NO167556B - Apparat til fremstilling av et langstrakt element. - Google Patents

Description

Bestrykningsmasse for papir.

Foreliggende oppfinnelse vedrører bestrykningsmasser for papir, særlig for fremstilling av trykkpapir. Den vedrører fremfor alt arten av de syntetiske bindemidler som papirpåstrykningsmasser inneholder.

Skjønt disse bindemidler inneholdes i papirpåstrykningsmasser i underordnede mengder, for det meste 5 til 30 vekt% av meng-den av pigment, er de dog i vidtgående grad bestemmende for forar-beidelsesegenskapene og'kvaliteten av det bestrøkne papir. Papirpåstrykningsmasser skal være stabile ved de vanlige påstryknings-prosesser, også ved valsepåstrykningsprosessen, og ikke ha tilbøye-lighet til beleggdannelse, f.eks. på valsen. Ved de høye arbeids-hastigheter av de moderne toppydelsespåstrykningsprosesser i papir-industrien kreves et høyt innhold av faste stoffer i påstrykningsmassene, for at anleggets tørkekapasitet skal være tilstrekkelig. Til tross herfor skal bestrykningsmassene ha en mest mulig god fly-teevne, være stabile like overfor mekanisk påkjenning, som skjære-påkjenning, og oppvise en god pigmentbindeevne i strøket.

Det har i lengere tid vært kjent å anvende vandige disper-sjoner av akrylester-kopolymerisater som syntetiske bindemidler for seg alene, eller sammen med naturlige bindemidler, som stivelse, kasein eller sojaprotein. De oppviser imidlertid på hurtigløpende påstrykningsmaskiner ofte en utilstrekkelig mekanisk stabilitet og overfor skjærpåvirkninger en utilfredsstillende forlikelighet med bestemte pigmenter, som satenghvitt. Dessuten er i stivelsespå-strykningsmasser som inneholder disse syntetiske bindemidler, viskositeten av påstrykningsmassene uønsket høy. Fra US-patentskrift 3 081 198 og det norske patentskrift 113 514 er det videre kjent å anvende som syntetiske bindemidler for papirpåstrykningsmasser blandinger av akrylester- og'vinylester-kopolymerisater med akrylsyre-akrylester-kopolymerisater. Skjønt det ved disse papirpåstrykningsmasser fåes bestrøket papir med høyverdige egenskaper, er de hermed fremstilte alkaliske papirpåstrykningsmasser dog ofte meget viskø-se, hvorunder deres viskositet tiltar med stigende tilsetning av akrylsyre-kopolymerisater.

Det viste seg nu at bestrykningsmasser for papir som inneholder på 100 vektdeler findelt pigment 1 til 25 vektdeler av et syntetisk bindemiddel av en blanding av et kopolymerisat A med en glasstemperatur mellom -60 og +30°C av

a) 20 til 70 vekt% styren og/eller akrylnitril,

80 til 30 vekt% estere av akryl- og/eller metakrylsyre

med alkanoler som oppviser 1 til 12 karbonatomer, og 0 til 10 vekt% av ytterligere etylenisk umettede monomerer, eller av

b) 20 til 70 vekt% styren og/eller akrylnitril,

20 til 80 vekt% butadien, 0 til 30 vekt% akryl- og/eller

metakrylsyreestere av alkanoler som oppviser 1 til 12 karbonatomer og 0 til 10 vekt% av ytterligere etylenisk

umettede monomerer

og et vannoppløselig ammonium-, amin- eller alkalisalt.av et kopolymerisat B av 60 til 95 vekt% estere av akryl- og/eller metakrylsyre med alkanoler som oppviser 1 til 8 karbonatomer, 5 til 40 vekt% etylenisk umettede karboksylsyrer som oppviser 3 til 5 karbon-

atomer og 1 til 10 vektprosent av akryl- og/eller metakrylamid, oppviser fordelaktige egenskaper ved at kopolymerisatene B, som kan inneholde innpolymerisert vinylacetat og/eller 4-oksy-butylakrylat, idet disse hver for seg eller samlet ikke overstiger 10 vekt%, oppviser K-verdier av 12 til 40 og at blandingen av kopolymerisatene A og B til 0,5 til 10 % av dens vekt består av kopolymerisatet B.

Den i papirpåstrykningsmassene inneholdte syntetiske bindemiddelblanding er særlig godt egnet for samtidig anvendelse med naturlige bindemidler, som stivelse, kasein eller sojaprotein. Fortrinnsvis anvendes stivelse som naturlig bindemiddel. Naturpro-duktene kan også helt eller delvis erstattes ved syntetiske bindemidler som er forskjellige fra de i henhold til oppfinnelsen anvendte kopolymerisater A og B.

I forbindelse med et naturlig bindemiddel kan det allere-de anvendes mengder av 1 til 15 vektdeler, fortrinnsvis 3 til 12 vektdeler, av blandingen av kopolymerisatene A og B på 100 deler pigment. I fravær av et naturlig bindemiddel anvender man 5 til 25 vektdeler, fortrinnsvis 7 til 15 vektdeler av den syntetiske bindemiddelblanding, basert på 100 deler pigment. Totalmengden av bindemiddel skal ligge mellom 5 og 30 vektdeler, fortrinnsvis mellom 7 og 25 vektdeler, basert på 100 deler pigment.

Av de i henhold til oppfinnelsen i kopolymerisatblandin-gen anvendte kopolymerisater A skal det ene (a) foruten 20 til 70, og særlig 30 til 50 vekt% styren og/eller akrylnitril, hvorunder styren er å foretrekke, inneholde innpolymerisert 80 til 30, og særlig 70 til 50 vekt% av estere av akrylsyre og/eller metakrylsyre. Som ester av disse syrer med alkanoler som oppviser 1 til 12, og særlig 2 til 8 karbonatomer, skal nevnes etylakrylat, n-butylakrylat, isobutylakrylat, n-heksylakrylat, 2-etylheksylakrylat, n-oktylakrylat, n-dodecylakrylat samt de tilsvarende metakrylater, av hvilke foretrekkes n-butylakrylat, isobutylakrylat og 2-etylheksylakrylat .

Det annet kopolymerisat A som kan anvendes i bindemiddel-blandingen istedenfor kopolymerisatet av den under (a) angitte sammensetning, har den sammensetning som er angitt under (b). Det kan f.eks. utelukkende inneholde innpolymerisert 20 til 80 vekt% butadien, og 20 til 70 vekt% styren og/eller akrylnitril, hvorunder styren fortrinnsvis anvendes. Kopolymerisater A av sammensetningen (b), som bare er oppbygget av butadien og styren eller akrylnitril , egner seg godt for papirpåstrykningsmassen i henhold til oppfinnelsen» Med henblikk på pigmentbindeevnen (målt etter I.G.T.-Rupftest, G.A. Hemstock og J.W. Swanson, "Tappi", 40, 794 f 1957])

og eldningsbestandigheteh overtreffes de imidlertid av slike som dessuten også inneholder innpolymerisert 5 til 30 vekt% akryl- og/ eller metakrylestere av alkanoler som inneholder 1 til 12 karbonatomer. Av særlig interesse er kopolymerisater A (b), som inneholder innpolymerisert 30 til 40 vekt% butadien, 40 til 60 vekt% styren og 10 til 25 vekt% estere av akryl- og/eller metakrylsyre med alkanoler som oppviser 1 til 8 karbonatomer. n-butylakrylat og isobutylakrylat foretrekkes.

Som ytterligere etylenisk umettede forbindelser som kan delta i mengder av 0 til 10 vekt% ved oppbygningen av kopolymerisatene A av sammensetningen (a) og (b), kommer de vanlige komonome-rer i betraktning, fremfor alt vinylacetat, vinylpropionat, butadien (for kopolymerisatene a), maleinsyre- og fumarsyredialkylestere, vinylklorid eller vinylidenklorid. Fortrinnsvis inneholder kopolymerisatene A innpolymerisert 0,1 til 10, og særlig 0,5 til 5 vekt% hydrofile polare monomerer, som etylenisk umettede karboksylsyrer med 3 til 5 karbonatomer og/eller disses amider, mono- og di-N-alkylamider, N-metylol amider eller foretrede N-metylolamider, f.

eks. akrylsyre, metakrylsyre, krotonsyre, maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre, akrylamid, N-metylolmetakrylamid eller maleinsyreamid, maleinsyrediamid eller itakonsyrehalvestere. Særlig egnede monomerer av denne art er akrylsyre, metakrylsyre, akrylamid og metakrylamid. Det er også mulig å anvende blandinger av de nevnte monomerer ved polymeriseringen. Dessuten kan anvendes blandinger av et kopolymerisat av sammensetningen (a) med et kopolymerisat av sammensetningen (b) for papirpåstrykningsmassene.

Glasstemperaturen av kopolymerisatene A ligger mellom

-60 og +30°C, fortrinnsvis mellom -30 og +10°C. Med hensyn til nær-mere angivelser angående glasstemperaturen skal henvises til boken av L.E.Nielson, "Mechanical Properties of Polymers", Reinhold Publishing Corp., New York 1962, side 11 ff.

Alle polymerisater som ikke tilfredsstiller den nevnte betingelse, er ikke egnet for bindemidlene i henhold til oppfinnelsen. Således har f.eks. et kopolymerisat av 60 vekt% styren, 38 vekt% tert.-butylakrylat og 2 vekt% akrylsyre en glasstemperatur som ligger over 30°C og er derfor ikke egnet som kopolymerisat A. Også et kopolymerisat av 60 vekt% akrylnitril, 18 vekt% tert.-butylakrylat, 20 vekt% butadien og 2 vekt% akrylsyre har en glasstemperatur som ligger over 30°C og er derfor uegnet som kopolymerisat A. Særlig egnet og foretrukket er derimot kopolymerisa-

ter A av 30 til 40 vekt% butadien, 60 til 40 vekt% styren, 10

til 25 vekt% akrylsyre-n-butylester og/eller akrylsyreisobutyles-

ter, 1 til 5 vekt% akrylsyre og/eller metakrylsyre og 0,5 til 5

vekt% akrylsyreamid og/eller metakrylsyreamid. Godt egnet og foretrukket er også kopolymerisater A av 40 til 60 vekt% akrylsyre-n-butylester og/eller akrylsyreisobutylester, 60 til 40 vekt%

styren, 1 til 5 vekt% akrylsyre og/eller metakrylsyre og 0,5 til 5 vekt% akrylsyreamid og/eller metakrylsyreamid.

Kopolymerisatene A fremstilles i alminnelighet ved polymerisering av monomerene i vandig emulsjon etter vanlige fremgangsmåter og fortrinnsvis under anvendelse av de vanlige anioniske og/ eller ikke-ioniske emulgeringsmidler. Egnede emulgeringsmidler er f„eks. n-dodecylsulfonsurt kalium, isooktylbenzensulfonsurt natrium, kaliumsaltet av svovelsyrehalvesteren? av Jauroylalkoholen, en med 20 til 30 mol etylenoksyd omsatt p-isooktylfenol eller natriumlau-

rat, hvilke i alminnelighet anvendes i mengder av ca. 0,5 til 5

vekt%, basert på monomerene.

Som polymeriseringsinitiatorer kan herunder anvendes vanlige radikaldannende stoffer, som peroksyder, persulfater eller azoforbindelser, f.eks. kaliumpersulfat, kumolhydroperoksyd eller azodiisosmørsyrediamid, i mengder mellom ca. 0,02 og 2 vekt%, ba-

sert på monomerene. Polymeriseringen kan gjennomføres ved de van-

lige temperaturer, f.eks. mellom ca. 50 og 90°C. Temperaturene kan ligge lavere når man arbeider med redox-katalysatorer eller akti-

verte initiatorsystemer, f.eks. med et system av kaliumpersulfat og ascorbinsyre , hydroksymetansulfinsurt natrium eller trietanol-amin. Dispersjonene anvendes fortrinnsvis med et faststoffinnhold av 20 til 60 vekt%.

Kopolymerisatene B skal som nevnt være vannoppløselige kopolymerisater med K-verdier mellom 12 og 40, av 60 til 90, og særlig 70 til 90 vekt% av en ester av akrylsyren og/eller metakryl-syren og 5 til 40, særlig 10 til 30 vekt% etylenisk umettede karboksylsyrer med 3 til 5 karbonatomer. Som estere av akrylsyre og/ eller metakrylsyre med alkanoler som inneholder 1 til 8, og særlig med 2 til 4 karbonatomer, kommer f.eks. i betraktning metylmetaky-

lat, etylakrylat, n-butylakrylat, 2-etylheksylakrylat og n-oktylakrylat. Foretrukket er metylakrylat, etylakrylat, isobutylakry-

lat, n-butylmetakrylat og ganske særlig n-butylakrylat. Av de

etylenisk umettede karboksylsyrer med 3 til 5 karbonatomer, som maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre, er særlig egnet akrylsyre og metakrylsyre. Det er også mulig å anvende blandinger av de nevnte monomerer ved fremstillingen av kopolymerisatene. Kopolymerisater B inneholder som nevnt foruten de nevnte monomerarter 1 til 10, og særlig 2 til 6 vekt% akrylamid og/eller metakrylamid innpolymerisert. Det er videre mulig ved medanvendelse av 0 til 10 vekt%

av ytterligere monomerer som styren, akrylnitril eller vinylacetat, diolefiner som butadien og isopren samt estere og halvestere av etylenisk umettede dikarboksylsyrer, som dietylitakonat, dibutylfuma-rat og maleinsyre-mono-2-etylheksylester, å variere egenskapene av kopolymerisatene innenfor et snevert område og eventuelt tilpasse dem til spesielle krav til påstrykningsmassene resp. det bestrøk-ede papir.

Kopolymerisatene B kan fremstilles på vanlig måte med emulsjonspolymerisering eller polymerisering i oppløsning. Det foretrekkes kopolymerisater B som er fremstillet ved polymerisering av monomerene i organiske oppløsningsmidler som.oppløser monomerene og kopolymerene, særlig i alkanoler som etanol, propanol eller butanol. Oppløsningsmidlene kan fjernes ved destillasjon og kopolymerisatene B overføres etter nøytralisering med ammoniakk eller andre baser til deres vandige oppløsninger. Egnede katalysatorer for fremstillingen av oppløsningspolymerisatene er f.eks. benzoylperoksyd, lauroylperoksyd eller azodiisobutyronitril. Polymeri-seringstemperaturene ligger i alminnelighet mellom 60°C og kokepunk-tet til det anvendte oppiøsningsmidde1. For regulering av molekyl-vekten, dvs. for å oppnå de nevnte K-verdier, kan også vanlige kje-deoverførere, som n-dodecylmerkaptan, cykloheksen eller tetrabrom-karbon, medanvendes ved fremstillingen av kopolymerisatene B, og i mengder av 0,05 til 0,5 vekt%, basert på monomerene. Av kopolymerisatene skal alltid K-verdien etter H. Fikentscher, "Cellulose-chemie", 1_3 (1932), s. 58 ff, målt i 1%'s vandig, med ammoniakk nøytralisert oppløsning, ligge mellom 10 og 40, og særlig mellom 15 og 25.

Papirpåstrykningsmassene i henhold til oppfinnelsen inneholder en blanding av et kopolymerisat A og et kopolymerisat B.

Herunder skal blandingsforholdet velges slik at,basert på vektmeng-den av summen av kopolymerisatene A og B, foreligger det i den ferdige blanding 90 til 99,5\ekt% av et kopolymerisat A (fast) foruten 10 til 0,5 vekt% av et kopolymerisat B (fast). Foretrukket anvendte kopolymerisatblandinger inneholder 94 til 98 vekt% av et kopolymerisat A, foruten 6 til 2 vektprosent av et kopolymerisat B.

Bindemidlene kan også inneholder flere kopolymerisater A og/eller

flere kopolymerisater B.

For oppnåelse av den ønskede tekniske effekt kan blan-dingsprosessen finne sted før eller etter fremstillingen av påstrykningsmassen. Også rekkefølgen ved foreningen av komponente-

ne til påstrykningsmassen er uten betydning for egenskapene av påstrykningsmassen eller det bestrøkede papir. Det er imidlertid av fordel når den vandige dispersjon av kopolymerisatet A og det i vandig oppløsning overførte kopolymerisat B blandes i det ønskede blandingsforhold før fremstillingen av påstrykningsmassen. Den ferdige blanding kan oppbevares, for de to kopolymerisater A og B

er i fremragende grad forlikelige med hverandre, og ved hjelp av kopolymerisatet B forhøyes i en vesentlig grad stabiliteten av dispersjonen av kopolymerisatet A. Den gunstigste pH-verdi for blandingen ligger mellom 6 og 10, hvorunder pH-verdien fortrinns-

vis innstilles ved tilsetning av ammoniakk..

For de nye papirpåstrykningsmasser kan de ved papirpå-strykning vanlige pigmenter, f.eks. leire og titandioksyd;, samt satenghvitt, anvendes. Papirpåstrykningsmassene kan eventuelt inneholde hjelpestoffer og være tilsatt alkali, f.eks. natrium- eller kaliumhydroksyd, fortrinnsvis ammoniakk.

Papirpåstrykningsmassene i henhold til oppfinnelsen kan påføres etter alle vanlige fremgangsmåter på råpapiret. Deres sær-

lige fordel ligger i deres gode rheologiske egenskaper og i den høye skjærestabilitet, som muliggjør en god forarbeidelse etter den tek-nisk særlig enkle valsepåstrykningsprosess. De utmerker seg videre ved et jevnt forløp, en god vannfasthet og glatthet av den ferdige påstrykning. Disse fordelaktige egenskaper ved påstrykningsmassene kunne ikke forutsees.

Like overfor de kjente påstrykningsmasser som foruten naturlige bindemidler inneholder akrylesterkopolymerisater eller buta-dienkopolymerisater alene eller eventuelt i blanding med akrylsyre-kopolymerisater, skal fremfor alt fremheves den tydelig mindre viskositet av massene (sml. eksemplene 1 til 7 og sammenligningsforsø-i kene), hvorunder viskositeten faller med stigende tilsetninger av kopolymerisatene B. Den lavere viskositet muliggjør en meget hurtig maskinell forarbeidelse av de nye påstrykningsmasser til høyverdi-

ge papirer med fortrinlige trykktekniske egenskaper.

De i de følgende eksempler angitte deler og prosentangi-velser er basert på vekt. De angitte viskositetsverdier i centi-poise (cp) ble målt ved 20°C med et Brookfield-viskosimeter ved 100 Upm.

Eksempelvis skal i det følgende beskrives fremstillingen av en dispersjon av det i eksemplene 1 til 3 anvendte kopolymerisat.

I et rørekar ble 1050 deler styren, 1050 deler akrylsyre-n-butylester, 42 deler akrylsyre og 10 deler natriumvinylsulfonat sammen med 42 deler av et addisjonsprodukt av 25 mol etylenoksyd til p-isooktylfenol, 84 deler av et likeartet addisjonsprodukt, som imidlertid var forestret med svovelsyre, og 9,6 deler kaliumpersulfat emulgert i 1960 deler vann. Denne blanding innføres i et polymeriseringskar i løpet av 4 timer ved 80 til 85°c under omrøring i 180 deler til 80°C forvarmet vann. Deretter tilsettes ytterligere 1,5 deler kaliumpersulfat i 60 deler vann, og reaksjonsblåndingen utpolymeriseres ved 85°C. Man får en ca. 50%'s kopolymerisatdis-persjon.

Fremstillingen av en oppløsning av kopolymerisatet B fin-ner særlig sted etter de i teknikken vanlige metoder for oppløsnings-polymerisering, og skal beskrives for de i eksemplene 1 til 3 anvendte kopolymerisater B: I et polymeriseringskar opphetes 100 deler isobutanol og 1 del benzoylperoksyd under omrøring til ca. 100° C og i tilslutning hertil innføres det i løpet av ca. 2 timer en blanding av 180 deler isobutanol, 302 deler butylakrylat, loi deler akrylsyre og 17 deler akrylamid sammen med 2 deler benzoylperoksyd

og 0,7 deler n-dodecylmerkaptan. Deretter holdes reaksjonsblandin-gen i 1 time ved den samme temperatur og i tilslutning hertil av-destilleres isobutanolen. Den til ca. 90°C avkjølte polymerisat-smelte nøytraliseres med ammoniakkvann og fortynnes med vann til et faststoffinnhold av 50%, hvorunder det dannes en klar viskøs oppløsning. Polymerisatet har en K-verdi av 19.

Eksempler 1 til 3

For fremstilling av en 64%'s påstrykningsmasse innrøres 100 deler kaolin med en hurtigblander i en oppløsning av 0,3 deler tetranatriumpyrofosfat i 43 deler vann. 29,3 deler av en 37,5%'s dispersjon av nedbygget potetstivelse i vann, 6 deler av en 50%'s blanding av en dispersjon av kopolymerisatet A med en oppløsning

av kopolymerisatet B tilsettes, påstrykningsmassen innstilles med natronlut på en pH-verdi av 8.

Eksempel 1

Den tilsatte blanding av kopolymerisatene A og B, basert

på faststoffinnhold, består til 96% av kopolymerisatet A og til 4%

av kopolymerisatet B. Den resulterende påstrykningsmasse har ved 20°C en viskositet av 8000 cp.

Eksempel 2

Den tilsatte blanding av kopolymerisatene A og B, basert

på faststoffinnhold, består til 98% av kopolymerisat A og til 2% av kopolymerisat B. Den resulterende påstrykningsmasse har ved 20°C

en viskositet av 20 000 cp.

Eksempel 3

Den tilsatte blanding av kopolymerisatene A og B, basert

på faststoff, består til 99% av kopolymerisat A og til 1% av kopolymerisatet B. Den resulterende påstrykningsmasse har ved 20°C

en viskositet av 38 000 cp.

Sammenligningsforsøk til eksemplene 1 til 3

Påstrykningsmassen fremstilles på samme måte som beskre-

vet i eksemplene 1 til 3, imidlertid tilsettes som syntetisk bindemiddel 6 deler av en 50%'s dispersjon av kopolymerisatet A, dvs.

det medanvendes ikke noe kopolymerisat B. Den resulterende påstrykningsmasse har ved 20°C en viskositet av 82 000 cp.

Eksempel 4

Fremstillingen av en 64%'s stivelsesholdig papirpåstryk-ningsfarve fant sted som beskrevet i eksemplene 1 til 3. Som syntetisk bindemiddel anvendes her 6 deler av en 50%'s blanding av kopolymerisatene A og B. Kopolymerisatet A av 33 deler styren, 63,5

deler n-butylakrylat, 1,5 deler akrylsyre og 2 deler metakrylamid er fremstilt etter de vanlige fremgangsmåter for emulsjonspolymerisering. Kopolymerisatet B er det i eksempel 1 anvendte. Kopolymerisatene A og B er blandet i forholdet 97 deler kopolymerisat A

til 3 deler kopolymerisat B (fast). Viskositeten av den resulte-

rende påstrykningsfarve andrar ved 20°C til 12 000 cp.

Sammenligningsforsøk til eksempel 4

Som angitt i eksempel 4 fremstilles en stivelsesholdig papirpåstrykningsmasse, imidlertid tilsettes som syntetisk bindemiddel utelukkende 6 deler av en 50%'s dispersjon av kopolymerisat A. Viskositeten av den resulterende påstrykningsmasse er ved 20°C 75. 000 cp.

Eksempel 5

Som beskrevet i eksemplene 1 til 3 fremstilles en stivelsesholdig 64%'s papirpåstrykningsmasse. Som syntetisk bindemiddel anvendes 6 deler av en 50%'s blanding av kopolymerisatene A og B. Som kopolymerisat A anvendes det i eksempel 4 beskrevne, som kopolymerisat B et kopolymerisat av 87 deler etylakrylat, 10 deler akrylsyre og 1,5 deler akrylamid med en K-verdi av 23. I blandingen er kopolymerisatet A til stede i en mengde av 97% og kopolymerisat i en mengde av 3%, basert på summen av kopolymerisatene A og B. Viskositeten av påstrykningsmassen andrar ved 20°C til 11 500 cp.

Eksempel 6

For fremstilling av en kaseinholdig påstrykningsmasse pep-tiseres først 20 deler kasein med 1,1 deler natriumhydroksyd i 78,9 deler vann ved 50°C. Til 15 deler av en på denne måte fremstilt kaseinoppløsning tilføres med en hurtigblander porsjonsvis 100 deler påstrykningskaolin og 52 deler vann. I denne blanding innføres 24 deler av en 50%'s blanding av kopolymerisatene A og B.

Kopolymerisatet A fremstilles ved emulsjonskopolyrnerise-ring , som ovenfor beskrevet, av følgende monomerer: 12 deler styren, 18 deler akrylnitril, 63,5 deler n-butylakrylat, 1 del akrylsyre og 0,5 deler akrylamid. Som kopolymerisat B anvendes det i eksempel 1 beskrevne kopolymerisat. Påstrykningsmassen innstilles med natronlut på en pH-verdi av 11 og har ved 20°C en viskositet av 1700 cp.

Sammenligningsforsøk til eksempel 6

Som angitt i eksempel 6 fremstilles en kaseinholdig påstrykningsmasse , imidlertid anvendes det som syntetisk bindemiddel utelukkende kopolymerisatet A, av hvilket det ble tilsatt 24 deler av en 50%'s dispersjon. Viskositeten av den resulterende påstryk-. ningsmasse andrar til 2750 cp.

Eksempel 7

Som beskrevet i eksempel 1 fremstilles en stivelsesholdig 64%'s papirpåstrykningsmasse, imidlertid under'anvendelse av ko-polymerisatblandingen etter eksempel 6. Viskositeten av påstrykningsmassen andrar ved 20°C til 9500 cp.

Sammenligningsforsøk til eksempel 7

Det gåes frem som angitt i eksempel 7, imidlertid anvendes det som syntetisk bindemiddel utelukkende kopolymerisatdisper-sjonen A etter eksempel 6, og viskositeten av den resulterende påstrykningsmasse var 90 000 cp.

Sammenligningsforsøk 2 til eksempel 7

Man går frem som angitt i eksempel 7, men anvender imidlertid som syntetisk bindemiddel en blanding av 97 deler av kopoly-merisatdispersjonen A etter eksempel 6 og 3 deler av en oppløsning av et kopolymerisat B med en K-verdi av 75(målt i cykloheksanon). Den resulterende påstrykningsmasse har en viskositet av 130 000 cp.

Eksempel 8

For fremstilling av en påstrykningsmasse av 64% faststoffinnhold innføres 100 deler kaolin under intens omrøring i en opp-løsning som inneholder 0,8 deler tetranatriumpyrofosfat og 11 deler oksydativt nedbygget stivelse (oppløst ved ca. 85°C) i 50 deler vann. Til denne blanding tilsettes under omrøring blandingen av 6 deler av en 50%'s dispersjon av et kopolymerisat A av 55 deler styren, 28 deler butadien, 20 deler n-butylakrylat, 2 deler akrylsyre og 1,5 deler metakrylamid og 0,48 deler av en 25%'s oppløsning av et kopolymerisat B av 75 deler n-butylakrylat, 20 deler akrylsyre og 5 deler akrylamid. Kopolymerisatet B har K-verdien 19. Påstrykningsmassen innstilles med 10%'s natronlut på pH 8, og fast-stof f innholdet ved vanntilsetning på 64%. Ved 20°C bestemmes viskositeten med et Brookfield-viskosimeter ved 20 Upm til 22 000 cp.

En påstrykningsmasse som ikke inneholder noe blandingspolymerisat B har under forøvrig like betingelser viskositeten 176 000 cp.

Eksempel 9

Som angitt i eksempel 1 fremstilles en påstrykningsmasse. Som bindemiddel anvendes en blanding av 6 deler av en 50%'s dispersjon av kopolymerisatet A av 50 deler styren, 35 deler butadien, 15 deler etylakrylat, 2 deler akrylsyre og 1 del metakrylamid og 0,42 deler av den 25%'s oppløsning av det kopolymerisat B som er angitt i eksempel 1„ Viskositeten av denne blanding andrar til 39 000 cp.

En påstrykningsmasse uten dette kopolymerisat B har viskositeten 350 000 cp.

Eksempel 10

Som angitt i eksempel 1 fremstilles en påstrykningsmasse. Som bindemiddel anvender man en blanding av 8 deler av en 50%'s dispersjon av kopolymerisatet A av 55 deler styren og 45 deler butadien, 2,5 deler akrylsyre og 0,5 deler metakrylamid og 0,50 deler av en 25%'s oppløsning av det i eksempel 1 angitte kopolymerisat B. Viskositeten av påstrykningsmassen andrar til 18 000 cp.

Eksempel 11

Som angitt i eksempel 1 fremstilles en påstrykningsmasse. Som bindemiddel anvendes en blanding av 6 deler av en 50%'s dispersjon av det i eksempel 1 angitte kopolymerisat A og 0,45 deler av en 25%'s oppløsning av et kopolymerisat B av 87 deler etylakrylat, 10 deler akrylsyre og 1,5 delar akrylamid av K-verdien 23. Påstrykningsmassen har viskositeten 17 000 cp.

Eksempel 12

Til en blanding av 100 deler påstrykningsleire, 45 deler vann og 15 deler av en 20%'s kaseinoppløsning (oppløst med natronlut) tilsettes 25 deler av den i eksempel 1 angitte blanding av kopolymerisatene A og B under intens omrøring. pH-verdien av påstrykningsmassen innstilles med natronlut på 11 og faststoffinnhol-det ved vanntilsetning på 60%. Viskositeten målt med Brookfield-viskosimeter ved 20°C og 20 opm andrar til 1700 cp.

En påstrykningsmasse uten kopolymerisatet B har under ellers like betingelser viskositeten 2800 cp.

Eksempel 13

En påstrykningsmasse som foruten 70 deler påstrykningsleire, 30 deler satenghvitt (100%'s) og 52,5 deler av en 20%'s ka-seinoppløsning dessuten inneholder 22,6 deler av en blanding av en 50%'s dispersjon av kopolymerisatet A av 30 deler styren, 15 deler akrylnitril, 35 deler butadien, 20 deler isobutylakrylat og 2,5 deler akrylsyre samt 1,0 del metakrylamid med 1,6 deler av en 25%'s oppløsning av blandingspolymerisatet B av 75 deler n-butylakrylat, 20 deler akrylsyre og 5 deler akrylamid med en K-verdi av 19, og hvis pH-verdi er innstillet på 11 og hvis faststoffinnhold på 35% har viskositeten 167 cp„

En påstrykningsmasse uten blandingspolymerisat B har under forøvrig like betingelser viskositeten 265 cp.

Eksempel 14

Som angitt i eksempel 1, fremstilles en 64%'s stivelsesholdig papirpåstrykningsmasse, imidlertid under anvendelse av et syntetisk bindemiddel av en blanding, som til 96% av sin vekt består av et kopolymerisat A av 50 deler styren, 50 deler 2-etylheksylakrylat, 2 deler metakrylsyre og 1 del metakrylamid og til 4% av sin vekt av et kopolymerisat B av 50 deler av n-butylakrylat, 25 deler' metyImetakrylat, 20 deler akrylsyre og 5 deler akrylamid. Viskositeten av påstrykningsmassen ved 20°C andrar til 10 000 cp.

Like overfor dette har en påstrykningsmasse som istedenfor blandingen av kopolymerisatet A og kopolymerisatet B utelukkende inneholder kopolymerisat A, under de samme betingelser 18 000 cp.

Eksempel 15

Som angitt i eksempel 1 fremstilles en 64%'s stivelsesholdig papirpåstrykningsmasse, imidlertid under anvendelse av et syntetisk bindemiddel, som basert på sitt faststoffinnhold består av 96 vektprosent kopolymerisat A av 25 deler akrylnitril, 50 deler butadien, 25 deler etylakrylat, 1 del metakrylsyre og 1 del metakrylamid og til 4 vektprosent av et kopolymerisat B av 48 deler metylakrylat, 25 deler itakonsyre, 20 deler 2-etylheksylakrylat, 4 deler 4-oksybutylakrylat og 3 deler metakrylamid. For fremstilling av det syntetiske bindemiddel innføres kopolymerisatet A i form av en 50%'s vandig dispersjon, kopolymerisatet B i form av en 20%'s vandig oppløsning. Den erholdte papirpåstrykningsmasse har ved 20°C viskositeten 70 000 cp.

En 'papirpåstrykningsmasse som istedenfor blandingen av kopolymerisatene A og B utelukkende inneholder kopolymerisatet A har under forøvrig like betingelser viskositeten 110 000.

Eksempel 16

Som angitt i eksempel 1 fremstilles en stivelsesholdig 64%'s papirpåstrykningsmasse, imidlertid under "anvendelse av et syntetisk bindemiddel av en blanding som basert på dens faststoffinnhold består av 36 vekt% kopolymerisat A av 40 deler styren, 40 deler etylakrylat, 12 deler n-butylakrylat, 8 deler fumarsyredi-butylester, 1,5 deler akrylsyre og 0,5 deler metakrylamid og av 4 vektprosent kopolymerisat E av 50 deler n-butylakrylat, 25 deler deler metylmetakrylat, 20 deler akrylsyre og 5 deler akrylamid. For fremstilling av det syntetiske bindemiddel innføres kopolyme-

risatet A i form av en 50%'s vandig dispersjon, kopolymerisatet B

1 form av en 20%'s vandig oppløsning. Den erholdte papirpåstrykningsmasse har ved 20°C viskositeten 12 000.

En papirpåstrykningsmasse som istedenfor blandingen av kopolymerisatene A og B utelukkende inneholder kopolymerisatet A, har under forøvrig like betingelser viskositeten 62 000 cp.

Eksempel 17

Som angitt i eksempel 1 fremstilles en stivelsesholdig 64%'s papirpåstrykningsmasse, imidlertid under anvendelse av et syntetisk bindemiddel som, basert på dets faststoffinnhold, inneholder 96 vekt% kopolymerisat A av 60 deler n-butylakrylat, 40 deler styren, 2 deler metakrylamid, 2 deler etandiolmonoakrylat og 2 deler 2-klor-3-oksypropylakrylat og 4 vektprosent av et kopolymerisat B av 75 deler n-butylakrylat, 20 deler akrylsyre og 5 deler akrylamid. For fremstilling av det syntetiske bindemiddel innføres kopolymerisatet A i form av en 50%'s vandig dispersjon, kopolymerisatet B i form av en 20%'s vandig oppløsning. Den erholdte papirpåstrykningsmasse har ved 20°C viskositeten 11 000 cp.

En papirpåstrykningsmasse som. istedenfor blandingen av kopolymerisatene A og B utelukkende inneholder kopolymerisatet A, har under ellers like betingelser viskositeten 14 000 cp.

Eksempel 18

Som angitt i eksempel 1, fremstilles en stivelsesholdig papirpåstrykningsmasse, imidlertid under anvendelse av et syntetisk bindemiddel som, basert på dets faststoffinnhold, inneholder 96 vekt% kopolymerisat A av 60 deler n-butylakrylat, 40 deler styren, 2 deler metakrylamid, 1,5 deler akrylsyre og 1 del 2-klor-3-oksypro-pylakrylat og 4 vekt% kopolymerisat B av den i eksempel 16 angitte sammensetning. For fremstilling av det syntetiske bindemiddel innføres kopolymerisatet A i form av en 50%'s vandig dispersjon, kopolymerisatet B i form av en 20%'s vandig oppløsning. Den erholdte papirpåstrykningsmasse har ved 20°C viskositeten 13 000.

Eksempel 19

Som angitt i eksempel 1 fremstilles en stivelsesholdig 64%'s papirpåstrykningsmasse, imidlertid under anvendelse av et syntetisk bindemiddel, som, basert på dets faststoffinnhold, inneholder 96 vekt% av et kopolymerisat A av den i eksempel 18 angitte sammensetning og 4 vekt% kopolymerisat B av den i eksempel 15 angitte sammensetning. For fremstilling av det syntetiske bindemiddel innføres kopolymerisatet A i form av en 50%'s vandig dispersjon, kopolymerisatet B i form av en 20%'s vandig oppløsning. Man får en papirpåstrykningsmasse som ved 20°C har en viskositet av 28 500.

Eksempel 20

Som angitt i eksempel 1 fremstilles en stivelsesholdig 64%'s papirpåstrykningsmasse, imidlertid under anvendelse av et syntetisk bindemiddel som, basert på dets faststoffinnhold inneholder 96 vekt% kopolymerisat A av den i eksempel 18 angitte sammensetning og 4 vektprosent kopolymerisat B av 40 deler*n-butylakrylat, 30 deler metakrylsyre, 20 deler etylakrylat, 8 deler vinylacetat og 10 deler akrylamid. For fremstilling av det syntetiske bindemiddel innføres kopolymerisatet A i form av en 50%'s vandig dispersjon, kopolymerisatet B i form av,en 20%'s vandig oppløsning. Den erholdte papirpåstrykningsmasse har ved 20°C viskositeten 14 200 cp.

Eksempel 21

Som angitt i eksempel 1 fremstilles en stivelsesholdig 64%'s papirpåstrykningsmasse, imidlertid under anvendelse av et syntetisk bindemiddel som, basert på dets faststoffinnhold, inneholder 96 vektprosent kopolymerisat A av den i eksempel 18 angitte sammensetning, og 4 vektprosent kopolymerisat B av den i eksempel 17 angitte sammensetning. Kopolymerisatet A innføres i form av en 50%'s vandig dispersjon, kopolymerisatet B i form av en 20%'s vandig oppløsning. Den erholdte papirpåo strykningsmasse har ved 20 oC viskositeten 11 500.

En papirpåstrykningsmasse som istedenfor blandingen av kopolymerisatene A og B, utelukkende inneholder kopolymerisat A

har under forøvrig like betingelser viskositeten 182 000 cp.

Claims (1)

1. Bestrykningsmasser for papir inneholdende på 100 vektdeler findelt pigment 1 til 25 deler av et syntetisk bindemiddel av en blanding av et kopolymerisat A med en glasstemperatur mellom -60 og +30°C av a) 20 til 70 vekt% styren og/eller akrylnitril, 80 til 30 vekt% estere av akryl- og/eller metakrylsyre med alkanoler som oppviser 1 til 12 karbonatomer, og 0 til 10 vekt% av ytterligere etylenisk umettede monomerer , eller av b) 20 til 70 vekt% styren og/eller akrylnitril, 20 til 80 vekt% butadien, 0 til 30 vekt% akryl- og/eller metakrylsyreestere av alkanoler som oppviser 1 til 12 karbonatomer og 0 til 10 vekt% av ytterligere etylenisk umettede monomerer,

   og et vannoppløselig ammonium-, amin- eller alkalisalt av et kopolymerisat B av 60 til 95 vekt% estere av akryl- og/eller metakrylsyre med alkanoler som oppviser 1 til 8 karbonatomer, 5 til 40 vekt% etylenisk umettede karboksylsyrer som oppviser 3 til 5 karbonatomer og 1 til 10 vekt% av akryl- og/eller metakrylamid,karakterisert ved at kopolymerisatene B, som kan inneholde innpolymerisert vinylacetat og/eller 4-oksy-butylakrylat, idet disse hver for seg eller samlet ikke overstiger 10 vekt%, oppviser K-verdier av 12 til 40 og at blandingen av kopolymerisatene A og B til 0,5 — 10 % av dens vekt består av kopolymerisatet B.