NO300686B1

NO300686B1 - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive 6-aminooktahydroindolizintriolderivater

Info

Publication number: NO300686B1
Application number: NO924670A
Authority: NO
Inventors: Paul Sai-Ho Liu; Mohinder Singh Kang
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1990-06-04
Filing date: 1992-12-03
Publication date: 1997-07-07
Also published as: EP0532530A4; NO924670D0; CA2082820C; US5079254A; FI925260A; JPH05507474A; HU212579B; DE69126978D1; AU7874391A; FI97226C; ES2106080T3; EP0532530A1; JP3019265B2; CA2082820A1; HU9203829D0; ATE155685T1; NO924670L; FI925260A0; DK0532530T3; KR930700502A

Description

Oppfinnelsens bakgrunn

A. Kjemi

Et rekke polyfunksjonelle derivater av oktahydroindolizin er blitt isolert fra naturlige kilder og beskrevet i litteraturen. Én slik forbindelse som er blitt grundig undersøkt, er castanospermin, et alkaloid som er blitt isolert fra frøene av Castanospermum australe og som har følg-ende formel:

Systematisk kan denne forbindelse navngis på flere måter som følger: [IS-(la,6fi,7a,83,8aB)]-oktahydro-1,6,7,8-indolizintetrol eller (IS,6S,7R,8R,8aR)-1,6,7,8-tetrahydroksyindoli-zidin eller l,2,4,8-tetradeoksy-l,4,8-nitrilo-L-glysero-D-galakto-oktitol. Uttrykket "castanospermin" eller det første systematiske navn vil bli anvendt når det henvises til forbindelser som har den ovenfor angitte basisstruktur i den etterfølgende diskusjon.

B. Anvendelighet

Heksosaminidaser (J3-N-acetyl-glukosaminidase og J3-N-acetyl-galaktosaminidase) er blitt funnet å katalysere hydrolysen av terminalt kjedede B-N-acetyl-heksosaminer av lipid-kjedede og protein-kjedede oligosakkarider. Således forandres de fleste celleoverflateglykolipider og -glyko-proteiner under cellevekst, differensiering og ondartet transformasjon, og dette kan innbefatte slike heksosaminidase- katalyserte hydrolyser. Slike strukturelle og funksjonelle forandringer i en celle kan oppstå ved et flertall seter og kan være et resultat av forandringer i tumorcelleglykosidase-nivåer. Mange av adferdsforandringene som utvises av tumor-celler, som sluttelig resulterer i ukontrollert cellevekst, angrep og metastase, er blitt tilskrevet celleoverflatefor-andringer i ondartethet. Spesielt i forbindelse med onkogenisk transformasjon av celler med kjemikalier eller virus, er en økning i totale, cellulære, lysosomale hydrolaseaktiviteter ofte blitt observert.

Nærmere bestemt er i studier under anvendelse av serum fra normale eller tumorbærende rotter og mus, 5 til 10 ganger høyere heksosaminidase (J3-N-acetylglukosaminidase)-nivåer blitt observert i de tumorbærende dyr [R.J. Bernacki et al., Cancer and Metastasis Review 4, 81 (1985)]. På lignende måte er høyere nivåer av 3-N-acetyl-glukosaminidase blitt funnet i serum eller urin fra cancerpasienter med hepatisk, gastrointestinal, human colon, brystkarsinoma og gynekologiske ondartetheter [H.B. Bosmann et al., Res. Commun. Pathol. Pharmal. 12, 499 (1975); C.H. Lo et al., J. Med. 9, 313 (1978)]. På denne basis vil således inhibering av heksosaminidaser tilveiebringe en annen vei til cancerterapi. I sær-deleshet er 2-acetamidoglukal, en inhibitor av heksosaminidase, blitt funnet å øke levetiden til hunnmus implantert med Lewis-lungetumorcelle, med 63% (Bernacki, side 93).

Beskrivelse av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot fremstilling av visse substituerte derivater av oktahydroindolizin, og nærmere bestemt, 6-aminosubstituerte derivater av oktahydro-1,7,8-indolizintriol hvori substituentene er anordnet ved de samme stillinger som substituentene i castanospermin og har den samme konfigurasjon som substituentene i castanospermin. Spesifikt angår foreliggende oppfinnelse en analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse av formelen hvori R er C^Q-alkanoyl; og R', R" og R"' er uavhengig hydrogen, C^g-alkanoyl eller benzoyl.

Syreaddisjonssalter av de ovenfor angitte forbindelser med farmasøytisk aksetable syrer er ekvivalente med aminene for oppfinnelsens formål. Illustrative for slike salter er saltene med uorganiske syrer slik som f.eks. saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, fosforsyre og lignende syrer; med organiske karboksylsyrer slik som f.eks. eddik-syre, propionsyre, glykolsyre, melkesyre, pyruvsyre, malon-syre, ravsyre, fumarsyre, eplesyre, vinsyre, sitronsyre, askorbinsyre, maleinsyre, hydroksymaleinsyre og dihydroksy-maleinsyre, benzosyre, fenyleddiksyre, 4-aminobenzosyre, 4-hydroksybenzosyre, antranilsyre, kanelsyre, salicylsyre, 4-aminosalicylsyre, 2-fenoksybenzosyre, 2-acetoksybenzosyre, mandelsyre og lignende syrer; og med organiske sulfonsyrer slik som metansulfonsyre og p-toluensulfonsyre. Slike salter kan erholdes ved standardproSedyrer fra et amin ifølge oppfinnelsen og den egnede syre.

Foretrukne forbindelser ifølge oppfinnelsen er de hvori R', R" og R"1 er hydrogen.

En særlig foretrukket forbindelse er: [lS-(la,63,7a,8B,8aB)]-6-acetamidooktahydro-l,7,8-indolizintriol.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at en forbindelse av formelen omsettes med et acyleringsmiddel valgt fra et syrehalogenid av formel R-X eller et syreanhydrid av formel R20, hvori R er som ovenfor definert og X er klor eller brom, i nærvær av vann, under dannelse av det tilsvarende amid, etterfulgt av ytterligere omsetning med det samme syrehalogenid eller syreanhydrid under vannfrie betingelser under dannelse av esterne.

Kontroll av mengden av syrehalogenid eller -anhydrid bestemmer graden av forestring som finner sted, hvor større mengder gir mer forestring. Alternativt kan slik estere også erholdes ved en rekke standardbeskyttelses- og avbeskyttelses-reaksjoner lik de som er beskrevet nedenfor for fremstilling av amino-utgangsmaterialet anvendt ovenfor.

Amin-utgangsmaterialet vist ovenfor, anvendes gener-elt ikke i isolert form, men fremstilles in situ ved katalyt-isk hydrogenering av det tilsvarende azid under anvendelse av palladium på karbon som katalysator, og løsningen av det resulterende amin anvendes som beskrevet. I denne situasjon kan azidet hvori hydroksygruppene er forestret, anvendes under dannelse av det tilsvarende esterprodukt selv om, i tilfellet av enhver 7-ester, acylgruppen vil vandre til nitrogenet når aminet dannes, under dannelse av det tilsvarende amid som har en fri 7-hydroksygruppe.

Amin/azid-utgangsmaterialet angitt ovenfor, kan erholdes fra castanospermin i en rekke reaksjoner hvori 1-, 7-og 8-hydroksygruppene beskyttes på forskjellige egnede måter, mens 6-hydroksyfunksjonen omdannes som beskrevet. Således omsettes f.eks. castanospermin med benzoylklorid i pyridin under dannelse av castanospermin-6,7-dibenzoat. Dette dibenzoat omsettes deretter med 2-metoksypropen eller 1-metoksy- cykloheksen og syre for å innføre 1,8-0-isopropyliden- eller 1,8-0-cykloheksylidengruppen, og de to benzoatestergrupper fjernes ved hydrolyse med base slik som natriumhydroksid, eller ved omestring med natrium-" eller kaliumalkoksid som katalysator. Den resulterende 6,7-dihydroksyforbindelse omsettes med benzyloksykarbonylklorid i nærvær av et tertiært amin slik som trietylamin, under dannelse av den tilsvarende 6-0-benzoyloksykarbonylforbindelse som fremdeles inneholder en fri 7-hydroksygruppe.

Den resulterende 7-hydroksyforbindelse omsettes deretter med et aromatisk syreklorid i nærvær av et tertiært amin under dannelse av den tilsvarende 7-ester. 4-brombenzoylklorid er fordelaktig i denne reaksjon fordi det er mer reak-tivt enn syreklorider slik som benzoylklorid, men benzoylklorid eller lignende syrehalogenider kan likevel anvendes.

Ketalgruppen kan deretter fjernes ved behandling av forbindelsen med metanolisk hydrogenklorid, og den resulterende 1,8-dihydroksyforbindelse behandles med eddiksyreanhydrid i pyridin under dannelse av det tilsvarende 1,8-diacetat. Alternativt kan ketalgruppen fjernes etter at 6-0-benzyloksy-karbonylesteren er dannet, og den resulterende 1,7,8-tri-hydroksyforbindelse omsettes med overskudd av eddiksyreanhydrid i pyridin under dannelse av 1,7,8-triacetatet. I hvert tilfelle hydrogeneres deretter benzylkarbonatet med ikke noen frie hydroksygrupper under anvendelse av palladium-på-karbon-katalysator i nærvær av cykloheksan. Dette gir den tilsvarende frie 6-hydroksyforbindelse, og hvis et 4-brombenzoat anvendes, fjernes bromet samtidig ved hydrogenolyse.6-hydroksy-gruppen omsettes deretter med metansulfonylfluorid under dannelse av det tilsvarende 6-metansulfonat. Dette 6-sulfonat omsettes deretter med natriumjodid i 2-butanon under dannelse av det tilsvarende 6-jodid som har den motsatte konfigurasjon, og dette jodid omsettes ytterligere med natriumazid under dannelse av det ønskede6-azid hvori konfigurasjonen av azidet er den samme som den opprinnelige 6-hydroksygruppe i castanospermin. Azidet behandles deretter med en sterk base slik som natriummetoksid i metanol, for å fjerne estergruppene ved de andre tre stillinger.

Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, er anvendbare som et resultat av deres farmakologiske aktivitet. Således utviser de ekstra- og intra-cellulær karbohydratmeta-bolisme, glykosyltransferase og også glukosidase. I tillegg påvirker de glykoprotein- og chitin-biosyntesen og virker som fungicider, bakteriostatiske midler, immunomodulatorer og insekticider. Foreliggende forbindelser kan ytterligere be-skrives som heksosaminidaseinhibitorer.

På basis av de ovenfor angitte egenskaper kan forbindelsene anvendes ved behandling av følgende sykdommer: pre-diabetes, gastritt, obstipasjon, karies, aterosklerose, dia-betes, hyperlipoproteinemi eller tumorer regulert av heksosaminidase.

Inhibering av heksosaminidaseaktivitet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan demonstreres ved følgende testprosedyre under anvendelse av 4-nitrofenyl-N-acetyl-B-glukosaminidsubstrat i en reaksjonsblanding med et totalt sluttvolum på 200 (xl og ved anvendelse av en 96-brønners mikroplate. I en preliminær screen studeres testforbind-elsene over et område av konsentrasjoner fra 0,1 til 100 |ig/ml sammen med en kontrollprøve. Spesifikt tilsettes test-forbindelsen til individuelle brønner og bringes til et totalvolum på 100 |xl. Til hver brønn tilsettes det 25 \ s. l IM natriumsitratbuf f er, pH 4,5, og 25 \ il enzym (1 mp,) i 10 mM natriumsitrat ved pH 4,5. Materialet blandes og inkuberes ved romtemperatur i 10 minutter. Deretter tilsettes 50 |il 10 mM substrat (4-nitrofenyl-N-acetyl-J3-glukosaminid, Sigma nr. N-91376), og blandingen inkuberes ved 37°C i 30 minutter. Reaksjonen stanses deretter ved tilsetning av 100 \ l1 2% natriumkarbonat, og den gule farge på grunn av frigivelse av 4-nitrofenol avleses ved 405 nm i en Elisa-leser. Resultatene erholdt i denne preliminære screen, eksamineres deretter, og hvis inhibering har funnet sted, gjentas prosedyren under anvendelse av flere konsentrasjoner over et snevrere område for å tilveiebringe en mer nøyaktig bestemmelse av IC5o. Når [ IS-(la, 6/3, 7a, 8J3, 8aB) ] -6-acetamidooktahydro-l, 7,8-indolizin-triol ble testet på denne måte, utviste den en ICSo-verdi på 0,1 |ig/ml for inhiberingen av heksosaminidase fra human placenta og svineplacenta.

De etterfølgende tabeller viser aktiviteten av de nye forbindelser:

Selv om omhyggelig hensyn skal tas med hensyn til dosen og doseregimet i hvert individuelt tilfelle ved å ta i betraktning alder, vekt og tilstanden til pasienten og arten og strengheten av den involverte sykdom, og ved anvendelse av godt fundert ekspertbedømmelse, vil dosen vanligvis være i området ca. lx IO<4>SIU/kg kroppsvekt pr. dag. I enkelte tilfeller vil en adekvat terapeutisk effekt oppnås med en lavere dose enn denne, mens i andre tilfeller vil en større dose være nødvendig.

Ved anvendelse av forbindelsene for de oven-

for beskrevne formål inkorporeres fortrinnsvis den aktive bestanddel i et preparat omfattende en farmasøytisk bærer og fra 5 til 90 vekt% av en forbindelse eller et farma-søytisk akseptabelt salt derav. Uttrykket "farmasøytisk bærer" angir kjente, farmasøytiske eksipienser som er anvendbare ved formulering av farmasøytisk aktive forbindelser for intern administrering til dyr, og som hovedsake-lig er ikke-toksiske og ikke-sensibiliserende under bruks-betingelsene. Preparatene kan fremstilles ved kjente teknikker for fremstilling av tabletter, kapsler, eliksirer, siruper, emulsjoner, dispersjoner, fuktbare og brusende pulvere og løsninger egnet for intravenøs og intraperitoneal injeksjon, og kan inneholde egnede eksipienser kjent for å være anvendbare ved fremstilling av den bestemte type ønsket preparat. Egnede, farmasøytiske bærere og formuleringsteknikker finnes

i standardbøker, slik som Remington's Pharmaceutical Sciences, Mack Publishing Company, Easton, Pennsylvania.

De etterfølgende eksempler er angitt for å illus-trere oppfinnelsen.

Eksempel IA

1,89g castanospermin ble tilsatt til en omrørt løs-ning av 10 ml pyridin og ble avkjølt til 0°C i et isbad. 3,0 g benzoylklorid ble tilsatt dråpevis til blandingen, og den resulterende suspensjon ble holdt ved 0-4°C i 7 dager. 10 ml vann ble tilsatt, og blandingen ble fordampet til tørrhet i

vakuum. Det resulterende residuum ble oppløst på nytt i 100 ml 1:1 vann:etylacetat, og fasene ble separert. Det vandige lag ble ekstrahert igjen med 100 ml etylacetat. De organiske ekstrakter ble kombinert og konsentrert til en sirup som ble vist å være en blanding av to hovedkomponenter ved tynn-sjiktskromatografi (1:1 etylacetat:heksan, silikagel, Rf = 0,42 og Rf = 0,11). Blandingen ble separert ved preparativ høytrykksvæskekromatografi (silikagel, 1:1 etylacetat:heksan) under dannelse av 1,9 g (48%) av det mer polare [1S-(la, 6B,7a, 83, 8aB) ] -oktahydro-1,6,7,8-indolizintetrol-6,7-dibenzoat som et tørt skum som smelter ved ca. 79-81°C.

NMR (DMS0-d6/D20) S 1,5-2,3 (m, 5H), 3,0-3,4 (m, 2H), 3,9

(t, 1H), 4,2 (m, 1H, Cx-H), 5,15 (m, 1H, C6-H), 5,3 (t, 1H, C7-H), 7,4-8,0 (m, 10H, aryl). MS (FAB-Xe) 398 (MH-), 380 (MH--H20), 276 (MH^-PhCOaH). Den mindre polare komponent (Rf

= 0,42) ble isolert som et tørt skum som smelter ved ca. 75-78°C som var [IS-(la,6B,7a,8B,8aB)]-oktahydro-1,6,7,8-indolizintetrol-6,7,8-tribenzoat.

Eksempel IB

38 g castanospermin ble tilsatt til 250 ml pyridin, og blandingen ble avkjølt til0°C mens 27,9 g benzoylklorid ble dråpevis tilsatt. Etter at denne tilsetning var fullført, ble blandingen omrørt ved romtemperatur i 4 timer og ble deretter igjen avkjølt til 0°c. Ytterligere 27,9 g benzoylklorid ble tilsatt, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 6 dager. Etter fortynning med 20 ml vann ble blandingen fordampet til tørrhet i vakuum under dannelse av et sirupaktig, gyldent residuum som ble kraftig omrørt med 100 ml 3 N saltsyre og 400 ml metylenklorid. Det hvite, amorfe, faste materiale som ble dannet, var [lS-(la,6J3,7a,8B,8aB)]-okta-hydro-1 ,6,7,8-indolizintetrol-6,7-dibenzoat-hydroklorid, og dette ble separert ved filtrering og tørket under dannelse av et fast materiale som smelter ved 229-231°C.

Eksempel 2

En blanding av 5,0 g [lS-(la,6B,7a,8B,8aB)]-octa-hydro-1,6,7,8-indolizintetrol-6,7-dibenzoat-hydroklorid,

100 ml 1,2 dimetoksyetan, 22 ml-2-metoksypropen og 0,22 g 4-toluensulfonsyre-monohydrat ble kokt under tilbakeløpskjøling under omrøring i 1,5 time under dannelse av en klar løsning. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til 25°C og fortynnet med

30 ml mettet, vandig natriumbikarbonatløsning og 60 ml vann. Denne løsning ble deretter ekstrahert to ganger med metylenklorid, og de kombinerte, organiske ekstrakter ble tørket over magnesiumsulfat, og løsningsmidlet ble fordampet i vakuum under dannelse av et lysegrønt skum. Dette materiale ble omkrystallisert fra pentan under dannelse av [1S-(la,6B,7a,8B,8aB) ]-1,8-0-isopropylidenoktahydro-l,6,7,8-indolizintetrol-6,7-dibenzoat som hvite krystaller som smelter ved ca. 132-133°C (78,6% utbytte). 11,07 g (25,3 mmol) [lS-(lcc,6B,7a,8B,8aB) ]-l,8-0-isopropylidenoktahydro-l ,6,7,8-indolizintetrol-6,7-dibenzoat ble tilsatt til 150 ml metanol og omrørt ved romtemperatur. Til den ovenfor angitte oppslemning ble det tilsatt 25 dråper natriummetoksid (25% løsning i metanol), og blandingen ble omrørt under nitrogenatmosfære i 20 timer. Den metanoliske løsning ble fordampet til en gummiaktig sirup som ble flash-kromatografert (silikagel, elueringsmiddel: 8/2 etylacetat/ metanol) under dannelse av [lS-(la,6B,7a,8B,8aB) ]-l,8-0-isopropylidenoktahydro-l, 6,7,8-indolizintetrol som et tørt, skumaktig, fast materiale (5,23 g, 90%).<X>H NMR (CDC13) 5 1,39 (s, 3H), 1,41 (s, 3H), 1,9 (m, 1H), 2,25 (m, 1H), 2,8 (m, 2H), 3,0 (m, 2H), 3,25 (dd, 1H), 3,5 (dd, 1H), 3,65 (t, 1H), 3,8 (m, 1H), 4,5 (t, 1H). MS (CI-OU) 230 (MH"*") .

Eksempel 3

Til en løsning av 11,0 g (48 mmol) [1S-(la, 6B, 7a, 8B, 8aB) ] -1,8-0-isopropylidenoktahydro-l ,6,7,8-indolizintetrol i 300 ml metylenklorid inneholdende 10,2 g (100 mmol) trietylamin og 0,3 g N,N-dimetylaminopyridin, ble det dråpevis tilsatt 17 g (100 mmol) benzylklorformiat. Etter omrøring i 1 time ble 50 ml vann tilsatt, og fasene ble separert. Det organiske lag ble vasket med 300 ml mettet, vandig bikarbonatløsning, ble tørket over magnesiumsulfat og fordampet under dannelse av et sirupaktig residuum. Residuet ble renset ved flashkromatografi (1:1 etylacetat:heksan) under dannelse som den mindre polare komponent, det olje-aktige 1,8-0-isopropyliden-6,7-di-0-karbobenzyloksy-castanospermin (3,8 g, 16%). Den mer polare komponent, [1S-(la,6B,7a,8B,8aB)]-1,8-0-isopropylidenoktahydro-l,6,7,8-indolizintetrol-6-benzylkarbonat (12,2 g, 70%) ble isolert som en tykk olje.<X>H NMR (CDCl3) S 1,4 (2s, 2 x 3H), 1,9 (m, 1H), 2,2 (m, 1H), 2,8-2,9 (m, 2H), 3,0 (m, 2H), 3,4 (dd, 1H), 3,7 (m, 2H), 4,5 (m, 1H), 4,8 (m, 1H), 5,2 (S, 2H), 7,3-7,4 (m, 5H). MS (CI-CJU) 364 (MH~*") , 346 (MH--H20) .

Eksempel 4

Til en løsning av 1,45 g (4 mmol) [1S-(la,6B,7a,8B,8aB)]-1,8-0-isopropylidenoktahydro-l,6,7,8-indolizintetrol-6-benzylkarbonat i 50 ml metylenklorid ble det tilsatt 0,6 g (6 mmol) trietylamin, 100 mg N,N-dimethyl-aminopyridin og 1,27 g (5,8 mmol) 4-brombenzoylklorid, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Etter tilsetning av 20 ml vann ble fasene grundig blandet og separert. Det organiske lag ble vasket med 20 ml saltvann og 20 ml mettet natriumbikarbonatløsning og ble sluttelig tørket (MgSO*). Fordampning av løsningsmidlet fra den organiske fase ga et sirupaktig residuum som ble oppløst i 40 ml eter. Etter avkjøling og langsom fordampning krystalliserte [ls-(la,6B,7a,8B,8aB)]-1,8-0-isopropylidenoktahydro-l,6,7,8-indolizintetrol-6-benzylkarbonat-7-(4-brombenzoat) som farge-løse nåler og ble oppsamlet (1,83 g, 84%). Sm.p. 139-141°C. IR (KBr) 1744 cm-<1>(C=0);<X>H NMR (CDC13) 6 1,25 (s, 3H), 1,35 (S, 3H), 1,8-2,3 (m, 2H), 2,8-3,4 (m, 5H), 3,9 (t, 1H), 4,55 (m, 1H), 5,05 (S, 2H), 5,1 (m, 1H, H6), 5,3 (t, 1H, Hv), 7,1-7,4 (m, 5H), 7,55 (d, 2H), 7,9 (d, 2H). MS (CI-CIU) 546 (MH-), 488 (MH<*->CH3COCH3).

Eksempel 5

Til en omrørt suspensjon av 2,2 g (4,03 mmol)

[ IS- (la, 6B, 7a, 8J3,8otJ3) ]-1,8-0-isopropylidenoktahydro-l,6,7,8-indolizintetrol-6-benzylkarbonat-7-(4-brombenzoat) i 20 ml metanol ble det tilsatt 10 ml av en mettet løsning av tørt hydrogenklorid i metanol, og blandingen ble holdt ved romtemperatur i 2 timer. Løsningsmidlet ble fordampet med en strøm av tørt nitrogen, og det resulterende residuum ble oppløst i en blanding av 10 ml etylacetat og 50 ml metylenklorid. Den organiske løsning ble vasket to ganger med mettet natriumbikarbonatløsning (20 ml). Den organiske fase ble tørket (MgS04) og langsomt fordampet, hvorpå [1S-(la, 6J3, 7a, 8J3, 8aJ3) ] -oktahydro-1,6,7,8-indolizintetrol-6-benzylkarbonat-7-(4-brombenzoat) krystalliserte som et farge-løst, fast materiale (1,84 g, 90%). Sm.p. 181-4°C. IR (KBr) 1744, 1716 cm-<1>(C=0);<X>H NMR (CDC13) 8 1,8-2,4 (m, 5H), 3,2 (m, 1H), 3,4 (dd, 1H), 4,0 (m, 1H), 4,45 (m, 1H), 5,05 (s, 2H), 5,1-5,2 (m, 2H), 7,1-7,9 (m, 9H, aryl). MS (CI-CIU) 506 (MH"*~) , 488 (MH--H20), 354 (MH--PhCH2-0-C00H) .

Eksempel 6

Til en løsning av 510 mg (1 mmol) [1S-(la, 6J3, 7a, 8J3, 8aJ3) ] -oktahydro-1,6,7,8-indolizintetrol-6-benzylkarbonat-7-(4-brombenzoat) i 5 ml pyridin ble det dråpevis tilsatt en løsning av 1 ml (10,6 mmol) eddiksyreanhydrid, og blandingen ble holdt under omrøring i 3 dager ved romtemperatur. Den resulterende blanding ble fordampet til tørrhet i vakuum, og residuet ble;oppløst på nytt i 100 ml etylacetat. Den organiske løsning ble vasket med 50 ml saltvann og 50 ml mettet natriumbikarbonatløsning og ble sluttelig tørket (MgS04). Fordampning av løsningsmidlet fra det ovenfor angitte ekstrakt tilveiebrakte en gulaktig olje, [ IS- (la, 6J3, 7a, 8J3, 8aJ3) ] -oktahydro-1,6,7,8-indolizintetrol-l,8-diacetat-6-benzylkarbonat-7-(4-brombenzoat) (500 mg, 85%), ren ved TLC (Rf=0,33, silikagel TLC, 1:2 etylacetat: heksan). IR (KBr) 1754 cm"<1>(C=0); ^-H NMR (CDC13) S 1,85

(S, 3H), 1,90 (m, 1H), 2,05 (s, 3H), 2,2-2,5 (m, 4H), 3,25 (dd, 1H), 3,5 (dd, 1H), 5,05 (s," 2H), 5,1 (m, 1H), 5,25-5,50 (m, 3H), 7,1-7,3 (m, 5H), 7,5-7,6 (d, 2H), 7,8 (d, 2H). MS (CI-CH*) 590 (MH<*>), 530 (MH<*->CH3C02H).

Eksempel 7

Til en løsning av 2,8 g (4,75 mmol) [1S-(la, 613, 7a, 83, 8aJ3) ] -oktahydro-1,6,7,8-indolizintetrol-l, 8-diacetat-6-benzylkarbonat-7-(4-brombenzoat i 25 ml metanol inneholdende 25 ml cykloheksen, ble det tilsatt en blanding av 300 mg 10% Pd/C og 2 ml etanol. Den resulterende blanding ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløpkjøling i 6 timer. Etter avkjøling ble løsningen filtrert gjennom celitt, og filtratet ble fordampet til tørrhet. Det resulterende residuum ble oppløst i 200 ml etylacetat og vasket to ganger med 50 ml mettet natriumbikarbonatløsning. Den organiske fase ble tørket (MgS04) og fordampet i vakuum under dannelse av [1S-(la, 63,7a,8J3,8a3) ]-oktahydro-1,6,7,8-indolizintetrol-l, 8-diacetat-7-benzoat som en olje (1,62 g, 91%). IR (KBr) 1738 cm-<1>(C=0);<3->H NMR (CDC13) 6* 1,8 (s, 3H), 2,0 (s, 3H), 1,7-2,5 (m, 5H), 3,0-3,4 (m, 2H), 3,9 (m, 1H), 4,8-5,4 (m, 3H), 7,3-7,6 (m, 3H), 7,9-8,1 (m, 2H); MS (CI-CIU) 378 (MH-), 360 (MH<*->H20), 318 (MH--CH3C02H).

Eksempel 8

Til en løsning av 0,80 g (2,1 mmol) [1S-(la, 63, 7a, 8J3, 8a3) ] -oktahydro-1,6,7,8-indolizintetrol-l, 8-diacetat-7-benzoat i en 2:1 blanding av metylenklorid og tetrahydrofuran (30 ml) inneholdende 1,0 ml trietylamin, ble det dråpevis tilsatt en løsning av 0,5 ml (6,5 mmol) metan-sulfonylklorid. Etter omrøring i 30 minutter ble reaksjonsblandingen fortynnet med 30 ml metylenklorid og vasket med 100 ml saltvann, 100 ml mettet natriumbikarbonatløsning og igjen 100 ml saltvann. Den organiske fase ble tørket (MgSO^) og fordampet i vakuum under dannelse av 6-metansulfonatet som en olje. Det urene produkt ble oppløst på nytt i 25 ml 2-butanon, og 1,0g (6,67 mmol) natriumjodid ble tilsatt, og blandingen ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling og under omrøring i 4 timer, hvorpå alt av metansulfonatet ble om-dannet til et mindre polart materiale (1:2 etylacetat:heksan, silikagel TLC). Blandingen ble avkjølt og fordampet til tørr-het. Residuet ble oppløst i 100 ml etylacetat inneholdende 20 ml saltvann. Den organiske fase ble vasket suksessivt med 50 ml 10% natriumbisulfitløsning, 50 ml mettet natriumbikar-bonatløsning og 50 ml saltvann. Etter tørking (MgS04) ble den organiske løsning fordampet under dannelse av 6-deoksy-6-jodforbindelsen som en olje (0,79 g, 86%). Det urene jod-derivat ble oppløst i 10 ml dimetylformamid inneholdende 0,2 g natriumazid. Blandingen ble omrørt og oppvarmet til 85-90°C i 6 timer. Blandingen ble avkjølt, fortynnet med 100 ml etylacetat og vasket med 2 x 100 ml 50% mettet saltvann. Den organiske fase ble konsentrert og renset ved flashkromatografi under dannelse av 6B-azido-6-deoksyderivatet, [1S-(la, 6J3, 7a, 8B, 8aB) ] -6-azidooktahydro-l, 7,8-indolizintetrol-l,8-diacaetat-7-benzoat, som en olje (0,49 g, 75%). IR (KBr) 2106 cm-<1>(-N3), 1740 cm-<1>(C=0); ^-H NMR (CDCl3) S 1,8 (s, 3H), 2,0 (s, 3H), 1,9-2,4 (m, 5H), 3,0-3,9 (m, 3H), 5,1-5,7 (m, 3H), 7,2-7,6 (m, 3H), 7,8-8,1 (m, 2H). MS (CI-CIU) 403 (MH-), 360 (MH--HN3), 343 (MH--CH3C02H).

Eksempel 9

Til en løsning av 0,49 g [lS-(la,6B,7a,8B,8aB)]-6-azidooktahydro-1,7,8-indolizintetrol-l,8-diacetat-7-benzoat i metanol ble det tilsatt to dråper 25% natriummetoksidløsning i metanol, og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble fordampet til tørrhet og opp-løst på nytt i 10 ml vann. Den vandige løsning ble vasket to ganger med etylacetat (20 ml hver gang) og blandet med 100 mg 10% Pd/C. Blandingen ble hydrogenert ved 2,7 atmosfærer i 18 timer og filtrert. Det klare, vandige filtrat som inneholder [lS-(la,6B,7a,8B,8aB)]-6-aminooktahydro-l,7,8-indoli- zintriol, ble fortynnet med 10ml aceton, og 5 dråper eddiksyreanhydrid ble tilsatt. Etter omrøring i2dager ved romtemperatur ble blandingen fordampet til tørrhet i vakuum, og residuet ble oppløst på nytt i metanol og flashkromatogra-fert (silikagel, elueringsmiddel: (3/7) metanol/etylacetat) under dannelse av [lS-(loc,6J3,7a,8J3,8aJ3) ]-6-acetamidookta-hydro-l,7,8-indolizintetrol som et fargeløst, fast materiale (215 mg, 83%). Sm.p. 199-203°C (med spaltn.). IR (KBr) 3600-3100 cm-<1>(br, -0H), 1636 cm-<1>(-C=0);<X>H NMR (D20)

S 1,6-1,8 (m, 1H), 1,9-2,1 (m, 5H), 2,15-2,4 (m, 2H), 3,0-3,15 (m, 2H), 3,4 (t, J6,7 = 10 Hz, 1H, H7), 3,65 (t, J7,s= 9 Hz, 1H, Ha), 3,85 (m, 1H, H6), 4,4 (m, 1H, Hi). MS (CI-CH*) 231 (MH-*-), 213 (MH<*->H20). Denne forbindelse har følgende struk-turformel:

Claims

1. Analogifremgangsmåte for .fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse av formelen

hvori R er C^Q-alkanoyl; og R', R" og R"' er uavhengig hydrogen, C^Q-alkanoyl eller benzoyl, karakterisert vedat en forbindelse av formelen

omsettes med et acyleringsmiddel valgt fra et syrehalogenid av formel R-X eller et syreanhydrid av formel R20, hvori R er som ovenfor definert og X er klor eller brom, i nærvær av vann, under dannelse av det tilsvarende amid, etterfulgt av ytterligere omsetning med det samme syrehalogenid eller syreanhydrid under vannfrie betingelser under dannelse av esterne.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av [1S-(la,6B,7a,86,8aB)]-6-acetamidooktahydro-l,7, 8-indolizintriol,karakterisert vedat tilsvarende utgangs-materialer anvendes.