NO172874B - Apparat til separering av skiveformede gjenstander, spesielt mynter - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et apparat av den art som er angitt i inn-ledningen til krav 1.

Et slikt apparat har som regel den oppgave å separere de som en masse tilførte skiveformede gjenstander, spesielt gjenstander av forskjellig størrelse, på en slik måte at gjenstandene i et etterfølgende apparat kan sorteres, telles og/eller også stables eller pakkes. Gjenstandene kan foruten mynter f.eks. være underlagsskiver eller andre skiveformede gjenstander som fremstilles på automater. Skjønt slike gjenstander vanligvis er runde, faller også polygonale skiveformede gjenstander inn under dette begrep, f.eks., åttekantede mynter.

I et apparat av den innledningsvis beskrevne art som er kjent fra DE-Al-29 02 648, blir de på en dreieskive tilførte mynter ved hjelp av et ovenfra angripende transportbånd trukket av fra dreieskiven i et utadrettet vinkel, regnet på tangenten, gjennom den på omløpsbanen anordnede utløpskanal, som har begrenset høyde. Høydebegrensningen av utløpskanalen og transportbåndet som skyver myntene på et stasjonært underlag, bidrar til separeringen. Herunder er høydebegrensningen tilpasset den tykkeste av de mynter som skal trekkes av. Gjennom-løpsbredden av utløpsåpningen må være mindre enn den dobbelte diameter av de minste mynter som skal bearbeides, for at ikke to mynter ved siden av hverandre skal komme igjennom. For tilpasning til størrelsen av forskjellige lands mynter må bredden kunne forandres. Hvis det samtidig også er nødvendig å kunne separere mynter hvorav to av de tynneste som ligger over hverandre, tilsammen ikke er tykkere enn den tykkeste mynt, er det ikke mulig å bevirke en separering ved hjelp av høydebegrensningen. Hvis slike mynter også ligger nøyaktig over hverandre, kan man heller ikke med sikkerhet oppnå en separering ved hjelp av transportbåndet, som riktignok bare angriper på den øverste mynt, idet det stasjonære underlag, vanligvis en sideveis begrenset kanal, for oppnåelse av en høy kapasitet og videre som følge av den stadige slipevirk- ning, vanligvis har gode glideegenskaper, slik at et slikt myntpar løper gjennom separeringsapparatet uten å skilles.

En ytterligere mulighet for forstyrrelser av operasjonen består i at myntene kan komme i klemme eller kile seg fast på trange steder, f.eks. i utløpsåpningen mellom utløpskanalen og angrepsstedet for transportbåndet. For å avhjelpe slike forstyrrelser oppviser kjente separeringsapparater manuelt utløsbare betjeningselementer. Selv om det på denne måte er mulig å avhjelpe slike forstyrrelser, blir den løpende drift midlertidig avbrutt og økonomien av separeringsapparatet ned-satt .

Et annet separeringsapparat, som er kjent fra DE-Al—27 54 792, oppviser for høydebegrensning en valse som er opplagret foran utløpsåpningen og roterer slik at den øvre mynt av over hverandre liggende mynter skal skyves av i retning mot midten av skiven. Da valsen imidlertid må kunne slippe igjennom den tykkeste av de mynter som skal separeres, er dens avstand fra dreieskiven like stor som den allerede nevnte stasjonære høydebegrensning, slik at det også her er mulig at to på hverandre liggende, tynne mynter kan passere spalten under denne valse.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å skaffe et apparat av den innledningsvis nevnte art som med høy ytelse og uten driftsforstyrrelser separerer skiveformede gjenstander av forskjellig størrelse uten tilpasning til det foreliggende størrelsesområde.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst ved de trekk som er angitt i karakteristikken i krav 1.

Som følge av at apparatet ifølge oppfinnelsen kan separere innenfor et stort diameterområde, er det f.eks. mulig i til-legg til alle mynter av en bestemt valuta, samtidig også å separere fremmede mynter som er større enn de største mynter av den valuta som fortrinnsvis behandles. Derved blir ingen mynter som blokkerer utløpsåpningen, holdt tilbake. Utskillel-sen av fremmede mynter finner sted i et etterfølgende sorteringsapparat. På den annen side er det også mulig å separere mynter av en eneste størrelse for å tilføre disse til en etterfølgende innpakkingsstasjon.

Virkningen av apparatet ifølge oppfinnelsen beror hovedsakelig på at de skiveformede gjenstander, som i de etterfølgende beskrevne utførelseseksempler er mynter, blir påtvunget en S-kurvelignende tverrbevegelse ved avrulling på det indre begrensningselement som følge av den relative anordning av utløpsåpningen i forhold til transportbåndet mellom utløps-kanalen og transportstrekningen for transportorganet.

Avrullingsbevegelsen i forbindelse med den etterfølgende akselerasjon ved hjelp av transportorganet sikrer at over hverandre liggende mynter pålitelig kan separeres fra hverandre. Transportorganet akselererer den direkte grepede mynt sterkere enn den medløpende mynt. Medbestemmende faktorer for en pålitelig separering består i at myntene bremses på det indre begrensningselement, tvinges til å utføre en unnvikelses-bevegelse og deretter igjen akselereres.

Transportorganet griper alle mynter som ankommer utløps-åpningen gjennom utløpskanalen. Hvis imidlertid en mynt kommer inn på transportorganet hovedsakelig radialt i forhold til dreieskiven, vil den prelle av fra transportorganet for deretter å tilbakelegge enda en runde på dreieskiven.

Med uttrykket transportorgan menes i den foreliggende sammenheng f.eks. en gummibelagt transportvalse eller et beltelig-nende, endeløst transportbånd med hvilket som helst tverrsnitt .

Mens utløpsåpningens gjennomløpsbredde, som er fastlagt av

den innbyrdes avstand mellom de to begrensningselementer, også kan være større enn den største av de mynter som skal sepa-

reres, for å tillate gjennomgang av ukjente, enda større frem-medmynter, er den frie bredde avhengig av i hvilken utstrek-ning disse to begrensningselementer er forskutt i forhold til hverandre i transportorganets lengderetning. Ved valget av den frie bredde kan det fastlegges til hvilken minste diameter mynter skal rulles langs det indre begrensningselement. Herunder kan slike mynter som ved hjelp av en foregående sepa-rer ingsoperasj on er hindret i å nå utløpsåpningen over hverandre, være unntatt fra rullebevegelsen. Hvis alle de mynter som skal separeres, skal rulle på det indre begrensningselement, må imidlertid den frie bredde være mindre enn diameteren av den minste mynt som skal separeres.

Av de mynter som skal separeres, kan de minste ha en diameter som er mindre enn halvparten av de største. Ved hjelp av anordningen av transportorganet i forhold til utløpsåpningen er det også sikret at en brodannelse ved hjelp av to ved siden av hverandre liggende mynter som ved kjente apparater kan blokkere utløpsåpningen, blir umulig. Som følge av transportorganets transportretning kan nemlig to mynter ikke trekkes inn i utløpsåpningen, slik det er mulig når transportorganets transportretning strekker seg i rett vinkel til den frie bredde av gjennomløpsåpningen.

I henhold til en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen

er det fordelaktig å drive transportorganet med en hastighet som er større enn dreieskivens omkretshastighet, slik at en opphopning ved utløpsåpningen med sikkerhet er unngått som følge av transportorganets transportkapasitet. Derved blir der skaffet et fritt rom og effektivt forhindret at myntene gjensidig kommer i klemme eller kiler seg fast i innsnevringen i utløpsåpningen.

Hvis det indre av de elementer som begrenser bredden av utløps-åpningen, er utformet som avrullingsnese, fås der en rulle-virkning ikke bare i retning for transportorganets bane, men også tilbake på dreieskiven, for at de mynter som avvises ved utløpsåpningen, etter avvisningen ikke skal støte på noe hinder.

I henhold til en ytterligere foretrukket utførelsesform kan utløpskanalen begynne med en utadrettet avsats og i sin høyde være tilpasset den tykkeste av de mynter som skal separeres, slik at der finner sted en forseparering som følge av høyde-begrensningen og også som følge av avsatsen når myntene ved hjelp av sentrifugalkraften fra den roterende dreieskive kommer inn i utløpskanalen via avsatsen.

Hvis unntagelsesvis myntene med minst diameter samtidig er

dé tykkeste,, er det allerede som følge av forsepareringen sikret at to over hverandre liggende mynter ikke kan nå ut-løpsåpningen, slik at man ikke behøver å ta hensyn til mynter av denne art ved fastleggelse av den frie bredde, som allerede nevnt.

En ytterligere understøttelse av separeringsvirkningen er mulig ved hjelp av en forsenkning av dreieskiven ved omkretsen ved området for utløpskanalen, slik at de mynter som kommer inn i utløpskanalen, som følge av denne forsenkning vipper og dermed med sin oppad pekende kant hindrer at en ytterligere mynt kan skyves inn over den første, hvis det dreier seg om så tynne mynter at to over hverandre liggende mynter passer inn i utløpskanalen til tross for høydebegrensningen. En slik forsenkning kan videre bevirke at der ved to mynter som allerede ligger over hverandre, inntrer en slik skråstilling at den øvre mynt berører den stasjonære høydebegrensning av ut-løpskanalen og derved blir bremset i forhold til den nedre og . forskjøvet på denne. En slik situasjon er mulig når den tykkeste mynt er tykkere enn to av de tynneste.

Ved at området for utløpsåpningen er dekket av en med førings-ringen forbundet tildekning, blir det hindret at de mynter som tilføres ukontrollert ved midten av dreieskiven, hindrer den nødvendige bevegelse gjennom utløpsåpningen. Spesielt skal det på denne måte hindres et for sterkt trykk som følge av over hverandre liggende mynter i området for utløps-åpningen. Den første vendevalse, regnet i transportretningen, for et som transportorgan tjenende transportbånd bør angripe de mynter som skal transporteres, direkte ved utløpsåpningen over dreieskiven.

En forhøyning i midten av dreieskiven hindrer at mynter blir liggende på det sted hvor sentrifugalkraften er praktisk talt null. Forhøyningen kan f.eks. være kjegle- eller kuleformet.

En til høydebegrensning av utløpskanalen tjenende valse som på undersiden beveger seg mot dreieskivens sentrum, tjener for det første til separering ("åpning"), dvs. at dobbelt over hverandre liggende mynter ikke nødvendigvis blir ført tilbake i sirkulasjon, men bare blir svakt forskjøvet i forhold til hverandre og tilført transportorganet. For det andre tjener en slik valse til å skaffe et fritt rom på utløpssiden av valsen for å tillate en friksjonsløs fornyet innføring i rekke av ikke grepede mynter og således hindre oppstuinger i sirkulasjonen som følge av innf©ringsprosessen. En slik valse er spesielt hensiktsmessig hvis dreieskiven ved sin kant har en avsats som myntene vipper om, da valsen i et slikt tilfelle angriper på de oppadvendende kanter av over hverandre liggende mynter og kan "åpne" disse, dvs. bevege dem fra hverandre for separering.

Som følge av anordningen av en annen føringsring i henhold til en foretrukket utførelsesform er det mulig å oppnå en høyere arbeidshastighet. Virkemåten av den første eller indre føringsring tilsvarer den foran nevnte eneste føringsring. Som følge av den økte arbeidshastighet er separeringen ennå ikke avsluttet etter den indre føringsring. Den høye omkretshastighet av dreieskiven i forhold til den stillestående annen eller ytre føringsring bevirker at myntene dreier seg og de øvre mynter av ennå ikke fullstendig separerte myntpar derved kastes av. Da omkretsen av den annen, ytre føringsring er større enn omkretsen av den indre føringsring, blir det skaffet plass for disse foreløpig ikke fullstendig separerte mynter. Etter den annen føringsring forlater myntene dreieskiven enten ved sentrifugalkraft eller ved hjelp av et ytterligere transportbånd.

Utførelseseksempler på oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet under henvisning til tegningen. Fig. 1 viser et utsnitt av et grunnriss av et apparat til separering av skiveformede gjenstander, spesielt mynter.

Fig. 2 viser et snitt etter II-II på fig. 1.

Fig. 3a og 3b viser hvorledes mynter som ligger delvis over hverandre, gripes av et omløpende drevet transportbånd.

Fig. 4 viser et grunnriss av dreieskiven.

Fig. 5 viser et snitt etter linjen V-V på fig. 4.

Fig. 6 viser mynter i utløpskanalen på en dreieskive med avsats . Fig. 7 viser mynter som kommer over hverandre inn i utløps-kanalen.

Fig. 8a viser et snitt etter linjen VIII-VIII på fig. 7.

Fig; 8b viser oppløsningen av stabelen på fig. 8a.

Fig. 9a viser mynter som ankommer stablet.

Fig. 9b viser oppløsningen av stabelen på fig. 9a.

Fig. 10 viser et apparat i likhet med apparatet på fig. 1, men dessuten med en valse til adskillelse av over hverandre liggende mynter.

Fig. 11 viser et snitt etter linjen XI-XI på fig. 10.

Fig. 12 viser et apparat med to stasjonære ringer over dreieskiven for trinnvis separering.

Fig. 13 viser et snitt etter linjen XIII-XIII på fig. 12.

Fig. 14 viser en utførelsesvariant av snittet på fig. 13.

Det på fig. 1 viste apparat oppviser en dreieskive 22 som drives i pilretningen 20, og som mynter 24 av forskjellig verdi befinner seg på. Over dreieskiven finnes en stasjonært anordnet føringsring 2 6 som er avbrutt i området for en mynt-utløpsåpning 28. Foran utløpsåpningen 28 i dreieretningen 20 for dreieskiven 22 er der anordnet en myntutløpskanal 30, hvis tverrsnitt er vist på fig. 2. Utløpskanalen 30 ligger radialt utenfor føringsringen 26, og dens høyde er begrenset av en tildekning 32. Den frie høyde av utløpskanalen 30 over dreieskiven 22 er slik dimensjonert at selv den tykkeste av de mynter som kommer i betraktning, passer inn. Herunder kan det dreie seg om en mynt av den valuta som skal behandles, eller om en fremmedmynt.

De mynter 24 som skal separeres, blir tilført i midten av dreieskiven 22 ovenfra gjennom en ikke vist innfyllingsåpning, f.eks. en trakt. For at ingen mynter skal bli liggende i midten av dreieskiven 22, oppviser denne på midten en for-høyning 34, som f.eks. kan være kjegle- eller kuleformet. Den radiale bevegelse av myntene 24 inn i utløpskanalen 30 finner sted som følge av den sentrifugalkraft som utøves på myntene 24 under dreiebevegelsen av dreieskiven 22.

Utløpsåpningen 28 er begrenset dels av den bakre kant 3 6 av utløpskanalen 30, dels av en avrullingsnese 38. Disse begrensningselementer 36 og 38 er anordnet slik forskutt i forhold til hverandre i lengderetningen av et transportbånd 4 0 at den frie bredde av utløpsåpningen 28, sett i transportbåndets lengderetning, fortrinnsvis er mindre enn diameteren av de minste mynter som skal separeres, men stor nok i gjennomgangs-retningen til å slippe igjennom mynter med den største tillatte diameter. En slik anordning av de elementer 3 6 og 3 8 som begrenser utløpsåpningen 28, bevirker at myntene ved avrullingsnesen 38 styres ut av utløpskanalen 30 i en tilnærmet S-kurve når de gripes av transportbåndet 40, hvis nedre part 40a (fig. 3a/b) beveger seg i transportretningen 42. Mynter som ennå ikke ligger i utløpskanalen 30 på dreieskiven 22, blir som følge av dreieskivens dreiebevegelse i pilretningen 20 avbøyd innover på avrullingsnesen 38, slik at de forblir på dreieskiven 22 minst én ytterligere omdreining. Slike mynter er f.eks. vist ved 24b.

Det over dreieskiven 22 løpende transportbånd 40 går rundt

to vendevalser 44 og 46, hvorav den første vendevalse 44 er opplagret på en arm 48 som kan svinges om en akse 50 og er fjærbelastet i retning mot dreieskiven 22. Ved hjelp av en motor 52 som er forbundet med den annen vendevalse 46, blir transportbåndet 40 drevet med en hastighet som er større enn omkretshastigheten av dreieskiven 22, som drives av en ikke vist motor. Den første vendevalse 44 er herunder anordnet på en slik måte over utløpsåpningen 28 at ingen mynter kan forlate utløpskanalen 30 uten å gripes av transportbåndet 40.

Som det fremgår av fig. 1 ved en en rekke antydede mynter

24c, blir myntene trukket rundt avrullingsnesen 3 8 av transportbåndet 40 for deretter å transporteres i retningen 42 langs en føringsskinne 54 på en føringsplate 56 til et ikke vist sorteringsapparat.

Den stasjonære føringsring 26 er festet til et ikke vist stativ for apparatet ved hjelp av lasker 58. En tildekning 60 som beskytter utløpsåpningen 28 mot en oppstuing av mynter, er forbundet med føringsringen 26.

Fig. 2 viser, som allerede nevnt, myntutløpskanalen 3 0 i tverrsnitt etter linjen II-II på fig. 1. Fra fig. 2 fremgår spesielt den høydebegrensende virkning av utløpskanalen 30.

på fig. 3a er det vist hvorledes en første mynt 24d av et delvis over hverandre liggende myntpar 24e/24d blir grepet og separert, slik det fremgår av fig. 3b, idet den nedre mynt 24d trekkes frem fra undersiden av den øvre mynt 24e ved hjelp av en akselerert transportbevegelse. Den annen mynt 24e befinner seg fortsatt på dreieskiven 22, ved hvis hjelp den blir tilført den nedre part 40a av transportbåndet 40 etter den første mynt 24d. En situasjon med to over hverandre liggende mynter i utløpskanalen 30 kan opptre når disse to mynter tilsammen ikke er tykkere enn den tykkeste mynt 24a på fig. 2 som skal separeres.

De på fig. 1 over hverandre viste mynter 24c i området for utløpsåpningen 28 skal bare betegne den retning som myntene beveger seg i i utløpsåpningen 28. Tegningen innebærer ikke at myntene på dette sted ligger over hverandre, da en forseparering allerede har funnet sted i utløpskanalen 30 og en definitiv separering senest finner sted når myntene gripes av transportbåndet 40, som vist på fig. 3a og 3b.

Fig. 4 viser dreieskiven 22 i grunnriss, og fig. 5 viser dem i snitt etter linjen V-V på fig. 4. Forskjellen på den fra fig. 1 viste dreieskive 22 består i at den på fig. 4 og 5 viste dreieskive ved omkretsen har en avsats 62.

I henhold til fig. 6 ligger avsatsen 62 så langt fra førings-flaten 3 0b av utløpskanalen 3 0 at i det minste de små og mid-lere mynter, som for det meste også er tynnere og på de for-skjelligste måter kan komme inn i utløpskanalen 30 i over hverandre liggende stilling, vipper i retning utover. På fig. 6 er en slik vippet mynt 24f vist. Denne figur viser at en etterfølgende mynt 24g av et over hverandre liggende myntpar ikke kan skyve seg inn over den vippede mynt 24f, da dennes øvre kant sperrer veien.

Fig. 7 viser en situasjon hvor to over hverandre liggende mynter er kommet inn i utløpskanalen 30. Som følge av vippe-virkningen beveger den øvre av de to mynter seg langs den indre begrensningsflate av tildekningen 32 av utløpskanalen 30, slik at den blir bremset i forhold til den nedre mynt og dermed strøket av fra denne. Til økning av denne virkning kan den indre begrensningsflate av tildekningen 32 være oppruet. Denne begrensningsflate er i henhold til fig. 1 fortsatt av tildekningen 60 i området for utløpsåpningen 28. Også tildekningen 60 kan på sin underside være oppruet. Fig. 8a og 8b viser den i forbindelse med fig. 7 viste operasjon sett fra linjen VIII-VIII på fig. 7. Pilen 20 betegner dreieretningen for dreieskiven 22.

Fig. 9a og 9b viser i riss svarende til fig. 8a og 8b en situasjon med en mynt 24k som følger etter på hverandre liggende mynter 24h og 24i. Da den øvre mynt 24h nå ikke direkte kan strykes av, oppstår en brodannelse som vist på fig. 9b. Hvis nå den første mynt 24i kommer inn i gripeområdet for transportbåndet 40, finner der sted en oppløsning i henhold til fig. 3a og 3b.

Hvis en pakke av to mynter som dekker hverandre fullstendig (f.eks. større mynter som ikke vipper), blir grepet av transportbåndet 40, vil den svake vippebevegelse fremover som oppstår som følge av at myntene trykkes fremover under trykket fra føringsvalsen 44 (fig. 3a og 3b) inn i hulrommet for avsatsen 62, bevirke at den øvre mynt skilles så meget fra den nedre i retning fremover at den vil treffe avrullingsnesen 3 8 (fig. 1) først og som følge av den slagartig startende sideveis avrullingsbevegelse med et rykk vil bli rullet ned fra den nedre mynt.

Den på fig. 10 viste utførelsesform skiller seg fra den på

fig. 1 viste utførelsesform ved anordningen av en drevet valse 66. Denne valse 66, som er opplagret over dreieskiven 22 i to lagre 68, beveger seg på undersiden i retning mot midten av skiven. Til drift av valsen 66 kan der være anordnet en annen motor 64. Alternativt kan valsen drives fra den første motor 52 via en transmisjon.

Valsen 66 har hovedsakelig tre funksjoner. Den første består

i å "åpne" over hverandre liggende mynter i det område som overspenner utløpskanalen 3 0 og virker som en høydebegrens-ning på lignende måte som i henhold til fig. 7, 8b og 9b.

Den annen funksjon er å skyve bort mynter mot midten av skiven for å holde utløpsåpningen 28 fri, hvorunder minst en del av myntene blir liggende skrått på en avsats 70. Den tredje funksjon er å skaffe et fritt rom i området for mynter som er avbøyd innover av avrullingsnesen 38. Mynter som transporteres innover av valsen 66, kommer først i området bak avrullingsnesen 38 til anlegg mot den kant som dannes av førings-ringen 27. Høyden av valsen 66 over dreieskiven 22 er fortrinnsvis innstillbar.

Tynne, eventuelt rett over hverandre i utløpskanalen 3 0 liggende mynter blir "åpnet", dvs. beveget delvis bort fra hverandre og ikke transportert tilbake i myntmassen.

En optimal tilførsel av myntene i myntkanalen er vesentlig avhengig av en sirkulasjon av myntmassen uten forstyrrelser. Da der som følge av den tvangsmessige, akselererte bortføring av myntene ved hjelp av transportbåndet 40 ikke kan oppstå noen oppstuinger ved utløpet, må man bare også ta hensyn til at der skaffes tilstrekkelig plass for den fornyede innføring i rekke av de mynter som beveger seg langt ut mot dreieskivens omkrets, men likevel ikke' gripes av transportbåndet 40. For vesentlig å forsterke denne virkning, som tildels skaffes av den innovervirkende flate av valsen 66, kan dreieskiven 22 ha en avsats 70 (se også fig. 11) med skrått forløpende flate som også løfter tynne mynter av myntmassen slik at de gripes av valsen 66 og beveges innover og oppover (kilevirk-ning), slik at der oppstår et ytterligere fritt rom for til-bakeføring av ikke grepne mynter.

Sammenlignet med kjente innretninger tjener valsen 66 for

det første til "åpning" eller separering av over hverandre liggende mynter, idet disse ikke nødvendigvis transporteres tilbake i sirkulasjon, men tilføres transportbåndet 40 i en

stilling hvor de bare er svakt forskjøvet i forhold til hverandre, og for det annet til å skaffe et fritt rom på avløps-siden av valsen 66. Dette frie rom tillater at ikke grepne mynter uten friksjon igjen kommer inn i rekken av mynter,

slik at oppstuinger i sirkulasjonen som følge av tilbakefør-ingsoperasjonen unngås. Ved hjelp av de foran beskrevne for-holdsregler og egenskaper i sammenheng med anordningen med valsen 6 6 oppnås en stor kapasitet av det beskrevne apparat.

Den radialt ytre begrensningsflate 31 av utløpskanalene 30

kan være loddrett, men også stå svakt på skrå eller være av-trappet for å tillate en svak sideveis "åpning" av myntene for effektivt å hindre at like store mynter blir liggende nøyaktig over hverandre.

På fig. 11 er det vist at den fjærbelastede arm 48 har et svingeområde 72 som er tilstrekkelig til å sikre feilfri trans-port av mynter med alle de tykkelser som foreligger blant de mynter som skal separeres.

Som det fremgår av fig. 10, er valsen 66 slik anordnet at

den ligger tangentialt i forhold til dreieskiven 32 foran utløpsåpningen 28. Alle de mynter som beveger seg gjennom utløpsåpningen 28, må bevege seg under valsen 66.

Fra fig. 11 fremgår det at utløpskanalen 30 på samme måte

som den på fig. 1 har en tildekning 32 som begrenser kanalens høyde.

Fig. 12 viser en utførelsesform med to innbyrdes konsentrisk anordnede, stasjonære føringsringer 74 og 76, hvorav den indre føringsring 76 hovedsakelig tilsvarer den eneste føringsring 2 6 som er vist på fig. 1 og 10. I forbindelse med den indre føringsring 76 er der på samme måte som i forbindelse med den på fig. 10 viste føringsring 26, anordnet et transportbånd 40 og en valse 66. Også utløpskanalen 30, utløpsåpningen 28 og avrullingsnesen 38 svarer til utførelsesformen på fig.

10. Istedenfor den på fig. 1 og 10 viste føringsskinne 54, som der forløper parallelt med transportbåndet 40, oppviser utførelsesformen på fig. 12 bare en kort føringsskinne 78.

Den i pilretningen 20 drivbare dreieskive 80 oppviser et indre område 80a og et ytre område 80b og har en diameter svarende til den ytre føringsring 74.

Innenfor den indre føringsring 76 på det indre område 80a finnes den myntmasse som skal separeres. Separeringen finner sted som allerede beskrevet, dog blir myntene ikke transportert bort bare lineært langs føringsskinnen 78, men bragt over i det ytre område 80b, hvor de enda en gang blir akselerert. Derved fås der større avstander mellom de enkelte mynter 86, slik at den tilførte myntmasse og dermed transportbåndets transportkapasitet kan økes. Den endelige separering finner først sted langs den ytre ring 74. Transportbåndet 40 kan. derfor få tilført flere mynter som tilføres med større hastighet, f. eks. som følge av større dreieskivehastighet. Som følge av denne forholdsregel er det ikke lenger mulig for transportbåndet 40, til tross for samtidig økning av dettes hastighet,

å separere store myntmasser fullstendig, da akselerasjonen ikke lenger er tilstrekkelig til å skaffe nok plass for separeringen. Denne plass oppstår imidlertid ved akselerasjon på det ytre område 80b av dreieskiven 80.

Bortføringen fra det ytre område 80b kan finne sted bare ved sentrifugalkraft eller tvangsmessig, f.eks. ved hjelp av et annet transportbånd 82, hvis hastighet er tilpasset hastig-heten av de tilførte mynter.

I forbindelse med det annet transportbånd 82 er der anordnet en annen føringsskinne 84 som strekker seg tangentialt til den ytre føringsring 74, og som de separerte mynter 86a beveges langs på en føringsplate 85 til et ikke vist etterfølgende apparat, f.eks. et sorterings- og telleapparat. Til drift av det annet transportbånd 82 tjener en ytterligere motor 88.

Tre radialt forløpende lasker 90 som strekker seg utenfor

den ytre føringsring 74, tjener til befestigelse av den sta-

sjonære, indre føringsring 76. Valsen 66 er opplagret i dragere 92 ved begge ender og drevet av en tredje motor 94.

Det på fig. 12 viste apparat er bygd opp på en maskingrunn-plate 96 som den ytre føringsring 74 er festet til på feste-steder 98. De øvrige elementer som er betegnet med henvis-ningstall på fig. 12, er i overensstemmelse med de tilsvarende elementer på fig. 1 og 10.

Fig. 13 viser et snitt etter linjen XIII-XIII på fig. 12.

Det fremgår av denne figur at dreieskiven 80 har en skrå avsats 100 på en bestemt avstand fra den indre føringsring 76 og en annen avsats 102 som flukter med den indre føringring 76. Den skrå avsats 100 tilsvarer avsatsen 70 i utførelses-formen på fig. 10. Avsatsen 102 tilsvarer omtrent avsatsen

62 på fig. 4-7..

Et separeringsapparat må også kunne stanses når den beholder som dannes av dreieskiven og den indre føringsring 12, ikke

er helt tom, f.eks. ved utskifting av en full beholder som mottar de sorterte mynter, med en tom. Ved stansen blir f.eks. myntene 86b stanset ved at de treffer på foranliggende mynter, mens dreieskiven fortsatt dreier seg svakt videre. Derved

fås der en viss oppstuing av de allerede separerte mynter 86a og 86b. På denne måte er det mulig at mindre mynter kan skyve større nabomynter bort fra den ytre føringsring 74 mot midten av dreieskiven 80.

Denne ulempe kan unngås ved hjelp av en nedad forløpende avskråning 104 av den ytre kant av dreieskiven 80, som vist

på fig. 14. En slik avskråning erstatter den for lave sentrifugalkraft før dreieskiven ved igangsetning når sin fulle hastighet.

Den høydebegrensning av utløpskanalen 30 som f.eks. er vist

på fig. 2, er ikke absolutt nødvendig. Imidlertid må høyden

i området for utløpsåpningen 28 (fig. 1) være begrenset for

å unngå en oppstuing av mynter i dette område som er så vik-

tig for separeringen. Herunder er det imidlertid ikke nød-vendig at høyden er begrenset til det dobbelte av mynttykkel-sen. Som følge av avrullingen på avrullingsnesen 38 er det sikret at over hverandre liggende mynter blir separert.

Hvis der imidlertid av en spesiell grunn velges en utførelses-form hvor den frie bredde av utløpsåpningen er større enn de minste mynter som skal separeres, slik at disse minste mynter ikke ruller rundt avrullingsnesen 38, må der treffes egnede foranstaltninger for å sikre at alle mynter i området for den annen vendevalse 4 6 av transportbåndet 4 0 ligger an mot føringsskinnen 54. Til dette formål kan f.eks. transportbåndet 40 konvergere i én spiss vinkel mot føringsskinnen 54 eller eventuelt skråstilles.

Claims (16)

1. Apparat til separering av skiveformede gjenstander, spesielt mynter, omfattende en beholder som tjener til tilførsel av gjenstandene (24), og hvis bunn er dannet av en drivbar dreieskive (22, 80), samt hvis kant er dannet av en stasjonær føringsring (26, 76) som er avbrutt i området for en utløpsåpning (28), en utløpskanal (30) som er anordnet innenfor føringsringen (26, 76) foran utløpsåpningen (28) regnet i rotasjonsretningen (20), og et transportorgan (40) som ovenfra angriper de gjenstander (24) som kommer ut gjennom utløpsåpnin-gen (28), og fører dem bort langs en føringsbane (54,56), samtidig som utløpsåpningen (28) er begrenset av et ytre begrensningselement (3 6) og et i forhold til dette innadforskutt indre begrensningselement (38) til en gjennomløps-bredde som tilsvarer diameteren av de største av de gjenstander (24) som skal separeres, og det indre begrensningselement (38) er anordnet slik forskutt i forhold til det ytre begrensningselement (36) i transportorganets transportretning (42) at den

frie bredde av utløpsåpningen (28) målt mellom begrensnings-elementene (36, 38) vinkelrett på transportorganets transportretning (42) er mindre enn gjennomløpsbredden,karakterisert vedat transportorganet rager inn i området for utløpsåpningen (28) og ligger på linje med det foran utløpsåpningen (28) liggende avsnitt av utløpskanalen (30) og strekker seg hovedsakelig tangentialt til denne, og at den nevnte frie bredde er mindre enn diameteren av i det minste en del av de gjenstander (24) som skal separeres. 2. Apparat som angitt i krav 1,karakterisert vedat transportorganets transporthastighet er større enn omkretshastigheten av dreieskiven (22, 80) i området for utløpskanalen (30).

3. Apparat som angitt i krav 1 eller 2,karakterisert vedat transportorganet (40) er et transportbånd som kan drives roterende rundt minst to vendevalser (44, 46) og rager inn i området for utløpsåpningen, og som med sin nedre part (40a) angriper de tilførte gjenstander (24c) ovenfra.

4. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat det indre begrensningselement (38) er en avrullingsnese som begrenser utløpskanalen (30) i omkretsretningen (20) og samvirker med transportbåndet (40).

5. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat utløpskanalen (30) strekker seg over en del av føringsringens (26, 7 6) omkrets, begynner med en utadrettet avsats (30a) og er begrenset av en tildekning (32) til en fri høyde som tilsvarer den tykkeste av de gjenstander som skal separeres, og at diameteren av dreieskiven (22) minst tilsvarer den ytre begrensning (30b, 31) av utløpskanalen (30).

6. Apparat som angitt i krav 5, karakterisert vedat dreieskiven (22) ved omkretsen har et forsenket område (62a), hvis bredde i radialretningen inne i utløpskanalen (3 0) er mindre enn diameteren av den minste gjenstand (24f) som skal separeres.

7. Apparat som angitt i krav 5 eller 6,karakterisert vedat den innerflate av tildekningen (32) som begrenser den frie høyde av utløpskanalen (3 0), er oppruet.

8. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat området for utløpsåpnin-gen (28) er dekket av en med føringsringen (26, 76) forbundet tildekning (60), hvis frie høyde tilsvarer den frie høyde av utløpskanalen (30).

9. Apparat som angitt i et av de'foregående krav,karakterisert vedat den første vendevalse (44) for transportbandet (40) er opplagret direkte ved utløpsåpningen (28) over dreieskiven (22, 80) i en svingbar arm (48) som er belastet i retning mot dreieskiven (22, 80).

10. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat dreieskiven (22, 80) har en forhøyning (34) i midten.

11. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat der foran utløpsåpningen (28) tangentialt til dreieskiven (22, 80) er opplagret en valse (66) som tjener til høydebegrensing av utløpskanalen (30) og drives slik at dens underside beveger seg mot dreieskivens sentrum, samt overspenner utløpskanalen (30) på et foran utløpsåpningen (28) liggende område.

12. Apparat som angitt i krav 11, karakterisert vedat den faste inn-stillingshøyde av valseundersiden er såvidt større enn den tykkeste av de gjenstander som skal separareres.

13. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat den førstnevnte føringsring (76) er konsentrisk omgitt på radial avstand av en annen føringsring (74), at dreieskiven (80) minst har en diameter som svarer til diameteren av den annen føringsring (74), at transportorganets føringsbane (78) munner ut i det ytre område (80b) av dreieskiven (80) som ligger mellom de to føringsringer (74, 76), og at den annen føringsring (74) har en utløpsåpning.

14. Apparat som angitt i krav 13, karakterisert vedat det annet transportorgan (82) slutter seg til utløpsåpningen i den annen føringsring (74) omtrent tangentialt med den ytre kant av dreieskiven (80).

15. Apparat som angitt i krav 14, karakterisert vedat det annet transportorgan (82) er forskutt en vinkel på fortrinnsvis 90° i forhold til det første transportorgan (40).

16. Apparat som angitt i et av de foregående krav,karakterisert vedat dreieskiven (22, 80) ved sin ytre kant (104) er radialt fallende avskrånet.