NO178380B - Papirmaskinduk - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en tolags papirmaskinduk som omfatter et langsgående garnsystem, som sammenføyes overensstemmende med en 16-skafts mønsterrapport.

Flere papirmaskinduker av ovennevnte type er kjent i bransjen. Som eksempel kan det nevnes FI-patentsøknader 823830, 872079 og 873506. Disse kjente løsninger forsøker å forlenge dukens brukstid ved at på nedre overflate, dvs. den overflate som berører papirmaskinens valser, anvendes lange løp som består av tversgående garn, og som undersidens tverrgarn, spesielt tykke garn som bøyer seg bort fra vireoverflaten. I alle ovennevnte tilfelle har tendensen vært å beskytte de langsgående garnene mot all slitasje.

Ulempen med løsningen i FI-søknaden 823830 er imidlertid bl.a. at det tykke undergarnets øvre løkke trenger seg inn ved siden av det øvre skiktets tverrgarn i formingsoverflaten og forringer således overflatens glatthet. Til og med diagonal striping, som skyldes undergarnets binding, synes lett på overflaten dersom tykt undergarn anvendes. En ytterligere ulempe med formingsviren er at det tykke undergarnet forårsaker avvanningsmerker, som skyldes at det dannes store rette åpninger som strekker seg fra virens overflate mot dens bunn, hvorved papiret blir ujevnt.

Svakheten med en vire i henhold til FI-søknad 873506 er ujevn binding. I denne løsning løper langsgående garn ved siden av hverandre over tre garnpar mellom disse garnpar. Ovennevnte relativt lange område, 3/8 av mønsterrapportens lengde, der langsgående garn ligger tett ved siden av hverandre, gjør at langsgående garn grupperer seg i par og danner tette og åpne langsgående områder. Løsningen i henhold til denne søknad kan til og med tilveiebringe smale diagonale striper på papirsiden, som skyldes at øvre løkker i de langsgående garnene grupperer seg.

Løsningene i FI-søknader 873506 og 872079 er rettet mot å tilveiebringe en duk med bedre beskyttelse av garnet som løper i maskinretningen enn i tidligere løsninger. Tversgående tykke garn på nedre overflate av veven er i bøyd tilstand og begynner under anvendelse først å slites på midten av garnløpet. Da de tversgående garnene er utslitte, er garnene som løper i maskinretningen fortsatt uskadde. En slik løsning forbedrer ikke virens slitesterkhet vesentlig fordi kontaktoverflaten mot maskinen er liten pga. at garnene som utsettes for slitasje bøyer seg i garnløpene. Slitasjen er rask inntil de nedre tversgående garn slites så mye at et område som strekker seg over nesten hele garnløpet av det nedre tversgående garnet ligger mot maskinen. På dette stadium er det nedre tversgående garn imidlertid avsmalnet så mye på midten at det er til-nærmelsesvis slitt i stykker. Da det nedre tversgående garn slites ut, er viren utslitt. Den kan ikke lenger anvendes selv om de langsgående garn er fullstendig hele. Fullstendig beskyttelse av de langsgående garn er således ikke spesielt gunstig med hensyn på virens anvendelsestid.

I løsningene i henhold til begge ovennevnte søknader består overflåtestrukturen av alternerende lengre og kortere løp av tversgående garn. Ulike lange løp av overflategarn foranlediger vanligvis markeringsproblemer, siden det er nærmest umulig å få løpene i nøyaktig samme plan med hverandre. I FI-søknad 873506 angis som løsning at nedre løkker av de langsgående garn som løper under det tversgående undergarnet plasseres direkte under den øvre overflates kortere tverrgarnløp. Denne forholds-regel er imidlertid ikke tilfredsstillende fordi det kortere garnløpet i praksis løftes over det lengre garnløpet, som ikke påvirkes av ytre krefter.

Den foreliggende oppfinnelse har til hensikt å tilveiebringe en papirmaskinduk, med hjelp av hvilken ulempene med teknikkens stand kan elimineres. Dette er oppnådd ved hjelp av en papirmaskinduk i henhold til oppfinnelsen, som karakteriseres av at et nedre tversgående garn fremstiller garnløp som strekker seg over tretten garn på dukens nedre overflate og binder seg i veven ved å løpe over to nær hverandre liggende langsgående garn i en mønsterrapport, slik at mellom disse to langsgående garn blir det i det minste ett langsgående garn som løper over det nedre tversgående garn; at et øvre tversgående garn på den side av duken som vender mot papiret fremstiller kortere garnløp på dukens øvre overflate enn det tversgående garn som løper under, og binder seg med minst to langsgående garn i mønsterrapporten.

Fordelen med oppfinnelsen er fremfor alt at slitestyrken forbedres sammenlignet med tidligere kjente løsninger. Dette skyldes at den sliteoverflate som ligger mot maskinen er spesielt stor siden de langsgående garn ligger i samme plan som de tversgående garn. Dette er mulig da høydeforskjellen mellom de tversgående og langsgående garns ytterste plan, som ligger mot maskinen, er slik at når det tversgående undergarn slites i stykker har det langsgående garns nedre løkker blitt slitt maksimalt så mye at vevens strekkholdfasthet er tilstrekkelig stor til at viren kan anvendes. Med andre ord tilveiebringes lang anvendelsestid ved hjelp av den store sliteoverflate som utgjøres av de nedre tversgående garns lange, vesentlig rett løpende løkker, og av de langsgående garns nedre løkker. Forskjellen mellom de ytterste plan av de mot maskinen liggende nedre tverrgarn og de langsgående garn er mindre enn tidligere, hvormed et så stort garnvolum som mulig utsettes for slitasje samtidig, og begge garnsystemer utsettes for slitasje på et senere stadium. En ytterligere fordel er at virens struktur er glatt med hensyn på både avvanning og overflatemarkering. Siden de tversgående garn er i plan med hverandre på den overflate som ligger mot papiret, får papirmassen tilstrekkelig støtte-overflate. Takket være den glatte binding og garnenes egnede størrelse finnes det ingen store friåpninger på virens overflate i henhold til oppfinnelsen, slik at avvanning skjer jevnt over viren og papirets utforming blir glatt.

Oppfinnelsen vil i det følgende beskrives mer detaljert ved hjelp av vedlagte tegninger, som viser foretrukne utførelses-former, hvorved

fig. 1 viser et utføringseksempel på en papirmaskinduk i

henhold til oppfinnelsen, sett i retning med de

langsgående garn,

fig. 2viser utføringseksempler i fig. 1 sett i retning med de tversgående garn,

fig. 3 viser vevens bindingsmønster i utføringseksempler i

fig. 1 og 2,

fig. 4 viser et annet utføringseksempel på en papirmaskinduk i henhold til oppfinnelsen, sett i retning med de

langsgående garn,

fig. 5 viser utføringseksempler i fig. 4, sett i retning med

de tversgående garn,

fig. 6 viser vevens bindingsmønster i utføringseksempler i

fig. 4 og 5,

fig. 7 viser et tredje utføringseksempel på en papirmaskinduk i henhold til oppfinnelsen sett i retning med det

langsgående garn,

fig. 8 viser utføringseksempelet i fig. 7 sett i retning med

de tversgående garn, og

fig. 9 viser vevens bindingsmønster i utføringseksempelet i

fig. 7 og 8.

Fig. 1-3 viser en foretrukket utføringsform av oppfinnelsen. Med henvisningstallet 1 betegnes langsgående garn som danner et i lengderetningen liggende garnsystem. Med henvisnings-sifrene 2 og 3 betegnes tversgående garn som danner to i tverretning liggende garnsystem. Disse langsgående og tversgående garn forbindes med hverandre i henhold til en 16-skafts mønsterrapport. Fig. 3 viser vevens bindingsmønster i utføringsformen i henhold til fig. 1 og 2. En skravert rute i vedlagte bindingsmønster betegner at et langsgående garn ligger på et tversgående garn.

Ifølge den grunnleggende idé i oppfinnelsen danner nedre tversgående garn 3 garnløp som strekker seg over tretten langsgående garn på dukens nedre overflate. På dukens øvre overflate, dvs. f.eks. på overflaten som fungerer som en utformingsoverflate, danner øvre tversgående garn 2 garnløp som er kortere enn tverrgarnet på nedre overflate. De nedre tversgående garn 3 binder seg med to nær hverandre liggende langsgående garn 1 i mønsterrapporten. Med betegnelsen "nær hverandre liggende langsgående garn" menes i denne forbindelse at de tversgående garn 3 forbindes med to nær hverandre liggende, men ikke ved siden av hverandre liggende, langsgående garn 1. Dessuten er de nedre tverrgarns 3 tykkelse valgt i forhold til de langsgående garn 1, slik at hvis garn 3 slites i stykker under anvendelse, har de langsgående garn 1, som løper under, en bruddholdfasthet, dvs. dukens holdfasthet i lengderetningen, på over 159 N/cm.

Ved hjelp av riktig valgt tykkelse på de nedre tverrgarn 3 elimineres ulempene som tidligere anvendte tykke garn med lange løp foranlediget på dukens utformingsside.

Ved å anvende et, i sammenligning med tidligere løsninger, tynnere garn med lange løp tilveiebringes relativt rett løpende garnløp på dukens nedre overflate, hvis løp slites over hele løpslengden og ikke bare på midten, såsom i tidligere kjente virer med lange nedre garnløp.

Den betydeligste fordel, ved anvendelse av de relativt små høydeforskjeller mellom garnsystemene, er at slitasjen blir langsommere i det stadium da de tversgående nedre garns 3 plan, som ligger mot maskinen, når det underste plan av de langsgående garns 1 nedre løkker. At slitasjen forsinkes skyldes at et større garnvolum utsettes for slitasje, dvs. tverrgarnenes 3 lange løp og de langsgående garns 1 nedre løkker, idet et langsgående garn 1 omfatter to løkker pr. mønsterrapport. Slik forblir dukens awanningsegenskaper konstante over et lengre tidsrom.

Hvis forskjellene mellom de mot maskinen tilsluttende plan av dukens langs- og tversgående garn er store, slites i begynnel-sen bare de langsgående garn. Slitehastigheten, dvs. hvor raskt dukens tverrsnitt minsker, er herved større enn når også de nedre løkker av de langsgående garn utsettes for slitasje. I dette tilfelle har man ingen nytte av at de langsgående garn forblir uskadde, fordi duken, f.eks. en vire, er i alle tilfelle ubrukbar når de tversgående garn på undersiden er sl.itt i stykker.

Så som konstatert ovenfor velges de nedre tversgående garns 3 tykkelse slik at når de slites i stykker i papirmaskinen, har de langsgående garn 1, dvs. renningsgarnene, blitt slitt maksimalt så mye at dukens strekkholdfasthet i lengderetningen er minst 150 N/cm. Man har således kunnet utnytte det store slitevolum så lenge som mulig og slitasjen har vært så langsom som mulig.

Da slitasjen forsinkes kan dukens, f.eks. en vires, egenskaper forhindres fra å forandre seg med tiden i papirmaskinen. Når det ytterste plan av virens tversgående garn 3, som ligger mot maskinen, nærmer seg de langsgående garns 1 ytterste plan på maskinsiden, slites de første relativt raskt til de ytterste plan av begge garnsystem, det langsgående og det nedre tversgående, tangerer hverandre. Heretter er slitasjen betydelig langsommere pga. et større garnvolum. Den endelige slitasje forsinkes ytterligere hvis polyamid eller et annet syntetisk, slitesterkt materiale anvendes i tverrgarnsystemet på maskinsiden.

De ytterste plan av de langs- og tversgående garn, som ligger mot maskinen, kommer nær hverandre hvis egnet vevgarntype, samt egnet vev- og varmebehandlingsprosess anvendes. Jo nærmere hverandre de ytterste plan av ovennevnte to garnsystem er, desto raskere oppnås en normal tilstand med langsom slitasje, og derved er også de av slitasje tilhørende forandringer i virens egenskaper små, og skjer langsomt. Jo raskere viren slites, desto mer svekkes dens gjennomtrengelighetsevne pga. materialforflytning som den raske slitasjen foranlediger på garnenes bakside. Siden slitasjen forsinkes svekkes heller ikke gjennomtrengelighetsevnen så kraftig.

Det nedre, mot maskinen liggende tversgående garn 3 bindes altså i veven med to langsgående garn 1, såsom beskrevet ovenfor. Disse to langsgående garn 1 er ikke garn som ligger ved siden av hverandre i veven. Takket være denne struktur forbedres vevens stabilitet, til sammenligning med en annen motsvarende vev hvor tverrgarn med lange garnløp bindes med et langsgående garn eller to ved siden av hverandre liggende langsgående garn pr. mønsterrapport. Vevens evne til å motstå nettopp diagonale krefter forbedres, da tverrgarn med lange løp bindes med to nær hverandre liggende, men ikke ved siden av hverandre liggende, langsgående garn.

Mellom de to langsgående garn 1, som binder det mot maskinen liggende tverrgarn 3, kan det være ett eller flere garn. I utføringsformen ifølge fig. 1-3 er det langsgående garn som ligger mellom de to langsgående garn 1, anordnet til å løpe mellom det øvre og det nedre tversgående garn 2, 3. En slik løsning er imidlertid ikke den eneste mulige idet garnet eller garnene mellom de langsgående garn, som binder tverrgarnet 3

på maskinsiden, kan til og med være beliggende over det i tverretning løpende garnsystem, avhengig av angjeldende vevs bindingsmodell. Vesentlig i dette henseende er at det tversgående garn på maskinsiden binder seg med to nær hverandre liggende langsgående garn i mønsterrapporten, og det tversgående garn på papirsiden binder seg med to eller flere langsgående garn som ligger med avstand fra hverandre i mønsterrapporten.

I fig. 4-6 vises en annen foretrukken utføringsform av en papirmaskinduk i henhold til oppfinnelsen. Fig. 4-6 viser vevingen på samme måte som fig. 1-3. Med henvisningstall 11 betegnes langsgående garn som danner et langsgående garnsystem. Med henvisningstall 12 og 13.betegnes tversgående garn som danner to i tverretning løpende garnsystem. Garnsystemene sammenbindes på samme måte som vist ovenfor på fig. 1-3. Fig.

6 er et bindingsmønster.

Utføringsformen i fig. 4-6 tilsvarer i alt vesentlig utførings-formen i fig- 1-3. Den eneste forskjellen er at i utføringsfor-men ifølge fig. 4-6 er det langsgående garnet som løper mellom de to langsgående garn 11, som binder det nedre tversgående garn 13, anordnet til å løpe over det øvre tverrgarn 12 på dette punkt.

Fig. 7-9 viser en tredje utføringsform av en papirmaskinduk ifølge oppfinnelsen. Med henvisningstall 21 betegnes langsgående garn som danner et langsgående garnsystem. Med henvisningstall 22 og 23 betegnes tversgående garn som danner to tversgående garnsystem. Garnsystemene sammenbindes på samme måte som beskrevet ovenfor, i forbindelse med fig. 1-3 og 4-6. Utføringseksempelet i fig. 7-9 skiller seg fra utføringseksem-pelet i fig. 4-6 på den måten at det øvre tversgående garn 22

i fig. 7-9 er bundet med flere langsgående garn, som ligger med avstand fra hverandre, enn garnet 12 i eksempelet i fig. 4-6.

Claims (6)

1. Dobbeltvevet papirmaskinduk som omfatter ett langsgående trådsystem og to tversgående trådsystem som sammenbindes ifølge en 16-skafts mønsterrapport, hvorved en øvre tversgående tråd (2, 12, 22) på dukens mot papiret vendte side gjør kortere flotteringer på dukens øvre overflate enn en undre tversgående tråd (3, 13, 23) på dukens undre overflate og forbinder seg med minst to langsgående tråder i en mønsterrapport, karakterisert ved at den undre tversgående tråd (3, 13, 23) gjør flotteringer på 13 tråder på dukens undre overflate og forbinder seg med veven ved at den i en mønsterrapport løper over to nærliggende langsgående tråder (1, 11, 21), på en slik måte at mellom de ovennevnte to langsgående tråder blir det én langsgående tråd som løper over den undre tversgående tråd (3, 13, 23).

2. Papirmaskinduk som angitt i krav 1, karakterisert ved at den over den tversgående tråd (3) løpende langsgående tråd som blir mellom to langsgående tråder (1), over hvilke den undre tversgående tråd (3) løper, er anordnet slik at ved dette punkt å løpe mellom den øvre og undre tversgående tråd (2, 3).

3. Papirmaskinduk som angitt i krav 1, karakterisert ved at den over den tversgående tråd (13, 23) løpende langsgående tråd, som blir mellom de to langsgående trådene (11, 21), over hvilke den undre tversgående tråd (13, 23) løper, er anordnet slik at ved dette punkt å løpe over den øvre tversgående tråd (12, 22).

4. Papirmaskinduk som angitt i ett av de foregående krav 1-3, karakterisert ved at den langsgående tråd som er mellom de to langsgående tråder (1, 11, 21), over hvilke den nedre tversgående tråd (3, 13, 23) løper, er tråden som ligger ved siden av minst den ene av de overnevnte langsgående tråder.

5. Papirmaskinduk som angitt i ett av de foregående krav 1-4, karakterisert ved at den langsgående tråd som er mellom de to langsgående tråder (1, 11, 21), over hvilke den undre tversgående tråd (3, 13, 23) løper, er den tråd som ligger ved siden av begge overnevnte langsgående tråder.

6. Papirmaskinduk som angitt i ett av de foregående krav 1-5, karakterisert ved at den undre tversgående tråds (3, 13, 23) tykkelse er valgt slik, at hvis den nevnte tråd slites i stykker, er dukens bruddstyrke i lengderetningen over 150 N/cm.