NO178480B - Fremgangsmåte og celle for undersökelse av borepröve ved nedkjöling - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og

en celle for å bestemme temperaturavhengige strekk- og trykk-parametere i en boreprøve fra en formasjon under nedkjøling.

Oppfinnelsen angår særlig en fremgangsmåte og en celle hvor en nedkjølingsprosess av et formasjonssjikt simuleres slik som når et hulrom i formasjonen fylles med gass som er nedkjølt til flytende tilstand. Hulrom i jord- og fjellforma-sjoner er spesielt tiltenkt lagring av flytendegjorte gasser såsom propan, ethylen og den flytende fase av naturgass (LNG), idet disse gassers kokepunkter hhv. er -42, -104 og -162°C.

Innenfor dette tekniske område har pilotforsøk blitt utført i belgiske formasjonssjikt, såkalte Boom-leiresjikt. Under disse forsøk ble det etablert en såkalt pilotkavitet ved 23 m under jordoverflaten, og denne kavitet hadde en diameter på 3 m og en lengde på 30 m. Nedkjølingen ble utført ved å injisere flytende nitrogen i kaviteten eller hulrommet. Under en lengre forsøksperiode på ialt 10 uker ble nøkkelparametre for hulrommet og den omsluttende formasjon overvåket og registrert i mer enn 300 målepunkter. Blant de forskjellige typer sensorer ble det anvendt termokors, vibrerende tråd-ekstensometere, klino-metere og borehulleksefensometere. Etter utløpet av forsøksperio-den ble hulrommet funnet å være fullstendig tett og omsluttet av tilnærmet 6 m frossen leire som på ingen måte var frakturert. Videre avslørte et laboratorieforsøksprogram på prøver fra for-mas jonssjiktet bestemte "in situ"-parametere for sjiktet, såsom termisk diffusivitet og trykkstyrke ved forskjellige tempera-turer. Disse parametere ble sammenlignet med de som ble oppnådd under pilotforsøkene, og det ble funnet god overensstemmelse.

Det er imidlertid meget kostbart å utføre slike pilot-forsøk i de enkelte formasjonssjikt, særlig når fjellgrunn skal undersøkes. Videre er generelt fjell- og jordgrunnformasjoner ikke særlig godt spesifisert eller kjent innenfor materialtekno-logi, siden de påvirkes av en rekke parametre såsom forholdet mellom mineralene, vann og porer eller hulrom (voidfraksjonen), kornstørrelsefordelingen av mineralinnholdet, selve mineralene og oppbyggingen av sammensetningen, trykkforholdene i grense-områder, permeabiliteten eller avvanningsforholdene, filtrerings-raten eller deformasjonen som følge av forskjellige forhold, deformasjonen i relasjon til tidligere "historie", og det effek-tive partikulære spennings- eller trykkpåkjenningsnivå.

Spesielt har dette innenfor geologiske undersøkelser ført til utvikling av en triaksial undersøkelsesteknikk for jordformasjoner, hvor en generelt sylindrisk prøve utsettes for representative grensebetingelser med hensyn til horisontalt og vertikalt flatetrykk og drenasje (på grunn av det faktum at prøvene tas opp fra borehull eller fra mykere grunn ved å benytte en kontinuerlig arbeidende kjerneprøvetaker holdes dia-metrene innenfor omfanget 60 - 100 mm). Under ideelle forhold utføres så forsøkene på urørte prøver av formasjonen, ved betir..'-' geiser -.som representerer karakteristiske in situ-forhold og under påkjenninger som tilsvarer, de som forefinnes i virkelig-heten og hvis virkninger skal undersøkes.

For prøver som tas ved større dyp eller fra over-konsoliderte leiresjikt krever prøveprosedyren, før utførelse av selve prøven,at de aktuelle forhold på ny tilveiebringes, siden disse ikke kan opprettholdes under håndteringen av en prøve opp til prøvestedet. Denne prosess kalles konsolidering og forklares ved å rekonstruere de forhold som prøven hadde på prøvestedet (in situ), både når det gjelder størrelse og forhold vedrørende den vertikale (overburden) og horisontale (confining) trykkverdi, og det opprinnelige tilsvarende pore-vannstrykk og -innhold.

I slike tredimensjonale forsøk vil temperaturendrin-gene i formasjonsprøvene under en nedkjølingsprosess være ukjente, og det er av særlig viktighet å kunne utføre forsøk under definerte dreneringsforhold. Dersom prøven er drenert (er avvannet) vil porevann kunne strømme inn og ut av den under for-søket, og gjennomstrømningen kan da måles. I det andre tilfelle hvor prøven forsegles etter konsolideringen holdes porevannet inne i prøven under forsøket. I dette tilfelle kan porevanns-trykket måles.

Det er følgelig et formål med den foreliggende oppfinnelse å kunne måle parametre for en jord- 'eller fjellforma-sjon og som er karakteristiske for forholdene nede i en boret brønn. Det er videre et formål med oppfinnelsen å kunne oppnå reproduserbare resultater som kan gi kriterier for lagrings-anvendelse av hulrom i grunnen, med den hensikt å lagre flytende gasser såsom LNG.

Oppfinnelsen skaffer til veie en fremgangsmåte for å bestemme temperaturavhengige trykk/deformasjonsparametre i en prøve av et formasjonssjikt, og fremgangsmåten er kjennetegnet ved de trekk som fremgår av karakteristikken i det etterfølgende krav 1, nemlig: a) simulering av karakteristiske underjordiske forhold for prøven, b) fremstilling av et sentralt, aksialt hull i prøven for å tjene som en kjølekanal, c) anordning av prøven i en triaksial celle hvor den belastes til forhåndsbestemte prøvetrykk, d) nedkjøling av prøven utover fra det sentrale hull ved at et kjølemiddel via rørutstyr tilføres hullet, bringes til sirkulasjon og trekkes ut fra prøven, idet rørutstyret er slik at prøvetrykkene opprettholdes under denne nedkjølingsprosess, og e) registrering av de temperaturavhengige prøveparametre som trykk/deformasjonsparametrene bestemmes av, under nedkjølings-prosessen.

Alternativt kan trinn b) utføres før trinn a). Oppfinnelsens fremgangsmåte omfatter også at de forhåndsbestemte trykk tilsvarer de trykk som foreligger på prøvetakingsstedet (in situ). I en ytterligere utførelsesform av fremgangsmåten lages det sentrale hull gjennomgående gjennom prøven. De parametre som særlig er av interesse og som måles under for-søket er prøvens horisontale og vertikale deformasjon, transporten og volumet av ubundet vann, og trykket og volumet av slikt vann i en udrenert prøve. Videre utføres sprekkunder-søkelser under nedkjølingsprosessen. Disse parametre kan måles separat eller i kombinasjon dersom dette er ønskelig. Videre tilføres et kjølemiddel hvis tilførsel er nøye overvåket.

Oppfinnelsen skaffer videre til veie en triaksial celle for bestemmelse av en innlagt formasjonssjiktprøves temperaturavhengige trykk/deformasjonsparametre, og cellen er kjennetegnet ved: - apparatur for å utsette prøven for bestemte prøve-trykk , - rørutstyr for å tilføre, bringe i sirkulasjon og trekke ut et kjølemiddel for kjøling av prøven utover fra et sentralt hull under en nedkjølingsprosess, - instrumentering for måling av de temperaturavhencp-ige prøveparametre som prøvens trykk/deformasjonsparametre er avhengige av, under nedkjølingsprosessen, og

- midler for termisk isolering av prøven under ned-kjølingen.

Cellen i samsvar med oppfinnelsen omfatter videre en belginnretning som tilføres fluid under trykk for vertikal-belastning av prøven inntil et bestemt prøvetrykk, optisk instrumentering som benytter en laserstråle for å måle horisontal og vertikal deformasjon av prøven, og transportorganer koblet til prøven for å måle transport og volum av ubundet vann.

Oppfinnelsen skal nå gjennomgås i form av et utførel-seseksempel og med henvisning til de tilhørende tegninger, hvor fig. 1 viser et skjematisk diagram av volumendringen av to prøver, hhv. en prøve fra leiregrunn og en fra fjellgrunn, når temperaturen av prøven senkes, fig. 2 viser skjematisk en utførelsesform av en triaksial celle i samsvar med oppfinnelsen, fig. 3A og 3B viser kurver fremkommet fra måling av en leireprøve målt i samsvar med oppfinnelsen, og fig. 4A og 4B viser kurver opptatt på tilsvarende måte, nå for forma-sjonsprøver fra grunnfjell.

Fig. 1 viser altså skjematisk volumendringen i form av sammentrykking eller ekspansjon, av en leireprøve (kurve I) og en fjellprøve (kurve II) som funksjon av temperaturen, her vist med synkende temperatur mot høyre langs abscissen.

Kurve I for leireprøven viser først en sammentrykking som skyldes nærværet av mineraler i leiren, hvoretter det med videre senkning av temperaturen skjer en ekspansjon som skyldes nærværet av vann i en slik leireprøve. Når temperaturen så senkes ytterligere vil en ny sammentrykkings-mekanisme etterhvert dominere, og det er naturligvis åpen-bart at et slikt minimum som da oppstår på volumendrings-kurven for leireprøven gir et viktig kriterium for anvendelse av slike formasjonssjikt for lagring av flytende gasser. De eventuelle sprekkdannelser som kan oppstå i forbindelse med volumendringen vil være maksimale ved dette kurveminimum.

På ganske annerledes måte viser kurve II en noenlunde kontinuerlig og proporsjonal sammentrykking av en grunnfjell-prøve etterhvert som temperaturen senkes, hovedsakelig på grunn av at det i en slik prøve omtrent ikke finnes fritt vann.

Den triaksiale celle 1 som er vist på fig. 2 og som er i samsvar med oppfinnelsen kan utføre nedkjøling av et formasjonssjikt i form av en prøve, i et kryogenisk prøvekammer for simulering av lagring av en flytendegjort naturgass.(LNG). Av denne grunn har cellen 1 trykktette vegger 2. En prøve 3

med f.eks. sylindrisk form plasseres under forsøket sentralt i cellen 1, inne i en belastningsramme 4 som er istand til å påtrykke og opprettholde bestemte prøvetrykk. Nærmere bestemt må man skille mellom vertikal trykkbelastning som tilsvarer trykket fra den overliggende masse over prøven, og horisontal trykkbelastning som tilsvarer sammenpressingstrykket fra sidene nede i formasjonen. Under en slik prøve kan forskjellige trykk både i horisontal og vertikal retning tilveiebringes, for å simulere et in situ-trykk som er representativt for det sted prøven er tatt fra. For prøver av jord- eller leiregrunn gjelder generelt at vertikaltrykkene er omtrent dobbelt så store som sidetrykkene, mens for en fjellprøve er disse trykk mer eller mindre av samme størrelsesorden.

For å kunne oppnå representative trykk i en prøve

3 benyttes f.eks. et fluid som bringes til et stort overtrykk, og fluidet kan f.eks. være silikonolje. Når kraftig ned-kjøling samtidig ønskes benyttes gjerne en nedkjølt gass såsom helium, og dette er indikert på fig. 2. Når det gjelder en leireprøve kan rammen 4 omfatte en belg 7 som fylles med helium-gass under trykk for å få tilstrekkelig vertikaltutrykk. Generelt vil det være nødvendig å anordne en tetning mellom trykk-fluidet og prøven for å hindre at fluid trenger inn i denne, og dette gjelder både leire-, jord- og bergprøver. En slik tetning kan f.eks. utføres ved at det plasseres et fluidtett sjikt i form av en hylse som kan dekke hele den frieprøve-overflate, dvs. både sideflaten og toppflaten av denne, indikert på fig. 2.

For å bestemme en formasjonssjiktprøves 3 temperaturavhengige trykk/deformasjonsparametre ved en nedkjølingspro-

sess må bestemte parametre overvåkes under forsøket. Sam-

tidig må den vertikale og horisontale deformasjon måles, enten separat eller kombinert, og transportforholdene og volumet av det ubundne vann, trykk og masse av slikt vann i udrenerte prøver må videre måles, og temperaturgradientene er likeledes av interesse. Endelig er det behov for inspeksjon av om det dannes sprekker.

Utførelse av disse målinger kan skje på forskjellig måte. De konvensjonelle vertikale og horisontale deformasjoner måles henholdsvis med forskyvningstransdusere og avstandssensorer. Når prøven skal kjøles kraftig ned er den vanlige måleutrustning for slik måling imidlertid ikke lenger pålite-lig og nøyaktig. Av denne grunn benyttes her et annet måle-konsept, f.eks. optisk, eventuelt kan også lineære forskyvningstransdusere (LVDT) komme på tale. Fig. 2 viser også at det i celleveggen er innsatt vinduer 5 for å kunne utføre de optiske målinger.

Når in situ-forholdene simuleres vil man måtte ta hensyn til at det kan forekomme porevannstrømning, og nærmere bestemt vil gradienten av denne strømning kunne gi viktig informasjon vedrørende prøvens nedkjølingstilstand. Det er derfor av stor viktighet at transport og volum a.y ubundet vann kan måles. For dette formål benyttes et transportorgan såsom et utsugingsrør (som ikke er vist på fig. 2 for å lette over-sikten) og som føres inn i prøven 3 med en rørstuss for å trekke ut det ubundne vann fra denne. Fortrinnsvis er transport-organene forbundet med et vannreservoar.

Ellers benyttes en ikke drenert prøve når trykket av det ubundne vann i prøven skal måles. For dette formål må en trykkdetektor (ikke vist på fig. 2) kobles til prøven.

I tillegg til måling av det transporterte væske-volum og trykket av den ubundne væske, hovedsakelig i form av vann i prøven kan også det vann som ikke er bundet i prøven overvåkes ved hjelp av avansert teknologi såsom en nukleær magnetisk resonansinnretning (NMR). To mekanismer innenfor denne teknologi kan da supplere hverandre, nemlig kontinuerlig bølgepåtrykk og pulspåtrykk.

Videre finnes temperaturmåleorganer (ikke vist av forenklingsgrunner) koblet til prøven 3. Det er en fordel å benytte en rekke temperatursensorer, f.eks. fire, som føres inn i prøven fra bunnen, og hver av disse plasseres da i forskjellig avstand fra den sentrale lengdeakse. Deretter kan temperaturgradienten regnet fra midtpartiet og utover mot periferien finnes, slik at situasjonen på prøvetakingsstedet i forbindelse med lagring av flytende gass i et hulrom under jordoverflaten kan simuleres.

For å oppnå de tilstrekkelig lave kryogeniske tempe-raturer i slike prøver føres et kjølemiddel inn i prøven gjennom et hull 6 i denne. Fortrinnsvis går hullet 6 langs den sentrale lengdeakse av prøven 3, men hullet behøver ikke være boret tvers gjennom prøven, og hullet danner i dette tilfelle et hulrom. Et rør 8 fører ut fra det indre av prøven 3 for tilførsel og uttak av kjølemiddelet. Det har vist seg fordel-aktig å tilføre kjølemiddelet under observasjon, slik at styring kan finne sted.

Alternativt bores det sentrale hull 6 tvers gjennom prøven, og da oppnås en radialt symmetrisk temperaturfordeling.

Man benytter gjerne nedkjølt nitrogendamp eller flytende nitrogen som kjølemiddel, idet denne gass har en fryse/koketemperatur på -196°C. Nedkjøling fra omgivelses-temperatur til frysepunktet for LNG, -162°C kan på denne måte simuleres hensiktsmessig. Helt tilsvarende kan langsom opp-varming finne sted, og begge temperaturendringer vil kunne gi informasjon om de aktuelle parametre.

Temperaturmålingene kan utføres med standardiserte temperatursensorer, f.eks. av typen Pt-100.

Sist, men ikke mindre av interesse, skal nevnes at sprekkundersøkelser bør utføres. Det har vist seg gunstig å benytte akustiske målinger for avsløring av eventuelle sprekkdannelser, og på samme måte som innenfor seismikk vil slike eventuelle sprekker reflektere (og også bryte) akustisk på-trykt energi. Den tilhørende prosessering av de registrerte data skjer normalt automatisk og ved hjelp av datamaskiner. Eventuelt kan også sprekkundersøkelser utføres med video-frekvent avsøking og med registrering i et såkalt endoskop.

Det vil være innlysende for de som kjenner denne teknikk at målinger av den ovenfor skisserte type vil gi en mengde informasjon vedrørende trykk/deformasjonsparametrene i de aktuelle formasjonssjikt som det er tatt prøver av, og de viktigste parametre vil være de som vedrører elastiske og plastiske deformasjoner, såsom Youngs elastitisitetsmodul, Poisson-forholdet og flytestyrken. Videre kan prøvens perme-abilitet og porøsitet bestemmes sekundært. For ytterligere å belyse anvendelsen av den nå beskrevne fremgangsmåte og den tilhørende prøveprosedyre skal anføres to eksempler: Eksempel 1

I dette eksempel vises resultater for prøving av en kunstig leireprøve, og enkelte av de egenskaper som har blitt bestemt er vist i tabell I.

Prøven ble tilpasset (konsolidert) til de mekaniske grensebetingelser vedrørende trykk, nemlig et isotropisk trykk på 5 bar over 17 timers varighet, og etter denne tids-periode var gradientene for volum og porevannstrømning negli-sjerbare. Deretter ble prøven bragt inn i cellen for en drenert triaksialprøve ved konstant trykkpåkjenning. Kjøleraten som ble valgt var lineær og omkring 2 0°C/time, målt med tempe-ratursensoren nærmest det sentrale nedkjølingshull, idet minimumstemperaturen for denne sensor ble satt til -50°C.

Resultatene av deformasjonsmålingene slik de ble registrert under et forsøk, er vist i de to diagrammer på

fig. 3A og 3B. Det første diagram viser høydeforandringen som

funksjon av tiden, og denne parameter er den mest enhetlige siden den midles over prøvens.totale høyde. Konvensjonelt vil sammentrykkingspmrådet befinne seg over horisontalaksen (se også fig. 1), og derfor vil også høydeendringen (og dessuten diameterendringen) indikeres som -Ah(og -Ad). Videre skal bemerkes at siden nedkjølingen foregår lineært vil forløpet langs tidsaksen tilsvare et tilsvarende forløp langs den negative temperaturakse, analogt med fig. 1.

Det fremgår at aksialkomponenten som bidrar til den volumetriske dimensjonsendring først viser en reduksjon og deretter, etter ca. 1$ time, hvilket tilsvarer en gjennom-snittlig prøvetemperatur på omkring -5°C, øker til prøven på ny inntar sin opprinnelige dimensjon og deretter gradvis øker ut over denne.

Den andre deformasjonsmåling gjelder diameterendringen, og diameteren måles da ved to steder på prøven, vanlig-vis ved omtrent 1/3 og 2/3 av den totale høyde, hver med tre avstandssensorer. Måleresultatet gir en diameterendring slik som diagrammet på fig. 3B viser, og diameterendringen ses å følge omtrent sammme forløp som høydeendringen. Først redu-seres altså de målte diametere i det første trinn av påtrykks-syklusen, hvoretter de øker. Den opprinnelige diameter nås imidlertid noe før det tidspunkt hvor den opprinnelige høyde på ny oppnås. Forskjellen i amplituden av diameterendringen for de to steder hvor målingen foregår kan antas å skyldes en temperaturgradient i aksial retning i prøven.

Ut fra produktet av den gjennomsnittlige diameterendring og den tilsvarende høydeendring kan den søkte volumendring finnes og inntegnes som en kurve som i prinsippet vil følge kurve I vist på fig. 1.

Eksempel 2

I dette eksempel vises resultater fra en bergprøve, og grensebetingelsene og de geometriske forhold for prøven ble holdt samme som for leireprøvene, med unntak av konsolide-ringsfasen som ikke er aktuell for berg, her granitt. Imidlertid må den elastiske deformasjon som skyldes trykkpåkjennin-gen tas i betraktning. Samme prøve- og måleprosedyre ble fulgt.

Selve nedkjølingsprosessen foregikk også lineært, men en temperaturdiskontinuitet (ikke vist i et særskilt diagram, for enkelhets skyld) fant sted under sluttmålingene.

En foreløpig forklaring på dette er at en lokal mikroriss-dannelse dannet små termisk kortsluttende kanaler mellom to av temperatursensorene.

Deformasjonsmålingene er vist med resultatene i diagrammene på fig. 4A og 4B, og resultatene behøver bare gjennomgås ganske kort, siden kurveforløpet er mer kontinuerlig. Granittprøven viser en kontinuerlig kontraksjon som reaksjon på nedkjølingen, og den beregnede volumendring be-krefter følgelig forhåndsantagelsene.

Forskjellige modifikasjoner av den foreliggende oppfinnelse vil kunne tenkes av fagpersonell ut fra den fore-gående beskrivelse og de tilhørende tegninger, og slike modifikasjoner vil da høre til innenfor oppfinnelsens ramme, slik denne er fastlagt i de etterfølgende patentkrav.

Claims (20)

1. Fremgangsmåte for å bestemme temperaturavhengige trykk/deformasjonsparametre i en prøve (3) av et formasjonssjikt, KARAKTERISERT VED a) simulering av karakteristiske underjordiske forhold for prøven (3), b) fremstilling av et sentralt, aksialt hull (6) i prøven for å tjene som en kjølekanal, c) anordning av prøven i en triaksial celle (1) hvor den belastes til forhåndsbestemte prøvetrykk, d) nedkjøling av prøven utover fra det sentrale hull (6) ved at et kjølemiddel via rørutstyr tilføres hullet (6), bringes til sirkulasjon og trekkes ut fra prøven (3), idet rørutstyret er slik at prøvetrykkene opprettholdes under denne nedkjølingspro-sess, og e) registrering av de temperaturavhengige prøveparametre som trykk/deformasjonsparametrene bestemmes av, under nedkjølings-prosessen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at trinn b) utføres før trinn a).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at prøvetrykkene tilsvarer formasjonstrykkene in situ.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, KARAKTERISERT VED at det aksiale sentrale hull (6) går helt gjennom prøven (3).

5. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1-4, KARAKTERISERT VED at kjølemiddelet er flytende nitrogen.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1» 5, KARAKTERISERT VED at den horisontale og vertikale deformasjon av prøven (3) måles.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 6, KARAKTERISERT VED at transporten og volumet av ubundet vann måles.

8. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 6, KARAKTERISERT VED at trykket av ubundet vann i en udrenert prøve måles.

9. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 8, KARAKTERISERT VED at volumet av ubundet vann i prøven måles ved å benytte nukleær magnetisk resonansteknikk (NMR).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at NMR-teknikken er en NMR-pulsteknikk.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 9, KARAKTERISERT VED at NMR-teknikken er en kontinuerlig bølgeteknikk.

12. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 9, KARAKTERISERT VED utførelse av sprekkinspeksjon under nedkjøl-ingsprosessen.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at sprekkundersøkelsen utføres ved hjelp av akustisk undersøkelses-teknikk .

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, KARAKTERISERT VED at sprekkundersøkelsen utføres ved hjelp av endoskopteknikk.

15. Fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 14, KARAKTERISERT VED at kjølemiddelet tilføres under overvåking og styring.

16. Triaksial celle (1) for bestemmelse av en innlagt f ormas j onss j iktprøves (3) temperaturavhengige trykk/def ormas jons-parametre, KARAKTERISERT VED: - apparatur for å utsette prøven (3) for bestemte prøvetrykk, - rørutstyr for å tilføre, bringe i sirkulasjon og trekke ut et kjølemiddel for kjøling av prøven utover fra et sentralt hull (6) under en nedkjølingsprosess, - instrumentering for måling av de temperaturavhengige prøveparametre som prøvens trykk/deformasjonsparametre er avhengige av, under nedkjølingsprosessen, og - midler for termisk isolering av prøven under nedkjøl-ingen .

17. Celle ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED en belginnretning (7) for tilførsel av fluid under trykk for å utsette prøven (3) for et bestemt prøvetrykk i hovedsakelig vertikal retning.

18. Celle ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED optiske laserorganer for måling av den horisontale og vertikale prøvede-formasjon.

19. Celle ifølge krav 16, KARAKTERISERT VED transport organer koplet til prøven for måling av transportert volum av ubundet vann.

20. Anvendelse av en fremgangsmåte ifølge ett av kravene 1 - 15 på prøver (3) tatt fra formasjonssjikt.