NO173492B - Snepplaasanordning for en beholder - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en snepplåsanordning for en beholder med et lokk som kan sperres til beholderen, hvilken anordning omfatter en ring på lokket og som er bistabil, slik at den kan beveges mellom en løsgjort og en sperret stilling, og er innrettet til å samvirke med en radialt utover ragende sperreflens på beholderen.

En slik snepplåsanordning er kjent fra SE-utlegningsskrift 450948 og LU-A-83681. Disse kjente anordninger er ikke naskesikre, etter som det er umulig å se hvorvidt beholderen har vært åpnet etter første gangs lukning etter fylling.

Beholdere av en slik type er også kjent f. eks. fra FR-patentsøknad 2.377.333, som angår prinsippet ved sperre-anordninger som omfatter bistabile komponenter. Et slikt enkelt lukkearrangement for emballasjer over en viss størrelse er imidlertid ikke tilstrekkelig når en emballasje skal benyttes for lagring av både høyviskøse og lawiskøse stoffer. Disse kan f. eks. være matvareprodukter, slik som smør, margarin, syltetøy, og maling, eller de kan være stoffer til bruk i den medisinske og farmasøytiske industri.

Dansk patentsøknad 3870/83 angår en emballasje som er utformet med tetning, men konstruert på en slik måte at den skal tre i funksjon etter brudd i vertikale vegginnsnev-ringer. Det er imidlertid funnet at denne type tetning gir dårlig kontrollfunksjon, fordi vegginnsnevringene er meget lite informative. Informasjonsverdien til tetningstilstanden er særlig vesentlig i den farmasøytiske industri, og på de øvrige bruksområder er det en tendens til mere strenge krav til åpnings- og lukkemekanismen til emballasjen.

Formålet med oppfinnelsen er å komme frem til en beholderkonstruksjon som bevirker en hermetisk tett emballasje, som dessuten er naskesikker ved at det er enkelt å oppdage hvorvidt den har vært åpnet etter første gangs lukning.

Dette formål oppnås ved å konstruere en snepplåsanordning som kjennetegnes ved at ringen er utformet med hovedsakelig vertikale svekningslinjer, og at partier av ringen som befinner seg mellom i det minste to svekningslinjer utvendig er utstyrt med veggforsterkninger som rager aksialt over disse partier og over en stasjonær lokkflens som ringen utgjør en forlengelse av.

I tillegg til å utgjøre en hermetisk tett emballasje har denne beholderkonstruksjon også den fordel at paret av svekningslinjer er slik anordnet at ringpartiet anordnet mellom disse er i ett med det stasjonære ringparti, slik at den resulterende, forholdsvis stive kantflate utgjør en snepplåsanordning. Når det har øket radial veggtykkelse har dette ringparti øket stivhet, slik at snepplåsvirkningen forbedres. Denne snepplåsing benyttes i forbindelse med midlertidig lukning av beholderen, som således holdes tett i tilfelle av støt og eventuell velting.

Dessuten, etter som snepplåsanordningen er utformet med radiale veggforsterkninger og omfatter tetningsmidler, forbedres det visuelle inntrykk av beholderen som en såkalt naskesikker konstruksjon.

I en foretrukket utførelse er lokket utstyrt med to snepplåsanordninger, slik at to par svekningslinjer foreligger, idet hver av disse anordninger rager over en forholdsvis liten del av omkretsen til lokket og er anordnet diametralt motsatt av hverandre. Dette innebærer at hvert av lokkets omkrets-partier anordnet mellom snepplåsanordningene rager i en sirkelbue på mindre enn 180°, og denne diskontinuitet i omkretsen bevirker at ringstrekket i lokket minskes, hvilket bidrar til lett bevegelse av ringpartiene opp og ned, og dessuten vil åpning av beholderen i henhold til oppfinnelsen ikke medføre at noen del av innholdet drives ut på grunn av det overtrykk som ellers ofte bevirkes ved åpning av kjente beholdere. Utførelsen med to snepplåsanordninger er dessuten ideell på den måte at to slike anordninger er tilstrekkelig til å sikre at lokket er naskeavslørende, slik at et forsøk på åpning av beholderne langs en kantbuelengde på mindre enn 180° er umulig, uten at en av tetningene brytes.

Som et trekk som ytterligere fremmer lukkingen og tetningen kan anleggsflåtene på beholderen og lokket være laget koniske, idet konisiteten til lokkflåtene er noe mindre enn for beholderflåtene. Dette, i kombinasjon med snepplåsanordningen i henhold til oppfinnelsen, skal bidra til forbedret tetning ved den nevnte, midlertidige lukning av beholderen.

I dette arrangement påvirkes lokket av en motkraft i en viss grad før snepplåsvirkningen oppstår, hvilket således skal gjøre snepplåsingen ytterligere effektiv.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere i den følgende beskriv-else av en foretrukket utførelse, med henvisning til teg-ningene, på hvilke: Fig. 1 er et aksialsnitt som illustrerer snepplåsanordningen i beholder/lokkonstruksjonen, med et ringparti på lokket i oppsvinget tilstand, Fig. 2 er et aksialsnitt i beholder/lokkonstruksjonen, med

et ringparti på lokket i sin sperretilstand,

Fig. 3 er en planprojeksjon av beholderlokket i sperre tilstand, og Fig. 4 illustrerer beholder/lokkonstruksjonen sett delvis i perspektiv, og viser et ringparti på lokket i oppsvinget tilstand.

Det fremgår av fig. 1 at lokket 2 er utformet med en hovedsakelig plan lokkplate 16 som går over i et tetteparti 9, som er oppover hult i tverrsnitt og som er innrettet til å motta kanten 10 på beholderen, idet tettepartiet 9 og kanten 10 således danner den primære tetteanordning i konstruksjonen. Lokkplaten er dessuten forbundet med en stasjonær lokkflens 6 og har også en tetteribbe 8 i sin direkte, aksialt nedover rettede forlengelse, og tetteribben 8 og lokkflensen 6 avgrenser et ringformet oppover hult spor 17. Dette spor er innrettet til delvis å motta en styreribbe 7, som rager oppover fra en radialt utover ragende sperreflens 5, som er forbundet med beholderveggen 1 litt under beholderkanten 10.

Det vil ses av fig. 1 at den øvre kanten 10 på beholderen 1 er innrettet til å samvirke med det indre av tettepartiet 9 på lokket 2 langs en forholdsvis lang strekning. Dette skyldes at lokket når det settes på forskyves nedover langs beholderkanten, slik at denne kant automatisk rengjøres for eventuelt beholderinnhold som befinner seg på denne, og denne lokktypen har således en viss mekanisk selvrensende virkning.

Det er dessuten illustrert hvordan den stasjonære lokkflensen 6 er forbundet, via en vegginnsnevring 4, med en forlengelse, som er radial i sperrestilling, og som således utgjør et

bistabilt ringparti 3, som er vist i sin oppsvingede, ikke sperrende stilling.

Beholderlokket er utformet med veggforsterkninger 11 i form av radiale fortykninger, fortrinnsvis i to diametralt motsatte punkter, slik at lokkanten i disse buepartier hver danner snepplåsanordninger, antydet med enheten 12 og omfat-tende elementene 3, 4, 6 og 11 samt 14 og 15, idet lengden til disse buepartier hver begrenses av to svekningslinjer 13, som best fremgår av fig. 3. Når beholderen skal lukkes an-bringes lokket med sine to ringpartier 3 i deres oppsvingede tilstand på beholderen, slik at lokket inntar en stilling på grunn av sin egen vekt der glideflaten 14 på ringpartiet 3' ligger mot sperreflensen 5. En aksial kraft vil bevirke at lokket beveges videre nedover, slik at glideflaten 14 tvinges radialt utover inntil fremspringet 15 på ringpartiet 3' har passert sperreflensen 5, og derved inntreffer snepplåsvirkningen (se også fig. 4). Anordningen av de nevnte veggforsterkninger 11 gir øket radial stivhet for snepplåsanordningene, og denne stivhet skal nettopp bidra til effektiv, midlertidig lukking og tetning av lokket når dets bistabile ringparti 3 befinner seg i den oppsvingede stilling.

For å gjøre snepplåsfunksjonen ytterligere effektiv kan de samvirkende flater i sporet 17 og på styreribben 7 være utformet med innbyrdes forskjellige konisiteter, idet den største er på styreribben. Dette bevirker at lokket påvirkes av en motkraft i en viss grad før sperring, og denne kraft har dessuten en tettende virkning. Den aksiale stivhet har den ytterligere virkning at lokket, når det fjernes, har en viss selvløsende virkning, og dette sikrer enkel fjernelse av lokket til tross for den forholdsvis kraftig dimensjonerte snepplåsanordning.

Den ovenfor nevnte konisitet mellom styreribben 7 og sporet 17 kan eventuelt også være anordnet på tettepartiet 9 og kanten 10 på henholdsvis lokket og beholderen.

Claims (3)

1. Snepplåsanordning for en beholder (1) med et lokk (2) som kan sperres til beholderen, hvilken anordning omfatter en ring (3) på lokket (2) og som er bistabil, slik at den kan beveges mellom en løsgjort og en sperret stilling, og er innrettet til å samvirke med en radialt utover ragende sperreflens (5) på beholderen, karakterisert ved at ringen (3) er utformet med hovedsakelig vertikale svekningslinjer (13), og at partier (3<1>) av ringen som befinner seg mellom i det minste to svekningslinjer (13) utvendig er utstyrt med veggforsterkninger (11) som rager aksialt over disse partier (3') og over en stasjonær lokkflens (6) som ringen (3,3<*>) utgjør en forlengelse av.;

2. Snepplåsanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det er anordnet to par parallelle svekningslinjer (13), idet hvert par avgrenser et lite bueformet ringparti (3<*>), og idet parene er anordnet diametralt motsatt av hverandre.

3. Snepplåsanordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at beholderens (1) sperreflens (5) og lokkflensen (6) har hovedsakelig vertikalt orienterte anleggsflater som er koniske, og at anleggsflåtene (17) på lokkflensen (6) har en litt mindre konisitet enn anleggsflåtene (7) på sperreflensen (5).