NO175338B - Radiomottager - Google Patents

Abstract

To eller flere signalbaner (30, 32) er fremskaffet for å motta et radiofrekvenssignal. En eller flere signalbaner (30) omfatter vanlige båndpassfiltre (34) for eliminering av forstyrrelses- og støysig-naler. En eller flere gjenværende signalbaner (32) innbefatter reduserte filtreringsanordninger (36) for øking av følsomheten til en radiofrekvensmot-taker i forhold til det ønskede signal. Hver av mottakerbanene (30, 34) er koblet til en respektiv radiofrekvensforsterker (38, 40). Forutsatt at hver radiofrekvensforsterker har ekvivalente strømkilde-utgangsimpedanser, blir utgangssignalene fra hver forsterker addert konstruktivt hvis de er i fase. Hvis utgangssignalene er ute av fase, inverterer en faseinvertor (58) fasen til ett signal, slik at signalene kan adderes konstruktivt. De kombinerte signalene til to eller flere radiofrekvensfor-sterkere (38, 40) passerer gjennom forskjellige signalbehandlingskomponenter knyttet til vanlige superheterodyne mottakere. En styringsenhet (50) fremskaffer ytelsesvariasjonssignaler (52, 54) for styring av ytelsen til hver radiofrekvensforsterker (38, 40). Følgelig vil styringsenheten (50) kontrollere om det ønskede signalet blir mottatt fra en første signalbane, eller andre signalbane, eller som en veiet kombinasjon av to eller flere signalbaner.

Description

Oppfinnelsens område

Den foreliggende oppfinnelse vedrører generelt radiofrekvenssignal-mottakere, og mer spesielt radiomottakere som har to eller flere alternative mottakerbaner som selekteres eller kombineres i henhold til de respektive signalkvalitet-er hos signaler mottatt på hver bane.

Oppfinnelsens bakgrunn

I mange systemanvendelser, f.eks. innen området for cellulær mobilradiotelefon-kommunikasjon, er det ønskelig å fremskaffe en radiomottaker som har mer enn én mottakerbane for mottak av et radiosignal. F.eks. når et radiofrekvenssignal sendes på mer enn én frekvens, eller når to eller flere mottakerantenner blir brukt, kan utgangssignalene mottatt av en mottaker på de mange mottakerbanene, kombineres for optimalt å detektere den ønskede informasjon i det mottatte signal. Signalkvaliteten og signalstyrken blant hver av de mottatte signalene varierer ofte til en viss grad. Enten ved å kombinere de mange kanalsignaler eller ved å selektere den kanalen som har det optimalt mottatte signal, oppnås det et bedre kvalitetsmottak.

Det finnes to teknikker for behandling av signaler som mottas på mange kanaler. Den første teknikk er selekteringsdiversitet, og som navnet tilsier, blir en eneste beste signalbehandlingskanal selektert fra en flerhet av mottatte signaler. Ved den andre teknikk, diversitets-kombinasjon, blir forskjellige signaler mottatt over de mange kanalene, behandlet i parallell og kombinert på en optimal måte. Videre blir diversitets-kombinasjon delt inn i to kategorier i henhold til om de behandlede signalene blir kombinert før eller etter demodulasjon. Hvis signalene blir kombinert før demodulasjon, er en styringsanordning påkrevet for å sikre at de behandlede signalene er kombinert i fase. I motsetning til dette, hvis signalene er kombinert etter demodulasjon, er kombinasjonen upåvirkelig overfor faseforskjeller. Således refererer predetektert kombinasjons-diversitet seg til signalkombinasjon før demodulasjon, og postdetektert kombinasjons-diversitet refererer seg til signalkombinasjon etter demodulasjon.

I en vanlig superheterodyn mottaker, som illustrert på figur 1, passerer et mottatt signal først'gjennom et båndpassfilter 1 0 før det blir forsterket i en RF (radiofrekvens)-forsterker 12. Båndpassfilteret 10 filtrerer ute-av-bånd-signaler som kan mette RF-forsterkeren 12. Med andre ord sikrer filteret 10 at bare de ønskede signalkomponenter blir forsterket. Etter forsterkning passerer utgangssignalet fremskaffet av forsterkeren 12 gjennom et andre båndpassfilter 14. Båndpassfilteret 14 filtrerer ut eventuelle gjenværende ute-av-bånd-signaler som ikke ble fullstendig undertrykt av båndpassfilteret 10. I tillegg reduserer båndpassfilteret 14 støy og forstyrrelse på andre frekvenser, til hvilke mikseren kan fremvise uønskede responser. Utgangssignalet fra det andre båndpassfilteret 14 blir mottatt av en frekvensmikser 16. Ved å mikse et signal fra en lokal oscillator 18 med filterutgangssignalet, omformer mikseren 16 den mottatte frekvens til en mellomliggende frekvens som passer for videre vanlig mottakerbehandling, slik som demodulasjon, som indikert av demodulatoren 20.

Dessverre forårsaker de to båndpassfiltrene 10 og 14 noe tap av ønsket signalenergi. Følgelig foreligger det et kompro-miss i forbindelse med radiomottakerkonstruksjon mellom påvirkelighet overfor de ønskede signalkomponenter og upåvirkelighet overfor forstyrrende signalkomponenter på andre frekvenser, samt overfor bakgrunnsstøy. I situasjoner hvor forstyrrelses- og/eller støysignalkomponenter er fraværende eller på et neglisjerbart nivå, ville det være fordelaktig å eliminere minkningen av påvirkelighet overfor det ønskede signal forårsaket av båndpassfiltrene 10 og 14. Følgelig er et primært formål med oppfinnelsen å øke følsomheten hos radiomottakerapparatet når forstyrrelses-og/eller støysignaler enten er fraværende eller på et neglisjerbart nivå ved forbikobling av en mottakerbane som har et eller flere av båndpassfiltrene 10 og 14 og som mottar signaler på en annen bane som har færre eller ingen filtre.

EP 333 042 omhandler et to-bane romdiversitetssystem av en type som kan betegnes som "pre-detekterings-kombinasjonsdiversitet". Det innebærer at RF signaler fra to på avstand orienterte antenner blir relativt forsterket eller svekket og relativt justert i fase før de adderes for fremskaffelse av et kombinert signal for demodulasjon. Spesielt fokuserer EP-publikasjonen på hvordan man skal beregne de relative fase- og amplitudejusteringsfaktorer som benyttes ved de to signaler før disse adderes sammen. Oppfinnerne bak realitet-en som ligger til grunn for EP-publikasjonen, henviser til en tidligere kjent artikkel som omtaler det samme system hvori disse faktorer blir justert for å kunne minimere flerbane-forvrengning av signalet. Dette utgjør også fremgangsmåten som benyttes i henhold til EP-publikasjonen. Imidlertid gir den nevnte publikasjon anvisning på at forvrengningen blir estimert ved at det brukes flere IF forsterkerkjeder med forskjøvne båndpass IF filtre for estimering av signalenergien i sentrum og ved kanten av båndet, utifrå hvilke verdier forvrengningen blir tilsyne-latende beregnet. I motsetning til dette blir det ved den oppfinnelse som er omtalt i nevnte EP-publikasjon benyttet en eneste IF kjede og en utjevner for demodulasjon av det kombinerte signal. Utjevneren vil samtidig kompensere for flerbane-forvrengningen samt estimere størrelsen av denne. De kombinerende koeffisienter blir deretter justert for minimering av flerbane-forvrengningen, samtidig som det fortsatt bibeholdes den ønskede del av signalet ved et ønsket terskelnivå.

Imidlertid sier EP-publikasjonen ingenting om at justeringen av RF fase eller amplitude under mottagningen av et signal vil kunne bevirke diskontinuiteter og således bit-feil. Publikasjonen er også taus hva angår problemet med tid for konvergering, noe som innebærer et problem hva angår rask endring av mobile propageringskanaler. Dessuten sies det i denne publikasjon ingenting om tidsdelings-multippelaksess (TDMA "Time Division Multiple Access"), som er en primær applikasjon hva angår den foreliggende oppfinnelse.

I skarp kontrast til den kjente teknikk som går ut på "predetekterings-kombinasjonsdiversitet", så vedrører den foreliggende oppfinnelse en type av mottaker som benytter "predetekterinqs- selekteringsdiversitet". Predetekterings-selektering er av nytte primært ved TDMA systemer, hvori brukerens egne data bare forekommer ved designerte tidsluker i signalet. Følgelig vil det foreligge en tidsperiode før opptreden av brukerens egen tidsluke, under hvilken forskjellige selekteringer kan testes og under hvilken dataforringelser eller -ødeleggelser som er bevirket ved rask variasjon mellom selekteringene, er uten betydning.

Videre vil den selektering som benyttes ved den foreliggende oppfinnelse, ikke bare være fra blant forskjellige predetek-terte kombinasjoner av baner, men også fra de ikke-kombinerte baner selv.

Det foreliggende patentsøkte radiomottakerapparat blir således aktivt under en første del av et signal, som umiddelbart går forut for en tidsluke som det er hensikten med å demodulere ved denne stasjon. Under denne første del av signalet, som overfører data som er ment for en annen stasjon, vil det patentsøkte apparat evaluere signalkvaliteten ved signalbanene tatt individuelt og også i forskjellige kombinasjoner. Deretter vil apparatet bestemme hvilken individuell signalbane eller kombinasjon av baner som skal selekteres for bruk under den neste del av signalet, som svarer til mottakerens egen tidsluke, under hvilken det finner sted demodulasjon av det ønskede signal. Denne type operasjon eller funksjon er ikke omtalt i nevnte motholdte EP 333 042, hvorfra det er kjent å utføre kontinuerlig predetekterende kombinasjon av banene under bruk av koeffisienter som kontinuerlig blir tilpasset under mottagningen av signaler som blir demodulert ved hjelp av en utjevner.

Sammendrag av oppfinnelsen

Med andre ord gir oppfinnelsen anvisning på en radiomottaker for mottak av et radiofrekvenssignal og for generering av et ønsket utsignal, hvilken radiomottaker omfatter: a) en flerhet av signalbaner for mottak av nevnte radiofrekvenssignal, b) idet hver signalbane omfatter filtreringsorganer for filtrering av nevnte mottatte signal, samt c) forsterkerorganer for forsterkning av nevnte filtrerte signal og generering av et forsterket signal, og d) organer som er koblet til nevnte signalbaner for kombinasjon av en flerhet av signaler fra nevnte signalbaner

for dannelse av et kombinert signal, som er karakterisert ved at radiomottakeren ytterligere omfatter

e) styreorganer som er forbundet med nevnte signalbaner og nevnte kombinasjonsorganer for alternativ

selektering av de kombinerte signal eller et signal fra en av nevnte flerhet av signalbaner,

idet kombinasjonsorganene er forbundet med hver av de nevnte forsterkerorganer og kombinerer en flerhet av nevnte forsterkede signaler for å danne det kombinerte signal, og

idet styreorganene er forbundet med hver av nevnte forsterkerorganer og med kombinasjonsorganene og alternativt selekterer det kombinerte signal eller en av flerheten av nevnte forsterkede signaler for å øke følsomheten hva angår ønsket informasjon i nevnte radiofrekvenssignal.

Kort beskrivelse av tegningene

Andre særtrekk og fordeler ved oppfinnelsen vil for en gjennomsnittsfagmann på området, uten problemer være synlige utifrå den følgende beskrivelse, lest i forbindelse med tegningene, i hvilke

figur 1 er et skjematisk blokkdiagram av en vanlig superheterodyn radiomottaker,

figur 2 er et skjematisk blokkdiagram av et system

for realisering av den foreliggende oppfinnelse, og

figur 3 (a) - 3 (b) er flytdiagrammer som viser programstyringen for realisering av den foreliggende oppfinnelse.

Detaljert beskrivelse av de foretrukne utførelsesformer

Figur 2 viser et skjematisk blokkdiagram av et system for realisering av den foreliggende oppfinnelse. Det skal forstås at mens en av de spesielle anvendelsene for den foreliggende oppfinnelse er for cellulære mobilradiotelefon-mottakere, kan den foreliggende oppfinnelse benyttes i ethvert signalmottakerapparat.

To separate mottakerbaner 30 og 32 mottar et radiofrekvens (RF)-signal generert av en antenne (ikke vist). Mens bare to signalmottakerbaner er vist, kan den foreliggende oppfinnelse benyttes med en hvilket som helst antall signalmottakerbaner. I tillegg kan hvert mottatte RF-signal komme fra en uavhengig antenne. Begrepet signalbanen kan omfatte f.eks. en kommunikasjonskanal i et cellulært mobilradiotelefonsystem. Det mottatte signal på den første signalbanen 30 blir filtrert av et båndpassfilter 34, og det filtrerte signal blir tilført en RF-forsterker 38. Likeledes blir signalet mottatt på den andre signalbanen 32 filtrert av et båndpassfilter 36, som kan konstrueres til å ha et lavere signaltap overfor det ønskede signal enn båndpassfilteret 34. Filteret 36 f.eks., kan være en enklere lavkost-nadsanordning som har færre poler enn filter 34. Dessuten, mens "hoved"-mottakerbanen som innbefatter filter 34 kan være koblet til samme antenne som en høyeffektssender i dupleks form ("duplex fashion"), kan filteret 36 være fremstilt ved bruk av kompakt lavkostnadsteknologi uten at man trenger å bekymre seg over isolasjon fra radiosenderen. Signalene fra den andre signalbanen 32 blir tilført en RF-forsterker 40.

De forsterkede signalene fra hver signalbane 30 og 32 blir summert i en summeringsforbindelse 41. Ved å benytte vanlige impedanstilpasnings-teknikker, kan forsterkerne 38 og 40 tvinges til å ha tilpassede høye utgangsimpedanser, slik at begge de forsterkede utgangssignaler kan legges sammen. I denne spesielle situasjonen blir forsterkersignalene lagt konstruktivt sammen i parallell dersom utgangssignalene er i fase. I situasjoner hvor de forsterkede utgangssignaler er ute av fase, vil et destruktivt signaltillegg forekomme. I en alternativ utførelsesform kan en hybridkobler bli benyttet som summeringsforbindelse uten at det kreves noen tilpasning.

Etter å ha kombinert utgangssignalene til forsterkerne 38 og 40 ved summeringsforbindelsen 41, blir det kombinerte signalet behandlet ved hjelp av vanlige signalbehandlings-elementer som finnes i en superheterodyn mottaker 15. Disse elementene kan omfatte, men er ikke begrenset til, et premikser-båndpassfilter 42, en frekvensmikser 44 som omformer det mottatte signal til en passende mellomliggende radiofrekvens, og en demodulator 48 for demodulasjon av informasjonssignalet fra bæreren. Utgangssignalet 60 fra den superheterodyne mottakeren kan behandles videre avhengig av anvendelsen.

En styringsenhet 50, omfattende et lager 51, sampler utgangssignalet fra den superheterodyne mottakeren 48. Ved en foretrukket utførelsesform for ved foreliggende oppfinnelse er styringsenheten 50 en vanlig mikroprosessor. I den enkleste situasjonen bestemmer styringsenheten om en bedre signalkvalitet kan oppnås ved å benytte bare det forsterkede signalet fra forsterkeren 38 eller bare det forsterkede signal fra forsterkeren 40. I mer kompliserte situasjoner bestemmer styringsenheten 50 i hvilken utstrekning den forsterkede utgangen fra begge forsterkerne 38 og 40 skal påvirke den kombinerte utgangen fra kombinasjonsanordningen 41 for å oppnå optimal signalkvalitet.

Styringsenheten 50 tester optimal signalkvalitet ved å benytte et antall kriterier. Mens ethvert antall og/eller type kriterium kan benyttes, er signalstyrken den enkleste kvantitet å teste for styringsenheten 50. Et annet kriterium ville være bitfeilfrekvens. I løpet av en testtilstand blir et antall prøvetagninger av signalstyrken til utgangssignalet fra den superheterodyne mottaker behandlet for å bestemme gradspåvirkningen, hvis noen, som hvert forsterket signal har på det kombinerte utgangssignal. F.eks. tester styringsenheten 50 kvaliteten på det mottatte utgangssignalet 60 med bare signalbanen 30 klargjort. I dette tilfellet er ytelsesstyringssignalet 54 til forsterkeren 40 null, mens ytelsesstyringssignalet 52 til forsterkeren 38 er en vilkårlig verdi forskjellig fra null. Deretter blir den første forsterkeren 38 deaktivisert ved å redusere ytelsesstyringssignalet 52 til null, mens ytelsesstyringssignalet 54 til forsterkeren 40 økes til en vilkårlig verdi forskjellig fra null. Forskjellige kombinasjoner av variable ytelser eller veininger kan påtrykkes begge forsterkerne 38 og 40 over deres respektive styringslinjer 52 og 54. Signal-styrkeverdiene som er resultater av disse testforholdene, blir lagret i lageret 51 ved hjelp av en styringsanordning 50.

En ekstra test kan utføres med en faseinvertor 58 som er satt inn i én signalbane for å reversere, f.eks. fasen til forsterkerens 38 utgangssignal. Hvis et destruktivt signaltillegg dukker opp når begge signalbanene 30 og 32 er gjort istand, kan styringsenheten 50 aktivere faseinvertoren 58 slik at den inverterer fasen i én signalbane for å oppnå et konstruktivt signaltillegg. I tillegg kan en faseinvertor 58 settes inn i mer enn én signalbane slik at mange og alternative faseskift kan selekteres ved hjelp av styringsenheten 50. Likeledes kan variable faseskiftere, i stedet for faseinvertorer, benyttes for mer nøyaktig å kompensere for faseforskjeller i de forskjellige signalbaner.

Vanligvis vil den signalbane som har den sterkest målte signalstyrke, bli selektert. Det kan imidlertid forekomme at det sterkeste signal likevel gir en dårlig demodulert signalkvalitet eller en høy bitfeilfrekvens. I et slikt tilfelle blir et advarselsflagg som er tilknyttet denne signalbanen, satt opp for å indikere dårlig kvalitet på den resulterende data. Den svakeste av de to signalbanene vil da bli selektert. Hvis det svakeste signal blir så svakt at det betydelig svekker mottakningen, blir den sterkeste signalbane igjen kontrollert. Hvis data som resulterer fra det sterkeste signal er blitt bedre, vil det igjen bli selektert, og dets tilknyttede advarselsflagg tilbakestilt.

Et eksempel på den programflyt som kan følges av styringsenheten 50 ved realisering av optimal signalkvalitetstest, er avbildet på figurene 3(a) og 3(b). I funksjonsblokken 70 blir ytelsen G2 på den andre forsterkeren 40 redusert til null, slik at bare forsterkerbanen 30 blir klargjort. I dette tilfellet er ytelsesstyringssignalet 54 fra styringsenheten 50 til forsterkeren 40 null, mens ytelsesstyringssignalet 52 til forsterkeren 38 er en vilkårlig verdi forskjellig fra null. Programstyring passerer til funksjonsblokken 72, hvor det forsterkede signalet fra den første signalbanen 30 blir mottatt av båndpassfilteret 42. I funksjonsblokken 74, blir den resulterende styrken til mottakerutgangssignalet 60 målt og lagret i lageret 51. I funksjonsblokken blir deretter den første forsterker 38 deaktivisert ved å redusere ytelsen G-| via ytelsesstyringssignalet 52, til null. I funksjonsblokken 78 blir forsterkerens 40 ytelse G2 øket via ytelsesstyringssignalet 54 til en vilkårlig verdi k forskjellig fra null. I funksjonsblokken 80 blir det forsterkede signal fra den andre signalbanen 32 mottatt av båndpassfilteret 42. Programflyten fortsetter til funksjonsblokken 82 hvor styrket til mottakerutgangssignalet 60 blir målt og lagret i lageret 51.

Forskjellige kombinasjoner av de variable ytelsene G-j og G2 som er påtrykket de respektive forsterkerne 38 og 40, kan oppnås over de adaptive ytelsesstyringslinjer 52 og 54. I funksjonsblokken 84 blir de adaptive ytelsesverdier representert ved ytelsene G-| og G2 tilført de respektive signalene S1 og S2, hvilket gir en et kombinert signal i henhold til ligningen: G-jS-j + G2S2. Ved deretter å forandre ytelsene G-| og G2, blir forskjellig veide kombinasjoner av de to signalene fremskaffet ved summeringsforbindelsen fra hvilken det kombinerte signal mottas av båndpassfilteret 42, som indikert i funksjonsblokken 86. Flyten fortsetter til funksjonsblokken 88, hvor styrken til mottakerutgangssignalet 60 for hver sekvensielle variasjon av den veiede kombinasjonen blir målt og lagret i lageret 51. Ved bestemmelsesblokken 90, hvis fasen til signalet S-j på den første signalbanen ikke er blitt invertert, fortsetter programflyten til funksjonsblokk 92 hvor fasen til det første signalet S-| blir invertert. Deretter fortsetter flyten tilbake til funksjonsblokken 84. Alternativt, hvis fasen til det første signalet S-| fra den første signalbanen 30 er blitt invertert, fortsetter programflyten til funksjonsblokk 94 hvor tilstandene, under hvilke den optimale kvaliteten på mottakerutgangssignalet ble oppnådd, blir bestemt, basert på de forskjellige signalstyrkene lagret i lageret 51 for hver testtilstand.

Etter at styringsenheten 50 sekvensielt har testet hver av de forskjellige testtilstandene, bestemmer styringsenheten 50 hvilken av tilstandene som har resultert i den optimale signalkvalitet til utgangssignalet 60. Som beskrevet ovenfor blir målingen av signalkvalitet testet av styringsenheten 50 under hver av testtilstandene, basert på hvilket tilsvarende mottakerutgangssignal 60 som resulterte i et antall sampler av høyeste signalstyrke. Forskjellige velkjente statistiske analyser kan anvendes for å bestemme hvilke utgangssignaler som har høyest kvalitet. F.eks. kan en tabell bli lagret med demodulert signalkvalitet (dvs. bitfeil i et gitt datautbrudd) kontra den målte signalstyrken for hver av signalbanene alene og for summen (idet faseinvertoren ikke er klargjort) og differansen (idet faseinvertoren er klargjort) til signalbanene. Tabellen kan omfatte middelverdi, maksimums- og minimumsverdier, standard avvik eller annen informasjon som er nødvendig for å evaluere sannsynligheten for at bruk av en spesiell signalbane med en gitt signalstyrke vil fremskaffe en viss datautbruddskvalitet basert på nylig historie. Ved bruk av tabellene kan nylig målte signalstyrker oversettes til et forventet antall bitfeil hos signalbanen, ved hvilken færrest bitfeil er forventet, som så blir selektert. Dersom faktisk bruk av signalbanen resulterer i et høyere antall bitfeil enn forventet, blir de statistiske tabellene oppdatert for å gi mer korrekte beregninger av det forvent-ede antall feil, hvilket muligens kan resultere i at den tidligere selekterte signalbane nå blir de-selektert.

I den foretrukne utførelsesform blir radiosignalet mottatt i et tidsmultipleks-format. Med andre ord er en del av innholdet av de mottatte radiosignaldata, informasjon som er bestemt for andre radiomottakere, f.eks. andre mobiltele-foner. En fordel med den foreliggende oppfinnelse er at styringsenheten 50 bestemmer kvaliteten på mottakerutgangssignalet under de forskjellige testtilstander som er beskrevet ovenfor, i løpet av disse tidsperioder i den multiplekserte datastrøm som er allokert til den informasjon som er ført videre til andre radiomottakere. I tidsinndelings-multippeladgangs (TDMA)-kommunikasjoner er hver radiofrekvens inndelt i en rekke rammer, idet hver ramme innbefatter et spesielt antall tidsluker, f.eks. tre eller seks luker. En kommunikasjonsbane eller -kanal er tildelt et spesielt antall tidsluker. Således mottar og lagrer styringsenheten 50 den sendte informasjonen i løpet av den passende tidsluken som er tildelt mottakeren. I løpet av dé gjenværende tidsluker i rammen utfører styringsenheten 50 de nødvendige testtilstand. Følgelig vil ikke behandling av de forskjellige testtilstand, slik som variering av ytelsene til forsterkerne 38 og 40, i løpet av disse tidslukene eller -periodene ødelegge det ønskede signal fra den mottatte datastrøm.

Oppfinnelsen er blitt beskrevet ved hjelp av bestemte utførelsesformer for å forenkle forståelsen. De ovenfor nevnte utførelsesformer er imidlertid illustrative mer enn begrensende. Det vil for en gjennomsnittsfagmann på området uten videre fremgå at avvik kan gjøres fra de bestemte utførelsesformer vist ovenfor, uten å fravike fra oppfinnelsens hovedidé og omfang. Derfor skal ikke oppfinnelsen bli ansett for å være begrenset til de ovenfor nevnte eksempler, men skal istedet anses for å være fullt ut i samsvar med de følgende krav.

Claims (25)

1. Radiomottaker for mottak av et radiofrekvenssignal og for generering av et ønsket utsignal, hvilken radiomottaker omfatter: a) en flerhet av signalbaner for mottak av nevnte radiofrekvenssignal, b) idet hver signalbane omfatter filtreringsorganer for filtrering av nevnte mottatte signal, samt c) forsterkerorganer for forsterkning av nevnte filtrerte signal og generering av et forsterket signal, og d) organer som er koblet til nevnte signalbaner for kombinasjon av en flerhet av signaler fra nevnte signalbaner for dannelse av et kombinert signal, karakterisert ved at radiomottakeren ytterligere omfatter e) styreorganer som er forbundet med nevnte signalbaner og nevnte kombinasjonsorganer for alternativ selektering av de kombinerte signal eller et signal fra en av nevnte flerhet av signalbaner, idet kombinasjonsorganene er forbundet med hver av de nevnte forsterkerorganer og kombinerer en flerhet av nevnte forsterkede signaler for å danne det kombinerte signal, og idet styreorganene er forbundet med hver av nevnte forsterkerorganer og med kombinasjonsorganene og alternativt selekterer det kombinerte signal eller en av flerheten av nevnte forsterkede signaler for å øke følsomheten hva angår ønsket informasjon i nevnte radiofrekvenssignal.

2. Radiomottaker som angitt i krav 1, karakterisert ved at styringsorganene er innrettet til å selektere en eneste signalbane fra flerhet av signalbaner, idet den eneste signalbane resulterer i nevnte utsignal med en optimal signalkvalitet.

3. Radiomottaker som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte styringsorganer selektivt tilpasser en ytelse hos minst én av nevnte forsterkerorganer og måler en signalkvalitet på nevnte utsignal.

4. Radiomottaker som angitt i krav 3, karakterisert ved at den målte signalkvalitet er en signalstyrke på nevnte utsignal.

5. Radiomottaker som angitt i krav 3, karakterisert ved at den målte signalkvalitet er en bitfeilfrekvens av nevnte utsignal.

6. Radiomottaker som angitt i krav 1, karakterisert ved at styringsorganene er forbundet med hver av forsterkerorganene, alternativt selekterer en eller kombinerer en flerhet av nevnte forsterkede signaler fra deres tilsvarende signalbaner for økning av følsomheten i forhold til ønsket informasjon i nevnte radiofrekvenssignal, samt tester en flerhet av selektive kombinasjoner av nevnte signalbaner, idet hver kombinasjon har forskjellig ytelse for en eller flere av nevnte forsterkerorganer, og bestemmer nevnte signalkvalitet av nevnte utsignal basert på en målt signalstyrke av nevnte utsignal svarende til hver kombinasjon.

7. Radiomottakerapparat for mottak av et radiofrekvenssignal og for generering av et ønsket utsignal, hvilket apparat omfatter en flerhet av signalbaner for mottak av et radiofrekvenssignal, idet hver bane omfatter filtreringsorganer for filtrering av nevnte mottatte signal, samt forsterkerorganer for forsterkning av nevnte filtrerte signal og generering av et forsterket signal, karakterisert ved av apparatet ytterligere omfatter: kombineringsorganer som er koblet til nevnte forsterkerorganer for å kombinere de forsterkede signaler fra hver av nevnte signalbaner, behandlingsorganer som er koblet til nevnte kombineringsorganer, for behandling av nevnte kombinerte forsterkede signaler og generering av et behandlet signal, samt styreorganer som er forbundet med behandlingsorgan-ene for detektering av en karakteristikk av nevnte behandlede signal og for generering av styresignaler til forsterkerorgan for tilpasset avveining av nevnte forsterkede signaler i nevnte kombinasjonsorgan for å bevirke at nevnte behandlede signal blir det ønskede signal, samtidig som styresignal-ene blir generert før mottak av et segment av nevnte ønskede signal og deretter blir fiksert for varigheten av nevnte segment.

8. Radiomottakerapparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at nevnte styresignaler utgjør forspenninger som påtrykkes hver av de nevnte forsterkerorgan for å variere størrelsen på de nevnte forsterkede signaler.

9. Radiomottakerapparat som angitt i krav 8, karakterisert ved at nevnte forspenning styrer forsterkerytelsen.

10. Radiomottakerapparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at styreorganene sekvensielt tester kombinasjoner av mottatte baner ved systematisk å modifisere antallet av mottagende baner og den avveining som benyttes for hver av de nevnte forsterkede signaler.

11. Radiomottakerapparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at den ytterligere omfatter faseinverteringsorganer som er forbundet med utgangen fra minst ett av forsterkerorganene for invertering av fasen til minst ett forsterket signal for konstruktivt å kombinere forsterkede signaler fra hver av nevnte signalbaner.

12. Radiomottakerapparat som angitt i krav 11, karakterisert ved at faseinverteringsorgan- ene omfatter en flerhet av alternative faseskift og nevnte styreorganer sekvensielt selekterer hver av nevnte flerhet av alternative faseskift for å bestemme en kombinasjon av signalbaner som resulterer i nevnte behandlede signal av høyeste signalkvalitet.

13. Radiomottakerapparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at nevnte styreorganene sekvensielt selekterer en variasjon av signalbanekombinasjoner og måler signalkvaliteten av det behandlede signal under hver av de nevnte signalbanekombinasjoner for å bestemme en optimal kombinasjon.

14. Radiomottakerapparat som angitt i krav 13, karakterisert ved at styreorganene statistisk bestemmer hvilket av de nevnte behandlede signaler som med høyest sannsynlighet har høyest signalkvalitet .

15. Radiomottakerapparat som angitt i krav 13, karakterisert ved at nevnte mottatte signal er tidsdelings-multipleksert med annen informasjon og nevnte styreorganer bestemmer nevnte optimale kombinasjon under tidsperioder når nevnte annen informasjon mottas av andre mottakere.

16. Radiomottakerapparat som angitt i krav 13, karakterisert ved at signalkvaliteten blir bestemt som en funksjon av bitfeilfrekvens av nevnte behandlede signal.

17. Radiomottaksapparat for mottak av et tidsdelings-multipleksert (TDM) radiofrekvenssignal med en repeterende TDM rammeperiode som er inndelt i minst én påtenkt tidsluke som er påtenkt å bli mottatt av nevnte radiomottakerapparat, samt i det minste én annen tidsluke for mottak ved en annen mottaker, karakterisert ved av mottakeren omfatter: en flerhet av baner for mottak av nevnte TDM radiofrekvenssignal, selekteringsorganer som er koblet til nevnte flerhet av signalbaner og er styrt ved hjelp av styresignaler for fremskaffelse av et selektert signal fra en baneselektering, idet baneselekteringen alternativt utgjøres av en eneste signalbane som er selektert fra nevnte flerhet av signalbaner eller en avveiet kombinasjon av signalbaner som er selektert fra nevnte flerhet av signalbaner, demodulasjonsorganer for generering fra nevnte selekterte signal et demodulert signal og en signalkvalitetsmåling, og styreorganer som er forbundet med demodulasjonsorgan-ene og nevnte selekteringsorganer for generering av styresignaler for sekvensiell selektering av en forskjellig eneste signalbane selektert fra nevnte flerhet av signalbaner eller en forskjellig avveiet kombinasjon av signalbaner selektert fra nevnte flerhet av signalbaner, og for å bestemme en foretrukken baneselektering som fremskaffer et beste selektert signal med en beste signalkvalitetsmåling under i det minste én av nevnte minst en annen tidsluke for mottak av en annen mottaker, idet den foretrukne baneselektering da blir benyttet for demodulasjon av nevnte TDM radiofrekvenssignal under en etterfølgende påtenkt tidsluke.

18. Radiomottakerapparat som angitt i krav 17, karakterisert ved at styreorganene sekvensielt tester kombinasjoner av signalbaner ved systematisk modifisering av antall av signalbaner og avveininger som benyttes for hver av de nevnte signalbaner.

19. Radiomottakerapparat som angitt i krav 17, karakterisert ved at hver av nevnte flerhet av signalbaner omfatter forsterkerorganer for å forsterke nevnte filtrerte signal og for å generere et forsterket signal, og at radiomottakerapparatet ytterligere omfatter faseinverteringsorganer som er forbundet med utgangen fra minst ett av nevnte forsterkerorganer for invertering av fasen av minst ett forsterket signal for konstruktiv kombinasjon av forsterkede signaler fra hver av nevnte signalbaner.

20. Radiomottakerapparat som angitt i krav 19, karakterisert ved at faseinverteringsorgan-ene omfatter en flerhet av alternative faseskift og at styreorganene sekvensielt selekterer hver av nevnte flerhet av alternative faseskift for bestemmelse av en kombinasjon av signalbaner som resulterer i nevnte selekterte signal av høyeste signalkvalitet.

21. Radiomottakerapparat som angitt i krav 17, karakterisert ved at styreorganene sekvensielt selekterer en variasjon av signalbanekombinasjoner og måler signalkvaliteten av nevnte selekterte signal under hver av nevnte signalbanekombinasjoner for bestemmelse av en optimal kombinasjon.

22. Radiomottakerapparat som angitt i krav 21, karakterisert ved at styreorganene statistisk bestemmer nevnte selekterte signal med den høyeste sannsynlighet for høy signalkvalitet.

23. Radiomottakerapparat som angitt i krav 21, karakterisert ved at signalkvaliteten blir bestemt som en funksjon av bitfeilfrekvens ved nevnte selekterte signal.

24. Radiomottakerapparat som angitt i krav 17, karakterisert ved at den avveide kombinasjon er alternativt en kombinasjon av sum og differanse.

25. Radiomottakerapparat som angitt i krav 24, karakterisert ved at selekteringsorganene bare selekterer mellom nevnte kombinasjon av sum og differanse.