NO164275B - Fremgangsmaate for fremstilling av et fosfolipid-preparat. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for fremstilling av et fosfolipidpreparat som administreres på forskjellige måter for behandling av forstyrrelser i sentralnervesystemet, spesielt de som er forbundet med aldring av hjernen.

Fosfolipider er en stor klasse lipider som er karakterisert ved en glyceroldel, som binder fosfat og fettsyrer. Den generelle formel for fosfolipider er som følger:

hvor X er en spesielt polar toppgruppe■som karakteriserer de forskjellige fosfolipidklassene. (Se Lehninger, Biochemistry, 2. utg. s. 228.)

Det forstås at fosfolipidenes rolle ved hematisk koagulering er avgjørende, men likevel ikke helt klar. På molekylnivå er det faktisk fortsatt mye å forklare når det gjelder innvirk-ninger mellom fosfolipidene under denne prosessen med koagule-ringsfaktorer.

Ved å gi et bilde av de indre og ytre koaguleringsforløpene er det mulig å observere at fosfolipider har en nøkkelrolle i koaguleringskaskaden. Fosfolipider utgjør faktisk 30 - 50% av rå tromboplastinpreparater, og deres sammensetning varierer av-hengig av preparatets opprinnelse. Hoveddelen utgjøres imidler-tid av fosfatidylkolin (<p>c) og fosfatidyletanolamin (PE), mens negativt ladede fosforlipider som f.eks. fosfatidylserin (PS) og fosfatidylinositol (PI) utgjør en liten del (Liu D.T.H et al. Thromb. Res. 7 (1975) 213-221).. Den polare gruppen i fosfolipi-det har en avgjørende rolle ved dannelsen av kompleksene i koagu-leringsf orløpet (Othaes A.B. et al. Eur. J. Biochem. 27, (1972), 238-243; Nemerson Y. Adv. Exp. Med. Biol. 63, ,(1975) 245-253).

Når det gjelder spesifisiteten til den polare toppen, er dét observert at ved å kombinere vevfaktoren apoprotein med PE, gjenopprettes tromboplastisk aktivitet.fullstendig (Nemerson Y., se ovenfor; Liu D.T.H. et-al., se ovenfor). PC viser seg å være mindre aktiv, mens andre fosfolipidfraksjoner og PE ikke har noen aktivitet i det hele tatt, på tross av det faktum at de bin-des til apoproteinfraksjonen. Ifølge Wijngaards et al. (Biochem. Biophys. Acta 488, (1977), 161-171) er, lipidblandinger med mode-rate negative ladninger nødvendige for en fullstendig gjenopp-rettelse av tromboplastinaktiviteten.

Rollen til fosfolipider som tilsettes utenfra, er heller ikke helt klar. Det er faktisk materiale fra litteraturen som viser at fosfolipidpreparater fra cerebralt vev, fremstilt ved ekstraksjon i kloroform og tørket i aceton, opptrer in vitro som sterke koaguleringsmidler (Bell, W.M. et al., Nature 174 (1954), 880-881), mens fosfolipidblandinger som var ekstrahert fra cerebralt vev med kloroform:metanol fulgt av fjerning av ikke-li-piddelene med saltløsning har vist seg å være helt inaktive (Folch, H. et al., J. Biol. Chem. 226,, (1957) 497-509). Det skal bemerkes at i det første tilfelle var proteiner fra cerebralt vev tilstede, mens de i det andre tilfelle var fjernet ved forde-lingsprosessen.

Sammensetningen og renheten av de fosfolipider som anvendes er fortsatt hovedfaktoren for forståelse av deres nøyaktige roller, også tatt i betraktning det faktum at forskjellige aktiviteter er rapportert for de enkelte spesielle fosfolipidklassene. Det er imidlertid korrelasjonen mellom negativ ladning og koagulantaktivitet som gjør fosfatidylserin spesielt interessant for disse fenomener. Aktiviteten til PS er omdiskutert, idet noen forfattere faktisk . påstår at PS har en katalytisk virkning (Marcus A.J. Adv. Lip. Res. 4 (1966) 1-37), mens andre rapporterer en inhiberende aktivitet hos PS (Turner D.L. et al., J. Lip. Res. 5 (1964) 616-623) pga. dannelsen av inaktive komplekser. Mustard et al. (Nature, 196 (1962) 1963-1065) rapportererer også en antikoagulant aktivitet hos PS når det injiseres in vivo i hunder i et doseringsområde mellom 30 og 50 mg/kg. I tillegg er det rapportert at PE har en markert koagulant aktivitet (Rouser et al. Biochem, Biophys. Acta 28 (1958) 71-80; Turner D.L. et al. J. Lip. Res. 4 (1963) 52-56). Aktiviteten til en blanding av minst to fosfolipidklasser er imidlertid sannsynligvis mer interessant enn aktiviteten til de enkelte klassene..

Noen preparater med betydelig aktivitet er binære blandinger med PE/PS (65/35 vekt/vekt), PC/PS (57/43 vekt/vekt), PC/PG (48/52 vekt/vekt) og PG/stearoylamin (85/15 vekt/vekt) (Zwaal R. F.A. Bioche. Biophys. Acta 515, (1978), 163-205).

Den binære strukturen av PS/PC i nærvær av kalsium synes

å være viktig ved dannelsen av koaguleringsforløpskomplekser (Subbaiah E.V. et al. Biochem. Biophys. Acta 444, (1976) 131-146). Når PS utgjør 25% av blandingen med andre fosfolipider, viser det seg å være kritisk for bestemmelse, i dette område, av den maksimale biologiske aktiviteten ved omdannelsen fra protrom-bin og trombin (M.F. Lecompte et al. J. Electro. Anal. Chem. 104,

(1979) 537-541).

Det skal observeres at denne fosfolipidfraksjonen, nemlig fosfatidylserin, også er interessant pga. andre biologiske og farmakologiske aktiviteter.

Det er faktisk rapportert i litteraturen et bredt område av forskjellige biologiske prosesser der fosfatidylserin medvir-ker. Som en oppsummering er PS biologiske medvirkninger i fysi-ologiske fenomener de følgende: a) PS gjenoppretter ATPase-aktivitet forbundet med isolerte neuron-membraner (Wheeler og Whittam (1970), Nature 225, 449-450; Palatini et al. (1977) Biochem. Biophys. Acta 466, 1-9) . b) PS stimulerer aktivitet til isolert tyrosin-hydroksylase-enzym (Lloyd og Kaufmann (1974) Biochem. Biophys. Res.

Comm. 59 , 1962-1969 ; Raese et al,. (1976) Biochem. Pharma-col. 25, 2245-2250). c) PS-liposomer induserer cellefunksjon (Papahadjopoulos et al. (1973) Biochem. Biophys. Acta 323, 23-42).

I tillegg til de observerte biokjemiske effektene, har mange undersøkelsesretninger vist at cerebral metabolisme påvirkes av in vivo-administrasjonen av PS. Aktiviteten til dopami-nergiske og kolinergiske systemer påvirkes i stor grad, sannsynligvis ved en innvirkning på presynaptiske mekanismer som regu-lerer neurotransmit-frigjøring. Denne aktiviteten reflekteres i målbare virkninger på flere neuroendokrine, elektrofysiologiske og oppførsels-korrelater.

Spesielt har Bruni et al. (Nature 260 (1976) (5549), 331-333) rapportert en signifikant biologisk virkning av PS in vivo på cerebral karbohydratmetabolisme ved å fastslå en økning av det cerebrale glukose hematiske forholdet. Andre fosfolipider viste seg ikke i stand til å indusere ^enne virkningen.

Denne cerebrale aktiviteten etter injeksjon in vivo av PS ble bekreftet av Toffano et al. (Life (Sciences 23, (1978) 1093-1102), som viste at i cerebrale neurotransmittersystemer øket den intravenøse (i.v.) injeksjonen av ;PS omsetningshastigheten til norepinefrin i hypotalamus. Denne hypotalamiske effekten ble fulgt av en økning i affiniteten av tyrosin hydroksylase for dens syntetiske pteridin-kofaktor (Toffano, Battistin, "Neurochemistry and Clinical Neurology", (1980) 205-214) og ved en økning av

i

CAMP .

Disse virkninger korreleres med en økning av acetylkolin (ACh)-produksjon fra hjernebarken hos uretan-bedøvede rotter (Casamenti et al. J. Neurochem. (32 (1979) 529-533). Når ACh-nivåene i rottens hjernebark ble målt, ble det funnet at PS (30 mg/kg l/p. i 10 dager) forsterket virkningen av den antimuska-riniske medisinen scopolamin (Mantovani et al., Phospholipids in the Nervous System - Utg. 1, (1981) 165-172).

Virkningen av PS på cerebrale neurotransmittersystemer un-derstøttes av neuroendokrine, elektrofysiologiske og oppførsels-korrelater. Canonico et al. (Neuroendocrinology 33, (1981)

358 - 362) beskrev virkningene av PS på prolaktin-utskillelse hos rotter. Medisinen reduserte i akutt eller gjentatt administrasjon plasmaprolaktin-nivåene under forskjellige faser av "circadisk"-rytmen og inhiberte den plasmaprolaktinbølgen som er typisk for førbrunst-tiden hos hun-rotter.

På den annen side har en serie forsøk (Mantovani et al., se ovenfor; Toffano et al., New Trends in Nutrition Lipis Re-search, and Cardiovascular Diseases, (1981) 91-99) vist at den typiske ødeleggelse av EEG-mønster som induseres av den antikolinergiske medisinen scopolamin effektivt ble motvirket ved tid-ligere eller samtidig administrasjon av PS.

Aporti et al. (Res. Comm. Psychol. Psych. Behav. 7 (1982) (1), 131-143) har senere utvidet EEG-undersøkelsene ved å bruke datamaskinanalyse av EEG nedtegnet ved hjelp av implanterte kor-tikale og subkortikale elektroder i rotter som beveger seg fritt. Akutt administrasjon av PS forårsaket på et kortikalt nivå, en forandring av før-medisin-forholdene av amplitydene i de høyre og venstre hemisfærene. Virkningen ble mest uttalt ved slutten av 10 dager av kronisk administrasjon.

Denne virkning korreleres til en typisk instinktiv, under-søkende oppførsel, definert som omskiftning, og som vises av rotter som er plassert i et stort T-labyrintoppsett. Også denne typiske oppførsel forstyrres av den antikolinergiske medisinen scopolamin. Pepeu et al. (Aging Br. Dementia 13, (1980) 271-274) rapporterte at intreperental (i.p.) administrasjon av PS fullstendig motvirket den ødeleggende virkningen av scopolamin på spontan omskiftning i en T-labyrint.

Nylig har Toffano et al. (International Multidisciplinar Seminar: "Cerebral Pthology in Old Age", andre utgave (i trykk 1983)) gitt en overskikt over farmakologiske data oppnådd hos eldre dyr, for å vurdere den beskyttende virkningen av PS på de parametre som undergår forandringer med alderen. Injeksjon av PS innvirket fordelaktig på flere biokjemiske membranparametre, inkludert stimulering av (Na+K+)-ATPase, og motvirkning av al-ders-forbundne forandringer av molforholdet mellom kolesterol og fosfolipid. I sammenheng med dette hindret PS den alders-avhen-gige minskning av dopamin og dets katabolitter i rotte-striatum og lemområder.

I tillegg har en serie undersøkelser bekreftet en fordelaktig virkning av PS på lære- og mem<p>rerings-prosesser hos eldre rotter. Positive virkninger av PS på kognitive funksjoner hos eldre rotter er rapportert av Drago og Scapagnini, Neurobiology of Aging 2, (1981) 209-213.

Farmakologiske data som er rapportert i litteraturen gjør det klart at administrasjon til mennesker av farmasøytiske preparater inneholdende PS av cerebral opprinnelse og med en høy grad av renhet, kan representere en verdifull terapeutisk måte å behandle aldring av hjernen på, hvor en minskning av dopaminergisk kontroll er vel kjent. På den annen side antyder data som rapporterer virkningene av PS på blodkoagulering, en alvor-lig risiko for blødning ved administrasjon av PS. Dette er en spesielt uheldig risiko hos eldre pasienter, som ofte allerede lider av vaskulære komplikasjoner.

Foreliggende oppfinnelse grunner seg i hovedsaken på iden-tifisering av nye fosfolipidpreparater ved hjelp av hvilke det kan administreres meget rent fosfatidylserin til mennesker på forskjellige måter, med farmakologisk aktivitet på nervesystemet, men uten uønsket forandring av blodkoaguleringen. Preparatenes spesifikke farmakologiske profil består i modulering av den -dopa-minergiske kontrollen. Preparatene er derfor spesielt anvendbare for behandling av sykdommer som er karakterisert ved minsket dopaminergisk kontroll, nemlig innvirkning på de senile psyko-motor-syndromene, vaskulær cerebropati, kronisk og fremherskende psykisk komponent i høy alder, senil .demens og pre-senile syndromer subjektiv til post-trauma, post-anoksisk cerebropati og ekstrapyramidale syndromer.

Foreliggende oppfinnelse angår én fremgangsmåte for fremstilling av et fosfolipidpreparat av fosfatidylserin og fosfatidyletanolamin ekstrahert fra animalsk hjernevev, og fremgangsmåten karakteriseres ved at.en spesifisert mengde av fosfatidylserin-ekstrakten kombineres med en spesifisert

mengde av fosfatidyletanolaminekstrakten i et passende løsnings-middel, fortrinnsvis en blanding av metanol og kloroform, den

resulterende løsningen omrøres, den omrørte løsningen filtreres, og den filtrerte løsningen utfelles, fortrinnsvis med aceton, for derved å oppnå et fosfolipidpreparat omfattende 60-75 vekt% fosfatidylserin og 40-25 vekt% fosfatidyletanolamin.

Ved behandling av disse forskjellige sykdommer er det nød-vendig å eliminere hvilke som helst sekundære hematiske koaguleringseffekter som kan oppstå ved administrasjon av preparatene. Det er faktisk vel kjent at vaskulære komplikasjoner ofte opptrer hos gamle, slik at hematiske koaguleringseffekter må tas i betraktning ved behandlingen av disse sykdommer. Fosfolipid-preparatene som fremstilles ifølge oppfinnelsen består av fosfatidylserin som er ekstrahert fra hjernevev hos dyr. Disse spesielle preparatene har ingen uønskede virkninger på blodkoagule-r ing.

Detaljerte undersøkelser er utført på virkningen av fosfolipider som er ekstrahert og renset fra oksehjernebark. Disse undersøkelser har også bestemt virkningene av renset fosfatidylserin og binære blandinger av fosfatidylserin med andre enkle klasser av fosfolipider (PE, PC ogsfingomyelin). Denne undersø-kelse ble utført med som mål å oppnå et farmakologisk aktivt fosfatidylserinpreparat som har en uønsket bivirkning på hematisk koagulering. Spesifikk evaluering ble utført på virkningene på sentralnervesystemaktiviteten av in vivo administrering av fos-folipidpreparatene sammen med eventuelle bivirkninger på hematisk koagulering som kan opptre.

METODER:

Aktiviteten til de forskjellige produktene er evaluert in vivo ved intravenøs injeksjon av forskjellige fosfolipidpreparater i New Zealand-kaniner som veide 1,5 - 2 kg, i doser som varierer fra 0,5 mg/kg til 50 mg/kg. Fosfolipidene ble plassert i en løsning av Tris-HCl (50 mM, pH 7,4) og lydbehandlet inntil suspensjonen ble klar (alle mulige spor av titan fra "sonikato-ren" ble eliminert ved hjelp av sentrifugering). Etter behandlingen ble det tatt blod fra dyrene og dette ble testet på koagulering. Bestemmelsene ble utført ved bruk av hemokoaguleringsut-styr fra Biochemia (Boheringer, Mannheim) med et Digiclot Elvi 818-apparat på plasma oppnådd ved sentrifugering ved en hastighet på 4200 rpm i 10 minutter av blod i 3,8% natriumcitrat i et forhold på 1 : 9. Den parameter som ble vurdert var protrombintiden ifølge Quick.

Den farmakologiske aktiviteten til de enkelte produktprepa-ratene som ble testet, ble vurdert ved å måle cerebral glukose hos mus i samme doseringsområde, og betrakte denne parameter som en indikasjon på cerebral aktivering. I dette forsøket ble sveitsiske mus som veide mellom 20 og 25 g behandlet og drept 30 minutter etter injeksjon. Glukosenivåene ble målt som beskrevet av Bruni et al. i Nature 260 (1976) 331 - 333.

De enkelte preparater som ble testet, var som følger:

(1) fosfatidylserin (PS) fra oksehjernebark med en titer på over 90%; (2) fosfatidylserin + fosfatidyletanolamin.(BC-PS) med 75% PS og 2 5% PE vekt/vekt;

(3) fosfatidylserin + fosfatidyletanolamin (BC-PS^ med 65%

PS og 35% PE vekt/vekt;

(4) fosfatidylserin + fosfatidyletanolamin (BC-PS2) med 60% PS og 40% PE vekt/vekt; , (5) fosfatidylserin + fosfatidyletanolamin (BC-PS3) med 50% PS og 50% PE vekt/vekt; (6) fosfatidylserin + fosfatidyletanolamin (BC-PS4) med 40% PS og 60% PE vekt/vekt; (7) fosfatidylserin + fosfatidyletanolamin (BC-PS5) med 25% PS og 75% PE vekt/vekt; (8) fosfatidylserin + fosfatidyletanolamin (BC-PSg) med 85% PS og 15% PE vekt/vekt; (9) fosfatidylserin + fosfatidylcholin (BC-PS7) med 75% PS og 25% PC vekt/vekt; (10) fosfatidylserin + sfingomyelin (BC-PSg) med 75% PS og 25% SF vekt/vekt.

RESULTATER:

Resultatene fra de ovenfor beskrevne testene er oppsummert nedenfor i tabell 1 og 2.

Fra de resultater som måler koaguleringsparametrene, er det mulig å observere en klar antikoagulant aktivitet etter administrasjon av rent fosfatidylserin in vivo, hvilket bekrefter tid-ligere observasjoner av Mustard et al. (Nature 196, sider 1063 - 1065 (1965)).

Når det gjelder binære blandinger av PS pluss andre fosfolipider, varierer antikoagulantaktiviteten med forskjellige meng-der overensstemmende med den spesielle type fosfolipid som er forbundet med PS. Men når det gjelder BC-PS, er den målte protrombintiden i hovedsak den samme som for kontrollene, hvilket indikerer at denne blanding ikke har noen uønsket effekt på blodkoaguleringen.

En videre analyse av de resultater som angis i tabellene 1 Dg 2, viser at fosfatidylserin er den mest aktive fraksjonen for å øke hjerneglukosenivåer. Denne effekt kan også observeres når det gjelder binære blandinger av PS og andre fosfolipider, på en måte som er lik den for ren PS. Ved vurdering av de data som er angitt i tabell 2 med konstante doser på 20 mg/kg i.v. av rent PS, fremgår det at cerebral aktivitet økes for alle de binære blandingene av fosfolipider, sammenlignet med kontrollene. Aktiviteten på blodkoaguleringen varierer imidlertid meget avhen-gig av den spesielle binære blandingen, idet noen blandinger for-korter og andre forlenger den målte tiden sammenlignet med kontrollene .

Det er derfor av spesiell betydning å bemerke at bruken av en binær blanding av PS og PE (særlig 75% PS pluss 25% PE) ikke oppviser noen uønsket aktivitet på koaguleringen, mens den har god aktivitet på sentralnervesystemet (CNS). Det vil si at det PS-preparat som består av en blanding av fosfolipider oppviser god CNS-aktivitet slik det fremgår fra det målte cerebrale glu-kosenivået, men dette preparatet har også uønskede hematiske ko-aguleringsbivirkninger slik det fremgår av den forlengede protrombintiden. På den annen side oppviste de BC-PS^- og BC-PS^-preparater som ble administrert med konstante doseringsnivåer av den binære blandingen, minskede protrombintider i et mer godtag-bart område som angitt i tabell 1. Disse preparater (spesielt BC-PS^) oppviste imidlertid ikke tilstrekkelig ønskelig CNS-aktivitet slik det fremgår av de lave cerebrale glukosenivåer.

Ved administrering av konstante doser av PS i en binær blanding oppviste dessuten preparatene BC-PS^ og BC-PS^ også markert minskede protrombintider, slik at de lave protrombintidene for BC-PS^-preparatet faktisk representerer en uønsket bivirkning ved å forårsake koagulering av blodet med en hastighet som er for stor. Denne effekt ville føre til en risiko for trombose hos pasienter som ble behandlet med disse blandingene.

Fraksjonene av PS med PC, og PS med SF ble også funnet å være uønskede ved at de oppviste forlengede protrombintider.

Det er imidlertid fastslått av foreliggende oppfinnere at BC-PS-, BC-PS^- og BC-PS2~preparatene utgjør anvendbare farmasøy-tiske preparater. Alle disse tre preparater oppviser en godtag-bar protrombintid som er vesentlig redusert fra protrombintiden for PS og sammenlignbar med tiden for kontrollene, mens de på samme tid oppviser god CNS-aktivitet slik det fremgår av de.cerebrale glukosenivåene.

Det er derfor fastslått ifølge foreliggende oppfinnelse at et foretrukket fosfolipidpreparat med god CNS-aktivitet og uten uønskede hematiske koaguleringseffekter oppnås ved å fremstille en blanding av fra 60 til 75% PS med fra 40 til 25% PE. Mer foretrukket skal preparatet inneholde ca. 75% PS og 25% PE. Føl-gende eksempler beskriver spesielle farmasøytiske preparater fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse som er anvendbare for behandling av forskjellige sykdommer i sentralnervesystemet ved dopaminergisk kontrollmodulering.

EKSEMPEL 1

i

Fremstilling av fosfolipidpreparatet BC- PS

1000 g fosfatidylserin (PS) ekstrahert fra oksenervevev med en titer på mer enn 95% oppløses i 5 liter av en blanding av metanol : kloroform (2:1). 333 g fosfatidyletanolamin (PE) med en titer på mer enn 80% tilsettes til i løsningen.

Løsningen holdes i omrøring i 30 minutter, filtreres gjen-nom et steriliserende membranfilter og uttelles i 5 volumer aceton under passende omrøring.

Bunnfallet fraskilles og tørkes i vakuum ved lav tempera-tur .

På denne måte oppnås ca. 1250 g av et BC-PS-preparat.

EKSEMPEL 2

Fremstilling av f osf olipidpreparatet BC- PS-^

På samme måte som i "eksempel 1 oppløses 1000 g PS med en titer på mer enn 95% i 5 liter av en blanding av metanol kloroform (2:1) og 538 g PE med en titer på mer enn 80% tilsettes til løsningen.

Etter omrøring, filtrering, utfeining og tørking, oppnås ca. 1442 g av et BC-PS^preparat.

EKSEMPEL 3

Fremstilling av fosfolipidpreparatet BC- PS.,

På samme måte som i eksempel 1 oppløses 1000 g PS med en titer på mer enn 95% i 5 liter av en blanding av metanol:kloroform (2:1) og 666 g PE med en titer på mer enn 80% tilsettes til løsningen.

Etter omrøring, filtrering, utfeining og tørking oppnås ca. 1562 g av et BC-PS2~preparat.

EKSEMPEL 4

Eksempler på injiserbare farmasøytiske preparater

a) Et 2 ml medisinglass inneholder:

b) Et 5 ml medisinglass inneholder: c) Et 3 ml medisinglass inneholder:

De produkter som er beskrevet ovenfor i eksempel 4 kan anvendes i førstehjelpsterapi mot sykdommer i sentralnervesystemet. Mer spesielt kan disse preparatene anvendes akutt i anoksisk cerebropati og ekstrapyramidale traumatiske syndromer, pre-senil og senil demens, såvel som metabolisk encefalopati.

EKSEMPEL 5

Eksempler på orale farmasøytiske preparater

a) Hver geia.tinkapsel. inneholder : b) Hver gelatinkapsel inneholder: c) Hver pille inneholder: d) Hvert "operculum" inneholder:

De produkter som er beskrevet ovenfor i eksempel 5 kan anvendes i kroniske terapier. Spesielt kan disse preparater anvendes for å behandle involusjon av senile psyko-motor-syndromer, kronisk vaskulær cerebropati,• metabolisk encefalopati hos gamle, senil demens og pre-senile syndromer i forbindelse med post-trauma, post-anoksisk cerebropati og ekstrapyramidale syndromer.

Selv om de ovenstående farmasøytiske preparater er beskrevet i spesiell fysisk form med spesielle bærere, skal det forstås at de farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen kan sammen-settes i andre standard fysis;ke former kombinert med andre kjente farmasøytisk godtagbare bærere, bindemidler og fortynningsmidler.

Fra det ovenstående kan det ses at foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøy-tisk preparat som er anvendbar for behandling av sykdommer i sentralnervesystemet som er spesielt relatert til aldring av hjernen. Preparatene som fremstilles ifølge oppfinnelsen har god sentral-nervesystemaktivitet, mens de på samme tid ikke oppviser uønskede birkninger når det gjelder hematisk koagulering. Denne oppda-gelse er spesielt viktig for å tilveiebringe en metode for behandling, av sykdommer i sentralnervesystemet med fosfolipidpreparater, siden preparater som inneholder bare fosfatidylserin har en slik uønsket virkning på blodkoaguleringen at det ikke kan anvendes som et farmasøytisk preparat. Foreliggende oppfinnere har imidler-tid overvunnet dette problemet ved at det er oppdaget at et spesielt binært preparat av fosfatidylserin og fosfatidyletanolamin kan tilveiebringe et anvendbart aktivt farmasøytisk preparat uten de uønskede bivirkninger som man møter ved administrasjon av fosfatidylserin alene.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et fosfolipidpreparat av fosfatidylserin og fosfatidyletanolamin ekstrahert fra animalsk hjernevev, karakt; erisert ved at en spesifisert mengde av fosfatidylserin-ekstrakten kombineres med en spesifisert mengde av fosfatidyletanolaminekstrakten i et passende løsningsmiddel, fortrinnsvis en blanding av metanol og kloroform, den resulterende løsningen omrøres, den omrørte løsningen filtreres, og den filtrerte løsningen utfelles fortrinnsvis med aceton, for derved å oppnå et fosfolipidpreparat omfattende 60-75 vekt% fosfatidylserin og 40-25 vekt% fosfatidyletanolamin.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det som løsningsmiddel anvendes en 2:l-blanding av metanol:kloroform.

3. Fremgangsmåte ifølge krav l, karakterisert ved at ca. 75 vekt% fosfatidylserin kombineres med ca. 25 vekt% fosfatidyletanolamin.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at ca. 65 vekt% fosfatidylserin kombineres med ca. 35 vekt% fosfatidyletanolamin.

5. Fremgangsmåte ifølge krav i, karakterisert ved at ca. 60 vekt% fosfatidylserin kombineres med ca. 40 vekt% fosfatidyletanolamin.