NO171753B - Fremgangsmaate for maaling og regulering av elektrokjemisk potensiale og/eller komponentinnhold i en behandlingsprosess for verdifulle materialer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for måling og regulering av elektrokjemisk potensiale og/eller komponentinnhold i en behandlingsprosess for verdifulle materialer, når de verdifulle materialene skal utvinnes enten sammen eller separat ved hjelp av verdier for utvinningsområder, som er definert på basis av elektrokjemisk potensiale og komponentinnhold.

Reguleringen av behandlingsprosessen for verdifulle mineraler utføres generelt ved hjelp av empiriske parametre. Denne reguleringsfremgangsmåten er fordelaktig for rike materialer av høy kvalitet med en relativt homogen sammen-setning, men anvendelsen av empiriske parametre i forbindelse med f.eks. komplekse mineralforbindelser fører ikke til et økonomisk ideelt resultat når det gjelder utvinnings-hastighet. For å eliminere disse ulempene har forskjellige elektrokjemiske, termodynamiske og fysiske fremgangsmåter vært forsøkt. De anvendte fremgangsmåtene krever imidlertid detaljert informasjon vedrørende oppførselen og den kjemiske naturen for de forskjellige komponentene i de forskjellige trinnene av behandlingsprosessen.

En viktig prosess for behandling av verdifulle mineraler, dvs. flotasjon, skal betraktes, i dette tilfellet utføres reguleringen ved hjelp av elektrokjemisk potensiale. Ved flotasjon av forskjellige mineraler ved hjelp av samlemidler endrer den kjemiske naturen av flotasjonsprosessen seg avhengig av den spesielle malmen som behandles. Ved flotasjon av sulfitt-malmer er viktige faktorer - bortsett fra elektrokjemisk potensiale - f.eks. pH-verdien under flota-sjonen, så vel som innholdet av samlemiddel. For å oppnå et ideelt flotasjonsresultat for verdifulle mineraler er det fordelaktig å være kjent med E^-pH-systemet - utgjort av elektrokjemisk potensiale og pE - for de nevnte mineralene, dette systemet er vist skjematisk i fig. 1. Fig. 1 viser flotasjonsområdet for systemet Me-S-KEX-HgO, når stor- skala dannelse av sulfat er kinetisk forhindret. Selv om antallet mulige systemer er svært høyt er behandlingsprinsippene like. Under nedmaling befinner arbeidspunktene seg nær grensen Me°/MexS^_y, når metallbarrer og kuler benyttes. Følgelig vil samlemiddelet Ex~ ikke klebes på overflaten av metallsulfidet MeS. Når oppslemmingen luftes med luft vil det elektrokjemiske potensialet endres i anodisk retning og tre inn i arealet hvor MeS danner en kjemisk forbindelse, dvs. MeEX, sammen med samlemiddelet. Følgelig kan fIotasjonsområder for forskjellige mineraler defineres når et forhåndsbestemt samlemiddel benyttes i en gitt konsentrasjon. For å oppnå den ønskede graden av selektivitet for fremgangsmåten må videre det ønskede f Iotas jonsområdet nås på en lett og enkel måte. Dersom flere forskjellige mineraler skal floteres samtidig i et kokonsentrat kan et spesifikt, fordelaktig flotasjons-område innenfor En-pH-systernet bestemmes for hvert mineral, og deretter kan fIotasjonen utføres innenfor En-pH-området som er felles for alle de bestemt fIotasjonsområdene.

Ved flotasjonsprosesser, så vel som ved utfellings- og oppløsningsprosesser, og ved såkalt bakterieoppløsning, hvor det elektrokjemiske potensialet er en målbar parameter, ble måleoperasjonen ved tidligere kjent teknikk, generelt utført ved hjelp av en uoppløselig platinaelektrode. Elektroder fremstilt av forskjellige ulike mineralforbindelser har vært anvendt i visse forskningsprosjekter. Avhengig av den aktuelle prosessen kan spesielt organiske tilsatsstoffer, alkaliske salter, svovel, forskjellige arsenikkforbindelser og f.eks. silikagel, danne et belegg på overflaten av elektroden, dette belegget forstyrrer i stor grad målingen av det sanne potensialet eller verdien for innholdet, så vel som reguleringen av prosessen som utføres på basis av måleresultatene. Videre skal det påpekes at selv elektroder som er fremstilt av det samme materiale kan ha forskjellige potensialer på grunn av forskjellige fremstillingsprosesser, og vil følgelig ha forskjellig oppførsel ved reaksjonen. Forskjeller i potensialet endrer seg generelt på en måte som ikke kan forutsies. Følgelig kan lokaliseringen av det ønskede E^-pH-området vise seg å avvike fullstendig fra det fordelaktige området, i dette tilfeller blir utvinningen av verdifulle materialer fra de behandlede materialene vanskelig og dyrt.

SE-patent 325148 angår en fremgangsmåte og et apparat for automatisk elektrokjemisk bestemmelse av ikke-organiske partikler i en væskeprøve. I dette apparatet benyttes flere seriekoblede måleelektroder, som kloridionelektroder. Det er således mulig å utføre kalibreringen, målingen og regenereringen av elektroden i dens stilling. Regenereringen oppnås ved hjelp av en motelektrode og en krets, hvorved det ved anvendelse av et reguleringselement i nevnte krets oppnås en cyklisk spenning for hindring av variasjon i polarietet og for å gjenskape et ioneselektivt sølvkloridlag på overflaten av måleelektroden. Denne gjendannelsesprosessen av belegglaget hindrer elding av det ioneselektive kloridlaget fra måling til måling og den innvirker på apparatets nøyaktighet.

Formålet i SE-patent 325148 er således bare å fjerne belegglaget fra måleelektroden.

US-patent 3523883 angår en fremgangsmåte og anordning for regenerering av en elektrode som oksyderes eller reduseres i en galvanisk celle. I patentet beskrives regenereringen av en sølvelektrode når elektroden anvendes for bestemmelse av klor som inneholdes i gasser. I denne cellen anbringes en platinaelektrode og den forbindes med den positive polen til en likestrømskilde. Kildens negative pol forbindes med sølvelektroden i cellen som skal regenereres. I denne prosessen blir sølvelektroden som er belagt med sølvklorid redusert med en passende strøm for oppnåelse av sølv.

I US-patentet anvendes en ioneselektiv elektrode og regenereringen av sølvelektroden utføres på lignende måte som i en blyakkumulator. Ved hjelp av oppfinnelsen i US-patentet er det bare mulig å bestemme klor som inneholdes i gasser og regenereringen av elektroden er mulig ved hjelp av platlna-elektroden. Enhver reaksjonsbalanse før måling er ikke mulig å oppnå, slik som i foreliggende oppfinnelse.

US-patent 3779265 angår bruken av en wolframoksydelektrode i et mineralflotasjonssystem for flusspat ved bruk av oljesyre. Det er vesentlige forskjeller mellom oppfinnelsen i US-patentet og foreliggende oppfinnelse. Som det angis i US-patentet er W02~elektroden velkjent for bruk ved oppnåelse av pH-verdier under visse betingelser. I foreliggende oppfinnelse foretas ingen bestemmelser av pH-verdier, men reduksjon-oksydasjonsprosessen reguleres.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å eliminere ulempene ved tidligere kjent teknikk og å realisere en fremgangsmåte hvor utvinningen av verdifulle materialer ved hjelp av måling og/eller regulering av det elektrokjemiske potensiale og mulig innhold av tilsatsstoffer blir enkelt og fordelaktig, slik at de verdifulle materialene, om ønsket, kan utvinnes enten separat eller i en gruppe sammensatt av flere komponenter .

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en fremgangsmåte for måling og regulering av elektrokjemisk potensiale og/eller komponentinnhold i en behandlingsprosess for verdifulle materialer når de verdifulle materialene skal utvinnes enten sammen eller separat ved hjelp av verdier for utvinningsområder, som er definert på basis av elektrokjemisk potensiale og komponentinnhold. Fremgangsmåten er kjennetegnet ved at målingen av elektrokjemisk potensiale og/eller komponentinnhold utføres ved hjelp av minst én elektrode fremstilt av materialer som ligger nær opp til komponentene som er tilstede i prosessen, slik at for å regulere den fysiokjemiske tilstanden for elektroden og for å beskytte elektroden påtrykkes det en spenning på elektroden som er forskjellig fra det målte elektrokjemiske balansepotensialet, og den påtrykte spenningen slås av før starten av måleoperasjonen.

Ifølge oppfinnelsen utføres målingen av det elektrokjemiske potensialet og/eller av innholdet av komponenten som tilsettes i fremgangsmåten eller produseres ved fremgangsmåten ved å benytte en elektrode som egner seg for prosessbetingelsene. Ved f.eks. å anvende en mineralelektrode som fortrinnsvis er fremstilt av materialer som ligger nær opp til komponentene som er tilstede i prosessen, eller som er av samme materialer som prosesskomponentene, er det mulig å regulere den fysiokjemiske tilstanden av elektroden og/eller å redusere dannelsen av det skadelige belegget og samtidig forbedre reaksjonsbalansen mellom måleoverflaten av elektroden og det omgivende materialet. Følgelig vil måleresultatene for både det elektrokjemiske potensialet og innholdet av additiv tilsvare den virkelige verdien av hver av størrelsene som er tilstede og er effektive i prosessen.

Under måling av det elektrokjemiske potensialet kan dannelsen av belegget av samlemiddel som dannes ved den observerte prosessen forhindres ved å endre den påtrykte spenningen på elektroden i de forskjellige trinnene av måleoperasjonen. Mens en reduksjonsreaksjon finner sted på elektroden, påtrykkes f.eks. en positiv rensespenning på elektroden, slik at elektrodeoverflaten renses elektrokjemisk for alle prosessreagenser og tilsatsstoffer. Etter rensespenningen endres spenningen i negativ retning og en beskyttende spenning påtrykkes elektroden, størrelsen av denne spenningen avhenger av forbindelsene som skal behandles og de generelle prosessbetingelsene. Etter de nevnte spenningsendringene slås spenningskilden av, slik at materialet som omgir elektroden avbalanseres med hensyn på elektroden. Etter tilstrekkelig avbalansering utføres måleoperasjonen ved hjelp av konvensjonell teknikk, f.eks. ved voltametriske fremgangsmåter. I forbindelse med målingen er det samtidig mulig og fordelaktig å eliminere forstyrrende elektriske signaler fra målesignalene ved hjelp av prøve-signaler som opptas med gitte intervaller. Videre kan elektrodeoverflaten med fordel skrubbes av i en kontinuerlig, turbulent strøm for å forhindre dannelsen av det skadelige belegget. På tilsvarende måte kan ultralydrensing og/eller mekanisk rensing anvendes for å forhindre dannelsen av det skadelige belegget.

Avhengig av reaksjonen som finner sted på måleelektroden med hensyn til det omgivende materialet, kan rensespenningen som tilføres i elektroden velges slik at den enten er negativ eller positiv. Under en reduksjonsreaksjon på elektroden velges en positiv rensespenning, slik at den påtrykte spenningen, for å oppnå beskyttelsesspenningen ifølge oppfinnelsen, endres i negativ retning med hensyn til rensespenningen, eller i positiv retning med hensyn til det målte potensialet. Under en oksydasjonsreaksjon velges, på den annen side, rensespenningen ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, slik at den er negativ, og den påtrykte spenningen reduseres i negativ retning med hensyn til det målte potensialet for å danne en beskyttelsesspenning. Følgelig endres spenningen under en reduksjon ' i anodisk retning og under oksydasjon i katodisk retning. Ved å anvende en mineralelektrode kan den ønskede balansen gjenetableres raskt og nøyaktig, under hensyntagen til elektrodereaksjonene, etter renseprosessen ifølge oppfinnelsen .

For måling av additivet og/eller reaksjonsproduktet ifølge oppfinnelsen anvendes også en elektrokjemisk målemetode som med fordel er basert på voltametri. Ved å anvende en elektrode fremstilt av et materiale som er velegnet som arbeidselektrode for den aktuelle prosessen, hvormed komponentene reagerer, kan den elektriske strømmen og/eller potensialet i reaksjonen måles f.eks. ved hjelp av en fremgangsmåte basert på voltametri. For å regulere den fysiokjemiske tilstanden for elektroden og/eller for å forhindre dannelsen av belegget også under målingen av additivinnholdet, renses elektrodeoverflaten på samme måte som under målingen av det elektrokjemiske potensialet. Videre kan, under målingen av additivinnholdet, bakgrunnsstrømmen som skyldes prosessbetingelsene også fordelaktig elimineres, i dette tilfellet måles arealet av den dannede toppen for den elektriske strømmen ved å subtrahere bakgrunsstrømmen som er rettet mot den elektriske strømmen.

Ved å anvende fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse ved måling og regulering av elektrokjemisk potensiale og/eller komponentinnhold, kan hvert verdifullt mineral som skal behandles med fordel bringes inn i prosessområdet hvor utvinningen gir best resultater ved hjelp av minst ett målepunkt. Om nødvendig kan det ved ett målepunkt fordelaktig plasseres flere forskjellige elektroder for måling av elektrokjemisk potensiale, forskjellige additiver og/eller reaksjonsprodukter. Ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det også mulig å plassere måleelektrodene ved forskjellige trinn i prosessen, slik at reguleringen også kan utføres separat ved hvert målepunkt. I det tilfellet kan måleresultatene, dvs. potensialforskjellene som angis ved de forskjellige mineralene, med fordel direkte tolkes i konsentrasjoner av forskjellige komponenter, f.eks. av tiosulfater og cyanider, selv om systemet innbefatter noen forstyrrende faktorer tilsvarende de som opptrer ved kjent teknikk. Følgelig kan målingen og reguleringen utføres kontinuerlig, både ved et individuelt målepunkt og i de forskjellige trinnene av prosessen som skal reguleres.

I det følgende skal oppfinnelsen forklares med referanse til de vedlagte tegningene hvor

figur 1 er en skjematisk illustrasjon av diagrammet som fremstilles ved det elektrokjemiske potensialet En og pE, hvor stabilitetsområdet mellom mineralet og additivkompo-nenten er angitt,

figur 2 er en skjematisk illustrasjon av en apparatur som er velegnet ved en foretrukket utførelse av oppfinnelsen; apparaturen som er utformet for måling av elektrokjemisk potensiale og innhold av additivkomponent er vist fra siden i delvis tverrsnitt, og

figur 3 er en skjematisk illustrasjon av driften av apparaturen i figur 2.

Figur 1 er allerede diskutert i forbindelse med beskrivelsen av tidligere kjent teknikk.

Ifølge figur 2 føres materialet som skal måles, som fortrinnsvis er en oppslemming, inn i målecellen 12 gjennom innløpsrøret 1. Driften av målecellen 12 er basert på voltametri, slik at materialet kommer i kontakt med mot-elektroden 3 og referanseelektroden 6, så vel som med de egentlige måleelektrodene 4, 5. Elektroden 4 for måling av elektrokjemisk potensiale er en mineralelektrode og er fortrinnsvis fremstilt av f.eks. nikkelsulfid. Elektroden for måling av additivet er også en mineralelektrode og er fortrinnsvis fremstilt av f.eks. kobbersulfid. Alle elektrodene 3, 4, 5 og 6 er forbundet til dekklaget 9 for målecellen 12 og videre, ved hjelp av elektriske overganger 10 og de elektriske lederne 11, til den elektroniske enheten som kontrollerer målecellen 12.

På grunn av faren for at et belegg kan dannes på elektrode-overflatene er måle-elektroden 5 utstyrt med en ultralyd-resonator 8 og ultralydkrystaller 7 for generering av ultralyd (fig. 2). Det er mulig å utstyre de andre elektrodene med tilsvarende utstyr for generering av ultralyd.

Etter måle-operasjonene føres materialet ut av målecellen 12 via utløpsrøret 2. På basis av de oppnådde måleresultatene reguleres fremgangsmåten ved å anvende f.eks. apparaturen i den foretrukne utførelsen som er vist i fig. 3.

Ifølge fig. 3 føres signalene fra elektrodene 3, 4 og 5 i målecellen 12 fra bearbeidelsesenheten 14 inn i databearbeidelsesenheten 13 gjennom forsterkeren 15, S/H-kretsen 16 og analog/digital-modulatoren 17. Om nødvendig utføres eliminering av forstyrrelsessignalene i S/H-kretsen 16. I databearbeidelsesenheten 13 sammenlignes verdiene for prosess-parametrene som er oppnådd ved hjelp av målecellen 12 med tidligere kjente bearbeidelsesverdier. På basis av sammenligningen reguleres bearbeidelsesenheten 14 ved hjelp av reguleringsinnretningen 18.

Fra de følgende eksemplene fremgår det at fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan anvendes ved forskjellige prosesser - flotasjon, oppløsning og utfelling - hvor elektrokjemisk potensiale benyttes som en av prosess-parametrene. Følgelig er antallet verdifulle mineraler, som egner seg for måling ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, stort; innenfor tidligere kjent teknikk er det utviklet flere forskjellige behandlingsprosesser basert på elektrokjemisk potensiale, men i disse prosessene har man bare lagt liten vekt på selve måle-operasjonen, f.eks. ved valget av måle-elektroder. Videre tillater fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendelsen av andre nye fremgangsmåter, som f.eks. de såkalte smeltetemperatur-fremgangsmåtene, som hittil ikke har kunnet realiseres på grunn av vanskeligheter med regulering og kontroll.

Eksempel 1

Ifølge en foretrukket utførelse av oppfinnelsen ble en oppløsningsrest av en høy-kvalitets nikkelskjærstein som var rik på kobbersulfid (Cu2_xS) og inneholdt 10,5 vekt-# nikkelsulfid, NixS, oppløst i en autoklav ved en temperatur på 140°C ved å regulere lufttilførselen til prosessen på basis av det elektrokjemiske redoks-potensialet som ble målt i autoklaven. Redoks-potensialet som ble målt ved hjelp av en mineralelektrode fremstilt av kobbersulfid, Cu2_xS, ble regulert under varigheten av hele oppløsningsprosessen til +510+5mV En, i dette tilfellet kunne lufttilførselen i oppløsningselektroden også med fordel reguleres. Etter en tre timers selektiv oppløsningsprosess var nikkelkonsen-trasjonen i den behandlede oppløsningsresten 0,35 vekt-#.

Før måling av det elektrokjemiske redoks-potensialet, mellom de separate måle-operasjonene, ble en negativ rensespenning påtrykket måle-elektroden; etter en fordelaktig varighet, f.eks. 10 sekunder, ble spenningen forandret til en mer positiv beskyttelses-spenning i en varighet av 5 sekunder. Deretter ble spenningstilførselen til måle-elektroden slått av og etter en avbalanseringsperiode, 40 sekunder,ble målingen av det elektrokjemiske potensialet utført. Ifølge den oppnådde måleverdien for redoks-potensialet ble lufttil-førselen regulert, slik at redoks-potensialet holdt seg på den ønskede verdien. I oppløsningsprosessen ifølge eksem-pelet ble rense- og beskyttelses-spenningen på elektroden valgt i katodisk retning med hensyn til det anvendte redoks-potensialet. I et referanseforsøk som ble utført ifølge tidligere kjente fremgangsmåter, hvor fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ikke ble anvendt, var nikkel innholdet i den behandlede oppløsningsresten 4,2 vekt-#. Følgelig var nikkelinnholdet i oppløsningsresten behandlet ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, bare ca. 8% av nikkel innholdet i oppløsningsresten behandlet ifølge tidligere kjente fremgangsmåter.

Eksempel 2

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble anvendt for å sementere kobolt fra en nøytral oppløsning mottatt fra et sink-raffineri; sementeringen ble utført ved å benytte en arsenikk-forbindelse og sinkpulver. Tilførselen av sinkpulveret ble regulert på basis av elektrokjemiske målinger utført ved hjelp av måle-elektroden, som var en CoxÅs-elektrode. Ved å holde det elektrokjemiske potensialet på -547+mV SCE, var mengden av det påkrevde sinkpulveret bare 8$ over den støkiometriske verdien, mens koboltinnholdet i oppløsningen ble redusert fra 85 mg/liter til 0,5 mg/liter. De anvendte rense- og beskyttelses-spenningene ble valgt i anodisk retning med hensyn på det elektrokjemiske potensialet. I forbindelse med rensingen av elektroden ble den påtrykte spenningen endret i positiv retning for å beskytte elektroden. Mens den nøytrale oppløsningen fra et sink-raffineri ble behandlet ifølge tidligere kjente fremgangsmåter for å redusere koboltinnholdet under de respektive prosessbetingelser, var mengden av påkrevet sinkpulver 65% større enn den støkiometriske verdien. Følgelig var mengden av det ekstra sinkpulveret som var påkrevet i fremgangsmåten nesten 8 ganger større enn mengden sinkpulver som medgikk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 3

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble anvendt ved flot-tering av kobbersulfid-mineral og nikkelsulfid-mineral, mens måle-elektrodene var fremstilt av kobbersulfid, kalkopyritt-og pentlanditt-mineraler. For å muliggjøre separasjonen av mineraler fra hverandre må pH for fremgangsmåten økes, f.eks. ved hjelp av Ca(0H)2> samtidig som f.eks. dekstrin tilsettes i oppslemmingen for å presse ned nikkel-pentlanditt og å flottere kobbermineralet. Ved å anvende fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen ble prosessen kontrollert ved ekstra tilsatser av Ca(0H)2f dekstrin, xantat og luft, slik at potensiale på kalkopyritt-elektroden forble innenfor klebeområdet for xantat, og at potensialet for pentlanditt-elektroden var 50 mV mer negativt enn potensialet som er påkrevet ved reaksjonen mellom pentlanditt og xantat. De nevnte potensialene kan lett defineres f.eks. på basis av generelt kjente En-pH-diagrammer. Xantatinnholdet i oppslemmingen ble holdt på 6 mg/liter ved hjelp av en kobbersulfid-elektrode. For å danne en beskyttelsesspenning etter rensespenningen ble spenningstilførselen endret i negativ retning. Sluttproduktet fra prosessen var kobberkonsentrat med et nikkelinnhold på 0,41 vekt-# og nikkelkonsentrat med et kobberinnhold på 0,27 vekt-#.

Når en tilsvarende flotasjon ble utført ifølge tidligere kjente fremgangsmåter under anvendelse av en uoppløselig platinaelektrode - hvor eventuelt skadelig belegg ikke ble fjernet og dannelsen av belegget ikke ble forhindret - var nikkelinnholdet i sluttproduktet av kobberkonsentratet 1,2 vekt-# og kobberinnholdet i nikkelkonsentratet var 0,96 vekt-#, mens utvinningshastigheten ved den tidligere kjente prosessen og i prosessen ifølge foreliggende oppfinnelse var økonomisk ekvivalente. Følgelig er restinnholdene i konsen-tratene som oppstår i fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse betydelig lavere enn i tilsvarende konsentrater som oppnås ved tidligere kjente prosesser.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for måling og regulering av elektrokjemisk potensiale og/eller komponentinnhold i en behandlingsprosess for verdifulle materialer når de verdifulle materialene skal utvinnes enten sammen eller separat ved hjelp av verdier for utvinningsområder, som er definert på basis av elektrokjemisk potensiale og komponentinnhold, karakterisert ved at målingen av elektrokjemisk potensiale og/eller komponentinnhold utføres ved hjelp av minst én elektrode (4, 5) fremstilt av materialer som ligger nær opp til komponentene som er tilstede i prosessen, slik at for å regulere den fysiokjemiske tilstanden for elektroden og for å beskytte elektroden påtrykkes det en spenning på elektroden som er forskjellig fra det målte elektrokjemiske balansepotensialet, og den påtrykte spenningen slås av før starten av måleoperasjonen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at målingen av det elektrokjemiske potensialet og/eller additivinnholdet utføres ved hjelp av minst én mineralelektrode (4, 5).

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at etter reguleringen av den fysiokjemiske tilstanden for elektroden endres den påtrykte spenningen mot det målte elektrokjemiske balansepotensialet for å beskytte elektroden (4, 5).

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at mens en reduksjonsreaksjon finner sted på elektroden (4, 5) endres den påtrykte spenningen i anodisk retning for å beskytte elektroden (4, 5) mellom måle-operasjonene.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at mens en oksydasjonsreaksjon finner sted på elektroden (4, 5) endres den påtrykte spenningen i katodisk retning for å beskytte elektroden (4, 5) mellom måleoperasj onene.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at måle-operasjonene for måling av elektrokjemisk potensiale og additiv-innhold utføres ved hjelp av separate måle-elektroder (4, 5).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at målingen og reguleringen av elektrokjemisk potensiale og additiv-innhold utføres på separate prosess-trinn (14a, 14b) som i det minste står i elektrisk kontakt.

8. Fremgangsmåte Ifølge krav 1, 3, 4, 5 eller 6, karakterisert ved at forskjellene i elektrokjemiske potensialer som oppnås for mineralene anvendes til å bestemme innholdene av komponentene.