NO316339B1 - Br degree nnr degree rfritt, ballistisk sprengprosjektil - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et brannrørfhtt, ballistisk sprengprosjektil som angitt i innled-ningen til patentkrav 1

Brannrørfhe, ballistiske sprengprosjektiler, som skytes ut gjennom våpenløp, er kjent Et ballisk prosjektil for en maskinkanon er kjent fra DE-AS 1 952 494 Dette prosjektil har intet mekanisk brannrør Prosjektilet har to etter hverandre, gjennom en kanal for-bundne brennladninger En med kanalen forsynt bæreskive bærer den fremre brennlad-ning, som tenner ved anslag Denne brennladmng er utformet som et homogent legeme og ligger sentralt i den med prosjektillegemet sammenskrudde prosjektilhette, med trykk fra bæreskiven Den bakre brennladmng ligger i bunnen an mot en sprengladning Sprengladningen tennes forsinket i samsvar med de to med tidsforsinkelse brennende brennladninger Sprengladningsvolumet er så lite at splinter bare genereres fra prosjektillegemets midtre del

US-PS 2 217 645 viser et prosjektil med en i prosjektilspissen anordnet tennladning og med en av denne tennbar sprengladning I tennladningen er det innlagt et hårdt legeme som ved prosjektilets anslag vil bevege seg i retning mot prosjektilspissen, som følge av sin treghet, og tenne tennladningen Et slikt prosjektil er beregnet for et kaliber fra 6 til 15 mm For større kalibre, med tilsvarende større akselerasjoner for fremføring og avfy-ring, foreligger det en fare for for tidlig tenning

Et brannrørfhtt sprengprosjektil med forsinket initiering av sprengladningen er kjent fira DE 24 23 920 C2 En relativt stor brennladmng tennes av et tennmiddel ved anslag Denne brennladmng vil så tenne den volummessig omtrent like store sprengladning For å redusere den store forsinkelse som skyldes den store brennladmng, har brennladningen minst et hull som tjener til å øke brennoverflaten og dermed til avkorting av brenntiden Splintvirkmngen til et slikt prosjektil er liten, fordi sprengladningen bare utgjør omtent en tredjedel av den totale prosjektillengde

En kort forsinkelsestd for initiering av sprengladningen i et brannrørfntt, ballistisk prosjektil som kjent fra DE 24 23 921 Cl oppnås ved at et på tennmiddelsiden anordnet metall-legeme av en dnvladning skytes inn i en brennladmng for tilveiebringelse av et hull Den virksomme lengden til den omtrent fra hullbunnen og frem til sprengladningen gjenbhvende del av brennladningen vil gi en avkorting av forsinkelsestiden Også her utgjør sprengladningen bare omtrent en tredjedel av prosjektilets totallengde, slik at prosjektilets splintvirkmng er relativt liten

Et tennerløst brannprosjektil som skal sette drivstofftanker for fly i brann, er kjent fra US 2 532 323 Prosjektilet oppviser ingen sprengladning, men utelukkende en brannlad-mng, hvor en indre hylse sørger for sikker tenning av brannladmngen etter gjennomslag i målet Videre er en skulder på den indre hylse konstruktivt avgjørende for det tynne nngavsnitt, og skulderen fungerer som ansats for hylsen og ellers ikke noe annet

I tillegg viser US 3 208 385 et brannprosjektil med et prosjektillegeme som har en gjennomboring for flammefønng I dette tilfelle inntreffer kun den tilsiktede virkning ved gjennomslag i målet, med det resultat at ved plant anslag avledes prosjektilen langs målet

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et sprengprosjektil uten mekanisk, elektrisk eller elektronisk brannrør og med stor sphntvirkning Prosjektilet skal også kunne bringes til detonenng i tynne mål

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen med de kjennetegnende trekk som er angitt i patentkrav 1

Fordelaktige videreutviklinger av oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige patentkrav

Ifølge oppfinnelsen strekker seg sprengstoff-hovedladning seg fra prosjektilets bunn eller fra et lysspor og frem til prosjektilets ogivalområde Dermed vil man være sikret at hele eller nesten hele prosjektillegemet omdannes til splinter ved detonenngen Et anslagsømfinthg, tennkntisk område er tilordnet prosjektilogivalen og ligger altså utenfor prosjektillegemet Den sentrale storvolum-bonng i det ellers på ogivalsiden lukkede prosjektillegeme sikrer en gjennomtenmng, ut i fra et strukturert sekundær-sprengstoff og til hovedladningen Bonngsdiameteren er valgt slik at man er sikret en tenning av hovedladningen

Det strukturerte sekundærsprengstoff har et antall jevnt fordelte, små hulrom Dette øker sekundærsprenstoffets sjokkømfintlighet Ved anslag vil hulrommene falle sammen og bevirke høye lokale trykktopper som gir initiering av det strukturerte sekundærsprengstoff

Det spesielt strukturerte sekundærsprengstoff sikrer tenmngsømifntligheten i målet ved de gitte anslagsenergier, særlig i tynne mål Det skjer altså en detonerende tenning ved hjelp av et vanlig sekundærsprengstoff som er gitt en spesiell geometrisk struktur An-vendelsen av pnmærsprengstoffet eliminerer behovet for en mekanisk brannrør-kom-ponentgruppe, såsom tenn-nål og rotor eller skyver Det som spesielt strukturert sekun-dærsprenstoff benyttede tennende sprengstoff medfører altså en avgjørende kostnadsfor-del Den ellers forskriftsmessige nødvendige sikringsinnretning bortfaller også

Hulrommene er regelmessig utformet De kan ha form av en kule, en sylinder eller et ellipsoid

En gjennomslagskjerne på ogivalsiden øker prosjektilets sphntvirkmng, særlig i forbindelse med lett pansrede kjøretøyer eller luftfartøy-strukturer

Det oppnås en oppsetting av prosjektilets anslagsenergi i et mål i samtlige vinkelområ-der, altså både ved direkte anslag såvel som ved et meget flatt anslag, som følge av det mellom prosjektilhetten og gjennomslagskjernen anordnede strukturerte sekundær-sprengstoff Gjennomslagskjemen virker som en ambolt for det ved anslaget av hetten deformerte sekundærbrennstoff Ambolten vil forsterke tennvirkningen ved en reflekte-nng av de ved anslaget genererte støtbølger i sprengstoffet

Befestigelsen av hetten skjer på enkel måte ved gjennomslagskjemen, enten ved hjelp av en gjengeforbindelse eller ved hjelp av en formsluttende, løsbar forbindelse På tegningene er det vist utførelseseksempler av oppfinnelsen

Fig 1 viser et prosjektil med en dnvladningshylse, i lengdesnitt,

fig 2 viser en gjennomslagskjerne i en variant av fig 1, i lengdesnitt,

fig 3-5 viser tennmiddel for prosjektilet i fig 1 i større målestokk,

fig 6,7 viser tennvananter for prosjektilet i fig 1,

fig 8 viser et 20 mm prosjektil med nok en tenningsvanant, og

fig 9 viser en lagrings- og rørsiknng i et sprensprosjektil

Det med en dnvladningshylse 2 forsynte prosjektil 1 består av et prosjektillegeme 10 som rundt omkretsen har et styre- og tetningsbånd 12 og innvendig har et hulrom 13, som strekker seg fra bunnen 15 og frem til området ved prosjektilogivalen 14 Hulrommet 13 avsluttes med en bonngskonus 16 ved en gjennomslagskjerne 18, som er utformet i ett med prosjektillegemet 10

Gjennomslagslegemet 18 er delt i to avsnitt 20,22 Et første, på prosjektillegemesiden anordnet avsnitt 20 tjener til befestigelse av en tynnvegget prosjektilhette 24 av alumi-nium ved hjelp av en gjengeforbindelse 37 Prosjektilhetten 24 ligger an mot en avsats 35 i prosjektillegemet 10

Et andre gjennomslagskjerne-avsnitt 22 består av en tapp 30 Denne tapp 30 har overveiende konisk form, med en konusvinkel 32 på 10° Tappen 30 går over i avsnittet 20 med en avsats 34 Prosjektilhetten 24 har i området 22 likeledes en konusvinkel 32 på 10° og danner således et for en flat anslagsvinkel egnet, tennkntisk område 33 sammen med tappen 30

Tappen 30 har på sin endeside en ringformet endeflate 31, i rett vinkel på prosjektilets 1 hovedakse 3

En sentral boring 40 munner i denne endeflate 31 såvel som i bonngskonusen 16 Den som sprengladning 60 betegnede hovedladning utfyller hulrommet 13 og boringen 14 frem til endeflaten 31 Ladningsavsnittet, som strekker seg over avsnittene 20, 22, be-tegnes som overfønngsladning 80 Boringen 40 har en med en radius 36 utformet inn-løpstrakt 38 som på utgangssiden går over i en trompetformet utløpstrakt 70 Denne utløpstrakt 70 begynner omtrent ved halve lengden av gjennomslagskjemen 18 og er vesentlig større enn lnnløpstrakten 38

Endeflaten 31 har en avstand 23 til hettens 24 endevegg 48 Det derved dannede hulrom 26 og nngrommet 46 er fylt med et vanlig, men strukturert sekundærsprengstoff 50 Sekundærsprengstoffet 50 har et antall jevnt over hele sekundærsprenstoffet fordelte små hulrom, her i kuleform 75, se fig 3 Som eksempler på ytterligere hulromformer skal vises til sylinderformen 761 fig 4 og ellipsoidformen 771 fig 5 Disse former 75-77 kan også foreligger i blanding i sekundærsprengstoffet 50

De ringformede tverrsnitt i nngrommet 46 er så store at - med utgangspunkt i en lokal tennutløsmng - detonenngen av det strukturerte sprenstoff 50 ikke kveles, men kan for-plante seg til alle sider

Nær gjennomslagskjemen 18 er det i en innervegg 52 utformet en avsats 54 for avstøt-ting av en med tilsvarende radiell tykkelse utført sphntomhylling 56

Denne splintomhylhng 56 består av vanlige prefabnkerte splinter, såsom terninger eller lignende Splmtomhyllingen 56 strekker seg bakover til i nærheten av styrebåndet 12

Sprengladningen 60 utfyller hulrommet 13 og ligger også an mot sphntladmngen 56

Sprengladningen 60 er på bunnsiden i anlegg mot en skumstoffskive 62, som danner en vegg mot et lysspor 64 Lyssporet 64 er på sin side fastholdt i prosjektillegemet 10 ved hjelp av en hulskive 66

Ved et frontalt anslag av prosjektilet 1 mot et ikke vist mål vil prosjektilhetten 24 og dermed sekundærsprengstoffet 501 frontområdt kompnmeres i samsvar med avstanden 23 mot endeflaten 31 på gjennomslagskjemen 18 Hulrommene i sekundærsprengstoffet

50 faller sammen og dette vil gi høye lokale trykktopper som initierer sekundærsprengstoffet 50 Detonenngen av sekundærsprengstoffet 50 bevirker en sprenging av prosjektilhetten 24 og en tenning av overfønngsladningen 80 i innløpstrakten 38, med etter-følgende tenning av hovedladningen 60 Detonenngen av sprengladningen 60 bevirker en sphntdannelse av prosjektillegemet 10, med akselerasjon av de enkelte splinter i sphntladmngen 56 og en splintoppdehng av prosjektillegemet 10 Samtidig skilles gjennomslagskjemen som splint med stor masse i det med 19 betegnede tverrsnitt

Den ønskede tidsforsinkelse for sprengladningens 60 tenning vil være sikret som følge av den strekning støtbølgene må tilveiebnnge i ladningene 50,80 Ved et sideanslag i et mål, som antydet med pilen 81, vil ombøyningen ved innløpstrakten 38 gi en større tidsforsinkelse enn ved et frontanslag som antydet med pilen 82

For ytterligere øking av sphntvirkningen kan sprengladningen 60 økes ved at den strek-kes helt bakover til hulskiven 66, idet hulskiven da utformes som en massiv skive I et slikt tilfelle bortfaller lyssporet 64

Ved et sideanslag i et mål, med en vinkel på ca 10° vil, som nevnt, det bakre tennkn-tiske område 33 bevirke en tenning av sekundærsprengstoffet 501 det nngformede hulrom 46 Kompnmenngen av sekundærsprengstoffet 501 hulrommet 46 skjer som følge av en deformenng av prosjektilhetten 24, idet sekundærsprengstoffet 50 presses mot den massive tapp 30 Tenningen av sprengladningen 60 skjer så på den foran omtalte måte

I fig 2 er en konisk tapp 90 forsynt med et kuleavsmtt 91 på enden, og er utformet med en sylindrisk, sentral bonng 92 I boringen 92 ligger det en i et med hovedladningen 60 utført overfønngsladning 93

Den som ambolt virkende flate 94 er større enn i den i fig 1 viste utførelse Flaten 94 strekker seg over et anslagsområde 95 på 55° mellom en anslagsvinkel 96 på 10° og en anslagsvinkel 97 på 25° Denne store flate 94 gir bedret tennømfinthghet for sekundærsprengstoffet 50

Prosjektilets 1 tennømfinthghet ved små anslagsvinkler kan også økes ved å gi den koniske tapp 30,90 en egnet omkrets-overflatestruktur Denne overflatestruktur kan ek-sempelvis være ribbet, være forsynt med små nupper eller være strukturert på annen måte

Overfønngsladningene 80, 93 kan bortfalle til fordel for frie boringer 40,92, eller de kan erstattes av andre egnede sprengladninger eller også lagdelte ladninger Hovedladningen 60 er et vanlig sprengstoff

I et prosjektil 71 som vist i fig 6 fyller det strukturerte sekundærsprengstoff 50 hele hulrommet 26 mellom bunnen 48 og avsatsen 34 på gjennomslagskjemen 18 Mellom overfønngsladmngen 781 boringen 79 i gjennomslagskjemen 18 og det strukturerte sekundærsprengstoff 50 ligger det en i gjennomslagskjemen 18 fastholdt metallplate 67 Gjennomslagskjemen 18 er utformet som en kort, entnnns sylinder 17 En del av hovedsprengladningen 60 danner en overfønngsladning 78

Ved et prosjektil ifølge fig 7 er det på prosjektillegemet 10 utformet et rørfremspnng 68 hvis diameter 63 er nesten like stor som hovedsprengladmngens 60 diameter 61 Skillet mellom hovedsprengladningen 60 og det strukturerte sekundærsprengstoff 50 skjer her ved hjelp av en mot rørfremspnnget 68 anliggende metallplate 69

I fig 6 og 7 har det strukturerte sekundærsprengstoff 50 form av en kjeglestump 51

Avgjørende for prosjektilene 71, 72 ifølge fig, 6 og 7 er at ved et måleanslag innledes en tilstrekkelig kraftig støtbølge via prosjektilhetten 241 det strukturerte sekundærsprengstoff 50 Derved vil hulrommene i det strukturerte sekundærsprengstoff 50 falle sammen og bevirke store lokale trykktopper som gir gjennomtenning av det strukturerte sekundærsprengstoff 50 Metallplatene 67, 69 brytes, med tilhørende initiering av hovedladningen 60 via overfønngsladningen 78 i bonngen 79, henholdsvis direkte i fig 7

Fig 8 viser et prosjektil 83 med en prosjektilhette 84 som er forlenget med en med litt mindre diameter utformet hylse 85 Mellom hylsen 85 og et prosjektillegeme 86 foreligger det en gjengeforbmdelse 37 I hylsen 85 er det ved hjelp av en gjengeforbindelse 104 anordnet et legeme 87 Dette legeme 87 har en sentral bonng 88 med radielle kanaler 89 I kanalene 89 ligger det et vanlig sprengstoff 101

Det strukturerte sekundærsprengstoff 50 ligger mellom prosjektilhetten 84 og en kjegle 100 på legemet 87 Metallplater 102,103 lukker bonngen 88 i begge ender

Prosjektilhetten 84 danner en pyroteknisk tenninnretning 105 sammen med legemet 87 Denne tenner 105 er utformet som en lukket, innskrubar og dermed universielt anvend-bar enhet Den kan byttes ut mot vanlige brannrør, såsom mekaniske, elektnske eller elektroniske brannrør, under forutsetning av at det foreligger et sprengstoffteknisk snitt-sted 107 Tilsvarende gjelder for en tenning 106 som vist i fig 9 Der er det i tillegg i et rør 110 anordnet en lagnngs- og rørsiknng 1111 form av en kulesiknng 112 med ventil-sete 113 og en fremre armert stilling 114 for kulesiknngen 112

Et hulrom mellom tenneren 105,106 og hovedladningen 60 er betegnet med 115 Iste-denfor dette hulrom 115 kan det anordnes en skive 116 av et stabilt, på sprengstoffsiden oppdelbart skumstoff

Tennerne 105,106 virker i pnnsippet på samme måte som beskrevet i forbindelse med prosjektilet 1 I tillegg har tenneren 106 en lagnngs- og rørsiknngsom følge av de relativt ventilsetet 113 forover forskutte tennkanaler 89 Hovedladningen 60 forblir derfor sikret i røret eller løpet og frem til ca 2,5 m etter våpenløpets munning

Claims (20)

1 Brannrørfhtt, ballistisk sprengprosjektil (1) omfattende et i prosjektilspissen anordnet, ved anslag tennende sprengstoff (50), en sprengladning (60) i et hulrom (13) i prosjektillegemet (10), og eventuelt et lysspor (64), hvor det tennende sprengstoffet (50) har forbindelse med sprengladningen (60), og hvor det tennende sprengstoff (50) er anordnet utenfor det sphntdannende prosjektillegeme (10), karakterisert ved at prosjektilet (1) som det tennende sprengstoff har et anslag-sømfinthg, strukturert sekundærsprengstoff (50), at sprengladmngen som hovedspreng-ladmng (60) utfyller den større del av prosjektillegemets (10) hulrom (13), at det strukturerte sekundærsprengstoff (50) ligger mellom en prosjektilhette (24) og prosjektillegemet, at prosjektilhetten (24) kun er lokalisert ved det fremre parti av prosjektilet (1), at en gjennomslagskjerne (18) som har en komsk tapp (30) med på forhånd bestemt ut-forming, strekker seg fremover fra prosjektillegemet (10) inn i sekundærsprengstoffet (50) for å tildanne en tenmngsambolt mot sekundærsprengstoffet (50), at et ringformet parti av sekundærstrengstoffet (50) strekker seg rundt tappen (30), og at et fremre parti av sekundærstrengstoffet (50) fyller det indre av prosjektilhetten (24), for derved ved deformenng av prosjektilets spiss (82) under støt mot et mål å forsterke tenmngsvirk-ningen på sekundærsprengstoffet (50) gjennom sjokkbølger frem-brakt i sekundærsprengstoffet (50) under støtet

2 Sprengprosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at det strukturerte sekundærsprengstoff (50) har små, regelmessig utformede hulrom (75-77), hvilke hulrom (75-77) kan ha kuleform, sylinderform eller elhpsoid form

3 Sprengprosjektil ifølge krav 2, karakterisert ved at hulrommene (75-77) har dimensjoner på fra 0,3 til 1,5 mm

4 Sprengsprosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at prosjektillegemet (10) på ogivalsiden har en gjennomslagskjerne (18), hvilken kjerne har en sentral gjennomgangsbonng (40), hvilken bonng (40) inneholder sprengstoffet i hovedsprengladmngen (60) eller en annen egnet ladning, eller ladningen er fylt i kanaler (89), som er radialt anordnet i forhold til den sentrale bonng

5 Sprengprosjektil ifølge krav 4, karakterisert ved at gjennomslagskjemen (18) er delt i to avsnitt (20,22), av hvilke et første avsnitt (20) mot prosjektillegemet tjener til befestigelse av prosjektilhetten (24) og et andre avsnitt (22) har et ringformet hulrom (46) for opptak av det strukturerte sekundærsprengstoff (50), idet tverrsnittene i dette hulrom (46) og i gjennomgangsbonngen (40,92,85) sikrer en gjennomtenmng av det strukturerte sekundærsprengstoff (50) og sprengstoffet i hovedsprengladningen (60)

6 Sprengprosjektil ifølge krav 5, karakterisert ved at gjennomslagskjemen (18) i sitt andre avsnitt (22) i overveiende grad er utformet som en konisk tapp (30) med en konusvinkel (32) på fra 7-13°, idet tappen (30) danner en avsats (34) mot det første avsnitt (20)

7 Sprengprosjektil ifølge krav 5, karakterisert ved at prosjektilhetten (24) ligger an mot en avsats (35) på prosjektillegemet (10)

8 Sprengprosjektil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den av prosjektilhetten (24) omgitte gjennomslagskjerne (18) er beger-formet omhyllet av det ved anslag tennende strukturerte sekundærsprengstoff (50)

9 Sprengprosjektil ifølge krav 5, karakterisert ved at det mellom den koniske tapp (30) og hettens (24) endevegg (48) er et mellomrom (23), som er utfylt med det strukturerte sekundærsprengstoff (50)

10 Sprengprosjektil ifølge krav 6, karakterisert ved at tappen (30) på sin endeside har en ringformet endeflate (31) som står i rett vinkel på prosjektilets (1) hovedakse (3)

11 Sprengprosjektil ifølge et av de foregående krav, karakterisert v e d at konusvinkelen (32) til den koniske tapp (30) omtrent svarer til prosjektil-hettens (24) konisitet

12 Sprengprosjektil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at gjennomgangsbonngen (40) går sentralt gjennom både tappen (30) og gjennomslagskjemen (18) og dermed forbinder hulrommet (26) for det strukturerte sekundærsprengstoff (50) med hulrommet (13) for sprengladningen (60)

13 Sprengprosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at prosjektilets (1) hulrom (13) nær gjennomslagskjemen (18) har en omkrets-avsats (54) hvonmot en sphntomhylling (56), som danner et innvendig belegg i hulrommet (13), avstøtter seg

14 Sprengprosjektil ifølge krav 4, karakterisert ved at gjennomslagskjemen (18) på endesiden oppviser et kuleavsnitt (91), som har en sentral bonng (92)

15 Sprengprosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at den sentrale bonng (40) på endesiden har en innløpstrakt (38) og på utgangssiden har en vesentlig større utløpstrakt (70), eller ved at bonngen (92) er syhndnsk utformet

16 Sprengprosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at det strukturerte sekundærsprengstoff (50) har omtrentlig form av en kjeglestump (51) og utfyller prosjektilhetten (24) fullstendig

17 Sprengprosjektil ifølge et av de foregående krav, karakterisert v e d at gjennomslagskjemen (18) er utformet som en kort sylinder (17) med en kort, med hovedladmng-sprengstoff (60) fylt bonng (79), idet denne delladnmg er en overfønngsladning (78)

18 Sprengprosjektil ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at prosjektillegemet (10) har en rørformet forlengelse (68) med stor lnner-diameter (63) og forsynt med en gjengeforbindelse (37)

19 Sprengprosjektil ifølge krav 1, karakterisert ved at prosjektilhetten (84) er forlenget med en med redusert diameter utført hylse (85), at gjengeforbindelsen (37) er anordnet mellom hylsen (85) og prosjektillegemet (86), at et legeme (87,110) er lagret i hylsen (85) ved hjelp av løsbare festemidler (104), og at legemet (87,110) har minst en bonng (88) for tenningsoverfønng

20 Sprengprosjektil ifølge krav 19, karakterisert ved at det med legemet (110) er anordnet en rør- og munningssiknng (111) i form av en kulesiknng(112)