NO313374B1 - Profilkomponent for plateformede kompositt-elementer - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører nye profilkomponenter for anvendelse som forsterkning eller kantavslutning av plateformede kompositt-elementer («sandwich-elementer» eller «laminater»), de ved hjelp av disse profilkomponenter oppbygde kompositt-elementer, såvel som en fremgangsmåte for fremstilling av disse kompositt-elementer.

Plateformede kompositt-elementer, som i det enkleste tilfelle består av et kjernelag og to dekklag som er forbundet ved hjelp av dette kjernelag og sammenklebet over dettes flate, idet det som materiale for kjernelaget generelt anvendes et hårdskum og for dekklagene metallblikk eller et annet materiale med høy strekkstyrke, finner på grunn av deres lette vekt og deres gunstige mekaniske egenskaper i økende omfang anvendelse som konstruksjonsmateriale. Særlig innen transportvesenet, men også ved bygging av alle typer brukskjøretøyer som f.eks. lastebiler, busser eller skinnekjøretøyer eller for fraktcontainere, anvendes de fremfor alt for gulv-, vegg- og tak-konstruksjoner.

Her og i det følgende skal det med «plateformede» kompositt-elementer ikke bare utelukkende forstås plane konstruksjonsdeler, men også hvelvede deler som f.eks. jernbanevogntak, hvis form i det vesentlige kan beskrives som sylindriske flater eller en kombinasjon av platen og sylindriske flater.

På grunn av den begrensende stabilitet av disse kompositt-elementer ved lokale spenningskonsentrasjoner, særlig på grunn av krefter som angriper punkt-eller linjeformet loddrett på lagene og fremfor alt i kantområdet, er det ofte nød-vendig at det på de tilsvarende steder, dvs. der hvor festeelementer må anbringes for forbindelse av kompositt-elementene med hverandre eller andre bærende konstruksjonsdeler eller med mekanisk belastede installasjoner (som f.eks. seter, holdestenger eller bagasjehyller i kjøretøyer for persontransport), at det innbyg-ges forsterkningselementer i form av profilkomponenter av metall eller et annet materiale med høy styrke.

Som kantprofiler betegnes her og i det følgende slike profilkomponenter som danner kantavslutningen i et kompositt-element eller forbinder to kompositt-elementer i deres kanter (forbindingsprofiler). Som innleggsprofiler betegnes slike profilkomponenter som er anordnet for forsterkningsformål i det indre av kompo-sittelementet, idet kjernelaget er avbrutt på det tilsvarende sted og dekklagene forløper over profilkomponenten.

Både kjernelaget som også dekklagene, kan være homogent eller i seg selv oppbygget av flere lag. Således kan det i et kjernelag av skumstoff være innlagt et forsterkningslag eller et dekklag kan f.eks. bestå av kryssfinér.

Kompositt-elementene fremstilles vanlig ved at dekklagene, f.eks. av alu-miniumblikk, kjernematerialet og innleggs- henholdsvis kantprofiler med enkle tverrsnitt, vanligvis vanlige firkantprofiler, først på den ene eller begge sider av grenseflatene belegges med et klebemiddel. Deretter blir de enkelte deler i den ønskede geometriske anordning sammenføyet i en klebeform og sammenklebes over hele flaten ved hjelp av ytre trykk. Som ytre trykk anvendes ofte det atmosfæriske lufttrykk, idet klebeformen avdekkes med en luft-ugjennomtrengelig folie og evakueres. For å erholde en god sammenklebing og en upåklagelig overflate er det nødvendig at luften mellom lagene såvel som eventuelt overskudd av klebemiddel kan unnvike i så fullstendig grad som mulig. For dette formål forsynes kjernelaget ofte med et større antall parallelle riller eller spor hvorigjennom luften kan slippe ut til kanten av kompositt-elementet. Ved anvendelse av handelsvanli-ge profiler, f.eks. med U-, Z- eller H-formet tverrsnitt, er imidlertid dette ikke lenger sikret. For oppnåelse av en høy mekanisk stabilitet må disse nemlig sammenklebes over hele flaten både med dekklagene såvel som også med smalsiden av kjernelaget slik at det ikke blir tilbake noe mellomrom for unnvikelse av luften. Som følge derav dannes det særlig ved fremstilling av kompositt-elementer med store flater særlig i området ved profilene ofte luftblærer som fører til en betrakte-lig forringelse av de mekaniske egenskaper og dertil kan være synlige på kon-struksjonsdelenes utside.

Det var derfor en oppgave for den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe nye profilkomponenter som ved fremstilling av plateformede kompositt-elementer ikke ga anledning til disse uheldige fenomener.

I samsvar med oppfinnelsen løses denne oppgave ved hjelp av profilkomponentene som angitt i krav 1. Profilene består i sin enkleste form av to i det vesentlige parallelle ben som med sin innside eller utside hvert tjener som anleggsflate for et av dekklagene, et forbindelsessteg mellom benene samt en anleggsflate for smalsiden av kjernelaget. Den geometriske avstand mellom benene, dvs. avstanden mellom de plan som defineres ved anleggsflatene for dekklagene, tilsvarer avstanden mellom dekklagene i de kompositt-elementer som skal fremstilles med profilkomponenten. Anleggsflaten for kjernelaget ligger mellom disse plan. Alt etter den relative stilling av benene i forhold til hverandre og til forbindelsessteget kan profilet fremvise et i det vesentlige U-, Z- eller H-formet tverrsnitt, idet selvfølgelig også overgangsformer er mulig. Ved tilstedeværelsen av flere forbindelsessteg mellom benene er det også mulig med kombinasjoner av disse grunnformer. For eksempel inneholder en foretrukket form to mot hverandre liggende anleggsflater for kjernelaget og egner seg derved særlig som innleggs-eller forbindelsesprofil.

Kjernelag-anleggsflaten, som foretrukket står loddrett på benene av profilkomponenten, slutter seg ved oppfinnelsen ikke som ved et enkelt U-, Z- eller H-profil direkte til denne, men er adskilt fra forbindelsessteget ved hjelp av minst ett avstandssteg som forløper i profilkomponentens lengderetning. Det (ved flere avstandssteg: hvert ytre) avstandssteg slutter seg herved ikke til en ytre kant av kjernelag-anleggsflaten, men er tilbaketrukket fra denne, slik at det oppstår en kanal som strekker seg i lengderetningen av profilkomponenten. Kjernelag-anleggsflaten er videre tildannet slik at det mellom sine ytre (lengde-) kanter og anleggsflatene og anleggsflatene for dekklagene såvel som de ved hjelp av disse flater definerte plan dannes et tilsvarende mellomrom som forløper i lengderetning av profilkomponenten. Disse mellomrom er foretrukket gjennomgående over hele lengden av profilkomponenten, men kan også f.eks. ved tilsvarende tildannelse av kantene være avbrutt i korte avsnitt. Herved danner i innebygget tilstand anleggsflatene for kjernelaget med sine kanter ikke noen tett avslutning mot dekklagene, men det blir i hvert tilfelle tilbake en gjennomgående eller avbrutt spalte som står i forbindelse med minst en av de i det foregående beskrevne i lengderetning av profilkomponenten forløpende kanaler. Foretrukket er det for hver spalte i profilkomponenten til stede en tilsvarende kanal, hvorved profilkomponenten eventuelt kan inneholde ytterligere åpne eller lukkede kanaler. Ved hjelp av dette system av spalter og kanaler kan ved fremstilling av kompositt-elementene både luften som også overskudd av klebemiddel unnvike uten problemer. Ved tilbaketrekkingen av hvert avstandssteg fremviser kanalene et tilstrekkelig stort tverrsnitt som også ved lange profiler muliggjør en rask unnviking av luften og ikke kan tilstoppes på grunn av noe inntrengende overskudd av klebemiddel. Herved oppnås særlig ved vakuum-sammenklebingen en forbedret evakuering av bygningsdelens indre, noe som også forhøyer styrken av flate-klebeforbindelsene mellom kjernelag og dekklag.

Anleggsflatene for dekklagene og/eller kjernelaget forsynes foretrukket med riller eller spor. Disse riller eller spor kan ved sammenklebing av kompositt-elementene oppta en del av klebemidlet, eventuelt også materiale fra dekklaget når dette er lett deformerbart. Derved oppstår det en viss fortanningsvirkning henholdsvis en formtilpasset forbindelse som forhøyer styrken av klebeforbindel-sen. Av mekaniske og fremstillingstekniske grunner forløper disse riller eller spor fortrinnsvis i lengderetningen av profilkomponenten.

Ved en særlig foretrukket konstruksjonsform befinner anleggsflatene for dekklagene på den side av benet som vender bort fra forbindelsessteget, dvs. på utsiden av profilkomponenten. I innbygget tilstand berører de dekklagene av kompositt-elementet innenfra ved at avstanden mellom anleggsflatene stemmer overens med tykkelsen av kjernelaget. Profilkomponenter med denne konstruksjonsform egner seg både som innleggsprofiler i det indre av kompositt-elementet såvel som også som kantprofiler.

I en annen foretrukket konstruksjonsform befinner anleggsflatene for dekklaget seg på de sider av benet som vender mot forbindelsessteget, altså på innsiden av profilelementet. De berører i innebygget tilstand dekklagene av kom-posittelementet utenfra ved at avstanden mellom anleggsflatene tilsvarer den to-tale tykkelse av kompositt-elementet. Profiler med denne konstruksjonsform egner seg som kantprofiler (med U- eller H-formet tverrsnitt) eller som forbindelsespro-filer for to kompositt-elementer (med H-formet tverrsnitt).

Ved en ytterligere konstruksjonsform befinner anleggsflatene for et dekklag seg på den side av det ene ben som vender mot forbindelsessteget og anleggsflaten for det andre dekklag befinner seg på den side av det andre ben som vender fra forbindelsessteget. I innebygget tilstand berøres altså det ene dekklag fra utsiden og det andre dekklag berøres fra innsiden. Avstanden mellom anleggsflatene tilsvarer tykkelsen av kjernelaget pluss det ene dekklag. Profiler med denne kontruksjonsform egner seg som kantprofiler, særlig når komposittele-mentet ensidig monteres på en bæreramme og på den andre side skal danne en glatt flate. Fastmonteringen av kompositt-elementet kan da skje direkte ved kant-profilet.

For å lette monteringen av det ferdige kompositt-element og/eller forbed-ringen av de mekaniske egenskaper, kan kantprofiler i henhold til oppfinnelsen utenfor anleggsflatene for kjerne- og dekklag forsynes med avstands- og/eller un-derlagselementer, f.eks. med tilpassede avstandslister. Likeså kan det anordnes holderelementer som er egnet for å oppta avstands- eller underlagselementene. De siste kan da f.eks. bestå av et annet materiale enn den egentlige profil.

Ved en særlig foretrukket utførelsesform er det i profilene for dette formål innarbeidet spor som forløper i lengderetningen hvori f.eks. det kan innlegges avstandsstrimler av elastisk materiale eller, ved tilsvarende tverrsnitt av sporet - festemuttere.

Videre kan profilelementene inneholde ytterligere kanaler for plassering av ledninger av alle typer, idet disse kanaler eventuelt også selv kan tjene som ledninger f.eks. for luft eller et oppvarmingsmedium.

Som materiale for profilkomponentene egner seg f.eks. metaller, spesielt stål eller aluminium (legering), eller også faste plastmaterialer. De kan fremstilles etter metoder som er vanlige for angjeldende materialer, f.eks. ved kantavretting eller rulleforming av blikk, ved fresing av massivt materiale eller også ved pres-sing henholdsvis ekstrudering av plastisk deformerbare materialer. Foretrukket fremstilles de ved strengpressing av aluminiumlegering. Denne metode egner seg særlig godt for fremstilling av kompliserte profiltverrsnitt i et arbeidstrinn uten et-terbearbeiding. Plateformede kompositt-elementer bestående av minst ett kjernelag, to flatemessig dermed forbundne dekklag og minst en profilkomponent i henhold til oppfinnelsen er også gjenstand for oppfinnelsen.

Som materiale for kjernelaget egner seg i prinsippet alle materialer som er vanlige på dette tekniske område, særlig hårde skumstoffer med lukkede celler, f.eks. på basis av polyvinylklorid, polyolefiner eller polyuretaner. Også naturlige lette konstruksjonsmaterialer som f.eks. kork eller balsatrevirke eller uorganiske materialer som f.eks. skumglass egner seg også.

Som dekklag egner seg f.eks. metallblikk, spesielt slike som stål- eller alu-miniumslegeringer, plastfolier eller plastplater, særlig med fiberforsterkning, men også materialer som kraftpapir, sponplater eller kryssfinér.

Flateforbindelsen mellom kjerne- og dekklag er foretrukket en klebeforbindelse, men alt etter materialkombinasjon kommer også andre forbindelsestyper på tale, f.eks. en sveiseforbindelse.

Kjernelaget er foretrukket på minst en av dekklagene sammenklebede flater forsynt med et system av i det vesentlige med hverandre parallelle riller eller spor. Disse er foretrukket anordnet slik at de med lengderetningen av profilkomponenten/profilkomponentene danner en vinkel.

Ved en foretrukket utførelsesform av kompositt-elementene inneholder disse en kantprofilkomponent i samsvar med oppfinnelsen og minst ett av dekklagene er som kantavslutning bøyd omkring en tilsvarende utformet kant av kantprofi-let, foretrukket i en vinkel på fra ca. 90° til ca. 180°. Herved oppnås både en for-bedring av strekkstyrken for forbindelsen mellom dekklaget og profilkomponenten såvel som en visuell pent utseende kant og profilet er ikke synlig på det innebyg-de kompositt-element.

Kompositt-elementene fremstilles i henhold til oppfinnelsen ved at dekklagene og/eller det forhåndsfremstilte kjernelag som på de anordnede berørings-flater i det minste ensidig er forsynt med et klebemiddel sammenføyes med hverandre og med det/de også med klebemiddel belagte profilkomponent eller profilkomponenter i den foreskrevne sammensetning og sammenklebes med hverandre ved hjelp av ytre trykk. For aktivering og/eller hurtig utherding av klebemidlet kan eventuelt hele sammensetningen oppvarmes.

For å unngå luftinneslutninger ved sammenklebingen og for samvirkning med de i samsvar med oppfinnelsen i profilkomponentene tilstedeværende kanaler anvendes fordelaktig et kjernelag som på den ene eller begge flater som skal sammenklebes med dekklagene er forsynt med et system av i forhold til hverandre vesentlig parallelle riller eller spor. Retningen av disse riller eller spor danner hensiktsmessig en vinkel med lengderetningen av profilkomponenten/profilkomponentene, foretrukket omtrent en rett vinkel.

Som ytre trykk ved sammenklebingen utnyttes foretrukket det atmosfæriske lufttrykk ved at luften suges ut fra mellomrommene mellom lagene, altså at det frembringes et (delvis) vakuum.

Dette gjennomføres foretrukket slik at de forberedte komponenter av kom-posittelementet anordnes på et fast underlag og overdekkes med en fleksibel, luft-ugjennomtrengelig folie. Deretter blir rommet med kompositt-elementet omsluttet av underlaget og folien evakuert slik at luften unnviker fra mellomrommene gjennom kanalene av profilkomponenten/profilkomponentene og det ytre lufttrykk sammenpresser hele sammenstillingen.

For fremstilling av ikke-plane kompositt-elementer som f.eks. hvelvede kjø-retøytak anvendes foretrukket et tilsvarende formet underlag.

Foretrukket dimensjoneres for oppnåelse av en pen kantavslutning og en forhøyet styrke minst ett av dekklagene slik at det etter sammenklebingen står ut over en ytre kant av en kantprofi I komponent. Den utoverstående del bøyes så omkring denne kant, foretrukket i en vinkel på ca. 90° til ca. 180°.

Under anvendelse av profilkomponentene i henhold til oppfinnelsen ble det f.eks. fremstilt kompositt-elementer med størrelse 2,2 x 12,5 m<2>. Disse fremviser i forhold til de med vanlige profilkomponenter fremstilte kompositt-elementer med samme dimensjoner vesentlig bedre mekaniske egenskaper, noe som blant annet ble påvist ved hjelp av avskrellingstester.

I tegningene er det skjematisk illustrert noen utførelseseksempler for profilkomponenten i samsvar med oppfinnelsen såvel som av de dermed fremstilte kompositt-elementer. Detaljert viser disse:

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en U-formet kantprofilkomponent,

fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom kantpartiet av et med en U-formet kantprofilkomponent utstyrt kompositt-element,

fig. 3 viser et tverrsnitt gjennom et kompositt-element med et innleggsprofil,

fig. 4 viser et tverrsnitt gjennom kantpartiet av et kompositt-element med en Z-formet kantprofilkomponent,

fig. 5 viser et tverrsnitt gjennom kantpartiet av et kompositt-element med et dekklag som er ombøyd omkring den ytre kant av kantprofilkomponenten,

fig. 6 viser et tverrsnitt gjennom kantpartiet av et kompositt-element med en festemutter innarbeidet i kantprofilkomponenten,

fig. 7 viser et tverrsnitt ved sammenstillingen ved sammenklebing av komponentene i et kompositt-element, og

fig. 8 viser en perspektivisk avbildning av komponentene i et kompositt-element.

Fig. 1 viser tverrsnittet gjennom ene i det vesentlige U-formet kantprofilkomponent med to ben 1, 2 hvis utsider tjener som anleggsflater for dekklagene og definerer platene 1', 2', en anleggsflate 3 med kanter 5, 6 for kjernelaget, et forbindelsessteg 4, to avstandssteg 41, to åpne kanaler 7, 8 og rillene 9 innarbeidet i anleggsflatene. Fig. 2 viser den samme kantprofilkomponent som fig. 1, men i innebygget tilstand med dekklagene 11,21 og kjernelaget 31. Ved de åpne kanaler 7, 8 er mellomrommene (spaltene) mellom dekklagene 11,21 og kantene 5, 6 av anleggsflaten 3 for kjernelaget 31 synlige. Fig. 3 viser i tverrsnitt en innleggsprofilkomponent i innebygget tilstand. Profilkomponenten fremviser to mot hverandre liggende anleggsflater 3 for hvert sitt kjernelag 31 og overdekkes med dekklagene 11, 21, slik at profilkomponenten ikke er synlig ved betraktning av kompositt-elementet. Profilkomponenten tilsvarer en speilbildefordobling av profilkomponenten i fig. 1. Fig. 4 viser en i tverrsnitt Z-formet kantprofilkomponent i innebygget tilstand. Anleggsflaten på benet 1 for dekklaget 11 ligger på den side som vender bort fra forbindelsessteget 4 mens anleggsflaten på benet 2 for dekklaget 21 ligger på den side som vender mot forbindelsessteget 4. I områdene mellom benene 1, 2 og kjernelaget 31 er de åpne kanaler 7, 8 fremstilt. Med de frie flater av benene 1, 2 og forbindelsessteget 4 kan kompositt-elementet ligge an mot andre konstruksjonsdeler uten å belaste dekklagene 11, 21. Det ene dekklag 11 avsluttes med utkanten av benet 1 mens det andre dekklag 21 avsluttes med samme utstrekning som kjernelaget 31. Fig. 5 viser i prinsippet den samme anordning som fig. 4, men det ene dekklag 11 er med sin kant 12 bøyd med ca. 180° omkring den ytre kant av benet 1 og det andre dekklag 21 strekker seg til en anslagskant i området for kanalene 8. Fig. 6 viser en lignende anordning som fig. 5, men det er i tillegg i den frie flate av benet 2 innarbeidet et spor 22 hvori det f.eks. kan innlegges en elastisk tetning. Fig. 7 viser skjematisk sammenklebingen av kjernelag, dekklag og kantpro-filkomponenter i samsvar med fig. 4 til et kompositt-element. De enkelte deler er anordnet på et fast underlag 23 og overdekket med en fleksibel luftugjennomtren-gelig folie 13. Rommet mellom underlag og folie evakueres slik at det ytre lufttrykk presser sammenstillingen sammen og den luft som befinner seg mellom de enkelte deler kan unnslippe gjennom kanalene 7, 8. Fig. 8 viser perspektivisk de enkelte deler av et kompositt-element, nemlig en kantprofilkomponent i samsvar med fig. 4 med de to ben 1, 2 og anleggsflaten 3 for kjernelaget, dekklagene 11,21 og kjernelaget 31. I kjernelaget 31 er det på over- og undersiden innarbeidet riller 32 hvorav det på hver side bare er skjematisk illustrert én rille. Rillene 32 forløper omtrent rettvinklet i forhold til lengderetningen av kantprofilkomponenten.

Claims (17)

1. Profilkomponent, spesielt forsterkning og/eller kantavslutning av plateformede kompositt-elementer som består av minst ett kjernelag og to med kjernelaget forbundne dekklag, med to i det vesentlige parallelle ben (1, 2) som tjener som indre eller ytre anleggsflater for dekklagene (11, 21) og hvis geometriske avstand tilsvarer avstanden mellom dekklagene, videre med minst en anleggsflate (3) for smalsiden av kjernelaget (31) anordnet mellom de ved hjelp av de nevnte anleggsflater definerte plan, og med minst ett forbindelsessteg (4) mellom benene og som med benene danner en i tverrsnitt i det vesentlige U-, Z- eller H-formet anordning, idet når det er til stede flere steg eventuelt kan forekomme kombinasjoner av disse former, karakterisert ved at anleggsflaten (3) for smalsiden av kjernelaget er adskilt fra forbindelsessteget (4) ved hjelp av minst ett avstandssteg (41) anordnet inntrukket i forhold til de ytre kanter (5, 6) av anleggsflaten (3), og at det mellom anleggsflatene for dekklagene såvel som mellom de plan (1', 2') som er definert ved dekklagene og de ytre kanter (5, 6) av anleggsflaten(e) (3) for kjernelaget foreligger et i lengderetningen av profilkomponenten forløpende gjennomgående eller avbrutt mellomrom (spalte) som står i forbindelse med minst en i lengderetningen av profilkomponenten forløpende kanal (7, 8).

2. Profilkomponent som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i minst en av anleggsflatene for kjerne- og/eller dekklaget eller dekklagene er innarbeidet riller eller spor (9).

3. Profilkomponent som angitt i krav 2, karakterisert ved at rillene eller sporene (9) forløper i lengderetningen av profilkomponenten.

4. Profilkomponent som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at anleggsflatene for dekklagene befinner seg på den side av benene (1, 2) som vender bort fra forbindelsessteget (4).

5. Profilkomponent (kantprofilkomponent) som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at anleggsflatene for dekklagene befinner seg på den side av benene (1, 2) som vender mot forbindelsessteget (4).

6. Profilkomponent (kantprofilelement) som angitt i et av kravene 1-3, karakterisert ved at en av anleggsflatene for dekklagene befinner seg på den side av et ben (1) som vender mot forbindelsessteget (4) og den andre anleggsflate befinner seg på den side av det andre ben (2) som vender fra forbindelsessteget (4).

7. Profilkomponent (kantprofilelement) som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at det utenfor anleggsflatene for kjerne- og dekklagene forefinnes minst ett avstands- og/eller underlagselement eller et for opptaking av et slikt element egnet holderelement.

8. Profilkomponent (kantprofilelement) som angitt i krav 7, karakterisert ved at det som holderelement i profilkomponentens lengderetning er innarbeidet minst ett spor (22).

9. Plateformet kompositt-element, karakterisert ved at det består av minst ett kjernelag (31) og to dermed flateforbundne dekklag (11, 21) såvel som minst en forsterknings- og/eller kantprofilkomponent som angitt i krav 1.

10. Kompositt-element som angitt i krav 9, karakterisert ved at kjernelaget (31) er sammenklebet med dekklagene (11, 21) og at minst en av klebeflåtene er forsynt med i det vesentlige med hverandre parallelle riller eller spor (32) hvis retning foretrukket danner en vinkel med lengderetningen av profilkomponenten(e).

11. Komposittelement som angitt i krav 9 eller 10, karakterisert ved at det inneholder minst en kantprofilkomponent og at det som kantavslutning et av dekklagene (11, 21) er ombøyd (12) omkring en tilsvarende utformet kant av kantprofilkomponenten.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av kompositt-elementer som angitt i krav 9, karakterisert ved at dekklagene (11,21) og/eller det på forhånd fremstilte kjernelag (31) som på berøringsflatene i det minste ensidig er forsynt med et klebemiddel sammenføyes med hverandre og med den/de eventuelt med klebemiddel overtrukne profilkomponent(er) i den anordning som skal fremstilles og sammenklebes med hverandre ved hjelp av ytre trykk.

13. Fremgangsmåte som angitt i krav 12, karakterisert ved at det anvendes et kjernelag som på minst en av de flater som skal sammenklebes med dekklagene er forsynt med i det vesentlige parallelle riller eller spor (32) hvis retning danner en vinkel med lengderetningen av profilkomponten(e).

14. Fremgangsmåte som angitt i krav 12 eller 13, karakterisert ved at det atmosfæriske lufttrykk anvendes som ytre trykk idet luften suges ut fra mellomrommene mellom lagene.

15. Fremgangsmåte som angitt i krav 14, karakterisert ved at komponentene av kompositt-elementet anordnes på et fast underlag (23) og overdekkes med en fleksibel luft-ugjennomtrengelig folie (13) og at rommet som inneholder kompositt-elementet og er omsluttet av underlaget og folien evakueres slik at luften unnviker fra mellomrommene gjennom kanalene (7, 8) i profilkomponenten(e).

16. Fremgangsmåte som angitt i krav 15, karakterisert ved at det for fremstilling av et ikke-plant kompositt-element anvendes et tilsvarende formet underlag.

17. Fremgangsmåte som angitt i et eller flere av kravene 12-16, karakterisert ved at det anvendes minst en profilkomponent som kantprofilelement, at minst ett av dekklagene (11, 21) i sammenklebet tilstand står ut-over den ytre kant av kantprofilkomponenten og at den utoverstående del (12) bøyes omkring denne kant.