NO165002B - Gjennomfoering for en ledning, saasom et roer, en kabel eller lignende, i en veggaapning. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en gjennomføring for en ledning, så som en kabel, et rør eller lignende, i en veggåpning, bestående av et elastisk passtykke som tetter mot ledningen og mot veggen i den åpning som utfylles av passtykket, og av en trykkinnretning som bevirker en elastisk pressing av passtykket i veggåpningen, idet passtykket har et mot veggens ytterside åpent ringspor som sirkelformet omgir ledningen, og trykkinnretningen dannes av en aksial inn i ringsporet inntrykkbar pressring hvis veggtykkelse er større enn bredden til det udeformerte ringspor i det uspente passtykket.

Ved en ifra US-PS 3.548.079 kjent gjennomføring av denne type, øker pressringens veggtykkelse, sett i aksialsnitt, kileformet fra den i innstikningsretningen fremre ende, idet pressringens ytre omkretsflate er tilsvarende konisk utformet. Dessuten er det på pressringens ytre eller indre omkretsflate anordnet gjenger som griper inn i motgjenger på den motliggende omkretsflate i ringsporet. Den ved hjelp av disse gjenger inn i ringsporet innskrubare pressring utvider ringsporet og presser derved passtykket mot veggfyllingen eller veggen i veggåpningen. Den kileformede forøkelse av pressringens veggtykkelse strekker seg over hele den aksiale lengde som griper inn i ringsporet, noe som ved aksialt sett lange passtykker gir en stor pressringveggtykkelse ved dens kileprofils tykke ende og tilsvarende store radiale dimensjoner av gjennomføringen. Passtykkets avtetning mot ledningen skjer ved hjelp av et tetningsmansjett som er utformet i ett med passtykket og som må varmekrympes på ledningen, hvilket krever en egen, komplisert arbeidsprosess under monteringen.

Hensikten med oppfinnelsen er å utforme en gjennomføring av den innledningsvis nevnte type slik at det ved hjelp av pressringen muliggjøres også en avtetning av passtykket mot ledningen og slik at pressringen selv ved aksialt sett lange dimensjoner bibeholder en liten radiell veggtykkelse og allikevel over hele sin lengde kan gi en god pressing av passtykket mot såvel ledning som hullvegg.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen vedd at pressringen over hele sin aksiale lengde er oppdelt i; ringsegmenter med en sentrumsvinkel på maksimalt 180° og ved<r>at ringsegmentene er løsbart forbundne med hverandre ved hjelp av tangensielt mot ringomkretsen rettede tapper og tappopptak, og ved at pressringens veggtykkelse, sett i aksialsnitt, øker kileformet fra den i innstikningsretningen fremre ende og at denne kileformede utvidelse er begrenset til bare en fremre del av den inn i ringsporet gripende pressringyegg og så går over i en i hovedsaken sylindrisk veggdel, ogs ved at ringsporet i passtykkets udeformerte og uspente tilstand har i hovedsaken sylindriske inner- og ytterflater, idet sporbredden er mindre enn veggtykkelsen til pressringens sylindriske veggdel.

Fra FR 75969 er det kjent en pressring som i sitt fremre område har en sylindrisk veggdel, men denne veggdel kommer ikke til virkning og bidrar ikke til tetning. Fra US 1.835.155 er det kjent en anordning for fastlegging av et rør i en tynn vegg, uten noen avtetningsfunksjon mellom rør og vegg, og man finner her derfor ingen pressvirkning via utelukkende sylindriske flater ved aksialt sett større lengder av gjennomføringen.

Ved oppdelingen av pressringen ifølge oppfinnelsen oppnås at ringsegmentene kan forstille seg innbyrdes i retning av tappene og tappopptakene og at altså pressringen som sådan kan "puste" med hensyn på sin diameter. Pressringen blir derved istand til å kunne utøve sin trykkvirkning såvel radielt utover som innover mot passtykket og derved presse dette både mot ledningen og hullveggen. En forutsetning er bare at pressringens minste imttSerdiameter er mindre enn innerdiameteren til det udeformerte ringspor i det uspente passtykket. Innenfor rammen av denne som følge av pressringens deling muliggjorte diametertilpasning, vil pressringen også virke utlignende mellom de radielt utover og innover rettede presskrefter på presstykket, slik at dette presses jevnt og tettende både mot ledningen og mot hullveggen. For pressingen av passtykket behøver pressringens ytre og/eller indre omkretsflate ikke være konisk over hele sin aksiale lengde. Disse flater kan i hovedsaken være sylindriske, så lenge man bare sørger for at pressringens veggtykkelse er større enn bredden til det udeformerte ringspor i det uspente passtykke. Også en aksialt sett lang pressring kan altså utformes med en jevn og liten veggtykkelse og allikevel gi en like god pressing av passtykket over det hele. Graden av slik pressing vil i hovedsaken bare rette seg etter forholdet mellom pressringens veggtykkelse og den i forhold til veggtykkelsen mindre bredde av ringsporet i passtykkets ennå udeformerte og uspente tilstand, slik at man ved valg av dette forhold kan oppnå den ønskede pressing av passtykket i veggåpningen.

En foretrukken utførelsesform utmerker seg ved at pressringen på ytter- og/eller innerflaten til sin inn i ringsporet gripende vegg har en i omkretsretningen forløpende rilling, idet denne rilling danner gjenger hvormed pressringen kan skrus inn i passtykket, og ved at rillingen bare befinner seg i den med økende veggtykkelse utførte, fremre veggdel, mens den sylindriske veggdel er fri for gjenger, samt at pressringen utad ligger an mot passtykkets endeflate med en ringskulder. Ved at gjengene er begrenset bare til den fremre del av pressringen, oppnås at passtykket mellom denne del og ringskulderen på pressringen kan stukes aksialt når den med hele sin aksiale lengde inn i ringsporet plasserte og med sin ringskulder mot passtykket anlagte pressring skrus enda dypere inn i ringsporet. Denne aksiale stuking av passtykket

økning

gir en ekstra radiell^av passtykk-tverrsnittet og derved en ytterligere bedring av passtykkets tetningsvirkning mot ledning og hullvegg. Det vil være tilstrekkelig bare å anordne rillingen på pressringen. Pressringen vil ved innskruingen skaffe seg de nødvendige motgjenger i passtykket, ved en tilsvarende elastisk deformering av passtykket. I den sylindriske del vil den utelatte rilling gi en god flatetetning mellom pressring og passtykket.

Det anbefales å la den g j engedannede rilling gå helt frem til begynnelsen av den sylindriske veggdel i slik at den siste gjenvinning ligger i overgangen mellom dent kileformede fremre veggdel og den dertil sluttede sylindriske; veggdel.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: . fig. 1 viser et aksialsnitt gjennom en veggjennomføring ifølge oppfinnelsen,

fig. 2 viser et aksialsnitt gjennom pressringen I fig.

1, i større målestokk,

fig. 3 viser et enderiss av pressringen I fig. 1, med

de to pressringdeler trukket fra hverandre, og fig. 4 viser et aksialsnitt gjennom passtykket i veggjennomføringen i fig. 1, likeledes i større målestokk og i udeformert og uspent tilstand.

På tegningen er det vist en ledning 1, eksempelvis en kabel, som.er ført gjennom en åpning 2 i en betongvegg 3. Gjennom-føringen innbefatter et elastisk passtykke 4 av gummi eller et lignende elastisk deformerbart materiale. Passtykket tetter mot ledningen 1 og mot hullveggen 5 i den av passtykket 4 utfylte veggåpning 2. Med 6 er en fast i veggen 3 innlagt endeplate betegnet. Dens indre omkretsflate 6.1 danner en del av hullveggen 5. Dessuten er det vist en trykkanordning for elastisk innpressing av passtykket 4 i åpningen 2, her i form av en pressring 7 som er utformet med en rilling i form av gjenger 9. Passtykket 4 har en mot veggens ytterside åpent ringspor 8 som strekker seg i sirkelform rundt ledningen 1. Dette ringspor strekker seg i aksial retning over den lengde av passtykket som er beregnet for tetning mot ledningen henholdsvis hullveggen. I ringsporet 8 er pressringen 7 skrudd inn. Pressringen har en veggtykkelse som er større enn bredden til det udeformerte ringspor 8 i det ennå uspente passtykke 4. Pressringen bevirker derfor ved sin innskruing i ringsporet 8 en materialfortrengning i passtykket 4. Resultatet er at passstykket 4 legger seg an mot ledningen 1 og mot hullveggen 5 med tilsvarende trykk. Veggtykkelsen i pressringen 7 øker fra den i innstikningsretningen fremre ende 7.1 og utvider seg således som en kile langs en fremre del 7.2 av den inn i ringsporet 8 gripende pressringvegg. I utførelseseksemplet er den kileformede veggutvidelse vist frembragt ved at både indre og ytre ringflate skrås i snittet. Etter veggdelen 7.2 følger en i hovedsaken sylindrisk veggdel 7.3. Denne har bare en meget liten skråvinkel i snittet, på rundt 1°, for å lette utformingen av pressringen fra sprøytegodsformen.

Den sylindriske veggdel 7.3 strekker seg frem til en ringskulder 7.4 ved den ut av ringsporet ragende ende av pressringen 7. Denne ende er utformet som en krave 10 med over omkretsen fordelt anordnede hull 11 som er beregnet for innstikking av en egnet nøkkel. På yttersiden og innersiden av veggdelen 7.2 er det anordnet gjenger 9. Disse muliggjør innskrulngen av pressringen 7 i passtykket 4. Den siste gjengevinningen ligger i overgangen mellom den i snittet kileformede veggdel 7.2 og den etterfølgende sylindriske veggdel 7.3. I ringsporet 8 er det ikke nødvendig med tilsvarende muttergjenger, fordi gjengene 9 vil trykke seg formsluttende inn i det elastiske materiale i veggstykket 4. Ringsporet 8 er i det udeformerte og uspente passtykke 4 i hovedsaken sylindrisk, det vil si at det bare har en liten utformingsvinkel på ca. 1° . Med andre ord, ringsporet har altså en i hovedsaken sylindrisk innerflate og en sylindrisk ytterflate, idet sporbredden mellom de to flater er mindre enn veggtykkelsen til pressringens 7 sylindriske veggdel 7.3. Pressringen 7 er over hele sin lengde oppdelt i to ringsegmenter 7a,7b. Hvert ringsegment har en sentrumsvinkel på 180°. De to ringsegmenter 7a,7b er løsbart forbundne med hverandre ved hjelp av tangensielt mot ringomkretsen rettede tapper 12.1 og tilordnede tappopptak 12.2. Pressringens 7 minste innerdiameter, altså ved helt sammenstukkede ringsegmenter 7a,7b, er litt mindre enn diameteren til den indre omkretsflate i ringsporet 8, slik at pressringen ved helt sammenførte ringsegmenter 7a,7b kan utøve et trykk radielt innover mot passtykket 4. Istedenfor oppdelingen i to ringsegmenter 7a,7b kan pressringen 7 naturligvis være oppdelt i flere ringsegmenter, eksempelvis i tre ringsegmenter som hver opptar en vinkel på 120°, fire ringsegmenter med en respektiv sentrumsvinkel på 90°, seks ringsegmenter på hver 60°, osv. I alle tilfeller oppnås at pressringens 7 diameter kan endre seg og at passtykket 4 derfor over alt kan presses både innover og utover på en jevn måte. Forøvrig byr den delte pressring 7 på den fordel at ringsegmentene kan settes sideveis over den mellomliggende ledning, og at ledningen altså ikke behøver trekkes gjennom pressringen slik tilfellet er ved enhetlig utførte pressringer.

Claims (2)

1. Gjennomføring for en ledning (1), såsom et rør, en kabel eller lignende, i en veggåpning (2), bestående av et elastisk passtykke (4) som tetter mot ledningen (1) og mot veggen (5) i den av passtykket (4) utfylte veggåpning (2), og av en trykkanordning som kan utøve en elastisk presskraft på passtykket (4) i veggåpningen (2), idet passtykket (4) har et mot veggens utside åpent ringspor (8) som sirkelformet omgir ledningen (1), og trykkanordningen dannes av en pressring (7) som kan trykkes aksialt Inn i ringsporet (8), Idet pressringens veggtykkelse er større enn bredden til det udeformerte ringspor (8) i det uspente passtykke (4), karakterisert ved at pressringen (7) over hele sin aksiale lengde er delt opp i ringsegmenter (7a,7b) med en sentrumsvinkel på maksimalt 180°, og ved at ringsegmentene (7a,7b) er løsbart forbundne med hverandre ved hjelp av tangenslelt mot ringomkretsen rettede tapper (12.1) og tappopptak (12.2), og ved at pressringens (7) veggtykkelse, sett i aksialsnitt, øker kileformet fra den i innstik-nlngsretningen fremre ende (7.1) og at denne kileformede utvidelse er begrenset til bare en fremre del (7,2) av den inn i ringsporet (8) gripende pressringvegg og så går over i en i hovedsaken sylindrisk veggdel (7.3), og ved at ringsporet (8) i passtykkets (4) udeformerte og uspente tilstand har i hovedsaken sylindriske inner- og ytterflater, idet sporbredden er mindre enn veggtykkelsen til pressringens (7) sylindriske veggdel (7.3).
2. 2. Gjennomføring ifølge krav 1, karakterisert ved at pressringen (7) ved ytter- og/eller innerflaten til sin inn i ringsporet (8) gripende vegg har en i omkretsretningen forløpende rilling som danner gjenger (9) hvormed pressringen (7) kan skrus inn i passtykket (4), og ved at

   rillingen bare befinner seg på den fremre veggdel (7.2) hvis veggtykkelse øker, mens altså den sylindriske veggdel (7,3) er fri for gjenger, og ved at pressringen (7) i innskrudd stilling på utsiden ligger an mot passtykkets (4) endeflate med en ringskulder (7.4). 3.

   Gjennomføring ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at den siste gjengevinning ligger i overgangen mellom den i veggtykkelse kileformede økende fremre veggdel (7.2) og den deretter følgende sylindriske veggdel (7,3).