NO175707B - Rakel for dosering av sjiktbelegg på papir- eller kartongbaner - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en rakel for dosering av sjiktbelegg på papir eller kartongbaner, hvor rakelens egentlige rakellegeme, som oppviser selve doseringsflaten, er utformet som en rakellist med uregelmessig eller kantet tverrsnitt vinkelrett på listens lengdeutstrekning samt med en skarp avløps- eller avrisskant, og rakelens doseringsflate er utført plan eller med en avrunding, således at denne flates avstand fra vedkommende papir eller kartongbane, eventuelt ved unntak av området nær rakelens avløpskant, løpende og kontinuerlig avtar i løperetningen. En sådan rakel er kjent fra US-PS 4.279.949. Ved denne rakel foreligger et listformet rakellegeme som er svingbart opplagret for å kunne innstille anleggstrykket av sin skarpe avstrykerkant ved rakellegemets avløpsende. Dette rakellegeme kan være forsynt med en slitefast overflate, som særlig kan utgjøres av karbidmaterial. Ytterligere rakelinnretninger av den art og med uregelmessig tverrsnitt vinkelrett på rakellistens lengderetning samt bueformet rakelflate er kjent fra EP-A 0109520 og DE-OS 3.620.374. Også her skal enten rakelflaten eller rakellisten som helhet bestå av keramisk, særlig oksydkeramisk material, idet det sistnevnte material er særlig slitefast.

De kjente rakelinnretninger fra de to ovenfor nevnte offent-liggjorte patentansøkninger er utført på grunnlag av den antagelse at man ved hjelp av en skarp, abrupt avløpskant ved rakelflatens ytterende på rakellisten selv ved vekslende anleggstrykk kan sikre jevnheten av det påførte sjiktbelegg. Ved alle disse nevnte tidligere publiserte utførelser er rakelflaten meget glatt utformet.

Det er imidlertid kjent drivbare sirkelsylindriske rakelstaver som ved hjelp av omkretsriller oppnår en nøyaktig doserings-mulighet for rakelinnretningen.

US patentskrift 4.870.920 omhandler en rakelinnretning hvor rakelelementet selv fører banen over et stort omslyngnings-område, således at større eller mindre avtrykk av trykkfarge finner sted på banen, hvilket særlig skriver seg fra det forhold at rakelflaten har riller utført i siksakform.

Foreliggende oppfinnelse gjelder imidlertid utelukkende rakler for påføring av belegg på baner som føres av og ligger an mot et understøttelseselement, og hvor rakelflaten er utført med paralleltløpende riller.

Det er da et formål for foreliggende oppfinnelse på grunnlag av de innledningsvis omtalte kjente innretninger og ved hjelp av en bestemt rilleutforming å gjøre det mulig å oppnå gode doseringsforhold selv ved rakellister med uregelmessig tverrsnitt, og likevel oppnå ytterst regelmessig påført sjiktbelegg.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at rakelflatens paralleltløpende riller forløper rettlinjet og mellom seg danner ribber som strekker seg hovedsakelig på tvers av eller vinkelrett på rakellistens lengderetning, og ribbenes nærmestliggende sted i forhold til papirhanen eller dens førende understøttelseselement befinner seg høyst 6 mm og fortrinnsvis 4 mm innenfor det sted hvor ribbene ender i rakelflaten ved avløpsenden, idet nevnte ribber innenfor sine endeområder mot rakellegemets avløpsende er utført med stadig avtagende bredde (målt på tvers av rillenes forløp) samt innenfor et avstandsområde på 0 - 10 mm, fortrinnsvis 0-6 mm, på innsiden av avløpskanten helt opphører.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart ved hjelp av to utførelseseksempler som er vist i fig. på vedføyde tegning, hvorpå: Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en rakellist i henhold

til oppfinnelsen,

Fig. 2 viser et snitt langs den stiplede linje II-II i

fig. 1,

Fig. 3 viser et oppriss sett i retning av anvisningen "A" i fig. 1, Fig. 4 viser en ytterligere utførelsesform av en rakellist i henhold til oppfinnelsen og tilsvarende det angitte tverrsnitt i fig. 1, Fig. 5 viser et oppriss sett i retning av den tilsvarende

anvisning "B" i fig. 4, og

Fig. 6 viser et annet feste av rakellisten i henhold til

oppfinnelsen.

I fig. 1 er det vist at rakellisten 1, bæres av en holdestav eller en holdebladfjær 2. Slik det er vanlig ved rakelrund-staver som føres i rakelleier og ved hjelp av en trykklist eller annet trykkmiddel, som omtrent innenfor det angitte område ligger an mot rakellisten eller bladfjæren, kan listen presses mot mot-valsen C og derved mot den papir- eller kartongbane som føres av denne. I denne figur er radius av motvalsen C angitt med R„, mens krumningsradien av den bueformede rakelflate er angitt med R i fig. 4. I henhold til fig. 2 består rakelflaten av rette riller 3 anordnet ved siden av hverandre samt med mellomliggende ribber 4. Ribbene ender i dette tilfelle i en plan toppflate 5 med bredde b. I henhold til fig. 3 smalner disse ribber av i retning av utløpskanten 7 av rakellisten 1, hvor deres omfang er lik 0, hvilket vil si at de forsvinner. For dette formål er de forsynt med en avrundingsradius R2. Av fig. 4 fremgår det da at rillene 3 flates ut mot avløpskanten, og har her en verdi mellom 10 og 25 % av den normale høyde av ribbene 4. Avrundingsradius Rx på dette sted beløper seg til mellom 3 og 30 mm, og kan i alminnelighet ligge mellom 10 og 35 % av rakelflatens avrundingsradius R eller mellom 5 og 30 % av motvalsens diameter, etter stedet med minste avstand til papirhanen eller dens føringselement C. Rillebredden c skal stå i et bestemt forhold til ribbens bredde, og for dette forhold gjelder b/c = 0,3 - 0,8. I det tilfellet ribbene 4 ikke er avflatet ved en toppflate 5, gjelder de angitte verdier og deres innbyrdes forhold i et snitt ved to tredjedeler av ribbehøyden. Absoluttverdiene beløper seg til 0,3 - 3 mm for ribbehøyden av og til 0,4 - 0,8 mm for ribbebredden b, det tilstrebes imidlertid en teknologi som til-later en nedre grenseverdi på 0,1 mm. De samme dimensjonsområder gjelder også for den tilsvarende rillebredde c.

Det er mulig at radius R av rakelflaten beløper seg minst 0,02 ganger, fortrinnsvis mellom 0,1 og 0,2 ganger, radien R„ av den motvalse c som fører vedkommende papir- eller kartongbane.

Det er gunstig når rakelens avløpskant 7 befinner seg i en avstand mellom 0 og 10 mm, fortrinnsvis 0 og 6 mm, fra papirbanen eller dens støttende føringselement C, med hensyn på det nærmestliggende sted på rakelflaten.

Ved den valgte form av rillene sikres det at et ensartet sjiktbelegg frembringes tvers over papiret, nemlig sett i retning langs banebredden.

I fig. 4 og 5 er det vist at ribbene 3 ender på berørings-stedet eller eventuelt stedet med minst avstand mellom mot-valsen C og rakellisten. Avløpskanten 7' på rakellisten 1' ligger imidlertid her etter med en verdi på 2 - 4 mm i banens løperetning. Også her er det slik som i fig. 3, nemlig at rillene ved sin ytterende i området ved avløpskanten 7', er utført med vesentlig øket bredde, og det oppnås da en regelmessig glattstrykning av det påførte belegg ved hjelp av avløps-kanten 7' .

Herunder fortsetter den avrundingsradius Rx som rillene avflates med fra bunnen av frem mot avløpskanten 7', helt frem til kanten.

Det er da gunstig at rakelflatens avløpskant 7' følger

0-3 mm etter avslutningsenden av ribbene 4.

I henhold til fig. 6 er rakellisten 1" ført inn i et spor 13 i en kompakt rakelholder 11. En trykkslange 12 er anordnet for å presse rakellisten mot motvalsen C.

Ved overløpet av avløpskanten 7 eller 7' i forhold til det nærmestliggende sted av rakeloverflaten i forhold til vare-banen eller motvalsen C kan det oppnås en styring av sjikt-massens dosering. En rakel med riflet overflate utgjør jo et doserende avstrykselement, hvorved man kan påføre en for-holdsvis nøyaktig dosert mengde på papirhanen. Ved hjelp av dette fremoverragende overløp kan man ved svingning av den buede rakelflate som dannes av nevnte ribber og riller, til en viss grad kompensere slitasjen av ribbene, som imidlertid selv ved keramikkbelagte riller ikke helt kan unngås. Denne kompensasjonsmulighet styrkes ytterligere ved hjelp av av-rundingsradien Rx.

Claims (11)

1. Rakel for dosering av sjiktbelegg på papir eller kartongbaner på et sted hvor banen føres av og ligger an mot et understøttelseselement, f.eks. en motvalse (C), hvor rakelens egentlige rakellegeme, som oppviser selve doseringsflaten, er utformet som en rakellist med uregelmessig eller kantet tverrsnitt vinkelrett på listens lengdeutstrekning samt med en skarp avløps- eller avrisskant (7), og rakelens doseringsflate er utført plan eller med en avrunding, således at denne flates avstand fra vedkommende papir eller kartongbane, eventuelt ved unntak av området nær rakelens avløpskant (7), løpende og kontinuerlig avtar i løperetningen, idet rakelflaten er utført med paralleltløpende riller (3), karakterisert ved at rakelflatens parallelt-løpende riller (3) forløper rettlinjet og mellom seg danner ribber (4) som strekker seg hovedsakelig på tvers av eller vinkelrett på rakellistens (1) lengderetning, og ribbenes nærmestliggende sted i forhold til papirbanen eller dens førende understøttelseselement (C) befinner seg høyst 6 mm og fortrinnsvis 4 mm innenfor det sted hvor ribbene ender i rakelflaten ved avløpsenden, idet nevnte ribber innenfor sine endeområder mot rakellegemets avløpsende er utført med stadig avtagende bredde (målt på tvers av rillenes forløp) samt innenfor et avstandsområde på 0 - 10 mm, fortrinnsvis 0-6 mm, på innsiden av avløpskanten (7,7') helt opphører.

2. Rakel som angitt i krav 1, karakterisert ved at rakelflaten i snitt langs rakellistens lengdeakse er utført med avflatede toppflater, i det minste på ribbene (4).

3. Rakel som angitt i krav 2, karakterisert ved at ribbene (4) løper sammen i retning mot avløpskanten (7,7') i en avstand på 0-6 mm, fortrinnsvis 0-3 mm, fra rakelflatens nærmestliggende sted i forhold til papirbanen eller banens bærende førings-element (C).

4. Rakel som angitt i et av kravene 1 - 3, karakterisert ved at rakelens avløpskant (7) befinner seg i en avstand mellom 0 og 10 mm, fortrinnsvis 0 og 6 mm, fra rakelflatens nærmestliggende sted i forhold til papirbanen eller banens understøttende føringselement (C).

5. Rakel som angitt i et av kravene 1 - 4, karakterisert ved at rillene (3) avflates i retning mot avløpskanten (7) bueformet ut i fra rillebunnen med 10 - 2 5 % av rillenes samlede høyde og med en avrundingsradius (Rx) mellom 10 og 35 % av rakelflatens avrundingsradius (R) eller mellom 5 og 30 % av motvalsens diameter, etter det sted hvor rakelflaten har sin minste avstand fra papirbanen eller dens bærende føringselement (C).

6. Rakel som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at forholdet mellom bredden (b) av ribbenes (4) toppflate (5) og bredden (c) av mellomrommene mellom naboribber (4) beløper seg til b/c = 0,3 - 0,8.

7. Rakel som angitt i et av kravene 1-5, karakterisert ved at forholdet mellom bredden (b') av ribbene (4) målt ved to tredjedeler av ribbehøyden og bredden (c) av mellomrommene mellom naboribber beløper seg til b/c = 0,3 - 0,8.

8. Rakel som angitt i et av kravene 1- 7, karakterisert ved at forholdet mellom rilledybden (a) og bredden (b) av ribbenes toppflate (5) eller ribbebredden målt ved to tredjedeler av ribbehøyden beløper seg til a/b =1-2,5.

9. Rakel som angitt i et av kravene 1-8, karakterisert ved at dybden (a) av rillene (3) ligger mellom 0,3 og 8 mm.

10. Rakel som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at rillebredden (c) og bredden (b) av ribbenes toppflate (5) eller ribbebredden (b') målt ved to tredjedeler av ribbehøyden, ligger mellom 0,3 og 3 mm.

11. Rakel som angitt i et av kravene 1-10, karakterisert ved at rakelflatens avløpskant (V) ligger 0-3 mm bortenfor ytterenden av ribbene (4), mens den avrundingsradius (Rx) som rillene (3) avflates med ut i fra sin bunn i det vesentlige fortsetter frem til avløpskanten (7') .