NO300886B1 - Pakkeinnretning for kontinuerlig oppdeling og pakking av flere i en rekke sammenhengende emballasjebeholdere - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en pakkeinnretning til kontinuerlig oppdeling og pakking av flere i en rekke sammenhengende emballasjebeholdere, bestående av et stativ, i hvilket det om en horisontal akse er opplagret dreibart en skive, på hvis omkretsflate emballasjebeholderrekken som består av beholderområder i lik avstand og forbindelsesområder som forbinder disse, kan føres langs en sirkelbane, flere kniver som er anordnet i samme avstand som forbindelsesområdene til emballasjebeholderrekken og er bevegbare langs denne med den samme hastighet, og som i retning loddrett til emballasjebeholderrekken kan bringes i inngrep med forbindelsesområdene for oppdeling av disse, flere hver gang i lik avstand, mellom knivene anordnet og med disse i transportretning av emballasjebeholderrekken medbevegbare lommer som svarer til størrelsen av beholderområdet til emballasjebeholderrekken, i hvilke lommer hver gang et beholderområde kan innføres og tas ut etter oppdelingen av forbindelsesområdene, og husbærere som er tilordnet de respektive lommer og som ved sin radielt indre ende har en i et føringsspor rullbar rull og som ved sin radielt ytre ende har et radielt innoverrettet hus, som består av en tangentiell bunnflate og to derfra radielt innoverragende sideflater, idet huset kan anbringes liggende overfor en lomme.

Det karakteristiske ved pakkeinnretningen ifølge oppfinnelsen fremgår av de i kravene angitte kjennetegnende trekk.

Det er anordnet flere lommer hvis størrelse tilsvarer størrelsen av beholderområdene av emballasjebeholderrrekken, hvor de respektive lommer er anordnet mellom knivene med like mellomrom og kan beveges sammen med disse i emballasjebeholderrekkens transportretning, og hvor et beholderområde kan bringes inn i og ut av lommene etter deling av forbindelsesområdene. Under den tid hvor de beholdere som allerede er adskilt ved hjelp av knivene, befinner seg i lommene, kan de bearbeides der. Spesielt er det mulig å sveise endene av beholderen. Lommene kan være utformet på en slik måte at laskene resp. ørene ved endene av beholderen legger seg an mot beholderhovedlegemet. For dette formål er lommene fortrinnsvis parallellepipedformet. Parallellepipedets hovedmål er herunder like store som hovedmålene av beholderen i sin endelige parallellepipedform. Etter bearbei-delse blir de ferdige beholdere tatt ut av lommene og f.eks. sluppet ned resp. lagt på et transportbånd.

Spesielt fordelaktig er det at en skive er dreibart opplagret i stativet, idet den kan dreie om en horisontal akse og beholderrekken kan føres i en sirkelbane på skivens periferiflate. En sirkulær føringsbane for beholderrekken har vist seg å være spesielt fordelaktig, fordi den teknisk enkelt kan fremstilles som en roterende skive, og fordi den er lite plasskrevende.

Det er fordelaktig at lommene til opptagelse av de avdelte beholdere er anordnet på skivens periferiflate og at de består av en bunnflate som forløper tangensialt i forhold til skivens periferi, og sideflater som er tilsluttet radialt til bunnflaten. En fordelaktig utførelsesform er kjennetegnet ved at en utstøt-ningsflate som kan beveges i radialretning, er anordnet på bunnflaten av hver lomme. Herved kan de beholdere som er innført i lommene på spesielt enkel måte på ny beveges ut av disse lommer.

En ytterligere fordelaktig utførelsesform er kjennetegnet ved at det i bunnflaten av hver lomme er anordnet en radial føringsinnretning, hvori det forskyvelig i lengderetningen er opplagret en bolt, hvis radialt ytre endeparti har en utstøtnings flate, og hvis radialt indre endeparti bærer en rulle som ruller på en kambane, som er fast forbundet med stativet. Herved kan bevegelsen av utstøtningsflaten som på ny fjerner de adskilte beholdere fra lommene, skaffes på en spesielt enkel måte ved hjelp av en kamstyring. En trykkfjær som omslutter bolten, er fortrinnsvis anordnet mellom en skulder av lommen og en skulder av bolten. Bolten blir derved trykkbelastet idet utstøt-ningsflaten normalt fastholdes mot lommens bunnflate. Ved kambanens inngrep med boltens rulle, blir denne bolt sammen med utstøtningsflaten beveget radialt utad, mot kraften av trykkfjæren, å bevege beholderen ut av lommen.

Fortrinnsvis er hver kniv opplagret forskyvelig i lengderetningen i en radial føringsinnretning i det mellom to lommer beliggende område av skiven. Hver kniv bærer på sitt radialt indre endeparti en rulle som ruller på en kambane som er fast forbundet med stativet. Fortrinnsvis er en trykkfjær som omslutter kniven anordnet mellom en skulder som er fast forbundet med skiven og en skulder av kniven. I sin radiale føring mellom lommene blir kniven trykkbelastet på en slik måte at dens radialt ytre område som bærer kniveggen, vanligvis ligger innenfor skivens omkrets, dvs. at den ikke rager ut av skiven, men er nedsenket i dennes mantelfiate. I det området hvor knivene skal beveges radialt utad for å avdele beholderrekkens forbindelsesområder, er det anordnet en kambane som er fast forbundet med stativet, og som beveger rullene og dermed knivene radialt utad mot den av trykkfjæren utøvede kraft, slik at knivene kommer ut fra skivens omkretsfiate og kan avdele beholderrekkens forbindelsesområder.

Pakkeinnretningen omfatter en sylinder som er fast forbundet med huset, som er koaksial i forhold til skivens dreieakse, og i hvis periferiflate det er tildannet et føringsspor, føringsstenger som er tilordnet de respektive lommer, og som er fast forbundet med skiven og strekker seg over periferiflaten av skiven parallelt med skivens dreieakse, og husbærere som er tilordnet de respektive lommer, og som er ført, idet de kan forskyves i lengderetningen på føringsstengene, hvor husbærerne på sin radialt indre ende har en rulle som ruller i sylinderens føringsspor, og på sin radialt ytre ende har et radialt innad vendende hus, som består av en tangensialt forløpende bunnflate og to fra denne radialt innadragende sideflater, og som kan bringes i stilling overfor en lomme. Ved denne utformning oppnås det at beholderne fastholdes under knivenes inngrep. Beholderområdene for den ennå sammenhengede beholderrekke ligger før knivenes inngrep i de øvre, eventuelt skrånende områder av lommene og er altså ennå ikke skjøvet inn i lommene. Det nettopp beskrevne hus kan da bringes i inngrep med den øvre halvdel av hvert beholderområde. Husets form er tilpasset formen av den øvre halvdel av beholderområdet. Bevegelsen av husene i aksial retning blir ikke hindret av den øvre halvdel av beholderområdene, fordi husene er åpne i aksial retning. I radial retning er de imidlertid forsynt med to sideflater som rager radialt innad fra bunnflaten av hvert hus. Hele innerformen av husene er tilpasset den øvre halvdel av beholderrekkens beholderområder. Bevegelsen av husene i aksial retning blir styrt av føringssporet av sylinderen og husbærerens rulle som ruller i dette.

På bunnflaten på hvert hus kan det være anordnet en inntrykningsflate som kan beveges i radial retning.. Derved kan den beholder som allerede er adskilt ved hjelp av knivene trykkes inn i den tilhørende lomme på spesielt enkel måte.

I bunnflaten av hvert hus kan det være anordnet en radialt forløpende føring, hvori det forskyvelig i lengderetningen er opplagret en i lengderetningen forskyvbar bolt, hvis radialt indre endeparti bærer inntrykningsflaten, og hvis radialt ytre endeparti er utformet som et stempel av en stempel-sylinder-enhet som er anbragt på huset. Ved drift av stempel-sylinder-enheten kan således bolten sammen med inntrykningsflaten beveges radialt innad for å trykke beholderen inn i lommen.

En fordelaktig utførelsesform er kjennetegnet ved at hvert hus er dreibart opplagret på et mellomstykke som er opplagret bevegelig i lengderetningen på føringsstengene, og som bærer rullen som står i inngrep med sylinderens føringsspor, og om en tangensialt forløpende husdreieakse, som er anordnet i den samme avstand fra skivens dreieakse som skiveperiferiflaten, og at det på huset, radialt på innsiden av husdreieaksen, er anordnet en føringshevarm som på en slik måte kan bringes til inngrep med en kambane, som er fast forbundet med skiven, at huset kan beveges mot den tilhørende lomme. Ved hjelp av den på sylinderomkretsflaten anordnede kambane og rullen som står i inngrep med denne og som er anordnet på mellomstykket, kan mellomstykket og huset beveges i aksial retning mot skiven. Herved blir altså huset bragt i stilling hvor det er anordnet komplementært i forhold til lommen. Den endelige fastholdelse av huset foretas da ved samvirkningen av førings-hevarmen på huset med kambanen som er fast forbundet med skiven. Kon-struksjonen er slik at inngrepet av føringshevarmen med kambanen bevirker en dreining av huset om husdreieaksen, noe som bringer de radialt indre ender av husets sideflater til anlegg mot den radialt ytre omkretsflate av skiven. Herved blir de fremdeles sammenhengende beholdere entydig fastholdt i forbindelsesområdet mellom beholderområdene. Disse forbindelsesområder blir fastholdt og sammentrykket mellom de radialt ytre ender av husenes sideflater og skivens ytre omkretsflate.

Dersom det er anordnet en mellom huset og mellomstykket innspent strekkfjær til utøvelse av en kraft mot huset i retning bort fra lommen, blir huset forspent i avlastningsretningen. Den ovenfor beskrevne samvirkning av føringshevarmen på huset med en kambane som er fast forbundet med skiven, skjer altså mot den kraft som utøves av trykkfjæren.

Hver lomme kan i sitt radialt ytre område ha på skrå utad vendende opplagringsflater. Beholderområdene for den fremdeles sammenhengende beholderrekke ligger ved begynnelsen av forarbeidelsen med sine skrått forløpende endeområder mot lommenes på skrå utadvendende opplagringsflater. De blir herved sikkert og nøyaktig bragt i stilling i forhold til og tilordnet de respektive lommer.

Hver lomme kan ha en sveiseinnretning i området for den fremre beholderende. En slik sveiseinnretning kan også være anordnet i området for den bakre beholderende. Fortrinnsvis er dette elektriske sveiseinnretninger. Sveiseinnretningene kan drives etter ønske. De blir drevet når den allerede adskilte beholder trykkes inn i den tilhørende lomme, dvs. når den har fått parallellepipedform. Begge beholderender kan sveises. Den ferdige beholder har da likeledes parallellepipedform. I noen brukstilfeller er det imidlertid fordelaktig å sveise bare bunnflaten av den ferdige beholder. I dette tilfelle blir bare den ene sveiseinnretning drevet. Den ferdige beholder har da en bunnflate som den kan stå trygt på. Ved den andre ende finnes, som tidligere, de opprinnelig utformede "ører", noe som gir beholderen et tiltalende utseen-de.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen, som viser et utførelseseksempel på innretningen ifølge oppfinnelsen. Fig. 1 er et riss av innretningen under tildannelse av en første beholder form, sett forfra. Fig. 2 er et riss av den samme innretning under fremstilling av en annen beholderform, sett forfra. Fig. 3 er et riss, delvis i snitt og i større målestokk, av området for utstøt-ningen av beholderne fra lommene for den på fig. 1 og 2 viste innretning. Fig. 4 er et riss i større målestokk av innretningens innløpsområde, dvs. det område hvor skivens beholderrekke tilføres. Fig. 5 er et riss av det i tid etter fig. 4 følgende område, hvor beholderrekken legger seg an mot lommens øvre flater. Fig. 6 er et riss av det i tid etter fig. 5 følgende område, hvor husene bringes i stilling på oversiden av beholderne. Fig. 7 er et riss av det i tid etter fig. 6 følgende område, hvor beholdernes forbindelsesområder innklemmes mellom skivenes ytre periferiflate og husene. Fig. 8 er et riss av det i tid etter fig. 7 følgende område, hvor beholderrekkens forbindelsesområder avdeles ved hjelp av knivene. Fig. 9 er et riss av en kniv etter avdeling av forbindelsesområdene, i større målestokk. Fig. 10 er et riss av det i tid etter fig. 8 følgende område, hvor de adskilte beholdere trykkes inn i lommene. Fig. 11 er et riss som tilsvarer fig. 10, men som er tegnet i større målestokk. Fig. 12 er et riss av det i tid etter fig. 10 følgende område, hvor beholderendene blir sveiset. Fig. 13 er et riss av det i tid etter fig. 12 følgende område, hvor beholderne blir støtt ut av lommene og lagt på et transportbånd. Fig. 14 er et riss av det område som tilsvarer det som er vist på fig. 5, sett i radial retning, og delvis i snitt. Fig. 15 er et riss av det område som tilsvarer det som er vist på fig. 6, sett i radial retning. Fig. 16 er et riss av det område som tilsvarer det som er vist på fig. 7, sett i radial retning. Fig. 17 er et riss av det område som tilsvarer det som er vist på fig. 10, sett i radial retning. Fig. 18 er også et riss av det område som tilsvarer det som er vist på fig. 10, sett i radial retning. Fig. 19 er et riss av det område som tilsvarer det som er vist på fig. 12, sett i radial retning. Fig. 20 er et riss av det område som tilsvarer det som er vist på fig. 13, sett i radial retning. Fig. 21 er et riss som skjematisk viser ulike beholderformer som kan fås fra en sammenhengende beholderrekke ved hjelp av innretningen. Fig. 1 viser pakkeinnretningen sett forfra. Den sammenhengende emballasje-beholderrekke som består av beholderområder anordnet med like mellomrom og forbindelsesområder som forbinder disse med hverandre, blir tilført den om en horisontal akse 101 dreibart opplagrede skive 102 i tangensial retning langs pilen 103. Beholderne legger seg an mot de øvre, skråttstilte flater 12 av lommene 11 på de steder som er betegnet med 104. De beholdere som fremdeles er innbyrdes forbundet blir fastklemt i området for pilen 105 ved hjelp av et hus som ikke er vist på fig. 1. I området for pilen 106 beveger kniver 16 seg radialt utad, idet de avdeler beholderrekken i dennes forbindelsesområder. Til slutt blir de adskilte beholdere innskjøvet i lommene. Dette skjer på de med 107 betegnede steder ved hjelp av husenes inntryk-ningsflater som ikke er vist på fig. 1. Begge endene av beholderen blir deretter sveiset i området for pilen 108. Beholderne forlater skiven ved det med 109 betegnede sted. De blir der trykket ut av lommene ved hjelp av lommenes utstøtningsflater og faller ned på transportbåndet 3.

Da beholderne er sveiset i begge ender, blir beholderne 4' fullstendig parallellepipedformede.

Fig. 2 tilsvarer hovedsakelig fig. 1. Forskjellen består i at beholderne i lommene er sveiset bare i en ende. Herved skaffes den med 4" betegnede utførelsesform av de ferdige beholdere. Bunnflaten av beholderne er altså hovedsakelig plan fordi denne flate er blitt sveiset. Den øvre ende av de ferdige beholdere (som er vist til høyre på fig. 2) får imidlertid igjen den opprinnelige "øre"-form etter at beholderne har forlatt lommene.

Dette forhold er vist skjematisk på fig. 21. Innledningsvis blir beholderrekken 2 oppdelt. Herved skaffes de adskilte, ennå ikke ferdige beholdere 4. Etter sveising er to former mulige. Ved sveising av begge beholderendene skaffes den fullstendige parallellepipedform 4'. Dersom bare en av beholderendene 4 sveises, fås beholderformen 4" som i visse brukstilfeller er ønsket av hovedsakelig estetiske grunner, og som har en stabil bunnflate og en øvre, "øre"-endeflate som lett kan gripes med hånden.

Fig. 3 viser utstøtningsområdet i større målestokk. Skiven 102 som er dreibart opplagret og kan rotere om en horisontal akse 101, har i sitt omkretsområde lommer 11 som er anordnet med like mellomrom. Lommene består av en bunnflate 111 som forløper tangensialt i forhold til skiveomkretsen, og radialt til disse tilsluttede sideflater 112 som forløper radialt utad. På bunnflaten 111 av hver lomme 11 er det anordnet en utstøtningsflate 5 som kan beveges i radial retning. I bunnflaten 111 av hver lomme 11 er det anordnet en radial føring 113, hvori det forskyvelig i lengderetningen er opplagret en bolt 115 som på sin radialt ytre ende bærer utstøtningsflaten 5, og som på sin radialt indre ende bærer en rulle 8, som kan rulle på en kambane 9 som er fast forbundet med stativet. Kambanen 9 er i det på fig. 3 viste utstøtningsområde utformet på en slik måte at utstøtningsflatene 5 blir beveget utad for å fjerne beholderen fra lommen, slik at den kan falle ned på transportbåndet 3. Mellom en skulder på lommen og en skulder på bolten 115 er det anordnet en trykkfjær 7 som omslutter bolten 115. Bolten 115 er således forspent ved hjelp av fjæren 7 på en slik måte at utstøtningsflaten 5 vanligvis, dvs. uten inngrep med kamflaten 9, ligger an mot bunnflaten 111 av lommen 11.

Kambanen 9 kan innstilles ved hjelp av det langstrakte hull 10 og skruene som befinner seg i dette.

Fig. 4 viser skiven i innløpsområdet for beholderrekken 2. Beholderrekken 2 blir tilført i retningen for pilen 103.

Det med 104 betegnede område på fig. 1 er vist i større målestokk på fig. 5. Beholderområdene av rekken 2 blir bragt til anlegg mot de øvre, skråttstilte flater 12 av lommene 11. Forbindelsesområdene av beholderrekken mellom beholderområdene 2 ligger an mot den ytre omkretsflate av skiven mellom to lommer. Fig. 6 viser husets 13 inngrep. I denne forbindelse skal det først henvises til fig. 14. Denne figur viser innretningen sett i radial retning. Skiven 102 er dreibart opplagret, idet den kan rotere om den horisontale akse 101. Akselen har henvisningstallet 23. Lommene 11 er anordnet på det radialt ytre omkretsområde av skiven 102. Beholderrekken 2 ligger i det øvre område av lommene 11 an mot disses øvre, skråttstilte endeflater 12 (se fig. 5). Fig. 14 viser videre en sylinder 24 som er fast forbundet med huset og koaksial i forhold til dreieaksen 101 av skiven 102. I omkretsflaten av sylinderen 24 er det tildannet et føringsspor 25. Hver lomme 11 er tilordnet en føringsstang 29. Det kan også være anordnet to føringsstenger for hver lomme. Føringsstangen 29 er fast forbundet med resp. fastskrudd til skiven. Den rager bort fra skiven 102 i aksial retning og griper over omkretsflaten av sylinderen 24, parallelt med skivens dreieakse 101. Hver lomme 11 er tilordnet en husbærer 30, 13. Husbæreren består av et mellomstykke 30 og den egentlige husbærer 13. Mellomstykket 30 har en føring 28 ved hjelp av hvilken det er opplagret og kan føres i lengderetningen langs føringsstangen 29. Mellomstykket 30 har på sin radialt innad vendende side en forbindelses-del 27 hvorpå en rulle 26 som står i inngrep med føringssporet 25 av sylinderen 24, er dreibart opplagret. Som det fremgår av fig. 14 forløper førings-sporet 25 i sylinderen 24 i aksial retning mot skiven 102 i dreieretningen 122 for skiven 102. På grunn av føringsrullens 26 inngrep blir således mellomstykket 30 beveget mot denne skive langs føringsstangen 29 i skivens dreie-retning.

Husets dreieakse 34 befinner seg i det radialt ytre område av mellomstykket 30. Husdreieaksen 34 forløper i tangensial retning, dvs. tangensialt i forhold til omkretsen av skiven 102. Videre forløper den i den samme avstand fra skivedreieaksen 101 som den ytre omkretsflate av denne skive 102. Husbæreren 13 er dreibart opplagret idet den kan rotere om husdreieaksen 34. En trekkfjær 31 er innspent mellom et punkt 32 på mellomstykket 30 og et punkt 33 på husbæreren 13. Dette medfører at mellomstykket 30 og husbæreren 13 vanligvis, dvs. uten ytre påvirkning, inntar den på fig. 14 viste stilling i forhold til hverandre. Et hus 121 er anordnet på husbæreren 13. Det består av en tangensialt forløpende bunnflate 124 og to fra denne, radialt innad ragende sideflater 125. En i radial retning bevegelig inntrykningsflate 15 er anordnet på bunnflaten 124 av hvert hus 121. Videre er det i bunnflaten 124 av hvert hus anordnet en radial føring 126, hvori det forskyvelig i lengderetningen er opplagret en bolt 14. Bolten 14 bærer en inntrykningsflate 15 på sin radialt indre ende. I sin radialt ytre ende er den tildannet som et stempel av en stempel-sylinder-enhet som er anbragt på huset, men som ikke er vist på tegningen.

Av fig. 6 fremgår det at det for hver inntrykningsflate 15 av et hus 13 er anordnet to bolter 14.

Som vist på fig. 7 inntar huset 13, som befinner seg på den venstre side av figuren, en stilling som tilsvarer den som er vist på fig. 15. Huset 13 befinner seg altså overfor den tilhørende lomme 11.

Huset 13 som befinner seg midt på fig. 7, har en stilling som tilsvarer den som er vist på fig. 16. På den på fig. 16 viste husbærer 13 er det anordnet en føringshevarm 36 radialt innenfor husdreieaksen 34. Føringshevarmen 36 kan på en slik måte bringes i inngrep med kambanen 35 som er fast forbundet med skiven, at huset 13 blir beveget mot den tilhørende lomme 11. På grunn av samvirkningen mellom føringshevarmen 36 og kamflaten 35 blir således huset 121 dreid om husdreiaksen 34 i retningen for pilen 129 mot den av trekkfjæren 31 utøvede kraft. Herved oppnås den på fig. 7 viste stilling av huset 13. Denne stilling er kjennetegnet ved at de radialt indre endeområder 130 av husets sidevegger blir presset mot beholderrekkens forbindelsesområder. Disse blir således trykket sammen mellom de radialt indre ender av sideveggene av huset 13 på den ene side og den radialt ytre omkretsflate av skiven 102 på den annen side. De ved siden anordnede, radialt indre endeområder av. huset 121 forløper på skrå på en slik måte at de er tilpasset beholderformen. Fig. 8 viser bevegelsen av knivene 16. Hver kniv 16 er opplagret forskyvelig i lengderetningen i en radial føring 133 i det område av skiven 102 som ligger mellom to lommer 11. På sin radialt indre ende bærer den en rulle 18 som ruller på en kambane 19 som er fast forbundet med stativet. En trykkfjær 17 som omslutter kniven 16 er anordnet mellom en skulder 134 som er fast forbundet med skiven, og en skulder 135 av kniven 16. Hver kniv er forspent ved hjelp av denne trykkfjær 17, slik at den vanligvis, dvs. uten ytre påvirkning, ligger med sin egg 138 som befinner seg ved den radialt ytre ende, innenfor den ytre omkrets av skiven 102, dvs. at den befinner seg innenfor eller er inntrukket i denne skive. Når kambanen 19 påvirker rullene 18 av knivene 16, blir disse kniver beveget radialt utad, mot den kraft som utøves av trykkfjæren 17. De gjennomskjærer herunder beholderrekkens forbindelsesområder mellom to beholderområder. Fig. 9 viser i større målestokk en kniv 16 umiddelbart etter gjennom-skjæringen av et forbindelsesområde. Fig. 10 viser hvorledes de allerede adskilte beholdere 4 blir innskjøvet i lommene 11. Dette oppnås ved hjelp av inntrykningsflatene 15 av huset 13. Som nevnt ovenfor blir inntrykningsflatene 15 drevet av en stempel-sylinder-enhet som ikke er vist på tegningen. Lommene 11 blir formet slik at de adskilte beholdere får sine "ører" under inntrykningen. Beholderne får altså tvangsmessig en parallellepipedform.

På fig. 11 er denne parallellepipedform av beholderen 474" vist i større målestokk.

Som det fremgår av fig. 12 blir endene av beholderne sveiset i lommene. Etter ønske kan en av de to beholderender eller begge disse ender sveises samtidig. Fig. 12 tilsvarer fig. 19. Husene 13 har på ny beveget seg bort fra skiven 102 i aksial retning. Dette blir styrt ved hjelp av rullen 26 og kambanen 25 som beskrevet ovenfor.

Fig. 13 tilsvarer fig. 3 og viser på ny skivens utstøtnings område.

Claims (16)

1. Pakkeinnretning til kontinuerlig oppdeling og pakking av flere i en rekke (2) sammenhengende emballasjebeholdere, bestående av et stativ, i hvilket det om en horisontal akse (101) er opplagret dreibart en skive (102), på hvis omkretsflate emballasjebeholderrekken som består av beholderområder i lik avstand og forbindelsesområder som forbinder disse, kan føres langs en sirkelbane, flere kniver (16) som er anordnet i samme avstand som forbindelsesområdene til emballasjebeholderrekken og er bevegbare langs denne med den samme hastighet, og som i retning loddrett til emballasjebeholderrekken kan bringes i inngrep med forbindelsesområdene for oppdeling av disse, flere hver gang i lik avstand, mellom knivene (16) anordnet og med disse i transportretning av emballasjebeholderrekken medbevegbare lommer (11) som svarer til størrelsen av beholderområdet til emballasjebeholderrekken, i hvilke lommer hver gang et beholderområde kan innføres og tas ut etter oppdelingen av forbindelsesområdene, og husbærere (30,13) som er tilordnet de respektive lommer (11) og som ved sin radielt indre ende har en i et føringsspor (25) rullbar rull (26) og som ved sin radielt ytre ende har et radielt innoverrettet hus (121), som består av en tangentiell bunnflate (124) og to derfra radielt innoverragende sideflater (125), idet huset (121) kan anbringes liggende overfor en lomme, karakterisert ved en sylinder (24) som er fast forbundet med huset og forløper koaksialt i forhold til skivens (102) dreieakse (101), og i hvis omkretsflate der er tildannet et føringsspor (25), og føringsstenger (29) som er tilordnet de respektive lommer (11) og som er fast forbundet med skiven (102) og som forløper parallelt til skivedreieaksen (101) i avstand fra sylinderens (24) omkretsflate, idet husbærerne (30,13) er ført på føringsstengene (29) forskyvbart i lengderetningen mellom en stilling i hvilken huset befinner seg i aksial avstand fra lommene (11) og den stilling hvor huset ligger overfor lommene for lukking av disse og deretter kutting av forbindelsesområdene ved hjelp av knivene, innskyving av hver beholder (4) dannet ved kutting inn i hver sin respektive lomme ved hjelp av inntrykkingsmidler (14, 15) og forming av minst én ende på hver beholder ved anlegg mot lommens sideområde (112) og tilslutt utmating av hver beholder ut fra sin lomme ved hjelp av en til lommen anordnet utstøter (5, 115).

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at lommene (11) er anordnet på omkretsfiaten til skiven (102) og består av en tangentielt til skiveomkretsen forløpende bunnflate (111) og radielt dertil sluttende sideflater (112).

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det på bunnflaten (111) til hver lomme (11) er anordnet en i radiell retning bevegelig utstøtnings flate (5).

4. Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at det i bunnflaten (111) til hver lomme (11) er anordnet en radiell føring (113), hvori en bolt (115) er opplagret forskyvbart, hvor bolten på sin radielt ytre ende bærer utstøtningsflaten og ved sin radielt indre ende bærer en på en stativfast kambane (9) løpende rull (8).

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at det mellom et anslag på lommen (11) og et anslag på bolten (115) er anordnet en trykkfjær (7) som omslutter bolten (115).

6. Innretning ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at hver kniv (16) i det mellom to lommer (11) liggende område av skiven (102) er opplagret lengdeforskyvbart i en radiell føring (133).

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at hver kniv (16) ved sin radielt indre ende bærer en på en stativfast kambane (19) løpende rull (18).

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at det mellom et skivefast anslag (134) og et anslag (135) på kniven (16) er anordnet en trykkfjær (17) som omslutter kniven (16).

9. Innretning ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at det på bunnflaten (124) til hvert hus (121) er anordnet en i radiell retning bevegelig inntrykningsflate (15).

10. Innretning ifølge krav 9, karakterisert ved at det i bunnflaten (124) til hvert hus (121) er anordnet en radiell føring (126), i hvilken det lengdeforskyvbart er anordnet en bolt (14), som ved sin radielt indre ende bærer inntrykningsflaten (15) og som ved sin radielt ytre ende er utformet som stempel i en på huset (121) anbragt stempel-sylinderenhet.

11. Innretning ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at hvert hus (121) er dreibart opplagret på et mellomstykke (30) som er opplagret bevegelig i lengderetning på en av føringsstengene (29), som bærer den i føringssporet (25) til sylinderen (24) inngripende rull (26) og er dreibart opplagret om en tangensielt forløpende, i samme avstand fra skivedreieaksen (101) som skiveomkretsflaten anordnet husdreieakse (34), og at det radielt på innsiden av husets dreieakse (34) på huset (13) er anordnet en føringshevarm (36), som kan bringes i inngrep med en skivefast kambane (35) på en slik måte at huset (30) kan beveges mot en tilhørende lomme (11).

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved en mellom huset (13) og mellomstykket (30) innspent strekkfjær (31), for belastning av huset (13) i retning bort fra lommen (11).

13. Innretning ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at hver lomme i sitt radielt ytre område har skrått utadrettede opplagringsflater (12).

14. Innretning ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at hver lomme (11) har en sveiseinnretning i området for den fremre beholderende.

15. Innretning ifølge et av de foranstående krav, karakterisert ved at hver lomme (11) i området ved den bakre beholderende har en sveiseinnretning.

16. Innretning ifølge krav 14 eller 15, karakterisert ved at sveiseinnretningen kan styres eller drives etter ønske.