løfte mekasnisme for a tilveibringe en løftekraft på et på forhånd

bestemt område av epidermisken, en struktur for å understøtte at et snitt holdes åpent; en struktur for å understøtte og holde et sår åpent for rensing; en struktur for å understøtte og holde kantene eller endene av et snitt eller sår lukket, glatt,

jevn, innrettet, ved å legge på et jevnt trykk rundt såret, brannsåret eller snittet, slik at arealet som krever behandling kan helbredes, eller sutureres og lukkes, og derved utvikle minimalt sårvev; eller som epidermal

posisjoneringsmekanisme som en innretning for å applikere medisin på et sår eller et annet ønsket område på epidermisk av et menneske eller dyr.

Med henblikk på at foreliggende oppfinnelse kan anvendes som epidermal-løftemekanisme, kan slike epidermal løftemekanismer generelt beskrives til å omfatte minst en strimmel av materiale med en første side og en andre side og der strimmelen videre inkluderer en første endedel og en andre endedel. Mellom den første side og den andre side befinner det seg fortrinnsvis ett eller flere sjikt av på forhånd bestemte materialer.

Disse materialsjikt inkluderer uten begrensning et silikonbelagt slippsjikt, et adhesiv-system for å feste den epidermale løftemekanisme, et toppsjikt av et materiale. Adhesivsystemet kan inkludere et trykksensitivt hypo-allergenisk akryl- eller et hydro-kolloid materiale, men et hvilket som helst egnet adhesivsystem kan benyttes. Toppsjiktet av materialet kan enten være et ikke-vevet materiale eller et materiale med visse strekkegenskaper som for eksempel en tre mil polyuretanfilm.

Det skal påpekes at det er foretrukket at puten inkluderer hesteskoformede slisser eller kutt som foretas i toppsjiktet av materialet gjennom adhesivsjiktet som, når det festes, tillater at fjærvirkningen genererer en enhetlig løftekraft på en sugekopplignende måte samtidig som det legges på en skjærekraft på selve adhesivet på grunn av nærvær av slisstrukturen, heller enn at en løftekraft derved skaper fleksibilitet fra løftepunktet til adhesjonspunktet. Ved å redusere løfte (avpillings) kraften på adhesivet, blir stabiliteten for bindingen mellom adhesiv og hud sterkt øket og tillater mere fleksibilitet under bevegelse.

I tillegg kan forskjellige putekonfigurasjoner benyttes for å tillate fleksibilitet av fjærbunnen og/eller å tillate at putene tilpasser seg irregulære overflater av epidermalsjikt hvor de påføres.

I henhold til dette kan oppfinnelsen anses som en epidermal posisjoneringsmekanisme med et elastisk materiale forbundet med en første endedel og en andre del. Den første og andre endedel har hver minst en side som omfatter et adhesivmateriale. Fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, og avhengig av anvendelsen av oppfinnelsen, vil minst en av endedelene være forankringsstrukturen eller mekanismen mens den andre endedel virker som løfteendedel.

I tillegg kan, som antydet ovenfor, foreliggende oppfinnelse benyttes som epidermal posisjoneirngssystem for behandling av sår eller snitt ved enten å holde såret eller snittet åpent for medisinsk behandling som kirurgisk prosedyrer eller rengjøring av såret eller snittet eller ved å posisjonere endene av såret nær hverandre for å understøtte suturering av et sår eller ganske enkelt å benyttes som en suturmekanisme i seg selv for å holde enden av et sår sammen eller å holde endene av et snitt sammen.

Når videre innretningen ifølge oppfinnelsen benyttes over et sår, kan den også ha anvendelse som bandasje. For eksempel vil et elastisk eller ettergivende materiale ha minst en side posisjonert over og nær sår- eller snittområdet. Denne side som er posisjonert over eller nær sår- eller snittområdet, kan ha et pålagt medisinsk materiale. Dette medisinske materialet kan for eksempel være sinkkromat eller et alginat som kalsium- eller natrium-alginat, hver av hvilke respektivt har en anti-bakteriell og en koagulerings-forbedrende evne. Andre medisinske materialer eller også ikke-medisinske materialer kan legges på ved bruk av innretningen ifølge oppfinnelsen, avhengig av de formål og resultater man ønsker hos den spesielle bruker.

Når anvendt som bandasje, bør det påpekes at bandasjestrukturen kan kombineres med oppfinnelsen slik at bandasjestrukturen vil ha minst en første ende og en andre ende og elastisk materiale vil være forbundet med den første ende og den andre ende ved hjelp av en forankrings-struktur forbundet med en del av det elastiske materialet i tillegg. Dette vil tilveiebringe minst to forankringspunkter ved endene av det eftergivende, elastiske materialet som ikke er forbundet med bandasjestrukturen. På denne måte kan en av forankringsstrukturene festes til huden i på forhånd bestemt posisjon og bandasje-strukturen posisjoneres over såret eller snittet ved å strekke det eftergivende eller elastiske materialet og så legge den andre forankringsstruktur mot huden i en annen på forhånd bestemt posisjon. På denne måte vil det elastiske materialet trekke seg sammen og dette vil ha virkningen av å tvinge bandasjematerialet i mere positiv kontakt med såret og dermed øke effektiviteten for bandasjematerialet. Hvis ønskelig kan en medisinsk forbindelse legges på overflaten av bandasjematerialet som ligger mot overflaten av såret eller snittet.

Forankringsstrukturen ved en slik anvendelse vil selvfølgelig omfatte minst to endedeler koblet ved det elastiske materialet ved på forhånd bestemte posisjoner og endestykkene vil inkludere et adhesivmateriale festet til en side av forankringsendedelen nær epidermis eller huden hvortil de skal festes. Bandasjestrukturen kan også ha et pålagt medisinsk materiale som beskrevet tidligere i forbindelsen med det elastiske materialet.

I tillegg kan mekanismen ifølge oppfinnelsen beskrives som en epidermal-løftemekanisme som har forankrings/løftedeler forbundet via et elastisk eller strekkbart materiale og omfattende en adhesiv overflate.

Forankrings/løftedelen er slik at hver endedel, avhengig av hvor den legges på, kan virke enten som forankringsdel eller som løftedel. Forankrings/løftedelen har et antall innsnitt eller kutt med på forhånd bestemt form som deler hver forankrings/løftedel i et antall adhesivarealer. Denne oppdeling av forankrings/løftedelen i et antall adhesivarealer tillater at forankrings/løftedel adhesiv-arealene oppdeles slik at efter at en første forankrings/løftedel er lagt på den ønskede epidermale lokasjon, kan en første på forhånd bestemt del av den første forankrings/løftemekanisme pilles av og efterlate en andre på forhånd bestemt del med en på forhånd bestemt form på grunn av antallet kutt eller innsnitt, på plass på den epidermale lokalisasjon. Deretter blir den andre forankrings/løftedel forbundet med den første via det elastiske materialet, legges på en andre på forhånd bestemt eller ønsket epidermal lokasjon slik at det elastiske materialet strekkes i ønsket mengde. Den andre forankrings/løftedel kan, hvis den i det vesentlige er tilsvarende den første forankrings/løftedel, legges på epidermisk slik at den kan pilles vekk og efterlate den andre på forhånd bestemte del med en på forhånd bestemt form på grunn av antallet kutt eller innsnitt, på plass på den epidermale lokasjon. I henhold til dette kan de første og andre forankrings/løftedeler virke som separate forankringspunkter og løftepunkter eller som separate forankringspunkter eller som separate løftepunkter og det elastiske materialet kan ganske enkelt benyttes for å tilveiebringe strekk mellom punktene eller kan benyttes for å legge på et materiale som en medisin på epidermis lokalisert mellom de to punkter eller kan benyttes for å tilveiebringe strekk og legge på materialet mellom de to punkter osv.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er således kjennetegnet ved at nevnte første endedel inkluderer en første side som omfatter et flertall slisser lokalisert derpå, hvor nevnte flertall slisser har en forutbestem form, hvor nevnte forutbestemte form av nevnte flertall slisser er en U-form.

Ytterligere utførelser av oppfinnelsen er angitt i underkravene 2-29.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til de ledsagende tegninger der: Figur 1 er et toppriss av en utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand inkludert en elastisk strimmel. Figur 2 er et toppriss av en alternativ utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand som viser en utførelsesform med påføring for å heve den på forhånd bestemte del av et epidermalt sjikt. Figur 3 er et toppriss av en alternativ utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand med en elastisk del med en første ende forbundet med en pute og en andre ende forbundet med forankringsmekanisme for pålegging på et valgt område av en persons eller et dyrs epidermis. Figur 4 er et sideriss som viser utførelsesformen i figur 3 med forankringsmekanismen lagt mot en persons kinn og puten lagt mot siden av personens nese. Figur 5 er et toppriss som viser utførelsesformen i figur 3 i bruk for å holde snitt åpent. Figur 6 er et toppriss som viser utførelsesformen ifølge figur 1 for å holde et snitt lukket. Figur 7 er et toppriss som viser utførelsesformen ifølge figur 1 for å holde et snitt lukket med endene av snittet holdt i linje med hverandre for å understøtte suturing av snittet. Figur 8 er et toppriss av en ytterligere alternativ utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand. Figur 9 er et toppriss av en ytterligere foreslått utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand vist som den utførelsesform som vil produseres og viser arealet som fjernes for å eksponere adhesivet og så bøyes bakover eller legges på som vist i figur 10. Figur 10 er et toppriss av utførelsesformen som vist i figur 9 lagt på en epidermal overflate og som illustrerer skjærpunktet, adhesivet og det elastiske eller strekkbare materialet. Figur 11 er et toppriss av en alternativ struktur for utførelsesformen som vist i figur 1. Figur 12 er et perspektivriss av nok en alternativ struktur av oppfinnelsens gjenstand. Figur 13 er et toppriss av en alternativ utførelsesform av strukturen som vist i figur 12. Figur 14 er et perspektivriss av nok en alternativ struktur av oppfinnelsens gjenstand. Figur 15 er et toppriss av en alternativ utførelsesform av den alternative struktur som vist i figur 14. Figur 16 er et toppriss som viser strukturen som beskrevet i figur 14, lagt over snittet i et sår for å virke som føring for suturing av såret. Figur 17 er et toppriss som viser to av strukturene som beskrevet i figur 14 benyttet for å holde et sår åpent. Figur 18 er et perspektivriss som viser strukturen som beskrevet i figur 14, benyttet som føring for et intravenøst rør for å holde røret i på forhånd bestemt posisjon. Figur 19 er et toppriss som viser strukturen som beskrevet i figur 14 som holder kantene av et sår eller snitt sammen.

Selv om beskrivelsen her er detaljert og nøyaktig for å gjøre det mulig for fagmannen å utøve oppfinnelsen, vil de fysiske utførelsesformer som er beskrevet kun eksemplifiserer oppfinnelsen som kan gis andre spesifikke utførelsesformer. Mens den foretrukne utførelsesform er beskrevet, kan detaljer endres uten å gå utenfor oppfinnelsens ånd og ramme slik den er definert i ledsagende krav.

Under henvisning til figur 1 er det vist et topplanriss av en utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand som kan sees å omfatte en elastisk midtdel 110 med ender 111 og 112. Endene 111 og 112 er festet til putedeler60. Ettergivenheten av den elastiske del 110 vil forårsake at de to neseputer trekkes sammen når den elastiske del trekker seg sammen.

Mekanismen i figur 1 benyttes som vist i figurene 6 og 15 for å understøtte holding av et sår eller snitt lukket enten for helbredelse som vist i figur 6 eller med henblikk på å understøtte suturering som vist i figur 7. Putene adherer til epidermis på begge sider av såret og den elastiske del 110 strekkes over såret slik at den trekker seg sammen og trekker de to puter 60 mot hverandre og lukker dermed såret på effektiv måte. Når såret er lukket på denne måte, kan i tillegg en kirurg eller lege ha begge hender fri for å legge på suturer 115 langs såret eller snittet 17. Dette antas å være spesielt brukbart når det dreier seg om et relativt stort sår eller snitt.

Når det gjelder den utførelsesform som er vist i figur 1, skal det påpekes at de U-formede innsnitt 64 også er vist. Nok en gang kan disse innsnitt ha en hvilken som helst form selv om U form er foretrukket, imidlertid vil den utførelsesform som er vist i figur 1 virke og foruten disse U formede kutt eller innsnitt 64.

Under henvisning til figur 3 er det vist en ytterligere alternativ utførelsesform av oppfinnelsens gjenstand i et toppriss som viser den elastiske del 110 festet ved sin ende 112 til puten 60 og festet ved sin ende 111 til en forankring 120. Forankringen 120 har et adhesivsjikt påført på samme måte som adhesivsjiktet som legges på puten 60. Utførelsesformen av oppfinnelsens gjenstand som vist i figur 3, finner anvendelse for å holde en snittåpning eller såråpning for enten en kirurgisk prosedyre eller for rengjøringsformål som antydet i figur 5.

Under henvisning til figur4 ser man at puten 60 legges på siden av en persons nese og den elastiske del 110 strekkes slik at forankringen 120 kan legges på siden av personens ansikt 1A. Således vil den elastiske del 110 trekke seg sammen og trekke puten 60 og forankringen 120 mot hverandre, men fordi forankringen 120 befinner seg på et i det vesentlige stasjonært, epidermalt område av personens ansikt, vil hovedbevegelsen skje ved puten 60 og forårsake at dette epidermale området trekkes.

Under henvisning til figur 5 ser man at snittet 17 kan holdes åpent ved hjelp av virkningen av utførelsesformen som vist i figur 3. Forankringen 120 er lagt på et i det vesentlige stasjonært epidermalt område og den elastiske del 110 er strukket og putene 60 er posisjonert på hver side av såret eller snittet for å holde dette åpent slik at såret kan renses eller slik at det kan gjennomføres en kirurgisk prosedyre gjennom snittet mens legens hender således er frie for dette formål.

Det skal påpekes at de U formede kutt 64 er beskrevet i utførelsesformen av oppfinnelsen som vist i figur 3. Mens disse U formede kutt er foretrukket anses de ikke nødvendige for å gjennomføre oppfinnelsen.

I tillegg skal det være klart at et medisinsk materiale kan legges på den elastiske del 110 over den del av overflaten som vil ligge nær såret eller snittet 17 og således understøtte heling av såret. Medisinske materialer som sinkkromat eller kalsiumalginat eller også natriumalginat er brukbare slike forbindelser.

Alternativt og som vist i figurene 8, 9 og 10, kan mekanismen ifølge oppfinnelsen beskrives som epidermale løftemekanismer med forankrings/løftedeler 120, forbundet via et elastisk eller strekkbart materiale 110, og omfatter en adhesiv-overflate 121. Forankrings/løftedelene 120 er slik at hver del 110, avhengig av hvor det legges på, kan virke som enten en forankringsdel 120 eller en løftedel 120. Forankrings/løftedelene 120 håret antall innsnitt eller kutt 64 av på forhånd bestemt form (for eksempel U formet som vist i figurene 8 til 10) som deler hver forankrings/løftedel 120 i et antall adhesiv-områder 121a og 121b. Delingen av forankrings/løftedelen 120 til et antall adhesivarealer eller områder 121 tillater at forankrings/løftedel adhesivområdet 121 deles slik at efter at en første forankrings/løftedel 123 er brakt på den ønskede, epidermale lokasjon, kan en første på forhånd bestemt del 121c av denne første forankrings/løftedel 120 pilles vekk og efterlate en andre på forhånd bestemt del 121 med på forhånd bestemt form på grunn av antallet kutt eller innsnitt 64, på plass på den epidermale lokasjon. Deretter kan en andre forankrings/løftedel 125, forbundet med den første forankrings/løftedel 123 via det elastiske materialet 110, legges på en andre på forhånd bestemt eller ønsket epidermal lokasjon slik at det elastiske materialet 110 strekkes i

ønsket grad. Den andre forankrings/løftedel 125 kan, hvis den i det vesentlige tilsvarer den første forankrings/løftedel 123, legges på epidermis slik at den kan pilles bort og efterlate den andre på forhånd bestemte del 121 d med på forhånd bestemt form på grunn av antall kutt eller innsnitt 64, på plass på den epidermale lokasjon. I henhold til dette kan den første og andre forankrings/løftedel 123 og 125 virke som separate forankringspunkter og løftepunkter eller som separate forankringspunkter og separate løftepunkter og det elastiske materialet 110 kan benyttes ganske enkelt for å bringe strekk mellom punktene 123 og 125 eller kan benyttes for å legge på et materiale som for eksempel en medisin på epidermis mellom de to punkter eller kan benyttes for å tilveiebringe strekk og legge på materiale mellom de to punkter, og så videre. Formålet med denne alternative utførelsesform er å trekke fordel av de multiple skjærpunkter 200 som dannes ved bruk av denne konstruksjon for å

øke adhesjonen av denne utførelsesform til den ønskede, epidermale lokasjon slik at forankrings/løftedelene 120 opprettholder proper adhesjon på de ønskede lokasjoner.

Under henvisning til figur 12 vises en meget enkel versjon av oppfinnelsens gjenstand. I denne utførelsesform består plasteret 300 av en del av lateks 321 med to ender hvortil forankringen 301 og 303 respektivt er festet ved bruk av et adhesiv. Endene av lateksen 321 er ganske enkelt lagt som sandwich mellom sjiktene 315 og 319. Et stykke av avstivningsmaterialet 323 er limt over midtseksjonen av lateksen 321 og puten 314 er limt til undersiden av lateksen 321 som vist. Bunnsiden av hver respektiv forankringsdel 301 og 303 har et adhesiv 327 pålagt.

Under henvisning til figur 13 vises utførelsesformen i figur 12 med tilføyelse av en serie åpninger 383 som er lagt på over hele plasteret 300. Avhengig av det materialet gjennom hvilket åpningene 383 er laget, vil funksjonen for åpningen variere. Åpningene 312 i lateksen 321 vil bevirke en variasjon av lateksens elastisitet. Åpningene 383a vil skape belastningspunkter og understøtte holding av plasteret 300 i rett linje mellom forankringene 301 og 303. Åpningene 383b vil tillate lufttilgang til det behandlede området.

Under henvisning til figurene 14,15,16,17,18 og 19 vises en ytterligere utførelsesform av plasteret 300. I denne utførelsesform består hele lateksdelen 321 i det vesentlige av strekkdeler 412 med åpninger 312. Forankringene 301 og 303 virker som beskrevet tidligere. Lateksen 321 i figur 14 holdes på plass som beskrevet i figur 12 mens lateksen 321 i figur 15 holdes på plass som beskrevet med adhesivet 327 som forløper gjennom åpningene 304. Figurene 16 -19 viser at denne utførelsesform kan plasseres over et snitt 17 for å virke som en føring for pålegging av sting 17a, se figur 16, eller utførelsesformer kan anbringes på begge sider av et snitt 17 for å holde dette åpent, se figur 17, eller åpningene 312 kan benyttes for å holde et intravenøst rør 307 på plass, se figur 18, eller plasteret 30 benyttes ganske enkelt for å holde et snitt 17 lukket uten å ty til pålegging av sting 17a, se figur 19.

Claims (11)

1. Anordning (300) for posisjonering på epidermis, omfattende; en første endedel (60,120,123,125, 301, 303) innrettet for å kunne forankres til epidermis; et første elastisk element (110, 321, 412) koblet til den første endedel (60,120,123,125, 301, 303); hvor nevnte første endedel (60,120, 123,125, 301, 303) har minst en side (319) som inkluderer et adhesivt materiale (327) for sikkert å feste nevnte første endedel (60,120,123,125, 301, 303) til epidermis,karakterisert vedat nevnte første endedel (60,120,123,125, 301, 303) inkluderer en første side (319) som omfatter et flertall slisser (64) lokalisert derpå, hvor nevnte flertall slisser (64) har en forutbestem form, hvor nevnte forutbestemte form av nevnte flertall slisser er en U-form.

2. Anordning (300) i samsvar med krav 1,karakterisert vedat den ytterligere omfatter en bandasjestruktur (314) hver nevnte første elastiske element (110,321, 322) er koblet til bandasjestrukturen (314).

3. Anordning (300) ifølge krav 1,karakterisertv e d at den ytterligere omfatter en andre endedel (60,120, 123,125, 301, 303) hvor nevnte andre endedel (60,120,123,125, 301, 303) har minst en side (319) som inneholder et adhesivt materiale (327) for sikker festing av nevnte andre endedel (60,120,123,125, 301, 303) til epidermis, og hvori det første elastiske element (110, 321, 412) er koblet til den andre endedel (60,120,123, 125, 301, 303).

4. Anordning (300) ifølge krav 2karakterisertv e d at den videre omfatter en andre endedel (60,120,123,125, 301, 303) hvor nevnte andre endedel (60,120,123,125,301,303) har minst en side (319) som inneholder et adhesivt materiale (327) for sikker festing av nevnte andre endedel (60,120, 123,125, 301, 303) til epidermis; et andre elastisk element (110, 321, 412) koblet til den andre endedel (60,120, 123,125, 301, 303), og hvor nevnte bandasjestruktur (314) har minst en første ende og en andre ende, hvor det første elastiske element (110, 321, 412) er koblet til den første ende og det andre elastiske element (110, 321, 412) er koblet til den andre ende, for dermed å lokalisere nevnte bandasjestruktur (314) mellom de første og andre endedeler (60,120,123,125, 301, 303).

5. Anordning (300) ifølge krav 4,karakterisertved at bandasjestrukturen (314) omfatter minst en side (314) med et medisinsk materiale derpå.

6. Anordning (300) ifølge krav 5,karakterisertv e d at det medisinske materiale omfatter sinkkromat.

7. Anordning (300) ifølge krav 5,karakterisertv e d at det medisinske materiale omfatter sinkkromat, impregnert i et hydrokolloid materiale.

8. Anordning (300) ifølge krav 5,karakterisertv e d at det medisinske materiale omfatter et alginat.

9. Anordning (300) ifølge krav 8,karakterisertv e d at alginatet er valgt fra gruppen omfattende kalsiumalginat og natriumalginat.

10. Anordning (300) ifølge krav 3,karakterisertv e d at minst en av nevnte første endedel og nevnte andre endedel (60, 120,123,125, 301, 303) er en løftende endedel (60,120,125,123, 301, 303).

11. Anordning (300) ifølge krav 3,karakterisertved at det elastiske element (110, 321, 412) inkluderer minst en side (314) med et medisinsk materiale.