NO175120B - Systemlederanordning for databehandlingssystem - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår systemlederanordning for databehandlingssystem innbefattende et antall delsystemer med flere sentrale delsystemer, alle koblet i fellesskap til en systembuss.

Alle databehandlingssystemer innbefatter et middel som gir muligheter for en eller annen ekstern styring av systemet. Et system med en enkel sentral behandlingsenhet ville i et typisk tilfelle ha et styrepanel med brytere som slår strøm på og av, for oppstarting av systemet og for innføring av informasjon i registrene. Styrepanelet vil også ha lys som indikerer om strømmen er tilsluttet og hva registrene inneholder. Vanligvis er det også inkludert en enkel syklus-vender og en enkel instruksjonsvender. Senere systemer har en terminalkonsoll med et katodestrålerør for avlesning av disse funksjoner.

Etterhvert som kravene til databehandlingsutstyr økte, ble dobbelte prosessorer benyttet. Betjeningspanelet eller avlesningsterminalen var koblet til en av prosessorene som da ble en hovedprosessor. Hvis man hadde et problem med hovedprosessoren, vil en annen prosessor kunne bli hovedprosessor .

Etterhvert som påliteligheten ved databehandlingssystemer ble forbedret, behøvde brukeren ikke ha omkostningene med spesielt personale for å løse problemer vedrørende maskinvare eller programvare. Produsentene fremkom da med systemer med en mulighet for fjernvedlikehold, d.v.s. at vedlikeholdspersonalet kunne arbeide fra et sentralt sted og stå i forbindelse direkte med databehandlingssystemer ved å overføre data over telefonlinjer ved hjelp av modem på databehandlings-stedet og det sentrale sted. Et typisk system er beskrevet i Honeywell Tacdial Remote Users Guide, ordre nr. VF16-01 fra mai 1983. Det typiske system innbefatter et antall sentrale delsystemer, et hovedlager og et antall perifere styringer som alle i fellesskap er koblet til en systembus. Direkte til et av de sentrale delsystemer er det koblet en anordning for systemstyring. Til overgangsleddet for systemstyringen er det koblet en avlesningsterminal for fjernvedlikehold, en lokal avlesningsterminal og en hjelpeanordning som i et typisk tilfelle kan være en loggende skriver.

Det sentrale delsystem som systemanordningen er koblet til, blir mastersystemet. Det sentrale master delsystem mottar all styreinformasjon fra systemstyreanordningen og videre-fører denne styreinformasjon til de andre delsystemer over systembussen.

De enkelte delsystemer utfører deres logiske kvalitetsprøver (QLT) under styring fra det sentrale hoveddelsystem, som på sin side rapporterer resultatene til systemstyreanordningen.

Hvert sentralt delsystem har også en vakthund og en sanntids klokke som styrer programvareprosedyrene. Koblingen av systemstyreanordningen til det sentrale hoveddelsystem begrenser dette som et vedlikeholdsverktøy, siden det er i full operasjon bare hvis det sentrale hoveddelsystem arbeider riktig. Dets evne til å undersøke feilfunksjoner i de sentrale hoveddelsystemer, er meget begrensede.

Heller ikke kan systemstyreanordningen få tilgang til systembussen på kort tid ved hurtig klargjøring, men må i stedet vente for at det sentrale hoveddelsystem skal få adgang til bussen. Da det sentrale hovedsystem har lavere prioritet enn andre delsystemer, innbefattende lagerdelsy-stemer og noen perifere delsystemer, kan klargjøring bli forsinket.

Det samlede system har omkostninger og driftsutgifter som er lite fordelaktig når det gjelder forskjellige typer resurser som dupliseres i adskilte delsystemer. Disse resurser innbefatter systemtidsstyringer, startbelastning og QLT styring.

Eksempler på tidligere kjente databehandlingssystemer av den art som angitt i innledningen er gitt i EP 179 425, EP-9600 og EP-175873.

Ved tidligere kjente anordninger dubliseres mange strøm-forsyninger og temperaturstyringer. Det vil altså være vanskelig, om ikke umulig, å teste med hensyn til feil ved mastersentraldelsystemet. Systemledelsen (SMF) må vente på mastersentraldelsystemet for å få tilgang til bussen i en strømforsyningsalarmsituasjon. Med andre ord vil delsystemene bli mer effektfulle enn ledersystemet ved visse kritiske systemer.

En av hensiktene med foreliggende oppfinnelse er å korrigere for disse tidligere problemene.

I henhold til dette, er det en hovedhensikt med foreliggende oppfinnelse å komme frem til et pålitelig databehandlingssystem.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til et databehandlingssystem med en mulighet for systemledelse som er istand til å kommunisere direkte med de delsystemer som er koblet til systembussen.

Nok en hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til en mulighet for systemledelse som er mindre kostbar.

Ovenfornevnte tilveiebringes ved hjelp av systemlederanordningen angitt i innledningen og hvis karakteristiske trekk fremgår av krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de øvrige uselvstendige kravene.

Ved foreliggende oppfinnelse er det utført effekt- og temperaturavføling som er multiplekset til alle delsystemene fra en felleskilde. Dvs., de kritiske alarmer og statustil-stander kan lett bli adressert på grunn av at styringene alle er anbrakt i et enkelt tilgjengelig kabinett. Dette forenkler i høy grad vedlikeholdet siden alle reparasjoner eller modifikasjoner er lokaliser ved en felles sentralisert kilde.

Systemledelse (SMF) innbefatter en mikroprosessor-enhet og et antall sentraliserte resurser som man kan få tilgang til via systembussen ved kommando fra de sentrale delsystemer (CSS). Disse sentraliserte ressurser kan innbefatte systemtidsstyringer, strøm og temperaturangivelser og føleanordninger, oppstartings-anordninger for systemet og styreanordninger for logiske kvalitetsprøver av systemet (QLT). Operatørtilgang til SMF finner sted lokalt ved hjelp av en systemavlesnings-konsoll og ved fjernbetjening ved hjelp av en avlesningskonsoll for fjernvedlikehold.

Systemet blir startet opp av SMF når strøm og temperaturan-ordningene angir at strømmens- spenning tilfredsstiller systemets krav. SMF har programrutiner liggende i det lager som det er tilknyttet og som, under mikroprosessor-styring bekrefter den interne drift av SMF og dets evne til å kommunisere med systembussen.

Etter bekreftning av at det er klart til drift, starter SMF opp de resterende delsystemer ved hjelp av andre programvarerutiner som ligger i lageret og som setter igang start-og QLT programvarerutiner for innføring i hvert sentralt behandlende delsystem via hovedlagerets delsystem.

Under normal drift kan SMF utstede et antall spesielle kommandoer til en hvilken som helst CSS. Disse spesielle kommandoer vil ha topp prioritet på systembussen og vil bli gjenkjent av den tildelte CSS. Et antall av disse spesielle kommandoer er knyttet til systemets tidsstyreanordning som avgir et antall forskjellige tidsstyremuligheter. Tidsstyre-mulighetene innbefatter en sanntidsklokke, tidsstyring for vakthunden og en dagtidsklokke.

Ever CSS er istand til å få tilgang til alle disse tidsstyremuligheter ved å frembringe kommandoer så som innføring av vakthund-tidsstyring, avlesning av vakthund-tidsstyring, innføring av sanntidsklokke, avlesning av sanntidsklokke, innføring av dagtidsklokke og avlesning av dagtidsklokken. De spesielle kommandoer fra SMF så som kommando om avbrytelse av sanntidsklokken og en kommando om avbrytelse av vakthund-tidsstyringen, avbryter CSS når den tilhørende tidsstyremu-lighet teller ned til null.

De spesielle kommandoer fra SMF innbefatter komandoer til en CSS om å hjelpe til ved vedlikehold og å finne feil i programvaren. De innbefatter stopp CPU, trinn CPU, kjør CPU, les CPU-registeret, skriv CPU-registeret og en kommando om statusforandring. Kommandoen for statusforandring benyttes for å gjøre en CSS oppmerksom på svikt i strømtilførselen, kontroll av strømtilførselen og temperaturkontroll. Dette gjør det mulig for CSS å ta de rette forholdsregler, innbefattende trygg lagring av innholdene i registrene og avslut-ning av driften på en riktig måte. CSS kan fortsette driften og skrive ut en kontrollmelding på SMF skriveren for å alarmere vedlikeholdspersonalet eller CSS enheten kan overse meldinger vedrørende strøm eller temperatur.

Ved påvisning av at feil opptrer, kan SMF sende en spesiell kommando for å instruere CSS enheten om å foreta sin logiske kvalitetskontroll QLT.

Disse spesielle kommandoer kan også sendes av en operatør fra systemets konsoll eller fra fjernstyringskonsollen når denne er satt i drift på riktig måte, d.v.s. at det rette passord blir mottatt av SMF fra fjernstyringskontrollen.

Oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet mer i detalj under henvisning til tegningene, der like henvisningstall viser til like komponenter på de forskjellige figurer og der: Figur 1 viser et blokkdiagram for den samlede databehandlingsenhet, innbefattende visse detaljer ved koblingene til mulighetene for systemledelse,

figur 2 viser et blokkdiagram for systemledelsesenheten koblet til systembussen,

figur 3 er en tabell som viser den sentrale prosessorenhet i forhold til kommandoer fra systemledelsen og svar som sendes over systembussen,

figur 4 er en tabell som viser systemledelsesmuligheten sammen med de sentrale prosessorenhet-kommandoer og svar som sendes over systembussen og

figur 5 viser et blokkdiagram for programvaren ved styringen av de sentraliserte resurser i muligheten for systemledelse.

Figur 1 viser en databehandl ingsenhet (DPU) 1 med tett koblede multiprosessorer og innbefatter en rekke sentrale delsystemer (CSS) 3 til 5, og et antall hovedlagere 10 til 12, en rekke perifere styringer 14 til 16 og en mulighet for systemledelse (SMF) 20, alle koblet i fellesskap til en systembus 2 via deres respektive systembus-grensesnitt 2-10.

En rekke anordninger 1 18 er koblet til den perifere styring 1 14 og et antall anordninger N 17 er koblet til den perifere styring N16. Flerheten av de perifere styringer 14 til 16 kan innbefatte diskstyringer, båndstyringer, kommunikasjonsstyringer og enhetlige registerstyringer, til hvilke det er koblet de tilhørende diskdrivanordninger, båndanordninger, kommunikasjonslinjer og enhetlige registreringsanordninger.

Organisasjonene av hver av de mange CSS 3 til CSS 5 er den samme. CSS 3 innbefatter en sentral prosessorenhet (CPTJ1A 4 og en CPTJ1B 6) som begge arbeider uavhengig av hverandre med en hurtigbuffer 1 8 som er koblet til systembussen 2. CSS 5 innbefatter en CPUNA 24 og en CPTJNB 26 som begge arbeider uavhengig av hverandre med en hurtigbuffer N 28 som er koblet til systembussen 2. CPUNA 24 og CPUNB 26 har tilgang til hovedlageret 10 gjennom et hovedlager 12 via en hurtigbuffer N 28. CSS 3 til CSS 5 arbeider som tett koblede multiprosessorer siden de utfører et felles arbeidssystem og deler et felles hovedlager.

Man skal merke seg at CPU1A 4 og CPU1B 6 i det følgende blir angitt som CPU 4 og CPU 6. På samme måte blir CPUNA 24 og CPUNB 26 angitt som CPU 24 og CPU 26.

SMF enheten 20 sørger for sentralisert styring av DPU 1. Denne sentraliserte styring innbefatter igangsetning av hele DPU 1 systemet, sentralisert styring av den logiske kvali-tetsundersøkelse (QLT), sentralisering av system-tidsstyringen og sørger for overvåkning av strømtilførsel og kabinettemperaturen for de delsystemer som er koblet til system-bussen 2. Et antall styresignaler går mellom et strømtil-førselssystem 22 og SMF 20 via et grensesnitt (PCI) 21 for strømovervåkning. Styresignaler fra strømtilførselsystemet 22 angir for SMF 20 strømtilstanden for DPU 1. Styresignalene fra SMF 20 til strømtilførselsystemet 22 over PCI 21 angir de foreskrevne spenningsgrenser, ved hvilke strømtil-førselssystemet 22 må arbeide for å være istand til å prøve DPU enheten 1. SMF 20 vil kjøre QLT operasjonen ved de foreskrevne spenningsgrenser for å isolere og identifisere logiske grenseelementer.

En avlesningskonsoll 34 setter en operatør istand til å kommunisere med DPU 1 via et avlesnings terminalgrensesnitt (DTI) 29 til SMF 20. SMF 20 mottar informasjon fra avlesningskonsollen 34 og fører disse til en systembus 2 via et konsollovergangs-grensesnitt (CAI) 31, og en konsollovergang 30. Informasjon fra DPU 1 blir mottatt av avlesningskonsollen 24 fra systembussen 2, konsollovergangen 30, CAI 31, SMF 20 og DTI 29. Avlesningskonsollen 34 kan i et typisk eksempel være en Honeywell VIP 7300 terminal med et manuelt tastatur og avlesning på et katodestrålerør (CRT). CAI 31 og DTI 29 kan være typiske RS232 eller RS422 kommunikasjons-grensesnitt .

SMF 20 understøtter en mulighet for fjernstyrt vedlikehold. En vedlikeholdskonsoll 42 kan være en operatørstyrt avlesningsterminal eller en datamaskin uten tilsyn. Fjernstyringskonsollen 42 er koblet til SMF 20 via et MODEM 38, en overføringslinje 40, et MODEM 36, og et opsjonsgrensesnitt (RMO) 37 for fjernstyrt vedlikehold. MODEMENE 36 og 38 er typiske RIXON MODEMS, for eksempel et T113C MODEM som avgir oppkallinger ved 300 baud, et T103J MODEM som avgir og svarer på oppkallinger ved 300 baud, og et T212A MODEM som avgir og besvarer oppkallinger ved 1200 baud.

Den fjernstyrte vedlikeholdsoperasjon setter den fjerntliggende sentral istand til å rette programvarefeil og drifts-feil, til å identifisere maskinvarefeil, til å sende informasjoner så som programvarelapper til det sentrale DPU 1 system og å sørge for hjelp ved oppbakking for vedlikeholds-operas joner på stedet.

SMF 20 vil gi den fjerntliggende sentral tilgang til DPU 1 gjennom SMF 20 for å gi sentralisert styring bare hvis det riktige passord mottas av SMF 20.

Et grensesnitt (ADI) 33 som hjelpeanordning og som i et typisk tilfelle kan være et RS232C grensesnitt, kobler en hjelpeanordning 32 til SMF 20. Hjelpeanordningen 32 er i et typisk tilfelle en skriver for nedtegning av statusinformasjon eller for å gi en fast kopi av de informasjoner som

gjengis på katodestrålerøret CRT på avlesningskonsollen 34.

SMF 20 vil under oppstarting av DPU 1 sette igang logiske kvalitetstester (QLT) for å sikre at alle delsystemer er koblet til systembussen 2 og arbeider korrekt. Evis testene ikke er vellykket, vil SMF 20 signalisere strømtilførselsy-stemet 22 via PCI 21 for å angi denne tilstand og også vise feilen på avlesningskonsollen 34, den fjerntliggende konsoll 42 og hjelpeanordningen 32. Alle delsystemene ber om tilgang til systembussen 2, der anmodningen fra det delsystem som har høyest prioritet, får denne tilgang. På grunn av kravet om at SMF 20 skal reagere hurtig på visse tilstander i sanntid-systemet, for eksempel påvisning av strømsvikt, er SMF 20 gitt høyeste prioritet når det gjelder tilgang til system-bussen 2.

Figur 2 er et blokkdiagram som viser SMF 20 koblet til systembussen 2. Systembussen 2 er vist som systembus (styring) 2-2, systembus (data) 2-4 og systembus (adresse) 2-6. Systembussens grensesnitt 2-10 arbeider generelt som beskrevet i US-PS 3.995.258.

En mikroprosessor 20-2 styrer SMF 20/systembus 2 grensesnittet via programvarerutiner som er lagret i en mikroprosessor med et programerbart leselager (PROM) 20-38. Mikroprosessoren 20-2 er en Zilog Z80 CPU som er beskrevet i Zilog Gold Book 1983/1984 Components Data Book, bind 3, 10. utgave. Mikroprosessoren 20-2 blir selv styrt av programvare som er lagret i mikroprosessorens programerbare leselager (PROM) 20-38. Både RAM 20-44 og PROM 20-38 mottar adressesignaler A0 til A15 fra mikroprosessoren 20-2 over en 16 bits mikroprosessor adressebus 20-54 via en drivanordning 20-24. Datasignaler DO til D7 overføres mellom RAM 20-44 og mikroprosessoren 20-2, og fra PROM 20-38 via en 8-bits mikroprosessor databus 20-56 og en sender/mottager 20-26.

Når SMF 20 har tilgang til systembussen 2, kan trettito datasignaler BSDT00-31 mottas av mottagerene 20-68 og lagres i et inngangs-dataregister 20-16 fra systemdatabussen 2-4. Under styring fra mikroprosessoren 20-2 blir data lest ut fra registeret 20-16 og lagret på et bestemt sted i direktela-geret RAM 20-44, med 8 biter om gangen via en multiplekser (MUX) 20-17, en databus 20-52, en sender/mottager 20-22, en sender/mottager 20-26 og databussen 20-56. Trettito adressesignaler BSAD00-31 mottas fra systemets adressebus 2-6 av mottagere 20-70 og et inngangsadresseregister 20-36 og lagres på bestemte steder i RAM 20-44, med 8 biter om gangen under styring fra mikroprosessoren 20-2 og 32 styresignaler mottas fra systemstyrebussen 2-2 av mottagere 20-64 og i et inn-gangsstyreregister 20-12 og lagres på bestemte steder i RAM 20-44, 8 biter om gangen på samme måte som datasignalene. Mikroprosessoren 20-2 identifiserer inngangsregistrene 20-36, 20-16 og 20-12 som de bestemte steder i RAM 20-44 og sender de rette adresser til RAM 20-44 via drivanordningen 20-24 og adressebussen 20-54. Inngangs-og utgangsregistrene ved systembussens grensesnitt 2-10 mellom CSS 3 til 5 og system-bussen 2, svarer til og utfører de samme funksjoner som registrene 20-10, 20-12, 20-14, 20-16, 20-34 og 20-36 som er innbefattet i systembussens grensesnitt 2-10.

Mikroprosessoren 20-2 påbegynner innføring av datasignaler BSDT00-31 i et 32 bits utgangsdataregister 20-14 ved adres-sering av de tilsvarende bestemte steder i RAM 20-44 og utlesning av data med 8 biter om gangen. En 32 bits utgangs-adresseteller 30-34 blir tilført adressesignaler BSAD00-31 av mikroprosessoren 20-2 som adresserer de tilsvarende bestemte steder i RAM 20-44 og leser ut adressesignalene, 8 biter om gangen. På samme måte blir et 32 bits utgangsstyreregister 20-10 tilført busstyreinformasjon av mikroprosessoren 20-2 som adresserer de tilsvarende bestemte steder i RAM 20-44 og leser ut styreinformasjonen med 8 biter om gangen.

En ROM 20-39 for oppstarting og QLT lagrer testmønstrene og programvaretestrutinene som er skrevet inn i hovedlageret 10-12. CSS 3 til 5 har tilgang til disse mønstere og program-varetestrutiner for å få bekreftet at CSS 3 til 5 er i drift. ROM 20-39 føres direkte inn i utgangsdataregisteret 20-14 under styring fra mikroprosessoren 20-2. Når SMF 20 ber om og får tilgang til systembussen 2, blir informasjonen som er lagret i utgangsdataregisteret 20-14, utgangssyreregisteret 20-10 og utgangsadressetellere 20-34 overført til system-bussen 2 med drivanordninger 20-66, 20-62 og 20-72 som nu settes i drift av en my datasyklus som nu er signalet MYDCNN.

Systemtidsstyringer 20-32 gir sentralisert tidsstyring av alle delsystemer og innbefatter en sanntids klokke, en vakthundstyring og en dagtidsklokke, samt et antall tiden ute angivelser.

Sanntids klokker tilføres en kommando fra en hvilken som helst av CPU enhetene 4 til CPU enhetene 26 i CSS 3 til 5, med en verdi som er lik forskjellen mellom den gyldige dagtid og oppstartningstiden for prosessen på toppen av sanntids-køen. Når den gjeldende dagtid er lik oppstartningstiden, blir det frembragt et avbrytningssignal for sanntidsklokken. Dette signal fører til at SMF 20 gir en kommando om å avbryte CPU som første signaler til sanntids- klokken for å gjøre operasjonssystemet klart til å starte prosessen ved toppen av køen og for på nytt å informere sanntidsklokken om neste prosess. Det maksimale tidsrom er omtrent 8,4 sekunder.

Tidsstyringen for vakthunden benyttes for å beskytte DPU 1 mot visse feilfunksjoner i programvaren som gir seg utslag i at en prosess løper "for lenge". En kommando fra en hvilken som helst CPU 4 til CPU 26 informerer den dekrementerende tidsstyring for vakthunden med en på forhånd bestemt tid. Hvis tidsstyringen for vakthunden ikke blir nyinformert før den har dekrementert til null, blir det frembragt et avbrytningssignal som får SMF 20 til å frembringe en kommando til CPU 4 til CPU 26, for å meddele operas jonssystemet at en eller annen prosess har kjørt seg fast i en uendelig sløyfe. Det maksimale tidsrom er omtrent 8,95 minutter.

Dagtidklokken drives fra en sanntids kalender med batteri-oppbakking og blir inkrementert en gang hvert mikrosekund. Sanntids kalenderen lagrer i 12 binært kodede desimalsiffere det løpende år, den løpende måned, den løpende dato, time, minutt og sekund.

SMF 20 kan arbeide som en hovedenhet eller som en slave ved operasjoner på systembussen 2. SMF 20 arbeider som en hovedenhet når den starter opp og sender kommandoer til de andre delsystemer som er koblet til systembussen 2. Som en hovedenhet gir SMF generelle kommandoer på systembussen 2 til et hvilket som helst delsystem og gir spesielle kommandoer til CPU4 til CPU 26.

SMF arbeider som en slave når den mottar en uventet kommando fra en eller annen CPU 4 til CPU 26 og også når den mottar et ventet svar fra en eller annen av de andre delsystemer som er koblet til systembussen 2.

SMF virker både som hovedenhet og som en slave under en rundhopp testoperasjon for en systembuss 2, der SMF 20 sender data ut på systembussen 2 som en hovedenhet og mottar de samme data fra systembussen 2 som en slave. Som vist på figur 2 vil, under rundhopptestoperasjonen, 32 biter av data bli innført i utgangsdataregisteret 20-14 fra RAM 20-44. SMF 20 sender da ut en ikke registrert systembus 2 anmodning til seg selv. SMF 20 vil godkjenne denne anmodning og koble systembussen 2 for å overføre innholdene av utgangsdatare-gistrene 20-14 til inngangsdataregistrene 20-16 via drivanordninger 20-66, systemdatabussen 2-4 og mottagerene 20-68. En komparator 20-20 kontrollerer at innholdene i de to registere 20-14 og 20-16 er like for riktig drift.

SMF 20 frembringer kommandoer til de andre delsystemer som er koblet til systembussen 2 som standardkommandoer med buss-styresignalet BSYEL0 lavt. SMF 20 frembringer spesielle kommandoer til CPU1A 4 til CPUNB 26, med busstyresignalet BSYELO høyt og styresignalet BSMREF lavt, noe som angir at adressesignalene representerer en CPU kanaladresse og en funksjonskode og ikke en lageradresse 10 til 12.

Systembussanmodningen og svarstyringen 20-18 innbefatter tre tiden-ute kretser. Hvis SMF 20 som hovedenhet anmoder om tilgang til systembussen 2 og tre mikrosekunder går uten noe svar fra det anmodede delsystem, vil slaven som da er systembuss 2 syklusen bli avsluttet.

Hvis et av de andre delsystemer som masterenhet anmoder om tilgang til systembussen 2 og det ikke er noe svar fra slaven i løpet av 5 mikrosekunder, vil systembus 2 syklusen bli avsluttet.

Hvis en SMF 20 lesesyklus starter opp og en ventet svarsyklus fra systembussen 2 (den annen halvdel av bussyklusen) ikke blir mottatt på et millisekund, vil systembus 2 operasjonen bli avsluttet.

Når SMF 20 svarer på en systembus 2 anmodning som en slave, vil SMF 20 frembringe enten bussignaler BSACKR for å bekrefte anmodningen eller BSNAKR for å avvise anmodningen.

Avlesningskonsollen 34 er koblet til en kommunikasjonsstyring 20-8 via DTI grensesnitt 29. Kommunikasjonsstyringen 20-8 er koblet til systembussen 2 via grensesnittet CAI 31 og konsollovergangen 30. Denne anordning gjør det mulig for SMF 20 å styre kommunikasjonen mellom konsollen og DPU 1 systemet .

SMF 20 styrer fjernvedlikehold via grensesnittet RM0 37 som er koblet til en kommunikasjonsstyring 20-6. Kommunikasjons-styr ingen 20-6 styrer også hjelpeanordningen 32 via ADI 33 grensesnittet. Kommunikasjonsstyringer 20-6 og 20-8 styres av adressesignaler A14 og A15 fra mikroprosessoren 20-2, drivanordningen 20-24 og adressebussen 20-60. Signalet A14 velger kanalen A eller kanalen B. Signalet A15 fører til at enten datainformasjon eller styreinformasjon legges på databus 20-58 linjene. Data-eller styreinformasjon overføres mellom mikroprosessoren 20-2 og kommunikasjonsstyringene 20-6 og 20-8, samt databussen 20-58.

En operatørskrivbar E<2> PROM 20-46 lagrer informasjon som innbefatter et passord for å forhindre uautorisert tilgang via det fjerntliggende vedlikeholdsgrensesnitt, identifiserer den anordning som lagrer oppstartingsprogrammet og også de bestemte steder i lageret 10 til 12, der oppstartingsprogrammet er skrevet inn for utførelse, styrebiter for å angi forskjellige QLT testfunksjoner som skal utføres av DPU 1 systemet og identifiserer hvilke periferianordninger som lagrer programvaren for styring CSS 3 til 5 og de bestemte steder i hovedlageret 10 til 12 der denne programvare er skrevet inn.

Et modusregister 20-30 er koblet til databussen 20-52 og utfører de følgende funksjoner: 1. Definerer SMF 20 enhetens diagnostiske styring av systembussens 2 prioritetsbiter,

2. styrer opp/nedtelling av utgangsadressetelleren 20-34,

3. setter komparatoren 20-20 istand til å foreta sammen-ligninger av datasystembussene 2-4, 4. styring av SMF 20 svar på kommandoer fra CSS 3 til 5, og 5. styrer spesielle systembus 2 operasjoner under QLT og oppstarting av strømtilførsel.

Modusregisteret 20-30 er skrevet inn i og leses av mikroprosessoren 20-2 via sender/mottageren 20-22 og databussen 20-52.

Modusregisteret 20-30 kobles inn ved signalet ENBLIX hvis Boolske ligning er

A8.A9.ÅTo .All.A0.Al.A2.A3.A4.MI.MREQ. Modusregisterets 20-30 klokkesignaler CKMDBO-2 frembringes ved det Boolske uttrykk

ENBLIX . A12 . WR . A13 . (A14.A15).

(For CKMDBO, A14.A15; for CKMDB1, A15.A14, og for CKMDB2, A14.A15. )

Strømsystemets 22 grensesnitt PCI 21 signaler mottas av SMF 20. Disse signaler angir en rekke tilstander.

Et signal SYSPWN for strømtilførsel/brudd angir til SMF 20 at vekselstrømmens inngangsspenning og de logiske utgangsspen-ninger ligger innenfor spesifikasjonene. SMF 20 starter så opp DPU 1 systemets igangsetnings-operasjoner. Hvis veksel-strømmen uteblir, vil signalet SYSPWN for strømtilførsel/ brudd bli lavt. Den logiske utgangsspenning vil imidlertid forbli innenfor spesifikasjonene i 3 millisekunder for å gi DPU 1 systemet tid på å koble ut på en tilfredsstillende måte for å unngå å miste data.

Et strømstatussignal PWRYLO angir at all energi som tilføres foregår etter spesifikasjonen. At strømstatussignalet går lavt, angir at strømtilførselen ikke er operativ.

Strømtilførselssystemet 22 kan innbefatte et batteridrevet støttesystem for å holde data i hovedlageret 10 til 12 gyldig til enhver tid. Et signal BBUATV som angir at lageret er gyldig, vil, hvis det er lavt, angi at på tross av støtte fra batteristrøm, er lagerspenningen blitt så lav og informasjonen i hovedlageret 10 til 12 er ikke gyldig og en ny ladning av lågere settes igang.

Et nøkkellåssignal fra en bryter i strømsystemets 22 styrepanel angir et låst panelsignal for å kontrollere en opera-tørs tilgang til DPU 1 systemets funksjon.

Disse signaler som blir mottatt av SMF 20 fra PCI 21 grensesnittet påtrykkes en multiplekser 20-28. Mikroprosessoren 20-2 mottar disse signaler via databussen 20-52 og senderen/ mottageren 20-22 for å foreta det nødvendige.

SMF 20 sender et strøm-på signal BSPWON ut på systembussen 2 for å angi til alle delsystemer som er koblet til system-bussen 2 at strømtilførselen ligger innenfor spesifikasjonene. Når signalet BSPWON går av, får alle delsystemer 3 millisekunder for å "rydde opp".

Dessuten vil strømtilførsel/bruddsignalet SYSPWN når det går høyt under strøm-på, drive et klargjøringssignal BSMCLR for en hovedenhet over systemskinnen 2 via en drivanordning 20-63 for å tilbakestille alle tilhørende logiske funksjoner.

SMF 20 sender et antall signaler over strømsystemet 22 over PCI 21 grensesnittet. Et styresignal HIMARG for marginal høyspendt utgang og et styresignal LOMARG for en marginal lavspendt utgang frembringes av mikroprosessoren 20-2 under testoperasjonene for å variere marginene for alle strømtil-førsler til delsystemene med ± 256.

Et systembussignal BSQLTI angir at alle andre delsystemer som er koblet til systembussen 2 er tilsluttet korrekt, blir tilført strøm og har med hell gjennomgått alle testprogrammer (QLT). QLT logikken 19 mottar bussignalet BSQLTI og et datasignal fra databussen 20-52 som angir at SMF 20 korrekt har utført sin QLT og frembringer signalet BSQLTA som blir sendt til strømsystemet 22 og grensesnittet 21, for å angi at PDU 1 systemet er helt gjennomkontrollert. Signalet BSQLTA er sant når enhver enhet gjennomløper sin QLT eller enhver QLT svikt. BSQLTA er falsk når QLT prøven er vellykket.

SMF 20 innbefatter en temperaturføleanordning 20-40 for å overvåke DPU 1 systemets kabinettemperatur og avgi et signal for høy temperatur TMPYL0 hvis kabinettemperaturen er over maksimumtemperaturen på 38°C. Evis kabinettemperaturen blir unormalt høy, vil en varmeføler (ikke vist) bryte og stenge strømtilførselen. Dette får strømtilførselen/bruddsignalet SYSPWN til å sende til systembussen 2 signalet BSPWON for å angi til alle delsystemer på systembussen 2 at de skal følge deres respektive operasjonsrekker for strømutkobling.

Signalet TMPYLO for høy temperatur påtrykkes MUX 20-28 for å gjøre det tilgjengelig for mikroprosessoren 20-2.

Signalet fra kommunikasjon ss ty ringene 20-6 og 20-8 blir også påtrykket MUX 20-28 for å sette mikroprosessoren 20-2 istand til å sample dataoverføringslinjene og også påvise når mottageranordningen er klar til å motta data.

MUX 20-28 startes opp ved signalet ENBMUX som frembringes av det følgende Boolske uttrykk:

Signalet MREQ frembringes av mikroprosessoren 20-2 for å angi at adressebussen 20-54 ikke inneholder en RÅM 20-44 adresse. Signalet MI frembringes av mikroprosessoren 20-2 for å angi at dette ikke er en henteoperasjon for en op kode.

Ådressebus 20-54 signaler Å14 og Å15 velger hver av de fire MUX 20-28 utgangssignaler.

SMF 20 utgangsregistere, utgangsdataregistere 20-14, ut-gangsstyreregistere 20-10 og utgangsadressetelleren 20-34 er koblet til systembussen 2 (2-4, 2-2, 2-6) via omvendende drivanordninger 20-66, 20-62 og 20-72.

Data innføres i disse utgangsregistere med en byte om gangen fra databussen 20-52. Disse utgangsregistere adresseres av mikroprosessoren 20-2, som bestemte steder i RAM 20-44. Utgangsregistere 20-14 kan også lades fra bredsiden fra systemtidsstyringen 20-32 eller start- og QLT ROM 20-39. Dessuten blir et utgangsadresseregister 20-41 ladet med på hverandre følgende adresser av mikroprosessoren 20-2, for en blokkoverføring av data til hovedlageret 10 til 12.

Signaler for ladning av utgangsregistrene frembringes ved dekoding av passende adresselinjer og ved å kombinere disse med styresignaler fra mikroprosessoren 20-2. Logikken som viser frembringelse og kontroll med paritet, er ikke innbefattet i beskrivelsen, siden de ikke er knyttet til oppfinnelsen, men det er klart for en fagmann på området at paritet blir kontrollert etter hver overføring av byte.

Utgangsregisteret 20-14, uten å innbefatte paritet, er bygget opp i et typisk tilfelle av åtte 74LS298 multipleksregistere med "null" inngang koblet til databussen 20-52 og "en" inngang koblet til start og QLT ROM 20-39 utgangen. Registeret 20-14 blir ladet med logiske adressedekodere 20-4 som angitt ved det følgende Boolske uttrykk:

Et startsignal ENBLOX =

Man skal merke seg at alle de Boolske uttrykk i beskrivelsen representerer logikken for adressedekoderene 20-4. Inngangs-signalet til adressedekoderene er adressesignalene A0 til A15 og mikroprosessorens 20-2 signaler MI, MREQ, IORQ, WR og RD. Adressedekoderene 20-4 frembringer logiske styresignaler som styrer de logiske elementer i SMF 20.

Multiplekserregistrene 20-14 blir ladet to om gangen, (en byte om gangen) siden hvert multiplekserregister lagrer 4 biter, med klokkesignaler CKDTBO, CKDTB1, CKDTB2 og CKDTB3. Signalet BPTDOT velger utgangen fra ROM 20-39 eller utgangen for systemtidsstyrerne 20-32. Det Boolske uttrykk for BPTDOT er:

Mikroprosessorens 20-2 signaler indikerer det følgende. MI sammen med MREQ angir at dette ikke er en henteoperasjon for en op kode. MREQ angir at adressebussen ikke inneholder en gyldig adresse for en lese-eller skriveoperasjon i et lager.

RD angir at mikroprosessoren 20-2 ønsker å lese data fra lageret eller en annen I/U anordning. WR angir at mikroprosessorens 20-2 databuss holder gyldige data for lagring ved det adresserte lagersted eller I/U stedet.

I0RQ . MI angir at dette ikke er en inngang/utgangsanord-ningsadresse eller noen hentesyklus for op kode for mikroprosessoren 20-2. Signalet TODRWT angir tiden på dagen da en systemtidsstyring 20-32 overføres til systembussen 2 via utgangsdataregisteret 20-14.

For bredsideladning av utgangsdataregistere 20-14, vil et signal MYDTCK fra systemtidsstyringen 20-32 angi en tid på dagen for overføring eller av en mikroprosessor 20-2 frem-bragte signal BP2MDT frembringer klokkesignaler CKDTBO til CKDTB3 i parallell.

Det Boolske uttrykk for signalet BP2MDT er:

Utgangsstyreregisteret 20-10 er bygget opp av to 74LS273 registere, et 74LS174 register og et 74LS374 register, alle koblet til en 8 bits databus 20-52. Styresignalene blir klokket inn i registrene av signalene CKCMB0 til CKCMB3. De Boolske uttrykk er:

Et signal TDSHBD kobler ut utgangen fra 74LS374 registeret som blir klokkestyrt av signalet CKCMBO under den tid på dagen da overføring finner sted. Systemets tilbakestil-lingssignal CLRFLP tilbakestiller de gjenværende tre registere.

Registeret 74LS374 lagrer de åtte kommandosignaler som er vist på figurene 5A - 5E. De er signalene BSYELO, BSBYTE, BSDBPL, BSDBWD, BSSHBC, BSLOCK, BSWRIT og BSMREF. Under den tid på dagen da ingen overføring finner sted, blir disse bussignaler påtrykket direkte på drivanordningen 20-62.

Utgangsadressetelleren 20-34 innbefatter fire 74AS869 tellere som er beskrevet i Texas Instruments ALS/AS Logic Circuits Data Book 1983 (Advanced Low-Power Schottky/Advanced Schott-ley). Tellerene har fire arbeidsmåter: klar, telling ned, innføring og telling opp. En innføringsoperasjon for telleren startes ved at signalet MYADUP påtrykkes de fire tellere og ved at signalene CKADBO til CKADB3 påtrykkes de respektive tellere. De Boleanske uttrykk er:

Signalet MYADUP lagres i modusregisteret 20-30 av mikroprosessoren 20-2 for å angi en innføring eller en arbeidsmåte med telling opp. Under en oppstarting og QLT operasjon, innføres verdier i tellerene opprinnelig med en byte om gangen, og den blir så inkrementert i rekkefølge med utlesning fra adresseregisteret 20-41 av data fra ROM 20-39 for overføring til utgangsdataregisteret 20-14.

Et klokkesignal MYADCK påtrykkes en klokkeinngangsklemme for hver teller 20-34 for å tidsstyre telleren. Signalet MYADCK frembringes av et forsterket kriteringssignal BSACKR.

Inngangsdataregisteret 20-16 er bygget opp av fire 74S374 registeret. Inngangsadresseregisteret er bygget opp av fire 74LS374 registeret og inngangsstyreregisteret 20-12 er bygget opp av to 74LS374 registeret, et 74LS374 register og et 74AS823 register. 74AS823 registeret mottar åtte buss-signaler BSYEL0, BSBYTE, BSDBPL, BSDBWD, BSSHBC, BSLOCK, BSWRI og BSMREF som styrer SMF 20 kommandoen for overføring til systembussen 2.

Alle de ovennevnte inngangsregistere 20-16, 20-36 og 20-12 blir fylt under styring av et klokkesignal MBIPCK som frembringes under tre betingelser.

1. Systembussen spør og svarestyringen 20-18 virker som en slave og mottar et kvitteringskommando-signal BSACKR eller en andre halvdel av bus-syklus kommandosignalet BSSHBC

fra systembussen 2.

2. Svarstyringen 20-18 oppdager en utetid på 3 mikrosekunder under en rundhopprøve.

3. SMFG20 kvitterer seg selv under en prøvemodus.

De trettito utgangsdatasignaler fra inngangsdata-registeret 20-16 påtrykkes en komparator 20-20 under prøvemodusen med rundhopp. Datasignalene blir også påtrykket en MUX 20-17 for overføring til databussen 20-52 av en byte på et tidspunkt som er under styring fra mikroprosessoren 20-2. Utgangene fra MUX 20-17 settes i virksomhet av signalet ENBL2X, hvis Booleanske uttrykk er:

MUX 20-17 valget gjøres av signalete REGSLO, REGSL1 og REGSL2. De Booleanske uttrykk er:

De fire registere som utgjør inngangsadresseregisteret 20-36 har sine utgangssignaler påtrykket databussen 20-52 under styring fra henholdsvis signalene RDD024, RDD025, RDD026 og RDD027. De fire registere som utgjør inngangsstyreregisteret 20-12 får sine utgangssignaler påtrykket databussen 20-52 under styring fra signalene RDD020, RDD021, RDD022 og RDD023. Signalet MBIPCK klokkestyrer adressesignalene inn i registeret 20-36.

Det Booleanske uttrykk for RDD02X der X varierer fra 0 til er:

Mikroprosessoren 20-2 lagrer adressebytene, databytene og kommandobytene som mottas på databussen 20-52 i på forhånd bestemte områder i RAM 20-44 for senere aktivitet med mykvarestyring.

De følgende styresignaler benyttes som endel av de kommandoer som sendes over og mottas fra systembussen 2 av SMF 20:

BSYELO ( gult)

Dette signal, når det har sann verdi under en andre halvdel av buss-syklusen angir at den medfølgende overførte informasjon er blitt korrigert. Det angir dermed en myk feil og forutsettes å bety at kanskje burde en vedlikeholdsoperasjon bli vurdert før feilen blir hard. Dette signal benyttes av hovedlageret 10 til 12 etter en leseanmodning for å angi at en feil var funnet og korrigert.

Dette signal når det har sann verdi under en lagerleseanmod-ning kvalifiserer leseanmodningen. Om svaret til BSYELO er sant under en leseanmodning, avhenger av lageret og den adresse som er innbefattet.

Når det er sant under en SMF 20 kommando til CSS 3 til 5, identifiserer BSYELO SMF 20 kommandoen som om den gir BSMREF gal angivelse om at adresseførerne inneholder en kanaladresse og en funksjonskode.

BSBYTE ( byte)

Dette signal angir når det er sant, at den overføring som pågår er en byteoverføring i stedet for en ordoverføring.

BSDBWD ( dobbeltord)

Dette signal og BSDBPL benyttes under leseanmodninger for å angi hvor mange dataord og i hvilket format som ventes fra hovedlageret 10 til 12. Under lesesvarsykluser (fra lageret til den som anmoder om utlesning) vil BSDBWD angi om et eller to dataord finnes på systembussen 2 eller ikke.

Med skriveanmodninger benyttes dette signal i kombinasjon med BSÅD23, BSBYTE og BSDBPL for å angi hvilken kombinasjon av bytes i en 32-bit operand som skal skrives inn i lageret.

BSDBPL ( dobbelt trekk)

Dette signal benyttes sammen med BSDBWD. Under lesesvarsykluser angir BSDBPL om svaret ikke er det siste eller er det siste dataelement det anmodes om.

BSSHBC ( annen halvdel av buss- svklus)

Dette signal kan enten tjene til å identifisere den annen buss-syklus som et svar på en leseanmodning eller som informasjon for å stille eller tilbakestille låsen i tilknytning til BSLOCK.

BSLOCK ( lås)

Dette signal vil når det er sant, angi at denne syklus har som forutsetning tilstanden av låsens flip-flop krets i slavetilstand, vanligvis hovedlager 10 til 12, for å angi at denne syklus enten vil prøve og stille eller tilbakestille låsens flip-flop krets i tilknytning til BSSHBC for å synkronisere systemprosessene.

BSWRIT ( buss skrive)

Dette signal angir når det er sant at denne overføring er fra hovedenhet til slave. Når dette signal er falt og følger en overføring, vil hovedenheten anmode om informasjon fra slaveenheten. Informasjonen vil, når den blir tilgjengelig, avgi som en separat overføring.

BSMREF ( lagerreferanse)

Dette signal angir når det er sant at adressestarterene inneholder en lageradresse. Når det er falskt, angir dette signal at adressestarterene inneholder et kanaltall og en funksj onskode.

BSREDL ( rød venstre)

Dette signal angir når det er sant at den medfølgende overførte informasjon er feilaktig. Dette signal benyttes av lågere ved lesesvar til å angi en ikke korrigerbar feil i det returnerte ord som ligger lengst til venstre (hvis to ord returneres i parallell) eller et enkelt ord.

BSREDR ( rød høvre)

Dette signal angir når det er sant at den medfølgende overførte informasjon er feilaktig. Dette signal benyttes av lågere ved lesesvar til å angi en ikke korrigerbar feil i det returnerte ord som ligger lengst til høyre (hvis to ord returneres i parallell).

BSLKNC ( lås; ingen lagersyklus)

Dette signal har betydning bare ved låste leseanmodninger til lageret (BSLOCK sant). Når det er sant, vil signalet instruere lågere om å sperre for den egentlige leseoperasjon det er anmodet om, samtidig med at de andre operasjoner som er knyttet til anmodningen tillates å gå videre. Svaret på anmodningen, BSACKR eller BSNAKR vil være det samme enten BSLKNC er sant eller falskt og innstilling, klarering og prøving av låsens flip-flop krets i hovedlageret 10 til 12 vil bli foretatt. Syklussvingninger i lagermodulen vil bli sperret; ingen andre halvdeler av buss-syklusene vil finne sted og lageret vil ikke tre i virksomhet.

BSRINT ( g. lennoppta avbrytelse)

Dette signal blir vanligvis avgitt av CSS 3 til 5 (og kan i noen tilfeller avgis av SMF-20) når det igjen er i en tilstand der det kan avbrytes. Etter å ha blitt kvittert ved en eller flere tidligere bryteanmodninger, blir brytningen (brytningene) "stablet" i de periferielle styringer 14 til 16. Ved påvisning av en sann overgang av BSRINT, vil disse styrere igjen forsøke å sende avbrytelsen til CSS 3 til 5 (noe som kan resultere i et annet NACK svar).

Man skal merke seg at dette signal behandles av de mottagende styrere 14 til 16 som asynkrone, men en sender av BSRINT må synkroniseres med en systembus 2 syklus for å hindre mer enn en drivkilde i å bli aktiv på systembussen 2 om gangen i et multiprosessorsystem.

BSRINT må være gyldig over et minimum på 100 nanosekunder og kan ha anomal systemopptreden på grunn av "slørete" bakre kantoverganger for BSRINT.

BSPWON ( buss- strøm på)

Dette asynkrone signal er normalt sant når alle strømtil-førsler er under regulering og den innvendige kabinett-temperatur ligger innenfor godtagbare arbeidsgrenser. Signalet blir falskt når et system kommer ut av balanse (det vil si strømtilførselsreguleringen svikter, overbelastning, "Red Level" overtemperatur etc.)

Signalet BSPWON frembringes normalt av SMF 20 på grunnlag av informasjoner som avgis av strømsystemet 22, men kan i noen tilfeller drives ved visse kommunikasjonsstyrere 20-6 og 20-8 for å simulere en systemoppbygning fra en foranliggende vert. Ved en strøm-på overgang vil en positivt løpende kant av BSPWON angi at systemets strømleveranser har kommet opp på ønsket nivå og blitt stabile og at oppstarting av systemet kommer til å begynne. Etter påbegynt oppstarting vil en jevn strømtilførselstilstand angi at man har et stabilt sett driftsbetingelser for systemet. Ved avtasting av en feil eller svikt i strømtilførselen, vil BSPWON gå over til av-stilling og alle perifere styrere 14 til 16 må sperre all trafikk på bussen og utføre en selvstarting for å gjøre det mulig for CSS 3 til 5 å lagre systemtilstanden og gjenvin-ningsinformasjonen i hovedlageret 10 til 12 (lågere må være ikke-flyktig for nye startforhold). En falskløpende overgang for BSPWON må gå foran det egentlige tap av likestrømregule-ring med et minimum på 3,0 millisekunder og lagerstyrerene må gå over i en beskyttet tilstand (ingen bus-sykluser godtatt) ved 2,5 til 3 millisekunder etter at feilen er følt, for å bevare systemets tilstandsinformasjoner.

BSACKR ( ACK)

Slaveenheten signaliserer til masterenheten at den aksepterer denne overføring ved å gjøre signalet sant.

BSNAKR ( NAK)

Slaveenheten signaliserer til masterenheten at den avviser denne overføring ved å gjøre dette signal sant.

BSWAIT ( vente)

Slaveenheten signaliserer til masterenheten at den midler-tidig avslår overføring ved å gjøre signalet sant.

BSDCNN ( datasvklus nu)

Når det er sant angir dette signal at en "bestemt masterenhet sørger for en systembus 2 overføring og har ført informasjoner til systembussen 2 for anvendelse ved en eller annen nærmere angitt slaveenhet. Når det er falskt, vil system-bussen 2 gå i tomgang eller ligge mellom bus-sykluser.

BSMCLR ( Busmaster klar)

Dette asynkrone signal er normalt falskt og blir sant når det påvises en systemtilstand som krever fullstendig opphevelse av systemoperasjonen og at det utføres en "stopp", "restart" eller "oppstartings" operasjon utført av SMF 20. Kildene til master klar blir normalt avledet fra strøm-på sekvensen og med trykknappen for klart styrepanel (begge fra SMF 20), men kan også frembringes fra visse kommunikasjonsstyrere som har evne til å foreta en innføring nede fra linjen fra en tilknyttet vert.

Når BSMCLR er sann, vil alle enheter på systembussen 2 starte opp. I tillegg vil enheter som er istand til å gjøre det, gjennomgå deres QLT prøver. Heldig gjennomføring av QLT prøvene blir angitt når SMF 20 mottar BSQLTA signalet.

BSRESQ ( svarkvalifikator)

Dette signal vil bli drevet i forbindelse med BSACKR, for å angi til bussmasteren som fremsetter anmodningen at slaveenheten godkjenner påkallelsen av funksjonen, og svarer i henhold til dette. Tre typer anmodninger kan velge dette kvalifiserte svar:

o leseanmodninger som kan resultere i en to-ord,

annen halvdel buss-syklus (angitt med BSDBWD—sant);

o skriveanmodninger som forsøker å skrive datasignaler

BSDT16 til BSDT31 (angitt med BSDBWD—sant); og

o leserekvester som søker å låse eller frigjøre et lager

uten at dette settes i syklus (angitt med BSLKNC-sant).

Styrelogikken 20-18 for systembussanmodninger og svar innbefatter master styrelogikk for å få kontroll med system-bussen 2 når det gjelder SMF 20 og for å sende SMF20 kommando eller svar til en kommando over systembussen 2 til slaveenheten .

Da SMF 20 inntar den høyeste prioritetsposisjon på system-bussen 2, vil, hvis SMF 20 anmoder om adgang til systembussen 2, få slik adgang i neste syklus så snart den nuværende bus-syklus er gjennomført. Logikken 20-18 vil frembringe signalet MYDCNN som påtrykkes drivanordninger 20-66, 20-62 og 20-72, for å legge data-, adresse- og styreinformasjoner på systembussen 2. Logikken 20-18 sender også bus-signaler BSDCNN over systembussen 2 for å angi for alle undersystemer

at systembussen 2 er "i bruk".

Logikken 20-18 venter nu et hvilket som helst av et antall

svar fra systembussen 2. De mulige svar er:

1. Intet svar er mottatt for bussen.

2. Ventesvar er mottatt (BSWAIT).

3. Et ikke bekreftbart svar er mottatt (BSNAKR).

4. En "lås, ingen syklus" (LKNC) er bekreftet (BSLKNC) (BSACKR). 5. Et skrive (et ord skrive eller BSRESQ mottatt) blir bekreftet (BSACKR). 6. Et skrive (BSRESQ ikke mottatt og dobbeltord) blir bekreftet (BSACKR).

7. En lesesyklus blir bekreftet (BSACKR).

Logikken 20-18 vil avslutte denne systembus 2 syklus og igjen anmode om adgang til systembussen 2 hvis et BSWAIT eller BSNAKR svar ble mottatt, eller hvis et BSACKR svar ble mottatt for en skrive dobbeltord anmodning.

Logikken 20-18 innbefatter slavestyrelogikk som trer i virksomhet når en andre halvdel av en bus-syklus ventes i svaret til en lesekommando sendt av SMF 20 til hovedlageret 10 til 12, CSS 3 til 5, eller perifere styrere 14 til 16. Slavestyrelogikken settes også i virksomhet når en bus-syklus innbefatter SMF 20 kanalens nummer som er heksadesimal OF. Den andre halvdel av bus-syklusen aksepteres av SMF 20 hvis ingen feiltilstand er tilstede og et bekreftende svar BSACKR er sendt ut på systembussen 2 av SMF 20 til masterenheten .

Hvis den andre halvdel av bus-syklusen blir akseptert, vil signalene fra modusregisteret styre inkrementeringen eller dekrementeringen av utgangsadressetelleren 20-34, avhengig av antallet av dataord som overføres som angitt ved busstyresignalet BSDBWD.

SMF 20 vil akseptere en ikke fristende kommando hvis kanaltallet er heksadesimal OF, det ikke finnes noen paritetsfeil, dette ikke er en andre halvdel bus-syklus (BSSHBC falsk), men adresse-signalet inneholder en funksjonskode og et kanaltall (BSMREF falsk) og funksjonskoden er legal for SMF 20. SMF 20 vil svare over systembussen 2 med et kvitterings-signal BSACKR, og ikke bekrefte BSNAKR signalet eller vil ignorere kommandoen ved dårlig paritet eller om det eksisterer en illegal funksjonskode.

ADI 33 grensesnittet kobler B kanalen i kommunikasjonsstyringen 20-6 til hjelpeanordningen 32. Dette er et standard EIA RD-232C type Z grensesnitt med en datahastighet på opptil 1200 baud. Grensesnittsignalene er i typiske eksempler overføringsdata, mottagningsdata, klargjøringsdata og anmodninger og sending.

CAI 31 grensesnittet kobler A kanalen for kommunikasjonsstyreren 20-8 til konsollovergangen 30. Grensesnittet kan være det asynkrone RS232C grensesnitt og det asynkrone RS 422 grensesnitt. RS 232C grensesnittsignalene er overførings-data, data som mottas, signal for klar til sending og data for klargjøring. RS 422 grensesnittsignalene er overfø-ringsdata, mottagningsdata og styring av datastrømmen.

RMO 37 grensesnittet kobler A kanalen i kommunikasjonsstyreren 20-6 til den fjerntstående konsoll 42.

RMO 37 står som grensesnitt sammen med et typisk modem 36 som beskrevet i forbindelse med figur 1.

DTI 29 grensesnittet kobler B kanalen for kommunikasjonsstyringen 20-8 og er tilpasset XAI 31 grensesnittet.

Kommunikasjonsstyrerne 20-6 og 20-8 er Zilog Z80 SIO/0 serie inngang/utgangsstyrer som beskrevet i det tidligere nevnte Zilog Gold Book.

Kommunikasjonsstyrerne 20-6 og 20-8 avbryter mikroprosessoren 20-2 over en felles brytelinje. Mikroprosessoren 20-2 svarer på avbrytelsen ved å sende ut ^1 og IORQ signaler såvel som signaler A14 og A15. Brytestyrerene 20-6 eller 20-8 svarer ved å sende status over databussen 20-58. Mikropprosessoren 20-2 avgrenes så til en mykvarerutine basert på status for å behandle aktiviteten. Typiske funksjoner som utføres av mykvaren ved å svare på statussignalene fra kommunikasjonsstyreren 20-6 og 20-8 er melding om tomt bufferlager, utvidet statusforandring, tilgjengelig mottagerkarakter og spesielle mottagerforhold.

Figur 3 viser informasjonsformatet som sendes over system-bussen 2 fra CPU 4 til CPU 26 og til SMF 20. Figur 4 viser informasjonsformatet som sendes over systembussen 2 fra SMF 20 til CPU 4 til CPU 26. De informasjoner som fremkommer på databussen 2-4, adressebussen 2-6 og noen av styresignalene som fremkommer på styrebussen 2-2, er her vist. På figur 3 kan SMF 20 motta et hvilket som helst av et antall kanaler fra en av CPU enhetene i CSS 3 til 5, og også motta et hvilket som helst av et antall svar fra en av CPU enhetene som svar på en kommando, avgitt av SMF 20. I disse kommandoer og svarsignaler angir BSMREF ved lav verdi at adresse-signallinjene inneholder et kanaltall og en funksjonskode. Hver enhet i DPU 1 systemet kjenner igjen og reagerer på sitt egenartede kanaltall. SMF 20 er tildelt som kanaltall et heksadesimal OF. Ever CPU 4 til 26 er tildelt sitt eget kanaltall.

Straks en enhet gjenkjenner sitt kanaltall, sender den ut et svar for å kvittere for eller ikke kvittere for kommando-svaret. Evis enheten sender ut et BSACKR signal, betyr dette at den har mottatt kommandoen eller svaret og handler i overensstemmelse med dette, det vil si at enheten utfører den aksjon som er bestemt av funksjonskoden.

SMF 20 vil motta en lastvakthund-kommando (LOAD WDT). Adressebus 2-6 signalene BSAD08-17 inneholder kanaltallets heksadesimaler OF som er adressen for SMF 20. Funksjonskode-heksadesimalet 11 med adressebus 2-6 signalene BSAD18-23 anmoder om innstilling av vakthundintervallet som er betegnet med databus 2-4 signalene BSDT16-31. Databus 2-4 signalene BSDT0O-O9 identifiserer kanaltallet for den CPU som satte igang lastvakthundens kommando. Signalet BSWRIT angir at lastvakthundens kommando i systemtidsstyreren 20-32 er en skriveoperasjon. Det betyr at vakthundens verdi vil bli innført i systemtidsstyringen 20-32.

K i et hvilket som helst felt representerer en konstant og har ingen mening for bestemmelsesenheten.

Lesekommandoen for vakthunden (READ WDT) identifiseres med funksjonskodens heksimale 10 adressebus 2-6 signaler BSAD18-23. READ WDT kommandoen ble sendt av CPU identifisert med databus 2-4 signalene BSDT00-09. I dette tilfelle svarer SMF

20 på dets kanaltalls heksadesimal OF, adressebus 2-6 signalene BSAD08-17, og anmoder om det nuværende innhold i vakthunden. Signalet BSWRIT angir en leseoperasjon.

Den annen halvdel av bus-syklusen for vakthundens svar (SHBC WDT) blir sendt av SMF 20 som svar på READ WDT kommandoen som tidligere ble mottatt av SMF 20 til den CPU som identifiseres med kanaltallet, adressebus 2-6 signalene BSAD08-17 av SMF 20. Databus 2-4 signalene BSDT 16-31 identifiserer den nuværende vakthundverdi som er sendt av SMF 20. Signalet BSSHBC angir en andre halvdel av bus-syklus-operasjonen. Signalet BSWRIT angir en operasjon med skriving til system-tidsstyringene 20-32. Man skal merke seg at kilde CPU kanalets databus 2-4 signalene BSDT00-09 for READ WDT kommandoen er destinasjonskanaltallet for adressebus 2-6 signalene BSAD08-17 i SHBC WDT kommandoen.

Funksjonskodens heksadesimal 13 for klokkekommandoen om innføring av sann tid (LOAD RTC), klokkekommandoen for lesing av sann tid (READ RCT), funksjonskoden 12 og den annen halvdel av bus-syklusens sanntids klokkesvar (SHBC RCT) arbeider på en lignende måte i forhold til vakthundens kommandoer og svar.

Funksjonskodens heksadesimal 15 identifiserer SMF QLT kommandoen og angir at SMF 20 skulle starte opp en QLT operasjon for den CPU som starter opp den kommando som er angitt med databus 2-4 signalene BSDT00-09.

Funksjonskode heksadesimalet 3E identifiserer lesing av øvre halvtid av dagkommandoen (READ MS T0D) og angir at anmodningen fra CPU databus 2-4 signalene BSDT00-09 ber om innholdet av de mest dominerende siffer i tiden for dagklokken i systemtidsstyrerene 20-32.

SHBC TOD MS svaret med SMF 20 til READ MS TOD kommando sender de mest fremtredende siffere i tiden for dagklokken som angitt med databus 2-4 signalet BSDT00-31 til den CPU som har fremsatt anmodningen.

Kommandoen vedrørende utlesning av den minst fremtredende tid på dagen (READ LSTOD) fører til at funksjonskoden heksadesimal 3C anmoder om at de minst fremtredende siffere i dagtidsklokken sendes til kildekanaltallet CPU.

SHBC TOD LS svarer ved å sende de minst fremtredende siffere i tiden for dagklokkens databus 2-4 signaler BSDTOO-31 til den CPU som fremsetter anmodningen.

Funksjonskoden heksadesimal 17 identifiserer innføring av den mest fremtredende kommando (LOAD MS TOD) for tiden for dagklokken, som angir at SMF 20 mottar pr. måned, dag og time siffere via databus 2-4 signaler, BSDT 00-31 for lagring i systemtidsstyrerene 20-32. Funksjonskoden heksadesimal 19 identifiserer innføring av den minst fremtredende tid i dagkommandoen (LOAD LS TOD) og fører til at SFM 20 mottar minutt og sekund signalene via datasignaler BSDT 16-31 for oppdatering av tiden på dagen i systemtidsstyrerene 20-32.

En utlesnings status kommando funksjons kode 14 anmoder om innholdene i 32 biter av statusregistere, sendt tilbake til den anmodende CPU via et SHBC statussvar ved databus 2-4 signalet BSDT 00-31. Funksjonskoden 16 anmoder om status for de første 16 biter i de 32 biter i statusregisteret som sendes tilbake via datasignalene BSDT 00-15 under SHBC statussvaret. Statusregisteret inneholder 32 biter i 4 områder i RAM 20-44.

Signalene BSDT 00-15 gir status vedrørende strømtilførsel, temperatur og hvilke CPU enheter som er tilstede og i virksomhet. Signalene BSDT 16-31 gir en indikasjon på eventuelle feil som finnes under den logiske kvalitetstest

(QLT).

Funksjonskodens heksadesimal 26 anmoder om en leseidentifi-kasjonskommando (READ ID) som adresseres til SMF 20 og angir at en av CPU enhetene anmoder om identifikasjonskode fra SMF 20. SMF 20 vil føre tilbake SMF 20 identif ikasjonskodens heksadesimal XXXX over databus 2-4 signalet BSDT-15 under et SHBC ID svar. Anmodningen til CPU med identifikasjonskoden som er mottatt, vil ha en registrering av mønsteret for den bestemte SMF 20 som er koblet til systembussen 2.

Figur 4 identifiserer de kommandoer som SMF 20 sender til CPU 4 gjennom CPU 26. Disse spesielle kommandoer som avgis av SMF 20 har topp prioritet. Signalet BSYELO høyt og signalet BSMREF lavt frembringes av SMF 20 og tilføres systembussen 2 for å angi at dette er en spesiell kommando som er frembragt av SMF 20. SMF 20 danner også det standard lese/skrive hovedlager 10 til 12 og styrerene 14 til 16 kommandoer.

CPU QLT kommandoen som er identifisert med funksjonskodens heksadesimal 27 sendes til CPU med det kanaltall som er identifisert av adressebus 2-6 signaler BSAD 08-17 for å utføre en QLT test. Databus 2-4 signalene BSDT 00-09 identifiserer SMF 20 som kilden til kommandoene ved å sende kanaltallet heksadesimal OF.

Stopp CPU kommandoen avgis ved nedtrykking av STOP tasten på betjeningskonsollen 34 eller, hvis det anvendes fjernstyring, på fjernstyringskonsollen 42, for hver aktiv CPU etter tur. Adressebus 2-6 signalene BSAD 08-17 identifiserer kanaltallet for alle aktive CPU enheter. Disse aktive CPU enheter vil slutte å følge instruksjonene når de mottar STOPP CPU kommando som funksjonskode heksadesimal 23.

Trinn CPU kommandoen som angitt med funksjonskode heksadesimal 29 setter den adresserte CPU som identifiseres med kanalnummer adressebussen 2-6 signalene BSAD 08-17 i et-trinns-modus. Den adresserte CPU vil følge en instruksjon for hver nedtrykning av "utfør" tasten, enten på betjeningskonsollen 34 eller fjernkonsollen 42 hvis SMF 20 er i fjernstyringsmodus.

Kjør CPU kommando som identifisert av funksjonskoden heksadesimal 20 bringer alle aktive CPU enheter som identifiseres av kanaltall-adressebussen 2-6 signaler BSAD08-17 til å funksjonere i kjøremodus ved å hoppe over eventuelle stanse-instruksjoner.

En operatør kan føre inn data i et hvilket som helst CPU register ved å frembringe en WRC PEG kommando som identifiseres av funksjonskoden heksadesimal 2B. Databus 2-4 signaler BSDT 00-31 skrives inn i et valgt register som er designert av adressebussens 2-6 signaler BSAD00-07 ved en CPU som er identifisert med signaler BSAD 08-17 fra dens kanaltall adressebus 2-6.

En endringskommando som identifiseres av funksjonskode heksadesimalet 25 tillater en operatør å forandre to heksadesimale siffer i det valgte CPU register ved å sende de heksadesimale siffere med databus 2-4 signaler BSDT 24-31.

RDC PRG kommando frembringes av operatøren og angir med funksjonskode heksadesimalet 20 at den adresserte CPU enhets signaler BSAD 08-17 på adressebussen 2-6, sender innholdet av det adresserte CPU registers signaler BSAD 00-07 på adressebussen 2-6 til SMF 20 med et kanaltall heksadesimal OF som angitt med databus 2-4 signalene BSDT 00-09.

Den adresserte CPU sender tilbake innholdene i det adresserte register over databussen 2-4 signaler BSDT 00-31 til SMF 20 som identifiseres av kanaltallet BSAD 08-17 med SHBC READ RG svar under den annen halve bus-syklus som identifiseres med signalet BSSHBC. Dessuten vil adressebus 2-6 signalet BSAD 22 hvis det stilles inn, angi at den designerte CPU er i en hvilemodus og adressebus 2-6 signalet BSAD 21 stilt inn, angir at den designerte CPU ble stanset av operatøren. Man skal merke seg at dette er en CPU generert annen halv bus-syklus, slik at tilstanden av signalet BSYELO er uten betydning.

Avbrytningssignalet for sanntidsklokken (RTC INT) med funksjonskode-heksadesimal 2F angir til CPU kanaltallets adressebus 2-6 signaler BSAD 08-17 at når sanntids klokken er innført i systemtidsstyringen 20-32, vil tidsstyreren telle ned forbi null. Den designerte CPU vil ta den tilhørende aksjon. Man skal merke seg at kildekanaltallet for SMF 20 er vist som heksadesimal 03C0 som angitt med databus 2-4 signaler BSDT00-15. Imidlertid angir signalene BSDT00-09 en

heksadesimal OF.

i

Vakthunden avbryter (WDT INT) kommandofunksjonens kodeheksa-desimal 31 som angitt i CPU kanalens signaler BSAD 07-17 fra kanaltall adressebussen 2-6 at vakthunden, når den er innført i systemets tidsstyrere 20-32, at tidsstyreren teller ned forbi null og den designerte CPU vil ta de rette forholdsregler.

Kommandofunksjonens kode heksadesimal 33 for statusendring, angir til alle aktive CPU enheter at det hersker en eller flere tilstander, nemlig svikt i strømtilførsel (PF), en gul temperaturfeil (TY), eller en gul kraftfell (PY) som angitt med databussens 2-4 signaler BSDT 00, BSDT 01 og BSDT 02. Signalene BSDT 12 til BSDT 15 identifiserer også de aktive CPU enheter.

Når strømtilførselensystemet angir, over det strømkontrol-lerende grensesnitt 21 med signalet SYSPWN at strømtilfør-selen svikter, vil statusendrings-kommandoen sende RF biten til alle aktive CPU enheter. Alle aktive CPU enheter vil foreta en ordnet utkobling på 3 millisekunder.

Når krafttilførselen 22 over PCI 21 grensesnittet via PWRYLO angir at det var forandring i tilstanden for krafttilførsels-systemet 22 slik at man fikk "gul" levering, blir de aktive CPU enheter meddelt i rekkefølge informasjoner til arbeids-systemet om å ta passende foranstaltninger som kan være å overse eller koble ut eller alarmere vedlikeholdspersonalet.

SMF 20 temperaturens føleanordning 20-40 angir når den maksimale omgivende temperatur er nådd, temperatur gul. Alle aktive CPU enheter blir meddelt at de skal koble inn arbeids-systemet ved å ta en hvilken som helst aksjon som er pro-grammert, d.v.s. å overse, å koble ut, eller alarmere vedlikeholdspersonalet.

No-op off-line kommandoen med funksjonskode heksadesimalet 21 tar den designerte CPU med signalene BSAD 08-17 for kanaltall adressebussen 2-6 bort fra linjen, inntil SMF 20 klargjør syndromregisteret for den designerte CPU.

Det 32 bits syndromregister (ikke vist) lagrer DPU 1 systemets statusinformasjon som gjelder hovedlageret 10 til 12, de perifere reguleringsanordninger 14 til 16, CSS 3 til 5, og systembussen 2.

Brytekommandoen SMF til CP, funksjonskode heksadesimalet 3F, bryter den designerte CPU enhets signaler BSAD08-17 for kanaltall-adressebussen 2-6 under en QLT operasjon for å utføre den funksjon som er spesifisert ved adressesignalene BSAD 00-07. Disse funksjoner jevner ut forskjellige deler av innholdet i det adresserbare lager i den designerte CPU.

Figur 5 viser et blokkdiagram for den samlede mykvaredrift av SMF 20 som utføres med mikroprosessoren 20-2. En oppgave-leder 20-100 utfører et antall mykvarerutiner i rekkefølge. Oppgavelederen 20-100 klargjør den neste oppgave for utfø-relse for hver ti millisekunder. Systemtidsstyreren 20-32 frembringer et brytesignal hvert tiende millisekund. Mikroprosessoren 20-2 svarer på brytesignaler og spør systemtidsstyrerene 20-32 etter kontrollinformasjoner som blir sendt til mikroprosessoren 20-2 via databussen 20-52. Mikroprosessoren 20-2 frembringer en adresse som inneholder en peker som peker på denne bestemte brytehåndteringsrutine. Etterat rutinen er utført, går mikroprosessoren 20-2 tilbake til det punkt den kom fra.

i En mykvarerutine 20-200 viser SMF 20 status på linjen 25, som svarer til den nedre linje på katodestrålerørskjermen på betjeningskonsollen 34, fjernstyringskonsollen 42 og blir også skrevet ut med en hjelpeanordning 32. Informasjonen som vises innbefatter:

SMF 20 status, tilstander og modusinformasjon,

DPU 1 systemstyrepanel-informasjon,

modusinformasjon om vedlikehold, og

SMF 20 kommandoer og meldinger.

SMF 20 status informasjonen innbefatter en angivelse om hvilken CPU som er opphavet til den informasjon som gjengis på linjen 25 og meddeler om informasjonen som vises angir en kommandofeil, konsollmodus, panelmodus eller vedlikeholdsmodus og CPU valgte registergjengivelser.

Styrepanelinformasjonen innbefatter innholdene i valgte CPU registere, angir at alle aktive CPU enheter følger instruksjonene, angir om CPU 1 systemet er i en lagerlese eller lagerskrive tilstand, og angir om den valgte CSS 3 til 5 er i en TRINN/START modus.

Panelvedlikeholds-og konsoll K modus informasjonen innbefatter angivelse av feil under QLT operasjonen, angivelser av ikke gjenfinnbare feil av CSS 3 til 5 når de spørres av SMF

20, og angivelser av mykvarefeil eller maskinvarefeil når det gjelder stansetilstander. Dessuten kan innholdene av CSS 3

til 5 registrene vises under operatørens styring. CMF 20 kommandoer står til rådighet for operatøren for å koble inn eller ut fjernstyringskonsollen 42, koble inn panelets vedlikeholdsmodus og konsoll K modus, koble inn eller ut

enhver CPU, eller forandre eller modifisere parametere så som kanaltall og passord. Linjen 25 kan også, om man velger det, vises i konsoll K modus ved nedtrykning av kontrolltasten og ved å trykke ned K tasten i tastaturet.

Operatørene kan også gjengi bestemte meldinger, innbefattende tilstanden i fjernforbindelsen og modusovergangene.

Mykvarerutinen 20-202 aktiveres med fjernstyringskonsollen 42. Under overvåket drift, kan fjernoperatøren kalle opp systemoperatøren og skape stemmekontakt. Fastvareoppgaven 20-202 tar over når systemet og fjernoperatørene setter deres respektive modem 36 og modem 38 i datamodus. Systemopera-tøren innfører fjernkommando for innkobling via betjeningskonsollen 34. Dette klargjør dataterminalen og avgir en anmodning om å sende signaler med SMF 20, for å starte dataoverføring. Straks passordet som er sendt med fjernstyringskonsollen 42 er sammenlignet og svarer til det passord som er lagret i PROM 20-46, blir fjernstyringskonsollen 42 tilkoblet. Nedtrykning av en på forhånd bestemt betjeningstast gjør fjernstyringskonsollen 42 aktiv og betjeningskonsollen 34 settes ut av drift.

I modus uten overvåkning vil SMF 20 føle et ringesignal fra datamodemet 36 og frembringer da et signal om dataterminal klar og anmodning om å sende signaler, mottar og kontrollerer passordet og setter fjernstyringskontrollen 42 i aktiv tilstand som ovenfor.

Programvareblokken 20-204 utfører en SMF 20 selvtest QLT oppgave hver gang den startes opp av oppgavelederen 20-100.

Disse innbefatter gjengivelse av informasjon på betjeningskonsollen 34 eller fjernstyringskonsollen 42, så som feil-tilstander som er funnet og et antall varselsignaler så som gul temperatur, gul strømtilførsel, "power up" feil eller en svikt i systembussen 2.

Programvareblokken 20-206 behandler uten påvirkning QLT avbrytelser fra QLT programvare som ligger i en av CPU enhetene. I typiske tilfeller gjelder anmodningene gjengivelse av QLT informasjon på katodestrålerøret på betjeningskonsollen 34. En annen anmodning kan starte opp en hurtig-enhet.

Mykvareblokken 20-208 svarer på alle kommandoer som mottas fra operatøren som kan forandre den modus som kobler inn eller ut fjernstyringskonsollen 42 og velger hvilket CPU register som skal gjengis.

Blokken 20-210 kalles opp av blokken 20-204 når QLT oppgaven trenger CPU funksjonalitet for å fortsette QLT testingen av CPU enhetene. På det tidspunkt blir blokken 20-210 aktivisert. Etterat CPU funksjonaliteten er innført, blir blokken 20-204 aktivisert og CPU QLT løper under kontroll fra SMF 20.

På et hvilket som helst tidspunkt vil oppgavelederen 20-100 avbryte den normale behandling av mykvareblokkene 20-200 til 20-210 for å behandle et dataord.

Mikroprosessoren 20-2 blir avbrutt av et brytesignal påtrykket dens INT inngangsterminal. Mikroprosessoren 20-2 frembringer Ml og IORQ signaler som mottas av bryteanordningen som kan være kommunikasjonsstyreren 20-6 eller 20-8 eller en av tidsstyrerene blandt systemets tidsstyrere 20-32. Bryteanordningen svarer på MI og IORQ signaler ved å sende ut statusinformasjoner over databussen 20-58. I et typisk tilfelle ville status informasjonen være melding om tom buffer eller om mottagning av tilgjengelige tegn. Mikroprosessoren 20-2 kan sende adressesignalet ut på adressebussen 20-54 for å adressere et område i RAM 20-44 for et neste tegn som skal overføres eller for lagring av det mottatte tegn. Visse andre statusinformasjoner er tilgjengelige for mikroprosessoren 20-2, innbefattende syklisk redundanskontroll (CRC) feilstatusinformasjon, antall biter pr. tegn og informasjon om asynkron modus og synkron modus.

Oppgavelederen 20-100 innbefatter en mykvareblokk 20-101 for bufferlagring av data som skal oveføres fra SMF 20 enten til betjeningskonsollen 34, fjernkonsollen 42 eller til hjelpeanordningen 32. Mykvareblokken 20-102 behandler betjenings-konsollens 34 dataoverføring mellom M kanalen for kommunikasjonsstyreren 20-8 og RÅM 20-44. Mykvareblokken 20-103 behandler dataoverføring for konsollovergangen 30 mellom A kanalen for kommunikasjonsstyreren 20-8 og RAM 20-44. Mykvareblokken 20-104 behandler dataoverføringen for fjernkonsollen 42 mellom A kanalen for kommunikasjonsstyreren 20-6 og RAM 20-44. Mykvareblokken 20-105 behandler dataoverfø-ringen for hjelpeanordningen 32 fra RAM 20-44 til B kanalen for kommunikasjonsstyreren 20-6. Mykvareblokken 20-106 avgir en kommando over systembussen 2 når enten vakthunden eller sanntidsklokken teller ned til null. Andre kommandoer er å føre inn og avlese vakthundens tid, sanntidsklokken og tiden for dagklokken. Mikroprosessoren 20-2 svarer på en avbrytelse fra systemtidsstyrerene 20-32 for å anmode om status-ordet som angir arten av tidsutkobling. Mikroprosessoren 20-2 innfører i utgangsregistrene 20-10, 20-14 og 20-34 informasjoner fra RTC INT eller WDT INT kommandoene på figur 4 og anmoder om systembus 2 syklus via systembussens anmodnings-og svarlogikk 20-18. Hvis CPU er opptatt, vil svaret bli stilt i kø og oppgavelederen 20-100 undersøker om noen andre kommandoer er i køen når denne kalles opp. Selv om oppfinnelsen her er vist og beskrevet under henvisning til en foretrukket utførelsesform for denne, skulle det være klart for fagfolk på området at det som her er sagt kan forandres i form og detalj uten at man derved avviker fra oppfinnelsens ånd og ramme.

Claims (9)

1. Systemlederanordning for databehandlingssystem innbefattende et antall delsystemer med flere sentrale delsystemer (3, 5), alle koblet i fellesskap til en systembuss (2), karakterisert ved at de innbefatter et bussgrensesnitt (2-10) som kobler direkte nevnte systemlederanordning med systembussen (2) på en posisjons-messig høyeste prioritetsbasis, et antall delte ressursanordninger (19, 22, 20-40) innbefattet i eller direkte forbundet med systemlederanordningen for strømforsyning, temperaturregulering og testing av hvert delsystem, idet den delte ressursanordningen tilveiebringer informasjonssignaler til systemlederanordningen angående operasjonsstatusen til systemet, og hvor systemlederanordningen videre innbefatter behandlingsanordninger (20-2) koblet med hver av de delte ressursanordningene og med bussgrensesnittet, og som er operative som reaksjon på informasjonssignalene fra de delte ressursanordningene eller som reaksjon på kommandoer fra de sentrale delsystemene for å generere signaler på systembussen for_å kommunisere med bestemte delsystemer statusen til de delte ressursanordningene, og hvor behandlingsanordningene også er operative for å initialisere delsystemene når informasjonssignalene indikerer at operasjonskravene er til-fredsstilt.

2. Systemlederanordning ifølge krav 1, karakterisert ved kommandogenereringsanordninger i behand-lingsinnretningen som kobler direkte systemlederanordningen (20) med systembussen (2) ved en posisjon som betegner det høyeste prioritetsnivået, idet de delte ressursanordningene (19, 22, 20-40) er koblet med kommandogenereringsinnretningene som tilveiebringer informasjon angående operasjons-tilstanden til kommandogenereringsinnretningene, og at den felles genereringsinnretningen er operativ som reaksjon på signaler fra de delte ressursanordningene for å generere flere kommandoer for overføring til delsystemene via systembussen.

3. Systemlederanordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at busgrensesnittanordningen omfatter: utgangsregistere for lagring av den nevnte infor-mas j on, busanmodningsanordning for å anmode om adgang til system-bussen, bustildeltanordning for mottagning av adgangen til systembussen når systembussen ikke er opptatt og systembusdrivanordning koblet til utgangsregisteranordningen, bustildeltanordningen og systembussen for mottagning av informasjoner til overføring over systembussen.

4. Systemlederanordning som angitt i krav 3, karakterisert ved at utgangsregisteranordningen omfatter: utgangsadresseregister-anordninger for lagring av en flerhet av adressesignaler, utgangsstyreregister-anordninger for lagring av en flerhet av styresignaler, hvilken flerhet av signaler innbefatter et første signal som angir at informasjonen representerer en kommando fra systemlederutstyret og andre signaler som angir at adressesignalene identifiserer undersystemet som mottar informasjonen og den operasjon som skal utføres av det mottagende delsystem.

5. Systemlederanordning som angitt i krav 4, karakterisert ved at utgangsregister-anordningene videre omfatter : utgangsdataregister-anordninger for lagring av en flerhet av datasignaler der nevnte flerhet av datasignaler representerer et kanaltall som identifiserer systemlederutstyret som kilden til de nevnte informasjoner for de nevnte adressesignaler som representerer et første sett funksjons-koder og hvilke datasignaler representere en flerhet av statussignaler for adressesignalene som representerer en andre funksjonskode.

6. Systemlederanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det nevnte antall delte kilder omfatter: tidsanordninger for lagring av tidsstyreinformasjoner og for svar på anmodninger om tidsinformasjon og for frembringelse av brytesignaler når tidsstyreinformasjonen har dekrementert til en på forhånd bestemt verdi.

7. Systemlederanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at antallet av delte kilder videre omfatter: temperatur- og strømregulerings-anordninger som reagerer på et antall strømsignaler og et temperatursignal til frembringelse av et strømsviktsignal hvis det nevnte antall strømsignaler angir en strømsvikttilstand og frembringelse av klart strømsignal hvis nevnte antall strømsignaler angir en klar strømtilstand som frembringer et temperaturklarsignal dersom nevnte temperatursignal angir en temperaturklar-til stand.

8. Systemlederanordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at de delte kilder videre omfatter: prøveanordninger for oppstarting og kvalitetslogikk for igangsetning av systemet, der hvert av delsystemene utfører en kvalitetslogikkprøve (QLT), hvilket systemlederutstyr mottar et bussignal som angir en vellykket QLT og hvilken system- lederenhet har anordninger for sammensetning av et vellykket QLT bussignal med et SMF QLT signal som angir en vellykket QLT prøve for systemlederutstyret og frembringer et QLT signal for overføring til et strømsystem, hvilket strømsystem avgir en indikasjon dersom QLT signalet anviser en ikke vellykket system QLT.

9. Systemlederanordning som angitt i krav 5 og 8, karakterisert ved at behandlingsanordningen omfatter: en lokal bus, en mikroprosessoranordning koblet til tids-styreanordningen ved hjelp av den lokale bus, hvilken mikroprosessor reagerer på det nevnte brytesignal for sending av kommandosignåler til busgrense-snittet for overføring til det delsystem som startet opp lagring av tidsstyreinformasjoner, hvilke kommandosignaler innbefatter en funksjonskode som identifiserer kilden til brytesignalene, et kanaltall som identifiserer delsystemet, det første signal og det annet signal.