NO314678B1 - Fremgangsmåte for å formidle blokk-kodete digitale data med tilhörende synkronisering-kontrolldata - Google Patents

Description

Blokk-kodede digitale data formidles med tilhørende støtteinformasjonsdata i en datastrøm som har en rekkefølge av kodede blokker (106, 108 ... 110). Hver blokk inneholder N symboler, der M av symbolene (102) omfatter informasjon som skal overføres og de resterende N-M av symbolene (104) omfatter feilkorrigerende data. Forholdet M/N omfatter et første informasjonsforhold. De kodede blokkene (106, 108 ... 110) i datastrømmen deles i en rekkefølge av rammer (144, 146, 148, 150, 152, 154 ), der hver omfatter F av de kodede blokkene. Et rammestøtteinformasjonssymbol (112) tilføyes for hver av rammene, til å gi data som er nødvendig for en mottagerfunksjon, slik som synkronisering. Tilføyelsen av rammestøtteinformasjonssymboler vil effektivt senke det første informasjonsforholdet til et andre informasjonsforhold M'/N', der M/N ( (M1 + b)/(N' + b) og b er et helt tall valgt til å gi det andre informasjonsforholdet med en ønsket verdi. N er mindre enn 22 + 1, der n er antallet av biter i hvert av symbolene. Antallet av kodede blokker F i hver ramme bestemmes fra forholdet F = M'P/(N-M)b. P er det hele tallet med minste verdi som vil gjøre F lik et helt tall, og er også antallet av støtteinformasjonssymboler som tilføyes pr. ramme. Et flertall X av rammene formes til en superramme (100) som inneholder FX kodede blokker og PX rammestøtteinformasjonssymboler. X velges til å gi nok n-bit

rammestøtteinformasjonssymboler til å realisere den ønskede mottagerfunksjon.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en praktisk fremgangsmåte for å formidle blokk-kodede digitale data og tilhørende informasjon slik som synkronisering og/eller kontrolldata. Oppfinnelsen er generelt anvendbar på hvilke som helst blokk-kodet kommunikasjonssystem, slik som et digitalt kabelfjern-synssystem eller lignende. Selv om oppfinnelsen er beskrevet her i forbindelse med en særlig anvendelse, vil det således kunne forstås at dens omfang ikke er begrenset til kommunika-sjonen eller formidlingen av en hvilken som helst bestemt type av blokk-kodet signal eller til en hvilken som helst bestemt modulasjon eller overføringsmetode.

Digitale data, eksempelvis digitalisert video for anvendelse ved kringkastning av digitaliserte konvensjonelle eller høy-definisjons fjernsynssignaler (HDTV = high definition televlsion) kan sendes over satelitt, jordbaserte eller kabel VHF eller UHF analoge kanaler for formidling til slutt-brukere. Analoge kanaler leverer korrupterte og omformede versjoner av deres innmatede bølgeformer. Korrupering av bølgeforraen, vanligvis statistisk, kan være additiv og/eller multipliserende, på grunn av den mulige bakgrunnsmessige termiske støy, impulsstøy og forsvinninger. Omformninger som utføres av kanalen er frekvensomsetting, ulineær eller harmonisk forvrengning og tidsspredning. Forskjellige velkjente kodingsmetoder, slik som Reed-Solomon blokk-kodlngen, er tilgjengelig for å korrigere feil som introdu-seres av en analog kommunikasjonsvei.

For å formidle digitale data via en analog kanal, moduleres dataene ved å anvende eksempelvis en form av pulsamplitudemo-dulasjon (PAM). Typisk blir kvadraturamplitudemodulasjon (GAM) anvendt til å øke mengden av data som kan overføres innenfor en tilgjengelig kanalbåndbredde. QAM er en form av PAM der et flertall av biter av informasjon overføres sammen i et mønster som refereres til som en "konstellasjon" som kan inneholde eksempelvis seksten, trettlto eller sekstifire punkter. Et eksempel på et system for formidling av digitale data ved bruk av QAM, og særlig trelliskodet QAM, er tilveiebragt i US-patent 5233629 (Paik et al.) som inngår her ved denne henvisning.

For på pålitelig måte å formidle digital informasjon, må en viss metode tilveiebringe for å korrigere de uunngåelige transmisjonsfell som vil opptre. En blokk-kode er en type av feilkorrigeringskode som er velkjent innenfor den digitale kommunikasjonsteknikk. I en blokk-kode blir M innmatede binære symboler kartlagt i en N utmatede binære symboler. Ettersom N er større enn M, kan koden velges til å gi redundans, slik som paritetsbiter, som anvendes av dekoderen til å gi en viss feildeteksjon og feilkorrigering. Kodene er betegnet ved (N, M), der kodeforholdet R defineres av R =» M/N. Praktiske verdier av R strekker seg fra 1/4 til ca. 1, og M strekker seg fra tre til flere hundre, slik det er rapportert av G.C. Clark, Jr. og J.B. Cain, i "Error-Correction Coding for Digital Communications", Plenum Press, New York 1981.

Forbedrelsen i ytelse hos et digitalt kommunikasjonssystem som kan oppnås ved bruken av koding er vesentlig. Imidlertid er det nødvendig å synkronisere koderen ved senderen med dekoderen hos mottageren. Slik synkronisering krever ytterligere "støtteinformasjon"-data til å bli overført til mottageren. Det kan også være ønskelig å sende andre støtteinformasjonsdata, slik som kanalidentifikasjonsdata, I eller Q komponentidentifikasjonsdata, feilmeldinger og lignende. Vanligvis blir støtteinformasjonsdataene kombinert direkte med den informasjon som skal formidles. Selv om nødvendigheten for å overføre informasjonsdata reduserer dataforholdet for all informasjon samlet sett, oppnår kodingen mer enn å kompensere for denne ineffektivitet.

I tidligere systemer ble slike støtteinformasjonsdata vanligvis innbefattet med informasjonen som ble sendt og befant seg sammen med informasjonen i kodede blokker. Slike tidligere kjente metoder krever temmelig kompliserte kretser på dekodersider for å fjerne støtteinformasjonsdata fra den faktiske informasjon som formidles. Det ville derfor være fordelaktig å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for å innbefatte synkronisering og andre nødvendige kontrolldata i en overført informasjonsstrøm. Det ville være ytterligere fordelaktig å tilveiebringe en slik metode der et ønsket forhold av informasjonsdata i forhold til sendte data lett kan oppnås etter at synkroniserings- og kontrollstøtteinfor-masjonsdata er blitt innført.

Den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte som angitt i krav 1 og 10 for å innføre rammestøtte-informasjon, slik som synkroniserings- og kontrolldata, i en informasjonstrøm, mens det tilveiebringes et ønsket informa-sjons/overføringsforhold. Et resultat av oppfinnelsen er å tillate støtteinformasjon å bli innført mens det bevares et klart datafelt (uten støtteinformasjon) for den informasjon som skal formidles. Oppfinnelsen tilveiebringer også en fleksibel teknikk for å endre størrelsen av blokker av sendte data, mens det opprettholdes en ønsket informasjonstakt. Denne fordel muliggjør at et bestemt konstruksjonskrav, slik som en industristandard (for eksempel MPEG) blokkstørrelse kan tilfredsstilles, mens det opprettholdes den ønskede informasjonstakt.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er en fremgangsmåte tilveiebragt for å formidle blokk-kodede digitale data og tilhørende støtteinformasjonsdata. En datastrøm er tilveiebragt som har en rekkefølge av kodede blokker, der hver blokk inneholder N symboler hvor M av nevnte symboler omfatter informasjon som skal overføres og de resterende N-M av nevnte symboler omfatter feilkorrigeringsdata, idet forholdet M/N omfatter et første informasjonsforhold. De kodede blokkene i datastrømmen deles i en rekkefølge av rammer. Hver ramme omfatter F av nevnte kodede blokker. En rammes støtteinformasjonsymbol adderes for hver av rammene. Rammens støtteinformasjonssymboler inneholder data som er nødvendige for å tilveiebringe en funksjon, slik som en synkronisering og/eller kontrollfunksjon på en mottager. Tilføyelsen av rammens støtteinfonnasjonssymboler vil på effektiv måte senke den første informasjonstakten til en andre informasjonstakt U<T>/N', der M/N = (M<*> + b)/(N' + b) og b er et helt tall som er valgt til å gi den andre informasjonstakten med en ønsket verdi. M, N, M', N' og b er samtlige hele tall. N er mindre eller lik 2n + 1, der n er antallet av biter i hvert av symbolene. Antallet F av kodede blokker 1 hver ramme bestemmes fra forholdet F = M'P/(N-M)b. P er et helt tall som velges til å gjøre F til et helt tall. Fortrinnsvis velges P til å være det hele tallet med laveste verdi som gjør F til et helt tall. Dessuten er P antallet av støtteinformasjnssymboler som skal adderes pr. ramme.

I en foretrukket utførelsesform dannes et flertall X av nevnte rammer til en superramme som inneholder FX kodede blokker og PX rammestøtteinformasjonssymboler. X velges til å gi nok n-bit rammestøtteinformasjonssymboler (dvs. PX) til å tilveiebringe nevnte funksjon (for eksempel synkronisering) på mottageren. X-rammestøtteinformasjonssymbolene kan adderes, ved slutten av superrammen etter de X rammene.

I en vist utførelsesform er det første informasjonsforholdet lik 122/128 og det andre informasjonsforholdet er 120/126 (dvs. 20/21). Således er (N-M) lik seks og b er to. Hvert symbol omfatter syv biter. Dessuten blir seks rammestøttein-formasjonssymboler addert til hver superramme av seksti kodede blokker (dvs. F = 10 og X = 6). Seks rammestøtteinfor-mas jonssymboler kan ganske enkelt tilknyttes ved slutten av superrammen. Dessuten kan de kodede blokkene omfatte Reed-Solomon blokker, der hver inneholder 128 syv-biters symboler. Fig. 1 er et blokkskjema over et overføringssystem som anvender blokk-koding. Fig. 2 er en skjematisk fremstilling over en superramme av blokker som er tilveiebragt ved hjelp av symbolfeil-korrigeringskode med innført støtteinformasjonsdata i form av styresymboler for synkronisering og/eller styrefunksjoner i henhold til den foreliggende oppfinnelse.

Fig. 3 er et mer detaljert skjema over deler av fig. 2.

Fig. 1 viser et eksempel over en kommunikasjonsplan som kan dra fordel av fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse. Nærmere bestemt viser figuren et sammenkjedet kodingssystem for formidling av QAM data. Digital informasjon som skal sendes innmates til en symbolfeilkorrigerende koder 12, slik som en Reed-Solomon koder, via en inngangsterminal 10. Koderen 12 omformer informasjonen til en blokk 14 ("RS kodeord"), som omfatter et flertall N av suksessive n-bit kodede symboler 16, der n - 7. Av de N kodede symboler representerer M den aktuelle informasjon som skal formidles og de resterende N-M paritetssymboler omfatter feilkorrigerende redundans.

Selv om en annen konvolusjonell kode kunne anvendes for koderen 12, er den støtmessige natur av feilene i et transmisjonssystem, det faktum at kun harde, kvantiserte data er tilgjengelige, og ønskeligheten av en kode med høyt forhold, gjør en Reed-Solomon kode, hvis symboler dannes fra n-bit segmenter i den binære bitstrøm, et godt valg for den ytre koden. Ettersom opptredenen av en Reed-Solomon kode kun avhenger av antallet av symbolfeil i blokken, er en slik kode uforstyrret av støtmessige feil innenfor et n-bit symbol. Imidlertid blir det sammenkjedede systems ytelse i alvorlig grad degradert av lange støt eller utbrudd av symbolfeil. Derfor er en innfeller 18 tilveiebragt på utgangen av Reed-Solomon koderen 12, for å innfelle symbolene (i motsetning til individuelle biter) mellom kodingsoperasjoner. Hensikten med innfellingen er å bryte opp utbruddene av symbolfeil. Det kan være ønskelig å innføre synkronisering og/eller kontrolldata i den sendte datastrøm. Dette kan være ønskelig eksempelvis der inf ormas;) onsdata som formidles ikke allerede inneholder synkroniseringsinformasjon og/eller annen støtteinformasjon. I et slikt tilfelle, etter at Reed-Solomon symbolene er innfelt, blir kontrollsymboler (som innbefatter synkroniseringssymboler) addert via terminal 19 med et forhold lik et syv-biters kontrollsymbol for hver ramme av Reed-Solomon blokker. I den viste utførelsesform omfatter hver Reed-Solomon blokk enten 127 eller 128 Reed-Solomon symboler. En ramme omfatter F slike blokker. Der blokkene inneholder 128 Reed-Solomon symboler, innbefattende 122 informasjonssymboler og seks paritetssymboler, er F = 10. Der hver blokk inneholder 127 Reed-Solomon symboler, innbefattende 121 informasjonssymboler og seks paritetssymboler, er F = 20.

De innfelte Reed-Solomon symbolene med kontrollsymboler addert i henhold til den foreliggende oppfinnelse innmates til en trelliskoder 20 og QAM modulator 21. Utmatningen fra modulatoren 21 omfatter symboler som er representative for koordinater i det reelle (I) og imaginære (Q) plan for et QAM konstellasjonsmønster. Et slikt konstellasjonspunkt 22 er symbolsk vist i fig. 1. Symbolene sendes ved hjelp av en konvensjonell sender 24 via en kommunikasjonskanal 26. Kommunikasjonskanalen introduserer forskjellige forvreng-ninger og forsinkelser som korruperer signalet før det mottas av en mottager 28. Som et resultat vil koordinatverdi-ene som befinner seg i de mottatte symboler ikke korrelere nøyaktig med de sendte koordinatverdier, slik at et mottatt punkt 30 vil ende opp på konstellasjonsmønsteret på et forskjellig sted enn det faktisk sendte punkt 22. For å bestemme det korrekte sted for det mottatte punkt, og derved oppnå dataene slik som faktisk sendt, demoduleres de mottatte data (1, Q) i en QAM demodulator 31 og innmates til en trellisdekoder 32 som anvender en myk-beslutningskonvolu-sjonell dekodingsalgoritme for å gjenvinne den sendte informasjon.

Den dekodede utmatning fra dekoderen 32 innmates til en avinnfeller og kontrollsymbolstripper 34 som fjerner kontrollsymbolene og reverserer virkningene av innfelleren 18 som omtalt ovenfor. De avinnfelte data innmates til en Reed-Solomon dekoder 36 for gjenvinning av de opprinnelig informasj onsbiter.

I den viste utførelsesform omfatter hver Reed-Solomon blokk N syv-biters kodede symboler av hvilke M kodede symboler representerer informasjon som skal formidles. De resterende N-M kodede symboler omfatter feilkorrigerende støtteinfor-masjon, særlig paritetsinformasjon. For en 128 symbolers Reed-Solomon blokk, bærer således 122 symboler den faktiske Informasjon som skal formidles, og de resterende seks symboler tilveiebringer paritetsinformasjon for bruk på mottageren.

Bruken av et 121/127 eller 122/128 Reed-Solomon forhold muliggjør tilveiebringelsen av synkroniseringssymboler for mottagerens bruk ved synkronisering av avinnfelleren. I disse utførelsesformer kan et syv-biters kontrollsymbol innføres for hver F Reed-Solomon blokker synkront med innfelleren. Styresymbolene innbefatter synkroniseringssymboler for mottagerens bruk, etter utmating fra trellisdekoderen, for å bestemme starten av suksessive Reed-Solomon blokker og å synkronisere avinnfelleren. Som et eksempel, der et Reed-Solomon forhold lik 122/128 anvendes, kan et kontrollsymbol (P = 1) innføres for hvert 1280 avkodede Reed-Solomon symboler (F - 10). Der et Reed-Solomon forhold lik 121/127 anvendes, kan et kontrollsymbol tilføyes for hvert 1540 avkodede Reed-Solomon symboler (F = 20). F definerer størrelsen (i blokker) av en ramme av Reed-Solomon symboler. NF definerer antallet av Reed-Solomon symboler pr. ramme. For et Reed-Solomon forhold lik 122/128, er der således 128 x 10 = 1280 Reed-Solomon symboler pr. ramme. For et Reed-Solomon forhold lik 121/127 er der 127 x 20 = 2540 Reed-Solomon symboler pr. ramme. Uansett vil tilføyelsen av de P kontrollsymboler pr. ramme resultere i et effektivt overføringsfor-hold (informasjonsdata/data som er sendt) lik 120/126. Dette resultat verifiseres som følger: For 122/128 forholdet er F = 10 og kontrollsymbol adderes pr. ramme. Således er informasjonsforholdet i forhold til forholdet av sendte data for rammen lik 1220/1280 + 1) = 1220/1281 = 120/126.

For 121/127 forholdet er F - 20 og et kontroll symbol adderes pr. ramme. Således er informasjonsforholdet i forhold til forholdet med hensyn til sendte data for rammen lik (121 x 20)/((127 x 20)+l) = 2420/2541 - 120/126.

For at kontrollsymbolene skal fremtre i en riktig rekkefølge etter trellisdekoderen, innføres de i den samme symbolposi-sjonen i på hverandre følgende rammer. På dekoderen blir kontrollsymbolene fjernet før symbolene fra trellisdekoderen innmates til Reed-Solomon dekoderen.

En særlig realisering av et flertall av Reed-Solomon blokker med innførte synkroniseringssymboler vist i fig. 2 og 3. Ved denne realisering innbefatter en superramme 100 seks ti-blokkrammer 144, 146, 148, 150, 152, 154 for totalt seksti Reed-Solomon blokker. Som vist i nærmere detalj i fig. 3 innbefatter hver Reed-Solomon blokk 106, 108 ... 110 en informasjonsdel 102 som omfatter 122 informasjonssymboler og en paritetsdel 104 som omfatter seks paritetssymboler, for totalt 128 Reed-Solomon symboler pr. blokk. Et kontrollsymbol (P = 1) tilveiebringes for hver ramme av ti blokker. Således er der totalt seks kontrollsymboler samlet betegnet med 112 tilveiebragt for de seks rammene (seksti blokker) av Reed-Solomon symboler. Dette omsettes til totalt 53760 Reed-Solomon biter (128 x 7 x 60) og førtito kontrollbiter (6x7) pr. superramme, eller 7686 symboler pr. superramme.

Av de seks kontrollsymbolene 112 som er tilveiebragt i eksempelet i fig. 2 og 3, kan visse anvendes for synkronisering og andre kan anvendes for kontrollfunksjoner. Dersom fire av de syv-biters kontrollsymbolene anvendes for synkronisering, kan et 28-biters synkroniseringsmønster tilveiebringes for deteksjoner på en dekoder. Dekoderen søker etter synkroniseringsmønsteret for å bestemme slutten av hver superramme. De resterende to kontrollsymboler i hver superramme kan- anvendes eksempelvis for å identifisere hvorvidt systemet anvender sekstifire QAM eller seksten QAM, og med hensyn til paritet.

Ytterligere kontrollsymboler kan tilføyes om nødvendig ved å øke størrelsen av superrammen. For hvert ytterligere styresymbol må en annen ti-blokks ramme av Reed-Solomon symboler tilføyes superrammen.

På dekoderen blir samtlige av paritetssymbolene og kontrollsymbolene fjernet fra superrammen før ytterligere behandling av informasjonsdataene. Så snart bærerbølgegjenvinnings-synkronisering oppnås, gjennomføres en søkeprosess for å identifisere 28-biters synkroniseringskoden. Så snart denne prosedyre er fullstendig, oppnås rammesynkronisering ved å detektere 28-bit synkroniseringssekvensen som sendes av hver superramme. Synkroniseringsmønsteret er konstruert til å ha lav korrelasjon overfor forskjøvne versjoner av seg selv, og overfor andre forutsigbare seksjoner av den innkommende bølgeform, slik det er velkjent innenfor teknikken.

Den særlige realisering som er omtalt ovenfor er nyttig eksempelvis for formidling av digitale fjernsynssignaler over et kabelfjernsynsnett. Imidlertid er oppfinnelsen anvendbar for hvilken som helst type av kommunikasjonsmetode der det er ønskelig å tilføye synkronisering og/eller kontrolldata til en blokk-kodet informasjonsstrøm. I en generalisert utfør-elsesform inneholder hver av de kodede informasjons!)lokkene N symboler. M av symbolene omfatter informasjon som skal sendes og de resterende N-M av symbolene omfatter feilkorrigerende (for eksempel paritet) data. Forholdet M/N omfatter et første informasjonsforhold. De kodede blokkene i datastrømmen deles i en rekkefølge av rammer, der hver omfatter F av de kodede blokker. Et flertall PX av rammestøtteinformasjonssymboler tilføyes hver gruppe av X rammer som danner en superblokk. Rammens støtteinformasjonssymboler inneholder data som er nødvendige for å tilveiebringe en funksjon (for eksempel synkronisering og/eller kontrollfunksjoner) på mottageren.

Tilføyelsen av rammens støtteinformasjonssymboler vil effektivt senke det første informasjonsforholdet til et andre informasjonsforhold. Det andre informasjonsforholdet kan uttrykkes som M'/N', der M/N = (M' + b)/(N<»> + b) og b er et helt tall valgt til å gi det andre Informasjonsforholdet en ønsket verdi. M, N, M', N' og b er samtlige hele tall. For det eksempelet som er gitt ovenfor er således det første informasjonsforholdet lik 122/128 eller 121/127, og det andre Informasjonsforholdet (b - 2 eller b = 1) er 120/126 = 20/21. Det totale antall av symboler pr. blokk (N) er mindre enn eller lik 2n + 1, der n er antallet av biter i hvert av symbolene. Der syv-biters symboler anvendes, kan således antallet av symboler pr. blokk ikke overskride 129. X velges til å gi nok n-bit støttelnformas jonssymboler (PX) til å realisere en ønsket funksjon (for eksempel synkronisering og/eller kontroll) på mottageren. I tilfellet der et 28-biters synkroniseringsord er nødvendig, og to kontrollsymboler er nødvendig (for eksempel et for å identifisere modulasjonsmetoden og et for paritet) vil totalt seks syv-biters symboler (PX - 6) være nødvendig. Dette medfører fire syv-biters symboler anvendt for å gi 28-biters synkroni-seringsmønsteret og to symboler for kontrollfunksjonene.

For å bestemme rammestørrelsen F som er nødvendig for å oppnå det ønskede, effektive informasjonsforhold når det initielle informasjonsforhold er gitt, anvendes forholdet F = M'P/(N-M)b. P er det hele tallet med minste verdi som vil bevirke at F blir et helt tall, og etablerer antallet av støtteinforma-sjonssymboler som kan tilføyes pr. ramme. I det ovenfor gitte eksempel der det første informasjons/sendeforhold er 122/128, og det andre informasjons/sendeforhold er 120/126 (dvs. b = 2), er P = 1 og F = 10.

Det vil nå forstås at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for å knytte støtteinformasjon, slik som synkroniseringsdata, til et flertall av rammer av kodede blokker for å oppnå et ønsket, endelig Informasjons/- sendeforhold. Fremgangsmåten kan anvendes for å formidle digitale data for hvilken som helst ønsket anvendelse ved å anvende hvilken som helst akseptabel modulasjons- og kodings-metode for den bestemte anvendelse. Fremgangsmåten realiseres ved å dele de kodede blokkene i en datastrøm til en rekke av rammer, der hver ramme omfatter et helt antall av kodede blokker. Det hele antallet av kodede blokker kan skalleres etter behov for å tilveiebringe superrammer som hver innbefatter et antall av støttelnformasjonssymboler som er nødvendige for å Iverksette en gitt funksjon (for eksempel synkronisering) på en mottager. I de bestemte utførelsesfor-mer som er vist erstattes et 120/126 Reed-Solomon system av et 122/128 Reed-Solomon system med rammestøttelnformasjon ved å Innføre et rammestøttelnformasjonssymbol for hver ti Reed-Solomon blokker. Det er også vist et 120/126 Reed-Solomon system som er erstattet av et 121/127 system med rammestøtte-lnf ormas jon, der et støtteinformasjonssymbol innføres for hver tyve av Reed-Solomon blokker. Samtlige av disse systemer har i alt vesentlig den samme feilkorrigeringsevne og det samme sendings/informasjonsforhold, endog etter innføringen av rammestøtteinformasjon.

Oppfinnelsen kan anvendes for å tilfredsstille hvilken som helst overføringsstandard, mens der tilveiebringes et ønsket informasjonsforhold. Eksempelvis har filmekspertgruppen (Moving Picture Experts Group = MPEG) etablert en dataover-føringsmetode der et Reed-Solomon kodingsforhold lik 188/204 anvendes. Dersom det er ønskelig å anvende et MPEG format med Innført synkronisering og/eller kontrolldata med et effektivt forhold lik 180/196, anvendes en rammestørrelse F = M'P/(N-M)b. Således blir

slik at for P - 32, F = 45.

Den resulterende metode vil anvende rammer som Inneholder førtifem kodede blokker med 188 symboler pr. blokk. Trettito (dvs. P) støtteinformasjonssymboler vil bli addert til hver av et flertall X av nevnte rammer, der X velges til å gi nok rammestøtteinformasjonssymboler (PX) til å gi en ønsket synkronisering og/eller kontrollfunksjon(er). Det effektive overføringsforhold vil være 180/196, og er særlig nyttig for en 64 QAM trelliskode med 4/5 forhold (trellIskodingsmetode) for å gi et informasjonsforhold lik 14/15 x 180/196 - 6/7. Uttrykket 14/15 skyldes anvendelsen av en trelliskode med 4/5 forhold der hver ti av ukodede biter og fire av kodede biter som innmates (14 biter totalt) resulterer i ti ukodede og fem kodede biter som utmates (15 biter totalt).

Selv om oppfinnelsen er beskrevet i forbindelse med forskjellige særlige utførelsesformer, vil det forstås av fagfolk at tallrike tilpasninger og modifikasjoner kan foretas på denne uten å avvike fra oppfinnelsens idé og omfang slik det fremgår av kravene.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for å formidle blokk-kodede digitale data og tilhørende synkroniseringsdata, karakterisert ved trinnene: å tilveiebringe en datastrøm som har en rekkefølge av kodede blokker, der hver blokk inneholder N symboler hvor M av nevnte symboler omfatter informasjon som skal overføres og de resterende N-M av nevnte symboler omfatter feilkorrigerende informasjon, idet forholdet M/N omfatter et første informasjonsforhold, å dele de kodede blokker i nevnte datastrøm til en rekkefølge av rammer, der hver ramme omfatter F av nevnte kodede blokker, og å addere P rammestøtteinformasjonsymbol(er) for hver av nevnte rammer, idet nevnte rammestøtteinformasjonssymboler inneholder synkroniseringsdata, idet: (i) tilføyelsen av nevnte rammestøtteinformasjonssymboler effektivt senker nevnte første informasjonsforhold til et andre informasjonsforhold M'/N', der M/N = (M' + b)/{N<*> + b) og b er et helt tall valgt til å gi nevnte andre informasjonsforhold en ønsket verdi, (ii) N < 2<n>+l, der n er antallet av biter i hvert av nevnte symboler, (iii) F - M'P/(N-M)b, og (iv) P er et helt tall valgt til å gjøre F til et helt tall.;

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved: at et flertall X av nevnte rammer formes til en superramme som inneholder FX kodede blokker og PX rammestøtteinforma-sjonssymboler, og X velges til å gi nok n-bit rammestøtteinformasjonssymboler for å oppnå synkronisering for superrammen på en mottager.;

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2, karakterisert ved: at nevnte første informasjonsforhold er 122/128, at nevnte andre informasjonsforhold er 120/126, P - 1. F = 10, og X = 6.;

4. Fremgangsmåte som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at nevnte PX rammestøtteinforma-sjonssymboler tilknyttes slutten av nevnte superramme.;

5. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at nevnte kodede blokker er Reed-Solomon blokker, der hver inneholder 128 syv-biters symboler.;

6. Fremgangsmåte som angitt i krav 5, karakterisert ved: at nevnte første informasjonsforhold er 122/128, at hver ramme omfatter ti Reed-Solomon blokker, og at tilveiebringelsen av et rammestøtteinformasjonssymbol for hver ramme tilveiebringer nevnte andre informasjonsforhold med verdien 120/126.;

7. Fremgangsmåte som angitt i krav 6, karakterisert ved at nevnte rammer er gruppert i superrammer, der hver superramme omfatter seks av nevnte rammer med seks rammestøtteinformasjonssymboler tilknyttet slutten av hver superramme.;

8. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 1-7, karakterisert ved atPer det hele tall med minste verdi som vil gjøre F til et helt tall.;

9. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved: at nevnte første informasjonsforhold er 188/204, at nevnte andre informasjonsforhold er 180/196, at P = 32, og at F - 45.;

10. Fremgangsmåte for å formidle blokk-kodede digitale data og tilhørende støtteinformasjonsdata, karakterisert ved trinnene: å tilveiebringe en datastrøm som har en rekkefølge av kodede blokker, der hver blokk inneholder N symboler hvor M av nevnte symboler omfatter informasjon som skal overføres og de resterende N-M av nevnte symboler omfatter feilkorrigerende data, idet forholdet M/N omfatter et første informasjonsforhold, å dele de kodede blokkene i nevnte datastrøm til en rekke-følge av rammer, der hver ramme omfatter F av nevnte kodede blokker, og å addere P rammestøtteinformasjonsymbol(er) for hver av nevnte rammer, idet nevnte rammestøtteinformasjonssymboler inneholder data som er nødvendige for å tilveiebringe en funksjon på en mottager, idet: (i) tilføyelsen av nevnte rammestøtteinformasjonssymboler effektivt senker nevnte første informasjonsforhold til et andre informasjonsforhold M<*>/N', der M/N = (M' + b)/(N' + b) og b er et helt tall valgt til å gi nevnte andre Informasjonsforhold med en ønsket verdi, (ii) NS 2<n>+l, der n er antallet av biter i hvert av nevnte symboler, (lii) F - M'P/(N-M)b, og (iv) P er et helt tall valgt til å gjøre F til et helt tall.

11. Fremgangsmåte som angitt i krav 10, karakterisert ved: at et flertall X av nevnte rammer formes til en superramme som inneholder FX kodede blokker og PX rammestøtteinforma-sjonssymboler, og X velges til å gi nok n-bit rammestøtteinformasjonssymboler til å gi nevnte funksjon på mottageren.

12. Fremgangsmåte som angitt i krav 11, karakterisert ved at nevnte PX rammestøtteinformasjonssym-boler adderes ved slutten av hver superramme etter nevnte X rammer.

13. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 10-12, karakterisert ved atPer det hele tall med minste verdi som vil gjøre F til et helt tall.

14 . Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 10-13, karakterisert ved: at nevnte første informasjonsforhold er 122/128, at nevnte andre informasjonsforhold er 120/126, at P = 1, og at F - 10.

15. Fremgangsmåte som angitt i et av kravene 10-13, karakterisert ved: at nevnte første informasjonsforhold er 188/204, at nevnte andre informasjonsforhold er 180/196, at P = 32, og at F - 45.