NO301605B1 - Anordning for å frembringe bevegelse i en væske, især ved dens overflate - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning for å skape bevegelse i en væske, især på dens overflate, ifølge kravinnledningen.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter, som et element, en flytende eller neddykket enhet som ikke er festet på en vegg i tanken, hvor enheten omfatter to legemer som er gjensidig forbundet ved minst en anordning, og denne anordning skal bevege legemene i forhold til hverandre på en slik måte at det skapes en bevegelse i væsken, spesielt på dens overflate.

Den foreliggende oppfinnelse angår likeledes en enhet som emitterer et signal i det øyeblikk et legeme, spesielt et flytende legeme, må skyves i en væske i hvilken, eller på overflaten av hvilken, det skal skapes en bevegelse, slik at anordningen mellom det øyeblikk en bølge eller bevegelse passerer gjennom en spesifisert tilstand og det øyeblikk skyvingen finner sted, tilsvarer en bestemmelig verdi. Denne enhet omfatter med fordel en akselerasjonssensor forbundet med en elektronisk brikke eller mikroprosessor.

EP 0 236 653 beskriver et system for å generere en kunstig dønning i en tank. Dette system omfatter en jekk som er festet til en vegg i tanken, og skaftet på jekkens stempel bærer en flottør. Jekken gir således flottøren en vekslende bevegelse i et enkelt horisontalt plan.

Bruken av et system av denne type i et svømmebasseng krever betydelig arbeid langs en vegg av bassenget. På den annen side vil bruken av et slikt system i et svømmebasseng ha bare en tilfeldig effektivitet. Dette er fordi, under returneringen av en bølge (hvilken returnering er forårsaket av en refleksjon av en bølge fra en vegg), er mange tilfeller mulige, blant andre flottøren virker under returneringen av bølgen mot flottøren, slik at flottørens bevegelse motvirker bølgens returbevegelse, dvs at flottørens energi blir brukt til å motvirke bølgens returbevegelse, flottøren virker i en bølgedal, slik at effekten som overføres av flottøren til væsken som skal settes i bevegelse er liten, siden flottøren fremdeles beveger seg i et enkelt horisontalt plan.

Endelig, siden flottøren forblir i et enkelt horisontalt plan, virker en slik flottør som en barriere, eller absorberer energi fra en reflektert bølge.

Man kjenner også en anordning for et svømmebasseng som består av et i hovedsak vertikalt panel forbundet med en vegg i panelet, for det første ved et ledd og for det andre ved en jekk. Denne kjente anordning gjør det mulig å skape bølger på overflaten av bassenget. Denne anordning krever i hovedsak infra-strukturelt arbeid. Energien som overføres til væsken vil dessuten avhenge av nivået til den bølge som er i kontakt med panelet. En slik anordning forbruker en god del energi for å skape bølger.

Den foreliggende oppfinnelse angår blant annet en anordning som krever bare ganske lite energi for å skape bølger, f.eks. i et svømmebasseng. Anordningen ifølge oppfinnelsen gjør det faktisk mulig, bl.a. å optimere bruken av energi for å skape bevegelser på overflaten av et svømmebasseng. Dette oppnås med anordningen ifølge oppfinnelsen slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

Dette er fordi, som tilfellet er med et svømmebasseng, anordningen ifølge oppfinnelsen ikke er festet på veggen av svømmebassenget, og skaper derfor ikke en statisk hindring for de bevegelser som blir skapt. Den kan ikke desto mindre bli en dynamisk hindring i en spesiell form for bruk, i hvilken bevegelsen til legemene i anordningen blir styrt slik at de er en kvart syklus bak bevegelsen til bølgene. Endelig kan operasjonen av anordningen styres for å oppnå maksimum effektivitet. Hvis det således er ønsket å oppnå bevegelser med maksimum amplitude, vil anordningen ifølge oppfinnelsen bli styrt slik at den er en kvart syklus foran den bølge som blir skapt.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er konstruert for å skape bevegelse i en væske, spesielt på dens overflate, hvor denne væske befinner seg i en tank som er avgrenset av en eller flere vegger, spesielt i et svømmebasseng. Anordningen omfatter et element i kontakt med den væske i hvilken, eller på overflaten av hvilken, det skal skapes en bevegelse. Dette element er en flytende eller neddykket enhet, ikke festet på veggen av tanken, hvor enheten omfatter to legemer som er gjensidig forbundet ved minst en anordning, og denne anordning skal bevege legemene i forhold til hverandre på en slik måte at det skapes en bevegelse i væsken, spesielt på dens overflate.

En enhet som ikke er festet på veggen i tanken forstås å mene to legemer som er gjensidig forbundet ved en anordning som danner en flytende eller neddykket enhet, uten noen bevegelse i væsken eller på overflaten av denne, men likeledes to legemer som er gjensidig forbundet ved en anordning som danner en flytende eller neddykket enhet hvis bevegelse i væsken eller på overflaten av væsken er begrenset på en slik måte at den tillater en spesiell plassering av det flytende eller neddykkede legeme i væsken eller på overflaten av denne (forankring av anordningen ifølge oppfinnelsen, f.eks. ved hjelp av et tau, for å oppnå plassering av anordningen i et bestembart volum av væsken, eller i en bestembar sone på overflaten av væsken).

Det første legeme er med fordel et skall som det andre legeme beveger seg i.

Anordningen omfatter fortrinnsvis også en innretning som i det minste delvis skal kompensere for effekten av det andre legemes tyngdekraft på det første legeme. Denne innretning består f.eks. av et elastisk element som er plassert mellom bunnen på det første legeme og en overflate av det andre legeme. Innretningen er med fordel en fjær som med en ende ligger an mot bunnen i det første legeme, mens en overflate på det andre legeme, i det vesentlige parallell med bunnen, hviler på den andre ende av fjæren.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter med fordel et system for å styre bevegelsen til legemene i forhold til hverandre. Et slikt system kan omfatte i det minste en sensor utvalgt blant de sensorer som er ment å evaluere amplituden til bølgene, f.eks. en ekkodybdesensor, sensorer for å evaluere den relative bevegelse av legemene i forhold til hverandre, sensorer for å evaluere posisjonen (nivået) av det første legeme i væsken, akselerometere, osv.

I en form for utførelse er det første legeme et kar som har bunnen forbundet med det andre legeme gjennom en jekk, hvor en forskyvning av jekkens stamme forårsaker en bevegelse av legemene i forhold til hverandre.

I en annen form for utførelse omfatter anordningen ifølge oppfinnelsen en giret motor som bæres av det første legeme, hvor motoren driver i rotasjon en aksel med en sveiv, og en forbindelsesstang strekker seg mellom sveiven og det andre legeme. I denne form for utførelse har girmotoren fortrinnsvis

variabel hastighet.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter med fordel et styringssystem. Et slikt system er f.eks. et system bestående av en enhet for å styre hastigheten til legemenes bevegelse i forhold til hverandre, og en enhet for å styre fasen til bevegelsen av legemene i forhold til hverandre og i forhold til fasen til den bevegelse som skapes i væsken eller på dennes overflate.

I tilfelle med en anordning som omfatter en girmotor som driver en aksel med en sveiv forbundet med en forbindelsesstang hvis ende er forbundet med et legeme, er girmotoren med fordel utstyrt med en første sensor som genererer en frekvens som er proporsjonal med hastigheten til motoren som driver reduksjonsgiret, og fortrinnsvis med en annen sensor, kalt en synkroniseringssensor, som sender ut et signal når systemet med forbindelsesstangen og sveiven er i en ekstrem stilling. Hastighetskontrollenheten og fasekontrollenheten er forbundet med en sensor som genererer en frekvens som er proporsjonal med hastigheten til girmotoren, en annen synkroniseringssensor som sender ut et signal når systemet med forbindelsesstangen og sveiven når en ekstrem stilling, samt en akselereringssensor.

Hastighetssensoren for girmotoren, eller mer presist for motoren som driver reduksjonsgiret, og synkroniseringssensoren, kan være en type som består av en fotocelle, hvor cellen omfatter en sender og en mottaker, som mellom dem har en bevegelig skive som er festet på akselen til motoren som driver reduksjonsgiret, og akselen på reduksjonsgiret, hvor skiven har et eller flere hakk eller perforeringer som tillater mottakeren å motta et signal som sendes ut av senderen.

I en foretrukket form for utførelse, omfatter styringssystemet en elektronikkbrikke eller mikroprosessor som mottar, via kabler, signaler fra hastighetssensoren for girmotoren, fra synkroniseringssensoren og fra akselereringssensoren, og sender ut et signal som styrer kraftforsyningen til girmotoren med variabel hastighet.

Elektronikkbrikken eller mikroprosessoren styrer med fordel kraftforsyningen til girmotoren på en slik måte at den tillater regulering av dennes hastighet. I en form for utførelse, omfatter brikken eller mikroprosessoren en hukommelse for en indeksverdi av girmotorens hastighet for hver omdreining, en hukommelse for den ønskede periode for girmotoren (det omvendte av girmotorens rotas jonsfrekvens), en enhet for å bestemme gj ennomsnittsperioden for girmotoren over flere motoromdreining-er, en enhet for å bestemme avviket mellom den gjennomsnittlige periode og den ønskede periode, og en enhet for å modifisere gir-motorhastighetens indekshukommelse som en funksjon av det målte avvik, på en slik måte at den tillater regulering av girmotorens hastighet.

Elektronikkbrikken eller mikroprosessoren omfatter fortrinnsvis også en enhet for å behandle signalene som kommer fra akselereringssensoren, i hvilken man bestemmer en middelverdi Over en bestemt tidsperiode, og minimums- og maksimumsverdiene av signalet, og som ved hjelp av disse verdier, bestemmer det øyeblikk en bølge av bevegelsen ved væskens overflate eller en bevegelse i væsken passerer gjennom en forutbestemt tilstand, en enhet som måler avviket mellom dette øyeblikk og det øyeblikk forbindelsesstang/sveivsystemet passerer gjennom en ekstrem tilstand, om ønsket, et element for å behandle avvikene på en slik måte at man bestemmer et midlere avvik over flere perioder, og et system som sammenlikner dette avvik eller midlere avvik med et optimalt avvik, hvor systemet sender et signal til kraftforsyningen for girmotoren, på en slik måte at det korrigerer den forskjell som eksisterer mellom avviket eller det midlere avvik og det optimale avvik, dvs det øyeblikk forbindelsesstang/sveivsystemet passerer gjennom en ekstrem tilstand i forhold til det øyeblikk en bølge på overflaten av væsken, eller en bevegelse i væsken, passerer gjennom den forutbestemte tilstand (i et svømmebasseng, f.eks. nulltilstanden, dvs den tilstand hvor bølgen i væsken har nådd det gjennomsnittlige nivå).

Endelig angår den foreliggende oppfinnelse også en enhet som gjør det mulig å bestemme det øyeblikk et legeme må skyves i en væske i hvilken, eller på overflaten av hvilken, en bevegelse skal skapes, på en slik måte at man oppnår en forutbestemt bevegelse i tanken eller svømmebassenget, spesielt på overflaten av denne.

En slik enhet kan brukes i anordningen ifølge oppfinnelsen, men kan likeledes brukes til å avgi et signal, f.eks. lyd, for å indikerer for en person som svømmer at han skal senke et flytende legeme for å oppnå en forutbestemt bevegelse, f.eks. bølger med maksimum amplitude i et svømmebasseng.

Denne enhet omfatter en akselereringssensor som er forbundet med en elektronikkbrikke eller mikroprosessor.

Brikken eller mikroprosessoren omfatter med fordel en enhet for å behandle signalene som kommer fra akselereringssensoren, i hvilken man bestemmer en midlere verdi over en bestemt tidsperiode, samt minimums- og maksimumsverdiene av signalene, og i hvilken, ved hjelp av disse verdier, bestemmer det øyeblikk en bølge på overflaten av væsken eller en bevegelse inne i væsken går gjennom en forutbestemt tilstand, en enhet som gjør det mulig å utlede fra disse verdier, resonansperioder for bølgene eller for bevegelsen i en væske i en tank, og et system som emitterer et signal når legemet må skyves i væsken for å oppnå bølger eller en bevegelse som har en periode nær resonansperioden.

Andre trekk og detaljer ved oppfinnelsen vil fremgå fra den følgende detaljerte beskrivelse, under henvisning til tegningene, hvor figur 1-4 viser forskjellige former for ut-førelse av en anordning ifølge oppfinnelsen, figur 5 er et snitt V-V på anordningen vist på figur 3, figur 6 er et riss av en annen form for utførelse av en anordning ifølge oppfinnelsen, utstyrt med en elektronikkanordning, figur 7 er et riss av en siste form for utførelse av en anordning ifølge oppfinnelsen, figur 8 viser skjematisk et spesielt system for å styre bevegelsen til legemene i forhold til hverandre, figur 9 og 10 gir over tid, posisjonene for legemene i forhold til hverandre, og det nivå N ved hvilket anordningen ifølge oppfinnelsen befinner seg, hvor posisjonen til legemene i forhold til hverandre på figur 9 er en kvart syklus foran (faseatskillelse på en kvart periode) i forhold til det nivå N ved hvilken anordningen befinner seg, på en slik måte at man oppnår maksimale bølger eller bevegelse, mens på figur 10 posisjonen for legemene i forhold til hverandre er brakt tilbake til en posisjon som er en kvart syklus foran i forhold til det nivå N ved hvilket anordningen befinner seg, og figur 11 er et skjematisk riss av en enhet som sender ut et signal i det øyeblikk et legeme, spesielt et flytende legeme, må skyves i en væske i hvilken, eller på overflaten av hvilken, det skal skapes en bevegelse. Anordningen ifølge oppfinnelsen er ment for å skape en bevegelse i en væske, spesielt på overflaten 8 av en væske som befinner seg i en tank definert ved en eller flere vegger. Denne anordning omfatter et element i kontakt med den væske i hvilken, eller på overflaten av hvilken, det skal skapes en bevegelse.

I en utførelse, vist i tverrsnitt på figur 1, er elementet i kontakt med den væske på overflaten av hvilken det skal skapes en bevegelse, en flytende enhet som ikke er festet på en vegg i tanken. Denne enhet omfatter et første legeme 1 som er et avkortet skall 2 med en bunn 3 og en flytering 4, et andre legeme 5 forbundet med det første legeme 1 med minst en innretning 7 som er ment for å bevege det andre legeme i skallet 2 i forhold til bunnen 3, slik at bevegelsen (X) av legemene i forhold til hverandre skaper en bevegelse i væsken, spesielt på overflaten 8 av væsken, f.eks. vann i et svømmebasseng.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter likeledes fjærer 9 som er ment for i det minste delvis å kompensere for gravitasjonseffekten av det andre legeme 5 på det første legeme 1. Disse fjærer ligger an med en ende mot bunnen 3 i det første legeme, mens en overflate 10 av det andre legeme 5 hviler på den andre ende av fjærene 9. Overflaten 10 er med fordel tilnærmet parallell med bunnen 3 i det første legeme 1.

Det andre legeme 5 omfatter to kamre 11 og 12 som er atskilt fra hverandre med en vegg. Det øvre kammer 11 inneholder et vannfylt skum, og dette vann tjener til å øke vekten av det andre legeme 5. Det er en selvfølge at man også kunne brukt blystenger e.l. for å øke vekten av det andre legeme 5.

Bruken av et vannfylt skum gjør det imidlertid mulig, ved å fjerne vannet, å redusere totalvekten av anordningen når denne skal fjernes fra vannet eller skal flyttes.

Skummet gjør det mulig å hindre at vannet i kammeret 11 gjennomgår overdrevne bevegelser.

Det andre kammer 12 eller nedre kammer inneholder et styringssystem 14 for bevegelsen av stammen 13 på jekken, hvor denne jekk virker som en innretning 7 ment for å bevege legemene i forhold til hverandre. Dette styringssystem 14 omfatter en reguleringsanordning 15 for en pumpe 16 som er montert på et rør som forbinder delene 19 av innretningen 7, under stempelet 18, med et reservoar 20. Den del 21 av jekken som befinner seg ovenfor stempelet 18, er forbundet med reservoaret 20 gjennom et

rør 22.

Reguleringsanordningen 15 for pumpen 16 virker på motoren 28, ved å drive denne. Denne reguleringsanordning 15 regulerer den energi som blir levert til motoren for pumpen, og energien kommer fra et batteri 23 som er plassert i det andre kammer 12.

Når styringssystemet 14 opererer ved hjelp av en gass, eller når reservoaret 20 er utstyrt med en elastisk membran, er det et enkelt system for i det minste delvis å kompensere for gravitasj onsvirkningen av det andre legeme 5 på det første legeme 1, bestående av en innretning 7 forbundet med et reservoar 20 hvis volum med fordel er tre ganger større enn innretningens volum. Gassen kan være komprimert luft. Volumet av reservoaret 20 og gasstrykket vil fortrinnsvis bli valgt slik at man oppnår en tilnærmet lineær kompensasjonseffekt.

Et system som kan brukes til å bevege legemene 1, 5 i forhold til hverandre omfatter en produksjonsenhet eller et reservoar 20 for komprimert væske eller gass, hvor den kompri-merte væske eller gass er ment for å aktivere innretningen 7. Et eksempel på en enhet for å komprimere luft er en enhet i hvilken en kjemisk og/eller fysisk reaksjon finner sted. En slik enhet er f.eks. en forbrenningsmotor eller et kammer i hvilket kalsiumkarbid blir blandet med vann.

Forskjellige sensorer 25, 26, 27 er forbundet med reguleringsanordningen 15 for at denne skal være i stand til å ta i betraktning stillingen til legemene 1, 5 i forhold til hverandre, og neddykkingen eller den akselerasjon som blir påtrykt anordningen.

Anordningen ifølge oppfinnelsen er således utstyrt med et akselerometer 24 eller med en sensor 25 som er ment til å evaluere amplituden til bølgene, så som en ekkodybdemåler, med en sensor 26 som er ment til å evaluere posisjonen (nivået) til det første legeme 1 i væsken, og med en sensor 27 ment til å måle bevegelsen til legemene 1, 5 i forhold til hverandre.

Reguler ingsanordningen 15 gjør det mulig å synkronisere bevegelsene til legemene 1, 5 i forhold til hverandre med bølgebevegelsene.

Det andre legeme 5 har fortrinnsvis en vekt som er minst fem ganger vekten til det første legeme 1.

En anordning av den type som er vist på figur 1 blir plassert i et svømmebasseng. Det første legeme 1 var et sylin-derformet kar 70 cm i høyde og 78 cm i diameter, og dette kar var utstyrt med en oppblåsbar ring 4, 25 cm i diameter, som var festet ved halve høyden. Vekten av dette første legeme 1 var 35 kg.

Det andre legeme 5 hadde en vekt på 170 kg, og ble beveget i forhold til det første legeme 1 ved hjelp av en motor 28 på omkring 400 W, mens fjærer 9 (f jærkonstant ±25 N/cm) kom-penserte for tyngdekrafteffekten av det andre legeme 5 på det første.

Den maksimale bevegelse av legemene 1, 5 i forhold til hverandre var omkring 10,2 cm.

Hastigheten til bevegelsen av legemene 1, 5 i forhold til hverandre ble regulert slik at de beveger seg bort fra hverandre mer enn minst 30 ganger pr. minutt, på en slik måte at frekvensen av relativ bevegelse er nær bølgenes resonans frekvens (innenfor 0,5 %).

Det ble merket, at så snart anordningen ifølge oppfinnelsen var plassert og i operasjon på overflaten av et svømmebas-seng (50 m2), var det mulig etter 3-5 minutter å oppnå bølger med en høyde på omkring 80 cm. Det ble likeledes merket at anordningen ifølge oppfinnelsen under denne test hadde en tendens til å plassere seg selv på det gunstigste punkt i bassenget for å skape bølger.

Anordningen ifølge oppfinnelsen, som vist på figur 1, omfatter med fordel et reguleringssystem forbundet med en ekkodybdemåler, hvor systemet gjør det mulig å synkronisere bevegelsen til legemene 1, 5 i forhold til hverandre som en funksjon av anordningens posisjon i forhold til en bølge.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan likeledes brukes til å skape kontrabølger, dvs å skape en bevegelse på vannover-flaten 8 som motvirker naturlige eller kunstig skapte bølger.

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan likeledes brukes i et flerfaset væskesystem, så som et system som består av ikke-blandbare væsker av forskjellige tettheter. I dette tilfelle er anordningen ifølge oppfinnelsen med fordel delvis flytende i forhold til væsken med høyest tetthet.

Figur 2 viser en andre form for utførelse av en anord-

ning ifølge oppfinnelsen.

I denne form for utførelse består innretningen 7 som er ment for å bevege det første legeme 1 i forhold til det andre legeme 5, av en girmotor 30 som driver i rotasjon en aksel 31 i retning av pilen Y, og en stropp eller kabel 32 som strekker seg mellom akselen 31 og det andre legeme 5. Girmotoren 30 er montert på en plate 34 som bæres på den øvre kant 33 av legemet 1.

Operasjonen av denne anordning er beskrevet nedenfor.

Under en tid Vxblir girmotoren 30 operert slik at stroppen eller kabelen 32 blir viklet rundt akselen 31 på en slik måte at den beveger legemene 1 og 5 i forhold til hverandre.

Etter denne tid Vx, stoppes strømforsyningen til girmotoren 30, slik at, som en følge av tyngden til det andre legeme 5, blir stroppen eller kabelen 32 raskt avviklet.

Under avviklingen av stroppen eller kabelen 32, bringes akselen 31 til å rotere i den retning som er vist med pilen Z. Rotasjonen av akselen 31 gjør det mulig for motoren 30 som driver reduksjonsgiret å virke som en dynamo, hvilket gjør det mulig å styre, ved hjelp av spenningsmålinger, nedsynkingen av det andre legeme 5 i forhold til det første legeme 1.

Når det andre legeme 5 har fullført sin nedsynking i forhold til det første legeme 1, blir girmotoren 30 forsynt med kraft på en slik måte at den driver akselen 31 i den retning som er vist med pilen Z, for å bevirke en stigning av legemet 5 i forhold til legemet 1.

Operasjonssyklusen for anordningen ifølge oppfinnelsen kan således fortsette.

I et slikt system er det mulig å virke på vekten av det andre legeme 5, på den oppadgående bevegelse av det andre legeme 5, på bremsingen som forårsakes av girmotoren 30 under den nedadgående bevegelse av det andre legeme 5, og på kraften av motoren som driver reduksjonsgiret, for å oppnå den ønskede periode i bevegelsen.

Figur 3 og 4 viser en annen innretning 7 som kan brukes til å bevege legemene 1 og 5 i forhold til hverandre.

På figur 3 er innretningen 7 en girmotor 40 (kfr figur 5) som driver i rotasjon en skive 41 som på sin periferi bærer fire U-formede vinkeldeler 42.

Denne girmotor 40 er festet på en plate 43 som ligger

an mot en øvre kant av det første legeme 1.

Det andre legeme 5 er forbundet med en stav 44 som er påmontert en leddet arm 45. Staven 44 kan gli inn i en hylse 46 som er festet på det første legeme 1. Armen 45 har på sin frie ende en finger 47 som skal gå inn i sporet i de U-formede vinkler 42 (se figur 5).

Operasjonen av en slik anordning er som følger: Under en halvrotasjon A av skiven 41, blir armen 45 og staven 44 trukket oppover, slik at det andre legeme 5 blir løftet.

Under den andre halvrotasjon S av skiven, er fingeren 47 ikke lenger engasjert i sporet på en vinkel 42, slik at, på grunn av tyngdekraftens påvirkning på det andre legeme 5, staven

44 og armen 45 raskt glir inn i hylsen 46.

Figur 4 er et snitt av en annen alternativ utførelse av en innretning 7 som kan brukes i en anordning ifølge oppfinnelsen.

Denne innretning 7 består av en jekk 50, hvor staven 51 på stempelet 52 i jekken er festet på det andre legeme 5.

Jekken 50, eller mer presist kammeret 53 i jekken, som befinner seg nedenfor stempelet 52, er forbundet med en pumpe 54 med et rør 55.

Når anordningen ifølge oppfinnelsen brukes i et svømme-basseng, er denne pumpe 54 i stand til å trekke vann fra svømme-bassenget for å virke på stempelet 52.

Jekken 50, som med fordel er festet til bunnen 3 i legemet 1, har en ende utstyrt med en felle 56 som er i stand til å dreies rundt en aksel 57 (pilen Q). Lukning av fellen 56 er anordnet ved en låseanordning 58 som blir styrt elektrisk (bevegelse av låseanordningen 58 i retning av pilen P).

Når stempelet 52 er i den høye stilling, kan låseanordningen 58 styres på en slik måte at den tillater fellen 56 å dreie seg rundt akselen 57.

Dreiningen eller åpningen av fellen 56 skjer naturlig-vis på grunn av påvirkningen av tyngdekraften på legemet 5, og på grunn av det faktum at akselen 57 er eksentrisk, dvs at den ikke er plassert langs en symmetriakse for fellen 56.

Påvirkningen av tyngdekraften på legemet 5 tillater at vannet i kammeret 53 av jekken 50 blir fjernet til det øyeblikk fingeren 59, som er festet på stempelet 52, berører en ende på fellen og bevirker en dreining av denne og stengning av denne ved låseanordningen.

Operasjonssyklusen kan så fortsette.

Det er klart at man istedenfor å bruke en jekk 50 som innretning 7 for å bevege legemene 1 og 5 i forhold til hverandre, kunne man bruke et system bestående av en forbindelsesstang, en sveivstang, en kam osv.

Et forbindelsesstang/sveivsystem skal dessuten beskrives nedenfor for den anordning som er vist på figur 6.

Tyngdepunktet for legemet 5 er fortrinnsvis nær oppdriftssenteret for anordningen, på en slik måte at man sikrer relativ stabilitet av anordningen, med fordel en perfekt stabil likevektssituasjon.

Figur 6 viser i tverrsnitt en annen form for utførelse av en anordning ifølge oppfinnelsen. Denne anordning omfatter et kuleformet skall 2 og et legeme 5 forbundet med skallet 2 ved en innretning 7.

Legemet 5 består av en rekke skiver 119 som har en sentral perforering i hvilken er plassert en spindel 120 av typen Ertalon<®>. Den sentrale åpning i spindelen tillater passering av en føringsstav eller -stang 121 som er festet på skallet 2. Bruk av en Ertalon<®>gjør det mulig å begrense friksjonskreftene som eksisterer under glidning av spindelen langs staven 121.

Innretningen 7 omfatter en motor 122 montert på det andre legeme 5, slik at motorens aksel 123 driver et reduksjons-gir 124. Motor/reduksjonsgirenheten 122, 123, 124 skal heretter betegnes med henvisningstallet 150, en sveiv 125 som drives av akselen 140 på reduksjonsgiret 124, og en forbindelsesstav 126 forbundet ved en ende med sveiven 125 ved en dreibar kopling 127, og den andre ende med staven 121 ved en dreibar kopling 128.

Forbindelsesstaven 121 og sveiven 125 strekker seg i plan som er parallelle med staven 121. Rotasjon av akselen 123, og dermed akselen 140, bevirker en rotasjon av sveiven 125 og dermed bevegelsen av legemet 5 langs staven eller stangen 121 (pil 0).

En eller flere fjærer 9 strekker seg mellom den dreibare koplingen 128 og legemet 5 for i det minste delvis å kompensere for tyngdekraftens virkning.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter et styringssystem som er utenfor det kuleformede skall 2. Dette styringssystem styrer kraftforsyningen til girmotoren 150 via en kabel 129. Denne kabel er forbundet med en koplingsboks 141 fra hvilken to ledninger 142 mater girmotoren 150, og ledningene 143, 144 og 145 går til en akselerasjonssensor 77, en synkroniseringssensor 76 (posisjonen til forbindelsesstang/sveiv-systemet) og en hastighetssensor 60.

Kabelen 129 tillater også at signalene fra sensorene 60, 76, 77 blir overført til styringssystemet. Kabelen 129 tillater likeledes at anordningen ifølge oppfinnelsen, som vist på figur 6, beveger seg fritt på overflaten 8.

Styringssystemet styrer kraftforsyningen til girmotoren 150. Denne kraftforsyning sender til girmotoren 150, via kabelen 129, en elektrisk strøm hvis spenning varierer mellom 0 og 24 V, som gir en feil på motorhastigheten på mindre enn ±0,5%. Dette betyr ikke at spenningen er konstant. Kraftforsyningen er av en type som gir to-kvadrant regulering, dvs en type som gjør at rotasjonshastigheten kan bremses eller akselereres, mens rotasjonsretningen forblir den samme.

Anordningen ifølge oppfinnelsen som vist på figur 7 omfatter et kuleformet skall 2 i hvilket det er et bevegelig legeme 5 med en sentral åpning som tillater passering av en føringsdel 155 som er festet på det kulef ormede skall 2, hvor delen 155 har form av en hylse.

Legemet 5 omfatter et kammer 152 ment for å fylles med vann på en slik måte at det øker vekten av legemet 5, girmotoren 150 som driver en sveiv 125 forbundet ved en dreibar kopling 127 med en forbindelsesstang 126, som med en ende er forbundet med en dreibar kopling 128 som er festet på føringsdelen 155, styringssystemet 14, og en pumpe 151 som er ment for å drenere kammeret 152.

Det kuleformede skall 2 har ved sin nedre ende et hulrom i hvilket det er et batteri 158 for å levere strøm til anordningen ifølge oppfinnelsen, og for pumpene for drenering 151 og fylling 161 av kammeret 152. Dette batteri er festet på skallet 2 f.eks. ved hjelp av gjengede staver og bolter 170.

Anordningen har en fjær 9 for i det minste delvis å kompensere for tyngdekraftens virkning på legemet 5. Fjæren 9 strekker seg mellom dreiepunktet 128 og girmotoren 150, festet på kammeret 152.

Fyllingspumpen 161 er montert på det kuleformede skall 2. Fyllingspumpen 161 og dreneringspumpen 151 er gjensidig forbundet med en kanal 153. Denne kanal 153 består av et kammer 156 hvis volum tilsvarer det frie rom som er igjen i hulrommet når batteriet 158 er plassert, ved den kanal som dannes av hylsen 155 og en fleksibel slange 159 som strekker seg mellom dreneringspumpen 151 og hylsen 155.

For å tillate fylling av kammeret 152 og drenering av dette, er det et rør 162 som strekker seg mellom kammeret 152 og det kuleformede skall 2 på en slik måte at luft kan slippes ut og inn av kammeret 152.

I den form for utførelse som er vist i snitt på figur 7, entrer dette rør 162 inn i kanalen 153 via en passasje som dannes av den fleksible slange 159, og forlater kanalen via den ende 163 på hylsen 155 som er motsatt den som er nær batteriet 158. Et deksel 164 med en åpning som tillater passering av røret 162, lukker den ende 163 på hylsen 155 som er motsatt den ende som er nær batteriet 158.

Den passasje som dannes av den fleksible slange 159 for å innføre røret 162 i kanalen 153 har fortrinnsvis et overflateareal som er større enn overflatearealet til tverrsnittet av røret 162, på en slik måte at det tillater en forbindelse 184 mellom kanalen 153 og den øvre del av kammeret 152. Denne forbindelse 184, som er liten i forhold til tverrsnittet til slangen 159, gjør det mulig å unngå en heverteffekt av kanalen 153.

Operasjonene med å fylle og drenere kammeret 152 skal kort beskrives nedenfor.

For å fylle kammeret 152 vil pumpen 161 trenge vann inn i kammeret 156, og mate dette vann via kanalen 153 inn i kammeret 152. Dette vann kommer ut via dreneringspumpen 151, som ikke er aktivert. Under denne operasjon blir luften som er til stede i kammeret 152 evakuert via røret 162. Det skal bemerkes, at så snart praktisk talt all luft er evakuert, vil operasjon av pumpen 161 tillate passering av vann via røret 162. Dette vann kommer fra den ende som er nær dekselet 164. På denne måte får man en anordning ifølge oppfinnelsen som er utstyrt med en fontene. Når pumpen 161 ikke lenger er aktivert, gjør forbin- deisen det mulig å unngå tømming av kammeret 152 ved en heverteffekt.

For å drenere kammeret 152, aktiveres pumpen 151 (pumpen 161 er stoppet). Denne pumpe 151 tvinger vannet inn i kanalen 153 mot pumpen 161, og vannet kommer ut via pumpen 161.

Styringssystemet 14 mottar signalet fra en hastighetssensor 60 for motoren 122 som driver reduksjonsgiret 124, fra synkroniseringssensoren 76 og fra en akselerasjonssensor 77.

Strømmen som leveres av batteriet 158 blir matet til styringssystemet 14 via ledningene 169. Denne strøm blir modifisert av styringssystemet 14 før den mates via ledningene 160 til motoren 122 som driver reduksjonsgiret 124.

Batteriet 158 kan gjenopplades med en strøm som går gjennom en magnetisk kopling. For å oppnå denne magnetiske kopling, omfatter skallet halvparten av en magnetisk krets 132, en spole 133 som er viklet rundt denne halvpart av magnetkretsen 132, idet spolen 133 er forbundet via en likeretter (inkludert i elektronikkutstyret) 139 med batteriet 158.

For å lade opp batteriet 158 er det bare nødvendig å plassere den andre halvpart 134 av magnetkretsen motsatt halvparten 132 og å forbinde spolen 138 i denne andre halvpart 134 med en vekselstrømkilde.

Figur 8 viser et system for å styre bevegelsen til legemene 1, 5 i forhold til hverandre.

Dette system omfatter en enhet 74 for styring av hastigheten til girmotoren 30, 40, 150 (maskinkontroll), hvilken enhet 74 er ment for å modifisere kraftforsyningen til girmotoren for å oppnå en rotasjonshastighet av denne (f.eks. en rotasjon av girmotoren 40 til 20-60 opm) nær den ønskede rotasjonshastighet (f.eks. innen ± 0,5%), og en enhet 75 som er ment for å styre fasen til den gjensidige bevegelse av legemene 1, 5 i forhold til fasen til den bevegelse som skapes i væsken eller dennes overflate (systemkontroll).

Hastighetskontrollenheten 74 er forbundet med en hastighetssensor 60 for motoren 122 som driver reduksjonsgiret 124, og med en synkroniseringssensor 76 for akselen til girmotoren 124, dvs forbindelsesstang/sveivsystemet.

Fasekontrollenheten 75 er forbundet med en akselerasjonssensor 77 og med synkroniseringssensoren 76.

Styringsanordningen omfatter en hastighetskontrollenhet 74 og en fasekontrollenhet 75 som med fordel danner en del av elektronikkbrikken eller mikroprosessoren 78 som er vist i brutte linjer.

Elektronikkbrikken eller mikroprosessoren 78 sender ut et signal til kraftforsyningsenheten 131 for motoren 122 som driver reduksjonsgiret 124.

Hastighetskontrollenheten 74 for motoren omfatter en hukommelse 81 for indeksverdien til motorhastigheten, hvilken verdi blir sendt via kabelen 82 til kraftforsyningsenheten 131, en hukommelse 83 for verdien av den ønskede periode for girmotoren, et lesetrinn 106 for signalene som kommer fra sensorene, en test 107 for å bestemme om omdreiningen til girmotoren er avsluttet, hvis ikke, går utførelsen tilbake til lesetrinnet 106, en enhet 84 for å behandle signalene som kommer fra hastighetssensoren 60 og fra synkroniseringssensoren 76, hvilken enhet er ment for å bestemme den gjennomsnittlige periode for girmotoren (gjennomsnitt over et antall omdreininger av girmotoren), en enhet 85 for å bestemme avviket mellom den gjennomsnittlige periode som bestemt av enheten 84 og verdien til perioden i hukommelsen 83, og en enhet 86 for å modifisere indeksverdien i hukommelsen 81 som en funksjon av det målte avvik (f.eks. ved å inkrementere eller dekrementere indeksverdien ved en verdi som er lik avviket, multiplisert med en konstant verdi), på en slik måte at man oppnår en regulering av motorens hastighet.

Fasekontrollenheten 75 omfatter et lesetrinn 93 for signalene som kommer fra akselerasjonssensoren 77 og et lesetrinn 94 for signalene som kommer fra synkroniseringssensoren 76, en test 95 for å bestemme om girmotorens 150 omdreining er slutt, og hvis ikke går utførelsen tilbake til lesetrinnet 94, en enhet 87 for å behandle signalene som kommer fra akselerasjonssensoren 77, hvor denne enhet 87 bestemmer perioden for en bølge, den gjennomsnittlige periode for bølgene (gjennomsnittet over en bestemt tidsperiode), og minimums- og maksimumsamplitudene for bølgene, idet denne enhet gjør det mulig å bestemme, ved hjelp av disse verdier, det øyeblikk bølgen passerer gjennom en bestemt tilstand, en enhet 98 som detekterer resonansfrekvensen for bølgene (f.eks. ved Fourier- eller Hamilton-transformasjoner), en enhet 88 som bestemmer gjennomsnittshastigheten for girmotoren 150 og dens periode, og sammenlikner det øyeblikk da bølgen passerer gjennom en bestemt tilstand (f.eks. den tilstand da bølgen oppnår sitt midlere nivå) og det øyeblikk forbindelsesstang/sveivsystemet passerer gjennom en ekstrem tilstand, dvs en enhet som bestemmer den forskjell som eksisterer mellom fasen til girmotoren 150 og fasen til bølgen, en enhet 89 for å behandle faseforskjellene som bestemmes av enheten 88, hvor denne enhet 89 bestemmer en gjennomsnittlig faseforskjell og sammenlikner denne gjennomsnittlige faseforskjell med indeksverdien i en hukommelse 90, en test 99 i hvilken hastigheten (rotasjons-frekvensen) for girmotoren 150 sammenliknes med resonansfrekvensen for bølgene, og i hvilken amplituden til bølgene sammenliknes med en forutbestemt verdi (10 cm), hvis forskjellen mellom girmotorens 150 hastighet og resonans frekvensen er mindre enn 5%, eller hvis amplituden er større enn den forutbestemte verdi, blir verdien til den gjennomsnittlige faseforskjell sendt til systemet 91, mens i andre tilfeller utførelsen går tilbake til lesetrinnene 93, 94 for en annen fasekontrollsyklus, et system 91 som modifiserer en indeksverdi for motorens 122 hastighet i en hukommelse 92, hvilken indeksverdi blir overført til kraftforsyningsenheten 131 for girmotoren 150, hvoretter kontrollsyklusen begynner igjen ved lesetrinnene 93, 94.

Dette system 91 bestemmer retningen for hastighets-korreksjoner (økning eller reduksjon i hastighet), og den variasjon i hastighet som er nødvendig for å kompensere for faseforskjellen. Denne variasjon er minimumsverdien mellom en forutbestemt maksimumsvariasjon og produktet av en forsterkning ganger den målte faseforskjell.

Dette system omfatter en port, som når for mange rettelser utføres i samme retning, vil modifisere grunnhastig-heten til girmotoren 150.

Det skal bemerkes at elektronikkbrikken eller mikroprosessoren 78 kan ha en enhet som er ment for å modifisere den ønskede verdi av faseforskjellen (hukommelsen 90) og hastigheten (hukommelsen 83) for å endre bølgenes bevegelsesmodus eller for å bevege anordningen ifølge oppfinnelsen i et svømmebasseng, spesielt på overflaten av dette. En bevegelse av anordningen kan faktisk oppnås ved å skape variasjoner i faseforskjellen.

Figur 9 og 10 viser, over tid, posisjonen til legemene

1, 5 i forhold til hverandre, og det nivå N ved hvilket anordningen ifølge oppfinnelsen befinner seg.

Figur 9 viser posisjonen til legemene 1, 5 i forhold til hverandre for å oppnå bølger med maksimum amplitude. Som man vil forstå, er legemet 5 som beveger seg i forhold til skallet 2 foran i fase ved 90°, dvs at legemet 5 er i sin sentrumstilling når anordningen ifølge oppfinnelsen er ved det maksimale eller minimale nivå av en bølge (tidene tlft3, t5) og er i en ekstrem stilling når anordningen er ved det midlere nivå (tidene t2, t4). Legemet 5 er faktisk i den ekstreme lavere stilling ved tidspunkt t2, som er 1/4 periode før bølgen når sitt minimumsnivå (tidspunkt t3).

Hvis det er ønskelig å dempe bølgene i et svømmebasseng raskt, modifiserer man fasen til den gjensidige bevegelse av legemene 1, 5 slik at bevegelsen er 1/4 syklus bak i forhold til bølgenes bevegelse.

På figur 10 ligger anordningen ifølge oppfinnelsen 90° etter i fase (1/4 syklus bak) i forhold til bølgen. Ved tidspunkt t2er legemet 5 i den sentrale stilling, mens bølgens nivå er maksimumsnivået. Ved tidspunkt t3er nivået et mellomliggende nivå mellom maksimumsnivået og det midlere nivå, mens legemet 5 har beveget seg mot spissen på skallet 2. Ved tidspunkt t4, er legemet 5 nær spissen på skallet 2, mens anordningen er ved et mellomliggende nivå mellom maksimumsnivået og det midlere nivå. Ved tidspunkt t5går legemet 5 nedover, og når den sentrale stilling ved tidspunkt t6. Nivået er minimumsnivået ved tidspunkt

For å gjenopprette situasjonen hvor anordningen ifølge oppfinnelsen leder i fase med 90° (situasjonen som vist på figur 10), blir motorens 122 rotasjonshastighet modifisert ved tidspunktet t8(det tidspunkt ved hvilket forbindelsesstang/sveivsystemet 125, 126 er i en ekstrem posisjon, nederst i sentrum, den posisjon som er vist på figur 6). På figur 10 er posisjonen til sveiven 125 igjen vist over tid. I denne illustra-sjon er punkt C sveiv/forbindelsesstangen 125, 126, mens linjen T er posisjonen til sveiven 125 i forhold til punkt C.

I det tilfelle som er vist på figur 10, er motorens 122 rotasjonshastighet redusert med en faktor på 2 ved tidspunkt t8, slik at etter en halv omdreining av sveiven, er legemet 5 nær toppen på skallet 2, mens anordningen er på samme nivå (tidspunkt t18). mellom tidspunktene t8og t15, passerer legemet 5 fra en stilling nær bunnen av skallet 2 til en stilling nær toppen av skallet 2.

Ved tidspunkt t16er motorens 122 normale rotasjonshastighet gjenopprettet.

Den foreliggende oppfinnelse angår også en enhet som sender et signal i det øyeblikk et legeme, spesielt et flytende legeme, må skyves i en væske i hvilken, eller på overflaten av hvilken, det skal skapes en bevegelse.

En slik enhet er med fordel montert i en anordning ifølge oppfinnelsen. En slik enhet kan imidlertid likeledes brukes til å bestemme det øyeblikk ved hvilket en person som svømmer skal neddykke et flytende legeme for å oppnå en bevegelse, spesielt på overflaten av et svømmebasseng.

Denne enhet omfatter en akselerasjonssensor 200 forbundet med en elektronikkbrikke eller mikroprosessor 201 (se figur 11).

På grunn av de signaler som blir sendt av akselerasjonssensoren 200 til elektronikkbrikken eller mikroprosessoren 201, kan man bestemme perioden og minimums- og maksimumsnivåene for bølgen, og det øyeblikk en bølge av bevegelsen på væskens overflate, eller en bevegelse i væsken, går gjennom en spesifisert tilstand (spesielt i tilfelle med et svømmebasseng, den tilstand hvor bølgen når det midlere nivå). Ved hjelp av disse verdier bestemmer elektronikkbrikken eller mikroprosessoren 201, ved letetrinn 202, resonansfrekvensene for bølgene i svømmebas-senget eller tanken. Dette letetrinnet kan finne sted ved hjelp av en Fourier- eller Hamilton-transformasjon.

Når en resonansfrekvens er bestemt, bestemmer elektronikkbrikken eller mikroprosessoren 201 resonansperioden for bølgen, og bestemmer det øyeblikk ved hvilket det flytende legeme må skyves. Brikken sender så ut et signal for å varsle systemet 203.

Varselsystemet 203 omfatter med fordel en enhet 204 som fremskynder emisjonen av signalet i forhold til skyveøyeblikket, for å ta i betraktning svømmerens reaksjonstid.

Dette tilsvarer det spesielle tilfelle med anordningen som vist på figur 6, hvor brikken bestemmer motorens periode for å oppnå eller tilnærme den beregnede resonansperiode for bølgen (avvik på 0,5%). Denne periodeverdi for motoren blir lagret i hukommelsen 83 i hastighetskontrollenheten 74.

Endelig kan det flytende legeme likeledes omfatte en trykksensor 205 ment for å bestemme den kraft som utøves på svømmeren under skyvingen av legemet. Trykket kan måles ved å bruke et flytende legeme av fleksibelt materiale. På denne måte bevirker den kraft som utøves av svømmeren en deformasjon av legemet, og bevirker derfor en variasjon i volumet i det flytende legeme og trykket inne i dette. Denne trykkmåling blir sendt til elektronikkbrikken eller mikroprosessoren 201 for at denne variable størrelse skal tas i betraktning for bestemmelse av øyeblikket for å skyve legemet, for å oppnå en bølge med maksimal amplitude.

Det er klart at mange modifikasjoner kan utføres på anordningen ifølge oppfinnelsen.

Den nødvendige energi for operasjon av anordningen ifølge oppfinnelsen kan således bli levert av batteriet 158, solceller, batterier som kan gjenopplades f.eks. ved magnetisk kopling osv.

Styringssystemet 74, 75 for anordningen ifølge oppfinnelsen kan befinne seg utenfor eller innenfor anordningen ifølge oppfinnelsen. Anordningen kan være utstyrt med en sender/mottaker for signaler, f.eks. radiobølger osv., hvor signalene tas opp eller sendes ut av en sender /mottaker som er forbundet med en mikroprosessor.

For tanker med små dimensjoner (f.eks. opp til 50 m<2>overflateareal), var den nødvendige energi for å oppnå bølger med stor amplitude ved hjelp av anordningen som vist på figur 5 (det kuleformede skalls diameter er ca 0,75 m), i størrelsesorden 100 W. Denne energi kan reduseres til omkring 40 W når man skal oppnå bølger med lav amplitude. (Total vekt av anordningen: ca. 100 kg).

Anordningen ifølge oppfinnelsen kan brukes i lukkede eller halvlukkede tanker som tillater at resonansbevegelser blir oppnådd, så som svømmebassenger, marinaer, ornamentale bassenger, synketanker, vannrensningstanker, slambehandlingstanker etc og i kjemiske prosesser osv.

Legemenes 1, 5 bevegelse i forhold til hverandre er fortrinnsvis vertikal. Denne bevegelse kunne imidlertid ha vært horisontal. Bevegelsen kan være kontinuerlig eller avbrutt, i henhold til en sinusbølge eller en pulsmodus.

Endelig, i tilfelle med et svømmebasseng, kan det være gunstig å plassere enheter (blokker) langs veggen for å redusere bassengets dybde langs disse vegger, og således begrense bølgenes høyde langs veggene.

Eksperimenter har likeledes vist at bevegelsene i nærheten av bunnen i et svømmebasseng er meget spesielle, og at disse bevegelser tillater smuss å samle seg på nøyaktige punkter på bunnen. Dette letter således rengjøring av bassenget, siden skitt er plassert på bestembare punkter.

Disse eksperimenter har likeledes vist at det var mulig å oppnå forskjellige typer av bølger (forskjellige modi, så som en enkelt bølge osv.) som følge av eksitasjonen (kontinuerlig eller avbrutt, i henhold til en sinusbølge eller en pulsmodus).

En strekkmåler kan brukes som et akselerometer, idet måleren uttrykker bevegelsen av en ladning.

Claims (16)

1. Anordning for å skape bevegelse i en væske, især på dens overflate, hvor væsken er plassert i en bassengliknende beholder som begrenses av en eller flere vegger, især i et svømmebasseng, og hvor anordningen omfatter et element som er i kontakt med den væske i hvilken eller på hvis overflate det skal skapes en bevegelse, hvor elementet omfatter en flytende eller nedsenket sammensetning som ikke er festet på til tankens vegg og som omfatter to legemer (1, 5) som forenes med minst en innretning (7) hvis formål er å bevege disse to legemer i forhold til hverandre for å forårsake bevegelsen i væsken, spesielt på dennes overflate, KARAKTERISERT VED at anordningen også har et styresystem for legemenes (1, 5) innbyrdes bevegelse, omfattende en hastighetsstyreenhet (74) for legemenes (1, 5) gjensidige bevegelse, og en fasestyreenhet (75) for legemenes innbyrdes

bevegelse i forhold til den i væsken eller på dennes overflate forårsakede bevegelsesfase.

2. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at styringssystemet (14) omfatter minst en sensor, som kan være en sensor (25) for å evaluere amplituden til bølgene, en sensor (27) for å evaluere bevegelsen til legemene (1, 5) i forhold til hverandre, en sensor (26) for å evaluere dybden av det første legeme (1), et akselerometer (24), og en trykksensor.

3. Anordning ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at sensoren (25) for å evaluere bølgeamplituden er en ekkodybdesensor.

4. Anordning ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at det første legeme (1) er et skall i hvilket det andre legeme (5) beveger seg.

5. Anordning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at den omfatter en innretning (9) som i det minste delvis skal kompensere for det andre legemes (5) kraftpåvirkning på det første legeme (1).

6. Anordning ifølge krav 5, KARAKTERISERT VED at innretningen (9) for i det minste delvis å kompensere for vekten av det andre legeme (5) på det første legeme (1) omfatter et fjærende element som er plassert mellom bunnen (3) i det første legeme (1) og det andre legemes (5) overflate (10).

7. Anordning ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at innretningen (9) omfatter en fjær hvis ene ende støtter seg mot bunnen (3) i det første legeme (1) og hvis andre ende støtter seg mot det andre legemes (5) parallelt med bunnen (3) forløpende overflate (10).

8. Anordning ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at det første legeme (1) består av et kar (2) hvis vegg, spesielt bunn (3 ), er forbundet med det andre legeme (5 ) med en j ekk (7), idet bevegelsen av jekkens stempelstang (13) forårsaker innbyrdes bevegelsen av legemene.

9. Anordning ifølge krav 1-4, KARAKTERISERT VED at innretningen (7) omfatter en girmotor (150) som bæres av et første legeme (1) og som roterer en sveiv (125) forbundet med en forbindelsesstang (126) som med en dreibar forbindelse (128) er forbundet med det andre legeme (5).

10. Anordning ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at gir motoren har en variabel hastighet.

11. Anordning ifølge krav 10, KARAKTERISERT VED at hastighetskontrollenheten og fasekontrollenheten er forbundet med en sensor (60) som genererer en frekvens som er proporsjonal med hastigheten til girmotoren, en annen synkroniseringssensor (76) som emitterer et signal når forbindelsesstang/sveivsystemet når en ekstrem stilling, samt en akselerasjonssensor (77).

12. Anordning ifølge krav 11, KARAKTERISERT VED at den omfatter en elektronikkbrikke eller en mikroprosessor (78) som mottar signaler fra hastighetssensoren (60) på girmotoren, fra synkroniseringssensoren (76) på forbindelsesstang/sveiv-systemet, og fra akselerasjonssensoren (77), og sender ut et signal som styrer kraftforsyningen til girmotoren med variabel hastighet.

13. Anordning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at elektronikkbrikken eller mikroprosessoren (78) styrer kraftforsyningsenheten (130) til girmotoren (150) på en slik måte at den tillater regulering av girmotorens hastigheta

14. Anordning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at elektronikkbrikken eller mikroprosessoren (78) omfatter en hukommelse (81) for indeksverdien til girmotorens hastighet for hver omdreining, en hukommelse (83) for den ønskede periode for girmotoren, en enhet (84) for å bestemme gjennomsnittsperioden for girmotoren over flere omdreininger, en enhet (85) for å bestemme det eksisterende avvik mellom gjennomsnittsperioden og den ønskede periode, og en enhet (86) for å modifisere motorhas-tighetens indekshukommelse som en funksjon av det målte avvik, på en slik måte at den tillater regulering av girmotorens hastighet.

15. Anordning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at elektronikkbrikken eller mikroprosessoren omfatter et prosessor-element (87) for behandling av signaler fra akselerasjonssensoren (77) hvorved en midlere verdi bestemmes for signaler over en bestemt tidsperiode, samt deres minimums- og maksimumsverdier, og ved hjelp av disse signaler bestemmes de tidspunkt hvor en bølge på væskens overflate eller i væsken passerer en forutbestemt tilstand, en enhet (88) som måler avviket mellom tidspunktet og det tidspunkt forbindelsesstang/sveivsystemet går gjennom en grensetilstand, om ønsket et element (89) for å behandle avvikene på en slik måte at man bestemmer et midlere avvik over flere perioder, og et system (91) som sammenlikner dette avvik eller det midlere avvik med et optimalt avvik hvorved systemet sender et signal til girmotorens krafttilførsel (79) for å korrigere forskjellen mellom det midlere avvik og det optimale avvik, dvs det tidspunkt ved hvilket forbindelsesstang/sveivsys-temet går gjennom grensetilstanden.

16. Anordning ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at mikroprosessoren omfatter en enhet (87) for mottak av signaler fra en akselereringssensoren (77) og for bestemmelse av en middelverdi for disse signaler over en bestemt tidsperiode, og minimums- og maksimumsverdiene for signalene, og for bestemmelse av den bevegelse som er forårsaket av væske som beveges på væskeoverflaten eller i væsken i en fastlagt tilstand basert på disse verdier, en enhet (98) som gjør det mulig fra disse verdier å utlede resonansperioder i bølgene eller i bevegelsen i væsken, og et system (91) som sender et styresignal når tidsperioden for væskebevegelsen nærmer seg resonanstiden.