NO171777B

NO171777B - Styreanordning for et heiseanlegg

Info

Publication number: NO171777B
Application number: NO882549A
Authority: NO
Inventors: Joris Schroeder
Original assignee: Inventio Ag
Priority date: 1987-07-13
Filing date: 1988-06-09
Publication date: 1993-01-25
Also published as: ES2024581B3; FI883326A0; AR246236A1; JPS6428185A; IN171713B; RU1838224C; FI883326A; HUT51567A; AU1897488A; CN1009184B; HK63392A; JP2615145B2; EP0301178B1; EP0301178A1; AU601603B2; ZA885061B; NO882549D0; HU203499B; FI97611B; LV10223B

Description

Oppfinnelsen vedrører en styreanordning for et heisanlegg med minst en heis, som omfatter en kupeanordning med minst en kupe, hvor det er anordnet minst ett hovedstoppested som omfatter et antall nabo-hovedetasjer som svarer til antallet kupeer og hvor det foreligger kommando-innmatingsanord-ninger for anrop av kupeer til etasjene og for innmating av måletasjeønsker, og hvor heisen bare utfører "måletasjeordre til en bestemt måletasjegruppe.

Slike anordninger gjør det mulig å realisere og drive pris-messig gunstige, effektive heisanlegg, hvor brukerne har fordelen ved rask betjening.

Fra US-PS 3 625 311 er det kjent en styreanordning for heiser med dobbeltkupeer, hvor dobbeltkupeene er utformet slik . at to naboetasjer kan betjenes samtidig. Hensikten er at en bygning skal fylles på kortest mulig tid ved tilnærmet likt belegg av dobbeltkupeene ved at passasjerene på hovedstop-. pestedet går inn i øvre kupe til måletasjer med like tall og i nedre kupe til måletasjer med odde tall, og hvor kupe-anropgiverne til de måletasjer som ikke er tilordnet den aktuelle kupe til enhver tid er sperret. Så snart kupeen må stanse i en øvre etasje etter å ha forlatt hovedstoppestedet, oppheves sperringen, slik at en passasjer som kommer inn i heisen kan kjøre til valgfrie etasjer i retning oppover. Opphevelse av måletasje-sperringen som utløses av at heisen stanser i en etasje, har den ulempe at passasjerer som gikk i feil kupe på hovedstoppestedet, kan komme til de ønskede måletasjer ved ny betjening av kupeens ordregiver, slik at heisanleggets effektivitet blir sterkt redusert.

Fra US-PS 3 080 944 er det kjent en styreanordning for heiser med enkeltkupeer, som ved sterk trafikk kopler om til sonedrift. En første sone omfatter de nedre etasjer, en andre sone de øvre. En første heisgruppe betjener de etasjer som er tilordnet første sone, en andre heisgruppe betjener de etasjer som er tilordnet andre heisgruppe. Kupe-anropstastene til de etasjer som ligger utenfor den aktuelle sone blir elektrisk sperret, slik at det bare kan utfø-res turer til de etasjer som ligger innenfor den aktuelle sone. Ved sonedrift vil første heisgruppe ikke reagere på etasjeanrop på oppovertur og ved nedovertur vil den bare reagere på de AB-etasjeanrop som ligger innenfor første sone. Andre heisgruppe reagerer på alle etasjeanrop ved oppovertur-og ved nedovertur reagerer den bare på de-AB-etasjeanrop som ligger innenfor andre sone.

Ulempen ved denne kjente anordning ligger i det forhold at heiser i andre gruppe ved oppovertur vil stanse på grunn av etasjeanrop i første sone, selv om det foreligger måletasje-ønsker som ikke lar seg gjennomføre. All unødig stans på dette grunnlag reduserer heisanleggets effektivitet.

Oppfinnelsen, slik den er karakterisert i kravene, løser den oppgave å tilveiebringe en styreanrodning som gjør det mulig å bedre effektiviteten av heiser med måletasjegrupper.

Den fordel som oppnås ifølge oppfinnelsen ligger i det ve-sentlige i at passasjerene i praksis tvinges til å forholde seg korrekt ved bruk av heisanlegget. Ytterligere en fordel ligger i at heiser bare kan brukes til tillatte turer, slik at heisanleggets effektivitet blir bedret.

I det følgende skal oppfinnelsen beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er en gjengivelse i perspektiv av tre etasjer som tilhører en heisgruppe med to heiser, forsynt med dobbeltkupeer,

fig. 2 er en skjematisk gjengivelse av styreanordningen for

en heis med en heisgruppe som består av to heiser,

fig. 3 er et koplingsskjema av en anropregistreringsanord-ning med tastatur for styreanordningen ifølge fig. 2,

fig. 4 er en skjematisk gjengivelse av strukturen til en måletasje-anroplagringsenhet til styreanordningen ifølge fig. 2 og tilordnet en heis, samt en koinsidenskopling for anroptildeling,

fig. 5 er en skjematisk gjengivelse av koplingskretser til styring av indikatorer, som informerer ventende passasjerer om en ankommende kupe er tilordnet de ønskede måletasjer eller ikke,

fig. 6 er et koplingsskjerna for en anrop-registreringsanordning med 10-er tastatur til styreanordningen ifølge fig. 2,

fig. 7 viser en heisgruppe med to heiser som er forsynt med enkeltkupeer ved sonedrift, og

fig. 8 er et koplingsskjema for en anrop-registreringsanordning med tastebord og taster for alle måletasjer.

I fig. 1-6 er det vist en heisgruppe med multikupe-heiser, hvor det på et hovedstoppested HH for hver etasje bare kan tastes inn måletasjer i en bestemt måletasjegruppe. En heis . a og en heis b med multikupe, i det følgende kalt dobbeltkupe 4, betjener en etasje EO, en etasje El og ytterligere etasjer E2 til En. TO-Tn betegner sjaktdørene som lukker heissjakten i etasjene EO-En. Dobbeltkupeen 4 har en nedre kupe 4.1 og en øvre kupe 4.2. Hovedstoppestedet HH for heisene a og b omfatter i det viste utførelseseksempel hoved-etasjene EO og El. I etasjene E2-En er det anordnet en anrop-registreringsanordning 9 med tastatur 20, som har en tast for hver måletasje. Hovedstoppestedets EO tastatur 20 er bare utstyrt med taster til etasjer med like tall, mens tastaturet 20 til hovedetasjen El bare er forsynt med taster til måletasjer med odde tall. Med 14 betegnes en indikator som viser ventende passasjerer om det foreligger en ■ ankommende kupe 4.1; 4.2 for anrop til oppovertur, nedovertur eller ikke.

Ved ytterligere en utførelsesvariant kan anrop-registreringsanordningen 9 i stedet for tastaturet 20 omfatte en pulsgiver ifølge CH-PS 162 810 av typen telefon-tastatur, som via en anordning for omforming av pulsgiver-tall til etasjenumre er koplet til en anrop-lagringsenhet.

Ved en annen utførelsesvariant kan anrop-registreringsanordningen 9 i stedet for tastatur 20 omfatte et 10-er tastatur ifølge fig. 6, som omfatter taster for innmating av tall og styretegn og som er koplet til anrop-lagringsenheter via en anordning for omforming av 10-er tastatur-tall til etasjenumre.

Ved-pulsgiver-varianten, likesom ved 10-er ta-statur varianten er det for hovedetasjen EO hhv. hovedetasjen El anordnet organer som hindrer godtagelse av etasjeanrop til etasjer med like tall hhv. odde tall.

I fig. 1 er nedre kupe 4.1 til heisens a dobbeltkupe 4, som er på tur oppover, vist ved stans i etasje E2. To passasjerer P med valgte måletasjer E4 og E6 er allerede kommet inn i kupeen i hovedetasjen EO. Samtidig kjører kupe 4.1 til heisens b dobbeltkupe 4, som er på nedovertur, inn i etasje E2. En passasjer P forlater kupeen 4.1, en passasjer P med måletasje EO blir igjen i kupeen 4.1. De to passasjerene P med måletasjer E7 hhv. E9, som venter i etasje E2, ville ikke vite uten indikatoren 14 om det er heis a eller heis b som betjener deres måletasjer. Den grønne pil oppad som lyser opp på indikatoren 14 idet kupeen 4.1 ankommer til etasjen, angir for passasjerene P hvilken heis som er tildelt deres måletasjer for betjening. På indikatoren 14 til heis b opptrer et rødt X-tegn på etasjen E2. Det varsler de ventende passasjerer P at de ikke må gå inn i kupeen, da heisen b ikke er tildelt noen måletasjer som er anropt på Etasje E2 for betjening. Til fastsettelse av kupe-

lasten er kupeen 4.1 hhv. 4.2 forsynt med en lastmåler 7 hhv. 8. Denne registrerer også passasjerer P, som er gått inn i kupeen uten å gi ordre om måletasje. I kupeene 4.1, 4.2 er det anordnet en ikke vist posisjonsvarsler, som viser passasjerene på hvilken etasje kupeen til enhver tid stanser.

I fig. 2 betegner 1 en heissjakt for heis a i en heisgruppe som f.eks. kan bestå av to heiser a og b. En transportma-skin 2 driver, via transportwire 3, dobbeltkupeen 4, som er

• ført i heissjakten 1 og omfatter nedre kupe 4.1 og øvre ku-pe 4.2, og det betjenes n etasjer EO-En, av hvilke bare de øverste etasjer En-4 til En er vist. Transportmaskinen styres av et drivsystem 6, og generering av ønsket verdi, re-guler ingsfunksjonen og stansinnledning realiseres ved hjelp av et mikrodatamaskinsystem 5. Drivsystemet 6 står i forbindelse med mikrodatamaskinsystemet 5 via et-første grense-• snitt IF1. Kupeene 4.1, 4.2 er forsynt med lastmålere 7,8, som likeledes er forbundet med mikrodatamaskinsystemet 5 via første grensesnitt IF1. I etasjene er det anordnet anrop-registreringsanordninger 9, som er nærmere omtalt i forbindelse med fig. 3 og 6 nedenfor, og ved hjelp av hvilke anrop for turer til ønskede måletasjer kan tastes inn. Anrop-registreringsanordningene 9 er via en adressebuss AB og en datainnmatingsleder CRUIN til en seriell inn- og utbuss CRU forbundet med mikrodatamaskinsystemet 5 og en innmateanord-ning, som er kjent fra EP-B- 0 062 141 og består av en sammenligningsanordning 10 og en DMA-byggesten DMA. Anrop-registreringsanordningene 9 står videre i forbindelse med mikrodatamaskinsystemet og heisens b innmatingsanordning via ledninger 11.

Mikrodatamaskinsystemet 5 består av en etasjeanrop-lagringsenhet RAM1, en måletasjeanrop-lagringsenhet RAM2, som vil bli nærmere omtalt under henvisning til fig. 4 nedenfor, en lagringsenhet RAM3, som lagrer den momentane kupelast PM til kupe 4.1,4.2, en omkostnings-lagringsenhet RAM4 hver for OPP- og NED-kjøreretning, en tildelings-lagringsenhet RAM5 hver for OPP- og NED-kjøreretning, en programlagringsenhet EPROM og en mikroprosessor CPU, som er forbundet med lagringsenhetene RAM1-RAM5, EPROM via adressebuss AB, en databuss DB og en styrebuss STB. RI og R2 betegner en første og en andre avsøker til en avsøkeranordning. Avsøkerne Ri og R2 er registre, ved hjelp av hvilke det dannes adresser som svarer til etasjenumre og kjøreretning. R3 betegner en selektor i form av ytterligere et register, som ved kjørende kupe angir adressen til den etasje hvor kupeen ennå kunne stanse. Som kjent fra ovennevnte driftsstyring, er selektor-■ adressene tilordnet målstrekninger som sammenlignes med en målstrekning som genereres i en ønsket-verdigiver. Ved likhet mellom strekningene og en foreliggende stoppordre, inn-ledes forsinkelsesfasen. Foreligger det ingen stoppordre, koples selektoren R3 til neste etasje.

Mikr.odatamaskinsystemene 5 til de enkelte heiser a og b er forbundet med hverandre via en omkostningssammenligningsan-ordning 12, kjent fra EP-B- 0 050 304, og et andre grensesnitt IF2, samt via et partyline-overf©ringssystem 13, kjent fra EP-B- 0 050 305, og et tredje grensesnitt IF3.

I fig. 3 er anrop-registreringsanordningen 9 til etasje E2 illustrert mer detaljert. For hver etasje foreligger et tastebord 20, som omfatter en tast for hver måletasje. Tasten for etasje E2 er ikke vist i fig. 3.

Hovedetasjens EO tastatur 20 er bare utstyrt med taster for måletasjer med like tall, mens tastaturet 20 til hovedetasjen El bare er utstyrt med taster for måletasjer med odde tall. I en annen utførelsesvariant er det på hovedstoppestedet HH for hver heis anordnet en anrop-registreringsanordning 9 med et tastatur 20 som bare omfatter taster for måletasjer med like hhv. odde tall, som ligger innenfor en bestemt sone. Ved ytterligere en utførelsesvariant er er det ved sonedrift anordnet minst en anrop-registreringsanordning 9 ifølge fig. 8 på hovedstoppestedet HH. Denne anordning 9 er felles for heis a og heis b og har et tastatur 20 som har taster for alle måletasjer. Ved denne utførel-sesvariant varsles passasjerene ved hjelp av en indikator, som ikke er nærmere omtalt og ikke er vist, hvilken måletasjegruppe som betjenes av hvilken heis.

Ved andre varianter av anrop-registreringsanordningen 9 er også sonedrift mulig ved heisgrupper med multikupe-heiser, og denne sonedrift er nærmere omtalt i forbindelse med fig. 7. Utførelsesvarianten med tastatur og taster for alle måletasjer tillater sonedrift med soner som kan tilpasses trafikkhyppigheten og/eller med sperring av måletasjeanrop på • hovedstoppestedet HH til etasjer med like hhv. odde tall. Tastene 20.0; 20.1 ... 20.n på måletasjene EO; El ... En står i forbindelse med inngangene S til anrop-lagringsenhetene 27.0; 27.1 ... 27.n. Utgangene Q fra anrop-lagringsenhetene 20.0; 27.1 ... 27.n er forbundet med inngangene til en multiplekser 28 og en ELLER-port 29, som h-ar sin utgang • koplet til multiplekserens 28 første inngang. Multiplekseren 28 står dessuten i forbindelse med adressebussen AB og er på utgangssiden koplet til datainnmatingslederen CRUIN. Anrop-lagringsenhetenes 27.0; 27.1 ... 27.n utganger Q er via ledninger 11 forbundet med multiplekseren 28 og ELLER-porten 29 til heis b.

Via multiplekseren 28 kan anrop-lagringsenhetene 27.0;

27.1 ... 27.n avsøkes og lagrede anrop kan overføres til mikrodatamaskinsystemet 5 til vedkommende heis. Hvis minst ett anrop foreligger, blir multiplekserens 28 første inngang aktivisert via ELLER-porten 29 og tilordnede adresse blir tolket som adressen til et etasjeanrop. Adressene som er tilordnet multiplekserens 28 øvrige innganger, tolkes som adresser til måletasjeanrop.

Som kjent fra beskrivelsen av fig. 2 i nevnte EP-B-0 062 141, skjer overføringen av anropene til mikrodatamaskinsystemet 5 slik at mikroprosessoren CPU ved et frigiv-ningssignal CIEN signaliserer beredskap til å godta avbruddskrav CINT. Ved hjelp av frigivningssignalet aktiviseres DMA-byggestenen og overtar kontrollen med adressebuss AB og den serielle inn-ut-buss CRU. Ved hjelp av adressene som nå genereres av DMA-byggestenen, avsøkes anrop-registre-ringsanordningenes 9 anrop-lagringsenheter 27.0; 27.1 ... 27.n og en skrive-lese flagg-RAM til sammenligningsanordning 10. I sammenligningsanordningen 10 sammenlignes inn-holdet i anrop-lagringsenhetene 27.0; 27.1 ... 27.n og i de tilordnede lagringssteder i skrive-lese-lagrings flagg-RAM med hverandre. Ved ulikhet avsluttes DMA-operasjonen og et avbruddskrav CINT genereres. Mikroprosessoren CPU gjennom-fører nå et avbruddsprogram, hvor den leser databiten som befinner seg på datainnmatingslederen CRUIN og skriver den under den adresse som befinner seg på adressebussen AB, i etasjeanrop-lagringsenheten RAM1 eller i måletasjeanrop-lagringsenheten RAM2, og via en dataleder D til databuss DB i skrive-lese-lagringsenheten flagg-RAM.

Måletasjeanrop-lagringsenheten RAM2 består ifølge fig. 4 av en første lagringsenhet RAM2<1>, som har et antall lager-steder som svarer til antallet etasjer, og hvor allerede tildelte anrop er lagret. Med RAM2.0, RAM2.1 ... RAM2.n betegnes ytterligere lagringsenheter som er tilordnet etasjene EO, El ... En, og som likeledes har et antall lagerste-der tilsvarende antallet etasjer. Til de ytterligere lagre RAM2.0, RAM2.1 ... RAM2.n overføres ved hjelp av den frem-gangsmåte som er omtalt i ovenstående avsnitt, bare de anrop som er matet inn til vedkommende etasjer og som ennå ikek er tildelt en bestemt kupe. Første lager RAM2', de ytterligere lagre RAM2.0, RAM2.1 ... RAM2.n til etasjeanrop-lagrene RAM1 og tildelingslagret RAM5 er forbundet ved en koinsidenskopling som er representert ved OG-porter 50 og 51. Den koinsidenskopling som dannes av mikroprosessoren CPU på grunnlag av et program ved hver stilling av andre avsøker R2, bevirker ved konsidens mellom en tildelingsan-visning og et etasjeanrop i samme etasje at de anrop som er lagret i tilordnede ytterligere lagringsenhet overføres til første lager RAM2', og dermed er tildelt og frigitt for av-søkning ved selektor R3. Ifølge det valgte eksempel er det i fig. 4 bare vist tildelingslager RAM5 for OPP-kjøreret-ning .

Tildelingen av et etasjeanrop og av de anrop som er matet inn i en etasje for ønskede måletasjer skjer på lignende måte som ved EP-B- 0 032 213, som er omtalt i forbindelse med beskrivelse av teknikkens stilling.

I fig. 5 betegner 15 koplingskretser som er tilordnet etasjene og som på inngangssiden er forbundet medmikrodatamas-kinsystemet 5 og på utgangssiden er forbundet med indikato-rene 14 anordnet i etasjene. Koplingskretsene 15 som bare er vist for etasje E7, består av en første og andre 0G-port 15.1, 15.2, som omfatter tre innganger hver, en tredje, fjerde og femte OG-port 15.3, 15.4, 15.5 som omfatter to innganger hver, og en IKKE-port 15.6. Første og andre OG-port 15.1, 15.2 er via hver sin inngang forbundet med en .utgang til selektor R3, tilordnet vedkommende etasje, og via en annen inngang forbundet med en leder 17, som fører et stoppsignal ved stans i en etasje. Via enda en inngang er første OG-port 15.1 koblet til utgangen til den lagringscelle til etasjeanroplagret RAM1 som er tilordnet vedkommende etasje. Den andre OG-portens 15.2 ytterligere inngang står i forbindelse med utgangen til den lagringscelle til måletasjeanrop-lagret RAM2 som er tilordnet samme etasje. Utgangen til første OG-port 15.1 er forbundet med en inngang hver til fjerde og femte OG-port 15.4, 15.5. Den andre inngang til fjerde OG-port 15.4 er koplet til en leder 18, som fører et opp-kjøresignal, mens den andre inngang til femte OG-port 15.5 står i forbindelse med en leder 19, som fører et ned-kjøresignal. Fjerde OG-ports 15.4 utgang er forbundet med en første inngang el, og femte OG-ports 15.5 utgang er forbundet med en andre inngang e2 til indikatoren 14. Den ene inngangen til tredje OG-port 15.3 er koplet til den andre OG-portens 15.2 utgang, mens den andre inngangen via IKKE-porten 15.6 står i forbindelse med utgangen til det lagersted til etasjeanrop-lagret RAM1 som er tilordnet vedkommende etasje. Tredje OG-portens 15.3 utgang er forbundet med en tredje inngang til indikatoren 14.

Indikatoren 14 består av et første og et andre indikatorelement i form av en opp- hhv. ned-pil, og av ytterligere et indikatorelement i form av et X-tegn, som signaliserer adkomstforbud. Indikatorelementene dannes av lysdioder, som er festet på en ikke nærmere vist skriver ("Print") og dek-ket av en plate som er perforert tilsvarende indikatorsym-bolene. Ved aktivisering av indikatorelementene via vedkommende innganger el, e2, e3, lyser første og andre indikatortegn grønt, og det ytterligere indikatortegn rødt.

Det forutsettes at heisens a kupe 4.2, som er på vei opp, er tildelt et etasjeanrop til etasje E7 og to anrop, som er avgitt i denne etasje for måletasjene E10 og E12. Disse anrop som er lagret i etasje- hhv. måletasjeanrop-lagre RAM1, RAM2 er karakterisert med "1" ifølge vanlig logisk symbolikk. Da selektorsignalet, stoppsignalet og opp-kjøre-signalet er logisk "1" ifølge den eksempelvis valgte logikk når kupeen 4.2 stanser i etasje E7, aktiviseres første indikatorelement via første og fjerde OG-port 15.1, 15.4 og første inngang el til indikator 14. Dermed lyser opp-pilen grønt og varsler de ventende passasjerer at kupeen 4.2 vil betjene de anrop som de har avgitt.

De ikke viste posisjonsvarslere som er anrodet i kupeene, styres av koplingskretser i likhet med koplingskretsen 15. Selektoren R3 som er vist i fig. 5, varsler til enhver tid den etasje, hvor den kjørende kupeen 4 kunne stanse ved nærvær av en stoppordre. Ved logisk sammenkopling av denne informasjon med den informasjon som foreligger på lederen 17, kan posisjonsvarsleren som angir den aktuelle stopp-etasje styres.

I fig. 6 er det vist en anrop-registreringsanordning 9 som er anordnet for etasje EO, og som i stedet for tastaturet 20 har et 10-er tastatur 20. Denne utførelsesvariant av anrop-registreringsanordningen 9 vil ved heisgrupper med multikupe-heiser også tillate sonedrift, som er nærmere omtalt i forbindelse med fig. 7, med soner og/eller sperring av måletasjeanrop med like eller odde tall på hovedstoppestedet, tilpasset trafikkhyppigheten. Her er det anordnet minst en anrop-registreringsanrodning 9 ifølge fig. 6 i etasjene EO og El som danner hovedstoppested HH. Hovedstoppestedet HH er ikke begrenset til de nevnte etasjer. Ved multikupe-heiser blir normalt de etasjer hovedstoppested HH som viser stor trafikk.

Ifølge fig. 6 består anrop-registreringsanordningen 9, som eksempelvis er utført for en- og tosifrede anrop, av et tastatur 20 med ti taster for sifrene 1 ... 9 og 0 for anrop til ønskede måletasjer. En ellevte tast, betegnet med kan eksempelvis benyttes som forvalgtast ved anrop til etasjer som ligger under bakkenivå, hvor bakkenivået er betegnet med 0. En tolvte tast, betegnet med "C" kunne brukes til ytterligere formål, f.eks. som forvalgtast ved kodet innmating av anrop. Tastene med sifrene 1 ... 9 og 0 er koplet til første innganger til første OG-porter 21.1 ... 21.9, 21.0, som har sine utganger forbundet med innganger S til tastlagre 23.1 ... 23.9, 23.0 for lagring av et først innmatet siffer. Tastene for sifrene 1 ... 9 og 0 er videre forbundet med første innganger til andre OG-porter 22.1 ... 22.9, 22.0, som har sine utganger i forbindelse med inngan-. ger S til tastlagre 24.1 ... 24.9, 24.0 for lagring av et andre, innmatet siffer. Som tastlagre kan det f.eks. benyttes RS-vipper. Utgangene Q til alle tastlagre er forbundet . med inngangene til en kombinasjonslogikk 25, som har sine utganger forbundet med første innganger til tredje OG-porter 26.1, 26.2 ... 26.n, som på utgangssiden står i forbindelse med innganger S til anroplagre 27.1, 27.2 ... 27.n som er tilordnet etasjene, eksempelvis i form av RS-vipper. Kombinasjonslogikken 25 arbeider slik at innmating av et ensifret anrop går til et anroplager 27.1, 27.2 ... 27.9, som er tilordnet en av etasjene El, E2 ... E9 og at innmating av et tosifret anrop går til et anroplager 27.10, 27,11 ... 27.n som er tilordnet en av etasjene E10, Ell ... En. Når det f.eks. mates inn anrop til etasjene El og E13, må kombinasjonslogikken 25 utføre ligningene

hvor inngangsvariablene 1', 2', 3'.... betyr første innmatede siffer og 1", 2", 3"... betyr andre innmatede siffer og

•utgangsvariablene 1, 13 betegner de valgte måletasjer El, E13.

Utgangene Q til anroplagrene 27.1, 27.2 ... 27.n er forbundet med første innganger til fjerde OG-porter 60.1, 60.2

... 60.n, som på utgangssiden er forbundet med innganger til_en multiplekser 28 og en ELLER-port 29, s<p>m har sin ut-.gang koplet til multiplekserens 28 første inngang. Multiplekseren 28 står dessuten i forbindelse med adressebussen AB og er på utgangssiden tilkoplet datainnmatingslederen CRUIN. Anroplagrenes 27.1, 27.2 ... 27.n utganger Q er via ledningene 11 forbundet med multiplekseren 28 og ELLER-porten 29 til heis b. Til de tredje innganger til de tredje OG-porter 26.1, 26.2 ... 26.n er det koplet ledere ENS.l, ENS.2 ... ENS.n. De andre innganger til fjerde OG-porter 60.1, 60.2 ... 60.n står i forbindelse med lederne ENZ.l, ENZ.2 ... ENZ.n.

Med 30 betegnes en tidsbegrensnings-bryter for anrop-innmating, som består av en monoflop 31, et første og et andre forsinkelsesledd 32, 33, en første, andre og tredje IKKE-port 34, 35, 36 og en første og andre OG-port 37, 38, som hver omfatter to innganger. Tastene for sifre 1 ... 9 og 0 er via en ELLER-port 39, ytterligere et forsinkelsesledd 40 og ytterligere en OG-port 41 som har to innganger, forbundet med inngang e til monoflop 31. Utgang a til monoflop 31 forbundet med inngangen til første forsinkelsesledd 32, med andre innganger til de andre OG-porter 22.1 ... 22.9, 22.0 og via ytterligere en IKKE-port 42 med andre innganger til de første OG-porter 21.1 ... 21.9, 21.0. Utgangen til førs-te forsinkelsesledd 32 står i forbindelse med inngangen til andre forsinkelsesledd 33, som har sin utgang koplet til andre inngang til den ytterligere OG-port 41 via første IKKE-port 34. Som forsinkelsesledd kan det eksempelvis benyttes seriekoplede logikkbyggestener, slik at forsinkelses-tiden fremkommer av signalløpetiden. Utgang a til monoflop 31 er via andre IKKE-port 3 5 forbundet med en inngang til første OG-port 37, som har sin andre inngang forbundet med utgangen til første forsinkelsesledd 32 og sin utgang forbundet med de andre innganger til tredje OG-porter 26.1, 26.2 ... 26.n, som er koplet foran anroplagrene 27.1, 27.2 ... 27.n. Utgangen til første forsinkelsesledd 32 er via tredje IKKE-port 36 forbundet med en inngang til andre OG-port 38, som har sin andre inngang forbundet med utgangen tiL. andre forsinkelsesledd 33 og sin utgang forbundet med reset-klemmer R til tastlagrene.

Den ovenfor beskrevne anrop-registreringsanordning 9 arbeider som følger: Når et anrop mates inn eksempelvis for etasje E13, betjenes først tasten for siffer 1. Da genereres en kort puls og på grunn av de via andre IKKE-port 42 frigitte første OG-porter 21.1 ... 21.9, 21.0 blir bare tastlagret 23.1 innstilt. Etter en forsinkelse betinget av det ytterligere forsinkelsesledd 40 koples monoflop 31, slik at utgangen til andre OG-port 42 blir lavt innstilt og de første OG-porter 21.1 ... 21.9, 21.0 som er tilordnet tastlagrene 23.1 ... 23.9, 23.0 for innmating av første siffer blir sperret. Samtidig frigis de andre OG-porter 22.1 ... 22.9, 22.0, som er tilordnet tastlagrene 24.1 ... 24.9, 24.0 for innmating av andre siffer. Nå forutsettes at innkoplingstiden til monoflop 31 eksempelvis utgjør ett sekund og at tasten for siffer 3 betjenes i løpet av den tiden. Dermed settes tastlagret 24.3, slik at kombinasjonslogikken 25 viser inngangsvariablene 1' og 3" og utgangsvariablen 13, som er tilordnet anroplagret 27.13 for etasje E13.

Som følge av de fallende flanker på utgangssignalene til monoflop 31 og første forsinkelsesledd 32 genereres en puls ved utgangen til første OG-port 37, ved hjelp av hvilken de tredje OG-porter 26.1, 26.2 ... 26.n blir frigitt og anroplagret 27.13 som er tilordnet etasje E13 blir satt, hvis ledningen ENS.13 ligger på en logisk "1". Likeledes blir det som følge av de fallende flanker til utgangssignalene fra første og andre forsinkelsesledd 32 hhv. 33 generert ytterligere en puls ved andre OG-ports 38 utgang. Ved hjelp av sistnevnte puls blir alle tastlagre stilt tilbake. Med den fallende flake til andre forsinkelsesledd 33 blir monoflop 31 frigitt via første IKKE-port 34 og den ytterligere OG-port 41, slik at ytterligere et anrop kan mates inn.

For-sperring av like hhv. odde måletasjeanrop-i hovedstoppested HH blir lederne ENS.l, ENS.2 ... ENS.n manuelt eller automatisk påført en logisk "0" eller en logisk "1" ved heisgrupper med multikupe-heiser. Tilsvarende blir ledningene ENZ.l, ENZ.2,..Enz.n påført en logisk "1" eller en logisk "0", slik at de tredje OG-porter 26.1, 26.2 ... 26.n og de fjerde OG-porter 60.1, 60.2 ... 60.n bare frigir like hhv. odde måletasjer. Ved sonedrift blir, foruten sperring av like hhv. odde måletasjeanrop på hovedstoppestedet HH,

en første sone Za med f.eks. måletasjene El, E2 ... E19 tilordnet heis a, idet de fjerde OG-porter 60.1, 60.2 ... 60.19 frigis ved hjelp av ledningene ENZ.l, ENZ.2 ... ENZ.19. En andre sone Zb med måletasjene E20, E21 ... En blir på tilsvarende måte tilordnet heis b. Ved hjelp av en ikke nærmere omtalt og ikke vist indikator får passasjerene på hovedstoppestedet HH vite hvilken måletasjegruppe som blir betjent av hvilken heis.

Via multiplekser 28 kan de fjerde OG-porter 60.1, 60.2 ... 60.n avsøkes og anropene som er lagret i anroplagrene 27.1, 27.2 ... 27,n, kan overføres til mikrodatamaskinsystemet 5 til vedkommende heis. Ved nærvær av minst ett anrop vil første inngang til multiplekser 28 da aktiviseres via ELLER-porten 29 og tilordnede adresse blir tolket som adresse til et etasjeanrop. Adressene som er tilordnet multiplekserens 28 øvrige innganger blir tolket som adresser til kupeanrop. Her kan eksempelvis en første del av adressen angi måletasjen og en andre del av adressen kan virke som utvelgelses-kode for vedkommende multiplekser og betegne den etasje hvor anropet for måletasjen ble matet inn.

I fig. 7 er det vist en heisgruppe med enkeltkupe-heiser, hvor det på hovedstoppestedet HH for hver heis bare kan mates inn måletasjer i en bestemt måletasjegruppe. Heisgrup-pen med heis a og heis b blir ved sonedrift i det vesentli-ge styrt av anordningene som omtalt i forbindelse med fig.

2 og fig. 6. Transportmaskinen 2 driver enkeltkupeen 4 som

er ført i heissjakten 1, ved hjelp av transportwiren 3. Indikatorer 14 som er anordnet i etasjene varsler passasjerene om det fins en ankommende kupe 4 for anrop oppover, nedover, eller ikke. Indikatorens 14 oppbygning og funksjon er illustrert i fig. 5. I etasjene foreligger det anrop-registreringsanordninger 9, ved hjelp av hvilke det er mulig å avgi anrop for turer til ønskede måletasjer. På hovedstoppestedet HH som omfatter etasje EO, er det anrodnet minst to anrop-registreringsanordninger 9, i de øvrige etasjer er det anordnet minst en anrop-registreringsanordning 9. Oppbygningen og funksjonen til anrop-registreringsanordningen 9 er illustrert i fig. 3. Ifølge fig. 7 er det på hovedstoppestedet HH anordnet en første anrop-registreringsanordning 9 med et tastatur som omfatter taster for anrop til

måletasjer som ligger i første sone Za som er tilordnet heis a. Tastaturet til en andre anrop-registreringsanordning 9 på hovedholdeplassen HH omfatter taster for anrop til måletasjer som ligger innenfor andre sone Zb som er tilordnet heis b. Ved anrop-registreringsanordningene 9 som er anordnet på hovedholdeplassen HH faller ledningene 11 som er vist i fig. 3 bort. I etasjene El til E20 er anrop-registreringsanordningene 9 forsynt med tastaturer som omfatter hver sin tast for hver måletasje og måletasjevalget for hver etasje skjer via en anrop-registreringsanordning 9 som er felles for heisene a og b.

Ved utførelseseksemplet ifølge fig. 7 kan det på hovedstoppestedet HH bare anropes måletasjer El til E10 for første sone Za ved hjelp av første anrop-registreringsanordning 9 tilordnet heis a. Hvis en passasjer f.eks. ønsker å kjøre fra hovedstoppestedet HH til etasje E19, må vedkommende mate inn sin måletasje ved hjelp av andre anrop-registreringsanordning 9 for heis b. I bygninger med stor strafikk fra hovedstoppested HH til f.eks. etasjene E1-E5, er det anordnet en første sone Za som bare omfatter disse etasjer og en andre sone Zb som omfatter de samme og/eller de øvrige etasjer.

Ved ytterligere en utførelsesvariant er det i stedet for første og andre anrop-registreringsanordning --9 ifølge fig. 7 på hovedstoppestedet HH anordnet minst en anrop-registreringsanordning 9 ifølge fig. 8, som er felles for heis a og heis b. Tastaturet 20 omfatter taster 20.1, 20.2 ... 20.n for alle måletasjer. Innmating av måletasjer i sone a og b skjer via et tastatur 20 som er felles for heisene. Koplingskretsene i fig. 8 er konstruktivt og funksjonsmessig like de kretser som er vist i fig. 6. Ved heisgrupper med enkeltkupe-heiser faller ledningene ENS.l, ENS.2 ... ENS.n som er vist i fig. 8 bort.

Ved ytterligere en utførelsesvariant kan anrop-registreringsanordningen 9 i stedet for tastaturet være forsynt med en pulsgiver ifølge CH-PS 162 810 av samme type som en telefonnummervelger, som via en anordning for omforming av pulsgiver-tallene til etasjenumre er koplet til anroplagre. Ved pulsgiver-varianten er det for hovedstoppestedet EO anordnet organer som hindrer kjøring til etasjer som ligger utenfor de soner som er tilordnet heisene.

Ved en annen utførelsesvariant kan anrop-registreringsanordning 9 i stedet for tastaturet ha et 10er-tastatur iføl-ge fig. 6, som omfatter taster for tall og styretegn og som er koplet til anroplagre via en anordning for omforming av 10-er tastaturtallene til etasjenumre. Ved heisgrupper med enkelt-kupe heiser faller ledningene ENS.l, ENS.2 ... ENS.n som er vist i fig. 6, bort. I hovedetasjen EO som er hovedstoppested HH er det anordnet minst en anrop-registreringsanordning 9 ifølge fig. 6. Hovedstoppestedet HH er ikke begrenset til nevnte etasje. Ved enkelt-kupe heiser vil det normalt være den etasje som har stor trafikk som blir hovedstoppested .

' Med anrop-registreringsanordningene 9 ifølge fig. 6 og 8 kan det dannes soner som tilpasses trafikkhyppigheten. Sone-dannelse skjer manuelt eller automatisk ved hjelp av ledningene ENZ.l, ENZ.2 ... ENZ.n, som påvirkes med tilsvarende signaler. Derved hindres at lagrede måletasjeanrop, som ligger utenfor de soner som er tilordnet heisene, blir godtatt av multiplekseren 28.

Ved hjelp av en ikke nærmere omtalt og ikke vist indikator får passasjerene på hovedstoppestedet HH vite hvilken mål-etas jegruppe som betjenes av hvilken heis.

Claims

1. Styreanrodning for et heisanlegg med minst en heis (a;b) som omfatter en kupeanrodning (4) med minst en kupe (4.1,-4.2), hvor det er anordnet minst ett hovedstoppested (HH), som omfatter et antall naboetasjer (E0;E1) som svarer-til antallet kupeer og hvor det foreligger kommando-mateanordninger for anrop av kupeer til etasjene og for innmating av kjøremålønsker, og hvor heisen (a;b) bare ut-fører kjøreønsker til hver sin bestemte måletasjegruppe, karakterisert ved at kommandomateanord-ningene utelukkende er anrop-registreringsanordninger (9) som er anbrakt utenfor kupeen (4) i etasjene (EO; El ... En), og at det er anordnet organer som hindrer utførelse av kjøreønsker i det minste i retning ut fra hovedstoppestedet (HH) til måletasjer som ligger utenfor en bestemt måletasjegruppe.

2. Styreanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i hver etasje til heisanlegget foreligger minst en anrop-registreringsanordning (9) med et tastatur (20), som omfatter taster for mating av måletasjeanrop, og som er forbundet med anroplagre (27.0; 27.1 ... 27.n).

3. Styreanordning som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at organene for å hindre utførelse av kjøreønsker fra hovedstoppestedet (HH) til måletasjer som ligger utenfor den bestemte måletasjegruppen omfatter en anrop-registreringsanordning (9) med et tastatur (20), som bare omfatter taster tildelt den bestemte måletasjegruppens etasjer.

4. Styreanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i hver etasje som tilhører heisanlegget foreligger minst en anrop-registreringsanordning (9), som omfatter en manuelt betjent pulsgiver av samme type som en telefonnummervelger, som via en • anordning for omforming av pulstallene til måletasjeanrop er koplet til anroplagre (27.0; 27.1 ... 27.n).

5. Styreanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at det i hver etasje som tilhører heisanlegget foreligger minst en anrop-registreringsanordning (9) med et 10-er tastatur, s-em omfatter • taster for innmating av tall og styretegn, og som er koplet til anroplagre (27.0; 27.1 ... 27.n) via en anordning for omforming av 10-er tastaturtall til måletasjeanrop.

6. Styreanordning som angitt i krav 1 og et av kravene 2, 4 eller 5, karakterisert ved at organene for å hindre gjennomføring av kjøreønsker fra hovedstoppestedet (HH) til måletasjer utenfor den bestemte mål-etas jegruppen omfatter en anrop-registreringsanordning (9) med en anordning for frigivning av måletasjeanrop som er tildelt den bestemte måletasjegruppen og sperring av måletasjeanrop til måletasjer som ligger utenfor den bestemte måletasjegruppen.

7. Styreanordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at anordningen til frigivning eller sperring av måletasjeanrop til inngangene til logiske koplingskretser omfatter tilkoplede ledninger (ENS.l; ENS.2 ... ENS.n; ENZ.l; ENZ.2 ... ENZ.n), som manuelt eller automatisk påtrykkes tilsvarende signaler.

8. Styreanordning som angitt i krav 1 og et av kravene 4 og 5, karakterisert ved at anrop-registreringsanordningen (9) på hovedstoppestedet (HH) omfatter en indikator, som viser hvilken heis som betjener hvilken bestemt måletasjegruppe.

9. Styreanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ved en heisgruppe med to heiser omfatter den bestemte måletasjegruppe som er tildelt en første heis (a;b) en første sone (Za) som kan • tilpasses trafikkhyppigheten og omfatter minst en måletasje og at den bestemte måletasjegruppen som er tildelt en andre heis (b;a) omfatter en andre sone (Zb) med samme og/eller de øvrige måletasjer.

10. Styreanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den be-stemte mål-• etasjegruppe som er tildelt nedre hovedetasje (EO) ved multikupe-heiser omfatter måletasjene med like tall, og at den bestemte måletasjegruppe som er tildelt øvre hovedetasje (El) omfatter måletasjene med odde tall.

11. Styreanordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at den bestemte måletasjegruppe som er tildelt nedre hovedetasje (EO) ved multikupe-heiser omfatter måletasjene med odde tall, og at den bestemte måletasjegruppe som er tildelt øvre hovedetasje (El) omfatter måletasjene med odde tall.

12. Styreanordning som angitt i krav 9, karakterisert ved at den bestemte mål-etas jegruppe som er tildelt første heis (a;b) ved multikupe-heiser omfatter de måletasjer som er tildelt nedre hovedetasje (EO) og øvre hovedetasje (El) og ligger innenfor første sone (Za), og at den bestemte måletasjegruppe som er tildelt andre heis (b;a) omfatter de måletasjer som er tildelt nedre hovedetasje (EO) og øvre hovedetasje (El) og som ligger innenfor andre sone (Zb).