NO168094B - Formfyllingsapparat for tilvirkning og fylling av en posemed gjenlukkbar lukkeanordning - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til fremstilling

av termoplastnett med stor styrke i alle

retninger.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte og apparat til fremstilling av termoplastnett med stor styrke i alle retninger.

Nettet som fremstilles ifolge oppfinnelsen har strenger og strengforbindende partier som er stopt i ett og som ligger i samme plan, idet de forbindende partier, som er i det vesentlige uorienterte, har et tverrsnitt som er betydelig storre enn tverr-

snittsarealet av to strenger, som er orienterte, av forbindelsespartiene,og strengene er avpasset for å gi en styrke i forbindelsespartiet som er minst 50% av styrken av strengen. Som et ideelt eksempel kan styrken av den uorienterte termoplast i forbindelsespartiet være $ 16 kg/cm , mens styrken av den orienterte streng kan være 3160 kg/cm o, og tverrsnittsarealet av forbindelsespartiet er 10

ganger så stort som tverrsnittsarealet av strengen. Resultatet av dette ideelle forhold er et nett hvor styrkene av strengéne" og av forbindelsespartiene av disse er de samme.

Fra norsk patent nr. 101.^-00 er. det kjent å ekstrudere et nett som et sammenhengende.hele, men.hvor trådene ligger i to plan og krysser hverandre. Da tverrsnittsarealet av forbindingsp.artiene i dette nett er det samme som for to tråder som går inn i forbindelses-punktet, vil ved. strekning av dette nett flatepåkjenningen i forbindelsespartiet bli like stort som flatepåkjenningen i maskestrengene, og forbindelsespartiet vil således strekkes og orienteres hvorved forbindelsespartiet får lav tverrstyrke.

Fra norsk patent nr. 111.er det kjent å fremstille en nettingvare av termoplastfilm hvor filmen forst strekkes i lengderetningen for orientering av materialets molekyler, og derpå strekkes i tverretningen for å bringe filmen til å.revne slik at der dannes et stort antall spalter, idet fremgangsmåten kjenntegnes ved at i det minste en av filmens overflater preges med kompakte forhoyninger, fortrinnsvis i sekskantform, som med konstante mellomrom er anordnet i langsgående og tverrgående rekker, idet forhoyningene dekker en så stor del av filmflaten at spaltenes lengde blir begrenset til mellom-rommene mellom to og to forhoyninger i de langsgående rekker.. Prod-uktet er i virkeligheten bare et ikke-vevet toy som er nyttig til tekstilformål, men ikke som et nett som er egnet for fisking og andre anvendelser som krever hoy styrke. Den styrkebegrensende faktor ved denne nettingvare skyldes skarpheten av endene av spalt-ene som slutter ved forhoyninger, og denne skarphet bevirker en lav styrke på tvers av varen. Denne nettingvare fremstilles dessuten ved strekning både på langs og tvers.

Ifolge norsk patent nr. II3.I77 fremstilles en nettingvare ved en lignende fremgangsmåte som i norsk patent nr. 111.og fremgangsmåten er karakterisert ved at i det minste en del av strekk-behandlingen utfores samtidig i de to retninger. På grunn av de skarpe overganger som oppstår mellom strengene og forbindelsespartiene i denne nettingvare, har den liten styrke, og den er da heller ikke beregnet på fremstilling av fiskenett og lignende nett hvor ,der kreves en hoy styrke.

I henhold til britisk patent nr. 922.131 fremstilles et nett-formig materiale ved strekkmetallmetoden idet en bane forsynt med slisser ved gjennomskjæring eller stansning strekkes i en eller begge retninger, og det angis i patentskriftet at strengene i nettet har en særlig hoy styrke, mens forbindelsespartiene -mellom strengene bare har lav styrke og lett kan rives.

Fra britisk patent nr. 982.036 er det kjent å fremstille et nett ved å strekke en bane forsynt med uttagninger, forst i en retning og derpå i en retning loddrett på denne. I motsetning til dette krever foreliggende fremgangsmåte bare strekning i en retning for å gi et sterkt nett.

Ved de ovenfor omtalte fremgangsmåter frembringes forhoyninger og fordypninger ved pregning av slisser og åpninger ved skjæring og stansning og dette bevirker andre spenningsforhold i banen som skal strekkes, enn foreliggende fremgangsmåte ved hvilken åpninger og forhoyninger stbpes.

Nettet som fremstilles ifblge foreliggende oppfinnelse gir optimal utnyttelse av den termoplast som det er fremstillet av. De orienterte strenger mellom forbindelsespartiene gir maksimal styrke med en minimal anvendelse av plast, og pasten i strengforbindelsene har tilstrekkelig tverrsnitt til å gi nettet den styrke som onskes ved en gitt strengstyrke.

Nettet ifblge foreliggende oppfinnelse fremstilles ved kold-strekking av en bane med innbyrdes forskudte rekker av slisser, respektive strengstykker og kjennetegnes ved at banen stbpes med slissåpninger og eventuelt med fortykkelser av de partier hvor to

og to strengstykker er forbundet, og således at de strengforbindende partiers tverrsnitt er minst 1,25 ganger tverrsnittet av to strenger, og at strekkingen foretas uniaksialt og i strengenes lengderetning, mens eventuell tilveiebringelse av vanlige rombemasker kun skjer ved at nettet dras ut i tverretning og varmefikseres.

Ved en foretrukken utfbrelsesform av oppfinnelsen stbpes banen med fortykkelser i forbindelsespartiene og kjennetegnes ved at hvert av de strengforbindende partier utformes som to fortykkelser som folger strengretningen og smalner av mot de respektive strengstykker, og et tversgående.parti som forbinder de to fortykkelsers midtparti, hvorved oppnåes at endene av de langsgående fortykkelser ved sideveis utdragning av nettet vil stille seg i strengenes lengderetning.

Apparatet for'utfbrelse av foreliggende fremgangsmåte kjennetegnes ved at det har en utpresningsanordning som ender i et sliss-utlop (78) i trykkforseglingsforhold til en valseformet matrise (58) som har et monster (88, 89) bestående av en rekke.i avstand fra hverandre, loddrett på slissen liggende riller som på forsatte punkter er forbundet ved diskontinuerlige, parallelt med slissen liggende riller (88, 89) som fortrinnsvis er dypere enn de først-nevnte riller, og som eventuelt er tildannet for formning av streng-forbindelséspartier som angitt i foregående avsnitt.

Ved foreliggende fremgangsmåte oppnåes en stor plassbesparelse, idet den monstrede bane kan fremstilles i relativt smal bredde og så åpnes opp til en stor nettbredde. I.alminnelighet kan den på langs strukne bane åpnes opp fra 10 til 100 ganger den opprinnelige bredde av banen. Fig. 1 viser et grunnriss av en utforelsesform av nettet som fremstilles ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et forstorret snitt langs linjen 2 - 2 på fig. 1. Fig. 3 viser en annen utforelsesform av broformige forbindelsespartier som kan anvendes i nettet ifolge oppfinnelsen. Fig. h viser nok en utforelsesform av et forbindelsesparti i nettet fremstilt ifolge oppfinnelsen. Fig. 5 viser et grunnriss av en bane på de forskjellige trinn av fremstillingen for å lage nett ifolge oppfinnelsen.

Fig. 6 viser skjematisk et apparat for fremstilling av banen

i fig. 5.'

Fig. 7 viser i snitt, en utforelsesform av et formeapparat for anvendelse i apparatet i fig. 6. Fig. 8 viser 1 snitt en annen utforelsesform av et apparat for anvendelse i apparatet i fig. 6, og Fig. 9 viser en utforelsesform for å begrense smeltet termoplast sideveis. Fig. 1 og 2 viser et nett 10 fremstilt ifolge oppfinnelsen og bestående av i ett formede strenger 12 og forbindelsespartier 1<*>+ på strengene som sammen begrenser rombeformige åpninger 16. Nettet er fremstilt av termoplast. Nett som er fremstilt av en bane av masse på denne måte, er sterkere enn nett som fremstilles ved sammensveis-ning av flere deler, idet varmesveisningsområdet utgjor et svak-hetsplan. Forbindelsespartiené 1*4- består av et par partier 18 som er tykke i forhold til tverrsnittet av strengene 12 slik at disse

partier 18 rager ut av nettets plan 'som1 det best sees av fig. 2. Forbindélsespartiene er- enplanet i den forstand at de ikke dannes

av kryssende'; strenger, men i stedet er formede foreningssteder for strenger!; som ligger i et felles plan. Disse partier snevres av til de respektive strenger, uten å lia noen skarpe hjorner tilstede mellom partiene 18 og strengene 12.' Partiene 18 av hvert par derav er formet i e.tt,,.. uten .skarpe hjorner',' méd broér"20 'som opptar bare en brokdel :av; d;eh .langsgående lengde "L" av partiene 18.. Tverrsnitts-formen av broen kan varieres som til den i dét vesentlige trapesoide form av broen 21 i fig. 3«

De relativt tynne strenger 12 får styrke ved å være uniaksialt orientert. Forbindélsespartiene lh er uorienterte, men oppnår styrke ved å ha et stort tverrsnittsareal.i forhold til den trukne streng. Orienteringen av strengene og det relative tverrsnittsareal av forbindélsespartiene avbalanseres slik at styrken i forbindélsespartiene er minst 50$, fortrinnsvis minst 75% av styrken av en streng

som kommer inn i angjeldende forbindelsesparti.

Da forbindélsespartiene er uorienterte, har de like stor styrke i alle trekkretninger på nettet 10. Da strengene 12 innstiller seg i retningen av et trekk på nettet, gir de også nettet styrke i flere retninger eller biaksialt.

Den selektive orientering av strengene i nettet 10 fåes ved å strekke i lengderetningen et baneformig utgangsmateriale for nettet

i hvilken tverrsnittet av et forbindelsesparti i banen, svarende til et forbindelsesparti l^, er minst 1,25 ganger, og fortrinnsvis minst 1,50 ganger tverrsnittet av to strenger i banen, svarende til strengene 12. Denne forskjell i tverrsnittsarealene muliggjor en trek-ning av strengene mens forbindélsespartiene forblir utrukne og derfor uorienterte. Fortrinnsvis er graden av lengdestrekk på banen den som gir en strengforlengelse på minst 2,5, og . helst minst tre ganger den opprinnelige lengde.

Denne forlengelse av strengene reduserer- dens tverrsnitt, mens ved forbindélsespartiene forblir tverrsnittet stort sett uforandret. Ved å la strengene smalne av- jevnt-fra forbindelsespartiet, kan forlengelsen skje uten brudd. Der er således et overgangsområde mellom orientert og uorientert plast i overgangen av strengen 12 til forbindelsespartiet lh i det ferdige-nett 10.■ Det har vist seg at opti-male styrkeegenskaper av nettet kan fåes når partiene 18 av forbindélsespartiene på et eller annet sted for foreningen med broen 20, har et tverrsnittsareal som er minst 3, og fortrinnsvis minst 6 ganger det minste tverrsnittsareal av en strukket streng som kommer inn i dette forbindelsesparti. Dette arealdifferensial representer-er punktet ved hvilket orientering av krysset har opphort. Ved å

la dette overgangsareal gå forut for broen 20, forblir broen uten vesentlig orientering. Fortrinnsvis har broen 20 derfor et tverrsnitt parallelt med retningen av strekket som er minst 6 ganger det for hver streng som kommer inn i dette forbindelseparti.

Fig. h viser en annen utforelsesform av det fortykkede forbindelsesparti, hvor det fortykkede forbindelsesparti 28 ligger i planet for strengene 30 av nettet. Den samme strekningsgrad og overgangsareal som omtalt med hensyn til nettet i fig. 1 og 2, kan anvendes ved denne utforelsesform for å få et nett med balansert styrke i flere retninger. Generelt bor .forbindelsespartier i nettet ifolge oppfinnelsen ha et totalt tverrsnitt som er minst 5 ganger det av en trukken streng som kommer inn i forbindelsespartiet.

En bane som er egnet for anvendelse ved fremstilling av nett ifolge oppfinnelsen, er vist som del A av banen 32 i fig. 5„ Del A av banen har innstopt et monster bestående av en rekke strenger 3^ som strekker seg parallelt med lengden av banen og langsgående slisser 36 skilt fra hverandre i lengderetningen med forbindelsespartier 38 som forbinder strengene 3<*>+ vekselvis.

Del B av banen 32 viser et banestykke av del A strukket i lengderetningen. På grunn av lengdestrekket er slissene 36 i del A ytterligere forlenget likesom også strengene 3^. Forbindélsespartiene 38 forblir imidlertid, på grunn av sin storre tykkelse i forhold til strengtykkelsen, i det vesentlige uforlenget av lengdestrekket. Som folge av forlengelsen av strengene 3^5 blir de tynnere og mere fleksible, hvilket muliggjor at banen i del B kan åpnes opp på tvers uten særlig strekning eller orientering.

Del C av banen 32 i fig. 5 viser åpningen av banedelen B på tvers. Denne åpning på tvers gir nettet slik som det er vist i fig. 1 og 2 med stenger 3<*>+ og slisser 36 svarende til strengene 12 og åpningene 16 i fig. 1 og med forbindélsespartiene 38 svarende til forbindélsespartiene lh i fig. 1.. Banen i del C i fig. 5 fores så gjennom en oppvarmer hO for å varmestabilisere nettet i den oppåpnede tilstand.

Apparatet for utforelse av den-langsgående strekning og tversgående oppåpning av den monstrede bane? er stort sett konvensjonelt, som det vil fremgå av US patent nr. 3.137.7^6 (norsk patent 111.V55).

Etr"åpparat egnet for kontinuerlig formning av del A av den mostrede bane' 32 i fig. 5 er vist i fig. 6. I fig. 6 er en ekstruder 5-0 forsynt med en matebeholder•52 for tilfbring av termoplast og smeltning av denne under trykk. • En dyse 5<*>+ tilfores den smeltede plast under trykk fra baksiden (skj.ult) fra ekstruderen og forer plasten:gjennom- én kanal 56 som slutter i et utlbp i trykkforseglet forhold til én^roterende valseformet matrise 58 og. forer plasten praktisk talt uten trykkfall og i fravær av luft inn i monstret på valaen. Valsen 58 forer kontinuerlig den smeltede plast bort fra utlbpet av kanalen 56, og danner derved en kontinuerlig formet bane 60 med et monster som er komplementært til det på valsen. Banen 60 kjoles av en vannrenne eller vanndusj 62, og efter tilstrekkelig kontakt med valsen 58 som'er avkjblt innvendig, fjernes den avkjblte bane fra valsen ved avtagningsvalser 6^f bistått av en stripper-valse 66 og formslippmiddel påfbrt. ved sprbytedysene 68 på overflaten av valsen for den. går inn under dysen 5'-+. Lengdeoppdeling eller trim-ming av banen 60 utfores av et eller flere blader 70 anbragt mellom avtagningsvalsene 0+ og matevalsene 72 som forer banen til en av-filmingsstasjon som' vil bli forklart nedenfor.

For ytterligere å beskrive dysen 5^ og mbnstervalsen 58, som utgjor formningsapparatet, viser fig. 7 en utforelsesform hvori dysen 5^ inneholder et hulrom 7*+ som tjener som passasje 56 (fig. 6) og som tilfores smeltet termoplast 76 gjennom et innlbpsrbr 77 fra ekstruderen 5'0. Hulrommet 7h slutter i et spalteformet utlbp 78

som strekker seg tvers over overflaten av vaisen 58. Den bakre og fremre kant av utlbpet 78 avgrenses av en dyseflate 80 og et doktorblad 82 hvor avstanden fra hver fra valsen 58 kan Innstilles, og de kan festes til dysen 58 ved bolter 8<>>+ som går gjennom spalter 86. Trykket på den smeltede plast 76 i hulrommet tvinger plasten gjennom utlbpet 78 og inn i valsembnstret som utgjbres av diskontinuerlige tverrgående riller 88 (forstbrret med hensyn til avstand og bredde for klarhetens skyld) og ringformige . riller 89. Hulrommet 7<*>+ og utlbpet 78 er i det vesentlige fri for innsnevring slik at trykket på plasten ved overflaten av valsen 58 er stort sett det samme som trykket på plasten i hulrommet 7^.

Rillene 88 og 89 former en overflate av banen 60. Den annen overflate av banen formes av doktorblader 82 som er stillbart anbragt i forhold til valsen 58, for å gi den onskede banetykkelse. Dysen 5^ oppvarmes til en temperatur på over smeltetemperaturen for den anvendte plast, ved elektriske oppvarmningselementer 90 som rager inn i tilsvarende lommer i dysen. Plastsmeltetemperaturen er den minimale temperatur ved hvilken en frisk prove av plast efterlater et smeltet spor når den beveges langsomt over en oppvarmet metall-overflate. Dette kalles også av og til klebetemperaturen.

Doktorbladet 82 oppvarmes ved et elektrisk varmeelement 91 vanligvis, til en temperatur som .er lik eller, hbyere enn den temperatur som opprettholdes på dysen 5^. Den ytre overflate 93 av doktorbladet forlater skarpt banen 60 for å unngå- klebning av banen til det varme doktorblad. Valsen 58 avkjbles til temperatur som er minst ca. 10°C lavere enn sme.ltetemperaturen for plasten som formes, f. eks-, ved å fore et kjblemedium gjennom en innvendig kanal 59.

I fig..8 anvendes stort sett samme utstyrsanordning som i

fig. 7 unntatt at det spalteformede utlbp 78 har en kileformet passasje 102 som strekker seg i rotasjonsretningen av valsen 58. Kileform-en av passasjen 102 dannes ved at doktorbladet 82 har en skrånende overflate 10k som vender mot valsen 58. Bevegelse av overflaten av valsen 58 forbi åpningen 78 trekker smeltet plast inn i passasjen 102 hvori den strbmmende plast tvinges inn i monstret på valsen 58. Dette treknings-strbmningstrykk som frembringes i passasjen 102 ved overflaten av valsen, oker trykket på plasten i hulrommet 7h av dysen....

Formningsapparatet i fig. 7 og 8 kan forsynes med en vanndusj 62 og formslippdyser 68 som vist i fig. 6.

Et trykkforseglingsforhold mellom utlbpet 78 for den smeltede termoplast og valsen 58 opprettholdes slik at trykket på plasten i hulrommet ?h og trekkstrbmningstrykket, når apparatet ifblge fig. 8 anvendes, tvinger plasten inn i monstret på valsen 58 ved en kontinuerlig og hoy produksjonshastighet. I alminnelighet er plasten i hulrommet 7^+ under et trykk på minst 3?5 ato for plaster med flytende smelter, som polyamider, mens for mere viskose plaster, som polyethylen, er trykket i alminnelighet over 12,3 ato. Der er imidlertid en mulighet for anvendelse av meget hbyere formningstrykk, som over 70 ato, avhengig av det monster som formes. Trykkforseglingsforholdet oppnåes ved å innstille doktorbladet 82 til å innsnevre stromningsåpningen for plasten som den forlater utlbpet 78, og ved å ha en tilstrekkelig banedannelses-hastighet for viskositeten av den spesielle plast som formes, for å forhindre tilbakestromning under dyseflaten 80 som i alminnelighet er anbragt 0,05 - 0,25 mm fra overflaten av valsen 58.

Fig. 9 viser anordning for å begrense den smeltede termoplast sideveis idet den forlater åpningen 78, slik at trykkforseglingsforholdet er fullstendig. I fig. 9 er doktorbladet 82 vist i drifts-stilling og forsynt med varmeelement 91. Overflaten av valsen 58 er forsynt med et monster bestående av diskontinuerlige tverrgående riller 88 og kontinuerlige sirkulære riller 89 som slutter ved skuldre 110 som dannes mellom overflaten av valsen og sylinderendene 112 med redusert diameter som strekker seg fra hver ende av valsen. Den smeltéde plast fra hulrommet 7<*>+ formes til en bane som strekker seg helt over det rillede monster. Videre sideveis flyt-ning av plasten forhindres imidlertid av et par endeplater 11^- som . er innstillbart anbragt i forhold til valsen 58 ved bolter 115 som går gjennom spalter (ikke vist) i endeplatene og trekkes til i dysen 5^. Endeplatene 11<*>+ ligger begge tett inntil skuldrene 110 og har en nedre bueformet overflate som ligger tett an mot den tilsvarende overflate av sylinderendene 112. Denne tette åpning, av størrelsesorden noen hundredels mm, tillater en liten mengde plast å trenge inn i den trange gang rundt skuldrene 110 for avkjoling av plasten inntrer. Denne avkjoling forhindrer lekkasjene til siden av ytterligere plast og tap åv formingstrykk. Et lavfriksjonstrykk-forseglingssystem, uten behov for metall-mot-metallkontakt eller nødvendighet for smoring, skaffes av denne lille mengde plast som trenger inn mellom endeplatene 11*+ og valsen 58. Endeplatene ll^f danner også sidene av hulrommet 7<*>+ og dyseutlopet 78 som strekker seg i ett med dette.

Der kan også være anordning for å endre avstanden mellom dysen 5<*>+ og valsen 58 for å kompensere for trykksvingninger som be-virkes av ekstruderen 50 slik at der opprettholdes en konstant kraft på plasten som går inn i valsembnstret. Et eksempel på en slik an-anordning er den dreibare opphengning av 5*+ på akseltapper 120 som er på senter med mateledningen mellom ekstruderen 50 og dysen, og er forsynt med en vekt arm 122 med den onskede vekt 12<*>+ opphengt på denne som vist i fig. 6. For hoyt formningstrykk lettes ved at dysen 5<*>+ svinger bort fra vals-en 58. Ved tilbakevending av trykket til normaltilstand forer vekten 12<*>f dysen 5<1>* tilbake tildens tid-ligere stilling for å fremstille bane av den bnskede tykkelse.

For' å fylle innviklede monstre på overflaten av valsen som roterer med en viss hastighet, må ikke bare trykket på plasten og mengden av denne være tilstrekkelig, men trykket må også påfores med tilstrekkelig varighet til å bringe plasten til å flyte inn i monstret. For- å. oppnå dette foretrekkes- det, hvor det er mulig avhengig av monstret , å ha .-bredden av utlbpet 78- i valsens 58 rota-sjonsretning stbrre enn i dét minste-en gjentatt enhet i monstret.

I drift roterer valsen '58 og smeltet termoplast presses inn i monstret på valsen. Plasten kjoles og fjernes fra valsen som en kontinuerlig, monstret bane, med monstret bestående av en rekke langsgående strenger svarer til rillene 89 og efter lengden for-delte, forskjbvne forbindelsespartier svarende til rillene 88. Geometrien av rillene 88 vil selvsagt bestemme formen av forbindélsespartiene, som l<*>f, i det ferdige nett. Monstret av forbindélsespartiene av nettet kan således være uavhengig av monstret av strengen. Som folge av dette konstrueres forbindélsespartiene slik at de ikke i ubnsket grad begrenser utstrekningen i hvilken strengene kan trekkes for merkbar strekning av forbindélsespartiene inntrer. I

fig. 7 og 8 er rillene 88 av stbrre dybde enn rillene 89 slik at man får et kryss av den type som er vist i fig. 1 og 2. Broen 21 letter formslippet.

Banen 60 kan fremstilles med slisser 36 beliggende mellom nabostrenger 130 i fig. 9. Det er imidlertid i alminnelighet mere bekvemt å arbeide med doktorbladet 82 i en liten avstand, som 0,025 til 0,075 mm fra overflaten av valsen 58, hvorved eh tynn film av jevn tykkelse ligger mellom strengene 3>+ i banen som. formes.

Denne film kan fjernes ved å oppvarme banen tilstrekkelig til

å smelte filmen, hvilket forer til at .filmen trekker seg tilbake i strengene. Varmingen må være utilstrekkelig til å smelte eller . skade det dannede nett. Termoplaster, særlig polyamider, er til-bøyelige til å spaltes når de oppvarmes i nærvær av oxygen ved temperaturer som kreves for å smelte filmen. Nedbrytning kan imidlertid unngåes ved å utfore oppvarmningen meget hurtig og derefter straks bråkjble den avfilmede bane, eller ved å utelukke oxygen.

Fig..6 viser et apparat.for utfbrelse av avfilmingen av banen.

Banen 60 fores, mellom matevalsene 72 og nedover foran utlbpet lh2

av en oppvarmer 1^0. Oppvarmeren 1^0 får luft gjennom innlbpet lkh

og oppvarmer denne til 700 - 800°C ved hjelp av varmeelementet l>+6, som er vist skjematisk. Den avfilmede bane blir straks bråkjolt i et vannbad 1^8 ved vannledningstemperatur efterso<m> banen går rundt ledevalsen 150 anbragt deri, og derpå mellom avtagervalser 152.

Den avfilmede bane 60 svarer da til del A av banen 32 i fig. 5.

Representative detaljer ved fremstillingen av nett som beskrevet ovenfor er som folger: Valsen, som valsen 58, er 100 mm i diameter og har et 150 mm bredt monster på overflaten, idet monstret består av parallelle parifere riller 0,9^ mm brede x 1,27 mm dype og med en senteravstand på 1,73 mm, alternative forbundet med tverrgående riller 2,67 mm lange x 2,79 mm dype x 1,1<*>+ mm brede med 2,79 mm dybde gående jevnt over i de 1,27 mm dype perifere riller og med alle overflater som danner skjoten mellom rillene avrundet. Lengden av de hevede overflater 130 er 23,5 mm. En dyse av trekk-stromningstypen, som vist i fig. 7? arbeidende ved en temperatur på 280°C, anvendes til å presse polyhexamethylenadipamid (nylon 66)

inn i monstret på valsen som roterer med en overflatehastighet på ^,57 m/min og holdes ved en temperatur på 80°C. Stearinsyre-formslipmiddel påfores på valsen for den går inn under dysen. Den dannede bane har en film varierende fra 0 til 0,05 mm tykkelse mellom strengene. Banen avfilmes ved å fore den i en avstand på 3 mm fra utlbpet av en varmer 1^-0 som beskrevet ovenfor. Den avfilmede bane bråkjbles straks i vann og strekkes så i lengderetningen ca. tre ganger og åpnes opp på tvers for å få et nett med forbindelsespartier svarende til dimensjonene av de tverrgående riller på valsen, et strengtverrsnitt som er ca. l/ h av det opprinnelige tverrsnitt, og en strukket maskelengde (i maskinretningen) på ca. 76 mm. Nettet varmestabiliseres ved oppvarmning med damp ved 100°C i en halv time. Bruddstyrken (torr) på strengene er 10, h kg og bruddstyrken (torr) på strengforbindelsespartiene (i hvilken som helst retning) er 9,07 kg.

Polyethylennett fremstilles i apparatet beskrevet i foregående avsnitt ved en dysetemperatur på 275°C for lineært polyethylen, en valsetemperatur på 90°C og uten anvendelse av stearinsyre-formslippmiddel, idet alle andre betingelser er i det vesentlige de samme. Den erholdte avfilmede bane strekkes seks ganger og gir et oppåpnet nett med en strukket maskelengde på l^fO mm. Nettet varmestabiliseres ved 80°C med varmt vann. Strengene har en brudd-styrke på 5jhh kg og forbindélsespartiene 8,16 kg.

Eksempler på egnede termoplaster er polystyren, slagfast polystyren, ABS harpiks, de mettede hydrocarbonpolymerer, som polyethylen, lineær eller forgrenet, propylen og copolymerer derav, ionomerer som beskrevet i kanadiske patenter 67^.595 og 713.631, copolymerer av ethylen med en. a,p-umettet carboxylsyre som beskrevet i britisk patent 963.380, blandinger derav med mettede hydrocarbonpolymerer og slike blandinger inneholdende cokrystallisert oxyd, vannaktiverte tverrbindingsmidler, halogenerte eller perhalogenerte olefiner, som vinylkloridpolymer og smeltebearbeidbare tetrafluor-ethylenpolymerer som copolymerer derav med hexafluorpropylen, og klortrifluorethylenpolymer, polyvinylacetat og copolymerer derav med mettede hydrocarbonpolymerer og eventuelt de sure copolymerer ifolge britisk patent 963-380, polymerer av a,B-umettet carboxylsyre, som polymethylmethacrylat, polyamidene som polyhexamethylenadipamid (66 nylon), polyhexamethylensebacamid (610 nylon), polycaprolactam (6 nylon), copolymerer derav, og blandinger av polyamidene med sure copolymerer, ionomere og/eller mettede hydrocarbonpolymerer, poly-oxymethylenpolymer og copolymer, polycarbonat, polyethylenterefthalat.

De spesielle formnings-, avfilmnings- og strekketemperaturer som anvendes ved fremstilling av nettene ifolge oppfinnelsen, vil avhenge av plasten som formes og av slike driftsbetingelser som hastigheten av mbnstervalsen 58 og innvikletheten av monstret på denne. Typiske drif tstemperaturer, innbefattende varmestabiliserings-temperaturer for å stabilisere orientert bane mot krympning, for noen av de termoplaster som er egnet for anvendelse av foreliggende oppfinnelse, er som folger:

Den kileformede passasje 102 kan ha en hvilken som helst form som oker formningstrykket som fremskaffes av ekstruderen; I alminnelighet vil passasjen 102 anta formen av konvergerende overflater, idet valsemonstret danner en av disse overflater. Trykkene som kreves på smeltet termoplast i hulrommet 7<*>+ kan være mindre enn det fulle ekstruderingstrykk i ekstruderen, avhengig av hvilken plast som anvendes og på driftsbetingelsene. Trykket i hulrommet 7h er imidlertid i det vesentlige det samme som trykket på plasten som kommer i kontakt med monstret på valseplaten. Når et slikt trykk er utilstrekkelig, kan trekk-flyteanordningen i fig. 7 anvendes for å oke kraften som er tilstede for kontinuerlig å fylle monstret med smeltet plast. Forbindélsespartiene i nettene ifolge oppfinnelsen behover ikke å være fullstendig uorienterte, men behover bare å være i det vesentlige uorienterte da en liten mengde strekk, f.eks. under ca. 10% av den opprinnelige lengde av forbindelsespartiet, i alminnelighet ikke har noen merkbar uheldig virkning på det ferdige nett. Lengdetrekningen av nettstrengene utfores ved en temperatur som er under smeltetemperaturen for den spesielle plast som anvendes.

Nettene ifolge oppfinnelsen er særlig nyttige som fiskenett og til andre formål hvortil nett vanligvis anvendes, som ved for-sterkningsanvendelser. Nett fremstillet av de dyrere fluorcarbon-polymerer finner anvendelse i kjemiske prosessindustrier for å holde gjenstander i vanligvis korroderende omgivelser.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av et termoplastnett med stor styrke i alle retninger, ved.koldstrekking av en bane med innbyrdes forskudte rekker av slisser, respektive strengstykker, karakterisert ved at banen stbpes med slissåpninger og eventuelt med fortykkelser av de partier hvor to og to strengstykker er forbundet, og således at de strengforbindende partiers tverrsnitt er minst 1,25 ganger tverrsnittet av to strenger, og at strekkingen foretas uniaksialt og i strengenes lengderetning, mens . eventuell tilveiebringelse av vanlige rombemasker kun skjer ved at nettet dras ut i tverretning og varmefikseres.

2. Fremgangsmåte ifblge krav 1 der banen stbpes med fortykkelser i forbindélsespartiene, karakterisert ved at hvert av de strengforbindende partier utformes som to fortykkelser som folger strengretningen og smalner av mot de respektive strengstykker, og et tversgående parti som forbinder de to fortykkelsers midtparti, hvorved oppnåes at endene av de langsgående fortykkelser ved sideveis utdragning av nettet vil stille seg i strengenes lengderetning.

3. Apparat for utfbrelse av fremgangsmåten ifblge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det har en utpressnings-anordning som ender i et slissutlbp (78) i trykkforseglingsforhold til en valseformet matrise (58) som har et monster (88,89) bestående av en rekke i avstand fra hverandre, loddrett på slissen liggende riller som på forsatte punkter er forbundet ved diskontinuerlige, parallelt med slissen liggende riller (88, 89) som fortrinnsvis er dypere enn de fbrstnevnte riller, og som eventuelt er tildannet for formning av strengforbindelsespartier ifblge krav 2.