NO178366B - Fremgangsmåte og apparat for sammenföyning av to eller flere plateformede legemer - Google Patents

Description

FREMGANGSMÅTE OG APPARAT VED SAMMENFØYNING AV TO ELLER FLERE PLATEFORMEDE LEGEMER.

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter ved sammenføyning av to eller flere overlappende plateformede legemer, metall eller ikke-metall, og apparater for å utføre fremgangsmåten.

Det er vel kjent at et par overliggende metall-legemer kan sammenføyes ved å gjennombore og forme en del av det ene legeme gjennom en ikke utstanset del av det andre legemet og deretter feste den gjennomborede og formede delen av det ene legemet til en nærliggende overflate på det andre legeme og feste legemene sammen i et overliggende forhold.

For eksempel US-A 3.924.378 viser en slik sammenføynings-operasjon som er utført ved hjelp av et apparat som har to separat aktuerbare stempler, det ene av stemplene har en utstansende og formende matrise og det andre stempelet har en utflatende stempeltopp eller ambolt hvorved det ene stempelet utfører den utstansende og formende operasjonen mens det andre stempelet utfører selve festeoperasjonen. Apparatet er forsynt med justeringsmidler slik at den øvre platen eller platene i den plasserte seksjonen ikke inngripes av den nedover bevegende utflatende stempeltoppen inntil den nederste platen i den plasserte seksjonen blir avdekket av stempelet som beveger seg oppover slik at den nederste platen i den plasserte seksjonen kan spres mens den øverste platen eller platene fremdeles holdes av matrisen. Justeringsmidlene må opereres for forskjellige platetykkelser.

US-A 4.035.901 viser et apparat med et enkelt vekselvirkende stempelhode forsynt med et første middel, dvs. et stempel, for å utføre gjennomboring og formetrinnet i et første slag av hodet og forsynt med sekundære midler, dvs. en ambolt, som utfører sammenføyningsoperasjonen på det andre slaget til hodet. Når tykkelsen til en eller flere plater som skal sammenføyes eller materialet i platene endres må lengden av de første og andre slaget justeres.

GB-A-1.603.231 viser en annen maskin for fremstilling av sammenføyninger av den typen som er nevnt over. I denne maskinen består det bevegelige hodet av en utstanser som i et første slag perforerer platen mot matrisen plassert under platene. Før det andre slaget blir både matrisen og ambolten aksialt forflyttet ved hjelp av holdemidler med en skrå plan overflate. Dersom platenes tykkelse endres må reposisjoner-ingsbevegelsen justeres.

Eksemplene over fra kjent teknikk beskriver alle systemer med en relativt enkel, ikke-ekspansiv matrise bestående av en del. De tilsvarende maskiner er i prinsippet av to-slags typen. Det andre slaget utføres med de deformerte deler av platene i det minste delvis på utsiden av matrisen.

Det er imidlertid kjent andre systemer og apparater med kun et slag hvor matrisen er sideveis (lateralt) justerbar. I denne typen apparater skjer den andre delen av sammenføy-ningsprosessen i matrisen.

US-A 4.459.735 beskriver et apparat og en fremgangsmåte av denne typen. Fordi utformingen av matrisen i et system som dette er mye mer komplisert vil valget av materiale i matrisen være kritisk. Levetiden for en slik matrise er til sammenligning lav og dette gjør at vedlikeholdskostnadene for verktøyene blir meget høye. I tillegg kan én og samme matrise ikke brukes dersom platetykkelsen endres.

En hensikt med oppfinnelsen er å frembringe en fremgangsmåte for sammenføyning av to eller flere overlappende plateformede legemer i en to-slags prosess, hvilken fremgangsmåte kan fremstille en første type sammenføyning med et enkelt sett av matrise, utstanser og ambolt uten å måtte justere disse enhetene for forskjellige platetykkelser, antall eller materialer.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å frembringe et apparat for å utføre fremgangsmåten som er istand til å fremstille minst to forskjellige typer sammenføyninger, f.eks. lekkasjetette og ikke-lekkasjetette sammenføyninger, ved å bruke forskjellige sett av matriser, utstansere og ambolter.

På grunn av det faktum at de mekaniske kreftene som er nødvendig for å fremstille sammenføyninger i henhold til fremgangsmåten i oppfinnelsen er forholdsvis lave, er det også mulig å utforme apparatet slik at det er meget lett og kompakt for anvendelse som et allsidig håndverktøy.

En annen fordel med oppfinnelsen er at den antatte levetiden for verktøydelene matrise, utstanser og ambolt, spesielt den kritiske matrisen, er høy. Grunnen til dette er den relativt robuste utformingen av matrisen sammenlignet med kjente

utforminger.

Vår oppfinnelse frembringer en løsning til disse tekniske problemene og er karakterisert i henhold til de medfølgende kravene.

Andre hensikter, anvendelsesområder og fordeler med oppfinnelsen vil fremgå av beskrivelsen som fortsetter med henvisning til de medfølgende tegninger som utgjør en del derav. Figur 1 viser" et apparat i henhold til foreliggende oppfinnelse som brukes som et håndverktøy. Figur 2a er et diagram som viser bevegelsen av tre viktige deler som funksjon av tider. Figur 2b er en enkelt diagram som viser inngangs- og utgangssignalene til og fra apparatet i henhold til figur 1 og også visse interne signaler i den tilkoblede kontrollenheten . Figur 3 viser de viktigste fasene i en fullstendig opera-sj onssyklus. Figur 4 viser en andre utførelsesform av kontrollenheten. Figur 5 viser en tredje utførelsesform av kontrollenheten. Figur 6 viser en fjerde utførelsesform av kontrollenheten. Figur 7 viser et alternativt arrangement av matrisen, utstanseren og ambolten i henhold til oppfinnelsen. Figur 8 viser en type sammenføyning som kan fremstilles ved hjelp av arrangementet i henhold til fig. 7. Figur 9 viser eksempler på seksjoner med sammenføyninger i henhold til fig. 8. Fig. 10 viser en seksjonen med en sirkulær sammenføyning som kan fremstilles med et arrangement i henhold til fig. 1. Figur 1 viser et apparat i henhold til oppfinnelsen. Utførelsesformen refererer til et håndverktøy, men prinsip-pene og apparatet kan også overføres til stasjonært utstyr.

Hoveddelen i maskinen er legemet 1 med håndtaket 20. Dette legemet er forsynt med tre bevegelige systemer. Det første av disse systemene består av en enkeltvirkende sylinderstempel anordning med et stempel X i sylinderen 2 og en fjær 13. Stempelet er mekanisk tilkoblet en utstanser 12 som beveges med stempelet. Det andre bevegelige systemet omfatter en bevegelig ambolt Y, et fjærførende legeme 4 og en fjær 5. Legemet 4 overfører kreftene fra fjæren 5 til ambolten Y. Alle disse delene er plassert i hulrommet 3. Ambolten Y er koaksialt bevegelig med utstanseren 12. I en retning, dvs, til høyre i figur 1, beveges ambolten ved hjelp av krefter fra fjæren 5 overført gjennom legemet 4 og i den andre retningen beveges den ved hjelp av kreftene fra utstanseren 12. I denne spesielle utførelsesformen føres ambolten Y i en matrise 9 som samarbeider med utstanseren 12. Det tredje bevegelige systemet er også en enkeltvirkende sylinderstempel kombinasjon 6, 8, 7, 21. Stempelet 6 er mekanisk koblet til blokkeringslegemet Z som virker på ambolten Y.

For å operere de tre forskjellige systemene blir hydrauliske og/eller pneumatiske signaler koblet til systemene ved hjelp av rør eller kanaler 15, 16, 17, i legemet 1. Håndtaket 20, skjematisk vist i fig. 1, er festet til legemet 1. Håndtaket er forsynt med en manuell ventil 19 som i dette tilfellet er en treveis/to posisjons/normalt stengt ventil med en bryter 18. Fluid innløps/utløpsåpninger i verktøyet er merket G,

A, H, C, P og de korresponderende fluidsignalene er merket g, a, h, c, p.

Ved operasjon av verktøyet må innløps/utløpsåpningene være forbundet med en kontrollenhet som kan utformes på mange forskjellige måter. Kontrollenheten frembringer en sekvens av signaler til forskjellige åpninger under operasjonssyk-lusen.

Figur 2b viser et signaldiagram for innløps/utløpssignalene til de respektive åpningene under en komplett operasjonssyklus og figur 2a viser de resulterende bevegelsene til de tre bevegelige systemene i verktøyet. I denne delen av beskrivelsen betraktes kun signalene g, a, h, c, og p. De andre signalene vist i fig. 2b er interne signaler i kontrollenheten som vil bli beskrevet senere. De signalene som beskrives nå er alle illustrert som binære signaler hvor overgangen mellom to signalnivåer skjer uten tidsforsinkelse. I realiteten er dette selvfølgelig ikke tilfellet men for forenklingens skyld vil ikke tidsforsinkelsene til de hydrauliske/pneumatiske signalene bli vurdert her. På den andre siden er tidsforsinkelsen i de fysiske bevegelsene til de tre systemene mye større og må derfor tas i betraktning. Disse tidsforskyvningene er derfor vist i fig. 2a. Selv om bevegelse mellom forskjellige posisjoner av systemene ikke er linjære med tiden, er de av enkelthetsskyld vist slik på figur 2a.

Som beskrevet over må det utføres en viss sekvens av signaler ved innløps/utløpsåpningene for at verktøyet skal funksjonere. Mange forskjellige utførelser av kontrollenheten er istand til å frembringe en slik sekvens, som vist med enkelte eksempler som vil bli beskrevet under.

En første generell beskrivelse av verktøyets operasjon vil skje uten detaljerte henvisninger til en bestemt kontrollenhet.

Betrakt fig. 1 og 2. Opp til tiden t0 er verktøyet i hvileposisjon og kontrollenheten er koblet til en kraft-kilde, dvs. i dette tilfellet pneumatisk trykk, klar til operasjon. Innløpsåpningen P blir under hele syklusen tilført pneumatisk trykk som vist i fig. 2b. I det følgende er det antatt at to plater 10, 11 som skal sammenføyes er plassert mellom utstanseren 12 og matrisen 9.

Ved tiden t0 blir bryteren 18 operert og medfører at trykket fra innløpet P kobles til gjennom ventilen 19 til utløpet A. Responsen til denne trykkøkningen ved utløpet A er at kontrollenheten leverer et hydraulisk signal g med høyt trykk til innløpsåpningen G og det første bevegelige systemet. Som nevnt over er det en mindre tidsforsinkelse mellom i disse to signalene som ikke blir vurdert her. Oljen som nå trenger inn i sylinderen 2 i det første bevegelige systemet medfører at stempelet X starter sin bevegelse mot venstre i fig. 1. Utstanseren 12, som beveges med stempelet X, vil komme i kontakt med platen 11 ved tiden t]_. Ved fremstilling av den første type sammenføyning, vil utstanseren 12 ved den korresponderende posisjonen starte å kutte de to platene og ambolten Y i det andre bevegelige systemet vil bli flyttet mot venstre i fig. 1 mot kreftene til fjæren 5. Denne bevegelsen fortsetter inntil stempelet X når posisjonen cl ved tiden t2, jfr. fig. 1 og 2. I denne posisjonen har utstanseren akkurat kuttet gjennom de to platene 11 og 10 langs en del av utstanserens omkrets. Lengden av stempelslaget er definert ved utformingen av det første bevegelige systemet. Med en tilstrekkelig lengde på utstanseren 12 kan den korresponderende posisjonen til tuppen av utstanseren f.eks. være i plan med den felles overflaten mellom platen 10 og matrisen 9.

I det neste trinnet, ved tiden t3, leverer kontrollenheten et signal c til innløpet C med en bestemt forsinkelse Atl målt fra operasjon av bryteren. I foreliggende utførelses-form er dette signalet pneumatisk. Dette signalet påvirker det tredje bevegelige systemet i verktøyet og aktuerer stempelet 6 som presser blokkeringslegemet Z mot ambolten Y uten å inngripe i blokkeringsslissen 22. Samtidig faller det hydrauliske trykket til det første bevegelige systemet som vist i fig. 2b. Dette betyr at stempelet X i det første bevegelige systemet vil begynne å bevege seg mot høyre i fig. 1 påvirket av de to fjærene 13, 5. Ambolten Y og de to platene 10, 11, som fremdeles er i kontakt med utstanseren 12, vil følge bevegelsen mot høyre i fig. 1.

Det tredje bevegelige systemet er fremdeles under trykk og ved tiden t^ er blokkeringsslissen 22 rett overfor blokkeringslegemet Z. Ambolten vil bli blokkert i den korresponderende posisjonen når stempelet 6 beveges forover. Det tredje bevegelige systemet kan betraktes som en posisjonsin-dikator for ambolten. Ved bevegelse forover vil stempelet 6 åpne et rør eller kanal for trykksignalet h som er et utgangssignal fra verktøyet til kontrollenheten som indikerer at ambolten har nådd en definert posisjon og nå er blokkert. Kontrollenheten svarer ved igjen å levere hydraulisk trykk

til innløp G i verktøyet. Bevegelsesretningen til det første bevegelige systemet blir reversert og utstanseren 12 utfører

et andre slag. Som nevnt over er ambolten nå blokkert i posisjon c3, jfr. figur 2a.

De deformerte delene av de to platene 10 og 11 er nå på utsiden eller i det minste delvis på utsiden av matrisen 9. Mekaniske krefter mellom utstanseren 12 og ambolten Y vil nå presse de deformerte delene av de to platene og ekspan-dere disse delene lateralt. Så lenge som operatøren holder bryteren vil det ikke skje noe mer i verktøyet etter at utstanseren 12 har nådd sin endelige posisjon som er avhengig av trykket på signalet g og tykkelsen og materialet i platene som skal sammenføyes. Trykket vil bli bestemt manuelt på kontrollenheten til en passende verdi som beskrevet under.

Ved tiden t.^, i denne spesielle utførelsesformen definert som det øyeblikket bryteren frigjøres, blir alle signalene unntatt p lik null og verktøyet returnerer til hvileposisjonen. Tidsintervallet mellom t0 og t5 er definert som At2 i figur 2. Dette tidsintervallet kan selvfølgelig alternativt settes internt i kontrollenheten. Ved tiden t5, vil stempelet i det første bevegelige systemet igjen få en reversert bevegelsesretning. Samtidig vil blokkeringslegemet Z frigjøre ambolten Y. Som vist i figur 1 vil blokkeringslegemet Z fremdeles blokkere fjærføringslegemet 4 slik at ambolten Y ikke kan beveges mer mot høyre. På grunn av mekanisk deformasjon av platene rundt utstanseren vil de følge med utstanserens bevegelse mot høyre inntil de når kanten på sylinderhuset i verktøyåpningen. Ved dette punktet vil de løsne fra utstanseren 12 som fortsetter sin bevegelse mot høyre til hvileposisjonen. I diagrammet 2b tilsvarer dette tidspunktet tiden t6.

Figur 3(I-V) viser hovedfasene i en komplett arbeidssyklus. Verktøyet som er vist er det samme som nettopp er beskrevet og den tilkoblede kontrollenheten er et eksempel på en slik enhet som er istand til å levere signalene i figur 2b.

Angivelsen i de fem figurene (I-V) tilsvarer de samme angivelsene som i fig. 2.

Figur 3(1) viser kontrollenhetens status når inngangen 38 er forsynt med pneumatisk trykk fra en standard kilde som er tilgjengelig i verkstedet. Enheten 27 er en standard luftbehandlingsenhet som inkluderer et filter, en regulator og et smøresystem. Denne delen av kontrollenheten er ikke viktig for beskrivelsen av kretsens drift. Den utgjør imidlertid en praktisk realisering av kretsen. Som vist er innløpet P i verktøyet forsynt med det regulerte trykket allerede i dette trinnet. Innløpene til ventilene 29, 28, 25, alle av type 3-veis/2 posisjoner, normalt lukket, trykk-kontrollert type, er også forsynt med regulert trykk. Ved innløpet til ventilen 25 er det plassert en andre regulator 26 for å regulere trykket til den pneumatisk-hydrauliske forsterkeren 24 og dermed det hydrauliske utløpstrykket til innløpet G i verktøyet som i sin tur opererer det første bevegelige systemet i verktøyet. Denne tilstanden tilsvarer tiden før tg i fig. 2.

Som beskrevet over ved tiden t0 ble bryteren operert og dette medførte at et operasjonssignal a ble overført til kontrollenheten, jfr. fig. 3 (II). Når dette signalet mottas av kontrollenheten vil følgende skje : ventilen 25 vil åpnes og det regulerte trykket fra dens innløp vil bli ført til innløpet til forsterkeren 24. Signalet a vil også bli ført gjennom ventilen 30 som er av en 3-veis/2-posisjons, normalt åpen, trykk-kontrollert type, til den pneumatiske OR-port 33 og åpne den hydrauliske 3-veis/2-posisjons, normalt stengte ventilen 27. Som et resultat vil det forsterkede hydrauliske trykket på utløpssiden av forsterkeren 24 bli ført gjennom ventilen til innløpet G i verktøyet. Samtidig vil den pneumatiske forsinkelseskretsen 31, 32 bli aktivert og starte tidsforsinkelsen Atl, jfr. fig. 2.

Dersom man antar at bryteren fremdeles er operert vil den neste endringen av signaltilstanden ved utløpet av kontrollenheten bestemmes av tidsforsinkelsen Atl. Utgangssignalet b fra forsinkelseskretsen er vist i fig. 2b. Ved tiden t3, dvs. ved slutten av tidsforsinkelsen, når dette signalet et høyt nivå og ventilen 29 vil åpnes og levere det pneumatiske utgangssignalet c fra kontrollenheten, jfr. fig. 3 (III). Samtidig vil ventilen 30 lukkes og signalet d går tilbake til null. Som en konsekvens av dette vil ventilen 37 også lukkes. En lekkasjeåpning blir åpnet for returtryk-ket fra det første bevegelige systemet gjennom ventilen 37, den hydrauliske strupningen 34 og til den hydrauliske akkumulatoren 35. Forsterkeren 24 leverer fremdeles det forsterkede trykket til utgangen, som nå imidlertid er lukket av ventilen 37. Lekkasjetrykket fra det første bevegelige systemet tilbake til kontrollenheten er mye lavere og dette betyr at kontrollventilen 36 er lukket. Ved hjelp av strupningen 34 er det mulig å justere returhas-tigheten til stempelet X i det første bevegelige systemet.

Når signalet h stiger ved tiden t4 som beskrevet foran og indikerer blokkering av ambolten Y, vil ventilen 28 bli åpnet, jfr. fig. 3(IV). Det regulerte inngangstrykket vil dermed overføres gjennom OR-porten 33 til ventilen 37 og åpne denne ventilen en gang til og gi det hydrauliske trykket g som vil starte det andre slaget til det første bevegelige systemet i verktøyet.

Til slutt, når operatøren frigjør bryteren ved tiden t5, jfr. fig. 3(V), vil signalet a gå tilbake til null og det gjenværende trykket fra trykkakkumulatoren 32 i forsinkelseskretsen vil lekke gjennom kontrollventilen parallelt til strømningsstrupningen 31 tilbake til bryterventilen i verktøyet hvor det slippes ut. Dette bety at signalet b returnerer til null og ventilen 29 vil bli lukket. Lukking av denne bringer signalet c til null som igjen lukker ventilen 30 og bringer blokkeringslegemet tilbake til hvileposisjon. Ved denne hvileposisjonen vil signalet h gå tilbake til null og lukke ventilen 28 og dette medfører at den hydrauliske ventilen 37 lukkes.

Når ventilen 37 lukkes vil lekkasjeåpningen i det første bevegelige systemet gjennom denne ventilen åpnes nok en gang. På grunn av at signalet f har falt til null kan stempelet til forsterkeren nå fritt beveges oppover. Når trykket ved utgangen av forsterkeren har falt til det samme nivået som trykket i den hydrauliske akkumulatoren 35 vil kontrollventilen 36 åpnes og forbinde en returoljestrøm fra akkumulatoren og det første bevegelige systemet i verktøyet tilbake til forsterkeren 24.

Den endelige hviletilstanden blir dermed nådd når alle signalene bortsett fra signal p er ved null-nivå og opera-sjonssyklusen er fullstendig.

Figur 4 viser en annen utførelsesform av kontrollenheten. Angivelsene av korresponderende komponenter er de samme. Hovedforskjellen fra det som er beskrevet over ligger i utformingen av den hydrauliske ventilen 37, her kalt 37'. I denne utførelsesformen er denne ventilen kontrollert ved hjelp av pneumatisk trykk i begge retninger. Når det brukes en slik ventil er det mulig å fjerne den pneumatiske 0R-porten 33 og ventilen 30, vist i den første utførelsesfor-men. Derfor er en kontrollenhet i henhold til fig. 4 rimeligere. De to utførelsesformene som nå er beskrevet opererer begge ved høyt trykk ved utgangen fra forsterkeren under hele verktøyets operasjonssyklus.

I fig. 5 og 6 er det vist to andre utførelsesformer av kontrollenheten hvor utgangen fra forsterker ikke er forsynt med en hydraulisk ventil. Dette betyr at for å få det første bevegelige systemet i verktøyet til å utføre to slag må stempelet i forsterkeren gjøre to slag. Nå er luftvolumet og dermed den korresponderende pneumatiske kapasiteten i forsterkeren betydelig, noe som betyr at stempelslaget i forsterkeren vil bli forholdsvis langsomt. Selv om de to utførelsesformene i henhold til fig. 5 og 6 kunne levere de samme signalene til verktøyet som beskrevet over, vil imidlertid tidsaksen være forskjellig.

For å ha muligheten til å justere hastigheten av retur-bevegelsen til det første bevegelige systemet i verktøyet lik de tidligere beskrevne utførelsesformene er det i eksemplene'i fig. 5 og 6 mulig å innføre mellom forsterkeren 24 og ventilen 25 og 25' henholdsvis en parallell kombinasjon av en kontrollventil og en justerbar pneumatisk strupeanordning.

Alle de beskrevne utførelsesformene av kontrollenheten og også selve verktøyet får den nødvendige kraften fra den pneumatiske trykkilden 38. Andre typer kraftkilder, f.eks. elektriske, kan selvfølgelig brukes for verktøyet og/eller styringen. Spesielt for stasjonære maskiner vil det f.eks. være mulig med kamdrevne mekaniske aktuatorer for bevegelige deler.

Komponentene 28, 33, 30, 31, 32, 29 i den første beskrevne utførelsesformen av kontrollenheten kan f.eks. byttes ut med elektriske ekvivalenter og en av de pneumatiske trykk-regulatorene i enhetene, henholdsvis 27 og 26, kan i dette tilfellet fjernes. I verktøyet kan bryteren være en elektrisk bryter og blokkeringsenheten Z, 6, 7, 8, 21 en elektromagnetisk enhet som gir et elektrisk utgangssignal h. Et slikt system ville gi samme inngangs- og utgangssignaler mellom verktøyet og kontrollenheten som vist i fig. 2b selv om enkelte av disse ville være elektriske.

En annen utførelsesform har istedenfor trykkforsterkeren 24 en hydraulisk pumpe drevet av en elektromotor.

En erstatning av bryteren med en pedal eller ta ut tilbake-føringssignalet h fra det første bevegelige systemet er eksempler på endringer som ligger innenfor oppfinnelsen generelle område.

Ved beskrivelsen av verktøyet og operasjonssekvensen til dette over er det antatt at den resulterende sammenføyningen er av den ikke-lekkasjesikre typen. I det første slaget av utstanseren 12 vil denne kutte gjennom de to platene 10, 11 langs en del av utstanserens omkrets. Andre typer sammen-føyninger kan imidlertid fremstilles ved hjelp av den beskrevne fremgangsmåten ved å bruke litt forskjellige sett av matriser, utstansere og ambolter i verktøyet. Det er her referert til en lekkasjesikker sammenføyning av den generelle typen som er beskrevet i US-A 4.459.735 som er beskrevet over i beskrivelsen av kjent teknikk, jfr. fig.

10. Som vist opererer dette systemet kun med et slag av maskinens bevegelige deler og matrisen har lateralt bevegelige deler. I vårt system på den andre siden, gjør den bevegelige hoveddelen av verktøyet to slag. Dimensjonene og den samarbeidende utstanseren og matrisen er slik at

utstanseren i det første slaget ikke kutter gjennom noen del av platene men lager en fortrinnsvis sylindrisk deformasjon ved en trekkevirkning hovedsakelig i klaringen mellom utstanseren og matrisen. Ved hjelp av ambolten blir de to deformerte delene av de to platene bragt utenfor matrisen før det andre slaget starter. Den frie laterale ekstruder-ingen av platemateriale skjer deretter under det andre slaget.

I fig. 7 er det vist et alternativt arrangement av de bevegelige delene. Samme angivelser er brukt for tilsvarende deler. I denne utførelsesformen beveges matrisen 9 av stempelet X mot utstanseren 12 i det første slaget. Den første forutbestemte relative posisjonen mellom matrisen og utstanseren er definert av endeposisjonen til stempel-bevegelsen. Ambolten Y blir operert på samme måte som beskrevet over. En sammenføyning som kan fremstilles med dette arrangementet er vist i fig. 8.

To snitt gjennom en slik sammenføyning er vist i fig. 9.

Claims (7)

1. Fremgangsmåte ved sammenføyning av to eller flere overlappende plateformede legemer (10, 11), metall eller ikke-metall, hvorved en koaksial plassering av en utstanser (12), en matrise (9) og en ambolt (Y) bringes til å samarbeide ved hjelp av deres relative bevegelser, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter følgende trinn: utstanseren (12) (eller matrisen 9) bringes ved hjelp av tilførte krefter til å utføre en første bevegelse i en første retning koaksialt mot matrisen (9) (eller utstanseren 12) til en første forutbestemt relativ posisjon mellom matrisen og utstanseren som er uavhengig av tykkelsen eller antall plateformede legemer (10, 11), hvilken ambolt (Y) ved hjelp av påførte krefter bringes til å utføre en bevegelse i motsatt retning koaksialt mot en andre relativ posisjon mellom ambolten (Y) og matrisen (9) (eller utstanseren 12), hvilken posisjon også er uavhengig av tykkelsen eller antall plateformede legemer (10, 11), hvilken ambolt (Y) blir aksielt blokkert i den andre relative posisjonen, hvilken utstanser (12) (eller matrise 9) ved hjelp av påførte krefter bringes til å utføre en andre bevegelse i den første retningen koaksialt mot ambolten (Y) til en tredje relativ posisjon mellom ambolten (Y) og utstanseren (12) (eller matrisen 9) som er avhengig av de påførte kreftene, tykkelse, antall og materiale i de plateformede legemene (10, 11).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at i nevnte første forutbestemte relative posisjon mellom matrisen og utstanseren ligger tuppen av utstanseren i flukt med toppflaten av matrisen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at under nevnte første bevegelse når tuppen av utstanseren ikke planet gjennom toppflaten av matrisen, men stopper i en forutbestemt avstand fra nevnte plan.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at under nevnte første bevegelse passerer tuppen av utstanseren planet gjennom toppflaten av matrisen og stopper i en forutbestemt avstand fra nevnte plan.

5. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at i nevnte andre forutbestemte relative posisjon ligger tuppen av ambolten i flukt med planet gjennom toppflaten av matrisen.

6. Apparat for å utføre fremgangsmåten i henhold til krav 1 for sammenføyning av to eller flere overlappende plateformede legemer, metall eller ikke-metall, bestående av et koaksialt arrangement av en utstanser (12), en matrise (9) og en ambolt (Y) som er bevegelige i forhold til hverandre, karakterisert ved at et bærelegeme (X) for en utstanser (12) (eller matrise 9) er innrettet til å kunne beveges, når aktivert, i en første retning koaksialt mot matrisen (9) (eller utstanseren 12) til en første forutbestemt relativ posisjon mellom utstanseren og matrisen som er uavhengig av tykkelsen eller antallet av de plateformede legemer (10, 11), at et bærelegeme (4) for ambolten (Y) er innrettet til å kunne beveges ved hjelp av påførte krefter i motsatt retning koaksialt mot en andre relativ posisjon mellom ambolten (Y) og matrisen (9) (eller utstanseren 12), hvilken posisjon også er uavhengig av tykkelsen av og antallet av de plateformede legemer (10, 11), og at et blokkeringslegeme (Z) er innrettet til å kunne blokkere ambolten (Y) aksialt i den andre relative posisjonen, hvilket bærelegeme (X) er innrettet til å utføre en andre bevegelse i den første retningen koaksialt mot ambolten til en tredje relativ posisjon mellom ambolten og utstanseren (eller matrisen) som er avhengig av tilførte krefter, tykkelsen, antallet og materialet av de plateformede legemer (10, 11).

7. Apparat ifølge krav 6, karakterisert ved at det er innrettet til å kunne håndteres og betjenes manuelt.