NO159215B - Gassbrenner. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved boring i jord eller løse

bergarter samt bor til bruk ved fremgangsmåten.

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte ved boring i jord eller løse bergarter, f.eks. for såkalt injeksjon, hvorunder borets skaft eller stang er omgitt av et rør. Med såkalt injeksjon menes at man via hull i berg-og jordartene pres-ser inn i disse tettende eller forsterkende materialer, f.eks. sementblandinger.

Oppfinnelsen angår videre bor til bruk ved fremgangsmåten.

Ved de kjente bor av den ovenfor angitte type består i en i høyeste grad uheldig ulempe deri at borene og rørene viser en sterk tilbøyelighet til å sette seg fast i borehullet som føl-ge av at det i borehullet har samlet seg løsboret jordmateriale. Det opptrer også ofte store vanskeligheter når boret og røret skal

fjernes fra borehullet etter boringen.

Ved de kjente bor har man videre etter utført boring til nødvendig dybde trukket ut såvel boret som røret og i stedet innført det rør gjennom hvilket injeksjonsmaterialet skal innfø-res og innpresses. Det viser seg imidlertid ofte at innføringen av det endelige rør er vanskelig eller umulig på grunn av at berg-arten eller jordarten raser sammen eller findeles og hindrer inn-føringen av røret. En ulempe er det også at det endelige rør har en forholdsvis liten diameter.

Hovedformålet for foreliggende oppfinnelse går ut på å fjerne de ovenfor anførte ulemper og på å skaffe et bor ved hvilket det løsborede jordmateriale fjernes effektivt, hvorved boret helt befries for enhver tendens til å sette seg fast i borehullet, og hvor innføringen av det endelige rør er mulig allerede i forbindelse med selve boreoperasjonen, idet dette endelige rør takket være fjernelsen av jordmaterialet, kan ha en maksimal diameter, dvs. en diameter som er tilnærmelsesvis den samme som borehullets diameter.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er således av den art hvor man for å hindre at boret setter seg fast og/eller gjenrasing av borehullet, omgir borstangen med et rør, hvor borets virksomme tverrsnitt bestemmes av en borkrone som påsettes en konisk eller diametralt sett forminsket del av borhodet, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved at ved uttrekking av borstangen og borhodet av det borete hull ved full-førelse av en borgang avstøtes borkronen ved hjelp av den indre eller fremre enden av røret.

Et bor ifølge oppfinnelsen for utførelse av fremgangsmåten er av den art hvor borstangen er omgitt av et rør og hvor borets virksomme tverrsnitt bestemmes av borkronen som er påsatt en konisk og diametralt forminsket del av borhodet, og boret karakteriseres ved at den indre eller fremre enden av røret og den ytterste eller bakre enden av borkronen er anordnet med innbyrdes overfor hverandre beliggende, fortrinnsvis vinkelrett på boraksen anordnete flater.

Ved boret ifølge oppfinnelsen har det vist seg at røret bare behøver å påvirkes med meget moderate slagimpulser for på en uklanderlig måte å smyge seg ned i borehullet etter at borkronen har banet veien. Forsøk har vist at det derunder, selv ved de sprødeste bergarter, ikke forekommer noen blokering det være seg av boret eller røret.

Da således borkronen, eller i det minste et parti av den blir tilbake i borehullet, bør skjæreegger av hårdmetall eller an-net kostbart materiale, dimensjoneres meget knapt, idet man da unngår store omkostninger til slike materialer.

Den drivende slagpåkjenning på røret kan utføres av en

boremaskin-adapter som kan anbringes på den ytre ende av borstangen, hvilken adapter fra en slagboremaskin overfører slagimpulser ikke bare til boret eller borstangen, men også til røret. Et sær-skilt organ kan overføre slagimpulsene fra adapteren til røret.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til vedlagte tegning, som viser en eksempelvis utførelsesform.

Utførelsesformen omfatter et borhode 1, en borstang som består, eventuelt av ved hjelp av en koblingshylse 4 sammenkobl-bare deler 2 og 3, og en på borstangens bakre, spesialgjengede en-de monterbar boremaskinadapter 5.

Borhodet 1 har et sentralt parti forsynt med en boregg som i sin helhet er betegnet med 6, og et med hensyn til boreret-ningen bak dette sentrale parti anordnet konisk parti 7. Dette koniske parti, som har en forholdsvis liten konisitetsvinkel, om-fattende f. eks. bare 1-5°,. er montert en på tilsvarende måte konisk borkrone 8 av kranslignende utformning.

Forbindelsen av borhodet 1 med borstangen 2, likesom forbindelsen mellom borstangdelene 2 og 3 med skjøtehylsen 4, kan bestå av en spesialgjenge, som også foreligger ved forbindelsen mellom borstangens 3 bakre ende og boremaskinadapteren 5.

Borstangen 2, 3, 4 er omgitt av et rør 9, som skal inn-føres i borehullet, idet dette rør 9 har en ytre diameter som er hovedsakelig like eller noe mindre enn borets største effektive diameter, som bestemmes av borkronen 8.

Røret 9 er styrt i koaksial relasjon til borkronen og borstangen 2,3 dels av en sylindrisk flate la på borhodet 1,

dels av en med borstangdelen 3 koaksialt utboret fatning 10 i et mellom adapteren 5 og røret 9 anordnet organ 11, som overfø-rer de til adapteren 5 formidlede slag fra boremaskinen til rø-ret 9. Gjennom de av organet 11 overførte slag kommer røret 9 til under boringen stadig på en meget følsom måte å smyge seg etter borhodet 1 og dettes borende partier 6 og 8.

Klaringen av røret 9 i forhold til borhodets 1 flate la og flaten av den hensiktsmessig innvendige fatning 10 på organet 11 kan være bare en eller noen millimeter i diametral retning.

Denne klaring er antydet på tegningen. Derimot er rørets klaring

i aksial retning hensiktsmessig betydelig.

Borkronen 8 skal etter endt boreoperasjon ifølge oppfinnelsen avstøtes fra den indre ende av røret 9 ved utrykning av borstangen og borhodet fra borehullet, mens røret 9 skal bli tilbake i borehullet. Da borkronen 8 således er bestemt til å kasseres, bør den av økonomiske grunner ikke være forsynt med større eller mere kostbare skjære-egger enn det forbrukes ved de enkelte bore-operasjoner. Den sentrale borkrone 6 kan derimot være utført me-re holdbar, da denne anvendes flere ganger.

I stedet for å anvende to særskilte borkroner, nemlig

den sentrale borkrone 6 og den kranslignende borkrone 8, kan man anvende bare en eneste borkrone montert i den koniske fatning 7. 12 betegner et i organet 11 utboret hull, gjennom hvilket en nøkkel kan innføres til inngrep med flater 13 i borstangdelen 3, når adapteren 5 skal monteres på stangen 3 eller demonte-res fra denne. 14 betegner en på kjent måte i borstangen anordnet spy-lekanal, som munner sentralt ut i borkronen 6, og det koniske parti 7 i borhodet er forsynt med dels radielle spylekanaler 15,

dels et ringformet spor 16, gjennom hvilke kanaler og spor spy-levæske kan mates til og gjennom kanaler 17, utført i borkronen 8 og ut i det borede hull.

I overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse er den ende av røret 9 som, sett i boringsretningen er den fremre ende eller den ende som ligger nærmest borkronene, forsynt med uttag-ninger eller åpninger 18, gjennom hvilke spylevæsken, samt det med denne følgende løsborede bergart- eller jordmateriale, passerer til ett eller flere i borhodet l's mantelflate opptatte langsret-tede spor 19. Spylevæsken og det nevnte løsborede materiale ("kax") passerer deretter fritt gjennom røret 9 til en i organet 11 anbragt, og med styreutboringen 10 kommuniserende utboring 20, hvorfra fø-rer et utløp 21.

Det har vist seg at den ovenfor beskrevne bortspyling

av det løsborede materiale gjennom røret medfører en overraskende stor og avgjørende forbedring. Således viser hverken selve boret eller røret lenger den minste tilbøyelighet til å sette seg fast i borehullet. Dette beror på at boringen stadig foregår fritt og uhindret i et renspylt miljø. Ikke engang med klebrige, leirhol-dige jordarter forekommer det lenger noen fastkiling. Ved forsøk

har man uten videre nådd en dybde på 150 m og mere. Til dette gunstige resultat bidrar rørets relativt store aksiale klaring og adapterens påvirkning også på røret.

Bortspylingen av "boreaxet" og avstøtningen av borkronen 8 etter endt boring medfører altså i kombinasjon dels en ut-merket borsynking, dels fravær av alle vanskeligheter ved opptrekk-ingen av borstangen, idet røret 9 blir tilbake i hullet.

Ved boring av lange hull kan naturligvis borstangen på kjent måte forlenges i ubegrenset utstrekning. I tilsvarende utstrekning kan også røret 9 da forlenges, idet røret kan forlenges med spesielle skjøtestykker eller koblingsdeler eller eventuelt ved sveising eller lodding som antydet ved 22.

Boret ifølge oppfinnelsen fungerer godt også når de lengste borstenger resp. rør anvendes og ytterdiameteren av røret 9 kan være tilnærmelsesvis likt borkronens maksimale effektive diameter, eller med andre ord, borehullets diameter, uten at det opptrer noen fastkiling.

Ved de innledningsvis antydede bor har av naturlige år-saker diameteren av det endelige rør måttet være betydelig mindre enn borehullets diameter. Da røret 9 ved boret ifølge oppfinnelsen kan være av tilnærmelsesvis samme diameter som borehullsdiameteren, kan man ved anvendelse av boreanordningen ifølge oppfinnelsen grei-e seg med betydelig mindre borehullsdiameter ved samme endelige rør-diameter. Dette innebærer en overordentlig stor besparelse, idet enhver mulig minskning av borehullsdiameteren medfører en kraftig økt borsenkehastighet, og mindre slitasje på materiellet.

Ved oppfinnelsen kan man i en og samme operasjon bore såvel det nødvendige hull, som innføre det endelige rør i dette.

Det må sluttelig påpekes at oppfinnelsen ikke er begren-set bare til den her beskrevneog viste utførelsesform, idet andre utførelsesformer er mulige innenfor oppfinnelsens ramme.

Således kan man tenke seg å utforme boremaskinadapteren med en styring for røret 9, hvorved organet 11 kan unnværes, m.a.o. kan man anvende en kombinasjon av delene 5 og 11.

Ved den viste utførelsesform antas det at det er tale om slagboring. Det må påpekes at oppfinnelsen kan tillempes også for bor som ikke er slagbor.

En stor fordel ved oppfinnelsen består også deri at rø-ret 9, takket være den mulige nære overensstemmelse mellom rørets ytterdiameter og borehullsdiameteren, allerede forholdsvis snart

etter endt boring overraskende stadig sitter fast i borehullet,

og også tetter dette godt mot hullets vegger, hvilken omstendighet bidrar meget gunstig til det gode resultat ved impregneringen av bergartene. Det foreligger heller ingen risiko for at røret skal sette seg fast under pågående boring eller under kortere opphold,

f.eks. for nødvendig forlengelse av borstangen og røret.

Med organet 11 oppnåes også at slagimpulsene fra borema-

skinens slagstempel med optimal virkning kan overføres til borstan-

gen, idet det mellom adapteren 5 og røret 9 oscillerende organ 11

absorberer en relativt liten andel av slagenergien. Organet 11

bør naturligvis sammen med røret 9 ha en betydelig aksial klaring,

som naturligvis også bør være mindre enn lengden av utboringen 10

som styrer røret 9. Tilstrekkelig klaring må naturligvis også fo-

religge mellom borstangen og organet 11, slik at dette lett kan be-

vege seg aksialt.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte ved boring i jord eller løse bergarter, f.eks. for å utføre avtettingsarbeider, av den art hvor man for å hindre at boret setter seg fast og/eller gjenrasing av borehul let omgir borstangen med et rør, og hvor borets virksomme tverr snitt bestemmes av en borkrone som påsettes en konisk eller dia metralt sett forminsket del (7) av borhodet, karakteri sert ved at ved uttrekking av borstangen (2) og borhodet (1) av det borete hullet ved fullførelse av en borgang avstøtes bor kronen ved hjelp av den indre eller fremre enden av røret (9).

2. Bor til utførelse av fremgangsmåten som angitt i krav 1 hvor borstangen er omgitt av et rør og hvor borets virksomme tverr snitt bestemmes av en borkrone som er påsatt en konisk eller dia metralt forminsket del av borhodet, karakterisert ved at den indre eller fremre enden av røret (9) og den ytterste eller bakre enden av borkronen (8) er anordnet med innbyrdes over for hverandre beliggende, fortrinnsvis vinkelrett på boraksen an ordnete flater.

3. Bor som angitt i krav 2, karakterisert ved at flaten på borkronen er utformet som en ringflate, som er like stor eller større enn rørets tverrsnittsareal.

4. Bor som angitt i krav 2 eller 3, karakterisert ved at mellom røret (9) og borkronen (8), aksielt sett, foreligger en klaring (23).