NO311198B1

NO311198B1 - Fremgangsmåte og anordning for fremstilling av en luftfylt kappe av isolasjonsmaterial omkring en leder, samt koaksialkabelmed sådan kappe

Info

Publication number: NO311198B1
Application number: NO19971828A
Authority: NO
Inventors: Pascal Clouet; Jean-Jacques Maisseu; Francois Vaille; Alain Vernanchet
Original assignee: Nexans France
Priority date: 1996-04-23
Filing date: 1997-04-21
Publication date: 2001-10-22
Also published as: NO971828L; DE69708496D1; US5922155A; FR2747832B1; EP0803878A1; FR2747832A1; KR100476614B1; NO971828D0; DE69708496T2; KR970069303A; DK0803878T3; EP0803878B1; JP4545834B2; JPH10116527A

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte og anordning for fremstilling av en luftfylt kappe i et isolerende material omkring en leder, slik som i form av en mellomliggende dielektrisk kappe i en koaksialkabel.

Det er velkjent at koaksialkabler generelt har en midtleder (som er massiv eller har form av tråder) omgitt av en mellomliggende kappe av et isolerende dielektrisk material som selv er omgitt av.en ytre leder beskyttet av en ytre beskyttelsesmantel. Den mellomliggende dielektriske kappe må ha spesielle dielektriske egenskaper for å oppnå de svekkelseskarakteristikker som fordres for kabelen, særlig ved høye frekvenser. Nærmere bestemt fordres det vanligvis at denne kappe har en dielektrisitetskonstant som er mindre enn omtrent 1,8 og så nær som mulig lik 1. Jo nærmere dielektrisitets-konstanten er lik 1, desto høyere kan de frekvenser være, som kabelen kan benyttes for.

De isolasjonsmaterialer som vanligvis benyttes ved produksjon av kabler har ikke sådanne dielektrisitetskonstanter når de anvendes i massiv form. Deres dielektrisitetskonstanter er vanligvis nær lik 2. Dette gjelder særlig for polyetylen og polytetrafluor-etylen (PTFE). For å redusere denne dielektrisitetskonstant er det i og for seg kjent å benytte slike materialer for å danne cellulære eller luftfylte kapper.

Cellulære kapper er sådanne hvor det under påføringen (vanligvis ved ekstrudering) av isolasjonsmaterialet for å danne kappen og ofte under virkningen av en kjemisk reaksjon, innføres flere blærer fylt med luft eller en gass med en dielektrisitetskonstant nær lik 1. Foreliggende oppfinnelse gjelder ikke denne type kapper.

De luftfylte kapper som foreliggende oppfinnelse angår er sådanne som oppviser celler som (på rettlinjet eller skruelinjeformet måte) strekker seg langs kabelen og er skilt fra hverandre med radiale vegger, idet cellene oppnås ved å tilforme det isolerende material som anvendes og som i dette tilfelle er massivt, ved hjelp av en ekstruderingsanordning som for dette formål har passende åpninger og passasjer. Cellene er helt lukket på en slik måte at den mellomliggende kappe har form av en sylinder eller et polygon og dets tverrsnitt ligner formen av et hjul med eker.

En fremgangsmåte for fremstilling av en mellomliggende, sylindrisk luftfylt kappe hvor cellene er helt lukket, er beskrevet i US-patent nr. 3 771 934. Den består i på vanlig måte å ekstrudere det isolerende material, selvsagt i dets viskøse tilstand, for å gi det den ønskede form ved hjelp av utstyr med en utforming som danner cellene, hvoretter materialet som er formet på denne måte, påføres midtlederen og isolasjonsmaterialet til sist tillates å avkjøles for å oppnå kappen.

Med denne fremgangsmåte blir materialet som tilformes ved ekstrudering, påført midtlederen umiddelbart etter at det forlater tilformingsutstyret. For å unngå uttynning av de meget tynne yttervegger (de som kommer i kontakt med en kabels ytre leder) på de tilformede celler,,er det følgelig nødvendig å trykksette det indre av sistnevnte under produksjonen. Dette gjør produksjonen komplisert.

Dessuten passerer det tilformede material brått fra førerinnretningen over på lederen, hvilket får det til å gjennomgå en stor endring i diameter som kan forårsake langsgående sprekker i den tilformede kappe.

Endelig kan denne fremgangsmåte ikke tillate produksjon av koaksialkabler med cellulær isolasjon som gir den mellomliggende kappe både lav dielektrisitetskonstant og liten diameter.

Et første formål for foreliggende oppfinnelse er således å fremskaffe en fremgangsmåte for fremstilling av en luftholdig kappe omkring en leder, som tillater at bruk av trykksetting av cellene kan utelates.

Et annet formål for oppfinnelsen er å fremskaffe en sådan fremgangsmåte hvor risikoen for sprekkdannelse i den tilformede kappe unngås.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således en fremgangsmåte for fremstilling av en luftfylt kappe i et isolerende material omkring en leder, og hvor nevnte kappe har et langsgående, rørformet parti med en passasje for å romme lederen samt lukkede celler med langsgående utstrekning og skilt fra hverandre ved hjelp av radiale vegger, idet fremgangsmåten omfatter trinn hvor: - isolasjonsmaterialet ekstruderes i sin viskøse tilstand for å få den påkrevde form, ved hjelp av tilformingsutstyr for å danne nevnte celler,

- det på denne måte tilformede isolasjonsmaterial påføres nevnte leder, og

- isolasjonsmaterialet avkjøles for å oppnå nevnte luftfylte kappe.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk, særlig fra det ovenfor nevnte US-patent og publikasjonen EP 0 224 434, har da fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at isolasjonsmaterialet påføres lederen i en slik avstand fra tilformingsutstyrets utgang at nevnte material blir tilstrekkelig nedtrukket til at veggene i cellene ikke faller sammen, selv uten trykksetting av det indre av nevnte celler.

Takket være fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen og gitt at det tilformede material ikke påføres lederen umiddelbart at det forlater tilformingsutstyret, blir nedtrekkingen av materialet tilstrekkelig til å unngå at celleveggene uttynnes og det er derfor ikke lenger nødvendig å trykksette det indre av sistnevnte. Fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen er således mye enklere å utføre enn den ifølge tidligere kjent teknikk.

På grunn av nedtrekkingen kan det dessuten ikke oppstå sprekkdannelser i den fremstilte kappe.

Således kan fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen tillate produksjon av den mellomliggende isolerende kappe på en koaksialkabel, slik at kappen får liten diameter (mindre enn 5 mm) og liten dielektrisitetskonstant (mindre enn 1,7), hvilket tidligere ikke var mulig.

Anordningen for å utføre fremgangsmåten beskrevet i nevnte US-patent nr. 3 771 934 omfatter en førerinnretning som har en indre langsgående kanal som kabelens midtleder passerer igjennom og et trekkjern koaksialt på førerinnretningen, og som omgir sistnevnte og sammen med førerinnretningens ytre overflate avgrenser en passasje for isolasjonsmaterialet i sin viskøse tilstand, i det kappens form oppnås ved hjelp av åpninger dannet i selve førerinnretningen på en slik måte at tverrsnittet av den oppnådde mellomliggende kappe blir hovedsakelig identisk med åpningene i førerinnretningen tilordnet den for passasjen avgrenset mellom trekkjernet og førerinnretningen.

Denne anordning kan ikke brukes for å fremstille koaksialkabler hvis mellomliggende kappe har liten diameter, typisk mindre enn 5 mm, og som særlig anvendes på det medisinske område. For å fremstille den mellomliggende kappe for sådanne kabler i samsvar med fremgangsmåten beskrevet i dette US-patent, hvor fasongen av den oppnådde mellomliggende kappe er et "fotografi" uten noen "reduksjon" i førerinn-retningens tomme partier, vil det faktisk være nødvendig å bruke en meget liten fører-innretning for direkte ved utgangen fra anordningen å oppnå en kappe som har de nødvendige dimensjoner. Det fordres imidlertid at det i et tverrsnitt gjennom kappen oppnås et stort forhold mellom det samlede overflateareal av de tomme partier i materialet og det totale overflateareal, som typisk er større enn 40 %, dvs. en liten dielektrisitetskonstant som typisk er mindre enn 1,7. I en førerinnretning er det imidlertid ikke mulig å danne slike små åpninger som kan gi et sådant forhold, ettersom dette vil føre til en førerinnretning som har utilstrekkelig mekanisk styrke til å kunne utnyttes for produksjon av den mellomliggende kappe.

Et annet formål for foreliggende oppfinnelse er således å fremskaffe en anordning for utførelse av den ovenfor angitte fremgangsmåte, som tillater produksjon av kabler som har en mellomliggende kappe med både liten diameter og lav dielektrisitetskonstant.

Foreliggende oppfinnelse gjelder således også en anordning for utøvelse av fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen, og som omfatter: - en føring som har en innvendig langsgående kanal beregnet på passasje av nevnte leder, og - et trekkjern koaksialt anordnet i forhold til nevnte føring og som omgir føringen for sammen med føringens ytre overflate å avgrense en passasje for nevnte isolasjonsmaterial i sin viskøse tilstand,

og hvor trekkjernet har i det minste en åpning som kommuniserer med nevnte passasje hvor isolasjonsmaterialet kan føres inn i sin viskøse tilstand, idet plasseringen omkring nevnte passasje og formen av nevnte åpning(er) er slik tilpasset at nevnte material ved utgangen fra trekkjernet inneholder nevnte celler.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk har da anordningen i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at avstanden mellom utgangen fra trekkjernet og det sted hvor isolasjonsmaterialet avsettes på den sylindriske del av nevnte føring ikke er lik null.

Kombinasjonen av de to følgende trekk, nemlig:

- utnyttelse av en anordning hvor åpningene er utformet i trekkjernet og ikke i førerinnretningen, og

- nedtrekking av materialet før det påføres lederen,

gjør det mulig å oppnå mellomliggende kapper med så små dimensjoner som nødvendig og særlig dimensjoner som er i samsvar med anvendelser på det medisinske område.

I en særlig fordelaktig utførelsesform av anordningen i henhold til oppfinnelsen har trekkjernet flere identiske åpninger anordnet symmetrisk omkring sin lengdeakse, idet tverrsnittet av hver av disse åpninger hovedsakelig har form av en T hvis horisontale steg er buet om lengdeaksen, og hvor de buede, horisontale steg i de forskjellige T'er alle utgjør deler av en felles sylinder og forlengelsen av deres vertikale steg krysser hverandre på lengdeaksen.

Med en sådan anordning og gitt at det tilformede isolasjonsmaterial trekkes ned før det påføres lederen, utsettes det for et trykk ved utgangen fra trekkjernet som er tilbøyelig til å bringe Tenes horisontale steg i kontakt med hverandre for å frembringe den nød-vendige kappe.

Med anordningen i henhold til oppfinnelsen og avhengig av det nedtrekningsforhold som anvendes, kan det fremstilles mellomliggende kapper som har enten en fasong som i et nærmest homotetisk forhold er identisk med den av trekkjernet (dersom dette har T-formede åpninger, er kappens form identisk med den av trekkstykket etter at "<P>enes horisontale steg er lukket), eller noe forskjellig.

Endelig gjelder foreliggende oppfinnelse en koaksialkabel som, anordnet koaksialt fra dens indre mot dens ytre, omfatter:

- en midtleder,

- en mellomliggende isolasjonskappe i et dielektrisk material, som har et langsgående, rørformet parti i hvilket nevnte leder er anordnet samt lukkede celler som strekker seg

i lengderetningen og er skilt fra hverandre ved hjelp av radiale vegger,

- en yte leder, og

- en ytre beskyttelseskappe.

På denne bakgrunn av prinsipielt kjent teknikk har da koaksialkabelen i henhold til oppfinnelsen som særtrekk at den ytre diameter av nevnte mellomliggende kappe er mindre enn 5 mm og at dens dielektrisitetskonstant er mindre enn 1,7.

Fremgangsmåten og anordningen i henhold til oppfinnelsen har for første gang gjort det mulig å fremstille en sådan kabel.

Andre særtrekk og fordeler ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse av en fremgangsmåte og anordning i henhold til oppfinnelsen, gitt utelukk-ende som et anskueliggjørende eksempel under henvisning til de vedføyde tegninger, på hvilke: Fig. 1 er en perspektivskisse med bortskårne partier av en koaksialkabel som har en

luftfylt mellomliggende kappe oppnådd ifølge oppfinnelsen,

Fig. 2 viser en sideskisse av en anordning i henhold til oppfinnelsen,

Fig. 3 er et tverrsnitt gjennom kabelen i Fig. 1 og som bare viser den indre leder og

den mellomliggende kappe,

Fig. 4 er et tverrsnitt gjennom anordningen i Fig 2. på nivået for førerinnretningen og

trekkjernet som gjør det mulig å oppnå den mellomliggende kappe vist i Fig 3.,

Fig. 5 er et tverrsnitt gjennom kabelen vist i Fig 1. og som bare viser den indre leder og

en variant av den mellomliggende kappe,

Fig. 6 er et tverrsnitt gjennom anordningen i Fig. 2 på nivået for førerinnretningen og en variant av trekkjernet som tillater frembringelse av den mellomliggende kappe vist i Fig. 5.

Komponenter som er felles for alle figurer har de samme henvisningstall.

En koaksialkabel 10 som kan fremstilles i henhold til oppfinnelsen er vist i Fig 1. Anordnet koaksialt fra det indre mot det ytre omfatter den omkring lengdeaksen X:

- En indre elektrisk kobberleder 4 som for eksempel består av en kordel ledertråder,

- en mellomliggende kappe i et dielektrisk isolasjonsmaterial, for eksempel etylen- og propylenfluorid (EPF), som har et sylindrisk rørformet parti 51 i kontakt med lederen 4, flere celler 52 som på en rettlinjet måte strekker seg i lengderetningen langs aksen X og er skilt fra hverandre med radiale vegger 53 og et sylindrisk parti 54 som omgir de radiale vegger 53 slik at den mellomliggende kappe 5 i tverrsnitt i hovedsak har form

av et hjul med eker,

- en flettet eller vevet ytre leder 6 som ligger an på det sylindriske rørformede parti 54 av kappen 5, og

- en ytre beskyttelseskappe 7.

Typiske dimensjoner for to koaksialtyper av den type som heretter beskrives, er gitt nedenfor.

En koaksialkabel for bruk på det medisinske område, dvs. som har små dimensjoner, har følgende dimensjoner.

- Diameteren av den indre leder 4: 0,12 mm

- Den ytre diameter av den mellomliggende kappe 5: 0,51 mm

- Den ytre leder 6 består av en vevning av tråder med en diameter av 0,03 mm og et overlapningsforhold av 98%.

- Den ytre diameter av den ytre kappe 7: 0,55 mm.

En koaksialkabel for anvendelse innen telekommunikasjon, dvs. av middels størrelse, har følgende dimensjoner:

- Diameteren ay den indre leder 4: 0,25 mm.

- Den ytre diameter av den mellomliggende kappe 5: 1,20 mm,

- Den ytre leder 6 består av en fletning av tråder med en diameter av 0,10 mm og et overlapningsforhold av 66%,

- Den ytre diameter av den ytre kappe 7: 2 mm

I Fig. 2 er det vist en ekstruderingsanordning i henhold til oppfinnelsen, som muliggjør fremstilling av den mellomliggende kappe 5 i kabelen 10 vist i Fig. 1. Denne anordning omfatter en førerinnretning 2 og et trekkjern 3.

Førerinnretningen 2 har en sylindrisk indre kanal 20 omkring lengdeaksen Y for fører-innretningen. Kanalen 20 tillater passasje av lederen 4. Førerinnretningen 2 har et hovedsakelig sylindrisk part 21 som er forlenget med et frustokonisk parti 22 hvis basis med minst diameter har en diameter som er lik den for det sylindriske parti 21.

Trekkjernet 3 omgir og er koaksialt med førerinnretningen 2. Dets ytre overflate er sylindrisk mens dets indre overflate 30 oppviser et sylindrisk parti 31 som er forlenget med et frustokonisk parti 32. Den indre overflate 30 av trekkjernet 3 begrenser sammen med førerinnretningen 2 en sylindrisk passasje 34 for isolasjonsmaterialet 35 som er beregnet på å utgjøre den mellomliggende kappe 5. Isolasjonsmaterialet 35 mates fra et krysshode (ikke vist) i ekstruderingsanordningen og som befinner seg nedstrøms for førings/trekkjern-enheten.

Åpninger (ikke vist i Fig. 2) som kommuniserer med passasjen 34 er dannet i det sylindriske parti 31 av trekkjernet 3 for å gi isolasjonsmaterialet 35 den ønskede form av en kappe 5 som har et tverrsnitt i form av et hjul med eker. Disse åpninger kunne like såvel vært anordnet i føringen 2, men som forklart nedenfor foretrekkes det at de er utformet i trekkjernet 3.

For å fremstille den isolerende mellomliggende kappe 5 omkring lederen 4 bringes sistnevnte til å bevege seg inne i kanalen 20 i retningen angitt med pilen F i Fig. 2, dvs. i retning av den reduserte diameter av de frustokoniske partier 21 og 31 av henholdsvis føringen 2 og trekkjernet 3. Samtidig innføres isolasjonsmaterialet 35 i sin viskøse tilstand under trykk slik at det fyller passasjen 34 og åpningene i trekkjernet 3.

I henhold til oppfinnelsen kommer materialet som dannes på denne måte ikke i kontakt med lederen 4 straks etter utgangen 37 fra trekkjernet 3 (i retning av pilen F), men i en avstand større enn null fra denne utgang 37 slik at det trekkes ned før det påføres lederen 4. Det er denne nedtrekking som gjør det mulig å unngå at veggene 53 og 54 i cellene 52 fortynnes når materialet de består av fortsatt er viskøst uten å måtte innføre trykk i cellene 52 slik som med tidligere kjent teknikk.

Avstanden mellom utgangen 37 fra trekkjernet 3 og kontaktsonen mellom den tilformede kappe og lederen 4 avhenger av det nødvendige nedtrekkingsforhold. For et gitt nedtrekkingsforhold bestemmes den avhengig av bevegelseshastigheten for lederen 4. Som et eksempel kan den variere mellom 2 ganger og 20 ganger den indre diameter av trekkjernet 3.

I henhold til oppfinnelsen må avstanden mellom utgangen 37 fra trekkjernet 3 og påføringspunktet for kappen som er under dannelse på lederen 4, være slik at nedtrekningsforholdet i det minste er lik 25.

Det minnes om at nedtrekkingsforholdet (DDR - Draw Down Ratio) er gitt ved følgende formel:

Hvor DF er den ytre diameter av åpningene i trekkjernet 3, DG er den ytre diameter av det sylindriske parti 21 av føringen 2, Df er den ytre diameter av kappen 5 og Dg den ytre diameter av det rørformede parti 51 av kappen 5.

Gitt at det tilformede isolasjonsmaterial trekkes ned før det påføres lederen 4, blir tverrsnittet av den oppnådde mellomliggende kappe nødvendigvis mindre enn de tomme partier begrenset av åpningene i passasjen for materialet i sin viskøse tilstand og homotetisk med sistnevnte. Når åpningene er utformet i trekkjernet som nødvendigvis har et større overflateareal enn det av føringen, blir det ved å velge et passende nedtrekkingsforhold på denne måte mulig å oppnå en mellomliggende kappe som har meget små dimensjoner og liten dielektrisitetskonstant ved å justere størrelsen av åpningene slik at cellene får et stort tverrsnitt.

I Fig. 4 er det vist et tverrsnitt gjennom føringen 2 og et trekkjern 3' i henhold til oppfinnelsen. De fire åpninger 38' i dette trekkjern 3' strekker seg langsgående over det sylindriske parti 31 og kommuniserer med passasjen 34. Hver av åpningene 38' har hovedsakelig form av en T hvis horisontale steg 39' er buet omkring Y-aksen. Sammen utgjør dé en del av en felles sylinder med akse Y. De vertikale steg 40' i Tene kommuniserer med passasjen 34 og deres forlengelser krysser aksen Y.

Diameteren på toppen av de buede horisontale partier 39' er 8 mm mens deres diameter ved grunnplanet er 6,4 mm slik at deres tykkelse blir 0,8 mm.

Trekkjernet 3' gjør det mulig å oppnå en mellomliggende kappe 5' som vist i Fig. 3 når nedtrekkingsforholdet er 235. Fig. 3 viser at de partier av kappen 5' som stammer fra Penes horisontale steg 39' er kommet i kontakt med hverandre for å utgjøre det ytre, hovedsakelig sylindriske rørformede parti 54' av kappen 5'. Denne figur viser også at tverrsnittet av kappen 5' er praktisk talt identisk med det av de tomme partier (åpningene 38' og passasjen 34) i trekkjernet 3', bortsett fra det forhold at Tenes horisontale steg har kommet i innbyrdes kontakt. Dette skjer dersom nedtrekkingsforholdet er stort og i praksis større enn 150. I dette tilfelle kan man nøyaktig regulere luftvolumet som er tilstede i kappen 5' siden sistnevnte er tilnærmet homotetisk (geometrisk lik) de tomme partier av trekkjernet 3'. Benyttet sammen med et stort nedtrekkingsforhold tillater denne type trekkjern at det oppnås koaksialkabler med små dimensjoner, som særlig kan nyttiggjøres innen det medisinske område.

En kan følgelig oppnå en mellomliggende kappe med små dimensjoner (ytre diameter: 0,51 mm), som har lav elektrisitetskonstant (1,57).

Fig. 6 viser et tverrsnitt gjennom føringen 2 og et annet trekkjern 3" i følge oppfinnelsen. De fire åpninger 38" i dette trekkjern 3" strekker seg langsgående over det sylindriske parti 31 og kommuniserer med passasjen 34. Hver av åpningene 38" har i hovedsak form av en T hvis horisontale steg 39" er buet om Y-aksen. De utgjør sammen en felles sylinder med akse Y. Tenes vertikale steg 40" kommuniserer med passasjen 34 og deres forlengelser krysser hverandre på Y-aksen.

Diameteren på toppen av de buede horisontale partier 39" er 7 mm og deres diameter ved grunnplanet er 4,37 mm slik at de har en tykkelse av 1,315 mm, dvs. at de er mye tykkere enn de buede horisontale partier 39' av åpningene 38' i trekkjernet vist i Fig. 3.

Trekkjernet 3" tillater at det oppnås en mellomliggende kappe 5" slik som vist i Fig. 5 dersom nedtrekkingsforholdet er 32. Fig. 5 viser at ikke bare de partier av kappen 5" som stammer fra Tenes horisontale steg 39" er kommet i kontakt med hverandre, men også at de trenger inn i hverandre for å danne det ytre, hovedsakelige sylindriske rørformede parti 54" av kappen 5". Av denne figur kan det også sees at tverrsnittet gjennom kappen 5" er noe forskjellig fra det for de tomme deler (åpningene 38" og passasjen 34) i trekkjernet 3". Dette skjer dersom nedtrekkingsforholdet er høyt, i praksis større enn 50. I dette tilfelle reguleres luftvolumet som er tilstede i kappen 5" mindre nøyaktig siden kappen ikke lenger er homotetisk med de tomme partier av trekkjernet 3". Benyttet sammen med en lavere nedtrekkingsrate er denne type trekkjern i stedet beregnet på produksjon av mellomliggende kapper av middels størrelse for koaksialkabler anvendt innen telekommunikasjon.

Følgelig kan det oppnås en mellomliggende kappe med en ytre diameter av 1,2 mm, som har liten dielektrisitetskonstant (1,56).

De koaksialkabler som oppnås ved hjelp av fremgangsmåten og anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse har elektriske egenskaper som tilfredsstiller de generelle fordringer som gjelder ved de anvendelser de er beregnet på. Deres impedans er omtrent 75 Q.

Deres mellomliggende kapper kan fjernes like lett som massiv isolasjon. Den ytre sylinderform av de mellomliggende kapper er tilstrekkelige til å tillate rask og presis bortskjæring av den ytre leder. Dessuten er disse kapper homogene og uten sprekker.

De oppnådde kabler står godt imot sammenklemning og strekking ved bøying.

Endelig tillater fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen bruk av den samme type anordning som dem som utnyttes for å ekstrudere massive isolasjonskapper, så nær som forskjellen med hensyn til bearbeiding av trekkjernet.

Foreliggende oppfinnelse kan utnyttes ikke bare for produksjon av luftfylte kapper på koaksialkabler, men også for produksjon av luftfylte kapper for alle type kabler som fordrer denne type isolasjon, for eksempel par-kabler eller kabler med fire snodde ledere.

Materialet som brukes for å fremstille kappen kan dessuten være et hvilket som helst material som kan ekstruderes og særlig termoplastmaterial som er i stand til å tåle det nedtrekkingsforhold som er nødvendig for å utøve oppfinnelsen. Dette kan særlig være EPF eller etylentetrafluoretylen (ETFE), polyvinylidindifluorid (PVDF) eller Perfluoroalkoxy (PFA) som er en varebetegnelse brukt av Du Pont de Nemours.

Cellene kan være fylt med luft eller en hvilken som helst annen gass for å redusere isolasjonens dielektrisitetskonstant. I et sådant tilfelle utføres ekstruderingen i en atmosfære av den gass som skal fylle cellene.

Ved å dreie trekkjernet om dets lengdeakse er det videre mulig å oppnå skruelinje-formede celler som gjør det mulig for kabelen bedre å motstå bøyepåkjenninger.

Åpningene i trekkjernet kan ha en hvilken som helst geometri som gjør det mulig å oppnå den fordrede kappefasong. Særlig kan trekkjernet ha en åpning som har en form som er nøyaktig identisk med tverrsnittet av den produserte kappe.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en luftfylt kappe (5) i et isolerende material omkring en leder (4), og hvor nevnte kappe har et langsgående, rørformet parti (51) med en passasje for å romme lederen (4) samt lukkede celler (52) med langsgående utstrekning og skilt fra hverandre ved hjelp av radiale vegger (53), idet fremgangsmåten omfatter trinn hvor: - isolasjonsmaterialet (35) ekstruderes i sin viskøse tilstand for å få den påkrevde form, ved hjelp av tilformingsutstyr (2, 3) for å danne nevnte celler (52), - det på denne måte tilformede isolasjonsmaterial (35) påføres nevnte leder (4), og - isolasjonsmaterialet (35) avkjøles for å oppnå nevnte luftfylte kappe (5), karakterisert ved at isolasjonsmaterialet (35) påføres lederen (4) i en slik avstand fra tilformingsutstyrets utgang (37) at nevnte material blir tilstrekkelig nedtrukket til at veggene (53, 54) i cellene (52) ikke faller sammen, selv uten trykksetting av det indre av nevnte celler.

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, og hvor nevnte avstand er slik at nedtrekkingsforholdet (DDR) for isolasjonsmaterialet (35) er minst lik 25, idet dette nedtrekkingsforhold er gitt ved formelen: hvor DF er den ytre diameter av åpningene i trekkjernet (3), DG er den ytre diameter av det sylindriske parti (21) av tilformingsutstyrets føring (2), Df er den ytre diameter av kappen (5) og Dg den ytre diameter av kappens rørformede parti (51).

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1 eller 2, og hvor isolasjonsmaterialet (35) er et termoplastmaterial.

4. Fremgangsmåte som er angitt i krav 3, og hvor isolasjonsmaterialet (35) er etylen-propylenfluorid.

5. Anordning for utøvelse av fremgangsmåten i henhold til et av kravene 1 - 4, og som omfatter: - en føring (2) som har en innvendig langsgående kanal (20) beregnet på passasje av nevnte leder (4), og - et trekkjern (3) koaksialt anordnet i forhold til nevnte føring (2) og som omgir føringen for sammen med føringens ytre overflate å avgrense en passasje (34) for nevnte isolasjonsmaterial (35) i sin viskøse tilstand, og hvor trekkjernet (3) har i det minste en åpning (38'; 38") som kommuniserer med nevnte passasje (34) hvor isolasjonsmaterialet (35) kan føres inn i sin viskøse tilstand, idet plasseringen omkring nevnte passasje (34) og formen av nevnte åpning(er) (38';

38") er slik tilpasset at nevnte material ved utgangen fra trekkjernet (3) inneholder nevnte celler (52), karakterisert ved at avstanden mellom utgangen (37) fra trekkjernet (3) og det sted hvor isolasjonsmaterialet (35) avsettes på den sylindriske del (21) av nevnte føring (2) ikke er lik null.

6. Anordning som angitt i krav 5, og hvor trekkjernet (3'; 3") har flere identiske åpninger (38'; 38") symmetrisk anordnet omkring sin lengdeakse (Y), idet tverrsnittet av hver av nevnte åpninger (38'; 38") har hovedsakelig form av en T hvis horisontale steg (39'; 39") er buet omkring nevnte lengdeakse (Y) og hvor de buede horisontale steg i de forskjellige T'er sammen danner en felles sylinder og forlengelsen av deres vertikale steg (40'; 40") krysser hverandre på nevnte lengdeakse (Y).

7. Koaksialkabel som, anordnet koaksialt fra dens indre mot dens ytre, omfatter: - en midtleder (4), - en mellomliggende isolasjonskappe (5) i et dielektrisk material, som har et langsgående, rørformet parti (51) i hvilket nevnte leder (4) er anordnet samt lukkede celler (52) som strekker seg i lengderetningen og er skilt fra hverandre ved hjelp av radiale vegger (53), - en yte leder (6), og - en ytre beskyttelseskappe (7), karakterisert ved at den ytre diameter av nevnte mellomliggende kappe (5) er mindre enn 5 mm og at dens dielektrisitetskonstant er mindre enn 1,7.