NO161539B - Fremgangsmaate for fjerning av hydrogensulfid fra gassblandinger. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fjerning av hydrogensulfid fra gassblandinger, spesielt gassblandinger inneholdende hydrokarboner slik som f.eks. naturgass.

Fjerningen av H2S fra en gasstrøm er et problem som lenge har konfrontert og utfordret arbeidere i mange forskjellige industrier. Et viktig eksempel er naturgassindustrien hvor H2S-innholdet i visse gasstrømmer utvunnet fra natur-gassforekomster i mange områder i verden, er for høy for å kunne aksepteres kommersielt. Foruten de miljømessige og sikkerhetsmessige risikoer som stilles ved tilstedeværelsen av H2S i naturgasstrømmer, kan tilstedeværelsen av slike svovelholdige forbindelser resultere i avsetning av svovelsalter som kan bevirke tilstopping og korrosjon av overføringsledninger, ventiler, reguleringsinnretninger og lignende. Selv om naturgassen forbrennes med fakkel som en spillstrøm, er det nødvendig at E^S-materialet enten blir fullstendig fjernet eller i det minste redusert til et nivå hvor forbrenningsproduktene fra fakkel-forbrenningen ikke introduserer skadelige mengder forurensninger, slik som f.eks. SO2» en bestanddel i "surt regn".

Fjerningen av H2S fra naturgass er bare ett eksempel på hvor H2S-fjerning må oppnås. I gassfremstillingsindustrien eller koksfremstillingsindustrien, blir kullgass inneholdende uakseptable mengder H2S vanligvis produsert ved nedbrytningsdestillasjon av bitiminøst kull med høyt svovelinnhold. Et annet I^S-forurensningsproblem møtes ved fremstillingen av vanngass eller syntesegass hvor det ikke er uvanlig å produsere gasstrømmer inneholdende H2S ved føring av damp over et sjikt av hvitglødende koks eller kull inneholdende en mindre mengde svovel. f^S-fjerning er også et hyppig forekommende problem innen petroleum-raffineringsindiustrien, fordi det hovedsakelige råmateriale som benyttes, råolje, typisk inneholder mindre mengder svovel, hovedsakelig i form av organiske svovel-forbindelser. Under forløpet av de mange prosesser som rå-oljen eller fraksjoner derav utsettes for, blir en eller flere gasstrømmer inneholdende H2S relativt vanlig produsert .

Uansett kilden for gasstrømmen har problemet med fjerning av H2S derfra blitt løst på en rekke forskjellige måter som generelt innebærer en eller flere av følgende teknikker: Selektiv absorpsjon med en rekke forskjellige absorpsjonsmidler; absorpsjon med passende absorpsjons-middel; og selektiv reaksjon med en reagens som gir et lett separerbart produkt. Detaljene ved disse teknikker er velkjente for fagmannen. Det store antall tidligere kjente prosesser, patenter og publikasjoner som omhandler fjerning av H2S fra gassblandinger, bekrefter to fakta: (1) ønskeligheten og, i de fleste tilfeller, nødvendigheten av fjerning av H2S fra gasstrømmene; og (2) at det hittil ikke er funnet noen helt ønsket prosess.

Det er kjent at salpetersyrling og nitritter, mest vanlig benyttet som oksydasjonsmidler, kan reagere i vandige opp-løsinger med hydrogensulfid for dannelse av forskjellige oksydasjonsprodukter avhengig av pH-verdien. Hittil har det imidlertid ikke vært foreslått å fjerne hydrogensulfid fra gassblandinger, f.eks. naturgasstrømmer, ved behandling av gassblandingen med et vandig vaske- eller behandlingsmedium under anvendelse av et vannoppløselig nitritt.

Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en ny fremgangsmåte for fjerning av H2S fra gassblandinger.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte; for H2S fra gassblandinger hvorved produksjonen av uønskede biprodukter minimaliseres.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for fjerning av H2S fra gassblandinger hvori H2S-biproduktene relativt lett kan fjernes.

De ovenfor angitte og andre formål ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå fra det nedenstående.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det således tilveiebragt en fremgangsmåte for selektiv fjerning av hydrogensulfid fra en gassblanding inneholdende naturgass, hydrogensulfid og karbondioksyd, og denne fremgangsmåten er kjennetegnet ved at man behandler gassblandingen med et vandig medium inneholdende natriumnitritt i en mengde på fra 0,1 vekt-# opptil metning, idet nevnte vandige medium er bufret til en pH-verdi på ca. 5,5 eller derover.

Det er foretrukket at pH-verdien for det vandige medium er fra 6 til 10.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse omfatter behandling, f.eks. vasking, av en gassblanding inneholdende hydrogensulfid med et vandig medium inneholdende en effektiv mengde av et vannoppløselig nitritt, idet pH-verdien til det vandige medium er ca. 5,5 eller høyere, fortrinnsvis fra ca. 6 til ca. 10.

Gassblandinger som er særlig egnet for fjerning av H2S ifølge foreliggende fremgangsmåte er naturlig forekommende gasser, syntesegasser, prosessgasser og driv-gasser produsert ved forgassingsmetoder, f.eks. gasser produsert ved forgassing av kull, petroleum, skifer, tjæresand, osv. Spesielt foretrukket er naturgasstrømmer, kalde forgassingsstrømmer og raffineri-råmaterialer bestå-ende av gassformige hydrokarbonstrømmer og andre gassformige hydrokarbonstrømmer. Med betegnelsen "natur-gass" eller "naturgasstrømmer" som benyttet heri, menes en blanding av gasser omfattende hovedsakelig metan med mindre mengder av minst følgende komponenter: Nitrogen, karbonmonooksyd, karbondioksyd og etan. Den her benyttede betegnelse "hydrokarbonstrøm(mer)" er ment å innbefatte strømmer inneholdende betydelige mengder hydrokarbon (både parafiniske og aromatiske) idet det erkjennes at slike strømmer inneholder betydelige "urenheter" som teknisk ikke er definert som et hydrokarbon. Igjen er strømmer inneholdende hovedsakelig en enkelt hydrokarbon, f.eks. metan, meget godt egnet for utførelse av foreliggende oppfinnelse. Strømmer avledet fra forgassingen og/eller den partielle oksydasjon av gasser eller væskeformige hydrokarboner, kan behandles ved hjelp av foreliggende oppfinnelse. Således kan fremgangsmåten anvendes med en hvilken som helst gasstrøm inneholdende H2S som ikke inneholder komponenter som vil reagere selektivt i noen særlig grad, med den aktive komponent i utvaskingsmediet, dvs. det oppløselige nitritt. H2S-innholdet i den type strøm det tas sikte på, vil variere sterkt, men vil generelt variere fra 0,01 til 15 volum-%. Inn-holdet av H2S i gassblandingen er åpenbart ikke en begrensende faktor ved utførelse av foreliggende fremgangsmåte.

Foreliggende fremgangsmåte benytter et vandig medium, som kan anses som et vaske- eller kontaktmedium, innholdende et vannoppløselig nitritt. Betegnelsen "vandig medium" skal innbefatte oppløsninger som oppslemminger eller andre vandige blandinger. Etter hvert som behandlingen av gassblandingen inneholdende H2S-materialet forløper ifølge foreliggende fremgangsmåte, blir således elementært svovel ofte dannet slik at det vandige medium, som innlednings-vis kan være en virkelig oppløsning, blir en oppslemming inneholdende det oppløselige, ureagerte nitritt, forskjellige oksydasjonsprodukter av hydrogensulfidet og partikkelformig, elementært svovel. De oppløselige nitrittene som er egnet i foreliggende fremgangsmåte, er generelt alkali- og jordalkalimetallnitrittene, slik som f.eks. nariumnitritt, kaliumnitritt, litiumnitritt, kalsiumnitritt, magnesium-nitritt osv. Slike metall-nitritter er kjennetegnet ved høy oppløselighet i vann og, i tilfellet for natriumnitritt, er relativt billige. Selv om tungmetallnitritter vil virke, er de mindre ønsket, p.g.a. deres sterkt reduserte oppløselighet i vann. Dess-uten er tungmetallnitrittene noe mer risikable å håndtere, fordi de termisk er mye mindre stabile enn alkali- og jordalkalimetallnitrittene. Spesielt foretrukne p.g.a. deres lette tilgjengelighet og høye oppløselighet er alkalimetallnitrittene, spesielt natriumnitritt. Konsentrasjonen av det vannoppløselige nitritt i det vandige medium kan variere meget avhengig av gassblandingens H2S-konsentrasjon, den ønskede grad av H2S-fjerning, volumet av gassblanding som behandles, og andre slike parametre.

Ifølge oppfinnelsen anvendes det vannoppløselige nitritt

som nevnt i en mengde fra 0,15é til omkring metning, mer spesielt fra 5 til 40 vekt-£, beregnet som nitritt.

Ved utførelse av foreliggende fremgangsmåte er det nødvendig at pH-verdien opprettholdes over ca. 5,5, fortrinnsvis over 7. Ved en lavere pH-verdi dekomponerer nitrittet, hvilket leder til utnyttelse av det aktive nitritt og dannelsen av store mengder nitrogenoksyder (NC> ) . Videre blit S00 dannet ved lavere pH-verdier og ut-luftes i avløpsgassen. Siden pH-verdien til en vandig oppløsning (10-30 vekt-%) av et alkalimetall- eller jord-alkalimetallnitritt vanligvis er fra 6 til 8, vil det forstås at et buffermiddel ikke er nødvendig. Tilstedeværelsen av et buffermiddel som vil opprettholde det vandige medium ved en pH-verdi på minst 7 til 10 er ønsket, fordi det minimaliserer store svingninger i pH-verdien, hvilken kan påvirke prosessens effektivitet. C02 og andre sure gasser som vanligvis er til stede i strømmer inneholdende H2S, blir f.eks. hurtigere absorbert ved høye pH-verdier. På den annen side vil et buffermiddel også hjelpe til å hindre en hurtig nedsettelse av pH-verdien, skulle en syreforurensning uventet bli innført i systemet, og som, i fravær av buffermiddelet, ville senke pH-verdien til under ca. 5 og derved resultere i dekomponering av det oppløselige nitritt og dannelse av SC^. Ikke-begrensende eksempler på egnede buffermidler innbefatter borater slik som natirumborat; fosfater, slik som kaliumdihydrogenfosfat; bikarbonater, slik som natriumbikarbonat; ftalater slik som kaliumhydrogenftalat; ammoniumklorid-buffere og blandinger derav. Det vil forstås at slike buffermidler vil bli sammenblandet med de nødvendige mengder av forskjellige syrer og baser for opp-nåelse av den ønskede pH-verdi. Ikke-begrensende eksempler på egnede buffermidler og fremgangsmåter og fremstilling av slike er angitt i "Buffer Solutions Operational Definitions of pH", R.A. Robinson, Handbook of Physics and Chemistry, 61. utgave.

"Behandlingen" av den gassformige blanding inneholdende H2S tar sikte på en hvilken som helst metode ved hjelp av hvilken den gassformige blanding bringes i intim kontakt med det vandige medium eller vaskemediet inneholdende det vannoppløselige nitritt. Således kan den gassformige blanding binges i kontakt med det vandige medium i en hvilken som helst konvensjonell gass-væske-kontaktor. Det vandige medium kan f.eks. sprøytes over gassblandingen, eller et takket tårn kan benyttes. Gassen kan bobles gjennom en beholder inneholdende det vandige medium eller gassblandingen og vandig medium kan bringes i kontakt i en gass-væske-motstrømsekstraktor. Det vil lett forstås for en fagmann innen teknikken at mange andre metoder for å bevirke behandling eller vasking av gassblandingen med det vandige medium kan benyttes. Derfor er en hvilken som helst konvensjonell metode for kontakt funnet hensikts-messig og effektiv for utøvelse.

Den spesielle metode for behandling av den gassformige blanding, enten den betegnes som anbringelse i kontakt, vasking eller lignende, bør være slik at det gis anledning for en kontakttid mellom gassblandingen og det vandige medium som er tilstrekkelig lang til å sikre reaksjon av det vannoppløselige nitritt med H2S. Det vil forstås at kontakttiden kan variere betraktelig avhengig av H2S-innhold, gasstrømningshastighet, volum av vandig vaskemedium osv. Generelt kan imidlertid kontakttider varierende fra 0,01 til 270 skunder eller mer, benyttes.

Temperaturer som anvendes i foreliggende fremgangsmåte er generelt ikke kritiske, med unntagelse av at temperaturen holdes under smeltepunktet for svovel, et av omdannelses-biproduktene til H2S-materialet. Fra et praktisk synspunkt blir fremgangsmåten vanligvis utført ved omgivelses-temperaturer, idet temperaturer på 10-80°C er egnet, og idet temperaturer på 20-45°C er foretrukket.

Trykkforhold i fremgangsmåten kan variere sterkt. F.eks. kan trykkene i fremgangsmåten variere fra en atmosfære til flere hundre atmosfærer, idet trykk fra ca. en atmosfære til ca. 50 atmosfærer er foretrukket, spesielt i tilfelle for naturgasstrømmer. Trykk-temperatur-forholdene som er involvert i prosesser med gass-vaeske-kontakt og vasking er helt ut kjent for fagmannen innen teknikken, og behøver ikke å forklares nærmere her.

Som kjent inneholder gassblandinger som inneholder H2S som urenhet, også vanligvis C02, idet den sistnevnte komponen-ten vanligvis er til stede i mengder som er større enn H2S-materialet. I mange systemer som er konstruert for fjerning av H2S fra gassblandinger representerer tilstedeværelsen av C02, spesielt i relativt store mengder, et særlig akutt problem, fordi C02 vil reagere med og således oppbruke den aktive komponent som også benyttes for å fjerne H2S. I tilfellet for fjerning av H2S fra sure naturgasstrømmer under anvendelse av alkaliske væsker, f.eks. kaustisk soda, vil således f.eks. betydelig absorpsjon av C02 hurtig minske konsentrasjonen av det alkaliske vaskemiddel. Det er et spesielt trekk ved foreliggende oppfinnelse at tilstedeværelsen av relativt store mengder CO2 i den gassformige blanding ikke er betydelig ufordelaktig for foreliggende fremgangsmåte hva angår tap av aktivt nitritt. Ved foretrukne pH-nivåer er reaksjonen mellom oppløst CO2 og nitrittion relativt inkonsekvent med det resultat at minimalt aktivt middel, f.eks. oppløselig nitritt, brukes opp ved CC^-absorpsjon. Som påpekt ovenfor blir foreliggende fremgangsmåte med fordel utført i nærvær av et buffermiddel. Som velkjent vil absorpsjonen av CO2 i en vandig oppløsning resultere i dannelsen av bikarbonat-ioner. Følgelig vil tilstedeværelsen av CO2 i den gassformige blanding som behandles ifølge foreliggende fremgangsmåte, resultere i in situ-dannelse av et buffermiddel, forsåvidt som bikabonatkonsentrasjonen, etter hvert som behandlingen forløper, øker og således øker buffervirkningen.

For mer fullstendig å illustrere foreliggende oppfinnelse, gis følgende eksempler.

I eksemplene 1-13, som følger, ble følgende metode benyttet. En 1 liters beholder med en høyde på omkring 17,8 cm og med et tverrsnittsareal påomtrent 58,1 cm^ ble fylt med tilstrekkelig vandig medium inneholdende vann-oppløselig nitritt for å tilveiebringe en væskesøylehøyde i beholderen på omtrent 14 cm. Et sprøyterør ble anbragt i beholderen og i en avstand fra bunnen på omkring 1,3 cm for å tillate omtrent 12,7 cm vertikal kontakt mellom gassen som kom ut fra bunnen av sprøyterøret og væske-søylen. Under vaskingen ble det vandige medium kontinuerlig omrørt med en magnetisk rører, og strømnings-hastighet, pH-verdi og sammensetning for avløpsgass ble bestemt periodisk. Trykk- og temperaturbetingelser var de for omgivelsene, og alle gassmålingene ble foretatt med standard Drager-rør. Den benyttede gass hadde følgende sammensetning (beregnet på volum):

Eksempel 1

I dette eksempelet besto det vandige medium, som hadde en begynnende pH-verdi på 9,3, av 80 g natriumnitritt oppløst i 720 g deionisert vann. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 1.

Eksempel 2

I dette eksempelet besto det vandige medium, som hadde en begynnende pH-verdi på 8,95, av 80 g natriumnitritt, 16 g natriumborat (buffer) og 704 g deionisert vann. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 2.

Selv om det vandige medium forble klart under vaske-prosessen, ble det notert at et bunnfall av svovel kom til syne omkring 30 minutter etter at reaksjonen var stoppet.

Eksempel 3

Det vandige medium benyttet i dette eksempelet besto av 80 g natriumnitritt, 16 g natriumbikarbonat (buffermiddel) og 704 g deionisert vann, og hadde en begynnende pH-verdi på 7,86. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 3.

Eksempel 4

I dette eksempelet, som viser effekten av høye gass-strømningshastigheter og intet buffermiddel, besto det vandige medium, som hadde en begynnende pH-verdi på 9,31, av 80 g natriumnitritt og 720 g deionisert vann. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 4.

Det ble notert at omtrent to minutter ut i forsøket dannet det seg et bunnfall av elementært svovel.

Eksempel 5

Dette eksempel demonstrerer effekten av bruk av sitron-syrebuffer ved relativt høye gasstrømningshastigheter. Det vandige medium ble fremstilt ved oppløsning av 80 g natriumnitritt i 720 g deionisert vann og tilsetning av 0,5 ml 10% vandig sitronsyreoppløsning. pH-verdien til å begynne med for det vandige medium var 6,0. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 5.

Etter fire minutter ble det notert at det ble dannet et bunnfall av elementært svovel.

Eksempel 6

I dette eksempel besto det vandige vaskemedium av 80 g natriumnitritt, 16 g ammoniumklorid og 704 g deionisert vann. Til denne oppløsning ble det tilsatt 3 ml 30% ammoniumhydroksyd for å tilveiebringe en bufferoppløsning med en begynnende pH-verdi på 8,97. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 6.

Eksempel 7

Det vandige vaskemedium benyttet i dette eksempelet besto av 80 g natriumnitritt, 40 g natriumborat (buffer) og 702 g deionisert vann. Det ble notert at natriumboratet ikke fullstendig oppløste seg og en viss mengde forble uoppløst gjennom hele forsøket. Den begynnende pH-vedien til det vandige medium var 9,02. Resultatene er gitt i nedenstående tabell1 7.

Eksempel 8

I dette eksempelet besto det vandige medium av 80 g natriumnitritt, 40 g natriumbikarbopnat (buffer) og 680 g deionisert vann. Den begynnende pH-verdi for det vandige medium var 7,96. Resultatene er gitt i nedenstående tabell 8.

Det ble notert at etter ca. 96 minutter var det dannet en liten mende svovelbunnfall.

Eksempel 9

Det vandige medium benyttet i dette eksempelet besto av 80 g natriumnitritt oppløst i 680 g deionisert vann hvortil det var tilsatt 40 g ammoniumklorid. Til denne oppløsning ble det tilsatt 5 ml 30% ammoniumhydroksyd-oppløsning for å gi et bufret vandig medium med en begynnelses-pH-verdi på 9,0. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 9.

Det ble notert at etter 33 minutter ble oppløsningen lyse-gul og etter ca. 117 minutter dannet det seg en liten mengde av et svovelbunnfall.

Eksempel 10

Det bufrede, vandige medium benyttet i dette eksempelet besto av 82,5 g natriumnitritt, 16,0 g natriumborat og 708,5 g vann. Den innledende pH-verdi til det vandige medium var 8,88. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 10.

Etter omkring 100 minutter begynte det å danne seg en liten mengde av et svovelbunnfall.

Eksempel 11

I dette eksempelet besto det vandige vaskemedium av 81,5 g natriumnitritt, 16,0 g ammoniumbikarbonat og 704 g vann. Begynnelses-pH-verdien for vaskemediet var 8,01. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 11.

Det ble notert at etter forsøket var ferdig, var det intet bunnfall til stede i vaskebeholderen, skjønt oppløsningen hadde en orange farge.

Eksempel 12

I dette eksempelet besto vaskemediet av 80,0 g natriumnitritt, 16,0 g ammoniumklorid og 704 g deionisert vann hvortil det var tilsatt 2 ml 30% ammoniumhydroksyd for å gi et bufret, vandig vaskemedium med en innledende pH-verdi på 9,0. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 12.

Etter omtrent 122 min inn i forsøket ble det notert at et svovelbunnfall begynte å danne seg.

Eksempel 13

Dette eksempel viser effekten av å utføre fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse ved en lavere pH-verdi. Det vandige vaskemedium besto av 80 g natriumnitritt opp-løst i 720 g deionisert vann, hvortil det var tilsatt tilstrekkelig salt syre til å gi et vandig vaskemedium med en innledende pH-verdi på 5,5. Resultatene er angitt i nedenstående tabell 13.

Som det fremgår, var det ved en pH-verdi på 5,5 eller lavere, en meget stor utvikling av N0X« I tillegg ble det dannet vesentlig SC^. Ved nedsettelse av pH-verdien til 3,7 ble rikelige mengder N0X utviklet. Det fremgår dermed at for å unngå dannelsen av for store mengder N0X og svoveldioksyd, burde pH-verdien til det vandige vaskemedium holdes ved minst over ca. 5,5 og fortrinnsvis over 6.

For å demonstrere effektiviteten av foreliggende fremgangsmåte i faktiske feltforsøk, gis følgende eksempler.

Eksempel 14

I dette forsøk utført ved Conoco's "Grub Lease"-teststed nr. 258, ble naturgasstrømmen oppvarmet i en vaskebeholder som hadde et volum på 4.504,6 liter fylt med 2.271,2 liter av et vandig vaskemedium inneholdende 9 vekt-% natriumnitritt og tilstrekkelig konsentert sitronsyre til å gi en innledende pH-verdi på 6,8. Prosessparametrene er vist i det nedenstående:

Forsøket ble utført i en periode på omkring 2 måneder hvorunder pH-verdien forble ved ca. 6,7. f^S- og eier-konsentrasjoner i tilførsel- og avløpsgasstrømmene ble målt med standard Drager-rør. Det fremgår at mens tilførselsgassen inneholder H2S i mengder varierende fra 7 til 50 ppm, inneholdt avløpsgassen intet målbart H2S.

Eksempel 15

Et annet forsøk ble utført med et område tilhørende Gulf Oil nær Santa Maria, California. Det vandige vaskemedium ble fremstilt ifølge metoden i eksempel 14. System-parametrene er gitt i det nedenstående:

I dette forsøk inneholdt tilførselsgassen en mye høyere konsentrasjon av H2S og for å teste effektiviteten til fremgangsmåten på en mer nøyaktig måte, ble følgelig H2S-innholdet i gassen, tilførselen og avløpet, overvåket over en 120 timers periode (5 dager). Resultatene er gitt i nedenstående tabell 14. Som det fremgår, var foreliggende fremgangsmåte over en periode på fem dager meget effektiv med hensyn til fjerning av H2S fra naturgasstrømmen. Det skal påpekes at over femdagersperioden oppnådde fremgangsmåten en fjerning av H2S på over 90%. I betraktning av at den maksimalt til-latelige konsentrasjon av H2S i naturgass-avløpsstrømmer i staten California er 800 ppm, vil det forstås at foreliggende fremgangsmåte er meget effektiv. I dette henseendet fremgår det at bare etter 15 minutters vasking var H2S-innholdet redusert fra 5.720 ppm til 880 ppm.

Som det fremgår fra eksemplene ovenfor tilveiebringer foreliggende fremgangsmåte en meget effektiv metode for fjerning av H2S fra gassblandinger, spesielt naturgass-strømmer. Fremgangsmåten er effektiv over et bredt område av gasstrømningshastigheter, pH-verdier og konsentrasjoner av det vannoppløselige nitritt. Av spesiell viktighet er det faktum at biproduktene fra ^S-fjerningen kan avhendes raskere enn biprodukter fra andre I^S-fjerningsprosesser. Som velkjent innebærer mange I^S-fjerningsprosesser bruken av oppslemminger slik som sinkforbindelser og gir som et biprodukt sinksulfid. Sinksulfid representerer et meget stor avhendingsproblem. Mens i noen tilfeller foreliggende fremgangsmåte resulterer i dannelsen av elementært, fast svovel, er avhendingsproblemene forbundet med svovel betydelig mindre enn de som er forbundet med et fast stoff slik som zinksulfid. Elementært svovel er et råmateriale i mange prosesser og kan således anses som et nyttig og selgbart biprodukt fra fremgangsmåten. Dette er spesielt tilfelle i mange underutviklede land hvor tilstrekkelig, sur naturgass er til stede, men forsyninger av svovel for knappe. I slike land kunne fremgangsmåten optimeres for å maksimere svoveldannelse og derved gi et verdifullt råmateriale som kan anvendes i fremstillingen av gjødnings-stoffer og andre produkter som det er sterkt behov for i slike land. Det skal også påpekes at slik det fremgår fra tabell 14, blir foreliggende fremgangsmåte i alminnelighet ikke påvirket i ugunstig retning av relativt store mengder CC>2 i tilførselsgassen, et problem som lenge har forstyr-ret H2S-fjerningsprosessene.

Selv om oksydas jonen av H2S med nitritt i en vandig oppløsning er kjent, som angitt ovenfor, var det uventet at reaksjonen kunne foretas på basis av en effektiv metode for fjerning av H2S fra gassblandinger. Nitritter og/eller salpetersyrling, i vandige oppløsninger, er temmelig mottagelige for dekomponering til NO- og N02(NOx)-produkter som i seg selv kan representere et miljøproblem dersom avløpsgassen fakkelforbrennes og potensielt et større problem dersom avløpsgassen skal bearbeides videre, f.eks. i kompresjonsstasjoner eller lignende. Dersom pH-verdien til det vandige medium holdes over 5,5 og fortrinnsvis over ca. 6, fremstilles imidlertid minimale mengder N0X slik det fremgår fra ovenstående data. Miljø-messig er mengden av N0X som generelt dannes, under akseptable grenser for en gasstrøm som skal fakkelforbrennes. I tilfellet for en avløpsgasstrøm som skal behandles f.eks. i en kompresjonsstasjon, og dersom nivået av N0X var for høyt for det spesielle behandlingstrinn, kan avløpsgassen ytterligere behandles ved hjelp av velkjente metoder for å fjerne N0X eller senke det til innen akseptable grenser.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for selektiv fjerning av hydrogensulfid fra en gassblanding inneholdende naturgass, hydrogensulfid og karbondioksyd, karakterisert ved at man behandler gassblandingen med et vandig medium inneholdende natriumnitritt 1 en mengde på fra 0,1 vekt-% opptil metning, idet nevnte vandige medium er bufret til en pH-verdi på ca.

5,5 eller derover.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte vandige medium bufres for opp-nåelse av en pH-verdi I området 7-10.

3. Fremgangsmåte Ifølge krav 1, karakterisert ved at det som bufringsmiddel anvendes borater, fosfater, ftalater, bikarbonater, ammoniumklorid og blandinger derav, i nevnte vandige medium.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingen omfatter vasking av gassblandingen ved føring av gassblandingen oppover gjennom nevnte vandige medium.