NO161568B - Vulkanisert sjiktgummiblanding og anvendelse av denne forfremstilling av hjuldekk. - Google Patents

Description

Anordning for tilførsel av luft til kloakkvann.

Ved en rekke prosesser til rensning av kloakkvann må vannet få tilfort oksygen, vanligvis i form av luft. Herunder forsoker man også å bevirke en viss turbulens og bevegelse av kloakkvannet, dels for å bedre absorbsjonen av oksygenet i kloakkvannet og dels for å hindre sedimentering av kloakkslam i luftebassenget.

Man kan anvende forskjellige systemer til innforing av luft, f.eks. såkalte overflateluftere, d.v.s. mekaniske lufteapparater som roterende borster, turbinlignende roreverk eller lignende, eller innblåsningssystemer hvor luften tilfores under overflaten av kloakkvannet gjennom en rekke åpninger som står i forbindelse med en kilde for luft under trykk.

Den foreliggende oppfinnelse går ut på en anordning for til-for sel av luft til kloakkvann basert på innblåsning.

Ved tidligere kjente innblåsningsapparater er det vanlig å la neddykkede ror for tilforsel av luft ende i et perforert eller porost parti eller i en lignende anordning til fordeling av luften i bobler av onsket storrelse. Slike apparater vil i storre eller mindre grad være utsatt for å tettes til av slam. Dette skyldes at systemet fylles mer eller mindre med slamvann når lufttrykket faller, f.eks. ved stans av en kompressor for tilforsel av luft under trykk. Når kompressoren igjen startes og lufttrykket oker, vil imidlertid slammet ofte sette seg fast i de relativt trange åpninger i fordelingsinnretningen og tette igjen en del av disse. Luften vil naturligvis stromme den vei som gir den minste motstand, og hvis således overhode noen av åpningene i en fordelingsinnretning er åpne, vil trykket ikke kunne bli tilstrek-kelig hoyt til også å rense de eventuelt tilstoppede åpninger. Der har i årenes lop vært gjort mange forsok på å finne frem til et for-delingssystem som ikke tettes, og tendensen har tildels gått i retning av en grovere perforering. Det har imidlertid ikke lykkes å finne

frem til en fordelingsanordning som er helt fri for å tettes til. Ved alle kjente innblåsningssystemer er det derfor vanlig å anordne de neddykkede fordelingsinnretninger på en slik måte at de kan heves opp av kloakkvannet for rengjoring.

Hensikten med oppfinnelsen er å skaffe en anordning for tilforsel av luft til kloakkvann ved innblåsning, hvor dels tilbøyeligheten til tilstopning av de åpninger som tjener til tilforsel av luft under overflaten av kloakkvannet, ved driftsstans er redusert, slik at anlegget blir hovedsakelig vedlikeholdsfritt, og dels rengjøringen, hvis der allikevel inntreffer forstoppelser, lettes så meget at anordningen kan gjores stasjonær, d.v.s. ikke hev- og senkbar. Anordningen ifolge oppfinnelsen er derfor usedvanlig enkel og således rimelig i an-skaffelse og montering, samtidig som oksygeneringsvirkningen er til-fredsstillende og fremfor alt stabil. Anvendelse av anordningen ifolge oppfinnelsen skaper videre god turbulens og bevegelse av kloakkvannet. Disse egenskaper gjor at anordningen ifolge oppfinnelsen, spesielt under forhold hvor kraftforbruket er av underordnet betydning sammen-lignet med vedlikeholdsarbeidet, er vesentlig bedre enn andre innblåsning sanordning er.

Anordningen ifolge oppfinnelsen er altså av den art hvor luften under normal drift tilfores under overflaten av kloakkvannet gjennom en rekke åpninger som står i forbindelse med en kilde for luft under trykk, og den er karakterisert ved at disse åpninger er anordnet ved enden av hvert sitt ror med hoyst samme tverrsnitt av sin innvendige boring som åpningen, og at hvert ror er tilsluttet luftkilden via hver sin avstengningsventil eller -kran som er åpen under normal drift, men kan stenges for Skning av trykket på de ovrige åpninger hvis dette skulle være nodvendig for rensing av disse. Alle avstengningsventilene er fortrinnsvis anordnet over overflaten av kloakkvannet. Fortrinnsvis har rorene som i og for seg kjent konstant innvendig tverrsnitt og er avskåret nedentil for dannelse av utblåsningsåpningen.

Også ved en slik anordning vil rorene naturligvis bli fylt av slamvann når f.eks. kompressoren stanses. De enkle ror med en eneste stor utblåsningsåpning vil imidlertid raskt blåses rene når kompressoren påny startes. Hvis et enkelt eller flere ror allikevel skulle bli tilstoppet, kan det blåses opp ved betjening av de nevnte ventiler,

slik at trykket på den åpning som er tilstoppet, okes. Dette er mulig fordi hvert enkelt ror bare har en eneste åpning eller med andre ord fordi der ved enden av hvert ror overhodet ikke finnes noen fordelingsinnretning. Fordelingen av luften på de forskjellige åpninger finner sted i et system som befinner seg fullstendig over overflaten av kloakkvannet, og som dette derfor ikke kan trenge inn i ved driftsstans.

Tilforsel av luft til et kloakkavlopssystem gjennom et åpent

ror er vist i britisk patentskrift nr. 471*995» En gjennomlesning av patentskriftet viser imidlertid at dette ikke vil kunne gi en fagmann noen veiledning om hvorledes luftinnblåsningssystemer for kloakkvann i luftetanker bor utformes. Således er sporsmålet om en fordeling av luften og en tilstopning av lufttilforselssystemet overhodet ikke berort. ;Videre viser U.S. patentskrift nr. 2.624*657 et reaksjonskar for fremstilling av kobberoksyklorid fra én opplosning av kobber i kalsiumklorid og ammoniumklorid, hvor der er anordnet luftinnlopsdyser som sammen med formen av karets bunn skal hindre belegg på kobberet, unngå at der dannes dode soner i karet, og holde bunnfallet suspendert. De forhold som foreligger ved lufting av kloakkvann, beskjeftiger patentskriftet seg ikke med, og det inneholder intet som skulle tilsi en slik utforelse av kloakklufteanlegg som angitt i den foreliggende fremstilling. Dertil kommer at patentskriftet ligger på et helt annet fagområde. En fagmann på kloakklufteanlegg kan således ikke ventes å soke veiledning på området reaksjonskar for fremstilling av kobberoksyklorid.

De nevnte enkle ror ved anordningen ifolge oppfinnelsen kan rage ned i kloakkvannet i et egnet luftebasseng med en avstand mellom rorene på f.eks. 50 cm. Hvert ror er over overflaten av kloakkvannet forsynt med en avstengningsventil, f.eks. en vanlig kik-kran av metall. Rorene går ut fra et felles fordelingsror som f.eks. kan bestå av asbestsement og ha en diameter av f.eks. 150 mm. De neddykkede ror kan hensiktsmessig være av kobber og ha en diameter av f.eks. 25 mm utvendig.

Systemets effektivitet, som er bestemt ved d.en absorberte andel av det tilforte oksygen og den anvendte energi pr. vektenhet absorbert oksygen, vil være avhengig av antall neddykkede ror, avstanden mellom disse, neddykningsdybden etc. De gunstigste verdier for disse stør-relser vil måtte fastlegges i hvert enkelt tilfelle.

Der har vært utfort forsok med anordningen ifolge oppfinnelsen og fem andre innblåsningsanordninger. Det ble funnet at de relativt store bobler som dannes av anordningen ifolge oppfinnelsen, blir mer eller mindre knust og fordelt av vannets eget trykk under oppstig-ningen, og at der ved anvendelse av anordningen ifolge oppfinnelsen kan oppnås minst like gode resultater med hensyn til motstand og evne til å skape turbulens og bevegelse i kloakkvannet som ved de fem ovrige systemer. Oksygeneringsvirkningen var ikke vesentlig dårligere enn for de ovrige systemer. Det viktigste resultat av undersøkelsen var imidlertid at anlegget ifolge oppfinnelsen som det eneste blant de seks undersøkte anlegg ble funnet ikke å ha noen tilbøyelighet til tilstopning.

En utfdreisesform av oppfinnelsen vil nå bli beskrevet under henvisning til tegningen, som er et skjematisk vertikalsnitt gjennom et oksydasjons- og klaringsanlegg for kloakkvann.

Anlegget omfatter en betongbeholder 1 med flere kamre som står

i forbindelse med hverandre ved overløp eller på annen måte. I den del av betongbeholderen 1 som ligger til venstre på tegningen, kan der bak hverandre være anordnet en slamkum, en innlopskum, en utlopskum og en flytslamfelle. I den del av beholderen som ligger til hoyre på tegningen, går snittet gjennom et luftekammer 2. Bak dette kan der være anordnet en klaringsseksjon som kan være delvis adskilt fra luftekammeret ved hjelp av ledeflater 3»

For tilforsel av luft til kloakkvannet i luftekammeret 2 er

der over beholderen 1 anordnet et fordelingsror 4 for luft som tilfores fra et ikke vist kompressoranlegg. Fordelingsroret 4 er opplagret på lagerbukker 5. Fra fordelingsroret 4 strekker der seg rette, jevnt

tykke kobberrør 6 til et sted i nærheten av bunnen av luftekammeret 2. Hvert ror 6 er forbundet med fordelingsroret 4 via en avstengningsventil, f.eks. en kik-kran 7- Hvert av rorene 6 er avskåret nedentil (ved 8) for dannelse av en utblåsningsåpning som får minst samme tverrsnitt som den innvendige boring av roret 6. Da rorene 6 ikke er til-bøyelige til å tette seg, kan de være fast montert, og der er således ikke anordnet noen spesielle innretninger til hevning og senkning av de enkelte luft-ror 6 eller fordelingsroret 4«

Det vil være klart at rorene kan ha en rekke forskjellige ut-formninger, f.eks. rette eller svakt krummet, og være anordnet i en rekke forskjellige stillinger i forhold til luftebeholderen, f.eks. vertikalt eller på skrå. Viktig for oppfinnelsen er forst og fremst at det ror som forer luften frem til åpningen, ikke inneholder vesent-lige innsnevringer som slam kan henge seg opp i for tilstopning av roret etter at kloakkvann ved stans av lufttilførselen har trengt inn i roret. Videre bor fordelingen av luften på de forskjellige ror finne sted over overflaten av kloakkvannet.

Claims (1)

1. Anordning for tilforsel av luft til kloakkvann, hvor luften under normal drift tilfores under overflaten av kloakkvannet gjennom en rekke åpninger som står i forbindelse med en kilde for luft under trykk, karakterisert ved at disse åpninger er anordnet ved enden av hvert sitt ror med hoyst samme tverrsnitt av sin innvendige boring som åpningen, og at hvert ror er tilsluttet luftkilden via hver sin avstengningsventil eller -kran som fortrinnsvis er anordnet over overflaten av kloakkvannet, og som er åpen under normal drift, men kan stenges for økning av trykket på de ovrige åpninger hvis dette skulle være nødvendig for rensning av disse.