NO312786B1

NO312786B1 - Fremstillingsmåte for fremstilling av rörforbindelse, verktöy for utvidelse av en rörende, rörforbindelsesdel og rörforbindelse

Info

Publication number: NO312786B1
Application number: NO19953055A
Authority: NO
Inventors: Yngve Lundequist; Bengt Soerberg; Mikael Wild
Original assignee: Wirsbo Bruks Ab
Priority date: 1993-02-05
Filing date: 1995-08-03
Publication date: 2002-07-01
Also published as: CA2155510C; CA2155510A1; PL309914A1; EP0682758A1; SE9300365D0; FI953670A0; EP0682758B1; KR100272066B1; NO953055D0; FI953670A; PL173682B1; AU6047194A; ES2122239T3; ATE170272T1; NO953055L; WO1994018486A1; AU690094B2; JPH08506407A; FI109826B; SE500665C2

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte i samsvar med innledningen til krav 1. Oppfinnelsen vedrører også et verktøy i samsvar med innledningen til krav 5 en rørforbindelsesdel i henhold til innledningen av 6, og rørforbindelser i henhold til innledningen til krav 11 og 12.

Fremgangsmåter av den nevnte art har tidligere blitt foreslått for anvendelse sammen med plastrør som har hukommelseskapasitet, hvilket betyr plastrør som automatisk streber etter å returnere hovedsakelig til sin opprinnelige form og fasong etter at de har blitt utvidet. Et eksempel i så henseende finnes i rør som er fremstilt fra tverrbundne polyalkener, og særlig rør som er fremstilt fra tverrbunden polyetylen, såsom såkalte PEX-rør, hvilke har en aktiv hukommelseskapasitet ved temperaturer så lave som romtemperaturen. Rør av denne type kobles sammen ved å utvide en ende av røret og sette en flenset koblingsdel inn i den utvidede rørende, hvilken koblingsdel danner en del av en rørforbindelsesdel, vanligvis laget av metall, som holdes i rørenden inntil røret har krympet så mye at det er i stand til å holde forbindelsesstykket fast. En klemhylse laget av elastisk materiale, f.eks. metall eller plast, som kan være det samme plastmateriale som røret er laget av, kan valgfritt utvides og krympes over rørenden, for derved ytterligere å forsterke fastholdelsen og tettingstrykket i rørforbindelsesområdet. Klemhylsen kan utvides samtidig som rørenden utvides, med klemhylsen i en stilling rundt nevnte rørende. Rørenden blir vanligvis utvidet ved hjelp av et mekanisk eller valgfritt pneumatisk eller hydraulisk operert utvidelsesverktøy av den type som omfatter et antall kjever som kan bevege seg radielt i forhold til en midtlinje, mellom en tilbaketrukket stilling hvor kjevene ligger tett sammen, og en ytre rørutvidende stilling, idet kjevene har utvendige kjeveflater som er avgrenset av innbyrdes motstående kjevekanter og er beregnet på inngrep med den innvendige flate i rørenden, og som i det minste delvis er hovedsakelig sirkelbueformet når de ses i tverrsnitt.

Patent US 924049 og US 4065953 beskriver verktøy for utvidelse av rør som omfatter et antall kjever som er radielt bevegelige. I disse publikasjoner har de utvendige kjeveflatene fordypninger, dannet av utsparinger med fast dybde.

En ulempe med de ovennevnte fremgangsmåter til rørforbindelse og rør-utvidelsesverktøy av den art som er beskrevet i innledningen er at de enkelte ganger mislykkes i å tilveiebringe en tilstrekkelig tett forbindelse. Problemet med en utilstrekkelig tett forbindelse kommer særlig til uttrykk innen en forholdsvis kort tidsperiode, normalt noen få timer, etter at forbindelsen er utført, og da særlig når forbindelsesområdet utsettes for bøyespenninger.

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en ny og fordelaktig fremgangsmåte for fremstilling av en rørforbindelse, et verktøy for utvidelse av en rørende, en rørforbindelsesdel og rørforbindelser hvor den nevnte ulempe er fjernet, i det minste i en betydelig grad.

For denne hensikt foreslås at, ved utøvelse av fremgangsmåten i samsvar med innledningen til krav 1, vulster eller utbulinger dannes i rørmaterialet på den innvendige flate av rørenden ettersom rørenden utvides, hvilke vulster deler opp eller bryter kontaktsonene mellom de innvendige flater i rørenden og de utvendige kjeveflater, i det minste i området ved kjevekantene i kjevenes utvidelsesstilling. Dette vil effektivt forhindre kjevekantene i å lage hakk eller riper på hele den innvendige overflate av rørenden. Fluider som passerer under trykk gjennom røret har en tilbøylighet til å gå langs enhver ripelinje eller hakk som er dannet, og derved penetrere gjennom rørforbindelsen. Den nye fremgangsmåte gjør det mulig å frembringe en godt tettet rørforbindelse raskere enn det som ellers er mulig, f.eks. slik at det er mulig å teste forbindelsen under trykk og å gjøre det mulig å ta en rørledning som inneholder rørforbindelsen i bruk. En fordel oppnås når vulstene er dannet i de områder som etter at koblingshylsen er satt inn i rørenden dekker en flens som rager radielt utover fra koblingshylsen, i hvilke områder det således etableres en tetning svært raskt mellom koblingshylsen og rørendens innvendige flate.

Ved fremgangsmåten i samsvar med oppfinnelsen benyttes med fordel et rørutvidelsesverktøy med bevegelige kjever, hvilke ytre kjeveflater som er beregnet på inngrep med den innvendige flate i rørenden omfatter fordypninger i det minste i området ved kjevekantene. Når verktøyet benyttes til utvidelse av rørenden, vil rørmaterialet penetrere inn i fordypningene og fylle disse helt eller delvis, slik at det dannes utbulinger eller vulster på den innvendige flate av rørenden, idet disse vulster forårsaker brudd i ripelinjene som er tilbøyelig til å bli dannet av kjevekantene på den innvendige flate av rørenden under det avsluttende trinn av rørendeutvidelsesbehandlingen. Verktøyet gjør det således mulig å utvide en rørende på en måte som mulig-gjør oppnåelse av en effektiv tetting mellom rørenden og en koblingshylse innsatt i denne forholdsvis raskt, idet nevnte koblingshylse danner en del av en rørforbindelsesdel. Fra et remsullingsstandpunkt, bl.a., kan fordypningene ha form av utsparinger eller delutsparinger i de utvendige kjeveflater som er gjennomskåret av kjevekantene. Siden den problematiske virkning av kjevene på den innvendige flate av rørenden er konsentrert om kontaktområdet mellom den innvendige flate og kjevekantene, reduseres dybden av utsparingene eller delutsparingene fordelaktig bort fra kjevekantene, f.eks. slik at størst mulig del av de utvendige kjeveflater benyttes til utvidelse av rørenden.

Oppfinnelsen vedrører også en rørforbindelsesdel som er særlig egnet for anvendelse i forbindelse med fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Denne forbindelsesdel omfatter i det minste en koblingshylse som er beregnet på å bli satt inn i en utvidet rørende. Hylsen har et parti med en utvendig diameter som overstiger den innvendige diameter til det ikke-utvidede rør og omfatter en flens som rager utover fra nevnte parti. Ifølge oppfinnelsen er rørforbindelsesdelen karakterisert ved at nevnte hylseparti danner et aksielt indre parti av koblingshylsen, og at det tilstøtende dette indre parti finnes et aksielt ytre, rørformet parti med en utvendig diameter som i det minste hovedsakelig er lik den innvendige diameter av det ikke-utvidede plastrør, og en lengde som minst er lik, og passende en til to ganger større enn den innvendige diameter av det ikke-utvidede plastrør. Som et resultat av denne utforming av rørforbindelsesdelen, vil bøyespenninger som virker i rørforbindelsesområdet virke på røret hovedsakelig kun i området ved den ytre ende av koblingshylsens aksielt ytre parti. Strekk og andre bevegelser i rørveggen vil således konsentreres i dette området ved den nevnte ytre ende, mens inngrepet mellom flensen eller flensene på koblingshylsen og rørveggen vil forbli upåvirket. Særlig fordel oppnås når koblingshylsen kun har én flens, slik at krympingen eller sarnmentrekningskreftene som oppstår i rørenden hovedsakelig vil konsenteres til et begrenset område og resultere i større tetningstr-ykk. Andre fordelaktige trekk ved den oppfinneriske rørforbindelsesdel er fremsatt i kravene 8-10.

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert under henvisning til den ledsagende tegning, hvor

fig. 1 viser et lengdesnitt av en rørforbindelse ifølge oppfinnelsen, hvor den øvre halvdel av figuren viser rørenden og en utvendig klemhylse i krympet tilstand, mens den nedre halvdel av figuren viser en utvidet, men ennå ikke sanrøienkrympet rørende og utvendig klem hylse;

fig. 2 viser et lengdesnitt gjennom en T-formet rørforbindelsesdel;

fig. 3 viser det innsirklede område på fig. 2 i større målestokk;

fig. 4 viser i et lengdesnitt et fremre parti av et utvidelsesverktøy;

fig. 5 viser et lengdesnitt gjennom et ytre parti av verktøyet vist på fig. 4, med

kjevene skilt fra hverandre;

fig. 6 og 7 er perspektivriss som viser et ytre parti av verktøyet vist på flg. 4, med

kjevene respektivt tilbaketrukket og utvidet;

fig. 8 viser et tverrsnitt av kjevene i deres innbyrdes tilbaketrukkede og

utvidede stilling; og

fig. 9 og 10 er perspektivriss av et første og et andre utførelseseksempel av en kjeve i verktøyet.

Figur 1 viser et rør 1 som består av plastmateriale med hukommelsesegenskaper, f.eks. tverrbunden polyetylen (PEX-rør) og en metallisk forbindelsesdel 2. Rørforbindelsesdelen 2 omfatter en koblingshylse, generelt angitt med henvisningstall 3, hvilken omfatter et aksielt indre parti 4 og et aksielt ytre parti 5. Det indre parti 4 er i den ende som ligger nærmest det aksielt ytre parti 5 forsynt med en radielt utadragende flens 6, og er i sin motstående ende avsluttet med en radiell anleggsflate 7. Koblingshylsen 3 er fullstendig satt inn i en utvidet ende 8 av røret 1, hvilket har en geometrisk midtlinje angitt som 9. Det indre parti 4 har en utvendig diameter som overskrider den innvendige diameter til det ikke-utvidede rør 1, mens det ytre parti 5 av koblingshylsen har en utvendig diameter som hovedsakelig faller sammen med den innvendige diameter til det ikke-utvidede rør 1. En elastisk klemring 10, laget f.eks. av det samme materiale som røret 1, er montert på rørenden 8.1 sin avlastede tilstand har klemringen 8 en innvendig diameter som svarer til den utvendige diameter av det ikke-utvidede rør 1.

Ved etablering av rørforbindelsen vist på fig. 1, utvides rørenden 8 og den omgivende klemring 10 samtidig til den tilstand som er vist under midtlinjen 9 på fig. 1, fortrinnsvis ved hjelp av et kjeveforsynt utvidelsesverktøy av den type som er beskrevet nedenfor. Koblingshylsen 3 settes deretter umiddelbart inn i rørenden 8, inntil anleggsfiaten 7 ligger i anlegg mot rørenden 8 og klemringen 10. Rørenden 8 og Wemringen 10 krympes eller sammentrekkes deretter automatisk, slik at det oppnås tettende kontakt, spesielt mellom den innvendige flate av rørenden 8 og flensen 6. Tettingskontakt oppnås også mellom den innvendige flate av rørenden 8 og den utvendige flate til i det minste den aksielt indre del 4 av koblingshylsen (som vist på fig. 1 over senterlinjen 9).

Rørforbindelsesdelen 2 vist på fig. 1, er forsynt med en utvendig skruegjenge på den ende som står motsatt koblingshylsen 3, slik at det er mulig å skru forbindelsesdelen til en forbindelsesstykke forsynt med en tilsvarende innvendige skruegjenge. Naturligvis er det tenkelig med mange andre utførelser av forbindelsesdelen. F.eks. kan en forbindelsesdel ha form som et rørbend med identiske koblingshylser i sine motstående ender, eller den kan ha form som et T-rør 11 med tre identiske koblingshylser 3, som vist på fig. 2. Koblingshylsene 3 på fig. 2 tilsvarer koblingshylsene 3 på fig. 1. Fig. 3 viser det innsirklede område på fig. 2 i større målestokk. Det fremgår av fig. 3 at den eneste flens 6 på koblingshylsen 3 er plassert i forbindelsen mellom hylse-partiene 4 og 5. Høyden av flensen 6 over den utvendige flate til hylsepartiet 4 er rnindre enn tykkelsen til veggen i plastrøret 1. Som det også fremgår av fig. 3, har flensen 6 aksielt indre og ytre avgrensende flater 12 og 13 som generelt strekker seg i rette vinkler i forhold til lengdeaksen 9 i koblingshylsen, og en radielt ytre avgrensende flate 14 som skråner utover fra flaten 13 mot flaten 12. Den avgrensende flate 14 kan skråne i en vinkel mellom 10 og 20°, fortrinnsvis med en vinkel på ca. 15°. Flensen har fortrinnsvis en forholdsvis liten bredde, f.eks. en bredde som er lik flensens høyde, slik at det oppnås et forholdsvis høyt kontakttrykk når rørenden 8 krymper eller trekker seg sammen rundt koblingshylsen 3.

Som tidligere nevnt har det aksielt ytre hylseparti 5 en utvendig diameter som hovedsakelig svarer til den innvendige diameter av det ikke-utvidede rør 1, og en lengde som minst er lik, og passende 1-2 ganger, den innvendige diameter av det ikke-utvidede plastrør 1. På grunn av det ytre hylseparti 5 vil enhver bøyebevegelse som røret kan bli utsatt for i rørforbindelsesområdet oppstå i den aksielt ytre ende av hylsepartiet 5 i en avstand fra flensen 6 slik at det sikres at tetningen oppnådd med rørforbindelsen ikke vil påvirkes skadelig av disse bøyebevegelser.

Fig. 4-10 viser de vesentlige deler av et verktøy som generelt er angitt med henvisningstall 15 (fig. 4) og som passende kan benyttes til utvidelse av rørenden 8 i forbindelse med etablering av en rørforbindelse av den art som er vist over senterlinjen 9 på fig. 1.

Verktøyet 15 omfatter en sylindrisk kappe eller hus 16, hvor et stempel 17 eller lignende med en spiss fremre ende med sekskantet tverrsnitt kan beveges frem og

tilbake ved hjelp av en mekanisk, elektrisk, hydraulisk eller

pneumatisk drivanordning, ikke vist. Fronten til huset 16 har et innvendig lokk 19 og et utvendig lokk 20, hvilke kan skrues på huset 16 og er forsynt med åpninger i midten. Radielle deler 21 på kjever 22 mottas mellom lokkene 19,20 på en måte som tillater kjevene 22 å bevege seg radielt, men ikke aksielt, i forhold til det sylindriske hus 16. Delene 21 er langs omkretsen forsynt med spor 23 (fig. 9 og 10) som er beregnet på å motta en ringformet fjær 24 som omgir kjevene og som forsøker å holde kjevene 22 i sin tilbake-trukkede stilling, vist på fig. 4. Verktøyet utvides ved å bevege stempelet 17 fremover fra sin tilbaketrukkede stilling, vist på fig. 4, slik at den spisse ende 18 på stempelet griper skråflatene 25 på kjevene 22 og presser kjevene fra hverandre, f.eks. til den utvidede stilling vist på fig. 5 og 7. Kjevene 22, som i det illustrerte tilfellet finnes i et antall på 6, beveger seg derved radielt utover i forhold til verktøyets rnidtlinje angitt med 26 på fig. 5. Kjevene 22 har utvendige kjeveflater 27 som, når de ses i tverrsnitt i rette vinkler i forhold til senterlinjen 26, i det minste delvis er bueformet. Overflatene 27 er avgrenset av motstående kjevekanter 28, og når kjevene 22 befinner seg i sin innbyrdes tilbaketrukkede stilling, vist på fig. 4 og 6, vil flatene 27 sammen danne en generelt sylindrisk flate.

Ved utvidelse av rørenden 8 ved hjelp av verktøyet vist på fig. 4-10, settes de innbyrdes tilbaketrukkede kjever 22 inn i rørenden 8 inntil stoppflatene 29 på kjevene 22 kommer i kontakt med den ytterste kant av rørenden. Stempelet 17 beveges deretter fremover slik at den spisse stempelende 18 kommer i inngrep med kjeveflatene 25 og skiller kjevene 22 fra hverandre, f.eks. til stillingen vist på fig. 5 og 7, slik at det frembringes en utvidelse av rørenden 8 og også av en klemhylse 10 på rørenden når en slik hylse benyttes. Stempelet 17 trekkes deretter tilbake og kjevene 22 beveges til sin innbyrdes tilbaketrukkede stilling under påvkkning av fjæren 24, hvoretter kjevene 22 trekkes tilbake fra rørenden 8, og en koblingshylse 3 i en forbindelsesdel 2 eller 11 omgående settes inn i den utvidede rørende, hvilken deretter krymper eller trekker seg sammen slik at den holder fast forbindelsesdelen. Ved utvidelse av en rørende med et verktøy av denne type, har kjevekantene 28 en tilbøylighet til å lage hakk eller riper i den innvendige overflate av rørenden 8 i det avsluttende trinn av utvidelsesprosessen. Det er ikke mulig å etablere en effektiv tetning langs disse ripelinjer, eller i det minste ikke før det har forløpt en lang tidsperiode. Med den hensikt å elerninere denne ulempe, forsynes den innvendige flate av rørenden 8 med vulster, utbulinger eller rygger, 30, 31 (fig. 8) som i den utvidede stilling av kjevene 22 fungerer slik at de bryter kontaktsonene mellom den innvendige flate av rørenden og kjeveflatene 27, i det minste i området ved nevnte kjevekanter 28. Vulstene 30, 31 eller lignende utbulinger er vist på flg. 8, og er dannet ved at kjeveflatene 27 forsynes med fordypninger eller utsparinger i hvilke rørveggen er i stand til å penetrere idet rørenden 8 utvides. Fordypningene eller utsparingene kan ha sin utstrekning enten over hele kjeveflaten 27, fra en kjevekant 28 til en andre, som vist med 32 på fig. 6, 7 og 10, og også i den nedre halvdel av fig. 8, eller kan være anordnet i kjeveflatene 27 kun i området ved kjevekantene 28, som vist med 33 på fig. 9 og øverst på fig. 8. Dybden av utsparingene 32 eller delutsparingene 33 kan reduseres i en retning bort fra kjevekantene 28, som vist. Utsparingene eller delutsparingene har en bredde som passende er noe større en bredden av flensen 6 i forbindelsesdelen 2, og er plassert slik i forhold til stoppflatene 29 at de dekker flensen 6 i en forbindelsesdel satt inn i den utvidede rørende 8.

Fig. 8 viser med stiplede linjer kjevene 22 tilbaketrukket til en stilling hvor de kan settes inn i enden av det ikke-utvidede rør 1. Den fremskjøvne stilling til kjevene 22 hvor de virker utvidende på en rørende 8 er vist med en heltrukkende linje på fig. 8, hvor kun det indre veggparti av røret er vist. På den øvre del av fig. 8 er fordypningene 33 vist slik at de omfatter delutsparinger med utstrekning kun over en del av kjevens bredde, og med dybder som øker i en retning mot kjevekantene 28. Når røret utvides forårsaker disse utsparinger 33 at rygger eller vulster dannes lokalt i området ved kontaktsonene mellom kjevekantene 28 og den innvendige flate til rør-enden 8. På den nedre del av fig. 8 er det vist fordypninger 32 som omfatter utsparinger som strekker seg over hele bredden av kjevene, og som har dybder som øker mot sidene 28 i kjevene. Ettersom røret utvides, vil disse utsparinger 32 danne rygglignende vulster 30 som har sin største høyde i området ved kontaktsonene mellom kjevekantene 28 og den innvendige flate av rørenden 8.

Som det vil forstås, er oppfinnelsen ikke begrenset til de foran beskrevne og illustrerte utførelseseksempler, og modifikasjoner og forandringer kan gjøres innen rammen for oppfinnelsens idé som definert i kravene. F.eks. kan rørforbindelsesdelen lages av et annet materiale enn metall, f.eks. et passende polymerisk, keramisk eller metall-keramisk materiale, og kan omfatte mer enn én flens 6. Kjevene 22 kan være forsynt med en rekke av etter hverandre anordnede utsparinger eller delutsparinger 32, 33, sett i retning av senterlinjen 26. Oppfinnelsen omfatter også rørforbindelser som har blitt fremstilt ved hjelp av den oppfinneriske fremgangsmåte, og også ved hjelp av det oppfinneriske verktøy.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en rørforbindelse mellom en ende (8) av et rør (1) laget av plastmateriale som har hukommelsesegenskaper, og en koblingshylse (3) i en forbindelsesdel (2, 11) som omfatter minst én slik koblingshylse, hvor koblingshylsen i det minste langs et parti (4) av sin lengde har en utvendig diameter som overstiger den innvendige diameter til rørenden (8), og også omfatter en flens (6) som rager radielt utover fra nevnte parti (4), hvor fremgangsmåten omfatter utvidelse av rørenden, valgfritt sammen med en klemhylse (10) som omgir enden, til en innvendig diameter som overstiger den utvendige diameter av flensen, ved hjelp av et utvidelsesverktøy (15) av den type som omfatter et antall kjever (22) som er radielt bevegelige i forhold til en midtlinje (26) mellom en innbyrdes tilbaketrukket stilling og en ytre utvidende stilling, og som omfatter utvendige kjeveflate (27) som er beregnet på inngrep med de innvendige flater til rørenden (8), og som, sett i tverrsnitt, har en i det minste hovedsakelig sirkelbueform og er avgrenset av motstående kjevekanter (28), og innsetting av koblingshylsen (3) inkludert nevnte minst ene flens inn i den utvidede rørende forut for at nevnte ende krymper eller trekker seg sammen til en innvendig diameter som er mindre enn den utvendige diameter av flensen, karakterisert ved dannelse av innoverrettede vulster (30,31) på den innvendige flate av rørenden (8) under en rørutvidelses-prosess, hvilke vulster bryter kontaktsonene mellom den innvendige flate av rørenden og de utvendige kjeveflater (27), i det minste i området ved kjevekantene (28) i kjevenes (22) utvidede stilling.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved dannelse av nevnte vulster (30,31) i de områder som dekker en flens (6) som strekker seg radielt ut fra koblingshylsen (3) etter at nevnte hylse har blitt satt inn i nevnte rørende (8).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved å benytte et verktøy med kjever, hvor de utvendige kjeveflater (27) har fordypninger (32,33) i det minste i området ved kjevekantene (28), fortrinnsvis dannet av utsparinger eller delutsparinger som er tilveiebragt i de utvendige kjeveflater (27) og som gjennomskjærer kjevekantene (28).

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved å benytte et verktøy hvor dybdene til utsparingene (32) eller delutsparingene (33) reduseres i en retning fra kjevekantene (28).

5. Verktøy for utvidelse av en rørende (8), hvilket verktøy omfatter et antall kjever (22) som er radielt bevegelige i forhold til en midtlinje mellom en innbyrdes tilbaketrukket stilling og en ytre rørutvidende stilling, og som er forsynt med utvendige kjeveflater (27) som er avgrenset av gjensidig motstående kjevekanter (28) og ment for inngrep med den innvendige flate av rørenden, og som har en i det minste generelt sirkelbuet form når det ses i tverrsnitt, hvor de utvendige kjeveflater (27) har fordypninger (32, 33) dannet av utsparinger eller delutsparinger som er tilveiebragt i de utvendige kjeveflater (27) og skjærer kjevekantene (28), karakterisert ved at dybden av utsparingene (32) eller delutsparingene (33) reduseres i en retning fra kjevekantene (28).

6. Rørforbindelsesdel beregnet for forbindelse med en ende (8) på et rør (1) laget av plastmateriale med hukommelsesegenskaper, hvor forbindelses-delen (2, 11) omfatter minst én koblingshylse (3) som er beregnet på å settes inn i en utvidet rørende og å bli holdt fast i rørenden (8) etter krymping eller sammentrekning av rørenden, hvor koblingshylsen (3) i forbindelsesdelen har et parti (4) med en utvendig diameter som overstiger den innvendige diameter til røret (1), og minst én flens (6) som rager radielt utover fra partiet, karakterisert ved at partiet (4) danner et aksielt indre parti av koblingshylsen (3), og at det tilstøtende det nevnte indre parti (4) finnes et aksielt ytre, rørformet parti (5) med en utvendig diameter som er minst hovedsakelig lik den innvendige diameter til det ikke-utvidede plastrør (1) og en lengde som er minst lik og passende 1-2 ganger større enn den innvendige diameter til det ikke-utvidede plastrør.

7. Rørforbindelsesdel ifølge krav 6, karakterisert ved at den kun har én enkelt flens (6).

8. Rørforbindelsesdel ifølge krav 7, karakterisert ved at flensen (6) er plassert ved forbindelsen mellom det indre og det ytre parti (4, 5) av koblingshylsen (3).

9. Rørforbindelsesdel ifølge et av kravene 6-8, karakterisert ved at høyden av flensen (6) over det aksielt indre parti (4) av koblingshylsen (3) er mindre enn veggtykkelsen til plastrøret (1).

10. Rørforbindelsesdel ifølge et av kravene 6-9, karakterisert ved at flensen (6) har aksielt indre og ytre avgrensende flater (12, 13) som har sin utstrekning i det minste hovedsakelig i rette vinkler i forhold til lengdeaksen (9) i koblingshylsen (3), og en radielt ytre avgrensende flate (14) som skråner utover fra den aksielt ytre avgrensende flate (13) mot den aksielt indre avgrensende flate (12), passende med en vinkel på 10-20°, fortrinnsvis med en vinkel på ca. 15°.

11. Rørforbindelse karakterisert ved at den er fremstilt ved fremgangsmåten ifølge et av kravene 1-4.

12. Rørforbindelse karakterisert ved at den er fremstilt ved fremgangsmåten ifølge et av kravene 1-4 og ved hjelp av verktøyet ifølge krav 5.