NO164973B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive gem-dihalo- og tetrahalo-1,2-diamino-4,9,-diaza-dodecaner. - Google Patents

Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive gem-dihalo- og tetrahalo-1,2-diamino-4,9,-diaza-dodecaner. Download PDF

Info

Publication number
NO164973B
NO164973B NO863344A NO863344A NO164973B NO 164973 B NO164973 B NO 164973B NO 863344 A NO863344 A NO 863344A NO 863344 A NO863344 A NO 863344A NO 164973 B NO164973 B NO 164973B
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
dihalo
toluenesulfonyl
tetrahalo
diamino
diazadodecanes
Prior art date
Application number
NO863344A
Other languages
English (en)
Other versions
NO863344L (no
NO863344D0 (no
NO164973C (no
Inventor
Fritz Gerhart
Pierre Mamont
Original Assignee
Merrell Pharma Inc
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Application filed by Merrell Pharma Inc filed Critical Merrell Pharma Inc
Publication of NO863344D0 publication Critical patent/NO863344D0/no
Publication of NO863344L publication Critical patent/NO863344L/no
Priority to NO894557A priority Critical patent/NO165878C/no
Priority to NO900699A priority patent/NO167568C/no
Publication of NO164973B publication Critical patent/NO164973B/no
Publication of NO164973C publication Critical patent/NO164973C/no

Links

Classifications

    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K31/00Medicinal preparations containing organic active ingredients
    • A61K31/13Amines
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07CACYCLIC OR CARBOCYCLIC COMPOUNDS
    • C07C211/00Compounds containing amino groups bound to a carbon skeleton
    • C07C211/01Compounds containing amino groups bound to a carbon skeleton having amino groups bound to acyclic carbon atoms
    • C07C211/02Compounds containing amino groups bound to a carbon skeleton having amino groups bound to acyclic carbon atoms of an acyclic saturated carbon skeleton
    • C07C211/15Compounds containing amino groups bound to a carbon skeleton having amino groups bound to acyclic carbon atoms of an acyclic saturated carbon skeleton the carbon skeleton being further substituted by halogen atoms or by nitro or nitroso groups

Description

Det er en velkjent observasjon at biosyntesen av naturlige polyaminer slik som putrescin, spermidin og spermin, forhøyes i hurtig delende celler i forhold til normale, hvilende celler. Omvendt er det også kjent at uttømming av putrescin og spermidin fører til en reduksjon i celledeling.
Ornithin er den metaboliske forløper for putrescin som i sin tur er den me taboliske forløper for spermicin som i sin tur er den metaboliske forløper for spermin. Metabolisk katalys-eres disse biokjemiske omdannelser av enzymene ortnithin-decarboxylase, spermidinsyntase og sperminsyntase. I tillegg anvender spermidin, og sperminsyntaseenzymene decarboxylert S-adenosyl-L-methionin som et cosubstrat, reaksjonsproduktet
av S-adenosyl-L-methionindecarboxylaseenzymet. Inhibitorer av disse enzymer innbefattende inhibitorer av S-adenosyl-L-methionindecarboxylase skulle derfor kunne tjene til å for-hindre biosyntesen av putrescin og høyere polyaminer avledet derfra, dvs. spermidin og spermin, og skulle derfor teoretisk være effektive som anti-celledelende midler og/eller antitumormidler.
I det siste har imidlertid anvendelse av irreversible ornithindecarboxylaseinhibitorer eller inhibitorer av S-adenosyl-L-methionindecarboxylase, spermidinsyntase og sperminsyntase, ikke vist seg å være fullt ut effektive. Således er f.eks. ikke putrescin og spermidin vesentlige for opprett-holdelse av cellelevedyktighet så lenge som den forut eksis-terende sperminansamling opprettholdes over et visst kritisk nivå. Enn videre er en total in vivo-inhibering av decarbox-ylaseenzymene vanskelig på grunn av deres hurtige omvandling.
Det er nå funnet en klasse av forbindelser som anta-goniserer sperminfunksjonene i cellen. Disse forbindelser er meget effektive inhibitorer av cellevekst i hurtig delende celler. Følgelig er forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, anvendbare som anti-celledelende og antitumormidler.
Foreliggende oppfinnelse angår således fremstilling
av visse selektive gem-dihalo- og tetrahalo-derivater av spermin. Nærmere bestemt angår oppfinnelsen en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive gem-dihalo-
eller tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diazadodecan-derivater av formel
hvori X og Y betegner hydrogen eller halogen, forutsatt at når det gjelder dihaloderivatene, er begge halogener til stede på ett og bare ett carbonatom, og når det gjelder tetrahaloderivatene, er forbindelsene 2,2,11,11-halo-substituerte, og farmasøytisk akseptable salter derav.
Som angitt i generell formel (1), danner forbindelsene en spesifikk klasse av gem-dihalo- eller gem-tetrahalo-sperminer, sammen med deres farmasøytisk akseptable salter. Som anvendt i den etterfølgende beskrivelse, vil en mer eksakt nomenklatur bli anvendt, og forbindelsene vil bli angitt som derivater av gem-dihalo- eller gem-tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diazadodecaner. Som anvendt her,
angir uttrykket halo bare klor- og fluorderivater.
Alle forbindelser som omfattes av formel (1), er spesifikke gem-dihaloderivater eller spesifikke gem-tetrahalo-derivater. Dvs. at forbindelsene er be-
grenset til enten 2,2-dihalo-, 6,6-dihalo- eller 2,2,11,11-tetrahalo-derivater av 1,12-diamino-4,9-diazadodecan som indikert ved de ovenfor angitte begrensninger. I lys av den symmetriske natur av molekylet er 2,2-dihaloderivatene ident-iske med 11,11-dihaloderivatene, og slike derivater vil i det etterfølgende bli betegnet som 2,2-dihaloderivater.
Det skal observeres at når det gjelder 2,2,11,11-tetrahaloderivatene, vil substitusjonene ved 2 og 11 carbonatomene være symmetriske på grunn av deres fremstillingsmetode. Dvs. at den samme substitusjon som finner sted ved 2-stilling, også må finne sted ved 11-stilling.
En foretrukket forbindelse er 6,6-difluor-1,12-diamino-4,9-diazadodecan.
De farmasøytisk akseptable salter innbefatter ikke-toksiske organiske eller uorganiske syreaddisjonssalter av baseforbindelsene av formel (1). Eksempler på uorganiske syrer innbefatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre og fos-forsyre, såvel som metallsalter slik som natriummonohydrogen-orthofosfat og kaliumhydrogensulfat. Eksempler på organiske syrer som danner egnede salter, innbefatter mono-, di- og tri-carboxylsyrer slik som eddiksyre, glycolsyre, melkesyre, pyruvsyre, malonsyre, ravsyre, glutarsyre, fumarsyre, eple-syre, vinsyre, sitronsyre, ascorbinsyre, maleinsyre, hydroxy-maleinsyre, benzosyre, p-hydroxybenzosyre, fenyleddiksyre, kanelsyre, salicylsyre, 2-fenoxybenzosyre og sulfonsyrer slik som methansulfonsyre og 2-hydroxyethansulfonsyre. Slike salter kan eksistere enten i en hydratisert eller hovedsakelig vannfri form.
Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjenne-tegnet ved at
(1) når det gjelder 6,6-dihaloderivatene:
(a) alkylering av 4,9-di-p-toluensulfonylamino-
butaner med to ekvivalenter 3-brompropylfthalimid under dannelse av de tilsvarende 6,6-dihalo-l,12-difthalimido-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecaner; (b) oppvarming av angitte 4,9-diazadodecaner med hydrazin for å fjerne de fthaloyl-beskyttende grupper, etterfulgt av oppvarming med vandig HBr for å fjerne de p-toluensulfonyl-beskyttende grupper; og isolering av de ønskede 6,6-dihalo-l,12-diamino-4,9-diazadodecaner derfra;
(2) når det gjelder 2,2-dihalo-derivatene:
(a) omsetning av 2,2-dihalo-12-fthalimido-4,9-di-p-toluensulf onyl-4,9-diazadodecanoler med methansulfonylklorid under dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-l-methansulfonyloxy-12-fthalimido-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecaner og omsetning av angitte dodecaner med kaliumfthalimid under dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-l,12-difthalimido-4,9-di-p-toluensulf onyl-4 ,9-diazadodecaner;
(b) oppvarming av angitte 1,12-difthalimidododecaner med hydrazin i ethanol for å fjerne de fthaloylbeskyttende grupper, etterfulgt av oppvarming med vandig HBr for å fjerne de p-toluensulfonylbeskyttende grupper; og isolering av de ønskede 2,2-dihalo-l,12-diamino-4,9-diazadodecaner derfra; og
(3) når det gjelder 2,2,11,11-tetrahaloderivatene:
(a) omsetning av 2,2,11,ll-tetrahalo-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diaza-l,12-dodecandioler med methansulfonylklorid, under dannelse av de tilsvarende 1,12-methansulfonyloxy-2,2,11,ll-tetrahalo-4,9-di-p-toluen-sulfonyloxy-4,9-diazadodecaner, og omsetning av angitte 1,12-methansulfonyloxy-4,9-diazadodecaner med kaliumfthalimid under dannelse av de tilsvarende 1,12-dif thai imido- 2 ,2,11,ll-tetrahalo-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecaner; (b) oppvarming av angitte 1,12-difthalimido-4,9-diazadodecaner med hydrazin i ethanol for å fjerne de fthaloylbeskyttende grupper, etterfulgt av oppvarming med vandig HBr for å fjerne de p-toluensulfonylbeskyttende grupper; og isolering av de ønskede 2,2,11,ll-tetrahalo-4 ,12-diamino-4,9-diazadodecaner derfra.
Alle forbindelser ifølge oppfinnelsen fremstilles etter en logisk reaksjonssekvens som starter med de tilsvarende 2,2-dihalo-1,4-butandioler av formelen hvori X^ og Y 1 betegner klor eller fluor. Disse forbindelser fremstilles lett ved omsetning av den egnede 2,2-dihalo-ravsyre med trifluoreddiksyre under dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-ravsyreanhydrider. Spalting av anhydridene med methanol fører til dannelse av de tilsvarende methyl-2,2-dihalosuccin-ater. Reduksjon av den frie syrefunksjon med boran-methylsulfidkompleks fører til dannelsen av de tilsvarende alkoholer, dvs. methyl-2,2-dihalo-4-hydroxybutanoater. Reduksjon av esterfunksjonen, f.eks. under anvendelse av natriumborhydrid, fører til dannelse av de ønskede utgangsmaterialer, dvs. 2,2-dihalo-1,4-butandioler (2).
6,6-dihalo-l,12-diamino-4,9-diazadodecan-derivatene
kan fremstilles i henhold til den etter-
følgende syntesesekvens hvori X^ og Y^ = klor eller fluor
2,2-dihalo-l,4-butandiol (2)-forbindelsene behandles med to ekvivalenter methansulfonylklorid i nærvær av pyridin, under dannelse av de tilsvarende 1,4-bis-methansulfonyloxy-2,2-dihalobutaner (3). Omsetning av (3) med to ekvivalenter kaliumfthalimid i et løsningsmiddel slik som dimethylformamid, fører til dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-l,4-difthalimidobutaner (4). Oppvarming av (4) med hydrazin i et løsningsmiddel slik som ethanol, fjerner de fthaloylbeskyttende grupper under dannelse av nøkkel-mellomproduktene, 2,2-dihalo-1,4-diaminobutaner (5), som lett kan isoleres som deres
dihydrohalogenidsalter. 2,2-difluor-1,4-diaminobutan-forbindelsen er et nøkkel-mellomprodukt som er anvendbart ved fremstilling av 6,6-difluor-1,12-diamino-4,9-diazadodecaner. For så vidt som disse 2,2-dihalo-l,4-diaminobutaner represen-terer slike anvendbare og nye forbindelser, er de spesifikt krevet her som en del av oppfinnelsen.
For å unngå erholdelse av høyere alkylerte produkter beskyttes de primære aminer av (5) på standard måte med p-toluensulfonylklorid under dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-1,4-di-p-toluensulfonylaminobutaner (6). Alkylering av de beskyttede aminer (6) med to ekvivalenter 3-brompropylfthalimid under vannfrie betingelser i et egnet aprotisk løs-ningsmiddel slik som dimethylformamid, i nærvær av natriumjodid og kalium-t-butoxyd, gir de tilsvarende 6,6-dihalo-1,12-difthalimido-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecaner (7) ..
Disse 4,9-diazadodecanderivater (7) avbeskyttes i to trinn, idet det første trinn innbefatter oppvarming med hydrazin i et løsningsmiddel slik som ethanol, for å fjerne fthaloylgruppene. De således erholdte produkter oppvarmes deretter med vandig HBr for å fjerne de beskyttende tosylgrupper. Sluttproduktene erholdt på denne måte, er de tilsvarende 6,6-dihalo-l,12-diamino-4,9-diazadodecaner (1) som lett kan isoleres som deres tilsvarende tetrahydrohalogenid-salter, fortrinnsvis som deres tetrahydrobromidsalter.
2,2-dihalo-l,12-diamino-4,9-diazadodecanderivatene ifølge oppfinnelsen fremstilles i henhold til følgende reaksjonssekvens som igjen starter med den egnede 2,2-dihalo-l,4-butandiol (2). I denne reaksjonssekvens har symbolene X^, Y^, Pht, Mes og Tos de tildligere angitte betydninger.
2,2-dihalo-l,4-butandioler (2) behandles med to ekvivalenter methansulfonylklorid i nærvær av pyridin under dannelse av de tilsvarende 1,4-bis-methansulfonyloxy-2,2-dihalo-butaner (3). Når (3) oppvarmes med diazabicycloundecen i et løsningsmiddel slik som dimethylformamid, erholdes de tilsvarende 1-methansulfonyloxy-2,2-dihalo-3-butener (8).
Omsetning av (8) med kaliumfthalimid i et løsnings-middel slik som dimethylformamid, fører til dannelse av de tilsvarende 1-fthalimido-2,2-dihalo-3-butener (9). Spaltning av fthaloylderivatet (9) med hydrazin i et alkoholisk løs-ningsmiddel gir tilsvarende l-amino-2,2-dihalo-3-butener (10).
De primære aminer (10) beskyttes ved omsetning med p-toluensulfonylklorid på standard måte under dannelse av de tilsvarende N-(2,2-dihalo-3-butenyl)-p-toluensulfonamider (11). Alkylering av det beskyttede amin (11) med 4-brombutyl-fthalimid i nærvær av kalium-t-butoxyd under vannfrie betingelser i et egnet løsningsmiddel slik som dimethylformamid, fører til dannelse av de tilsvarende N-(4-fthalimidobutyl)-N-(2,2-dihalo-3-butenyl)-p-toluensulfonamider (12).
Virkningen av hydrazin i et løsningsmiddel slik som ethanol på (12), gir de tilsvarende 9-amino-3,3-dihalo-5-p-toluensulfonyl-5-aza-l-nonener (13), som etter behandling med p-toluensulfonylklorid gir de tilsvarende 9-p-toluen-sulfonylamino-3,3-dihalo-5-p-toluensulfonyl-5-aza-l-nonener (14) .
Alkylering av de beskyttede aminer (14) finner sted med 3-brompropylfthalimid i nærvær av kalium-t-butoxyd under vannfrie betingelser i et løsningsmiddel slik som dimethylformamid, under dannelse av de tilsvarende 3,3-dihalo-13-fthalimido-5,10-di-p-toluensulfonyl-5,10-diaza-l-tri-
dedener (15) . Oxydasjon av dobbeltbindingen (15) med KMnO^
i en vandig eddiksyreløsning fører til dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-12-fthalimido-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecansyrer (16") . Reduksjon av (16) med boran-methylsulfidkompleks gir de tilsvarende 2,2-dihalo-12-fthalimido-4 ,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecanoler (17).
Omsetning av (17) med methansulfonylklorid i nærvær
av pyridin under anvendelse av et vannfritt løsningsmiddel slik som diklormethan, fører til dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-l-methansulfonyloxy-12-fthalimido-4,9-di-p-toluen-sulf onyl-4 , 9-diazadodecaner (18) .
Ytterligere omsetning av (18) med kaliumfthalimid i vannfritt dimethylformamid fører til dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-l,12-difthalimido-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecaner (19) som kan avbeskyttes i to trinn, først ved oppvarming med hydrazin i et løsningsmiddel slik som ethanol for å fjerne fthaloylgruppene, og deretter etterfulgt av oppvarming av de således erholdte produkter med vandig HBr for å fjerne de beskyttende tosylgrupper. De ønskede produkter som erholdes derfra, er de tilsvarende 2,2-dihalo-1,12-diamino-4,9-diazadodecaner (1) som kan isoleres som deres tilsvarende tetrahydrohalogenid, og fortrinnsvis som deres tetrahydrobromidsalter.
2,2,11,11-tetrahalo-l,12-diamino-4,9-diazadodecan-derivatene ifølge oppfinnelsen kan lett fremstilles i henhold til den etterfølgende reaksjonssekvens. I denne sekvens har symbolene X^, Y^, Pht, Mes og Tos de samme betydninger som tidligere angitt, forutsatt at begge betydninger for X^ og begge betydninger for Y^ må være de samme.
To ekvivalenter av forbindelsene N-(2,2-dinalo-3-butenyl)-p-toluensulfonamid (11), fremstilt som angitt i henhold til den tidligere reaksjonssekvens, kan symmetrisk dialkyleres med en ekvivalent 1,4-dibrombutan under vannfrie betingelser i nærvær av kalium-t-butoxyd under anvendelse av et løsningsmiddel som dimethylformamid, under dannelse av de tilsvarende 3,3,12,12-tetrahalo-5,10-di-p-toluensulfonyl-5,10-diaza-l,13-tetradecadiener(19).
Oxydasjonen av dobbeltbindingene av (19) under anvendelse av KMnO^ i en vandig eddiksyreløsning fører til dannelse av de tilsvarende 2,2,11,ll-tetrahalo-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diaza-l,12-dodecandisyrer (20). Reduksjon av (20)
med boran-methylsulfidkompleks gir de tilsvarende 2,2,11,li-te tr aha lo- 4 ,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diaza-l,12-dodecan-dioler (21).
Omsetning av (21) med methansulfonylklorid i nærvær av pyridin under anvendelse av et vannfritt løsningsmiddel slik som diklormethan, fører til dannelse av de tilsvarende 1,12-methansulfonyloxy-2,2,11,ll-tetrahalo-4,9-di-p-toluensulfonyl-oxy-4,9-diazadodecaner (22). Ytterligere omsetning av (22) med kaliumfthalimid i vannfritt dimethylformamid gir de tilsvarende 1,12-difthalimido-2,2,11,ll-tetrahalo-4,9-di-p-toluensulf onyl-4 , 9-diazadodecaner (23) .
Forbindelsene (23) kan avbeskyttes i to trinn, først
ved oppvarming med hydrazin i et løsningsmiddel slik som ethanol for å fjerne fthaloylgruppene, og deretter ved oppvarming av de således erholdte produkter med vandig HBr for å fjerne de beskyttende tosylgrupper. De således erholdte produkter er de tilsvarende ønskede 2,2,11,11-tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diazadodecaner (1) som lett kan isoleres som deres tetrahydrobromidsalter (1).
Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, er anvendbare som anti-celledelende og antitumormidler. Mekanismen ved hvilken disse forbindelser virker, er ikke kjent. Hva som imidlertid er kjent, er at når forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, tilsettes til et dyrkningsmedium av voksne rotte-hepatomavevkulturceller (HTC), finner det sted en markert reduksjon av cellevekst. I kombinasjon med kjente ornithindecarboxylaseinhibitorer slik som 2-difluormethyl-2,5-diaminopentansyre (DFMO) eller [2R,5R]-6-heptyn-2,5-diamin (R,R-MAP), finner det sted en ytterligere inhibering av cellevekst.
Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, er også blitt funnet å være i stand til å nedsette neoplastisk celledeling når de testes i standard dyretumormodeller. En foretrukket måte for anvendelse av disse forbindelser er i kombinasjon med DFMO eller [R,R]-MAP; eller i kombinasjon med andre terapeutiske metoder eller midler som er kjent for å påvirke polyaminmetabolismen ved behandling av neoplasmer i dyr. Som anvendt her, menes med uttrykket "dyr" varmblodige pattedyr slik som mus, rotter, hunder, katter, marsvin, kveg, hester og mennesker.
Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, kan anvendes både profylaktisk og terapeutisk. Mengden av aktiv bestanddel for terapeutisk administrering kan variere over et vidt område og er avhengig av slike faktorer som arten av det dyr som skal behandles, dets alder, helse, kjønn, vekt, art og strenghet av den tilstand som skal behandles. Generelt vil en terapeutisk effektiv mengde av den aktive bestanddel som skal administreres, variere fra 0,2 til 5 g, og fortrinnsvis fra 0,5 til 3 g pr. dag. For profylaktisk administrering kan tilsvarende lavere doser på fra 0,05 til 2 g pr. dag anvendes.
Administrert i kombinasjon med andre ornithin-decarboxyl-aseinhibitorer slik som DFMO eller [R,R]-MAP, administreres en mengde på fra 0,1 til 4 g av det bestemte gem-dihalo- eller tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diazadodecan og fra 0,5 til 10 g av ornithin-decarboxylaseinhibitor pr. dag.
Forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen, kan administreres oralt. Eksempler på doseringsnivåer for oral administrering varierer fra 2 til 50 mg pr. kg kroppsvekt. Fortrinnsvis administreres fra 10 til 20 mg pr. kg av gem-dihalo- eller tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diazadodecan oralt pr. dag i oppdelte doser. I de tilfeller hvor legemidlet administreres parenteralt, anvendes tilsvarende lavere doser. Administrert i kombinasjon med ornithin-decarboxylase-inhibitorer kan forbindelsene administreres i standard doser-ingsenhetsformer slik som tabletter, kapsler, dragéer, piller, eliksirer, emulsjoner, suspensjoner og forskjellige intra-venøse, intramuskulære eller intradermale suspensjoner.
Administrert oralt er den foretrukne doseringsform en
tablett eller kapsel. Mengden av aktiv bestanddel inneholdt i hver doseringsenhet, vil selvsagt variere avhengig av den bestemte art av det anvendte gem-dihalo- eller tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diazadodecan, og den bestemte doseringsform som anvendes. Generelt vil en gitt doseringsenhet inneholde fra 10 til 500 mg aktiv bestanddel i tillegg til forskjellige farmasøytiske eksipienter inneholdt deri. Tabletter innehold-ende fra 100 til 400 mg aktiv bestanddel, er den foretrukne doseringsenhet og kan administreres b.i.d., eller t.i.d. eller q.i.d.
Eksempel 1
Fremstilling av 6, 6- difluor- 1, 12- diamino- 4, 9- diazadodecan-2, 2- difluor- 1, 4- butandiol
120 g (0,78 mol) 2,2-difluorravsyre og 540 ml trifluor-eddiksyreanhydrid ble kokt under tilbakeløskjøling (badtemperatur 80°C) i 2 timer. Mesteparten av trifluoreddiksyren ble destillert under anvendelse av en kort Vigreux-kolonne hvor de sluttelige spor ble fjernet under vakuum (12 mm Hg, 50°C) og sluttelig ved avdrivning to ganger med carbontetra-klorid. Det oljeaktige residuum stivnet ved skraping med petroleumether. Filtrering og vasking med petroleumether ga 2,2-difluorravsyreanhydrid som svakt fiolette krystaller: 98 g (92%) . 98 g (0,72 mol) 2,2-difluorravsyreanhydrid ble oppløst i diklormethan og langsomt tilsatt under omrøring til methanol avkjølt på et isbad. Blandingen ble holdt ved romtemperatur over natten, fordampet og avdrevet to ganger med carbontetra-klorid under dannelse av methyl-2,2-difluorsuccinat som en svakt brun olje: 121 g (100%).
I en 4 liters kolbe utstyrt med en tilbakeløpskjøler og 1 liters dråpetrakt ble en løsning av 88 ml (10 M) BH3.Me2S kompleks i 1 liter tørt diklormethan langsomt tilsatt i løpet av 2 timer til en omrørt løsning av 120 g (0,714 mol) methyl-2,2-difluorsuccinat i tørt tetrahydrofuran ved 20°C. Etter kokning under tilbakeløpskjøling (badtemperatur 80°C) i 15 timer fikk blandingen avkjøles til romtemperatur, og, 1 liter methanol ble langsomt tilsatt. Fordampning ga methyl-2,2-difluor-4-hydroxybutyrat som en olje som ble avdrevet med 1 liter methanol og til slutt med CC14 under dannelse av en gul olje: 100 g (92%).
Til en kald (0°C) løsning av 10,3 g (0,272 mol) natriumborhydrid i ethanol ble en løsning av 55 g (0,36 mol) methyl-2,2-difluor-4-hydroxybutyrat i ethanol langsomt tilsatt mens den indre temperatur på reaksjonsblandingen ble opprettholdt mellom -5 og 0°C. Blandingen ble omrørt i 1 time ved 0°C hvoretter 200 ml av en 4N løsning av HCl-gass i methanol forsiktig ble tilsatt. Natriumklorid ble filtrert, methanolen ble fjernet under vakuum, og residuet ble oppløst i ethanol. Ytterligere NaCl ble igjen fjernet ved filtrering (membran-filter), og fordampning av filtratet ga forbindelsen 2,2-difluor-1,4-butandiol som en farveløs olje når den var destillert i et kulerør ved 150°C/0,05 mm Hg; 41 g (90%).
2, 2- difluor- 1, 4- diaminobutan
Til en omrørt blanding av 12,97 g (103 mM) 2,2-difluor-1,4-butandiol, 65 ml tørt pyridin og 200 ml diklormethan ble langsomt tilsatt en løsning av 23,6 g methansulfonylklorid i 50 ml diklormethan. Omrøringen ble fortsatt over natten, og blandingen ble vasket to ganger med 2 N HC1, 10% vandig NaHCO^ inntil nøytral verdi, og sluttelig med vann. Den organiske løsning ble tørket (MgSO^) og fordampet under dannelse av 1,4-bis-methansulfonyloxy-2,2-difluorbutan som en svakt gul olje (25,4 g, 87,5) som krystalliserte ved skraping med tørr ether: hvite krystaller, 22,3 g (77%).
66 g (234 mM) 1,4-bis-methansulfonyloxy-2,2-difluor-butan, 97 g (10% overskudd) av kaliumfthalimid og 700 ml tørr DMF ble omrørt og oppvarmet (badtemperatur 110°C) under nitrogen i 110 timer. Mesteparten av DMF ble fjernet under vakuum (oljepumpe), og vann ble tilsatt til residuet. Det utfelte materiale ble filtrert, vasket tre ganger med vann, oppløst i kloroform, vasket med 1 N NaOH (to ganger) og saltvann
(to ganger). Etter tørking av den organiske løsning (Na2SO^) og konsentrering, begynte forbindelsen 2,2-difluor-1,4-difthalimidobutan å krystallisere. Hexan ble tilsatt, det erholdte, faste materiale ble oppsamlet og vasket med ether under dannelse av hvite krystaller: 69,55 g (77%).
Under nitrogen og under anvendelse av kraftig omrøring ble en blanding av 69,55 g (180,6 mM) 2,2-difluor-1,4-difthalimidobutan, 361 ml tetrahydrofuran og 361 ml av en IN løsning av hydrazinhydrat i ethanol oppvarmet over natten til 90°C (badtemperatur). Etter tilsetning av 700 ml 6 N HC1 ble omrøringen og oppvarmingen fortsatt i 1,5 time. Reaksjonsblandingen ble avkjølt (isbad), og bunnfallet ble filtrert (ethanolvasket). Filtratet ble fordampet, residuet ble tatt opp i vann, filtrert og fordampet igjen. Denne prosedyre ble gjentatt en gang under anvendelse av et membran-filter (Millipore<®>). Residuet ble avdrevet med isopropanol (to ganger) og ethanol (to ganger) for å fjerne sluttelige spor av vann. Oppslutning med ethanol og etterfølgende filtrering av produktet førte til dannelse av hvite krystaller som ble suksessivt vasket med ethanol, aceton og ether:
30,9 g (87%). Dette materiale ble omkrystallisert ved oppløs-ning i den minimale mengde av varmt vann (ca. 50 ml), filtrering og tilsetning av ethanol under dannelse av rent 2,2-difluor-1,4-diaminobutan som dihydrokloridsalt: 22 g (61,8%).
6, 6- difluor- 1, 12- difthalimido- 4, 9- di- p- toluensulfonyl- 4, 9-diazadodecan
Til en blanding av 1,57 g (8 mM) 2,2-difluor-1,4-diaminobutan-dihydroklorid, 3,23 g (4 ekvivalenter) triethylamin og tørt diklormethan ble langsomt tilsatt under omrøring en løsning av 3,04 g (2 ekvivalenter) toluensulfonylklorid i diklormethan. Etter omrøring over natten ved romtemperatur ble ytterligere diklormethan tilsatt. Reaksjonsblandingen ble vasket to ganger med 1 N HC1, to ganger med saltvann,
ble tørket (Na2S0^) og fordampet under dannelse av hvite krystaller: 3 g. Det resulterende materiale ble oppsluttet med ether og grundig vasket med ether under dannelse av rent 2,2-difluor-1,4-di-p-toluensulfonylaminobutan: 2,45 g (71%).
Under nitrogen ble 1,3 g (2 ekvivalenter) kalium-t-butoxyd tilsatt til en omrørt løsning av 2,45 g (5,67 mM) 2,2-difluor-1,5-di-p-toluensulfonylaminobutan i 5 ml tørt dimethylformamid. Etter 30 minutter ved romtemperatur ble ytterligere 5 ml dimethylformamid, 3,04 g (2 ekvivalenter) N-3-brompropylfthalimid og 170 mg natriumjodid tilsatt. Blandingen ble omrørt over natten, dimethylformamidet ble fjernet under vakuum (oljepumpe). 250 ml vann ble tilsatt til residuet, og bunnfallet ble filtrert, vasket med vann og tørket over P2°5: 4,57 9* Det urene materiale ble omkrystallisert fra kloroform/ether under dannelse av rent 6,6-difluor-1,12-difthalimido-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecan som hvite krystaller: 3,45 g (75%).
6, 6- difluor- 1, 12- diamino- 4, 9- diazadodecan
En blanding av 3,4 g (4,22 mM) 6,6-difluor-1,12-difthalimido-4 ,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecan, 8,5 ml ethanol og 8,5 ml av en 1 N løsning av hydrazinhydrat i ethanol ble omrørt og oppvarmet (badtemperatur: 90°C) over natten. Fordampning og avdrivning to ganger med methanol ga et residuum som ble oppløst i en blanding av 20 ml vann, 20 ml methanol og 40 ml konsentrert HC1 som ble oppvarmet (badtemperatur: 90°C) under tilbakeløpskokning i 3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, filtrert og fordampet, og residuet ble oppløst i varm 1 N HC1. Løsningen ble filtrert, filtratet ble fordampet, og residuet ble avdrevet to ganger med isopropanol og to ganger med ethanol. Residuet ble oppløst i ethanol, ether ble tilsatt, og etter fordampning av løs-ningsmidlet ble det erholdt 1,12-diamino-6,6-difluor-4,9-di-p-toluensulf onyl-4 , 9-diazadodecan som et hvitt, krystallinsk skum: 2,7 g (kvantitativt utbytte).
2,7 g (4,36 mM) 1,12-diamino-6,6-difluor-4,9-di-p-toluensulf onyl-4,9-diazadodecan og 47% vandig HBr ble kokt under tilbakeløpskjøling (badtemperatur: 110°C) i 17 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble løsningen forsiktig ekstrahert 3 ganger med ether og til slutt med kloroform. Fordampning av den vandige fase etterfulgt av avdrivning to ganger med isopropanol og to ganger med ethanol ga et fast residuum som ble oppsluttet med aceton, oppsamlet og vasket med aceton (tre ganger) og tre ganger med ethanol og til slutt med ether: hvite krystaller, 1,8 g (74%). Dette materiale ble omkrystallisert ved oppløsning i varm (80°C)/ vandig ethanol (100 ml, f^O: ethanol 1:9), filtrering gjennom papir og tilsetning av ytterligere 10-20 ml ethanol under dannelse av det ønskede 6,6-difluor-1,12-diamino-4,9-diazadodecan som tetra-hydrobromidsalt: hvite krystaller, 1,2 g (49%).
Eksempel 2
Fremstilling av 2, 2, 11, 11- tetrafluor- 4, 12- diamino- 4, 9-diazaoctan
1- fthalimido- 2, 2- difluor- 3- buten
Til en omrørt blanding av 12,97 g (103 mM) 2,2-difluor-1,4-butandiol, 65 ml tørt pyridin og 200 ml diklormethan ble
langsomt tilsatt en løsning av 23,6 g methansulfonylklorid i 50 ml diklormethan. Omrøringen ble fortsatt over natten. Reaksjonsblandingen ble vasket to ganger med 2 N HC1, etterfulgt av 10% vandig NaHCO^ inntil den var nøytral, og deretter med vann. Det organiske lag ble tørket (MgS0r), og etter fordampning av løsningsmidlene ble det erholdt en svakt gul olje. Krystallisering ble fremkalt ved skraping av oljen med tørr ether under dannelse av 1,4-bis-methansulfonyloxy-2,2-difluorbutan som hvite krystaller: 22,3 g (77%). 20 g (71 mM) 1,4-bis-methansulfonyloxy-2,2-difluorbutan og 21,6 g (142 mM) diazabicycloundecen ble omrørt med 150 ml tørt tetrahydrofuran og ble oppvarmet over natten ved 80°C under nitrogen. Løsningsmidlene ble fjernet under vakuum, og restoljen ble oppløst i diklormethan, vasket to ganger med 1 N HC1, to ganger med saltvann og tørket (Na2S04). Fordampning av løsningsmidlene ga 1-methansulfonyl-2,2-difluor-3-buten som en olje: 11,2 g (85%).
11,2 g (60,2 mM) 1-methansulfonyl-2,2-difluor-3-buten, 12,3 g (66,4 mM) kaliumfthalid og 30 ml tørt dimethylformamid ble omrørt og oppvarmet (badtemperatur 110°C) under nitrogen i 120 timer. Etter avkjøling til romtemperatur ble det urene reaksjonsprodukt utfelt ved tilsetning av vann (ca. 300 ml), filtrert og oppløst i diklormethan. Diklormethanløsningen ble vasket to ganger med 1 N kaliumhydroxyd, to ganger med vann og tørket (Na2S04) og fordampet under dannelse av 1-fthalimido-2,2-difluor-3-buten som beige-farvede krystaller: 11,9 g (83%) .
l- p- toluensulfonamino- 2, 2- difluor- 3- buteri
11,4 g (48,1 mM) 1-fthalimido-2,2-difluor-3-buten ble oppvarmet i 20 timer. Etter avkjøling på et isbad ble fthal-syren fjernet ved filtrering, og filtratet ble fordampet.
Det således erholdte residuum ble oppløst i vann, ekstrahert
to ganger med ether, fordampet til tørrhet og avdrevet med isopropanol. Triturering med ether ga hygroskopiske krystaller av l-amino-2,2-difluor-3-buten som hydroklorid-saltet: 6,12 g (88%).
Til en omrørt blanding av 6,1 g (42,5 mM) l-amino-2,2-difluor-3-buten-hydroklorid, 50 ml tørt diklormethan og 8,74 g (2 ekvivalenter) triethylamin, hvor alt var blitt av-kjølt på et isbad, ble langsomt tilsatt en løsning av 8,1 g (1 ekvivalent) tosylklorid i 50 ml diklormethan. Omrøringen ble fortsatt over natten ved romtemperatur, ytterligere diklormethan ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og det resulterende, organiske lag ble vasket to ganger med 1 N HC1, to ganger med vann og tørket (Na2S04). Fordampning av løs-ningsmidlene ga et brunt, halvfast materiale (9,66 g) som ble renset ved flashkromatografi på silica (300 g, eluerings-middel: ethylacetat/petroleumether 20-80; fraksjonsstørrelse 100 ml). Fraksjon 17-25 ble kombinert og fordampet under dannelse av 1-p-toluensulfonamino-2,2-difluor-3-buten som hvite krystaller; 4,8 g (43%). Den ønskede forbindelse kan omkrystalliseres fra ether/petroleumether under dannelse av meget fine, bomullslignende nåler.
Ved å følge hovedsakelig samme prosedyre for fremstilling av 2,2-difluor-4,12-diamino-4,9-diazadodecan ble to ekvivalenter 1-p-toluensulfonamino-2,2-difluor-3-buten som ovenfor fremstilt, alkylert med en ekvivalent 1,4-dibrombutan; dobbeltbindingene ble oxydert til den tilsvarende dicarboxylsyre med KMnO^ i vandig eddiksyre; de resulterende dicarboxylsyrer ble redusert til de tilsvarende primære dioler med boran-methylsulfidkompleks; diolene ble mesylert med methansulfonylklorid; mesylderivatet ble omsatt med kaliumfthalimid under dannelse av det tilsvarende 1,12-difthalimidoderivat; og fthaloyl- og tosyl-beskyttelsesgruppene ble fjernet under dannelse av det ønskede 2,2,11,11-tetrafluor-1,12-diamino-4,9-diazadodecan.
Demonstrering av den anti- celledelende effekt av 6, 6- difluor-1, 12- diamino- 4, 9- diazadodecan
Morris rotte-hepatoma 7288C (HTC) celler ble rutine-messig dyrket som en suspensjonskultur i Swim's 77 medium supplert med 10% (V/V) dialysert hesteserum, 11,0 mM glucose, 2 mM glutamin, 0,057 mM cystin, 5,9 mM NaHC03 og 50 mM N-tris-(hydroxymethyl)-methylglycin. HTC cellekulturene ble inkubert i nærvær eller fravær av 1 um eller 10 pm av forbindelsen 6,6-difluor-1,12-diamino-4,9-diazadodecan og observert i et tidsrom på 11 dager.
Celledyrkningsmediet ble forandret ved dag 2 for å opp-rettholde celler i en logaritmisk vekstfase. Det virkelige celletall ble bestemt ved celletelling, og den relative cellevekst ble beregnet under hensyntagen til de forskjellige anvendte fortynningsfaktorer. Den prosentvise inhibering av cellevekst ble beregnet i henhold til ligningen:
hvori
N 0 er den relative vekst av kontrollkulturer ved tid = 0,
c
Ncn er den relative vekst av kontrollkulturer ved tid = n,
N.j.0 er den relative vekst av testkulturer ved tid = 0, og
Ntn er den relative vekst av testkulturer ved tid = n.
Tabell I illustrerer at administrering av 1 pm av 6,6-difluor-1,12-diamino-4,9-diazadodecan til kulturmediet inhiberer celleveksten med 54% etter 4 dager, mens administrering av 10 pm av legemidlet inhiberer celleveksten med 77% etter samme periode.

Claims (2)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive gem-dihalo- eller tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diazadodecan-derivater av formel hvori X og Y betegner hydrogen eller halogen, forutsatt at når det gjelder dihaloderivatene, er begge halogener til stede på ett og bare ett carbonatom, og når det gjelder tetrahaloderivatene, er forbindelsene 2,2,11,11-halo-substituerte, og farmasøytisk akseptable salter derav, karakterisert ved at
(1) når det gjelder 6,6-dihaloderivatene: (a) alkylering av 4,9-di-p-toluensulfonylamino-butaner med to ekvivalenter 3-brompropylfthalimid under dannelse av de tilsvarende 6,6-dihalo-l,12-dif thalimido-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecaner ; (b) oppvarming av angitte 4,9-diazadodecaner med hydrazin for å fjerne de fthaloyl-beskyttende grupper, etterfulgt av oppvarming med vandig HBr for å fjerne de p-toluensulfonyl-beskyttende grupper; og isolering av de ønskede 6,6-dihalo-l,12-diamino-4,9-diazadodecaner derfra;
(2) når det gjelder 2,2-dihalo-derivatene: (a) omsetning av 2,2-dihalo-12-fthalimido-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecanoler med methansulfonylklorid under dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-l-methansulfonyloxy-12-fthalimido-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecaner og omsetning av angitte dodecaner med kaliumfthalimid under dannelse av de tilsvarende 2,2-dihalo-l,12-difthalimido-4,9-di-p-toluensulf onyl-4 ,9-diazadodecaner; (b) oppvarming av angitte 1,12-difthalimidododecaner med hydrazin i ethanol for å fjerne de fthaloylbeskyttende grupper, etterfulgt av oppvarming med vandig HBr for å fjerne de p-toluensulfonylbeskyttende grupper; og isolering av de ønskede 2,2-dihalo-l,12-diamino-4,9-diazadodecaner derfra; og
(3) når det gjelder 2,2,11,11-tetrahaloderivatene: (a) omsetning av 2,2,11,ll-tetrahalo-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diaza-l,12-dodecandioler med methansulfonylklorid, under dannelse av de tilsvarende 1,12-methansulfonyloxy-2,2,11,ll-tetrahalo-4,9-di-p-toluen-sulf onyloxy-4 , 9-diazadodecaner , og omsetning av angitte 1,12-methansulfonyloxy-4,9-diazadodecaner med kaliumfthalimid under dannelse av de tilsvarende 1,12-dif thaiimido-2,2,11,ll-tetrahalo-4,9-di-p-toluensulfonyl-4,9-diazadodecaner; (b) oppvarming av angitte 1,12-difthalimido-4,9-diazadodecaner med hydrazin i ethanol for å fjerne de fthaloylbeskyttende grupper, etterfulgt av oppvarming med vandig HBr for å fjerne de p-toluensulfonylbeskyttende grupper; og isolering av de ønskede 2,2,11,ll-tetrahalo-4 ,12-diamino-4,9-diazadodecaner derfra.
2. Fremgangsmåte ifølge krav 1 for fremstilling av 6,6-difluor-1,12-diamino-4,9-diazadodecan, karakterisert ved at tilsvarende utgangsmaterialer anvendes.
NO863344A 1985-08-21 1986-08-20 Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive gem-dihalo- og tetrahalo-1,2-diamino-4,9,-diaza-dodecaner. NO164973C (no)

Priority Applications (2)

Application Number Priority Date Filing Date Title
NO894557A NO165878C (no) 1985-08-21 1989-11-15 2,2-dihalo-1,4-diaminobutaner.
NO900699A NO167568C (no) 1985-08-21 1990-02-13 Gem-dihalo- eller tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diazadodecan-derivater, og diagnostiske midler inneholdende disse.

Applications Claiming Priority (1)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US76793485A 1985-08-21 1985-08-21

Publications (4)

Publication Number Publication Date
NO863344D0 NO863344D0 (no) 1986-08-20
NO863344L NO863344L (no) 1987-02-23
NO164973B true NO164973B (no) 1990-08-27
NO164973C NO164973C (no) 1990-12-05

Family

ID=25081013

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO863344A NO164973C (no) 1985-08-21 1986-08-20 Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive gem-dihalo- og tetrahalo-1,2-diamino-4,9,-diaza-dodecaner.

Country Status (19)

Country Link
EP (1) EP0220409B1 (no)
JP (2) JPH0660131B2 (no)
KR (1) KR900006124B1 (no)
CN (1) CN1012815B (no)
AR (1) AR242554A1 (no)
AT (1) ATE69801T1 (no)
AU (1) AU585052B2 (no)
CA (1) CA1274547C (no)
DE (1) DE3682652D1 (no)
DK (1) DK396786A (no)
ES (1) ES2001247A6 (no)
FI (1) FI84817C (no)
GR (1) GR862148B (no)
HU (1) HUT44754A (no)
IL (1) IL79753A0 (no)
NO (1) NO164973C (no)
NZ (1) NZ217247A (no)
PT (1) PT83232B (no)
ZA (1) ZA866180B (no)

Families Citing this family (4)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4695654A (en) * 1985-08-21 1987-09-22 Merrell Dow Pharmaceuticals Inc. Gem-dihalo-1,8-diamino-4-aza-octanes
JPH06181890A (ja) * 1992-10-06 1994-07-05 Terumo Corp Mri造影剤
KR101286158B1 (ko) * 2011-08-24 2013-07-15 씨제이제일제당 (주) 발효액에서 1,4-디아미노부탄의 분리 및 정제하는 방법
CN109456198A (zh) * 2018-11-14 2019-03-12 上海阿拉丁生化科技股份有限公司 一种2,2`-二氨基-n-甲基二乙胺的合成方法

Family Cites Families (3)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4004996A (en) * 1974-12-23 1977-01-25 Merck & Co., Inc. Fluorination of organic compounds
GB2082579B (en) * 1980-08-23 1984-02-08 Merrell Toraude & Co Fluorinated diaminobutane derivatives
US4695654A (en) * 1985-08-21 1987-09-22 Merrell Dow Pharmaceuticals Inc. Gem-dihalo-1,8-diamino-4-aza-octanes

Also Published As

Publication number Publication date
CN1012815B (zh) 1991-06-12
FI863353A (fi) 1987-02-22
KR900006124B1 (ko) 1990-08-24
NO863344L (no) 1987-02-23
DE3682652D1 (de) 1992-01-09
GR862148B (en) 1986-12-23
JPH072741A (ja) 1995-01-06
CA1274547A (en) 1990-09-25
CN86105088A (zh) 1987-04-29
JPH0660131B2 (ja) 1994-08-10
ATE69801T1 (de) 1991-12-15
JPS6245565A (ja) 1987-02-27
JPH0798777B2 (ja) 1995-10-25
AU6155786A (en) 1987-02-26
NZ217247A (en) 1989-10-27
EP0220409B1 (en) 1991-11-27
AR242554A1 (es) 1993-04-30
NO863344D0 (no) 1986-08-20
HUT44754A (en) 1988-04-28
PT83232A (en) 1986-09-01
CA1274547C (en) 1990-09-25
ES2001247A6 (es) 1988-05-01
DK396786D0 (da) 1986-08-20
ZA866180B (en) 1987-04-29
FI84817B (fi) 1991-10-15
PT83232B (pt) 1988-07-01
DK396786A (da) 1987-02-22
IL79753A0 (en) 1986-11-30
NO164973C (no) 1990-12-05
AU585052B2 (en) 1989-06-08
EP0220409A2 (en) 1987-05-06
FI84817C (fi) 1992-01-27
FI863353A0 (fi) 1986-08-19
EP0220409A3 (en) 1988-12-14
KR870002046A (ko) 1987-03-28

Similar Documents

Publication Publication Date Title
JP2001527058A (ja) ノイラミニダーゼ阻害剤として有用な置換シクロペンタン及びシクロペンテン化合物
FR2505835A1 (fr) Nouvelles 1,2-diaminocyclobutene-3,4-diones, leur procede de preparation et composition pharmaceutique les contenant
EP1386908B1 (en) Amine derivative with potassium channel regulatory function, its preparation and use
JP2000510833A (ja) 抗―ウイルス性化合物群
JPH06506442A (ja) 1−(4−アシルアミノフェニル)−7,8−メチレンジオキシ−5h−2,3−ベンゾ−ジアゼピン誘導体及びその酸付加塩、それを含む製薬学的組成物及びその製造方法
JP2010024243A (ja) 緑内障および近視を処置するためのベンゾ[g]キノリン誘導体
JPH06505997A (ja) 興奮性アミノ酸系神経伝達物質アンタゴニストとしての合成ヘテロアリールポリアミン
NO863944L (no) L-dopa-derivater, fremgangsmaate til deres fremstilling og farmasoeytisk blanding inneholdende disse derivater.
NO164973B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive gem-dihalo- og tetrahalo-1,2-diamino-4,9,-diaza-dodecaner.
NO164972B (no) Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive gem-dihalo-1,8-diamino-4-aza-octaner.
EP0015418B1 (en) Process for the separation of the two optical isomers of 1-(o-methoxyphenoxy)-3-isopropylamino-propan-2-ol, optical isomers obtained thereby and pharmaceutical compositions of the levorotatory antipode thereof
US3030371A (en) Process for the preparation of d-and l-aryl-(2-pyridyl)-amino alkanes
US4719313A (en) Gem-dihalo and tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diaza-dodecanes
PL149466B1 (en) Method of obtaining novel polymorph i of mononoethanolamine n-/2-pyridilo/-2-methyl-4-hydroxy-2h-1,2-benzothiazin-3-carbonamide 1,1-dioxide salt
AU636053B2 (en) 5&#39;-amine substituted adenosine analogs as immunosuppressants
US4446151A (en) Decarboxylase-inhibiting fluorinated pentane diamine derivatives
JPS5843987A (ja) 新規なジメチルホスホルアミデ−ト化合物
US4914240A (en) Gem-dihalo-1, 8-diamino-4-aza-octanes
US4778926A (en) Gem-dihalo and tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diaza-dodecanes
CN115850289B (zh) 一种新型普拉洛芬衍生物及其药物组合物和用途
PT1692118E (pt) Processo para a resolução de nefopan
NO153172B (no) Analogifremgangsmaate ved fremstilling av terapeutisk aktive decarboxylaseinhiberende fluorerte alkandiaminderivater
CA1265160A (en) Gem-dihalo and tetrahalo-1,12-diamino-4,9-diaza- dodecanes
TW200480B (no)
CA2416199A1 (en) Adenosine compound and pharmaceutical composition containing the same