NO314682B1 - Dyrkingsanlegg for akvatiske organismer - Google Patents

Description

DYRKINGSANLEGG FOR AKVATISKE ORGANISMER

Oppfinnelsen angår et senkbart rørkonsept, dyrkingsrør, ved bruk av dyrking av akvatiske organismer, så som skjell, sniler og liknende.

Bakgrunn for oppfinnelsen

I dag benyttes i hovedsak langlinestrekk for dyrking av blåskjell, kamskjell, østers og liknende. Slike langlinestrekk består av såkalte langline bøyestrekk, disse er i prinsippet oppbygd av bøyer som bærer et hovedsakelig horisontalt tau hvorpå blåskjellsamlere og bur henges. Bøyestrekkene kan være strukket mellom to tverrstilte dragere som ligger i sjøen og som videre er holdt av hver sin fortøyningsline. Det er flere vesentlige problemer knyttet til denne teknologien: Tap av blåser eller punktering medfører at hele anlegget

synker.

I sjøgang får man bevegelser på blåsene som forplanter seg ned til organismene, dette medfører at skjell faller

av eller man får dårlig vekst.

Systemet representerer en visuell forurensning, mange

ønsker ikke å se slike anlegg ved kysten.

Utstyr så som samlere, bur etc festes inn på bærelina som ligger konstant under vann. Drift av anleggene innebærer da at systemet må løftes opp av vannet for

tilgjengelighet.

I konvensjonelle blåskjellanlegg festes samlerne til ei horisontal bæreline enten ved at de knytes fast, eller de festes inn med forskjellige former for klips.

Kjent teknikk

NO 800467 vedrører langstrakte oppdriftslegemer med festeinnretninger i form av festekroker eller -øyer for dyrkingselementer på undersiden av oppdriftsinnretningene. Oppdriften kan reguleres. Hele oppdriftslegemet med tauverk eller strømper for skjell må løftes ved hjelp av heisebom og tilpassede stropper for å sette det ut på ønsket område i sjøen, for inspeksjon, eller for å høste ferdig utvokste skjell. Festekroker eller -øyer for dyrkingstauverk eller - strømper er festet til oppdriftslegemets underside ved sveiseforbindelse eller klammere. En flåte med slike opp-drif tselementer omfatter flere kortere rør (3-6 m) som må sammenkobles. Rørene kan være laget av plast.

EP Al 137087 vedrører et langstrakt oppdriftslegeme med festeinnretninger på oppdriftslegemets overside for feste av dyrkingselementer. Oppdriften kan reguleres. Dyrkingsplatene for skjell er utskiftbart festet til et oppdriftslegeme i form av et stivt rør.

Oppfinnelsen kort oppsummert

En løsning på de ovenfor nevnte og andre problemer eksi-sterende dyrkingsanlegg er et dyrkingsanlegg for akvatiske organismer omfattende omfattende oppdriftsmidler for dyrkningselementer som henger i sjøen, hvor oppdriftsmidlene omfatter minst ett langstrakt oppdriftslegeme hvor minst en langstrakt, hovedsakelig kontinuerlig festekam er anordnet langs oversiden av oppdriftslegemet i dets normale flytestilling, hvor festekammen strekker seg i det vesentlige i hele oppdriftslegemets lengde, og hvor festekammen omfatter en rekke av festeinnretninger for feste av dyrkingselementer.

Andre fordeler med oppfinnelsen fremgår av de tilhørende underordnede kravene.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter dyrkningsanlegget at festeinnretningene omfatter en langstrakt festekam med hovedsakelig rektangulært tverrsnitt.

Ifølge en annen foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter festeinnretningene forsenkninger eller skår for innfestning av dyrkingselementene.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter festeinnretningene forhøyninger for innfestning av dyrkingselementene, fortrinnsvis slik at forsenkningene omfatter gjennomgående, fortrinnsvis tverrstilte skår dannet i den langstrakte festekam.

Ifølge nok en foretrukket utførelse omfatter forsenkningene skråstilte skår dannet i den langstrakte festekam.

Ifølge enda en foretrukket utførelse kan forsenkningene omfatte lokale grupper av to eller tre skår dannet i den langstrakte festekam.

Ifølge nok en ytterligere foretrukket utførelse kan dyrkingselementene omfatte minst en line festet i festeinnretningen, men dyrkningselementene kan også i seg selv være hengt direkte opp i festeinnretningene, f.eks. ved at notlin eller en stige er hengt direkte i forsenkningene eller hakkene i festeinnretningen.

For et dyrkingsrør kan de kontinuerlige dyrkningselementene, også kalt samlerne, legges i sikksakk over røret, festet i spor på kammen. Utsetting og innhøsting kan da foregå fra overflaten. Man unngår innfesting mot bærelinen.

For dyrkingsrør oppnår man at dyrkingsenhetene festes over vannflaten. Tilgjengeligheten blir meget god, utsetting og høsting, inspeksjon blir vesentlig forenklet.

Dyrkingsrøret kan senkes, og dermed redusere bølge-induserte bevegelser bevegelser konstruksjonen og på organismene, man reduseres også risikoen for havari samt at anlegget normalt ikke er synlig på overflaten. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen med at man benytter et rør som på oversiden er utstyrt med festeanordning for utstyr, og ved at røret enkelt kan heves/senkes ved hjelp av trykkluft.

Markedet kan være størst for blåskjelldyrking. Dette kan i hovedsak foregå med permanent flytende rør som ikke behøver å senkes bortsett fra unntaksvise situasjoner som for å unngå forurensing eller ugunstige midlertidige betingelser.

Tegningsoversikt

Oppfinnelsen er illustrert i de medfølgende figurene som ikke skal oppfattes som en begrensning av oppfinnelsen. Fig. 1 illustrerer et oppdriftslegeme i form av et rør med festeinnretninger anbrakt langs en rektangulær list langs den siden av røret som skal vende opp. Fig. 2 illustrerer dyrkningselementer 4 som her er vist hengende i liner 8, f.eks. i form av bur 9. Forankring eller vektbelastning og vektstabilisering er også vist. Fig. 3 illustrerer at en line 8 i seg selv kan utgjøre

dyrkningselement for skjell.

Fig. 4 illustrerer et enkelt dyrkingsanlegg hvor et oppdriftslegeme er forsynt med dyrkningselementer og anbrakt i en nedsenket stilling ved hjelp av forankringseleraenter eller lodd 10, og hvor røret kan bringes til overflaten ved hjelp av injeksjon av trykkluft i den ene enden. Fig. 5 illustrerer et innerrør som kan være et permanent oppdriftslegeme eller som kan fylles og tømmes med vann for å regulere oppdriften. Fig. 6 illustrerer to alternative utførelser av en

luftslange 14.

Fig. 7 illustrerer en utligger for sideveis stabilisering mot rulling (og sideveis bevegelse) av oppdriftselementet 1 og dens festekam. Fig. 8 illustrerer en utførelse av oppfinnelsen hvor det er knuter på linen for å holde linen mot å gli i hakkene. Fig. 9 viser en måte å feste linen i tre og tre hakk i

festekammen.

Beskrivelse av den foretrukne utførelse av oppfinnelsen

Dyrkingsrøret ifølge oppfinnelsen er vist på tegningen i

Fig. 1 og viser en del av et dyrkingsanlegg for akvatiske organismer omfattende omfattende oppdriftsmidler for dyrkningselementer 4 som henger i sjøen, hvor det nye ved oppfinnelsen er at oppdriftsmidlene omfatter minst ett langstrakt oppdriftslegeme 1 med minst en rekke av festeinnretninger 2 anordnet langs oppdriftslegemets overside i dets normale flytestilling, for feste av dyrkingselementer 4. Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter festeinnretningen en overliggende ytre flens eller kam, for montering av dyrkingsenheter, alt beskrevet nedenfor.

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter festeinnretningene 2 en langstrakt festekam 3 med hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, slik som vist i Fig. 1 og 2. Festeinnretningene 2 kan omfatte forsenkninger 5 og/eller stikker/forhøyninger 6 for innfestning av dyrkingselementene 4.

Ifølge en foretrukket utførelse forsenkningene 5 gjennomgående, fortrinnsvis tverrstilte skår 7 dannet i den langstrakte festekam 3. Dersom skårene ligger tett langs festekammen 3 utgjør de gjenstående deler av festekammen mellom de tettliggende skårene forhøyningene 6. Det kan være skråstilte skår 7 dannet i den langstrakte festekam 3 slik at det oppstår større friksjonsflate mot en line 8 som legges i skårene og holder dyrkningselementene 4 eller som utgjør dyrkningselementene 4.

En foretrukket utførelse av oppfinnelsen omfatter lokale grupper av to eller tre skår 7 dannet i den langstrakte festekam 3, slik som vist i Fig. 3, hvor linen 8 er lagt gjennom to og to skår og hvor linen 8 henger ned i sjøen vekselvis på den ene og på den andre siden av flyterøret l.

På figur 9 er det vist hvorledes det er utskåret tre og tre skår 7 i festekammen 3 slik at linen slås to ganger gjennom festekammen og således festes inn Bikrere og med mer friksjon, og løper generelt fra den ene til den andre siden av flyterøret 1.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen kan dyrkningselementene dannes av linen 8 ved at punkter med en hovedsakelig jevn første avstand langs linen 8 er festet i forsenkninger 5 med en hovedsakelig jevn andre avstand langs festekammen 3, hvor den andre avBtand er kortere enn den første avstand slik at linen henger som løkker eller en kjedelinje ned fra festekammen. Skjellene kan da vokse direkte på linen. I en annen utførelse av oppfinnelsen kan dyrkningselementene 4 omfatter bur 9 som henger i linen 8.

I en foretrukket utførelse av oppfinnelsen kan minst en line holder forankringselementer 10 for forankring av dyrkingsanlegget. Disse forankringselementene kan være lodd, men i en fordelaktig utførelse omfatter forankringselementene 10 kjetting slik som illustrert på fig. 2, fordi kjettingen gir en myk og variabel vektbelastning ved at leddene som til enhver tid har lagt seg på bunnen ikke bidrar til forankrings-tyngde, og således gir en passiv dempning av dyrknings-anleggets vertikalbevegelser.

Figur 5 viser en foretrukket utførelse av oppfinnelsen, der det er anordnet et fortrinnsvis fast anbrakt innerrør 16 for luft eller vann, for regulering av oppdriftlegemets 1 oppdriftsevne, anordnet inne i oppdriftslegemet 1 og løpende hovedsakelig i hele oppdriftslegemets lengde. Innerrøret 16 kan utgjøre et fast oppdriftslegeme f.eks. fylt med fast flytestoff eller trykksatt med luft. Ifølge en foretrukket utførelse vist på fig. 4 er en luftslange 14 anordnet i en første ende av oppdriftslegemet 1, innrettet til å fylle eller tømme oppdriftslegemet 1 med luft. Fig. 6 illustrerer to alternative utførelser av en luftslange 14: en tilkobling til innerrøret 16, eller en tilkobling til det komplementære rom av oppdriftslegemet utenfor innerrøret 16.

Ifølge en utførelse av oppfinnelsen er luftslangen 14 anordnet i en første ende av innerrøret 16, innrettet til å fylle eller tømme innerrøret 16 eller den del av oppdriftslegemet 1 som ikke utgjøres av innerrøret med luft, og en andre ende av oppdriftslegemet l, motsatt av den første ende, er åpen mot sjøen og fortrinnsvis anbrakt noe dypere enn den første enden slik som illustrert i figur 4. Luft kan ved denne innretningen presses inn via en kompressor på overflaten gjennom luftslangen 14 montert på den grunnere delen av oppdriftslegemet 1 og gradvis fylle det med luft, og vann drives ut gjennom åpninger i den motsatte enden av oppdriftslegemet. Slik kan røret heves, og senkes ved å slippe ut luft via luftslangen 14. Dersom innerrøret 16 er permanent luftfylt eller flytestoff-fylt, kan det utgjøre den permanente oppdrift av oppdriftslegemet 1. Motsatt kan innerrøret 16 være koblet til luftslangen 14 og fylles og tømmes for luft, og det omgivende rom i oppdriftslegemet 1 være permanent fylt med luft eller flytestoff (eller også garnkuler etc. Det permanente innerrøret 16 kan erstattes med garnkuler for permanent oppdrift, og oppdriftslegemet 1 for øvrig være innrettet for fylling og tømming av luft. Den andre ende av innerrøret 16, motsatt av den første ende, kan ha en åpning mot sjøen dersom det er innnerrøret som skal fylles og tømmes, fortrinnsvis som hull gjennom underkant av innerrøret 16 og oppdriftslegemet. Ellers må hullene kun være i oppdriftslegemet 1. Således er en foretrukket utførelse en fremgangsmåte for å senke et flytende, langstrakt oppdriftslegeme 1 for bruk ved akvatiske oppdrettsanlegg, ved at oppdriftslegemet 1 er forsynt med forankringselementer 10 innrettet til å ligge på bunnen og holdt av liner 8 med tilpassede lengder, og festet i sine øvre ender i oppdriftslegemet 1, slik at den andre ende av oppdriftslegemet 1 liggende dypest i nedsenket stilling, og med den første ende av oppdriftslegemet 1, hvor luftslangen 14 er koblet til, innrettet til å ligge fortøyd grunnest i nedsenket stilling, og innrettet for senking av den andre, motsatte ende først ved lufttømming via luftslangen 14 ved at luft slippes ut av den første enden via luftslangen 14, og at vann slippes inn gjennom den andre, åpne enden av oppdriftslegemet 1.

I utførelsen illustrert på fig. 4 er oppdriftslegemet 1 forankret med forankringselementene 10 liggende på bunnen og holdt av liner 8 med tilpasset lengde, med den andre ende liggende dypest i nedsenket stilling, og med den første ende med luftslangen 14 fortøyd liggende grunnest i nedsenket stilling, og innrettet for heving av den første ende først ved luftfylling via luftslangen 14 ved at vann presses ut ved den andre, åpne enden av oppdriftslegemet l.

Dyrkingselementene 4 omfatter tau, notlin, "svenskebånd", eller stige. "Svenskebånd" er et vanlig begrep i oppdretts-næringen og angir et bånd av tauverk, gjerne med ru og ujevn overflate, og som kan minne om en svært smal stige.

Fig. 7 viser oppdriftslegemet 1 forsynt med en utligger 18 innrettet til å legges hovedsakelig på tvers over opp-drif tslegemet 1, med en minst én helt eller delvis sirkelformet utsparing med et hakk 17 innrettet til å omslutte festekammen 3 og dermed låse oppdriftslegemet 1 slik at det ikke vris under torsjonsbelastning f.eks. fra ujevnt fordelte krefter fra dyrkningselementer 4, fortøyning etc. i den foretrukne utførelse vil utliggeren 18 strekke seg over to eller flere oppdriftslegemer 1.

I en utførelse vist på fig. 8 kan knuter eller kuler 20 være laget på linen og innrettet til å stoppe linen 8 fra å gli gjennom skårene 7 eller forsenkningene 5.

På fig. 8 er det også vist at minst ett av skårene kan være skråskårne eller vinkelskårne for å øke friksjonen eller gripeevnen mot linen 8.

En fremgangsmåte for fremstilling av et dyrkingsrør omfattende et oppdriftslegeme 1 med en rekke av festeinnretninger 2 anordnet langs det som skal bli oppdriftslegemets overside i dets normale flytestilling, for feste av dyrkingselementer, hvor festeinnretningene 2 omfatter en langstrakt festekam 3 med hovedsakelig rektangulært tverrsnitt, kan utføres ifølge oppfinnelsen ved at oppdriftslegemet l og festekammen 3 ekstruderes i en og samme operasjon gjennom en dyse med rørformet ekstrusjonsåpning, og hvor det i rørformens ytterkant er anordnet en utsparing for samtidig ekstrusjon av festekammen 3.

Kammen kan være utstyrt med åpne spor for innfesting av enten kontinuerlige liner, så som blåskjellsamlere eller ørehengte kamskjell eller eksempelvis bur med østers, fig. 2 viser prinsippet med et bur 9 hengende i en line.

Røret kan senkes ned til ønsket dyp ved at det er festet vertikale ankerliner på røret, disse er fast forankret til røret og lengden på disse er avpasset bunntopografien og det dyp røret ønskes senket til, ved heving til overflaten løftes disse opp fra bunnen, fig. 4.

Oppdriften i røret varieres ved at det på den ene enden er utstyrt med en luftslange hvori man fyller trykkluft eller luft tappes ut. I den andre enden er røret utstyrt med en åpen rørende hvori vannet fylles, tappes ut, fig 4.

For at et slikt system skal fungere, må oppdriften i røret være slik at røret, når dette er fylt men vann, synker, men ikke lengre enn til at de vertikale ankerloddene når bunnen. Dette betyr at hele systemet, rør + påhengt dyrkings-utstyr må ha positiv oppdrift, men ikke større enn loddvekten.

For å oppnå tilstrekkelig oppdrift legger man inn et ekstra indre rør som er luftfylt, se figur 5. Man kan også tenke seg at man binder sammen lenker av blåser som tres inn i røret og som vi gi den samme funksjon.

To typer dyrkningselementer i form av blåskjellsamlere som er meget vanlige, en type stige bestående av tau og mellomstykker, samt remser av notlin. På disse vil skjellene feste seg og gro til markedsstørrelse på 1.5-2 år. Bildet er ment som et eksempel. Man benytter normalt kun en type samler. Denne er kontinuerlig og legges i sikksakk over kammen hengende i løkker på noen meter ned i vannet. Notlin er meget brukt som til blåskjelldyrking. Legges dette rundt to trange spor på kammen sikrer man at notlinet holdes fast. Ved innhøsting løftes notlinet vertikalt ut av kammen.

Claims (17)

1. Dyrkingsanlegg for akvatiske organismer omfattende oppdriftsmidler for dyrkningselementer (4) som henger i sjøen, hvor oppdriftsmidlene omfatter minst ett langstrakt oppdriftslegeme (l), karakterisert ved minst en langstrakt, hovedsakelig kontinuerlig festekam (3) anordnet langs oversiden av oppdriftslegemet (1) i dets normale flytestilling, hvor festekammen (3) strekker seg i det vesentlige i hele oppdriftslegemets (1) lengde, og hvor festekammen (3) omfatter en rekke av festeinnretninger (2) for feste av dyrkingselementer (4).

2. Dyrkingsanlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at oppdriftslegemet (1) omfatter et ekstrudert rør.

3. Dyrkingsanlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at festeinnretningene (2) omfatter forsenkninger (5) for innfestning av dyrkingselementene (4).

4. Dyrkingsanlegg ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at forsenkningene (5) omfatter gjennomgående, fortrinnsvis tverrstilte skår (7) dannet i den langstrakte festekammen (3).

5. Dyrkingsanlegg ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at forsenkningene (5) omfatter skråstilte skår (7) dannet i den langstrakte festekam (3).

6. Dyrkingsanlegg ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at forsenkningene (5) omfatter lokale grupper av to eller tre skår (7) dannet i den langstrakte festekammen (3).

7. Dyrkingsanlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at dyrkingselementene (4) omfatter minst en line (8) festet i festeinnretningen (2).

8. Dyrkingsanlegg ifølge krav 7, karakterisert ved at linen (8) er festet ved å hukes inn i en eller flere forsenkninger (5) eller ett eller flere skår (7).

9. Dyrkingsanlegg ifølge krav 8, karakterisert ved dyrkningselementene dannes av linen (8) ved at punkter med en hovedsakelig jevn første avstand langs linen (8) er festet i forsenkninger (5) med en hovedsakelig jevn andre avstand langs festekammen (3), hvor den andre avstand er kortere enn den første avstand slik at linen henger som løkker eller en kjedelinje ned fra festekammen.

10. Dyrkingsanlegg ifølge krav 7 eller 8, karakterisert ved at dyrkningselementene (4) omfatter bur (9) som henger i linen (8).

11. Dyrkingsanlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at minst en line (8) holder forankringselementer (10) for forankring av dyrkingsanlegget.

12. Dyrkingsanlegg ifølge krav 8, karakterisert ved at dyrkingselementene (4) omfatter tau, notlin, "svenskebånd", eller stige.

13. Dyrkingsanlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at oppdriftslegemet (1) er forsynt med en utligger (18) innrettet til å legges hovedsakelig på tvers over oppdriftslegemet (1), med en minst én helt eller delvis sirkelformet utsparing med et hakk (17) innrettet til å omslutte festekammen (3) og dermed låse oppdriftslegemet (l) slik at det ikke vris under torsjonsbelastning f.eks. fra ujevnt fordelte krefter fra dyrkningselementer (4), fortøyning etc.

14. Dyrkingsanlegg ifølge krav 13 (19), karakterisert ved at utliggeren (18) strekker seg over to eller flere oppdriftslegemer (l).

15. Dyrkingsanlegg ifølge krav 7, karakterisert ved knuter eller kuler (20) innrettet til å stoppe linen (8) fra å gli gjennom skårene (7) eller forsenkningene (5).

16. Dyrkingsanlegg ifølge krav 1, hvor festekammen (3) har hovedsakelig rektangulært tverrsnitt.

17. Dyrkingsanlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at festeinnretningene (2) omfatter forhøyninger (6) for innfestning av dyrkingselementene (4).